hits

Bedriftskonomisk analyse - arbeidskrav 8

Her er endelig arbeidskrav 8. 

Vi benytter flgende tall til de neste oppgavene:

 

En bedrift benytter standardkostkalkyler og ? regnskap i sin konomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for ret 20x1 s slik  ut:

 

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 125)              kr     500

Direkte lnnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)              kr     300

Direkte lnnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 200)           kr     600

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                  kr     100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)             kr    300

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                            kr 1 800

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)            kr    180

Totale variable kostnader                                                                              kr 1 980

Budsjettert salgspris                                                                                     kr  3 300

Budsjettert dekningsbidrag                                                                            kr  1 320

 

Budsjetterte faste kostnader for ret 20x1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr  4 800 000                

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr  6 000 000

Salgs- og adm. avdeling      kr  3 600 000

Sum faste kostnader           kr 14 400 000

 

Budsjettert salg for januar mned 20x1: 1 800 enheter

 

Virkelig produksjon og salg i januar 20x1:

Satt i produksjon   1 500 enheter

Ferdigprodusert     1 400 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 417 500)

 

En enhet varer i arbeid har ftt tilsatt alle materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke pbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Nr driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Nr driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

 

Virkelige kostnader i januar 20x1 utgjorde:

 

 

Variable

Faste

Direkte material ( 5 775 kg)

721 875

 

Direkte lnn i T 1 (2 875 t)

523 250

 

Direkte lnn i T 2 (4 040 t)

735 280

 

Tilvirkningsavdeling 1

133 750

423 000

Tilvirkningsavdeling 2

380 000

511 000

Salgs- og adm avd

261 400

300 000

 

 

Oppgave 1
Hva var budsjettert produksjonsresultat for januar 20x1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Vi blir spurt om budsjettert produksjonsresultat. Alts nsker de at vi skal fortelle hva man budsjetterer at resultatet skal bli. Det er ikke noe vits tenke at dette m vre noe mer komplisert enn det har vrt tidligere, bare fordi det denne gang er snakk om en standardkost-oppgave.

Resultatet er jo inntekt - kostnad som alltid fr.
Alts m vi ta de budsjetterte inntektene vi har, og trekke fra de budsjetterte kostnadene vre.
Sagt p en annen mte: 
Dekningsbidrag - FK.

Budsjettert DB pr enhet finner vi ved ta (pris-VEK)
Som vi ser er budsjettert salgspris 3.300. Budsjetterte VEK er 1.980. Da skulle DB bli 1.320 (noe de forsvidt ogs har regnet ut for oss, men fint med en repetisjon, ey?). Ganger vi dette med antall enheter vi budsjetterer selge (1800) fr vi 

S m vi trekke fra de faste kostnadene, og de er oppgitt til vre 14.400.000 pr r. Alts, for finne ut hva vi budsjetterer de faste kostandene til vre i januar mned, m vi nesten dele p 12. 

Tar du DB - FK n, s skal du se d fr riktig svar p oppgaven.

Oppgave 2

Hva utgjr standard materialforbruk i kg i januar mned? Svaret (kun tallet) oppgis i kg uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Vi blir spurt om standard materialforbruk i kg. Alts hva som er det standardiserte materialforbruket gitt faktisk produksjon. Nr det dukker opp slike oppgaver er det viktig ta en titt p informasjonen som forteller oss noe om hvordan produksjonen er fordelt p de forskjellige tilvirkningsavdelingene (i dette tilfellet T1 og T2).

Denne gangen ser vi at varer i arbeid, alts VIA, har ftt tilfrt all materiale i tilvirkningsavdeling 1. Det betyr at 100% av material er medgtt i produksjonen i en tidligere periode, og at 75% av arbeidet er gjort (ergo er 75% av timene har blitt arbeidet i en tidligere periode).

Det betyr videre at vi bare trenger regne med de enhetene vi har satt i produksjon nr vi skal finne standard materialforbruk. Dette fordi ALLE enhetene som blir satt i produksjon denne perioden blir tilfrt 100% av materialene de trenger. At bare 1400 av disse ble ferdigstilt, betyr ingenting - fordi alle 1500 enheter fikk tilfrt 100% av materialet i perioden.

Det betyr ganske enkelt at vi bare trenger gange enheter satt i produksjon med antall kg pr enhet. Lykke til

 

Oppgave 3
Hva utgjr standard materialforbruk i kr i januar mned? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

For finne standard materialforbruk i kg ganger du antall kg du har brukt (som du fant i oppgave 2) med antall kroner det koster pr kg!

 

Oppgave 4

Hva utgjr standard timeforbruk  i tilvirkningsavdeling 1 i januar mned? Svaret (kun tallet) oppgis i timer uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.
 

Standard timeforbruk i T1 finner du enkelt ved se p hvor mange timer som brukes p en enhet i tilvirkningsavdeling 1. Det er da viktig skille mellom en vare i arbeid (VIA) og en ferdigvare (FV)

For en VIA ser vi at 75% av jobben allerede er gjort i en tidligere periode (se for deg at den er satt p et lager etter at den er 75% ferdigarbeidet, og at du i januar tok den ut for gjre den ferdig). Det betyr at vi m gjre flgende regnestykker:

Timeforbruk FV = (ferdigprodusert*antall timer som brukes pr enhet i T1)
Timeforbruk VIA = (satt i produksjon - ferdigprodusert *(antall timer*0,75)

Finner du disse to, og legger dem sammen, har du svaret ditt.

 

Oppgave 5
Hva utgjr standard direkte lnnskostnader i tilvirkningsavdeling 2 i januar mned? Svaret (kun tallet) oppgis i kroner uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.
 

Javel, s hva med T2, tenker du! Samme som T1? Ikke helt. Her skal svaret oppgis i antall kroner. Vi ser av informasjonen at VIA ikke har vrt innom T2 i det heletatt. Det betyr ganske greit at alle de ferdigproduserte enhetene har vrt innom T2 denne perioden (og bare de, fordi de 100 enhetene som ble satt i produksjon, men ikke ferdigstilt fortsatt str p lager.)

Da tar du ganske enkelt: (ferdigproduserte enheter*lnnskostnadene i T2) 

 

Oppgave 6
Hva utgjr effektivitetsavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 1  i januar mned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved sette minustegn foran belpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran belpet.

Effektivitetsavviket blir vi spurt om her. Effektivitetsavviket p de indirekte variable kostnadene skyldes over- eller underforbruk av direkte timer i forhold til forventningene (da direkte timer er aktivitetsmlet som uttrykker effektiviteten i vre oppgaver)
 

Effektivitetsavvik indirekte variable kostnader = (standard tid*standard tilleggssats i kr) - (virkelig tid * standard tilleggssats i kr)
 

Vi har en tilleggssats for indirekte variable kostnader p 50 kroner pr direkte time.
Periodens standard direkte timer er beregnet til ??? (dette fant vi i oppgave 4).
Virkelig direkte timer utgjr 2.875 (oppgitt i oppgaveteksten).

Lykke til!

 

Oppgave 7

Hva utgjr forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 2 i  januar mned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk  punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved sette minustegn foran belpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran belpet.
 

Vi blir spurt om forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 2. I vrt tilfelle har vi en prosentsats for indirekte variable kostnader i T2, p 50%. Da fr vi flgende formel:

Forbruksavvik = ((Tid virkelig * Lnn standard) * Tilleggssats) - Virkelige indirekte variable kostnader
Forbruksavvik = ((????*???)*0,5) - 380.000
Forbruksavvik= ?

 

Oppgave 8

Hva utgjr beholdningsendringen i kroner for varer i arbeid i januar mned forutsatt at bedriften har satt opp sitt driftsregnskap etter bidragsmetoden? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller. Hvis det er en nedgang i beholdningen, setter du et minustegn foran belpet. Hvis det er en kning, setter du ikke fortegn foran belpet.

For finne beholdningsendring i kroner, er det lurt frst finne beholdningsendring i antall enheter. 
Det er ganske enkelt. Du m bare se p hvor mye strre eller mindre lagret ditt er p slutten av mneden sammenlignet med starten av mneden. Ogs her er det ndvendig skille mellom VIA og FV.

Jeg har laget en nydelig Paint-tegning som kanskje kan gjre dette litt lettere forst. Boksene med "material", "VIA" og "FV" er lager for henholdsvis material, varer i arbeid og ferdigvarer. Den litt lengre boksen skal vre et samlebnd. Det siste er en lastebil. Jeg er ingen kunstner.


 

I vr oppgave har vi satt i gang hele 1500 enheter, s vi legger i frste omgang material til 1500 enheter p samlebndet. Deretter, underveis p samlebndet tar vi av 100 enheter for legge dem p VIA-lageret vrt, slik at vi kan fortsette produksjonen senere. Vi fr alts en kning p (1500-1400=100) enheter VIA i beholdningskning. De 1400 ferdigvarene settes p ferdigvarelageret vrt.
Men, s skjer det ting, vi selger 1550 enheter, det vil si at etter vi satte 1400 ferdigvarer inn, s tar vi 1550 ferdigvarer ut. Flger vi denne tankerekken ser vi at vi har ftt (1400-1550 = -150) ferdigvarer mindre p lager. 
 

Beholdningsendring i antall enhet er derfor slik:
Beholdningsendring VIA: +100
Beholdningsendring FV: -150

Det er VIA vi blir spurt om i oppgaven, og derfor m vi finne ut hva en VIA er verdt forutsatt at vi bruker bidragsmetoden (som i praksis betyr at vi ikke regner med de faste kostnadene). Vi skjnner at verdien av VIA bestr av materialkostnadene, lnnskostnadene og de indirekte variable kostandene

VIA materialkostnad: 500
VIA lnnskostnad: 300*0,75 = 225 (fordi vi anvender bare 75% av arbeidstimene i T1 p VIA)
VIA indirekte variable kostnader: 100*0,75=75
=VIA verdi: 800

En VIA er alts verdt 800 kroner, og vi har ftt 100 flere p lager. Hva tror du verdien av "VIA-hylla" p lageret vrt har kt med?

 

Oppgave 9

Hva utgjr beholdningsendringen i kroner for ferdigvarer i januar mned forutsatt at bedriften har satt opp sitt driftsregnskap etter bidragsmetoden? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller.  Hvis det er en nedgang i beholdningen, setter du et minustegn foran belpet. Hvis det er en kning, setter du ikke fortegn foran belpet.

Ferdigvarene p lager er verdt 1800 (VTVK). Vi har ftt 150 mindre siden starten av mneden. Hvor mye mindre er "FV-hylla" vr verdt? Enkelt regnestykke, lykke til. Husk negativt fortegn.

 

Oppgave 10:

Resultatregnskap for ret    

20x1

 

Driftsinntekter

70.000.000

 

Driftskostnader

58.000.000

 

Driftsresultat

12.000.000

 

Renteinntekter

150.000

 

Rentekostnader

2.050.000

 

Resultat fr skattekostnad

10.100.000

 

Skattekostnad

2.727.000

 

rsresultat

7.373.000

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20x1

20x0

Anleggsmidler

76.000.000

65.000.000

Omlpsmidler

30.000.000

25.000.000

Sum eiendeler

106.000.000

90.000.000

 

 

 

Egenkapital

33.700.000

30.000.000

Langsiktig gjeld

42.000.000

34.000.000

Kortsiktig gjeld

30.300.000

26.000.000

Sum egenkapital og gjeld

106.000.000

90.000.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                            6.000.000     4.000.000

Kundefordringer                                   8.000.000   12.000.000

Leverandrgjeld                                 14.000.000   10.000.000

Varekostnad                                      31.000.000

Avskrivninger                                    11.000.000

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                        120.000

 

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.20x1?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner og bruk punktum som tusenskiller.  Det har ikke vrt innskudd av ny egenkapital i lpet av ret.

Vi har tidligere sett p denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst - avgang = UB
For den som trenger f det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
S mye hadde jeg (IB) + s mye fikk jeg (tilkomst) - s mye ga jeg bort (avgang) = s mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjr at beholdningen/balanseposten blir strre.
Avgang er det man kvitter seg med, og som flgelig gjr at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan ogs brukes her, og da m vi sprre oss selv, hva er "tilkomsten" og "avgangen" her? 

Hvordan er det vi fr tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi fr et positivt resultat, og/eller hvis man fr skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan fr vi "avgang"? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital - avsatt utbytte = UB EK

Ls denne ligningen med hensyn p avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, s denne antar vi at er 0.

Oppgaver i Finansiell Styring

Hei!

Som dere sikkert har lagt merke til ligger det f eksamener med gode sensorveiledninger ute i faget Finansiell Styring. Dette skyldes at faget tidligere var flervalgseksamen. Jeg har lst noen av de gamle eksamensoppgavene som var flervalgseksamen. Dere kan derfor finne en rekke lsningsforslag p oppgaver fra de gamle eksamenssettene som penbart er veldig eksamensrelevante. 

Disse oppgavene finner dere i Finansiell Styring-kategorien

I oppgavene referer jeg til forskjellige "univers", eller situasjoner. Nr jeg prater om "univers A, B, C" osv, refererer jeg til de ulike universene av skatt/gjeld.

Sammendrag av formler og sammenhenger for de forskjellige universene kan du finne i dette dokumentet:
Gjeldsfinansiering og verdi

Bedriftskonomisk analyse - arbeidskrav 7

Oppgave 1
Industribedriften Kongsberg Teknologi AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2014 hadde bedriften en omsetning p kr 36.000.000 fordelt med 40% p X og 60% p Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 35%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.000.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens resultat (overskudd/underskudd)  i 2. kvartal 2014?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Denne type oppgave kommer ofte p eksamen, da den tester deg i ganske mye.

Du skal her finne bedriftens resultat. Som jeg har sagt fr er bedriftens resultat ganske enkelt: inntekt - kostnad. Eller sagt med andre ord: dekningsbidrag - faste kostnader (fordi dekningsbidrag jo er inntekt (omsetning) minus variable kostnader). 

n mte sette opp denne oppgaven p er:

Omsetning produkt X: 36.000.000 * 0,4 = ...
Omsetning produkt Y: 36.000.000 * 0,6 = ...

Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Derfor finner du dekningsbidraget for produktene slik:

Dekningsbidrag produkt X: Omsetning produkt X * dekningsgrad produkt X
Dekningsbidrag produkt Y: Omsetning produkt Y * dekningsgrad produkt Y
= totalt dekningsbidrag. 

Dermed gjenstr det bare trekke fra de faste kostnadene, s har du resultatet ditt. 

 

Oppgave 2
Industribedriften Kongsberg Teknologi AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2014 hadde bedriften en omsetning p kr 36.000.000 fordelt med 40% p X og 60% p Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 35%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.000.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens nullpunktomsetning  i 2. kvartal 2014?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Nullpunktomsetning regnes ut med FK/DG, som vi vet. Nr vi har flere produkter m vi finne en gjennomsnitlig dekningsgrad. Her har vi 2 produkter, som har bde forskjellig omsetning, og forskjellig dekningsgrad. De bidrar med andre ord ulikt til bde omsetning og resultat. Mange tenker at nr vi skal finne gjennomsnittlig dekningsgrad, s tar vi 45+35 delt p 2, det blir feil ettersom de vektes forskjellig i produksjonen. 

Vi m derfor finne gjennomsnittlig DG p flgende mte:

Total omsetning - totale variable kostnader / total omsetning

"MEN FAEN, VI VET JO IKKE DE VARIABLE KOSTNADENE DIN DRITTHOBBYKONOM!!"

Greit nok, men total omsetning - totale variable kostnader er jo det samme som:

Totalt dekningsbidrag / total omsetning 


Da har du alts funnet gjennomsnittlig dekningsgrad, og er klar til sette inn tallene i NPO-formelen: FK/DG

Edit:
For gjre det lettere for dere som str fast. Jeg finner totalt dekningsbidrag snn:

Omsetning produkt X = 36.000.000 * 0,4 = 14.400.000
Dekningsbidrag produkt X = 14.400.000 * 0,45 = 6.480.000

Omsetning produkt Y =  36.000.000 * 0,6= 21.600.000
Dekningsbidrag produkt Y = 21.600.000 * 0,35 = 7.560.000

Totalt DB = 14.040.000 
Gj.sn. DG = ??

FK/DG = ??


Oppgave 3 [OPPDATERT]
Vi har ftt opplyst at en mva-pliktig bedrift forventer utbetale kr 1.560.000 til sine vareleverandrer i 2017. Forventet varekostnad for 2017 er 1.300.000. Ved utgangen av 2016 var varelageret p kr 80.000, og det forventes en reduksjon p 15% i lpet av 2017. Balansefrt leverandrgjeld ved utgangen av 2016 var kr 250.000 Hva er foventet leverandrgjeld ved utgangen av 2017? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Masse info. La oss break it down litt. 

Bedriften skal utbetale 1.560.000 til sine vareleverandrer (trolig da inkludert mva). 
IB leverandrgjeld: 250.000

Varekostnad: 1.300.000
IB varelager: 80.000
UB varelager: 80.000*0,85= 68.000 (fordi varelageret skulle reduseres med 15%. 15% av 80.000 er 12.000)

Vi m bruke ligningen jeg har gjennomgtt mange ganger med dere fr:
IB + tilkomst - avgang = UB

Frst finner vi varekjpet ved bruk ligningen med hensyn p varelageret.
IB varelager + varekjp - varekostnad = UB varelager
80.000 + varekjp - 1.300.000 = 68.000
Varekjp = 68.000 - 80.000 + 1.300.000
Varekjp = ?
Varekjp inkludert mva = ?

S putter du varekjp inkl. mva inn i samme sammenheng, men n med leverandrgjeld:
IB leverandrgjend + varekjp inkl mva - utbetalt til leverandrer = UB leverandrgjeld
 

Oppgave 4
En bedrift har per 31.12.20x1 kr 12.000.000 i omlpsmidler, kr 13.000.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.100.000 i langsiktig gjeld og kr 12.670.000 i egenkapital. Hva er belpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

 

AM + OM = EK + LG + KG

Hvis denne ligningen virker gresk for deg, er det fornuftig bruke et par linjer p repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke konomiske ressurser bedriften har p et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Alts viser balansen den finansielle stillingen p et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte nr man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to avdelinger eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan alts skrive balanseligninga slik: 
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omlpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i Opptjent egenkapital (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gtt i overskudd, uten betale ut alt overskuddet i utbytte) og Innskutt egenkapital (egenkapital som er skutt inn av investorer). For gjre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

Ls oppgaven som en ligning med en ukjent.

 

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 273.000 i diverse driftskostnader i 2014. Per 01.01.2014 hadde bedriften ubetalte driftskostnader fra 2013 for kr 19.000. Per 31.12.2014 viste det seg at av driftskostnader betalt i 2014 var kr 11.000 forskuddsbetaling for 2015. Hva ble resultatfrt som driftskostnader i resultatregnskapet i 2014? Se bort fra mva i denne oppgaven.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er repetisjon. Dette er periodisering. Dette kan du. (Hvis ikke: se tidligere innlegg fra arbeidskrav med samme type oppgaver) :)

 

Oppgave 6

 

Produkt X

Produkt Y

  

Timeforbruk per enhet

Timeforbruk per enhet

Maskintimer

Tilv.avd. 1

2

2

12 000

Tilv.avd. 2

1

2

  8 000

Spesialmaskin

1

0

  3 500

 

Salgsprisene er henholdsvis kr 2 200 for produkt X og kr 2 000 for produkt Y. Variable enhetskostnader er kr 1 800 for produkt X og kr 1 000 for produkt Y.

 

Sett opp et diagram. Langs vannrett akse avsetter du antall enheter X. Langs loddrett akse avsetter du antall enheter Y. La 1 cm vre 1 000 enheter langs begge aksene.

 

Beregn totalt dekningsbidrag ved den konomisk sett gunstigste produktkombinasjonen. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til rvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vrt tilfelle, maskinkraft. Nr vi ser p flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir hyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet. 

I denne oppgaven blir vi bedt om tegne opp et kapasitetsdiagram. Dette er de type oppgaver jeg finner mest irriterende. Mest fordi jeg suger til tegne, jeg er utlmodig, og fordi det er vanskelig sette to strek under en tegning. Jeg skal likevel gjre et forsk, siden jeg er s glad i mine medstudenter ;)

Vi m regne ut hva vi maksimalt kan produsere av hvert av de to produktene i de forskjellige avdelingene ved hjelp av:

maskinkapasitet / timeforbruk pr enhet


Alts: 

T1: Kun X: 12000/2 = 6000
T1: Kun Y: 12000/2 = 6000

T2: Kun X: 8000/1 = 8000
T2: Kun Y: 8000/2 = 4000

 

Dette setter vi inn i et diagram p denne mten:
 





Jeg har skravert et omrde med lilla. Dette er et omrde som er avgrenset av flaskehalsene dine. Vi kaller omrdet "kapasitetsomrdet". Det er i et av hjrnene av kapasitetsomrdet (de hjrnene jeg har tegnet rd firkant i) at optimal produktkombinasjon finnes.  

N m du regne ut dekningsbidragene for hvert av produktene (pris-vek), og deretter finne total DB i de forskjellige hjrnene.

F.eks i skjringspunktet mellom T2 og spesialmaskin:
DB X = (2200-1800)*3500 = 1.400.000 
DB Y = (2000-1000)*2250 = 2.250.000
Totalt = 3.650.000

Gjr det samme med alle hjrnene, og se hvor du fr hyest mulig DB!

 

Oppgave 7
Til en ordre forventes medg direkte materialkostnader for kr 55.000 og direkte lnnskostnader for kr 50.000. Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader er 20% i tilvirkningsavdelingen og 8% i salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsml ved innkalkulering av indirekte variable kostnader er direkte lnnskostnader i tilvirkningsavdelingen og variable tilvirkningskostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen. Dekningsgraden er 40%. Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten desimaler, og bruk  punktum som tusenskiller.
 

Jeg skriver det samme som jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Legg merke til at tallene i figurene under er annerledes enn tallene i oppgaven, da disse figurene ble laget til en oppgave med andre tall. 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene ogs)


Direkte material 
Direkte lnn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til "kostnadsbrerne". Dette er ting som material og lnn. Det er lett knytte stoffet og knappene p skjorta til skjorta. Det samme gjelder lnn. Det er lett knytte lnnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker p produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. vre husleie, strm, lnn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet gjre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv...

Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er ndt til fordele p en eller annen mte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et "aktivitetsml". I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 20%, og aktivitetsmlet er direkte lnn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 20% av direkte lnn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 8% av de variable tilvirningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad p 40%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Jeg vil forsikre meg om at dere har forsttt en vesentlig sammeneheng i dette faget. Nr jeg skal lre bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest gjre det slik:

Se for deg at prisen p et produkt bestr av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er alts det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til vre 35%, vet vi at resten, alts de variable kostnadene er 65%. Dette er ikke tilfellet i denne oppgaven, men jeg orker ikke tegne nye figurer. I denne oppgaven er dekningsgraden 40%, som betyr at de variable kostnadene utgjr 60%

S. nr du har regnet ut minimumskosten, s vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette m vre 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da m du sprre deg selv. "Hva er dette 65% av?", s regner du ut det. Da har du svaret.

Sett opp en bidragskalkyle for oppgaven vr, og regn s ut salgsprisen ved hjelp av sammenhengen overfor.  :)

 

Oppgave 8 [OPPDATERT]
En varehandelbedrift hadde ved utgangen av 2016 en egenkapital p kr 1.345.675. Forventet rsresultat for 2017 er kr 560.000. Bedriften forventer avsette 30% av rsresultatet til utbytte. Hva er forventet egenkapital ved utgangen av budsjettret 2017? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Inngende balanse for egenkapitalen er alts 1.345.675. Dette var det egenkapitalen sto bokfrt som ved inngagnen av ret. Som dere kanskje vet vil egenkapitalen (kan) pvirkes av resultatet. Et positivt resultat kan (forenklet) enten utbetales til eierne i form av utbytte, eller beholdes i bedriften som opptjent egenkapital. Det er andre ting som ogs kan pvirke egenkapitalen, som f.eks innskudd av kapital, men det skal dere f kose dere med i andre fag senere i studielpet. rsreultatet for 2017 var 560.000, og 30% av dette skal utbetales som utbytte, og resten (70%) tilfres egenkapitalen. Hvor mye tilfres egenkapitalen, og hvor mye er egenkapitalen p ved rets slutt? 

 

Oppgave 9

En bedrifts rsregnskap for 2014 viste et driftsresultat p kr 11.271.000.  Det framgr ikke av regnskapet at bedriften per 01.01.2014 hadde skjulte reserver i sine eiendeler for kr 426.000 og per 31.12.2014 skjulte reserver for kr 614.000.  Hva var bedriftens korrekte driftsresultat i 2014? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg har skrevet i tidligere innlegg:

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balansefrte verdien av en eiendel. Man kan ogs f skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balansefrte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller strre verdi p anleggsmidler eller omlpsmidler enn vi trodde, vil dette pvirke egenkapitalposten i balansen vr. Egenkapitalen vil ke. 

De oppgavene dere fr er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall r, og viser hvordan den skjulte reserven ker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et r til et annet, vil ikke dette pvirke resultatet. Dette fordi kningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av ret. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver vil det reelle resultatet vre drligere enn det fremstr. Hvis vi ser en kning i skjulte reserver (som i vr oppgave) er det reelle resultatet bedre enn det som fremstr i regnskapet.

 S, det var teorien. Hvordan skal vi lse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som flger (VIKTIG, kommer ofte p eksamen!):

Skjulte reserver UB 2013 = 426.000
Skuljte reserver UB 2014 = 614.000
Endring skjulte reserver = 188.000 (kning)

 

Bokfrt driftsresultat 2014= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???

 

Oppgave 10

En bedrift kjpte ved inngangen til r 20x1 en maskin for kr 4.000.000. Antatt restverdi ved utlpet av levetiden var kr 400.000. De rlige avskrivninger (linere avskrivninger) ble beregnet til kr 600 000. Hvor mange r har bedriften lagt til grunn som levetid for maskinen? Svaret (kun tallet) oppgis som antall hele r.

 

Du husker formelen for linere avskrivinger: 

rlige avskrivinger = (Anskaffelseskost - utrangeringsverdi) / forventet levetid

Her har du en ligning med n ukjent.

600.000 = (4.000.000 - 400.000) / X

 

 

Daaaa hper jeg dere fr en fin uke videre. Dere som gr p BI Trondheim: Husk kom p vingsforelesningene med studentassistentene p tirsdag! 16:40 i A1! Vi skal g gjennom produktprioritering.

Bedriftskonomisk analyse - arbeidskrav 6

Hper alt str bra til. Her er arbeidskrav 6. Som fr, glad for tilbakemeldinger. Jeg setter ogs pris p at dere stiller sprsml, og at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet. Det finnes ikke dumme sprsml - bare dumme folk, som jeg pleier si.

 

Oppgave 1
Varehandelsbedriften Brattvg AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt p kr 2.740.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.000.000. Hva er budsjettert avanse i %?

Avansen er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener p selge en vare.

Avansen er p en mte varehandelens dekningsbidrag, alts pris minus variable kostnader. Du kan klare resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene i en varehandelsbedrift. Fordi jo flere varer du selger, jo strre kostnad fr du ved at du m ta ut varer fra lageret. De varierer alts med antall solgte enheter = variabel kostnad. 

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger n type vare til n pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Avansen din i denne oppgaven er med andre ord inntekt - variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi avansen i prosent av innkjpsprisen. Med andre ord: avanse / innkjpspris

 

Oppgave 2
Fossum Trevare AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lnnskostnader forventes bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 30 % . Aktivitetsml er direkte lnn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 12%. Aktivitetsml er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nrmeste hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene ogs)


Direkte material 
Direkte lnn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til "kostnadsbrerne". Dette er ting som material og lnn. Det er lett knytte stoffet og knappene p skjorta til skjorta. Det samme gjelder lnn. Det er lett knytte lnnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker p produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. vre husleie, strm, lnn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet gjre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv...

Direkte kostnader er alts kostnader som oppstr som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjnnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er ndt til fordele p en eller annen mte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et "aktivitetsml". I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 30%, og aktivitetsmlet er direkte lnn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 30% av direkte lnn. I praksis ute i nringslivet er det ogs veldig vanlig at indirekte kostnader fordeles som en andel av direkte kostnader. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 12% av de variable tilvirningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad p 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Visste du forresten at BI har en egen podcast som produseres p Campus Trondheim som heter Dekningsbidraget?

Jeg vil forsikre meg om at dere har forsttt en vesentlig sammeneheng i dette faget. Nr jeg skal lre bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest gjre det slik:

Se for deg at prisen p et produkt bestr av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er alts det vi kallerdekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til vre 35%, vet vi at resten, alts de variable kostnadene er 65%

S. nr du har regnet ut minimumskosten, s vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette m vre 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da m du sprre deg selv. "Hva er dette 65% av?", s regner du ut det. Da har du svaret.

 

Oppgave 3
Varehandelsbedriften Lkke AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva p kr 2 500 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 500 000. Diverse kostnader som lnn, telefon, husleie osv forventes bli kr 800 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nrmeste hele prosent.


Bruttofortjeneste er som avansen, salgsinntekt - varekostnad. Forskjellen mellom bruttofortjeneste og avansen er at nr vi regner den i prosent, regner vi bruttofortjenesten i forhold til salgsinntekt. Nr vi regner avansen i prosent, regner vi den derimot i forhold til innkjpsprisen (varekostnaden).

Jeg sier alts at bruttofortjenesten er salgsinntekt - varekostnad. Varekostnad husker vi er det samme som vareforbruk. 

 

Oppgave 4
Varehandelsbedriften KBL AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av bde fast og variable kostnader) er forventet utgjre 80% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke s vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lr deg dette. Du fr det garantert p eksamen, s denne formelen m du kunne. 


S til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 80% av dette, alts 36.000.000. Du har i tillegg ftt oppgitt en dekningsgrad p 45%. Hvis du ser p den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Nr dekningsgraden er 45% m med andre ord de variable kostnadene vre...?

Nr lyset har gtt opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved ta:
Totale kostnader (alts 36.000.000) minus de variable kostnadene. N har du alt du trenger for regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk oppgi DG som 0,45 - ikke 45!
 

Oppgave 5
Varehandelsbedriften  Greenhouse  AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader p kr 10.320.000. Mlsatt omsetning er kr 28.000.000, og mlsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.


Vi ser p denne igjen. Omsetningen (28.000.000) er alts 100%. FK og overskudd utgjr dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning. Denne greier du, sta :)

 

Oppgave 6
Neste periode budsjetterer Greenhouse AS med faste kostnader p kr 10.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 3.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Samme sammenheng igjen. Prv selv'a <3

 

Oppgave 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har flgende selvkostkalkyle per enhet av produktet: 

Salgspris                                 80.000

Direkte material                     40.000

Direkte lnn                           18.000

Indirekte variable kostnader    5.000

Indirekte faste kostnader         7.000

Selvkost                                 70.000

Fortjeneste                             10.000

 

Kalkylen er basert p en total produksjon (= salg) p 1 000 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten p 1 200 enheter.

 

For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

 

Lesing til den interesserte. Dersom du ikke er interessert, kan du hoppe over dette avsnittet:
Her ser vi at i tillegg til variable kostnader, har vi ogs fordelt en andel av de faste kostnadene inn i kalkylen. Hvorfor er det slik at vi frer faste kostnader til vre produkter? La oss ta et eksempel hvor vi har en bedrift som produserer sko. Denne bedriften har bare n maskin, og den er en fast kostnad (avskriving). For enkelhets skyld sier vi at vi kun har faste kostnader knyttet til produsere disse skoene (litt rar antakelse, men la oss si at maskinen produserer stoff og skolisser ut av lse luften). Vi produserer skoene i 2017 og selger dem i 2018. Hvordan overfrer man da faste kostnader fra 2017 til 2018? Jo, man kan produsere for varelager, dermed absorbere faste kostnader og fre de ret etterp. Dette mener kanskje noen at ikke blir riktig - men det praktiskpragmatiske synet er at hvis man produserer sko det ene ret og selger i det neste, og man ikke tar med de faste kostnadene inn i produktprisen, s vil man f alle kostnadene det ene ret, og varelageret vil ha en verdi lik null (ettersom varelagerets verdi i utgangspunktet er lik produksjonskostnaden til varene), og man fr alle inntektene det neste ret (hvis alle kostnader er faste). Det ville vrt misvisende, og vi har derfor sammenstillingsprinsippet. Et godt argument for fordele faste kostnader til produktene er derfor for sammenstille kostnader og inntekter.

 

---> Snn, her kan dere som ikke er interessert begynne lese<----
N skal jeg lre dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt - FEK*normalproduksjon = resultat

Denne kaller vi resultatligninga, og denne M du huske. VEK er "variable enhetskostnader", alts de variabel kostnadene per enhet (dvs at hvis du ker produksjonen med n enhet, vil de totale kostnadene dine ke med VEK) og FEK er "faste enhetskostnader". 

Nr jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen p (i dette tilfellet 1000 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller frre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) m du derimot gange med det du FAKTISK selger. 

 

Oppgave 8
En bedrift forbrukte i en gitt periode rvarer for kr 42.000. Det var rvarer p lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av rvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens rvarekjp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lrt dere tidligere:

IB + tilkomst - avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng: 

IB lager + varekjp - vareforbruk = UB lager

Husk legge p mva.

 

Oppgave 9
Rrvik Mekaniske Verksted AS har budsjettert med flgende kostnader for ret 20x1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lnnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 600 000. Bedriften benytter budsjettallene til beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter n tilleggssats for indirekte variable kostnader og n tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lnnskostnader er aktivitetsml.

Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nrmeste hele prosent.

Det de nsker at du skal gjre her vise at du har skjnt hvor den prosentsatsen du ofte fr oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmlet for tilleggsatsene er lnnskostnader. Mten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved ta

rsbudsjett / aktivitetsml

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt p direkte lnn. 

 

Oppgave 10
Industribedriften North Park AS har flgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

3

4

5,1

6,3

7,6

9

10,5

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale kostnader

Dette er en oppgave som ofte kommer p eksamen. Meningen med oppgaven er teste at du forstr hvordan variable kostnader kan forlpe seg. Jeg skal ta meg bryet med forklare de 3 alternativene, s skal du f "gjette" hva riktig svar er. 

Nr vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forlpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen p Y-aksen, og kvantum p X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved strre kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi ker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden ke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. vre grunnet kvantumsrabatt p innkjpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du sler mindre kakestr p gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange lp. 

Nr vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Alts at du som baker bruker akkurat like mye tid p hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen ker med 100% vil ogs kostnadene ke med 100%



Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som ker mer enn produksjonsmengden



Dette betyr at dersom vi ker produksjonen med 100% vil kostnadene stige med mer enn 100%. Eksempler p dette kan vre at dersom produksjonen ker, s m de ansatte vre lengre p jobb, og at du m betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket "jo flere kokker, jo mere sl". Det er ikke sikkert at "kokkene" klarer opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere nr arbeidsmengden ker. 



Sees neste uke! 

Love,
Petter K

Bedriftskonomisk analyse - arbeidskrav 5

Hei h! Her kommer min lille hjelper til dere i arbeidskrav 5. Setter pris p at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet, da jeg er litt presset p tid. 

 

Vi bruker flgende tall til de neste oppgavene

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Tombstone ASA. Bedriften er mva-pliktig.

 

Resultatregnskap for ret

2015

 

Driftsinntekter

84 000 000

 

Driftskostnader

60 000 000

 

Driftsresultat

24 000 000

 

Renteinntekter

600 000 

 

Rentekostnader

3 000 000

 

Resultat fr skattekostnad

21 600 000

 

Skattekostnad

5 832 000

 

rsresultat

15 768 000

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

2015

2014

Anleggsmidler

60 000 000

50 000 000

Omlpsmidler

    48 000 000

40 000 000

Sum eiendeler

108 000 000

90 000 000

 

 

  

Egenkapital

45 000 000

35 000 000

Langsiktig gjeld

25 000 000

15 000 000  

Kortsiktig gjeld

38 000 000

40 000 000

Sum egenkapital og gjeld

108 000 000

90 000 000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6 600 000            4 400 000

Kundefordringer                            8 800 000          13 200 000

Leverandrgjeld                          14 000 000          11 000 000

Varekostnad                               34 000 000

Avskrivninger                                           ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                  96 000

 

Sprsml 1

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi har tidligere sett p denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst - avgang = UB
For den som trenger f det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
S mye hadde jeg (IB) + s mye fikk jeg (tilkomst) - s mye ga jeg bort (avgang) = s mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjr at beholdningen/balanseposten blir strre.
Avgang er det man kvitter seg med, og som flgelig gjr at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan ogs brukes her, og da m vi sprre oss selv, hva er "tilkomsten" og "avgangen" her? 

Hvordan er det vi fr tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi fr et positivt resultat, og/eller hvis man fr skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan fr vi "avgang"? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital - avsatt utbytte = UB EK

Ls denne ligningen med hensyn p avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, s denne antar vi at er 0.

 

Sprsml 2

 

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2015.  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (ogs kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, alts hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape fr det begynner g p bekostning av de vi har lnt penger av. Dette nkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til tle tap. Jo strre prosent, desto mer solid er bedriften. 

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal vre like store, jfr. balansen. Ettersom det er 2015 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 2015 :)

 

Sprsml 3

Bedriften solgte i 2015 brukte anleggsmidler for kr 1 000 000 inkl. mva. Samme r kjpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva.  Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vr igjen.

IB + tilkomst - avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjp. Kjp av anleggsmidler gjr jo at balanseposten til anleggsmidler blir strre. I dette faget er det bare kjp som gjr at vi fr hyere verdi p anleggsmidlene vre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg p 96.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 800.000 (1.000.000 eks mva, fordi mva er jo ikke en del av balanseposten til AM) som i dine papirer er verdt 96.000 mindre: (800.000 - 96.000). Se for deg at i regnskapet ditt har du ett anleggsmiddel verdt 100.000 kroner. Det vil med andre ord si at den regnskapsmessige verdien er 100.000. Det at den regnskapsmessige verdien er 100.000 er et resultat av hvordan du har valgt avskrive (eventuelt nedskrive) anleggsmidlet. S skal du selge rubbel og bit. Hvis markedet da er villig til betale 120.000, s kvitter du deg jo ikke med anleggsmidler for 120.000. Du reduserer fremdeles bare balanseposten med 100.000, hvis ikke hadde det jo sttt minus i balanseposten, og det gr jo ikke. Grunnen til at markedet vil betale mer enn den regnskapsmessige verdien kan f.eks. vre at du har avskrevet anleggsmidlet linert, men brukt det veldig lite eller veldig forsiktig. 
Hvis du syns dette blir for komplisert: les det igjen. 

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er frst og fremst salg og avskrivning. Salg gjr jo at verdien p vre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsfring p anleggsmidler, som gjr at de taper verdi. Eventuelt har dere ogs nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da m du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et s riktig bilde p selskapets tilstand som mulig. 

S, med denne informasjonen skal du klare sette opp flgende:

IB + kjp - (salgssum fratrukket gevinst) - avskrivning - nedskrivning = UB

Ls ligningen med hensyn p avskrivninger. Husk fjerne mva fra kjp og salg, da de ikke har innvirkning p balanseposten til AM. 

Frustrert BI-student: "JAMEN FAEN DA, DET STR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!"
Svar fra meg: "neivei, da er det vel nedskrivningene null da... Chill"

 

Sprsml 4

Det var per 31.12.2014 skjulte reserver i eiendelene for kr 4 600 000. Per 31.12.2015 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 200 000. Hva var korrekt belp for driftsresultat i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balansefrte verdien av en eiendel. Man kan ogs f skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balansefrte. 

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller strre verdi p anleggsmidler eller omlpsmidler enn vi trodde, vil dette pvirke egenkapitalposten i balansen vr. Egenkapitalen vil ke. 

De oppgavene dere fr er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall r, og viser hvordan den skjulte reserven ker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et r til et annet, vil ikke dette pvirke resultatet. Dette fordi kningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av ret. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vr oppgave, fra 4,6 mill til 4,2 mill) vil det reelle resultatet vre drligere enn det fremstr. Hvis vi ser en kning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstr i regnskapet.

 S, det var teorien. Hvordan skal vi lse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som flger (VIKTIG, kommer ofte p eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 4.600.000
Skuljte reserver UB 2015 = 4.200.000
Endring skjulte reserver = 400.000 (reduksjon)

 

Bokfrt driftsresultat 2015= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2015 = ???

 

Sprsml 5

Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2015.  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

 

Arbeidskapitalen er en viktig strrelse i regnskapet, og brukes ofte til analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behver for finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjret er p konto. 

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omlpsmidler - kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omlpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal vre finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen flgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften ogs drlig, og de vil ha problemer med betale sine forpliktelser i tide. 

 

Sprsml 6

Beregn totalkapitalens rentabilitet fr skatt for 2015. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nyaktighet.

Rentabilitet er en metode for mle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Nr vi mler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, mler vi bedriftens avkastning p den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall p nivet p bedriftens inntjening, og hvor godt man har "drevet butikken". Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vrt til forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Nr det gjelder gjennomsnittlig totalkapital s finner du denne ved ta totalkapitalen fra fjorret (IB) pluss totalkapitalen fra dette ret (UB) og dele det p to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital...?

N er det bare regne ut p kalkulatoren, s finner du svaret.


Nr du ser p svaret, tenker du kanskje "er dette bra eller drlig"?. Vel, det kommer blant annet an p hvor stor risiko virksomheten representerer, men den br jo absolutt vre hyere enn lnerenten. Alts br vi for hver krone vi lner, tjene mer enn n krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Sprsml 7

Tnsberg Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vrt benyttet i produksjonen det siste ret. Utstyret ble opprinnelig kjpt inn for kr 400.000. Utstyret str i dag bokfrt i regnskapet med kr 125.000. Antatt salgsverdi er kr  100.000. Bedriften vurderer bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt.

 

Hvilken verdi skal settes p det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Kjre venner. Dette er en litt lang tekst, men srg for at du leser den. 

Det er p tide introdusere begrepet "alternativkostnad". konomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, nsker vi maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, nsker vi forvalte dem p den best mulig mten for oppn en s god avkastning (mlt i penger eller velferd/nytte) som mulig. Nr vi bruker de 100 arbeidstimene p bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene p bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi m tilsidesette er alternativkostnaden ved bygge hus. 

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved gifte meg med Katharina er at jeg ikke kan gifte meg med Sarah. Jeg vil derfor kreve at Katharina blir en bedre kone enn Sarah, hvis ikke er alternativkostnaden strre enn gevinsten min - og da vil jeg velge det andre alternativet, alts Sarah. 

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi gr glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne ftt dersom ressursen hadde vrt plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg ;)

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes konomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer p begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den drligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show p Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en foresprsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om underholde p et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier alts noen at alternativkostnaden er 10.000 - 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved velge BI Trondheim er 40.000 kroner. 

OBS: Hvis noen av dere skal fortsette studere innenfor samfunnskonomi etter bacheloren, kan det hende dere lrer at den "feilaktige" definisjonen er riktig. Det er fordi samfunnskonomer tidvis benytter en annen definisjon enn det bedriftskonomer gjr. 

Nr vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring plotte inn de kontantstrmmene som vi ser at direkte medgr i prosjektet. Men vi m ogs medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag p knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til skape en kontantstrm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrm i det andre prosjektet m derfor ogs regnes med som en alternativkostnad i kontantstrmmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi frer. Da m vi regne med reduksjonen i kontantstrm p det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrmmen til vrt nye produkt. 


S til oppgaven: 

For komme litt nrmere oppgaven, kan alternativkostnad ogs illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vr eier et anleggsmiddel til en bokfrt verdi p 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) p 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det vre utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling p 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi m medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, m vre minst like bra som det vi kunne ftt ved selge den, sant?

Det jeg prver si er: i disse oppgavene m vi se p hva som er relevant for oss. Hva det ble kjpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, alts en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ selge det. Bokfrt verdi er den verdien utstyret er verdt i vre papirer. Dersom vi benytter det, gr vi glipp av 100.000 som vi kunne solgt det for. 100.000 er alts alternativkostnaden ved benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som plper eller er plpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i s mte ikke beslutningsrelevante. 
F.eks. hvis jeg kjper en ikke-refunderbar billett til London for shoppe, men like fr jeg skal til reise gr jeg p en smell, og bruker opp alle sparepengene mine p prve imponere damer p The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til ha s mye penger bruke p shopping lengre. La oss n si at en av de steste jentene fra kvelden p The Mint ringer meg, og inviterer meg p romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting gjre i London uten penger, og jeg br jo prioritere teltturen med drmmejenta? Men p den annen side har jeg jo betalt billetten, s hvis jeg ikke reiser er det jo kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftskonomisk p det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes nr jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg reise til London uten ha noe der gjre, s jeg blir med p telttur. 

 

Sprsml 8

Industribedriften Fjorden AS har flgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

8

9

10

11

12

13

14

 

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner

Dere har n alts begynt jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt. 
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene vre det du putter i kaka. For vi kan vre enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har "proporsjonale variable kostnader". Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den frste kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lnn. Vi skjnner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, s er tiden (og dermed lnnskostnaden) variabel. Vi forutsetter ogs her at lnnskostnadene er proporsjonale. 
 

I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil vre 7.000 uansett om du produserer n kake eller 1.000 kaker. 

Hvis vi da ser p tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 8 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 9. Hva er de faste kostnadene? 

Sprsml 9

Industribedriften Fjorden AS har flgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

8

9

10

11

12

13

14

 

Hvor store er bedriftens variable kostnader nr produksjonsmengden er 3.000 enheter? Angi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler.

Se forklaring p oppgave 8

 

Sprsml 10

En restaurant kjpte i en gitt periode inn rvarer for kr 44.000. Det var rvarer p lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av rvarer ved periodens slutt var kr 5.000. Hva var restaurantens rvarekostnad i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen br du kunne n. Hvis ikke er sammenhengen: 

IB + tilkomst - avgang = UB
mao: IB + kjp - forbruk = UB
Ls med hensyn p forbruk, s har du svaret.

Bedriftskonomisk analyse - arbeidskrav 4

Denne gangen tar vi for oss mer regnskapsanalyse, litt periodisering og litt budsjettering. 

 

Vi kjrer igang, og benytter disse tallene for de neste oppgavene:

 

Du fr oppgitt flgende nkkeltall fra en bedrifts rsregnskap for 2015:

Totalkapitalens rentabilitet = 15%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden  = 10%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2015 = 2

Egenkapitalprosenten per 31.12.2015 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2015 = kr 6.500.000 (Per 01.01.2015 = kr 5.500.000)

Omlpsmidler per 31.12.2015= kr 4.500.000 (Per 01.01.2015 = kr 3.500.000)

 

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og frste gang de ble presentert p eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av grt, sinne, frustrasjon og hodekling. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg nsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere fr en oppgave som ikke er blitt gitt p eksamen fr. Dere gr p en konomisk hyskole, og skal inneha viktige roller i nringslivet i rene fremover - s det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner p, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver. Husk ogs at du skal forberede deg p den eksamenen som kommer, og ikke de som har vrt fr! 

Det vi skal gjre i de kommende oppgavene er snu og vende p formler. Og igjen, vr s snill pugg formler i dette kapittelet (det innebrer ogs forst dem). Det er ingen vei utenom, som vi skal se p i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du fr en litt mer helhetlig forstelse av faget. 
 

S, til oppgaven:

Egenkapitalprosenten (ogs kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor andel av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, alts hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape fr det begynner g p bekostning av de vi har lnt penger av. Dette nkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til tle tap. Jo strre prosent, desto mer solid er bedriften. 

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2015. Her har vi ftt oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som flger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital


Som vi har sett fr kan vi ofte lse slike oppgaver ved se p formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av vre aktiva (eiendeler) eller summen av vre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi ftt oppgitt at vre AM og vre OM til sammen utgjr 11.000.000. Alts er vr totalkapital 11.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med n ukjent, og det skal du kunne klare lse.

 

Oppgave 2
Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vr bestr av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at 
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med n ukjent. Vr s god, kjr p :)

 

Oppgave 3
Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i all verden skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk p hva vi har ftt oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med n ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom vre omlpsmidler og vr kortsiktige gjeld. Den er som flger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=2), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! :)

 

Oppgave 4
Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Hei, og velkommen til sprsml 4. Din frustrasjon er registrert. 
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger nr du er offer for stress), og se hva vi har jobbe med. 

Igjen, prv finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omlpshastighet kan funke:

Kapitalens omlpshastighet  = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu p, slik at den blir slik (ganger med gjennomsnittlig totalkapital p begge sider av likehetstegnet):

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omlpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omlpshastigheten og salgsinntekt), s vi m finne n av dem.
 

I forrige arbeidskrav s vi p DuPont-modellen, som forteller oss at: 

TKR = resultatgrad * kapitalens omlpshastighet

Hvis vi snur p denne fr vi at:

Kapitalens omlpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi ftt oppgitt (=15%). Resultatgraden har vi ftt oppgitt (=10%). Finn kapitalens omlpshastighet, sett den inn i den frste ligningen, og ls :)

Hvis det er noen trst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan f p eksamen (i dette temaet, hehe).

Det finnes nok flere mter lse denne oppgaven p, men n fikk vi jo gtt gjennom en del formler - og det var jo fint, eller?

 

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2015. Per 1.1.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2014 for kr 22.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.2015 viste at av betalte driftskostnader i 2015 var kr 13.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2016. Hva ble resultatfrt som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015?Oppgi belpet i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Dette begynner vi bli proffe p n. Hva het dette igjen...? Jo, periodisering. 

Du har betalt 272.500 inkl. mva (hva blir dette eks. mva? Det br du regne ut frst) for diverse greier i 2015. 22.000 av disse hrte ikke med i 2015, men 2014 - og skal derfor naturligvis ikke fres p 2015. 13.000 av dem var forskudd for neste r (kunne f.eks. vrt en forsikring som skal g for neste r), og skal derfor heller ikke med i 2015, men i 2016. 

Riktig mte sette opp dette p eksamen blir alts:

Totale diverse betalte driftskostnader
+/- 22.000 ubetalt fra 2014
+/- 13.000 forskudd for 2016

Hva som er pluss eller minus m du tenke deg til selv.


Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

 

Oppgave 6
En bedrift regnskapsfrer kr 80.000 inkl. mva som tap p fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

Skal vi bare eliminere? 
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) str p OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen str som 80.000, og er inkludert mva -  fordi det er det som str p fakturaen til kunden. 
La oss bare fjerne denne momsen frst som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer p hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er alts mva-belpet.
80.000 - 16.000 = belp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du ogs kommet frem til ved ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vr urlige eller konkurstruede kunde, gjorde vr sexy regnskapsfrer flgende endring i balansen vr:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

N gikk det dessverre ikke slik, s vr hardtarbeidende regnskapsfrer m tr til igjen, og reversere dette. Hva gjr hun (eller han...?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

 

Oppgave 7
En bedrift benytter linere avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjpt inn ved inngangen til ret 20x1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utlpet av levetiden ble ansltt til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre r ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Her har vi linere avskrivinger, men med en avskrivingssats p 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om bruke liner metode. Dette er egentlig bare en mte si at du skal avskrive over 4 r. Liner avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal vre den samme hvert r. Ettersom vi ogs fr oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, m det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til vre 4 r (fordi 100/25 = 4). Hadde satsen vrt 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) vre 5 r. 10%, 10 r, osv osv. 

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 r. Da m finne ut hva maskinene var verdt etter tre r. I tillegg fr du informasjon om at de solgte den med en gevinst (alts fikk de 18.000 mer enn den egentlige (bokfrte) verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 rene (alts den samlede avskrivingen etter 3 r). Trekk disse fra anskaffelseskosten. Det du sitter igjen med da er bokfrt verdi etter 3 r. Pluss deretter p gevinsten, s har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Vi bruker flgende tall for de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften.  Trollgard AS for ret 20x1.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%. Alle belp er i kr 1.000.

 

Resultatbudsjett for ret

20x1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

59.000

 

Driftsresultat

21.000

 

Renteinntekter

300

 

Rentekostnader

1.300

 

Resultat fr skattekostnad

20.000

 

Skattekostnad

5.600

 

rsresultat

14.400

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20x1

20x0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omlpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.000

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

33.000

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            5.000

Kundefordringer                         8.000          12.000

Leverandrgjeld                        14.000          10.000

Varekostnad                              30.000

Avskrivninger                           10.000

Tap p fordringer                           800​

Alt varekjp og varesalg skjer p kreditt. 
Posten driftsinntekter i resultatbudsjettet er i sin helhet varesalgsinntekter.

Posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige ln med ulik lpetid.
I 20x1 skal bedriften betale avdrag med kr 3.000.

 

Oppgave 8
Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandrene i 20x1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner , og bruk punktum som tusenskiller.  

Her husker vi den ligninga jeg presenterte til dere i et tidligere innlegg:

IB + Tilkomst - Avgang = UB
Hvor:
-IB = inngende balanse 
-Tilkomst = det som fr balanseposten til KE
-Avgang = det som fr balanseposten til MINKE
-UB = utgende balanse

Her sprres det om utbetaling til leverandrer, og da m vi sprre oss: hvilken balansepost er det utbetalinger til leverandrer vil pvirke? Jo, selvflgelig vil det pvirke balanseposten "leverandrgjeld:
Derfor kan vi bruke den generelle ligningen over, og vi m sprre oss videre: 
- Hva fr balanseposten "leverandrgjeld" til ke (hva er tilkomsten?):
Svar: Balanseposten vil ke dersom vi pdrar oss ny gjeld. Gjeld til leverandrer pdras ved kjpe varer p kreditt. I oppgaveteksten ser vi at alt varesalg skjer p kreditt. Derfor blir tilkomsten vr: varekjp.
- Hva fr balanseposten "leverandrgjeld" til minke (hva er avgangen?)
Svar: Balanseposten vil minke dersom vi betaler ned gjeld (eller gjelden slettes, nedskrives osv). Det er det denne oppgaven spr om; hva som ble utbetalt til vareleverandrene. 

Da kan vi tilpasse den generelle formelen over. Det er viktig huske at dette er budsjetterte tall, s verdiene er budsjetterte tall, og balansepostenes verdi er anslag:
IB + Tilkomst - Avgang = UB
blir til
IB leverandrgjeld + varekjp (inkl. mva*) - utbetalt til leverandrer = UB leverandrgjeld


For finne varekjpet m vi bruke den generelle ligninga p enda en balansepost, nemlig varelageret.
IB + Tilkomst - Avgang = UB
blir til
IB varelager + varekjp - vareforbruk = UB varelager
(vareforbruk er det samme som varekostnad)

*Grunnen til at belpet m vre inkludert mva er at "leverandrgjeld" er oppgitt med mva i balansen.. Dette er logisk, fordi p regningen vr str det et belp inkludert mva. Nr vi kjper varer p kreditt, blir ogs mva en del av gjelda. Det vi betaler ut til leverandrene er ogs inkludert mva. Nr vi regner ut varekjpet gjennom ligninga for varelageret, finner vi varekjpet uten mva, fordi varelageret vrt naturligvis verdsettes uten mva. Derfor m du legge til mva p det belpet du finner for varekjpet.

 

Oppgave 9
Hva planlegger bedriften ta opp som nye langsiktige ln i 20x1?  Oppgi svaret i hele kr 1.000, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du m bare se sammenhengen i ting. Teksten sier "posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige ln med ulik lpetid. I 20x1 skal bedriften betale avdrag med kr 3.000." Dersom du ikke hadde tenkt betale ned p lnet, ville lnopptaket vrt differansen mellom det du har nr du gr inn i ret, og det du har nr du gr ut av ret. Ettersom du har tenkt betale ned 3.000, m lnopptaket med andre ord vre den differansen PLUSS de 3.000. Du hadde 34.000 i langsiktig gjeld, og det kte til 36.000.
Eller som jeg pleier si:
IB + Tilkomst - Avgang = UB
Tilkomsten til balanseposten "langsiktig gjeld" blir det som fr balanseposten til ke - alts opptak av ny gjeld.
Avgangen til balanseposten "langsiktig gjeld" blir det som fr balanseposten til minke - alts nedbetaling av gjeld
Da fr vi:
IB LG + opptak av ny gjeld - avdrag = UB LG

Ls ligningen s finner du svaret.

 

Oppgave 10
Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20x1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kr 1.000, og bruk punktum som tusenskiller.

Igjen:
IB + Tilkomt - Avgang = UB
Her m vi se p balanseposten for kundefordringer. 
Hva ker balanseposten (tilkomst)? Jo, det er at vi selger en vare p kreditt.
Hva minker balanseposten (avgang)? Jo, det er nr kundene betaler det de skylder oss.
Da fr vi:

IB kundefordring + salgsinntekt (inkl mva*) - innbetaling fra kunder = UB kundefordring

*Kundefordringene str verdsatt med mva i balanseposten, og det som blir innbetalt fra kundene er ogs inkludert mva, mens salgsinntekten ikke er inkludert mva i regnskapet/budsjettet (ettersom mva ikke resultatfres). Derfor m vi legget til mva p salgsinntektene. 

Her er det viktig merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi budsjetterer med et tap p fordring p 800 kroner. Denne "knipa" lser du enkelt ved fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt. 

 

N er du i ml med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer. 

Bedriftskonomisk analyse - arbeidskrav 3 (2017)

Hei alle sammen. Her kommer en veiledning til arbeidskrav 3. Fint med tilbakemeldinger :)

Dere har n kommet til den delen av pensum som studentene erfaringsmessig sliter mest med. Grunnen til det er at her fr man beskjed om pugge formler til den store gullmedalje, og mange er kanskje ikke klar over hva formlene faktisk representerer.


(Stemmer nesten)

Selv om mange av dere ikke ser for dere et liv som regnskapsfrere, s er det essensielt kunne noe regnskapsanalyse, for bedmme tilstanden og utviklingen til en bedrift. Det du skal lre i denne arbeidskravperioden er blant annet beregne sentrale nkkeltall som skal fortelle noe om en bedrifts:

-lnnsomhet (bedriftens evne til skape overskudd) 
-finansiering (hvordan bedriften anskaffer og anvender kapital)
-soliditet (hvor rustet bedriften er til tle tap)
-likviditet (har bedriften penger til betale sin gjeld og andre lpende forpliktelser?)

 

Som du kanskje forstr, er ikke dette tall som er mest interessant for revisor. Dette er tall som ledelsen, investorer, kreditorer, kunder og konkurrenter, osv. er interessert i. Du skal ogs lre beregne kredittid og omlpshastigheter. Det fine med dette er at det er enkel matematikk.


Jeg skal prve ta dere gjennom begrepene underveis, og forklare p en mte som forhpentligvis gjr at formlene gir litt mer mening, og derfor blir lettere huske. Men jeg skal innrmme, denne delen av pensum er pugging. Masse pugging - men voldsomt lrerikt, interessant og praktisk anvendbart! :)

 

Vi kommer til bruke flgende tall for de neste sprsmlene:

Resultatregnskap for ret

20x1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

59.000

 

Driftsresultat

21.000

 

Renteinntekter

300

 

Rentekostnader

1.300

 

Resultat fr skattekostnad

20.000

 

Skattekostnad

5.600

 

rsresultat

14.400

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20x1

20x0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omlpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.000

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

33.000

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            5.000

Kundefordringer                            8.000          12.000

Leverandrgjeld                          14.000          10.000

Varekostnad                               30.000

Avskrivninger                             10.000

 

Oppgave 1
Hva var totalkapitalens rentabilitet fr skatt for Trollgard AS i 20x1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Rentabilitet er en metode for mle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Nr vi mler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, mler vi bedriftens avkastning p den samlede kapitalen som er bundet i bedriften (alts bde egenkapitalen og gjeld - vre passiva). Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall p nivet p bedriftens inntjening, og hvor godt man har "drevet butikken". Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vrt til forvalte de ressursene de har.

 

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Nr det gjelder gjennomsnittlig totalkapital s finner du denne ved ta totalkapitalen fra fjorret (IB - Inngende Balanse) pluss totalkapitalen fra dette ret (UB - Utgende Balanse) og dele det p to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000 og UB totalkapital...?

N er det bare regne ut p kalkulatoren, s finner du svaret.


Nr du ser p svaret, tenker du kanskje "er dette bra eller drlig"?. Vel, det kommer blant annet an p hvor stor risiko virksomheten representerer, men den br jo absolutt vre hyere enn lnerenten. Alts br vi for hver krone vi lner, tjene mer enn n krone. Dette kommer vi tilbake til nr vi ser p brekkstangformelen i senere oppgaver.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Oppgave 2
Hva var egenkapitalens rentabilitet fr skatt for Trollgard AS i 20x1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

x-default

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) s vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. N skal vi se p egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man str overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten vre like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen, som vi skal se p senere i arbeidskravet her. For deg som skal investere penger vil det kanskje vre interessant se hvilke av bedriftene du skal investere i som har hyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig huske er at eierne kommer sist nr kapitalen skal fordeles. Frst skal vareleverandrene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, gr det til egenkapitalen. 

 

Egenkapitalrentabiliteten br som regel vre hyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye hyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg br den utvilsomt vre bedre enn forventet avkastning p markedsportefljen (f.eks. hovedindeksen p Oslo Brs). Dette fordi det er strre risiko knyttet til ha pengene sine i en virksomhet enn ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo hyere risiko vi tar, jo hyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis nsker eierne vite hvor mye av resultatet som gr i deres "lomme", derfor er det vanligste beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den fr skatt. Da er formelen slik:

ordinrt resultat fr skatt / gjennomsnittlig egenkapital 

Gjennomsnittlig egenkapital fr du ved ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det p 2. UB egenkapital i vre tall er 41.000, og IB egenkapital er...?

 

Oppgave 3
Beregn likviditetsgrad 1 per 31.12.20x1. Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.



 

Vi skal n foreta ett ledd i det som kalles en likviditetsanalyse. Det er en analyse av betalingsevnen til en bedrift, alts bedriftens evne til betale sine regninger i tide. S vidt jeg kan se, skal dere ta for dere flgende "direkte" mter beregne likviditeten til en bedrift p:
- Likviditetsgrad 1 (br vre strre enn 2)
- Likviditetsgrad 2 (br vre strre enn 1)
- Arbeidskapital

Det er viktig presisere at man ikke fr et fullstendig bilde ved foreta disse analysene, da de er basert p balansen. Som vi vet gir balansen et uttrykk for en bedrifts finansielle situasjon p et gitt tidspunkt. Det kan gi et feilaktig bilde. Ta f.eks. en titt p likviditetsgradene til en av verdens strste bedrifter, Coca Cola. Er likviditeten pr. definisjon god? Kanskje ikke. Er Coca Cola p randen av konkurs? Tvilsomt.

Det er viktig se p andre faktorer, som f.eks. kredittider p gjeld og fordringer, nedbetalingstider, ubenyttet kassakreditt osv, osv...

Likviditetsgrad 1 er et enkelt regnestykke. Man ser p forholdet mellom omlpsmidlene (bankinnskudd, fordringer, varelager osv.) og den kortsiktige gjelden. Alts:

L1 = omlpsmidler / kortsiktig gjeld

Her skal du bruke tallene for 20X1, ikke gjennomsnittet mellom IB og UB!

For norske aksjeselskaper var likviditetsgrad 1 i snitt 1,2 (SSB). Sliter alle norske selskaper med likviditeten?


Oppgave 4:
Beregn likviditetsgrad 2 per 31.12.20x1. Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nyaktighet  og bruk komma som desimaltegn.

Likviditetsgrad 2 beregnes nesten likt som L1, men tar utgangspunkt i vre mest likvide omlpsmidler - alts de omlpsmidlene som er penger, eller fort kan gjres om til penger (eller til "likvider" som man sier nr man skal vre fancy). Dette betyr for alle praktiske forml omlpsmidler minus regnskapsfrt verdi p varelageret vrt. Dette ser vi i forhold til kortsiktig gjeld. Alts:

L2 = (omlpsmidler - varelager) / kortsiktig gjeld

 

Oppgave 5
Hva var varekjpet inkl. mva i 20x1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner, og bruk punktum som tusenskiller

 

I forrige arbeidskrav presenterte jeg lagerligningen for dere. 
IB + tilkomst - avgang = UB

Tilkomst er det som gjr at beholdningen/balanseposten blir strre.
Avgang er det man kvitter seg med, og som flgelig gjr at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan ogs brukes for se p varelagerets beholdningsendring fra starten av ret (IB) til slutten av ret (UB). Da m vi sprre oss: hva er "tilkomsten" og "avgangen" til balanseposten: varelager? Jo, balanseposten (varelageret) KER nr vi kjper inn varer - det er tilkomsten vr. Varelageret MINKER nr vi forbruker varer. Derfor kan vi si at:

IB varelager + varekjp - vareforbruk = UB varelager.

Det du hadde ved inngangen til ret, pluss det du kjpte inn, minus det du brukte, er det du sitter igjen med ved slutten av ret.

Denne kan vi snu og vende p, som ligninger flest. Hvis du kan lse ligninger, skal du lett f riktig svar. Hvis du ikke kan lse ligninger, fr du spandere middag p en god venn som kan lre deg det.

 

Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad. Dette fordi en kostnad plper nr man forbruker noe (periodisering).

 

OBSOBS, du m huske plusse p MVA, da vi betalte mva da vi kjpte varene - og oppgaven spr om det.

 

Oppgave 6
Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20x1?  Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er ndvendig).

Yellow fork lifter work in big warehouse

 

For regne ut gjennomsnittlig lagringstid for varer kan man enten frst beregne varelagerets omlpshastighet, og deretter dele 360 p denne summen, eller ta gjennomsnittlig varelager delt p varekostnad ganget med 360. Jeg skal presentere begge nedenfor. Jeg er litt i stuss p hvorfor Sending og co mener man skal bruke 360, nr man i annen pensumlitteratur fr oppgitt at det er 365 som skal benyttes. Uansett, dere m bare forholde dere til at dere skal benytte 360. Jeg kommer ogs til gjre det p bloggen, nr jeg skriver om bedriftskonomisk analyse. 

Nr vi snakker om omlpshastigheten til et varelager, snakker vi om hvor mange ganger lageret "byttes ut" pr. r. Det er fint ha en relativt hy omlpshastighet, da dette som regel betyr at man har mindre kapital bundet i et varelager som tar lang tid omsette. Dessuten slipper man at varene p lageret blir gamle og taper seg i verdi.

 

For beregne varelagerets omlpshastighet fr du:

varelagerets omlpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig varelager


Igjen, gjennomsnittlig varelager er (IB varelager + UB varelager) / 2

Nr du har funnet omlpshastigheten tar du:

360 / varelagerets omlpshastighet

 

En annen mte lse det p, som kanskje gr litt fortere 

Gjennomsnittlig lagringstid for varer = (gjennomsnittlig varelager * 360) / varekostnad

 

Tallet du fr som svar forteller oss hvor mange dager varene i snitt ligger p lager fr de blir solgt.

 

Oppgave 7
Du fr flgende opplysninger om en bedrift:  Totalkapitalens omlpshastighet er 4. Resultatgraden er 3%. Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%. Total gjeld utgjr 15 mill.kr. Egenkapitalen utgjr 30 mill.kr. Hva er egenkapitalens rentabilitet? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

 

Denne fremstr kanskje som litt krevende, men det er ved lse slike oppgaver at det ofte gr opp et lys eller to. La oss systematisere informasjonen noe:

Alts:
-Totalkapitalens omlpshastighet er 4. 
*Forteller oss at den investerte kapitalen blir omsatt 4 ganger i lpet av et r. Formelen for totalkapitalens omlpshastighet er:
salgsinntekt / gjennomsnittlig totalkapital

-Resultatgraden er 3%. 
*Forteller oss hvor stor del som tilfaller selskapet av hver krone som omsettes. Mao, hvor stor lnnsomheten er i forhold til de totale inntektene.
Formelen er: ordinrt resultat fr skatt + rentekostnad / salgsinntekt

-Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%. 
*Forteller oss at vi i snitt betaler 5% rente p vre ln.
Formelen for gjennomsnittlig gjeldsrente er: rentekostnad/gjennomsnittlig gjeld

-Total gjeld utgjr 15.000.000
-Egenkapitalen utgjr 30.000.000
* Summen av total gjeld og egenkapital forteller oss at totalkapitalen er p 45.000.000 kroner. Totalkapitalen er jo som kjent summen av vre eiendeler (aktiva) eller vr egenkapital og gjeld (passiva)

Nr jeg da i tillegg presenterer flgende formel, som kalles brekkstangformelen (viktig lre, kommer ofte tekstsprsml om denne p eksamen)

Brekkstangformelen:
EKR = TKR + (TKR - GGR) * G/EK

Hvor:
EKR = egenkapitalrentabiliteten
TKR = totalkapitalrentabiliteten
GGR = gjennomsnittlig gjeldsrente
G/EK = gjeld/egenkapital 

N har vi en ligning med to ukjente (TKR og EKR). Hvis vi da retter vrt blikk til side 450 i Sending-boka, ser vi p DuPont-modellen at totalkapitalrentabiliteten fremkommer som et produkt av kapitalens omlpshastighet og resultatgraden. Med andre ord finner vi TKR ved ta:

Kapitalens omlpshastighet * resultatgraden = 4 * 3% = 4*0,03 = 0,12

N er brekkstangformelen plutselig bare med n ukjent, nemlig EKR, s da er det bare regne ut.

 

Litt mer om brekkstangformelen:

Brekkstangformelen forteller oss noe om hvordan egenkapitalen forrenter seg, avhengig av gjeldsgraden (Gjeld/Egenkapital). Formelen forteller oss at dersom vi har en hyere avkastning p vr totalkapital enn vi betaler i rente p gjelda vr, s vil egenkapitalens avkastning bli hyere enn totalkapitalens avkastning. Den forteller oss ogs at i et prosjekt eller en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital, vil egenkapitalens- og totalkapitalens rentabilitet vre lik.

Et nkkelbegrep i denne sammenhengen er gearing (giring p norsk). Giring gr ut p bruke gjeld som en finansieringsform for en investering. Jo hyere giring, jo hyere andel gjeld er benyttet til finansiere prosjektet. Et virkelighetsnrt eksempel er investering i bolig. Som vi vet kan vi lne inntil 85% av boligens verdi (uten tilleggssikkerhet).

La oss si du kjper en leilighet for 4 millioner kroner, og selger den for 5 millioner, alts med 1 million i gevinst. Gevinsten tilfaller deg som eier uansett om du har lnefinansiert eller egenkapitalfinansiert kjpet. Det vil si at dersom du finansierte kjpet med 85% gjeld og 15% egenkapital, s investerte du 600.000 i egenkapital, og fikk 1 million i avkastning, og satt derfor med 1.600.000 etter salget. Det er over 160% avkastning p egenkapitalen.

Dersom du p den annen side hadde finansiert kjpet med 100% egenkapital ville du fremdeles ha ftt 1 million i gevinst, som tilsvarer en avkastning p egenkapitalen p 25%.

Poenget her er at s lenge avkastningen p boligen som helhet (1 million) er prosentvis hyere enn lnerenta, s vil avkastningen p egenkapitalen vre hyere med kende gjeldsgrad (giring).

 

Oppgave 8
Nivet p skjulte reserver per 31.12. utgjorde for rene 20x1, 20x2 og 20x3 henholdsvis kr 140.000, kr 120.000 og kr 130.000. I bedriftens rsrapporter for de samme rene var driftsresultatet bokfrt med kr 1 600 000, kr 1 260 000 og kr 1 420 000. Hva var virkelig driftsresultat i 20x3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk tusenskiller

 

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balansefrte verdien av en eiendel. Man kan ogs f skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balansefrte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller strre verdi p anleggsmidler eller omlpsmidler enn vi trodde, vil dette pvirke egenkapitalposten i balansen vr. Egenkapitalen vil ke. 

De oppgavene dere fr er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall r, og viser hvordan den skjulte reserven ker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et r til et annet, vil ikke dette pvirke resultatet. Dette fordi kningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av ret. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som 20x1-20x2 i vr oppgave) vil det reelle resultatet vre drligere enn det fremstr. Hvis vi ser en kning i skjulte reserver (som i 20x2-20x3 i vr oppgave) er det reelle resultatet bedre enn det som fremstr i regnskapet.

 S, det var teorien. Hvordan skal vi lse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som flger (VIKTIG, kommer ofte p eksamen!):

Skjulte reserver UB 20x2 = 120.000 
Skuljte reserver UB 20x3 = 130.000
kning skjulte reserver = 10.000

 

Bokfrt driftsresultat 20x3= ???
kning i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat = ???

 

Oppgave 9
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 r. Ansltt salgsverdi ved utlpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter linere avskrivninger. Hva blir avskrivningene i r tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, du husker vel at ved linere avskrivinger s er avskrivningssummen den samme hvert r. Hvis du vil lese mer om avskrivninger, se innlegget for arbeidskrav 2 (eventuelt les i pensumboka, heh...)

 

Formelen for linere avskrivninger er 

(Anskaffelseskost - utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summen skal vre eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lre mer om mva-regning, se mitt innlegg om dette.

 

Oppgave 10
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 r. Ansltt salgsverdi ved utlpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i r tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Saldoavskrivingssatsene vil variere fra r til r. De vil bli mindre for hvert r, ettersom de baseres p en prosentsats av restverdien ved inngangen av ret.

Generelt betyr det alts.

 

r 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbelp r 1

r 2: (restverdi r 1 - avskrivingsbelp r 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

r 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <----- Avskrivingsbelpet i r 1 er alts 100.000

r 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <------- Verdien i r 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

r 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <---- Avskrivingssummen i r 3 er 81.000

 

N, prv det samme med tallene i vr oppgave. Husk at ogs her m du trekke fra mva. p alle verdiene :)

Skjermingsfradrag

Jeg har ftt en del henvendelser fra noen som tar Personlig konomi-kurset p BI. Mange syns skjermingsfradraget hres interessant ut, men er litt frustrert over at kurset bare har det med som en bi-setning i forelesningsfoilene. Her kommer i hvert fall et kort og greit innlegg som forklarer litt rundt skjermingsfradrag, bakgrunnen for det og hvordan det regnes ut. Vi gjr det ikke mer komplisert enn det trenger vre, s vi utelater alle de bakenforliggende matematiske utledningene.


Betaler vi i skatt p aksjeutbytte og gevinst?
Det norske skattesystemet er skrudd sammen p en ganske komplisert mte, s vi holder oss unna detaljene. Det er ikke relevant for forst skjermingsfradragets funksjon i systemet. Riktig svar p sprsml over er: det kommer an p. Det er forsvidt ikke en egen skatt i det norske skattesystemet som heter utbytteskatt, men det finnes noe som heter eierskatt (som er skatt p utbytte/gevinst fra aksjer - selv om denne populrt omtales som utbytteskatt). Utbytte (og gevinst ved salg) beskattes alts av eierskatten - men ikke hele gevinsten/utbyttet er ndvendigvis skattbart. Du betaler kun eierskatt p utdelt utbytte/gevinst som overstiger det som kalles skjermingsfradraget, som dette innlegget skal handle om. 

 

Tanken bak skjermingsfradraget
Skjermingsfradraget er egentlig ment reflektere alternativkostnaden til investorene (og til egenkapitalen) - inkludert en liten risikopremie. Det betyr at den skal representere den alternative avkastningen investoren kunne ftt p investere pengene i andre, mer passive og sikre instrumenter enn aksjer.  bruke bedriftens egenkapital som finansiering fremfor gjeld har en penbar ulempe. All kapital har en kostnad, og det gjelder ogs egenkapitalen. Gjeldskostnad er fradragsberettiget, som betyr at den kan trekkes fra mot inntekten, men det kan ikke egenkapitalkostnad. Skjermingfradraget skal ogs kompensere for dette. I s mte skal skjermingsfradraget kunne sikre en skalt finansieringsnytralitet for eierne av bedriften. Som jeg skrev skal alts skjermingsfradraget ogs inneholde en liten risikopremie for stimulere ytterligere til investere i nringslivet. Som vi snart skal se kan ikke skjermingsfradraget benyttes dersom man realiserer et tap i aksjen. Dersom bedriften plutselig skulle tape seg i verdi, eller i verste fall g konkurs, vil du ikke ha samme glede og nytte av skjermingsfradraget, og denne risikoen skal man kompenseres for gjennom skjermingsrenten (som for inntektsret 2016 var 0,4%).

Man kan diskutere om 0,4% er en bra nok kompensasjon. Hva er innskuddsrenten etter skatt p din sparekonto?

Hva skjer med ubenyttet skjerming?
Dersom du ikke benytter deg av skjermingen et r (eksempelvis dersom bedriften ikke utbetaler utbytte), blir dette skjermingsfradraget med deg over i neste r, og akkumuleres over flere r, sfremt det ikke benyttes. Dette forutsetter at du fortsetter holde aksjen. I tillegg vil akkumulert skjerming vre med ke skjermingsgrunnlaget for neste r, slik vi skal se i eksemplet senere.

Kan man flytte skjermingsfradrag fra n aksje til en annen?
Dette kunne jo vrt fint om man ikke liker betale skatt, men svaret er nei. Skjermingsfradraget akkumuleres for den enkelte aksje, og kan ikke benyttes til skjerming av utbytte/gevinst fra annen aksje.

REGNEEKSEMPEL:

Beregning av skjermingsfradrag for en utbytteaksje med kjpspris 100 kroner:
Selskapet betaler ut varierende utbytte basert p rsresultatet, og valgte i 2007 og 2008 ikke betale utbytte.

r Skjermings-grunnlag*1 Utbetalt utbytte
*2
Skjermings-rente *3 rets skjerming
*4
Skattbart utybtte
*5
Akkumulert skjerming
(ikke benyttet)
2006 100 10 2,1 2,1 7,9 0
2007 100 0 3,3 3,3 0 3,3
2008 103,3 0 3,8 3,93 0 7,23
2009 107,23 5 1,3 1,39 0 3,62
2010 103,62 50 1,6 1,66 44,72 0
2011 100 20 1,5 1,5 18,5 0

*1: Dette er i utgangspunktet innkjpspris (i vrt tilfelle 100 kroner), men som vi ser vil ubenyttet skjerming fra ret fr vre med ke skjermingsgrunnlaget.
*2: Vi ser for oss at bedriften betaler dette i utbytte per aksje de respektive rene
*3: Jeg benytter faktiske skjermingsrenter for de respektive rene (etter aksjonrmodellen). Utgangspunkt for beregningen av skjermingsrenten er aritmetisk gjennomsnittlig observert rente p statskasseveksler med 3 mneders lpetid, slik den publiseres av Norges Bank. For 2006 var den 2,96 prosent. Nedjustert og avrundet til nrmeste tiendedels prosentpoeng var skjermingsrenten for inntektsret 2006 til 2,1 prosent.
*4: rets skjerming = skjermingsgrunnlag*skjermingsrente
*5: Skattepliktig utbytte = utbetalt utbytte - (rets skjerming + akkumulert ikke-benyttet skjerming)

Legg merke til at samlet ble det utbetalt 85 kroner i utbytte, men vi har bare blitt beskattet for 71,12 kroner.

La oss se p samme eksempel igjen, men her betaler ikke bedriften utbytte. Da kan vi se hvordan skjermingsfradraget pvirker beskatningen nr vi selger aksjen. For forklaring p utregning, se tabellen over.

r Skjermingsgrunnlag Skjermingsrente rets skjerming Akkumulert skjerming
2006 100 2,1 2,1 2,1
2007 102,1 3,3 3,37 5,47
2008 105,47 3,8 4 9,47
2009 109,47 1,3 1,42 10,89
2010 110,89 1,6 1,77 12,66
2011 - - - -

La oss n se for oss at vi selger aksjen medio 2011 (med andre ord fr 2011-skjerming er godskrevet). 
* Selger aksjen for 80 kroner: Her gr vi med 20 kroner i tap, og fr ingen glede av akkumulert skjerming. Vi fr trekke 20 kroner fra skattegrunnlaget vrt som tap p aksjer.
* Selger aksjen for 120 kroner: 20 kroner i gevinst, men ettersom vi har akkumulert 12,66 kroner i skjerming fr vi bare 20-12,66 = 7,34 kroner i skattepliktig gevinst.

Bedriftskonomisk analyse - arbeidskrav 2 (2017)

Oppgave 1

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 2.500.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er tte r. Ansltt salgsverdi ved utlpet av levetiden er kr 500.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter linere avskrivninger. Hva blir avskrivningene i r tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hva er en avskriving? Det enkleste er se p det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du "forbruker" over tid. F.eks. hvis du kjper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil sette av hele denne utgiften i det ret du kjpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere mter beregne avskrivinger p, og det er opp til hver enkelt bedrift avgjre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Liner avskriving. Liner avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal vre den samme hvert r.
Saldoavskriving: Hvert enkelt r avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokfrt verdi av f.eks maskinen ved rets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebrer, i motsetning til liner avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert r, siden bokfrt verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du ogs produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke s mye av "tidens tann". 

I denne oppgaven fr du oppgitt at bedriften bruker liner avskrivingsmetode. Vi fr oppgitt at forventet levetid er 8 r (alts skal de fordele kostnadene over 8 r). Nr de tte rene har gtt, kommer den fremdeles til ha en markedsverdi p 500.000 (400.000 eks mva) - alts er den ikke "helt oppbrukt".

Da m du rett og slett finne ut hva den rlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert r nr man benytter liner avskriving. 

Formelen for linere avskrivninger er 

(Anskaffelseskost - utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summene skal vre eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lre mer om mva-regning, har jeg skrevet et innlegg om det her: http://hobbyokonomen.blogg.no/1442513016_17092015.html

 

Oppgave 2
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 2.400.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er fem r. Ansltt salgsverdi ved utlpet av levetiden er kr 400.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 30%. Hva blir avskrivningene i r tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingsbelpene vil variere fra r til r. De vil bli mindre for hvert r, ettersom de baseres p en prosentsats av restverdien ved inngangen av ret.

Generelt betyr det alts.

 

r 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbelp r 1

r 2: (restverdi r 1 - avskrivingsbelp r 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

r 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <----- Avskrivingsbelpet i r 1 er alts 100.000

r 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <------- Verdien i r 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

r 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <---- Avskrivingssummen i r 3 er 81.000

 

N, prv det samme med tallene i vr oppgave :)

 

Oppgave 3
En bedrift benytter linere avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningstiden settes til fem r. Maskinene ble kjpt inn ved inngangen til ret 2016 for kr 2.500.000 eksklusive mva. Restverdi ved utlpet av levetiden ble ansltt til kr 500.000 eksklusive mva. Etter tre r ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 15.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her har vi linere avskrivinger. Alts er avskrivingsbelpet det samme for hvert r. Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 r. Da m finne ut hva maskinene var verdt etter tre r. I tillegg fr du informasjon om at de solgte den med en gevinst (alts fikk de 15.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 rene (alts den samlede avskrivingen etter 3 r). Trekk disse fra anskaffelseskosten, og pluss p 15.000, s har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.


Oppgave 4
Bedriften Kittelsen AS betalte i 2016 diverse driftskostnader med kr 1.323.750 inkl. mva. Ved inngangen til ret 2016 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 90.000 inkl. mva. Ved utgangen av ret 2016 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 58.750 inkl. mva. Hvilket belp ble diverse driftskostnader frt med i resultatregnskapet for 2016? Oppgi belpet (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Hva hrer til 2016?

De betalte til sammen 1.323.750 inkl mva i 2016 Av disse tilhrer 90.000 ret fr, og nr ret var omme var det fremdeles 58.750 de ikke hadde betalt som tilhrte 2016. Disse betalte du sannsynligvis i 2017, men de skal fortsatt fres i 2016 

Trekk fra det du har betalt i 2016 men som tilhrer 2015, legg til det som tilhrer 2016, men som enda ikke er betalt. Trekk deretter fra momsen p belpet, og du har svaret ditt. Grunnen til at du trekker fra mva er at mva ikke fres i regnskapet, og sprsmlet er hva som er resultatfrt i regnskapet. 

 

Oppgave 5
I lpet av 2016 har Troll Plast AS registrert mange transaksjoner. Bl.a. har selskapet kjpt en maskin som ble betalt kontant. I regnskapet ble virkningene registrert p flgende mte

Transaksjon

AM

+

OM

=

EK 1.1

+

Resultat

+

LG

+

KG

Kjpt maskin

1.400.000

 

-1.750.000

 

 

 

 

 

 

 

-350.000

Maskinen ble kjpt 1.august og den skal avskrives linert med en antatt levetid p fem r og en antatt salgsverdi (restverdi) p kr 200.000 ekskl. mva. Ved rsoppgjret for 2016 har bedriften et resultat fr skatt p kr 975.000 fr bedriften har regnskapsfrt rets avskrivninger p maskinen. Hva blir ordinrt resultat fr skatt i 2016 etter at bedriften har regnskapsfrt rets avskrivninger p maskinen? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering igjen. Det du m gjre her er finne ut hva avskrivingene utgjr hver MNED. Deretter m du justere resultatet for de kostnadene avskrivingene jo faktisk er. Resultatet er jo inntekt-kostnad, s nr kostnadssiden ker, vil resultatet forverres noe. 

Fremgangsmte: 

#1: finn rlig avskriving
#2: del p 12, for f mnedlig avskriving
#3: Fra 1. august til 31. desember er det 5 mneder. Det vil si at resultatet forverres med 5*mnedlig avskrivingsbelp. 

PS: Husk at anskaffelsesverdien ikke er 1.750.000, men 1.400.000. Du skal jo som sagt fr ikke avskrive momsen. 

 

Oppgave 6
En bedrift har per 31.12.2016 kr 10.300.000 i anleggsmidler , kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.860.000 i egenkapital. Hva er belpet for bedriftens omlpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her er det bare bruke balanseligningen, og lse den med hensyn p OM, slik vi gjorde i forrige arbeidskrav:
AM + OM = EK + LG + KG

 

Oppgave 7
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2016 varer p lager for  kr 1.300.000 mlt til innkjpspriser.  Per 31.12.2016 hadde bedriften varer p lager for kr 1.600.000.  Bedriftens vareforbruk (varekostnad) i 2016 var kr 13.500.000.  Hva var bedriftens varekjp ekskl. mva i  2016?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lrt dere denne sammenhengen, s kan det hende dere syns BK er litt hplst. Denne ligninga fr ofte mye til lsne i dette faget. Dessverre opplever jeg at foreleserne ikke lrer bort denne generelle formelen, men her er den:

IB + tilkomst - avgang = UB

For den som trenger f det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
S mye hadde jeg (IB) + s mye fikk jeg (tilkomst) - s mye ga jeg bort (avgang) = s mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjr at beholdningen/balanseposten blir strre.
Avgang er det man kvitter seg med, og som flgelig gjr at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan ogs brukes for se p varelagerets beholdningsendring fra starten av ret (IB) til slutten av ret (UB). Da m vi sprre oss: hva er "tilkomsten" og "avgangen" til balanseposten: varelager? Jo, balanseposten (varelageret) KER nr vi kjper inn varer - det er tilkomsten vr. Varelageret MINKER nr vi forbruker varer. Derfor kan vi si at:

IB varelager + varekjp - vareforbruk = UB varelager.

Det du hadde ved inngangen til ret, pluss det du kjpte inn, minus det du brukte, er det du sitter igjen med ved slutten av ret.

Denne ligninga kan du lse med hensyn p varekjp, slik at:
Varekjp =  Vareforbruk + UB varelager - IB varelager

Oppgave 8, 9 og 10
Disse klarer du selv. I oppgave 8 har du en rekke balanseposter og n resultatpost. I oppgave 9 m du tenke p hva slags eiendeler som er mer kortsiktige eller er "i omlp". Et omlpsmiddel er noe som relativt fort kan gjres likvide - alts som lett kan "veksles" om til penger. Oppgave 10 oppfordres du til ta en titt p de mest sentrale regnskapsprinsippene i pensum :) 

Bedriftskonomisk analyse - arbeidskrav 1 (2017)

Sprsml 1:
En bedrifts balanse viser per 31.12.20x5 kr 15.890.000 i eiendeler og kr 10.140.000 i gjeld. Hva er belpet for bedriftens egenkapital? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.


Det er fornuftig bruke et par linjer p repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke konomiske ressurser bedriften har p et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Alts viser balansen den finansielle stillingen p et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte nr man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to avdelinger eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan alts skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omlpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i Opptjent egenkapital (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gtt i overskudd, uten betale ut alt overskuddet i utbytte) og Innskutt egenkapital (egenkapital som er skutt inn av investorer). For gjre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

I oppgaven over fr vi oppgitt at eiendelene (AM + OM) er 15.890.000. Gjelden vr tilsvarer 10.140.000. Egenkapitalen blir da ganske enkelt vre aktiva (AM + OM) minus gjelden vr.

 

Sprsml 2

En bedrift har per 31.12.20x5 kr 10.300.000 i omlpsmidler, kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.880.000 i egenkapital. Hva er belpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

Jeg starter hver slik oppgave med skrive opp balanseligningen. Deretter kan du bare sette inn de tallene du har. Nr du har gjort det, str du igjen med anleggsmidlene som eneste ukjente. Du skal da vre i stand til lse ligningen. Veldig mange oppgaver i disse arbeidskravene - og p eksamen - lses ved hjelp av ligninger. Det betyr at dersom du ikke behersker ligninger enda, er det noe du m lre deg. 

AM + OM = EK + LG + KG

Slik vil ligningen se ut etter du har satt inn alle de kjente verdiene:
AM + 10.300.000 = 8.880.000 +16.000.000 + 14.200.000

 

Sprsml 3

En bedrift har per 31.12.20x5 en egenkapital p kr 1.960.000, kortsiktig gjeld p kr  1.300.000, langsiktig gjeld p kr 1.530.000 og anleggsmidler for kr 3.160.000. Hva er belpet for bedriftens omlpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Samme som forrige oppgave. Ligning med n ukjent (OM).

AM + OM = EK + LG + KG

 

Sprsml 4
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2015 varer p lager for  kr 2.000.000 mlt til innkjpspriser.  Bedriften kjpte i 2015 inn varer for kr 12.000.000. Per 31.12.2015 hadde bedriften varer p lager for kr 2.400.000.  Vi ser i denne oppgaven bort fra mva.  Hva var bedriftens varekostnad i 2015?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette handler om periodisering. En utgift skal regnskapsfres som kostnad i samme periode som inntekten den har vrt med skape. Den skal ikke kostnadsfres fr den er forbrukt. For ta et litt hverdagslig eksempel. Hvis du kjper inn 6 l den 11. januar, men bare drikker 3 l i januar, deretter 2 i februar, og den siste i mars. Da skal du ikke kostnadsfre 6 l i januar. Du skal kostnadsfre 3 l i januar, 2 l i februar og 1 i mars. Utgiften din ble til den 11. januar, men kostnaden skjedde frst da du forbrukte let. Fr du hadde drukket det var det en del av ditt "varelager". Hva hadde skjedd om du solgte det til lillebroren din for en profitt? Jo, da hadde kostnaden oppsttt samtidig som inntekten oppsto. 

 

S tilbake til oppgaven. Du hadde varer til 2.000.000 ved inngangen til 2015, du kjpte inn varer til 12.000.000 i lpet av 2015, og du satt igjen med varer til en verdi av 2.400.000 ved utgangen av ret. 

Det vil alts si at du har varer til en verdi av 400.000 mer enn ved inngangen, men du har handlet inn til 12.000.000. For se enkelt p det. Du brukte frst de 2.000.000 du allerede hadde, s kjpte du inn for 12.000.000, og p slutten av ret hadde du 2.400.000 igjen.

Lr deg flgende sammenheng frst som sist:

IB varelager + Varekjp - Vareforbruk = UB varelager
*Hvor vareforbruk er det samme som varekostnad, da det er forbruket som "skaper" kostnaden.
*IB str for "inngende balanse" og er balansepostens verdi ved inngangen av ret.
*UB str for "utgende balanse" og er balansepostens verdi ved utgangen av ret. 

Denne kan du snu p litt etter hva slags ukjent du har. I denne oppgaven er det vareforbruket som er den ukjente. Da vil lsningen bli:

IB varelager + varekjp - UB varelager = vareforbruk.

Jeg skal komme nrmere tilbake til den bakenforliggende generelle ligningen i senere arbeidskrav. Dette er en ligning som gjr at det gr opp et lys for mange.

 

Sprsml 5
En bedrift selger et vareparti for kr 90.000 inklusive mva.  Bedriften benytter den generelle mva-satsen p 25%.  Hvor stort er salgsbelpet netto, dvs uten mva?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Her skal du regne ut hva belpet 90.000 er hvis man trekker fra mva. Du m huske at mva-belpet er regnet p grunnlag av prisen UTEN mva, og at 25% av 90.000 ikke er mva-belpet. 90.000 er alts 125% AV NOE. Det vi m finne ut er hva det er 125% av. Det er relativt enkel matematikk. Lykke til.

 

Sprsml 6
En bedrift kjper inventar for kr 1.312.500 inkl. mva p kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.​

Her er det bare bruke elimineringsmetoden. 

#1: Hva er 1.312.500 uten mva? Da har du bare en hndfull igjen velge i.
#2: Hva er mva-belpet du kan redusere kortsiktig gjeld med? Da har du enda frre velge i.
#3: Hva er den egentlige verdien av varene du ha plassert p lageret? Det er i hvertfall ikke 1.312.500.

 

Sprsml 7
En bedrift kjper varer for kr 250.000 inkl. mva p kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Anbefaler samme fremgangsmte som i spm 6!

 

Sprsml 8 og 9.

Her syns jeg du skal reflektere litt selv. Hva er gjeld? Hvilken gjeld der kortsiktig? Kortsiktig gjeld er generelt gjeldsforpliktelser med forfall om under 1 r. Anleggsmidler er varige driftsmidler.

 

Sprsml 10
En bedrift har kjpt diverse produksjonsutstyr og har oppndd 5% rabatt p leverandrens pris fr rabatt.  Rabattbelpet utgjr kr 40.000.  Beregn leverandrens pris fr rabatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

40.000 kroner er alts 5% AV NOE. Hvordan finner vi ut hva 40.000 er 5% av? 

La meg si det snn. Hvis jeg ville funnet ut hva 10 kroner er 10% av, ville jeg tatt 10/0,10

Lykke til p BK-eksamen!

I morgen er tiden kommet for vise hva dere har lrt i bedriftskonomi og finans. Jeg regner med at eksamen blir veldig lik som tidligere, s dere som har regnet gamle eksamensett er vel godt forberedt. Det er en nye eksamensform for mange, og det kan vre lurt bruke litt tid p se hvordan problemstillingene typisk blir formulert. Likevel vil jeg si at forstelse er minst like viktig som kunne fremgangsmten p utregningene. Det de nsker teste dere p er om dere har forsttt pensum. Her er noen tips fra meg til dere:

- Husk at hver oppgave teller like mye. Hopp over oppgaver du tror du vil bruke lang tid p, og g heller tilbake gjr dem etter du har gjort de du kan. Husk imidlertid at for f besttt m du best p alle de tre hovedemnene.

- Jeg bruker alltid n side per oppgave, med mindre det er veldig sm oppgaver. P den mten er det lett putte oppgave 10 mellom oppgave 9 og 11 dersom du m gjre oppgave 10 senere. 

- Jeg kladder aldri besvarelsen p kladdarket frst. Jeg frer alltid rett inn p innfringsarket, og bruker bare kladdarket til smtterier. Dersom du skriver feil, kast innfringsarket p gulvet, og begynn p nytt. 

- Svar p alle oppgavene. Det verste du kan f p en oppgave er 0. Dersom du ser at du ikke klarer lse en oppgave ved regne ut, skriv litt teori om det du tror de prver teste deg p. F.eks. dersom du ikke husker formelen for nullpunktsomsetning, skriv noe snn som at "jeg klarer ikke huske formelen for nullpunktsomsetning, men jeg vet at nullpunktsomsetning er den omsetningen du m ha for at du akkurat skal f dekt dine faste og variable kostnader. Ved nullpunktsomsetning er dekningsbidrag lik de faste kostnadene, og overskuddet er derfor 0. Det de nsker teste dere p er om dere har forsttt pensum. Dersom du skriver den formuleringen der, vil jeg tro du fr en C eller en B p den oppgaven. Hadde du ikke skrevet noe, hadde du ftt en F. 

Ta ndvendige forutsetninger. Dersom du skal regne ut nullpunktsomsetning, men ikke har klart regne ut faste kostnader p forhnd. Skriv "antar at faste kostnader er 8 millioner", s foretar du en beregning ut fra det. 

- Mange oppgaver krever ikke at du viser utregningen. Likevel kan det vre greit bde for deg selv og for sensor at du skriver ned formelen/sammenhengen du bruker. P den mten, hvis du i alt stresset taster feil p kalkulatoren, s ser sensor at du har forsttt det, men bare har gjort en slurvefeil. De fleste oppgaver krever heller ikke at du skriver noe mer enn to strek under svaret, men det kan vre lurt oppsummere oppgaven p slutten: "
NPO = FK/DG  
NPO = 1.000.000/0,40 = 2.500.000
Nullpunktsomsetningen for bedriften er 2.500.000 kroner.

- Husk resultatligningen: (Pris-VEK)*antall solgte enheter - (FEK*normalproduksjon) = resultat

- Husk den magiske: IB + tilkomst - avgang = UB

Ikke bli stresset om ting er formulert p en litt annerledes mte enn fr. Det er det samme stoffet de nsker teste dere p i r som i fjor, s bruk det du kan. De fremgangsmtene du har brukt i gamle sett, kan sannsynligvis ogs brukes denne gangen, selv om tallene er oppgitt litt annerledes. 

- Ha selvtillit, og vis hva du kan.

 

Lykke til, og takk for at du har brukt bloggen min dette semesteret!

Bedriftskonomi og finans - arbeidskrav 8

Her kommer veiledning til siste arbeidskrav i bedriftskonomi og finans dette semesteret!

 

Sprsml 1

Du setter kr 40 000 i banken. Innskuddsrenten er 2,2 % per r. Hva har belpet vokst til etter fem r?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

P finanskalkulator (jeg bruker Texas Instruments sin)

PV: -40.000 (husk minus)
N: 5
I/Y: 2,2
CPT-->FV = ?

 

Sprsml 2

Hvor mye penger m du sette i banken i dag for at innskuddet skal vokse til kr 50 000 om fem r? Bruk en rentesats p 2,1 % per r. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Kalkulator:

FV: -50000
N: 5
I/Y: 2,1
CPT-->PV = ?

 

Sprsml 3

Du tar opp et kortsiktig annuitetsln p kr 60 000. Lnet skal tilbakebetales over to r med like store terminbelp ved utgangen av hvert kvartal. Lnerenten er 8% per r.  Vi ser bort fra andre lnekostnader. Hva er terminbelpet (=sum renter og avdrag)?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk finanskalkulator f.eks.

PV: -60000
N: 8
I/Y: 2
CPT-->PMT

Svaret du fr (PMT) er terminbelpet

 

Sprsml 4

En elektrokjede tilbyr deg "gratis" kreditt i tre mneder.  Elektrokjeden oppgir at du kun m betale et gebyr p kr 200 ved kjp av en vare, men ingen renter, hvis det belpet du skylder, blir betalt senest etter tre mneder.  Anta at du kjper en vare for kr  4 000, betaler gebyret p kr 200, utsetter betalingen av varen, for s betale kr 4 000 etter tre mneder. Hva blir den effektive renten per r for denne kreditten?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nyaktighet.

Du m sette opp de to alternativene og la de danne en differansekontantstrm

 

  I dag Om en mned Om to mneder Om tre mneder
Kontant -4000 0 0 0
Kreditt -200 0 0 -4000
Differansekontantstrm 3800(*1) 0 0 -4000
Effektiv rente (IRR)(*2) ?%      
Effektiv rsrente(*3) ?%      

*1 (-200) - (-4000) = 3800
*2: Legg inn kontantstrmmen i kalkulator og finn internrenta. IRR er da effektiv mnedsrente. 
*3: F.eks. hvis mnedsrenta er 2,63%, omregner vi til rsrente slik: (1+0,00263)12 - 1 = 36,59%. Gjr det med de tallene du fr 


EDIT:
Eventuelt kan du gjre det snn: 

 

  T0 (i dag) T1 (3mnd)
Kontant 4000 0
Utsettelse -200 -4000
Differansekontantstrm 3800 -4000
IRR (effektiv rente) pr 3mnd ??  
IRR rlig (fra kort til lang rente) ?? *(1)  


*(1): (1+r)^t - 1 ==> [(1,?)^4] -1
eks: hvis du finner ut at IRR per tre mneder er 1,7%, regner du ut det snn: (1+0,017)^4 - 1 = 0,0697537 = 6,98%


Her er tanken den at du regner ut IRR (det vil si effektiv rent) for hvert kvartal (tre mnd). Det vil med andre ord si at heller enn opphye i 12, som du gjr nr du har mnedsrenta, opphyer du i 4, fordi det er 4 kvartaler i et r. Det er litt mindre trykking, men fremgangsmten er jo den samme. 


Et fem-rig investeringsprosjekt forventes ha flgende kontantstrm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per r. Hva er prosjektets nverdi?  Oppgi svaret i millioner kroner med to desimalers nyaktighet.Sprsml 5

Legg inn kontantstrmmen i kalkulatoren din, legg inn avkastningskravet = 20% og la kalkulatoren kalkulere nverdien. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut nverdi p kalkulatoren m du lre deg det. Spander en white russian p en venn, og f han eller henne til lre deg det.

 

Sprsml 6

Et fem-rig investeringsprosjekt forventes ha flgende kontantstrm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per r. Hva er prosjektets internrente?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nyaktighet.

Et par tastetrykk til s har du regnet ut IRR. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut IRR p kalkulatoren m du lre deg det. Spander en white russian p en venn, og f han eller henne til lre deg det.

 

For den interesserte:

Hva betyr det egentlig at et prosjekt har positiv nverdi? Betyr det at hvis nverdien er 100 millioner, s er avkastningen p prosjektet 100 millioner? Nei, det gjr det ikke. Det betyr at prosjektets avkastning er 100 millioner kroner MER enn det vi alternativt kunne ftt ved investere pengene vres annerledes. Jeg pleier si at verdiskapning handler om hva vi mler i forhold til. Hva kunne vi alternativt ftt ut av ressursene? Noen ganger kan vi jo mle opp mot nsituasjonen, men uansett: det handler om alternativ anvendelse av kapital. Det jeg prver formidle her er at verdiskapning skjer nr et prosjekt skaper verdier utover beste alternative anvendelse av ressurser. Det er DETTE som skaper positiv nverdi.

Begrepet "positiv nverdi" har mange flere navn: superprofitt, EVA (Economic Value Added), Residualinntekt, konomisk rente osv. 

Verdiskapningen skjer alts nr man tar ut en fortjeneste som er unormalt hy. Det skal i teorien ikke vre mulig gjre i et effisient marked, ettersom det alltid vil komme nye aktrer i markeder der det er mulig oppn superprofitt (positiv nverdi). Det vil med andre ord si at nr aktrer etablerer seg i markeder, er det fordi de tror de kan hente ut superprofitt i markedet. Det er litt nerdete, men jeg vil likevel si det. Det er litt morsomt at et effisient marked bestr av utrolig mange aktrer som mener at markedet ikke er effisient. 

Det jeg har forskt gjre her er fortelle dere forskjellen mellom nverdi og avkastning. Nverdien er den avkastning vi fr UTOVER det vi krever f for at vi skal g for dette prosjektet heller enn et alternativt prosjekt. Internrenten er den prosentvise avkastningen vi FAKTISK fr. Er denne strre enn avkastningskravet har vi positiv nverdi, fordi avkastningen vi faktisk fr er strre enn den vi krever. Er internrenten mindre enn avkastningskravet fr vi negativ nverdi, og vi vil f bedre avkastning ved investere pengene i alternative prosjekter. Har vi en internrente som er lik avkastningskravet blir nverdien lik 0. Vi fr ingen avkastning utover det vi krever, og det vi kan f alternativt. 

 

 

Vi benytter flgende tall til de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften  North Park ASA.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet.

                                                                    

Resultatregnskap for ret    

20x1

 

Driftsinntekter

70.000.000

 

Driftskostnader

58.000.000

 

Driftsresultat

12.000.000

 

Renteinntekter

150.000

 

Rentekostnader

2.050.000

 

Resultat fr skattekostnad

10.100.000

 

Skattekostnad

2.727.000

 

rsresultat

7.373.000

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20x1

20x0

Anleggsmidler

76.000.000

65.000.000

Omlpsmidler

30.000.000

25.000.000

Sum eiendeler

106.000.000

90.000.000

 

 

 

Egenkapital

33.700.000

30.000.000

Langsiktig gjeld

42.000.000

34.000.000

Kortsiktig gjeld

30.300.000

26.000.000

Sum egenkapital og gjeld

106.000.000

90.000.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000.000             4.000.000

Kundefordringer                            8.000.000           12.000.000

Leverandrgjeld                          14.000.000           10.000.000

Varekostnad                               31.000.000

Avskrivninger                              11.000.000

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                120.000


Oppgave 7

Hva var totalkapitalens rentabilitet fr skatt for North Park ASA  i 20x1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Rentabilitet er en metode for mle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Nr vi mler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, mler vi bedriftens avkastning p den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall p nivet p bedriftens inntjening, og hvor godt man har "drevet butikken". Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vrt til forvalte de ressursene de har.

 

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

I dette regnskapet er finansinntekter det samme som renteinntekter. Det er ofte det, s remember. 

Oppgave 8
Hva var egenkapitalens rentabilitet fr skatt for North Park ASA  i 20x1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nyaktighet og bruk komma som desimaltegn.

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) s vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. N skal vi se p egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man str overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten vre like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen som du finner p side 454 i Sending-boka.) For deg som skal investere penger vil det kanskje vre interessant se hvilke av bedriftene du skal investere i som har hyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig huske er at eierne kommer sist nr kapitalen skal fordeles. Frst skal vareleverandrene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, gr det til egenkapitalen. 

Egenkapitalrentabiliteten br som regel vre hyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye hyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg br den utvilsomt vre bedre enn forventet avkastning p markedsportefljen (f.eks. hovedindeksen p Oslo Brs). Dette fordi det er strre risiko knyttet til ha pengene sine i en virksomhet enn ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo hyere risiko vi tar, jo hyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis nsker eierne vite hvor mye av resultatet som gr i deres "lomme", derfor er det vanligste beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den fr skatt. Da er formelen slik:

ordinrt resultat fr skatt / gjennomsnittlig egenkapital 

Gjennomsnittlig egenkapital fr du ved ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det p 2. IB EK er 30 mill. Hva er UB EK?

Oppgave 9
Alt varekjp har skjedd p kreditt.  Posten leverandrgjeld er i sin helhet gjeld til vareleverandrer. Hva ble utbetalt til bedriftens vareleverandrer i 20x1? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Husker dere sammenhengen jeg skrev om tidligere?
IB + tilkomst - avgang = UB
Alts: Balansepostens strrelse p starten av ret + det som ker balanseposten - det som reduserer balanseposten = balansepostens strrelse p slutten av ret

I denne sammenhengen vil varekjp (p kreditt) gjre at balanseposten "leverandrgjeld" ker (fordi du fr MER gjeld). Du forstr ogs at hvis du betaler ned gjelda di, s vil balanseposten reduseres (fordi du fr MINDRE gjeld).

MAO: 
IB leverandrgjeld + innkjp (inkl. mva) - Utbetalinger til leverandrene =  UB leverandrgjeld

Du m huske plusse p mva p innkjpet, fordi leverandrgjeld-posten i balansen er inkludert mva (fordi det belpet som str p fakturaen din er inkludert mva, hvis det gir mer mening)
Denne snur vi p og fr flgende oppsett



IB leverandrgjeld + innkjp (inkl. mva) - UB leverandrgjeld  = utbetalinger til leverandrer

Varekjpet husker vi at vi finner ved snu og vende p lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstr nr vi forbruker). 

Vareforbruk = IB varelager + Varekjp - UB varelager
Alts:
Varekjp = Vareforbruk - IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjpet skal vre inkl mva!

Da er det bare regne da :)

Oppgave 10

Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20x1?  Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er ndvendig).

 

For regne ut gjennomsnittlig lagringstid for varer kan man enten frst beregne varelagerets omlpshastighet, og deretter dele 360 p denne summen, eller ta gjennomsnittlig varelager delt p varekostnad ganget med 360. Jeg skal presentere begge nedenfor. Hvorfor bruker vi 360 og ikke 365? Hvorfor er himmelen bl? Hvorfor kjrer vi p hyre side av veien? Jeg vet ikke, det bare er snn...

Nr vi snakker om omlpshastigheten til et varelager, snakker vi om hvor mange ganger lageret "byttes ut" pr. r. Det er fint ha en relativt hy omlpshastighet, da dette som regel betyr at man har mindre kapital bundet i et varelager som tar lang tid omsette. Dessuten slipper man at varene p lageret blir gamle og taper seg i verdi.

For beregne varelagerets omlpshastighet fr du:

varelagerets omlpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig varelager


Igjen, gjennomsnittlig varelager er (IB varelager + UB varelager) / 2

Nr du har funnet omlpshastigheten tar du:

360 / varelagerets omlpshastighet

 

En annen mte lse det p, som kanskje gr litt fortere 

Gjennomsnittlig lagringstid for varer = (gjennomsnittlig varelager * 360) / varekostnad

 

Tallet du fr som svar forteller oss hvor mange dager varene i snitt ligger p lager fr de blir solgt.

Makrokonomi - Arbeidskrav 5 (gjesteinnlegg)

Vr gode venn Jostein Fiveltun har igjen stilt opp og skrevet et fantastisk godt innlegg i forbindelse med arbeidskravet i makrokonomi. Jeg oppfordrer alle som har hatt glede av dette til legge igjen en hilsen til Jostein i kommentarfeltet. God lesning! :)

 

 

Arbeidskrav 5 makrokonomi

Skrevet av Jostein Fiveltun, leder for Bull Invest.

S var det alts tid for et nytt arbeidskrav i makrokonomi, Hobbykonomen spurte meg pent om lse dette ogs for dere heldige lesere etter stor ettersprsel. Veldig hyggelig at folk likte det frste. Som sist, skulle det vre noe mer dere lurer p eller ikke forstr rundt oppgavene s er det bare legge igjen en kommentar under innlegget s fr dere svar s fort Hobbykonomen har varslet meg om at det er behov for det. Som sist nevner jeg ogs at jeg lser disse oppgavene uten boka til Steigum, s svarene kan avvike noe fra deres pensum, men de er absolutt korrekte.

 

Oppgave 1

Ah, gode gamle IS/MP modellen, en fin innfring til forst noe av grunnprinsippene bak dynamikken i pengepolitikken og finanspolitikken og hvordan denne over tid er avhengig av hverandre. Vi skal her betrakte en modell med realrenten p y aksen og BNP p x aksen. Vi ser p to kurver "IS" og "MP". Fr vi gr ls p sprsmlet m vi forst hva de enkelte aksene representerer. IS str for "investment savings" og representerer likevekten mellom sparing og investering. Enkelt forklart s spares det mer jo hyere renten er, og det investeres mer jo lavere renten er. En analogi p dette er at vi setter pengene i banken nr renten er hy, og vi tar oss strre ln til investere nr det lne penger ikke er s dyrt. Det er viktig notere seg at IS-kurven matematisk kan utledes slik: Y=C(Y-T(Y)+I(r)+G+NX(Y). Det vil si en funksjon av renten og skatt. (Den fulle utledningen er mye lengre og belyser renteflsomheten i variablene.) Med andre ord kan man si at IS-kurven er et utrykk for hvor mye inntekt vi har disponibel. Det viktigste notere seg for dere, og poenget med modellen er belyse at renten pvirker BNP. MP str for "monetary policy" alts pengepolitikk, som i denne sammenhengen ganske enkelt er styringsrenten.

 

Okei, s hva ser vi p grafen? Jo, at IS-kurven flyttes utover. Det vil si at handlingsrommet eller tilgjengelig inntekt har kt. Dette er en konsekvens av ekspansiv finanspolitikk, som vil si at skatten settes ned slik at mindre av inntekten gr til skatt og med det mer til konsum, sparing og investering. N m sentralbanken sette opp renten for f BNP tilbake til det naturlige nivet (nsket produksjonsniv). Hvorfor det? Jo, fordi for hy produksjon (BNP) over tid frer til kt inflasjon, og det vil vi ikke. (Dette kan vi snakke mye om, anbefaler de som er interesserte til google "why inflation is bad")

 

Med andre ord, svaret er: Ekspansiv finanspolitikk frer til et skift utover i IS-kurven. Da setter sentralbanken opp renten (MP-kurven skifter oppover) for forhindre at BNP blir strre enn normalt BNP.

 

 

Oppgave 2

Definisjonen p "den nytrale renten" er renten man trenger for havne p normalt BNP. Med utgangspunkt i forrige oppgave kan vi n legge sammen 2+2 og tenke oss at dersom finanspolitikken strammes inn s vi har mindre disponibel inntekt, s m renten ned for at vi skal vre i stand til betjene lnene som trengs for opprettholde investeringen som kreves for ligge p normalt BNP.

 

Svaret er: Finanspolitikken strammes til.

Oppgave 3

Hele poenget med denne oppgaven er belyse hvorfor individuell pengepolitikk er spass viktig og hjelpsomt. Legg merke til at likevektsrenten for land 1 er betraktelig hyere enn likevektsrenten for land 2. Dette er to land med forskjellige IS kurver, de m derfor ha forskjellig pengepolitikk fra hverandre for at pengepolitikken skal vre optimal. Det vil si at de krever forskjellig rente for havne p normalt BNP. Dersom landene styrte etter fast valutakurs kunne de ikke justert styringsrenten fordi det ville pvirket valutakursen deres. Fast valutakursstyre for den som ikke vet det, er nr sentralbanken setter som ml at valutaen deres skal ligge fast i verdi mlt i mot en annen valuta. Dette har sine fordeler, men som dere n ser demonstrert ogs penbart sine ulemper.

 

Svaret er: Med fleksibel valutakurs mellom de to landene kan renten settes opp i land I og ned i land II.

 

Oppgave 4

Se for deg valutakurser som prisen p en valuta. Nr renten settes opp i et land vil flere nske kjpe den valutaen for spare i den, samt det faktum at renteoppgang er et signal fra sentralbanken at konomien er sterk. Dette gjr valutaen mer attraktiv s flere kjper den, det vil si at ettersprselssiden ker, de som har hatt mikro vet at nr kjpspresset ker s stiger prisen. Slik er det ogs for valuta. Nr valutaen da stiger i verdi kaller vi det appresiering. Men en sterkere krone betyr ogs at konkurranseevnen ovenfor utlandet svekkes. Grunnen til dette er at norske varer da blir dyrere, fordi kronen er dyrere. Med andre ord synker nettoeksporten (NX=X-Q, lavere X = lavere NX)

 

Svaret er: Hvis renten settes opp, vil det finne sted en rask realappresiering av kronen som svekker eksportbedriftenes konkurranseevne. Dermed synker nettoeksporten.

 

Oppgave 5

Uff, phillipskurven. Antageligvis en av de mest kontroversielle modellene innenfor makrokonomi, det debatteres enda hvor gyldig denne egentlig er. Jeg tr ikke uttale meg om hva fasiten egentlig br vre her, annet enn at stagflasjonen utover 1970-rene direkte motbeviste phillipskurvens validitet. Jeg har dessverre ikke boka til Steigum s jeg fr ikke sett noteringene, men jeg ser umiddelbart p alternativene hvilket svar som er riktig i henhold til deres pensum. Phillipskurven demonstrerer at p kort sikt s er inflasjonen avhengig av inflasjonsforventningene, mens den p lang sikt ikke er det, grunnen til dette er at naturlig ledighet er avhengig av en bestemt inflasjonsrate p lang sikt. Denne sammenhengen er veldig kompleks, og som nevnt ogs veldig kontroversiell, hvis du er ekstra interessert kan du google "NAIRU og Edmund Phelps"

 

Svaret er: Det eksisterer et kortsiktig bytteforhold mellom arbeidsledighet og inflasjon i den konomiske politikken.

 

Oppgave 6

Ikke mye kommentere her, det er en bestemt definisjon p streng inflasjonsmlstyring. Det som for vrig er verdt kommentere er fordelene og ulempen ved dette. Fordelen er at man i strre grad kan opprettholde stabil inflasjon over tid, men ulempen er at dette gr bekostning av sentralbanken tar liten eller ingen hensyn til produksjonsgapet. (Produksjonsgapet er differansen mellom faktisk BNP og normal BNP)

 

Svaret er: Under streng inflasjonsmlsstyring nsker sentralbanken eliminere ethvert avvik mellom inflasjonsmlet og inflasjonen s raskt som mulig.

 

Oppgave 7

EMU, eller "economic and monetary union" er navnet p unionen for myntenheten EURO. Ikke mye kommentere her annet enn at den europeiske sentralbanken str for pengepolitikken for alle medlemslandene, alts de setter renten for myntenheten samt kontrollerer kvantitative lettelser. Dette frer til at medlemslandene ikke har en individuell pengepolitikk, dette kan vre en utfordring da man kan ende opp i lignende situasjon som i oppgave 3.

 

Svar: Kjennetegnes av at den europeiske sentralbanken (ECB) bestemmer pengepolitikken for hele EMU.

 

Oppgave 8

Jeg har ikke boka til Steigum som nevnt, men svaret her er innlysende. Dersom alle hadde tjent like mye uansett arbeid, hvem hadde orket jobbe overtid? Hvem hadde orket lange utdannelser? Hvem hadde orket jobbe hardt for oppn gode resultater og unik verdiskapning? Kanskje noen. Kanskje de med sterk indre motivasjon og et voldsomt nske om drive verden fremover. Sannheten er dessverre at slik funker det ikke i stor skala. Mennesker er noen griske jvler. Les dere gjerne opp p Adam Smith og egeninteressen for forst problemstillingen bedre. Man er ndt til ha et kapitalistisk incentiv, (for deretter ha et effektivt skattesystem som i strst mulig grad fordeler godene uten for store effektivitetstap) for oppn en god verdiskapning.

 

Svar: Lik disponibel inntekt for alle, vil fre til lav verdiskapning.

 

Oppgave 9

Ricardiansk ekvivalens. Dessverre nok en teori med mangelfull empirisk oppbakking. Men sammenhengen er viktig kunne og fin ha med seg i bakhodet nr man drfter finanspolitiske tiltak. Teorien er eldgammel, David Ricardo kom faktisk opp med den i 1820. Teorien bygger p den forutsetning av at nverdien av en regjerings utgifter ikke kan vre strre enn nverdien av fremtidige inntekter. Dette betyr at lneopptak av regjeringen i dag, samt skattelettelser og budsjettunderskudd m finansieres av fremtidige skatter. Gitt den forutsetning at publikum har fullt innsyn og full forstelse av regjeringens tiltak vil de tilpasse seg dette. Det vil si at dersom inntekten til publikum ker p grunn av skattelette vil de spare disse pengene for betale en fremtidig kning i skatt. Lite visste David Ricardo i 1820 at mennesker flest ikke skjnner verken tall, konomi eller skatter, og i 2017 ikke bare bruker det de tjener men faktisk p internasjonal basis racker opp noe helvettes til forbruksgjeld. Han hadde nok snudd seg i graven. Lite visste David Ricardo i 1820 at bankene etter hvert kom til innfre et brkdelsbanksystem, som snur den frste forutsetningen fullstendig p hodet. Jeg nevnte dette systemet i sist arbeidskrav ogs, de som vil og tr kan jo google "fractional reserve banking".

 

Svaret er: En skattelette her og n vil ikke ha noen effekt p privat konsum.

 

Oppgave 10

Nok en ren definisjon, ikke mye kommentere eller utrede her. Staten betaler pensjon til pensjonistene ved bruk av skatteinntekter og avgifter fra de som fortsatt er yrkesaktive. OBS! Dette er ikke brekraftig, hvis du som leser dette ikke har begynt tenke p pensjon enda, begynn tenk p det. Du er avhengig av spare selv skal du ha noe hp om ha en ok pensjonstilvrelse. Grunnen til dette er at det hele tiden blir frre og frre yrkesaktive bak hver pensjonist.

 

Svaret er: Statens utgifter til pensjonister blir finansiert lpende over statsbudsjettet ved bruk av staten inntekter fra skatter og avgifter.

Metode og konometri - arbeidskrav 2 (2017)

Hei.

Her kommer litt hjelp til AK2 i metode og konometri. 
 

 

A:

Lag dummyvariabler:
gen d1=fortype==1
gen d2=fortype==2
gen d3=fortype==3
gen d4=fortype==4

B: 
Korrelasjonsmatrise:

1)

2)

C:

D:

E:
T-test: En t-test brukes til enkel hypotesetesting. Det vil si at man bare tester n koeffisient av gangen. Nullhypotesen i en t-test er gitt ved likhet, dvs. at koeffisienten det er snakk om antas vre lik en viss verdi. Enkelt kan vi bare se p P>|t|. De variablene med p>|t| over 0,05 skal ut. Det betyr at d2 og vektfdsl skal ut. 

Da fr vi:

F:
Vi m generere en variabel med den naturlige logaritmen til vekt og vektfdsl:
Det gjr vi ganske enkelt med kommandoene:
gen lnvekt=ln(vekt)
gen lnvektfdsl=ln(vektfdsl)

Deretter kjrer vi regresjonen de ber om:

G:
Lager frst ny variabel med (d2+4*d3+3*d4). Kaller den bare snus, fordi det er gy.

gen snus=d2+4*d3+3*d4

Kjrer deretter regress:

H:
Lager den nye variabelen de ber om. Kaller den "nyvar"
gen nyvar=(vekt-vektfdsl)/tid

Kjrer deretter regresjon med suppressed cons (nocons):

 

Da var det gjort. S var det oppgavene:
 

Oppgave 1:
Her er det et sprsml om variablenes mleniv. Det at variablen er p forholdsniv (skalaniv) betyr at en i tillegg til rangere og mle f.eks avstand ogs kan beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt p forholdstallsniv. (Noen som tjener 200 000 har dobbelt s stor inntekt som noen som tjener 100 000). Vekt og tid kan ogs mles som forholdstall, mens frtype ikke kan det.
Riktig svar er d

 

Oppgave 2:
Kjrer ny regresjon med 99% konfidensintervall:

Her ser vi at konfidensintervallet til lnvektfdsl er [-7,607837; 1,98671]

Alternativt manuelt:
t=0,01/2, 50-6 = 2,692 (t-tabell)
[b6- t=0,01/2, 50-6*SE(b6), b6 + t=0,01/2, 50-6*SE(b6)]
[-2,810564 - 2,692*1,781867, -2,810564 + 2,692*1,781867]
[-7,607837, 1,98671]

Oppgave 3

Her m vi se hvilken modell som har hyest forklaringskraft (uttrykt ved r-squared)
a)


b)

c)

d)

Som vi ser har modell d) hyest r-squared.

Alternativ d er riktig

 

Oppgave 4
Modell D igjen:

Som vi allerede s er d2 og vektfdsl ikke signifikante p 5% niv. (P>|t| er strre enn 0,05). De andre er det. d4 er imidlertid ikke signifikant p 1% niv (P>|t| er strre enn 0,01 p d4)
Alternativ b er riktig.

Oppgave 5:
Modell H


Bare se p koeffisienten til d4, den er ca 9.

alternativ d er riktig


Oppgave 6
Modell F


Her m du plegge modellen flgende restriksjoner:
B3 = 4B2 og B4 = 3B2
Fordi:
Hvis vi lser opp parentesen B2(d2+4d3+3d4) fr vi:
B2*d2 + 4B2*d3 + 3B23*d4

Regresjonen er egentlig:
ln(vekt) = B1 + B2*d2 + B3*d3 + B4*d4 + B5*tid + B6*lnvektfdsl
-->Setter inn 4B2 for B3 og 3B2 for B4:
ln(vekt) = B1 + B2*d2 + 4B2*d3 + 3B2*d4 + B5*tid + B6*lnvektfdsl

Alternativ b er riktig.

 

Oppgave 7
Modell F




Modell G

Sjekk der det str residual. Der str det 4,444 p modell F og 4,4500 p modell G
Benytter F-test (multippel hypotesetesting, som innebrer at man tester flere koeffisienter av gangen).

testobservator finner vi ved:
(RSSmed - RSSuten) / m) / ((RSSuten / (N - K ))
hvor m er antall hypoteser/restriksjoner, N er antall observasjoner og K er koeffisienter i regresjonsmodellen (uten restriksjoner)
RSSmed er RSS med restriksjoner, og RSSuten er RSS uten restriksjoner.
RSSmed er det du fr nr du kjrer modellen med snus (alts modell G), da den plegger modellen restriksjoner.

RSS uten er det du fr nr du kjrer uten restriksjoner, alts lnvekt d2 d3 d4 tid lnvektfdsl

Vi har jo flgende tall:
N er 50 (50 observasjoner)
K er 6 (6 Ber)
m: 2 (2 restriksjoner, B3 = 4B2 og B4 = 3B2)
RSSmed er 4,45009652
RSSuten er 4,44409259

(RSSmed - RSSuten) / m) / ((RSSuten / (N - K ))
((4,45009652 - 4,44409259 ) / 2) / (4,44409259 / (50 - 6)) = 0,0297218065

 

Sl opp i tabellene p 1%, 5% og 10% signifikansniv og se p m=2 og N-K = 44 (i tabellen er ikke 44 med, men se p 40) for se om noen av verdiene der er lavere enn  0,0297218065. Er de lavere, forkastes nullhypotesen. Jeg fr henholdsvis verdiene 5,18, 3,23 og 2,44 . Ingen av dem er lavere enn testobservator, som betyr at nullhypotesen ikke forkastes p noen av de tre signifikansnivene.

Riktig alternativ er a

Oppgave 8
Modell D:

Setter inn: B2=0 B3=1, B4=0, B5=21, B6=41,06:
526,7855 + 28,6801*0 + 85,6870*1 + 50,8127*0 + 11,0398*21 - 14,06884*41,06 = ca 267
Alternativ c er riktig

 

Oppgave 9

Modell E

Setter inn: B2=1, B3=0, B4=21
-33,3489 + 81,8597*1 + 44,0281*0 + 10,5614*21 = ca 270
Alternativ c er riktig

 

Oppgave 10:
Hvis vi ser p regresjonene for C, D og E ser vi at koeffisienten til d3 er den som er strst (positiv). Det vil med andre ord si at effekten er strst for frtype 3.
Eks:

Alternativ c er riktig her ogs

 

Oppgave 11:
Her er det en liner sammenheng
Endring Y = endring B2*endring X

Bare test:
Yhatt = 1,08 + 0,19X2 + 33,64lnX3 + 68,11
Dersom vi ker C2 med n enhet, og lar alle de andre X-ene vre uforandret ser vi at Yhatt vil ke med 0,19. De andre alternativene er derfor sikkert feil.

Alternativ d er riktig
 

Oppgave 12
Lin-log (Liner venstreside, logaritme p hyreside)
Vi ser at ved endring p 1%:
Endring Y = B3*1%
Endring Y = 33,64*0,01=0,3364
Alternativ c er riktig

Oppgave 13:
Resiprok-modell:
Endring Y = 68,11*(1/11) - 68,11*(1/10) = -0,60818
For se endringen ved kning fra 10 til 11
Alternativ a er riktig

 

Oppgave 14
Dersom man setter alle koeffisientene lik 0 vil alltid R^2 vre 0. Logikken er at R^2 er forklaringskraft, dersom man setter alle de uavhengige variablene lik 0, slik at regresjonsmodellen bare inneholder konstantleddet vil ikke modellen ha noen forklaringskraft. For den som vil ha litt mer kjtt p beinet her:
R^2 kan regnes ut ved: 1 - (RSS/TSS). Hvor RSS er residualsummen og TSS er totalkvadratsummen. Nr regresjonen KUN inneholder konstantleddet kan det vises at RSS = TSS, alts at RSS/TSS = 1, og at R^2 = 1-1= 0.
Fun fact: selv om R^2 er opphyd i andre, betyr ikke det at R^2 ikke kan vre negativ. I enkelte tilfeller, hvor konstantleddet ikke inkluderes kan faktisk R^2 vre negativ. Dette betyr at man har negativ forklaringskraft. Sjukt melde?

 

Oppgave 15:
Vi bruker F-testen for multippel hypotesetesting og finner kritiske verdier for signifikansnivene:
*3 restriksjoner (m)
*44 observasjoner (N)
*4 koeffisienter uten restriksjoner(K)

Ser i F-tabellene:
F1%, 3, 44-4 = 4,31
F5%, 3, 44-4 = 2,84
F10%, 3, 44-4 = 2,23

Det betyr at alternativ d m vre riktig.

 

Oppgave 16
Ser i F-tabellene:
F1%, 3, 44-4 = 4,31
F5%, 3, 44-4 = 2,84
F10%, 3, 44-4 = 2,23
Hvis testverdien i forrige oppgave er 2,839 ( alts ca 2,84) er p-verdien ca 5%
Alternativ b er riktig

 

Oppgave 17
 

Parameter

Kritisk verdi

Observasjonsverdi

Konklusjon

b2

T0,005, 29-3 = 3,707 (t-tabell)

T-obs = (b2 - 0) / SE(b2)
T-obs = 0,5174 - 0 /0,1270
T-obs = 4,0740

H0 forkastes
P-verdi veldig liten (mindre enn 0,1%)

b3

T0,10, 29-3 = 1,315 (t-tabell)

T-obs = (b3 - 0) / SE(b3)
T-obs = 0,0037-0 / 0,0044
T-obs = 1,3

H0 beholdes
p-verdi veldig stor (strre enn 20%)

 

Her skal jeg innrmme at jeg er litt usikker p svaret, men regelen er jo at nr H0 forkastes, s har vi grunnlag for hevde at det er liner samvariasjon mellom den uavhengige variabelen og den avhengige variabelen.
Konklusjonen blir derfor s vidt jeg kan forst at det er en liner sammenheng mellom X og Y.

Alternativ c er riktig (tror jeg)

 

Oppgave 18

Dersom vi har en kvalitativ variabel med m ulike verdier, kan vi IKKE inkludere konstanten B1 dersom vi skal inkludere m dummyvariabler.
Dersom vi har en kvalitatativ variabel med m ulike verdier, kan vi inkludere konstanten B1 dersom vi kun inkluderer m-1 dummyvariabler

Alternativ d er riktig fordi der har de m dummyvariabler + konstantledd.

 

Oppgave 19
58,73 - 9,21*0 + 38,44*0 = 57,73 = ca 59

 

Oppgave 20

Bruker F-test
Nullhypotesen er at B2 = 0 og B3 = 0
Alternativhypotesen er at en eller begge pstandene i H0 er feil.

Vi har:
m = 2
N-K = 68-3 = 65
Kritiske verdier
F1% = 4,98
F5% = 3,15
F10% = 2,39

Testverdien
(R^2uten - R^2med) / m) / ((1-R^2 uten/ (N - K ))
R^2 med restriksjoner vil vre 0 nr bare konstantleddet str igjen.
Testverdi = ((0,08 - 0)/2) / ((1-0,08)/65)
Testverdi = 2,82

Konklusjonen blir at p signifikansnivene 1% og 5% beholdes H0 om at gjennomsnittlig antall klikk kan vre lik for de tre reklamene (fordi testverdi er mindre enn kritisk verdi). P et 10% signifikansniv forkastes derimot H0.

Alternativ c er riktig

Finans - arbeidskrav 3 (2017)

Snn. Her har jeg skriblet ned litt om finans-arbeidskravet. Hper det str til forventingene. 

 

Oppgave 1
En obligasjon med plydende verdi kr. 1.000 og 8% kupong forfaller om 20 r. Kupongen utbetales halvrlig. Markedsrenten (effektiv rlig avkastning) er 12%. Hvor mye er du villig til betale for obligasjonen?

Hva er en obligasjon? 
Kort forklart er en obligasjon en kontrakt som viser at du har lnt ut penger. Et eksempel er en statsobligasjon, som du fr nr du har lnt ut penger til staten. Obligasjoner er ogs noe som brukes ofte av finansinstitusjoner og store bedrifter. 

En obligasjon blir lagt ut med et plydende belp, for eksempel 1.000 kroner slik som i denne oppgaven. Dette er lnebelpet. Du lner ut 1.000 kroner, og fr obligasjonen. Obligasjoner blir ofte utstedt med en fast rente, som vi kaller kupongrente - ofte bare forkortet til kupong (8% i ret i denne oppgaven). Som eier av obligasjonen fr du derfor et rentebelp p avtalte tidspunkt (to ganger i ret i denne oppgaven) gjennom tiden du lner ut pengene (lpetiden). Plydende - alts det du lnte ut - blir ikke betalt tilbake fr obligasjonen forfaller (etter 20 r i denne oppgaven). Noen obligasjoner legges ut for salg uten rente, og disse kalles "nullkupong-obligasjoner". Ettersom ingen er villig til lne ut penger gratis, ligger disse som regel ut for et lavere belp enn plydende. Dvs at du kan kjpe en obligsjon med plydende 1.000 kroner for f.eks. 900 kroner. Da tjener du 100 kroner nr obligasjonen forfaller. S blir det opp til deg se om 100 kroner er en riktig pris p dine penger. Dette vil jo avhenge av risiko, lpetid p obligasjonen, og hvilken rente du kunne ftt p alternative plasseringer i markedet. Obligasjoner med lpetid under ett r kalles gjerne bare sertifikater

Forskjellen p en obligasjon og et vanlig bankln er at obligasjoner kan omsettes p brsen slik som mange andre verdipapirer. Vi sier at de er omsettelige. For deg som lnegiver betyr det at du ikke trenger vente til forfall med f tilbake pengene dine. Du kan selge obligasjonen din, og dermed gjre plasseringen likvid (les: gjre om til penger). 

Jeg skal ikke bruke mye mer plass p forklare obligasjoner, men jeg vil forklare grunnen til at obligasjoners pris og obligasjoners plydende ikke alltid (dvs ganske sjelden) er lik.

Nr du kjper en obligasjon pdrar du det i hovedsak to typer risiko: kredittrisiko og kursrisiko. 
*Kredittrisiko er knyttet til konkursrisikoen for den som utsteder obligasjonen (bedriften f.eks.). Det vil jo medfre at du ikke fr lnet tilbakebetalt. Kredittrisikoen p en norsk statsobligasjon vil vre tilnrmet lik null, ettersom det er ganske utenkelig at den norske stat ikke kan tilbakebetale sine forpliktelser til obligasjonseierne. De kan jo bare trykke nye penger...
* Kursrisiko er knyttet til det jeg skrev tidligere: plydende og markedsprisen (kursen) p obligasjonen vil vre forskjellig. Her begynner vi nrme oss kjernen i teorien som vi fr bruk for i oppgaven. Obligasjoner omsettes nemlig for dens nverdi. Her mener vi nverdi i sin vanlige form, slik som nr vi regner p investeringer for vrig (gjennom kontantstrmmer har dere jo regnet ut nverdien av flere realinvesteringer tidligere). Statsobligasjoner vil vre knyttet til kursrisiko p lik linje med andre obligasjoner. 

S kort oppsummert: en obligasjons markedsverdi er den neddiskonterte summen av innbetalingene obligasjonen gir (renter + plydende).

Jeg m n be dere konsentrere dere, og forst det jeg skriver under her:
- Dersom markedsrenten er hyere enn kupongrenten p obligasjonen vil det bety at vi hver periode "taper" penger p ha pengene i obligasjonen, sammenlignet med markedet ellers. Vi kunne jo alternativt ha ftt mer dersom vi hadde plassert pengene i andre instrumenter i markedet. Da vil markedsprisen p obligasjonen vre lavere enn plydende, fordi vi krever bli kompensert for den drlige renten vi fr ved f en bedre pris. Det vi taper p at rentene er drligere enn i markedet ellers vil vi kreve f igjen ved en "rabatt" p obligasjonsprisen. 
- Dersom markedsrenten er lavere enn kupongrenten p obligasjonen vil det bety at vi hver periode tjener penger p ha pengene i obligasjonen sammenlignet med markedet ellers. I et slikt tilfelle vil markedsprisen vre hyere enn plydende, fordi vi er villige til godta en hyere pris enn det vi fr ved obligasjonens forfall, fordi rentene vi fr underveis er bedre enn hva vi ville ftt ved plassering i markedet for vrig. 
- Hvor mye hyere/lavere kursen er i forhold til plydende vil veldig enkelt forklart avhenge av markedsrenten (ettersom det er den vi neddiskonterer kontantstrmmen med), og varigheten p obligasjonen (jo lengre det er igjen til forfall, jo lengre tid vil vi f en bedre eller verre kontantstrm enn alternativet vrt). Nr dere kommer dere til tredjeret skal dere lre om begreper som durasjon og volatilitet, men det lar vi ligge for n. Jeg tror jeg har skrevet litt om det i faget finansiell styring, hvis noen er sjukt interessert. 



Da skal vi vre i stand til lse oppgaven vr:

Det du m gjre er ganske enkelt sette opp en kontantstrm for de gjenvrende kontantstrmmene, og neddiskontere dem til r 0 med avkastningskrav = markedsrenten. Som jeg skrev: obligasjonens markedsverdi = nverdien av fremtidig kontantstrm. 

Kupongrenten er 8%, som betyr at du fr 1.000*0,08 = 80 kroner i rente hvert r. Her betales den ut halvrig som betyr at du fr 40 kroner pr halvr. 
Ettersom det er 20 r til forfall, betyr det at du fr 40 renteinnbetalinger, og p den frtiende innbetalingen fr du i tillegg de 1.000 kronene. 

Hva kan vi allerede si om prisen? Jo, den vil vre lavere enn plydende, fordi vi har en veldig lang lpetid med en obligasjon som gir en lavere rente enn markedet ellers. (Kupongrente < markedsrente).
Husk at ettersom det er halvrlig, blir avkastningskravet ditt 5,83% og ikke 12%. Jeg kommer frem til 5,83% ved ta 1,12^0,5 (gr fra lang til kort rente)

Legg inn i finanskalkulatoren:
CF0: 0 
CF1-CF39: 40
CF40: 1040
I = 5,83%
NV = ...?

 

Oppgave 2
En aksje med et P/E (pris-fortjeneste) forhold p 8 betaler en rlig dividende p $4,25. Utbetalingsforholdet er 60% av resultatet. Hva er aksjeprisen?


P/E str for Price/Earnings, eller pris/fortjeneste som det str i oppgaven. P/E viser forholdet mellom bedriftens aksjekurs (markedsverdi) og rsresultatet. P/E er en av de vanligste mlene for hvor dyr en aksje er. Et lavt P/E-tall betyr at prisen for aksjen er lav i forhold til hvor mye selskapet tjener, og vice versa for et hyt P/E-tall. Hvis du skal bruke dette tallet for sammenligning br du se p selskaper som ligner p hverandre, f.eks at de er i samme bransje.

Nr du har hrt aksjeanalytikere snakke har du kanskje hrt de snakke om at en aksje "handles p hye multipler"? P/E kalles ofte multippel, fordi hvis man multipliserer P/E-en med resultat per aksje, ser man hva markedet er villig til betale per tjente krone. Dersom aksjen handles p hye multipler betyr det at P/E er relativt hy. 

Formelen er ganske intuitiv:
P/E = aksjekurs / resultat per aksje 

Nr du vet at de betaler ut 60% av resultatet som utbytte, og utbyttet er 4,25 pr aksje, skulle du vre i stand til finne ut hva resultatet pr aksje er ved hjelp av enkel matematikk. Nr du har gjort det har du en ligning med n ukjent. Det br du ogs vre i stand til lse selv. 

 

Oppgave 3
Logo A/S betalte nettopp ut utbytte p $2,20 pr. aksje. Aksjen handles for yeblikket til en pris p $57,75 og utbyttet er forventet ke med 5% i ret i all overskuelig fremtid. Hva er avkastningskravet til Logo?s aksje?

P0 = D1/Re-g
Hvor 
*P0 er aksjens pris i dag
*D1 er utbytte neste r (som er lik utbytte i dag ganget med 1+g)
*Re er avkastningskravet 
*g er vekst

 

Oppgave 4
Internrenten (IRR) er den diskonteringsrenten som gjr at nverdien blir lik:

Hva betyr det egentlig at et prosjekt har positiv nverdi? Betyr det at hvis nverdien er 100 millioner, s er avkastningen p prosjektet 100 millioner? Nei, det gjr det ikke. Det betyr at prosjektets avkastning er 100 millioner kroner MER enn det vi alternativt kunne ftt ved investere pengene vres annerledes. Jeg pleier si at verdiskapning handler om hva vi mler i forhold til. Hva kunne vi alternativt ftt ut av ressursene? Noen ganger kan vi jo mle opp mot nsituasjonen, men uansett: det handler om alternativ anvendelse av kapital. Det jeg prver formidle her er at verdiskapning skjer nr et prosjekt skaper verdier utover beste alternative anvendelse av ressurser. Det er DETTE som skaper positiv nverdi.

Begrepet "positiv nverdi" har mange flere navn: superprofitt, EVA (Economic Value Added), Residualinntekt, konomisk rente osv. 

Verdiskapningen skjer alts nr man tar ut en fortjeneste som er unormalt hy. Det skal i teorien ikke vre mulig gjre i et effisient marked, ettersom det alltid vil komme nye aktrer i markeder der det er mulig oppn superprofitt (positiv nverdi). Det vil med andre ord si at nr aktrer etablerer seg i markeder, er det fordi de tror de kan hente ut superprofitt i markedet. Det er litt nerdete, men jeg vil likevel si det. Det er litt morsomt at et effisient marked bestr av utrolig mange aktrer som mener at markedet ikke er effisient. 

Det jeg har forskt gjre her er fortelle dere forskjellen mellom nverdi og avkastning. Nverdien er den avkastning vi fr UTOVER det vi krever f for at vi skal g for dette prosjektet heller enn et alternativt prosjekt. Internrenten er den prosentvise avkastningen vi FAKTISK fr. Er denne strre enn avkastningskravet har vi positiv nverdi, fordi avkastningen vi faktisk fr er strre enn den vi krever. Er internrenten mindre enn avkastningskravet fr vi negativ nverdi, og vi vil f bedre avkastning ved investere pengene i alternative prosjekter. Har vi en internrente som er lik avkastningskravet blir nverdien lik 0. Vi fr ingen avkastning utover det vi krever, og det vi kan f alternativt. 

 

Sprsml 5
Effektiv avkastning for en obligasjon er:

Knytt dette sprsmlet til min forklaring p internrente over. 

 

Sprml 6
Selskap A utbetalte nettopp et utbytte p 5 kroner pr. aksje. Selskapet er imidlertid inne i en kraftig vekstperiode og vil derfor ke utbytteutbetalingene med 10% de neste 3 rene. Etter dette vil utbytteutbetalingene falle tilbake til en vekstrate p 5% i ret i overskuelig fremtid. Avkastningskravet p selskapets aksjer er 15%. Hva er dagens pris p selskap As aksjer?

Her fr du alts en kontantstrm med en vekst p 10% de neste 3 rene, for s g over i en "evig" vekst p 5%. 
Da kan vi regne nverdien av de tre frste rene frst, deretter regne nverdien for en evig annuitet med konstant vekst. Husk at du m neddiskontere verdien av den evige annuiteten til r 0 ogs :)


Sprsml 7
Aksjer i selskap X omsettes for tiden for kr 100. Selskap X har nettopp utbetalt utbytte p kr 5 pr. aksje. Selskapet har et avkastningskrav p 7,5%. Hva er forventet vekstrate for utbytte i selskap X?

Bruk formelen
P0 = D1 / Re-g
Ls med hensyn p g, s har du svaret. Husk at D1 = D0*1+g, og at D0 er utbyttet de betalte i r (5 kr).

 

Sprsml 8
En aksje har en pris p kr 100 i dag men forventes omsettes for kr 140 om to r. Aksjen vil ikke betale utbytte fr tidligst om 5 r. Hva er rlig avkastning p aksjen i den kommende tors perioden?

Legger inn i finanskalk:
CF0: -100
CF1: 0
CF2: 140
IRR = ...?

 

Sprsml 9
For fire r siden kjpte du en aksje for 125 kroner. I de pflgende rene har aksjens rlige avkastning hatt flgende utvikling:

 

r

Avkastning(%)

1

   8

2

   5

3

   0

4

 -10

 

Hva er aksjeprisen i dag?

r 1: 125*1,08 = 135
r 2: 135*1,05 = 141,75
r 3: 141,75
r 4: 141,75*0,90 = 127,575

 

Oppgave 10
En aksjes utbytte forventes ke med 5% rlig i all fremtid. Aksjen utbetalte nettopp et utbytte p 10 kroner per aksje. Avkastningskravet for aksjen er 15%. Hva er dagens pris p aksjen?

P0 = D1 / Re-g
 

Oppgave 11
Den 1. januar kjper du en aksje for 60 kroner. Den 1. mars i samme r mottar du 5 kroner i utbytte og 1. april selger du aksjen for 64 kroner. Dette tilsvarer en rlig avkastning p:

Jeg kom frem til riktig svar ved legge inn kontantstrmmene p kalkulatoren, og regnet ut IRR. Deretter justerte jeg IRR til rsrente ved ta (1+IRR)^12 - 1

Oppgave 12
En aksje som betaler 5 kroner i rlig utbytte, neste gang ett r fra i dag, omsettes for tiden for 80 kroner. Forventet avkastning er 14%. Hvilken pris kan det forventes at aksjen omsettes for om ett r?

Man forventer at aksjens verdi skal ke med 14%, som betyr at man forventer at aksjens verdi skal vre 91,2 kroner. S kan du se for deg at nr selskapet betaler ut utbytte lik 5 kroner pr aksje, vil aksjeverdien reduseres tilsvarende. 


Oppgave 13
En obligasjon er i dag priset til 103,57 kroner. Obligasjonen har to r igjen til forfall og en plydende kurs p 100. Tilsvarende obligasjoner har en effektiv avkastning p 8%. Hva er obligasjonens kupongrente?


Bruk informasjonen og logikken jeg skrev i de frste oppgavene i dette innlegget. Sett opp kontantstrm og finn ut kupongrenta,
Nverdien er 103,57, diskonteringsrenta er 8%, Kupongrenta, det som str over brkstreken, er ukjent. Finn den ukjente.


Du kan bruke kalkulatoren. Finn annuiteten:
N = 2
I/Y = 8
PV = 103,57
FV = -1000
PMT = ??

Hva utgjr s PMT-verdien av plydende? F.eks. dersom PMT = 50, vil det tilsvare 50/100 = 50%.

 

Oppgave 14
Et selskap har utstedt en obligasjon med en plydende kurs p 1000 kroner. Obligasjonen har 5 r til forfall og betaler en rlig kupongrente p 5%. Prisen p obligasjonen er for yeblikket 917,96 kroner. Hva er rlig effektiv avkastning(yield) p obligasjonen?

Bruk logikken fra tidligere oppgaver. 

 

Oppgave 15
Aksjen i et selskapet er i dag priset til 100 kroner og selskapet har 10.000 aksjer utestende. Selskapet vurderer et nytt prosjekt med en investering p 2 millioner kroner. Prosjektet vil gi selskapet en evigvarende kontantstrm p 150.000 kroner. Nettonverdi for prosjektet er 20.000 kroner. Hva blir den forventede aksjeprisen etter investeringen i prosjektet?

Vi snakket om verdiskapning tidligere. Her ser vi i praksis at ved en NNV p 20.000 er det dette som er verdiskapningen for eierne. Det vil si at de 20.000 blir fordelt p de 10.000 aksjene, som gir en ny aksjeverdi p...?

 

Hper det var til hjelp.

Bedriftskonomi og finans - arbeidskrav 7

Her kommer nest siste arbeidskrav i dette faget. Det nrmer seg eksamen. Begynner dere bli stressa? Det ville jeg ikke vrt. Dette faget er veldig likt fra r til r, s hvis du har vrt flink bruke bloggen min, mte opp i forelesninger og i eventuelle vinger p campus s er du godt rustet til starte med mengdetrening etter hvert. Det ligger mange eksamenssett ute p @BI. Dere br lse eksamenssett i faget "finans og konomistyring 1", da det faget er identisk med deres (s si). 

 

Oppgave 1:
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning p kr 36.000.000 fordelt med 40% p X og 60% p Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens resultat (overskudd/underskudd)  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne type oppgave kommer ofte p eksamen, da den tester deg i ganske mye.

Du skal her finne bedriftens resultat. Som jeg har sagt fr er bedriftens resultat ganske enkelt: inntekt - kostnad. Eller sagt med andre ord: dekningsbidrag - faste kostnader (fordi dekningsbidrag jo er inntekt (omsetning) minus variable kostnader). 

n mte sette opp denne oppgaven p er:

Omsetning produkt X: 36.000.000 * 0,4 = ...
Omsetning produkt Y: 36.000.000 * 0,6 = ...

Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Derfor finner du dekningsbidraget for produktene slik:

Dekningsbidrag produkt X = Omsetning produkt X * dekningsgrad produkt X
Dekningsbidrag produkt Y = Omsetning produkt Y * dekningsgrad produkt Y
= totalt dekningsbidrag. 

Dermed gjenstr det bare trekke fra de faste kostnadene, s har du resultatet ditt. 

 


Oppgave 2
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning p kr 36.000.000 fordelt med 40% p X og 60% p Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens nullpunktomsetning  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Nullpunktomsetning regnes ut med FK/DG, som vi vet. Nr vi har flere produkter m vi finne en gjennomsnitlig dekningsgrad. Her har vi 2 produkter, som har bde forskjellig omsetning, og forskjellig dekningsgrad. De bidrar med andre ord ulikt til bde omsetning og resultat. Mange tenker at nr vi skal finne gjennomsnittlig dekningsgrad, s tar vi 45+36 delt p 2, det blir feil ettersom de vektes forskjellig i produksjonen. 

Vi m derfor finne gjennomsnittlig DG p flgende mte:

Total omsetning - totale variable kostnader / total omsetning

"MEN FAEN, VI VET JO IKKE DE VARIABLE KOSTNADENE DIN DRITTHOBBYKONOM!!"

Greit nok, men total omsetning - totale variable kostnader er jo det samme som totalt dekningsbidrag. For dere som ikke ser sammenhengen mellom pris og omsetning enda:
Pris er prisen pr enhet. Denne kan f.eks. vre 100 kroner. Nr vi selger denne enheten har vi ftt en kt omsetning p 100 kroner.
Total omsetning blir derfor omsetningen p alle varene vi har solgt. Det blir prisen pr enhet*antall enheter vi har solgt.
Derfor fr vi alts at Total omsetning - totale variable kostnader / total omsetning blir det samme som:

Totalt dekningsbidrag / total omsetning 
(
ser du at denne ligner litt p formelen for DG pr enhet, bare at i stedet for dele p pris, s deler du p total omsetning? Det er ikke tilfeldig.)


Jeg gr frem snn for finne totalt DB:

Omsetning produkt X = 36.000.000 * 0,4 = 14.400.000
Dekningsbidrag produkt X = 14.400.000 * 0,45 = 6.480.000

Gjr det samme selv med produkt Y:
Omsetning produkt Y =  ...
Dekningsbidrag produkt Y = ...

Totalt DB = DB produkt X + DB produkt Y

Gj.sn. DG = Totalt DB / total omsetning  = 

 

Da har du alts funnet gjennomsnittlig dekningsgrad, og er klar til sette inn tallene i NPO-formelen: FK/DG

FK/DG = ??



Oppgave 3
En bedrift har i en periode solgt 1.000 enheter av sitt produkt til en pris av kr 500. Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjr kr 200 per enhet. Faste kostnader utgjr kr 200.000 per periode. Maksimal kapasitet er 2.000 enheter. Markedsunderskelser tyder p at priselastisiteten er  -2,2.  I hvilken retning og med hvilket belp vil bedriftens resultat bli endret hvis bedriften reduserer prisen med 10 %? Hvis resultatet forbedres, angis resultatforbedringen uten fortegn. Hvis resultatet forverres, angis resultatnedgangen med negativt fortegn. Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

 

Priselastisitet sier noe om hvor flsom ettersprselen etter et produkt er for pris. Snn egentlig er elastisitet en individuell greie. Min flsomhet til prisen p en mac vil kanskje vre annerledes enn din. Fordi jeg er rikere enn deg, spr du? Nja, kanskje, kanskje ikke. Det handler like mye, om ikke mer, om hvor mye nytte vi ser i produktet. Nr vi regner priselastisitet i dette faget er det summen av alle individenes flsomhet vi snakker om. 

Nr priselastisiteten er -2,2 betyr det at nr prisen stiger med 1 prosent, synker ettersprselen med 2,2 prosent. Hvis prisen synker med 10% stiger ettersprselen med 22%. 

Nr du skal regne ut dette trenger du egentlig bare se p endring i dekningsbidrag. Endringen i dekningsbidrag vil vre det samme som endringen i resultat, da de faste kostnadene vil vre uendret.

Det jeg gjr frst er regne ut dekningsbidraget fr prisreduksjon:

(Pris - VEK)*antall enheter solgt 
(500-200)*1000 = 300.000 = total DB fr prisreduksjon

S vet vi at de skal redusere prisen med10%. Da vet vi, ettersom priselastisiteten er -2,2 at ettersprselen vil ke med 22% (10*2,2).

Da regner vi ut DB etter prisreduksjon slik (ja, jeg har gjort det slik at du m tenke litt selv):


(Pris*(1-0,10) - 200)*(1000*???) = total DB etter prisreduksjon

N skal du kunne finne resultatendringen


Oppgave 4
En bedrift har per 31.12.20x1 kr 12.000.100 i omlpsmidler, kr 13.000.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.100.000 i langsiktig gjeld og kr 12.690.000 i egenkapital. Hva er belpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

AM + OM = EK + LG + KG

Hvis denne ligningen virker gresk for deg, er det fornuftig bruke et par linjer p repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke konomiske ressurser bedriften har p et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Alts viser balansen den finansielle stillingen p et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte nr man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to avdelinger eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan alts skrive balanseligninga slik: 
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omlpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i Opptjent egenkapital (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gtt i overskudd, uten betale ut alt overskuddet i utbytte) og Innskutt egenkapital (egenkapital som er skutt inn av investorer). For gjre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

Ls oppgaven som en ligning med en ukjent.


Oppgave 5
En bedrift betalte kr 273.900 i diverse driftskostnader i 2015. Per 01.01.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader fra 2014 for kr 19.200. Per 31.12.2015 viste det seg at av driftskostnader betalt i 2015 var kr 11.100 forskuddsbetaling for 2016. Hva ble resultatfrt som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015? Se bort fra mva i denne oppgaven.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.


Dette er repetisjon. Dette er periodisering. Dette kan du. (Hvis ikke: se tidligere innlegg fra arbeidskrav med samme type oppgaver) :)


Oppgave 6

Bedriften Kongsberg Lion AS produserer to produkter. Selvkostkalkylen for produktene ser slik ut:

 

 

Produkt A

 

Produkt B

Direkte materialer

2 400,00

 

14 400,00

Direkte lnn

1 800,00

 

20 000,00

Indirekte variable kostnader i tilvirkningen (30 %)

540,00

 

6 000,00

Indirekte faste kostnader i tilvirkningen (50 %)

900,00

 

10 000,00

Totale tilvirkningskostnader

5 640,00

 

50 400,00

Indirekte variable kostnader i salg/adm (10 %)

564,00

 

5 040,00

Indirekte faste kostnader i salg/adm (30 %)

1 692,00

 

15 120,00

Selvkost

7 896,00

 

70 560,00

 

Produksjon og salg i en normalperiode er 1 000 enheter av produkt A og 100 enheter av produkt B. Selvkostkalkylen er basert p disse produksjonsmengdene. Salgspris per enhet er  kr 8 000 for A og kr 80 000 for B. Det medgr 20 kg materialer (rvarer) per enhet A og 120 kg materialer (rvarer) per enhet B. Arbeidstidsforbruket per enhet A er 9 timer og per enhet B 100 timer.

Anta at bedriften i en periode har begrenset tilgang p materialer slik at materialer er en flaskehals. Det kan maksimalt skaffes 19 920 kg materialer. Bedriften nsker i denne perioden   satse p det produktet som er mest lnnsomt gitt begrensningen i tilgangen p materialer. 

Hvor stort blir totalt dekningsbidrag for perioden hvis bedriften kun produserer det produktet som er mest lnnsomt?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til rvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vrt tilfelle, maskinkraft. Nr vi ser p flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir hyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet. 

I slike oppgaver blir vi egentlig bedt om tegne opp et kapasitetsdiagram, men det slipper vi i denne oppgaven, fordi vi fr informasjon om at vi egentlig bare har med n flaskehals gjre - rvarene.

Jeg har et standard oppsett jeg alltid setter opp nr jeg fr slike oppgaver, fordi p eksamen kan du f presentert informasjonen p mange forskjellige mter. Hvis du har et standardoppsett som du er trygg p vet du at du klarer lse oppgaven p eksamen, uansett hvordan de har valgt formulere oppgaveteksten. Denne oppgaven er litt spesiell, slik at oppsettet mitt vil ikke se veldig lurt ut, men jeg vil likevel presentere oppsettet for dere, s kan dere bruke det p andre flaskehalsoppgaver dere skal lse senere.

Frst oppsummerer jeg informasjonen:

Begrensning Forbruk produkt A Forbruk produkt B Kapasitet
Rvarer 20 120 19920
Arbeidstimer 9 100 Ikke relevant*

*Jeg har skrevet ikke relevant. Grunnen til det er at de skriver at rvarer er flaskehalsen. Jeg velger tolke det dithen at arbeidstimene ikke er en flaskehals, fordi man vil bli begrenset av kapasitetsbegrensningen p rvarer fr kapistetsbegrensingen p arbeidstimer blir et problem. For lage et bilde du kanskje forstr: Hvis du har 2 motorsager og 3 arbeidsfolk, s er flaskehalsen din motorsagene. Arbeidsfolka er en begrensning, men de er ikke en flaskehals, fordi akkurat n, med 2 motorsager, er ikke begrensningen p arbeidsfolk et problem - motorsagene er det. 

Deretter setter jeg opp dette oppsettet, og hvor mye jeg maksimalt kan produsere av henholdsvis produkt A og B dersom jeg KUN produserer ett av de. Det gjr jeg ved bruke formelen:  kapasitet / forbruk pr enhet

Begrensning Kun A Kun B Kapasitet
Rvarer 19920/20=996 19920/120=166 19920
Arbeidstimer Kan ikke regne ut Kan ikke regne ut Ikke oppgitt


Dette betyr at hvis vi BARE produserer produkt A, og benytter all rvaren vr til produksjonen av produkt A, kan vi produsere 996 enheter av produkt A. Dersom vi kun produserer B kan vi produsere 166 enheter av produkt B. 

Da m vi se hva som gir oss mest dekningsbidrag: 996 av produkt A, eller 166 av produkt B. 
Totalt dekningsbidrag = (Pris - VEK)*antall enheter
VEK pr enhet A og pr enhet B kan vi lese av i kalkylen. Det er min oppfatning at veldig mange av dere sliter med skille hva som er variable og hva som er faste kostnader. Det skal egentlig vre helt undvendig feile p. Direkte material og direkte lnn er material- og lnnskostnader som medgr direkte i produktet. Det betyr at hvis man IKKE hadde produsert produktet ville ikke kostnadene medgtt. Ergo, de er variable, fordi n ekstra enhet frer til ekstra kostnad. De indirekte variable ligger i navnet at er variable. 

Jeg vil at dere skal forst forskjellen p faste og variable kostnader, men likevel skal gjre det jvlig enkelt for dere: I denne selvkostkalkylen, og i dette faget generelt er ALLE kostnader variable, s lenge det ikke str at de er faste (eksempelvis indirekte faste kostnader)

VEK for produkt A blir derfor: 2400 (DM) +1800 (DL) + 540 (IVK tilvirkning) +564 (IVK salg og admin) = 5.304

Totalt dekningsbidrag produkt A = (8.000 - 5.304)*996 = 2.685.216
Totalt dekningsbidrag produkt B = ??

Hvilket produkt gir best DB, og hvor mye blir det?


Oppgave 7 
Til en ordre forventes medg direkte materialkostnader for kr 55.000 og direkte lnnskostnader for kr 60.000. Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader er 20% i tilvirkningsavdelingen og 10% i salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsml ved innkalkulering av indirekte variable kostnader er direkte lnnskostnader i tilvirkningsavdelingen og variable tilvirkningskostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen. Dekningsgraden er 40%. Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten desimaler, og bruk  punktum som tusenskiller.

 

Jeg skriver det samme som jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Legg merke til at tallene i figurene under er annerledes enn tallene i oppgaven, da disse figurene ble laget til en oppgave med andre tall. 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene ogs)


Direkte material 
Direkte lnn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til "kostnadsbrerne". Dette er ting som material og lnn. Det er lett knytte stoffet og knappene p skjorta til skjorta. Det samme gjelder lnn. Det er lett knytte lnnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker p produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. vre husleie, strm, lnn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet gjre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv...

Direkte kostnader er alts kostnader som oppstr som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjnnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er ndt til fordele p en eller annen mte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et "aktivitetsml". I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 20%, og aktivitetsmlet er direkte lnn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 20% av direkte lnn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad p 40%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Jeg vil forsikre meg om at dere har forsttt en vesentlig sammeneheng i dette faget. Nr jeg skal lre bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest gjre det slik (OBS! TALLENE I DETTE EKSEMPLET STEMMER IKKE MED TALLENE I OPPGAVEN):

Se for deg at prisen p et produkt bestr av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er alts det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til vre 35%, vet vi at resten, alts de variable kostnadene er 65%. Dette er ikke tilfellet i denne oppgaven, men jeg orker ikke tegne nye figurer. I denne oppgaven er dekningsgraden 40%, som betyr at de variable kostnadene utgjr 60%

S. nr du har regnet ut minimumskosten, s vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette m vre 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da m du sprre deg selv. "Hva er dette 65% av?", s regner du ut det. Da har du svaret.

Sett opp en bidragskalkyle for oppgaven vr, og regn s ut salgsprisen ved hjelp av sammenhengen overfor. Husk at vi har en DG p 40%, og ikke 35% som i eksemplet over  :)


Oppgave 8 
En bedrift har i en periode solgt 12.800 enheter av sitt produkt til en pris av kr 1000.  Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjr kr 750 per enhet. Faste kostnader utgjr kr 2.500.000 per periode. Markedsunderskelser tyder p at ved en priskning p 10 % vil bedriftens overskudd forbedres med kr 25.600. Hva er priselastisiteten ved denne priskningen?  Oppgi svaret (kun tallet med fortegn) med en desimalers nyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.


 

Priselastisiteten finner vi ved ta: prosentvis endring i mengde / prosentvis endring i pris.

Priskningen har vi. Den er 10 prosent

For finne endring i mengde m vi gjre litt matte.
Vi vet at de tidligere har hatt flgende resultat:

(Pris - VEK) * antall enheter solgt - faste kostnader = resultat    
(1000-750)*12800 - 2.500.000 = 700.000
 

Vi vet at den nye prisen blir 1.000*1,10, og at VEK fremdeles er 750 kroner. Da sitter vi igjen med 350.
Vi vet at de faste kostnadene er 2.500.000. Det vi trenger finne er mengden. Vi vet, jamfr resultatligningen at

(pris-VEK)*antall enheter solgt - FK = resultat
I oppgaveteksten str det at resultatet skal ke med 25.600, som betyr at nytt resultat blir 725.600

Hvis vi setter inn tallene vi har, og ls ligningen med hensyn p X (antall enheter solgt):
(1100 - 750) * X - 2.500.000 = 725.600
 

Som sagt finner vi elastisiteten slik:

ep = Relativ mengdeendring / Relativ prisendring

som rent teknisk kan uttrykkes slik:

ep = [(X2 - X1)/X1] / [(P2 - P1)/P1]

Hvor X2 er den nye mengden, X1 er den gamle mengden, P2 er den nye prisen og P1 er den gamle prisen.


[(X2 - X1) / X1] er alts den relative mengdeendringen. [(P2 - P1) / P1] er den relative prisendringen.


Mengdeendringen i prosent finner vi med andre ord slik

X2 - 12.800 / 12.800 (X2 er det du fant ved hjelp av resultatligning 2 lengre oppe)

Da har du alt du trenger for regne ut elastisiteten. Husk fortegn! :)


Oppgave 9 
En bedrifts rsregnskap for 2015 viste et driftsresultat p kr 11.271.000.  Det framgr ikke av regnskapet at bedriften per 01.01.2015 hadde skjulte reserver i sine eiendeler for kr 426.000 og per 31.12.2015 skjulte reserver for kr 233.000.  Hva var bedriftens korrekte driftsresultat i 2015? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg har skrevet i tidligere innlegg:

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balansefrte verdien av en eiendel. Man kan ogs f skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balansefrte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller strre verdi p anleggsmidler eller omlpsmidler enn vi trodde, vil dette pvirke egenkapitalposten i balansen vr. Egenkapitalen vil ke. 

De oppgavene dere fr er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall r, og viser hvordan den skjulte reserven ker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et r til et annet, vil ikke dette pvirke resultatet. Dette fordi kningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av ret. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vr oppgave) vil det reelle resultatet vre drligere enn det fremstr. Hvis vi ser en kning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstr i regnskapet.

 S, det var teorien. Hvordan skal vi lse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som flger (VIKTIG, kommer ofte p eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 426.000
Skuljte reserver UB 2015 = 233.000
Endring skjulte reserver = 193.000 (reduksjon)

 

Bokfrt driftsresultat 2014= 11.271.000
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???


Oppgave 10
En bedrift kjpte ved inngangen til r 20x1 en maskin for kr 5.200.000. Antatt restverdi ved utlpet av levetiden var kr 400.000. De rlige avskrivninger (linere avskrivninger) ble beregnet til kr 600 000. Hvor mange r har bedriften lagt til grunn som levetid for maskinen? Svaret (kun tallet) oppgis som antall hele r.

Du husker formelen for linere avskrivinger: 

rlige avskrivinger = (Anskaffelseskost - utrangeringsverdi) / forventet levetid

Her har du en ligning med n ukjent.

600.000 = (5.200.000 - 400.000) / X

Makrokonomi - Arbeidskrav 4 (gjesteinnlegg)

Hei alle sammen. Her kommer faktisk det frste gjesteinnlegget p denne bloggen. Min gode venn og finansguru Jostein Fiveltun sa seg gledelig villig til skrive et innlegg om arbeidskrav 4 i makrokonomi. Han er sannsynligvis enda flinkere i de makrokonomiske fagene enn det jeg er, s jeg har stor tro p at dere vil ha nytte av dette innlegget. Han har lovt flge med i kommentarfeltet i tilfelle dere har sprsml. 

--------------------
Makrokonomi - arbeidskrav 4
Skrevet av Jostein Fiveltun, leder for Bull Invest.

 

God morgen/formiddag/ettermiddag/kveld/natt avhengig av nr du leser dette. P vegne av hobbykonomen har jeg blitt bedt om lse arbeidskrav 4 i kurset makrokonomi for konomer. Som en liten disclaimer vil jeg nevne at jeg lste dette kravet uten boka til Steigum da jeg ikke besitter den. Derfor kan noen av utledningene til svarene avvike noe fra deres pensum/Steigums formuleringer. Jeg vil dog understreke at svarene p absolutt ingen mte avviker fra korrekt lsning.

 

Sprsml 1 Med konomien transmisjonsmekanisme menes

- Transmisjonsmekanismen er et begrep som egentlig tar for seg hvordan og til hvilken grad Norges Bank (sentralbanken i Norge) kan pvirke inflasjonen innad i Norge. Man deler gjerne transmisjonsmekanismen inn i tre separate kanaler: ettersprselskanalen, forventningskanalen og valutakurskanalen. Alle kanalene beskriver i sin tur hvordan Norges bank sin hndtering av styringsrenten pvirker inflasjonen. Skal jeg vre drittsekk mot kursansvarlig i makrokonomi ville jeg sagt at ingen av alternativene er spesielt gode, og det skinner igjennom at han/hun/de som har utformet sprsmlet med tilhrende svaralternativer har som nske forvirre studentene mest mulig, og lage en gjettelek ut av arbeidskravet. Et riktig svar p dette sprsmlet ville vrt: Transmisjonsmekanismen er en utledning av hvordan Norges bank gjennom sin rentesetting pvirker inflasjonen gjennom: kronekursen, importen, lnnen, inflasjonsforventninger, konsum og investeringer.

For vrig er det nrmeste vi kommer av de oppgitte alternativene strukturelle forhold i konomien som frer til at forstyrrelser og sjokk skaper konjunkturbevegelser, men la meg understreke at transmisjonsmekanismen p ingen mte trenger innebre hverken forstyrrelser eller sjokk.

 

Sprsml 2 Keynesiansk konjunkturteori forklarer lavkonjunkturer med

- Jeg antar alle vet hvem John Maynard Keynes er. En av tidenes strste makrokonomer som spdde andre verdenskrig i 1919 fra et konomisk perspektiv og utledet teorier rundt konomiske konjunkturer, hvorfor disse oppsto og hvordan man i stor grad kunne pvirke dem. Hans teorier gr i dag under termen Keynesianske teorier.

Teorien til Keynes var til tross for dens enkelthet, radikal i hans tid. Et lands konomi hadde tidligere i stor grad blitt styrt etter de samme prinsippene man ville styrt en bedrift etter. Keynes pekte p at disse teoriene penbart ikke holdt ml fordi man ville med et budsjettkutt i nedgangstider oppleve en forsterkning av lavkonjunkturen. Forklaringen var enkel: Dersom konomien i et land er svak og landets ledere velger respondere p dette ved statlige budsjettkutt vil konomien svekkes ytterlige p grunn av mangel p kapital og aktivitet innad i konomien. Enda enklere forklart: Dersom innbyggere ikke har penger til kjpe varer vil bedriftene selge mindre, noe som frer til at bedriftene gr drligere og da m si opp flere ansatte, i en stor skala vil dette fre til at innbyggerne sett under ett har enda mindre penger til kjpe varer for. Og vipps! S er man da inne i en vond sirkel og en forsterkende lavkonjunktur. Med andre ord, medisinen mot en lavkonjunktur er i henhold til Keynesiansk teori ke offentlige utgifter i form av skape arbeidsplasser til innbyggere i form av veibygging eller lignende.

Svaret p denne oppgaven blir da: svikt i samlet ettersprsel etter varer og tjenester, som frer til at bedriftene nsker lavere produksjon og frre ansatte.

 

Oppgave 3 En sentral forutsetning som ligger til grunn for de Keynesianske makromodellene er at

- Viser til svaret p oppgaven over. Det lse en lavkonjunktur ved f flere folk i arbeid avhenger da selvsagt av at det er nok arbeidsledighet i landet til at dette vil ha en effekt. Man kan jo ikke sette folk som har arbeid i arbeid.

Med andre ord blir svaret: det er mye arbeidsledighet i konomien. (Dog er mye et spesielt begrep bruke, da dette er svrt relativt)

 

Oppgave 4 Automatisk stabilisering betyr at

- Vi har n i foregende oppgaver egentlig etablert det faktum at ingen er tjent drlig ettersprsel i befolkningen da lavere konsum gr hnd i hnd med fattigdom og fortvilelse. Dette er en sannhet Norges som statskonomi har vrt klar over en stund n og etter beste evne prver praktisere. En av mtene praktisere dette p er at dersom man er inne i en lavkonjunktur, og si at arbeidsledigheten ikke er relativt hy s kan man da p andre mter ke kjpekraften til befolkningen ved for eksempel redusere beskatningen. Dette kalles finanspolitikk. Begrepet automatisk kommer inn fordi mekanismene i skattesystemet og for eksempel trygdesystemet fungerer slik at de automatisk tilpasser seg aktiviteten i konomien.

Svaret blir da: under en nedgangskonjunktur vil nettoskatt falle slik at ettersprselen etter privat konsum i mindre grad gr ned enn i en situasjon der nettoskatt ikke falt i takt med BNP.

 

Oppgave 5 Vi betrakter en kortsiktig multiplikatormodell for en pen konomi der bde import (Q) og nettoskatt (T) avhenger av reelt BNP (Y). Samlet ettersprsel er Z = C + I + G + X ? Q, der privat investeringsettersprsel (I), eksport (X) og offentlig sektors ettersprsel etter varer og tjenester (G) er eksogene strrelser. Konsumfunksjonen er
C = 0,8(Y ? T) + 100,
der nettoskatt er T = 0,5Y. Importfunksjonen er Q = 0,15Y.
Du kan anta at I = 300, G = 500 og X = 300.
Reelt BNP (som i likevekt er lik samlet ettersprsel) vil i dette talleksemplet bli

- Ah, en god gammeldags ligning. Ikke mye forklare her, kan legge ved lsning steg for steg for den som mtte ha interesse for se det.

1. Frst lser vi konsumfunksjonen (C)

C=0,8Y-0,8(0,5Y)+100
C= 0,4Y +100

2. Setter s eksogene variabler og konsumfunksjonen (C) inn i ettersprselsfunksjonen (Z)

Z=0,4Y+100+300+500+300-0,15Y
Z= 0,25Y+1200

3. For finne likevekts BNP (Y) setter vi Y=Z.

Y=0,25Y+1200
0,75Y=1200
Y=1600

 

Sprsml 6 I modellen i oppgave 5 ovenfor vil en ekspansiv finanspolitikk fre til at

- La meg kjapt forklare hva ekspansiv finanspolitikk er: Ekspansiv finanspolitikk er de virkemidlene finansdepartementet tar i bruk nr skal tilfredsstille konomien ved ke aktiviteten. Alts ke kjpekraften til forbrukerne for si det enkelt. (Viktigheten av dette har vi statuert i oppgave 2).

Matematisk kan vi se at dersom ekspansiv finanspolitikk iverksettes vil Y ke fordi Z vil ke, dette fordi at Z er avhengig av skatt (T), og ekspansiv finanspolitikk innebrer sette ned skatten. Da kan vi og matematisk se at nettoeksporten synker fordi Y bli strre og nettoeksporten (NX) som defineres som X-Q da vil pvirkes av at Q blir mindre fordi Y er strre. (Q=0,15Y)

Grunnen til at dette skjer i virkeligheten er at nr skatten bli mindre har folk mer til overs til bruke p forbruk. Den frste delen er veldig intuitiv og lett forst. For vrig kan det vre litt vanskeligere forst hvorfor importen vil ke, noe som frer til redusert nettoeksport. Grunnen til dette er at ekspansiv finanspolitikk vil et positivt utslag p valutakursen, med andre ord vil krona appresiere. Dette svekker Norge sin konkurranseevne ovenfor utlandet og gjr det billigere for oss importere, samtidig som det blir dyrere for utlandet handle fra oss.

Svaret er da selvsagt: reelt BNP ker og nettoeksporten synker.

 

Oppgave 7 I et diagram med nominell rente langs den vertikale aksen og pengemengde langs den horisontale aksen vil grafen for pengeettersprselen vise at

- Aiai, her kunne jeg skrevet MYE. Dette er en kompleks sammenheng det skrives doktorgrader om. Svaralternativet som er mest riktig og som jeg antar et Steigum sin forklaring er st, men vanvittig mangelfull og utelukker hoved-essensen for hvorfor sammenhengen er slik. Jeg anbefaler alle som er litt ekstra interessert til google fractional reserve banking (OBS! Dette kan, gitt at du er oppegende, ta fra deg nattesvnen. Da dette pner opp for lre om kapitalismens styggedom, svakhet og grunnen til at vi sakte men sikkert tikker mot en konomisk kollaps)

Svaret er: publikums pengeettersprsel blir strre nr nominell rente er lav fordi man da taper mindre p holde penger fremfor obligasjoner enn dersom renten er hy.

 

Oppgave 8 Betrakt figur 8.6 p side 297 i lreboken. Denne figuren viser at

- Som nevnt s har jeg ikke boken til Steigum, men takk til hyggelig ikke-navngitt andreklassing som sendte meg et bilde av den aktuelle siden.

Denne oppgaven gr hnd i hnd med oppgave 7. Figur 8.6 er jo egentlig bare grafen de beskriver i oppgave 7. Fantasilst.

Svaret er i samme stil som over: en ekspansiv pengepolitikk gjennom nedsettelse av styringsrenten til sentralbanken vil fre til en strre pengemengde fordi det er pengeettersprselen som bestemmer pengemengden. (Men som jeg hinter til er det ikke fordi man taper mindre p holde penger fremfor obligasjoner enn dersom renten er hy)

 

Oppgave 9 I en kortsiktig IS-MP modell for en lukket konomi er privat ettersprsel etter varer og tjenester (C + I) gitt ved flgende funksjon av reelt BNP (Y) og realrenten (r):

C + I = z1Y ?z2r + z0.

Her er z0, z1 og z2 positive konstanter. Realrenten er en eksogen strrelse. Den er lik nominell rente som igjen bestemmes av pengepolitikken gjennom sentralbankens setting av styringsrenten. Samlet ettersprsel etter varer og tjenester er Z = C + I + G, der G = offentlig sektors ettersprsel etter varer og tjenester (en eksogen strrelse). I likevekt er reelt BNP lik samlet ettersprsel.

Betrakt flgende talleksempel: z0 = 110, z1 = 0,5, z2 = 2, r = 5 og G = 100. Hvis en endring i pengepolitikken frer til at realrenten faller fra 5 til 4 prosent, vil reelt BNP ke med

- Ah. Enda litt mer ligninger. Men denne gangen har de delt opp ettersprselsfunksjonen slik at den er mer reell i den forstand at den bde avhenger av renten, minimumsforbruk og BNP-niv. Denne ser kanskje skummel ut ved frste yekast, men den er egentlig ganske snill. Slik gr vi frem:

1. Vi utleder frst funksjonen for konsum og investeringer (C+I) for en rente p 5 %.

C+I=0,5Y-2*5+110

2. Setter denne inn i ettersprselfunksjonen

Z=0,5Y-10+110+100

3. Setter dette p likevektsform

Y=0,5Y+200
Y=400 (For en rente p 5)

4. Skifter renten til 4 %.

Z=0,5Y-8+110+100
Y=0,5Y+202
Y=404

5. Differensen p BNP er 404-400=4

(Dersom denne utregningen, eller utregningen i oppgave 5 var vanskelig henge med p, s kommenter under p dette innlegget s skal jeg besvare s fort hobbykonomen gjr meg oppmerksom p at det er et behov for det)

 

Oppgave 10 En viktig sammenheng i kortsiktige modeller som forklarer hvordan pengepolitikken pvirker konjunktursituasjonen, er IS-sammenhengen. Den innebrer at

- IS str for Ivestment Savings som utrykker sammenhengen av investeringer og sparing sett opp imot renten. Veldig enkelt forklart s vil lave renter fre til strre investeringer i form av maskiner, ansatte, bygninger osv. Ogs kjent som kt aktivitet i konomien, ganske enkelt fordi penger/ln er billigere. Samtidig s blir det mindre attraktivt spare i bank/obligasjon nr renten er lav. Derfor nsker man heller konsumere, med andre ord s skaper lav rente kt ettersprsel. (Den fullstendige dynamikken er dog kompleks og kan ikke alene forklares av IS-kurven, anbefaler igjen google fractional reserve banking for de som virkelig er interesserte)

Svaret blir derfor: et fall i realrenten frer til et strre BNP fordi samlet ettersprsel etter varer og tjenester ker.

 

Bedriftskonomi og finans - arbeidskrav 6

Hper alt str bra til. Her er arbeidskrav 6. Som fr, glad for tilbakemeldinger. Jeg setter ogs pris p at dere stiller sprsml, og at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet. Det finnes ikke dumme sprsml - bare dumme folk, som jeg pleier si, hihi!

 

Oppgave 1
Varehandelsbedriften PBL AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva p kr 3 000 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 740 000. Diverse kostnader som lnn, telefon, husleie osv forventes bli kr 900 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nrmeste hele prosent.

Bruttofortjeneste er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener p selge en vare.

Bruttofortjeneste er p en mte varehandelens dekningsbidrag, alts pris minus variable kostnader (beregningen av dekningsbidraget inkluderer ogs andre variable kostnader enn varekostnaden, dog). Du kan klare resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene i en varehandelsbedrift. Fordi jo flere varer du selger, jo strre kostnad fr du ved at du m ta ut varer fra lageret. De varierer alts med antall solgte enheter = variabel kostnad. 

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger n type vare til n pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Bruttofortjenesten din i denne oppgaven er med andre ord inntekt - variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi bruttofortjenesten i prosent av salgsprisen. Med andre ord: bruttofortjeneste / salgspris

 

Oppgave 2
Skattum Netting AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lnnskostnader forventes bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 28 % . Aktivitetsml er direkte lnn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 10%. Aktivitetsml er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nrmeste hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene ogs)


Direkte material 
Direkte lnn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til "kostnadsbrerne". Dette er ting som material og lnn. Det er lett knytte stoffet og knappene p skjorta til skjorta. Det samme gjelder lnn. Det er lett knytte lnnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker p produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. vre husleie, strm, lnn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet gjre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv...

Direkte kostnader er alts kostnader som oppstr som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjnnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er ndt til fordele p en eller annen mte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et "aktivitetsml". I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 28%, og aktivitetsmlet er direkte lnn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 28% av direkte lnn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad p 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Visste du forresten at BI har en egen podcast som produseres p Campus Trondheim som heter Dekningsbidraget?
 

Jeg vil forsikre meg om at dere har forsttt en vesentlig sammeneheng i dette faget. Nr jeg skal lre bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest gjre det slik:

Se for deg at prisen p et produkt bestr av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er alts det vi kallerdekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til vre 35%, vet vi at resten, alts de variable kostnadene er 65%

S. nr du har regnet ut minimumskosten, s vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette m vre 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da m du sprre deg selv. "Hva er dette 65% av?", s regner du ut det. Da har du svaret. Hvis jeg f.eks. ville funnet ut hva 45 er 30 prosent av, vill jeg gjort slik:
45/0,30 = 150. 45 er alts 30% av 150
 

 

Oppgave 3
Varehandelsbedriften Geiger AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt p kr 3.036.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.200.000. Hva er budsjettert avanse i %?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.​


Avansen er som bruttofortjenesten, salgsinntekt - varekostnad. Forskjellen mellom bruttofortjeneste og avansen er at nr vi regner den i prosent, regner vi bruttofortjenesten i forhold til salgsinntekt. Nr vi regner avansen i prosent, regner vi den derimot i forhold til innkjpsprisen (varekostnaden).

Jeg sier alts at avansen er salgsinntekt - varekostnad. Varekostnad husker vi er det samme som vareforbruk. Formelen blir flgende:
Avanse i prosent = avanse i kroner / varekostnad 

 

Oppgave 4
Varehandelsbedriften  LLC AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av bde faste og variable kostnader) er forventet utgjre 90% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller. ​

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke s vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lr deg dette. Du fr det garantert p eksamen, s denne formelen m du kunne. 


S til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 90% av dette, alts 40.500.000. Du har i tillegg ftt oppgitt en dekningsgrad p 45%. Hvis du ser p den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Nr dekningsgraden er 45% m med andre ord de variable kostnadene vre...?

Nr lyset har gtt opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved ta:
Totale kostnader (alts 40.500.000) minus de variable kostnadene. N har du alt du trenger for regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk oppgi DG som 0,45 - ikke 45!

 

Oppgave 5
Varehandelsbedriften  Teabone AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader p kr 10.880.000. Mlsatt omsetning er kr 28.000.000, og mlsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.​


Vi ser p denne igjen (merk at dette er tallene fra den forrige oppgaven, og ikke denne). Omsetningen (28.000.000) er alts 100%. Faste kostnader og overskudd utgjr dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning.

Denne greier du, sta :)

 

Oppgave 6
Neste periode budsjetterer Teabone AS med faste kostnader p kr 12.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 4.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

OBS, tallene i tegningen er de samme som i oppgave 2. Orket ikke bytte ut tallene med de fra denne oppgaven.

Prv selv'a <3

 

Oppgave 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har flgende selvkostkalkyle per enhet av produktet: 

Salgspris                                 80.000

Direkte material                     40.000

Direkte lnn                           18.000

Indirekte variable kostnader    5.000

Indirekte faste kostnader         7.000

Selvkost                                 70.000

Fortjeneste                             10.000

 

Kalkylen er basert p en total produksjon (= salg) p 1 200 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten p 1 400 enheter.

 

For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

 

N skal jeg lre dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt - FEK*normalproduksjon = resultat

Denne M du huske. 

Nr jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen p (i dette tilfellet 1200 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller frre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) m du derimot gange med det du FAKTISK selger. Du kan si at det er dekningsbidraget ditt som utgjr resultateffekten ved salg av n ny enhet, ettersom FK ikke pvirkes. 

 

Oppgave 8
En bedrift forbrukte i en gitt periode rvarer for kr 41.000. Det var rvarer p lager ved periodens begynnelse for kr 7.500.  Beholdningen av rvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens rvarekjp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lrt dere tidligere. Husker du ikke denne, g tilbake til et tidligere arbeidskravinnlegg, og les hva denne sammenhengen betyr:

IB + tilkomst - avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng: 

IB lager + varekjp - vareforbruk = UB lager

Husk legge p mva, slik oppgaven spr om.

 

Oppgave 9
Mosvika Glass- og snekkerverksted AS har budsjettert med flgende kostnader for ret 20x1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lnnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 480 000. Bedriften benytter budsjettallene til beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter n tilleggssats for indirekte variable kostnader og n tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lnnskostnader er aktivitetsml. Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nrmeste hele prosent.

Mosvika ja. Fun fact: Mosvik kommune og Indery kommune slo seg sammen i januar 2012, og festen for denne sammenslingen var mitt frste betalte oppdrag som konferansier. 

Det de nsker at du skal gjre her vise at du har skjnt hvor den prosentsatsen du ofte fr oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmlet for tilleggsatsene er lnnskostnader. Mten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved ta

rsbudsjett / aktivitetsml

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt p direkte lnn. 

 

Oppgave 10
Industribedriften North Park AS har flgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

3

4

4,9

5,7

6,4

7

7,5

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale kostnader

Dette er en oppgave som ofte kommer p eksamen. Meningen med oppgaven er teste at du forstr hvordan variable kostnader kan forlpe seg. Jeg skal forklare de 3 alternativene, s skal du f "gjette" hva riktig svar er. 

Nr vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forlpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen p Y-aksen, og kvantum p X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved strre kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi ker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden ke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. vre grunnet kvantumsrabatt p innkjpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du sler mindre kakestr p gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange lp. 

Nr vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Alts at du som baker bruker akkurat like mye tid p hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen ker med 100% vil ogs kostnadene ke med 100%



Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som ker mer enn produksjonsmengden



Dette betyr at dersom vi ker produksjonen med 10% vil kostnadene stige med mer enn 10%. Eksempler p dette kan vre at dersom produksjonen ker, s m de ansatte vre lengre p jobb, og at du m betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket "jo flere kokker, jo mere sl". Det er ikke sikkert at "kokkene" klarer opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere nr arbeidsmengden ker. 


Sees neste uke til nytt arbeidskrav! 

Love,
Petter K

Bedriftskonomi og finans - arbeidskrav 5

Hei h! Her kommer min lille hjelper til dere i arbeidskrav 5. Setter pris p at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet, da jeg er litt presset p tid.

 

Vi bruker flgende tall til de neste oppgavene

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Tombstone ASA. Bedriften er mva-pliktig.

 

Resultatregnskap for ret

2015

 

Driftsinntekter

84 000 000

 

Driftskostnader

60 000 000

 

Driftsresultat

24 000 000

 

Renteinntekter

600 000 

 

Rentekostnader

3 000 000

 

Resultat fr skattekostnad

21 600 000

 

Skattekostnad

5 832 000

 

rsresultat

15 768 000

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

2015

2014

Anleggsmidler

60 000 000

50 000 000

Omlpsmidler

    48 000 000

40 000 000

Sum eiendeler

108 000 000

90 000 000

 

 

  

Egenkapital

45 000 000

35 000 000

Langsiktig gjeld

25 000 000

15 000 000  

Kortsiktig gjeld

38 000 000

40 000 000

Sum egenkapital og gjeld

108 000 000

90 000 000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6 600 000            4 400 000

Kundefordringer                            8 800 000          13 200 000

Leverandrgjeld                          14 000 000          11 000 000

Varekostnad                               34 000 000

Avskrivninger                                           ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                  96 000

 

Sprsml 1

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi har tidligere sett p denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst - avgang = UB
For den som trenger f det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
S mye hadde jeg (IB) + s mye fikk jeg (tilkomst) - s mye ga jeg bort (avgang) = s mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjr at beholdningen/balanseposten blir strre.
Avgang er det man kvitter seg med, og som flgelig gjr at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan ogs brukes her, og da m vi sprre oss selv, hva er "tilkomsten" og "avgangen" her? 

Hvordan er det vi fr tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi fr et positivt resultat, og/eller hvis man fr skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan fr vi "avgang"? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital - avsatt utbytte = UB EK

Ls denne ligningen med hensyn p avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, s denne antar vi at er 0.

 

Sprsml 2

 

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2015.  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (ogs kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, alts hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape fr det begynner g p bekostning av de vi har lnt penger av. Dette nkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til tle tap. Jo strre prosent, desto mer solid er bedriften. 

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal vre like store, jfr. balansen. Ettersom det er 2015 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 2015 :)

 

Sprsml 3

Bedriften solgte i 2015 brukte anleggsmidler for kr 1 000 000 inkl. mva. Samme r kjpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva.  Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vr igjen.

IB + tilkomst - avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjp. Kjp av anleggsmidler gjr jo at balanseposten til anleggsmidler blir strre. I dette faget er det bare kjp som gjr at vi fr hyere verdi p anleggsmidlene vre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg p 96.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 800.000 (1.000.000 eks mva, fordi mva er jo ikke en del av balanseposten til AM) som i dine papirer er verdt 96.000 mindre: (800.000 - 96.000). Se for deg at i regnskapet ditt har du ett anleggsmiddel verdt 100.000 kroner. Det vil med andre ord si at den regnskapsmessige verdien er 100.000. Det at den regnskapsmessige verdien er 100.000 er et resultat av hvordan du har valgt avskrive (eventuelt nedskrive) anleggsmidlet. S skal du selge rubbel og bit. Hvis markedet da er villig til betale 120.000, s kvitter du deg jo ikke med anleggsmidler for 120.000. Du reduserer fremdeles bare balanseposten med 100.000, hvis ikke hadde det jo sttt minus i balanseposten, og det gr jo ikke. Grunnen til at markedet vil betale mer enn den regnskapsmessige verdien kan f.eks. vre at du har avskrevet anleggsmidlet linert, men brukt det veldig lite eller veldig forsiktig. 
Hvis du syns dette blir for komplisert: les det igjen. Syns du fremdeles det er for komplisert: se p gevinsten som en tilkomst. 

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er frst og fremst salg og avskrivning. Salg gjr jo at verdien p vre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsfring p anleggsmidler, som gjr at de taper verdi. Eventuelt har dere ogs nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da m du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et s riktig bilde p selskapets tilstand som mulig. 

S, med denne informasjonen skal du klare sette opp flgende:

IB + kjp - (salgssum fratrukket gevinst) - avskrivning - nedskrivning = UB

Ls ligningen med hensyn p avskrivninger. Husk fjerne mva fra kjp og salg, da de ikke har innvirkning p balanseposten til AM. 

Frustrert BI-student: "JAMEN FAEN DA, DET STR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!"
Svar fra meg: "neivei, da er det vel nedskrivningene null da... Chill"

 

Sprsml 4

Det var per 31.12.2014 skjulte reserver i eiendelene for kr 4 600 000. Per 31.12.2015 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 200 000. Hva var korrekt belp for driftsresultat i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balansefrte verdien av en eiendel. Man kan ogs f skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balansefrte. 

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller strre verdi p anleggsmidler eller omlpsmidler enn vi trodde, vil dette pvirke egenkapitalposten i balansen vr. Egenkapitalen vil ke. 

De oppgavene dere fr er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall r, og viser hvordan den skjulte reserven ker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et r til et annet, vil ikke dette pvirke resultatet. Dette fordi kningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av ret. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vr oppgave, fra 4,6 mill til 4,2 mill) vil det reelle resultatet vre drligere enn det fremstr. Hvis vi ser en kning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstr i regnskapet.

 S, det var teorien. Hvordan skal vi lse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som flger (VIKTIG, kommer ofte p eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 4.600.000
Skuljte reserver UB 2015 = 4.200.000
Endring skjulte reserver = 400.000 (reduksjon)

 

Bokfrt driftsresultat 2015= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2015 = ???

 

Sprsml 5

Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2015.  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

 

Arbeidskapitalen er en viktig strrelse i regnskapet, og brukes ofte til analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behver for finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjret er p konto. 

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omlpsmidler - kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omlpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal vre finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen flgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften ogs drlig, og de vil ha problemer med betale sine forpliktelser i tide. 

 

Sprsml 6

Beregn totalkapitalens rentabilitet fr skatt for 2015. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nyaktighet.

Rentabilitet er en metode for mle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Nr vi mler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, mler vi bedriftens avkastning p den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall p nivet p bedriftens inntjening, og hvor godt man har "drevet butikken". Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vrt til forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Nr det gjelder gjennomsnittlig totalkapital s finner du denne ved ta totalkapitalen fra fjorret (IB) pluss totalkapitalen fra dette ret (UB) og dele det p to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital...?

N er det bare regne ut p kalkulatoren, s finner du svaret.


Nr du ser p svaret, tenker du kanskje "er dette bra eller drlig"?. Vel, det kommer blant annet an p hvor stor risiko virksomheten representerer, men den br jo absolutt vre hyere enn lnerenten. Alts br vi for hver krone vi lner, tjene mer enn n krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Sprsml 7

Tnsberg Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vrt benyttet i produksjonen det siste ret. Utstyret ble opprinnelig kjpt inn for kr 400.000. Utstyret str i dag bokfrt i regnskapet med kr 125.000. Antatt salgsverdi er kr  100.000. Bedriften vurderer bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt.

 

Hvilken verdi skal settes p det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Kjre venner. Dette er en litt lang tekst, men vr vennlig svar p den. Den er gjennomlest og gitt tommel opp fra foreleser.

Det er p tide introdusere begrepet "alternativkostnad". konomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, nsker vi maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, nsker vi forvalte dem p den best mulig mten for oppn en s god avkastning (mlt i penger eller velferd/nytte) som mulig. Nr vi bruker de 100 arbeidstimene p bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene p bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi m tilsidesette er alternativkostnaden ved bygge hus. 

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved gifte meg med Katharina er at jeg ikke kan gifte meg med Sarah. Jeg vil derfor kreve at Katharina blir en bedre kone enn Sarah, hvis ikke er alternativkostnaden strre enn gevinsten min - og da vil jeg velge det andre alternativet, alts Sarah. 

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi gr glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne ftt dersom ressursen hadde vrt plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg ;)

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes konomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer p begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den drligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show p Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en foresprsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om underholde p et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier alts noen at alternativkostnaden er 10.000 - 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved velge BI Trondheim er 40.000 kroner. 

Nr vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring plotte inn de kontantstrmmene som vi ser at direkte medgr i prosjektet. Men vi m ogs medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag p knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til skape en kontantstrm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrm i det andre prosjektet m derfor ogs regnes med som en alternativkostnad i kontantstrmmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi frer. Da m vi regne med reduksjonen i kontantstrm p det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrmmen til vrt nye produkt. 


S til oppgaven: 

For komme litt nrmere oppgaven, kan alternativkostnad ogs illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vr eier et anleggsmiddel til en bokfrt verdi p 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) p 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det vre utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling p 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi m medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, m vre minst like bra som det vi kunne ftt ved selge den, sant?

Det jeg prver si er: i disse oppgavene m vi se p hva som er relevant for oss. Hva det ble kjpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, alts en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ selge det. Bokfrt verdi er den verdien utstyret er verdt i vre papirer. Dersom vi benytter det, gr vi glipp av 100.000 som vi kunne solgt det for. 100.000 er alts alternativkostnaden ved benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som plper eller er plpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i s mte ikke beslutningsrelevante. 
F.eks. hvis jeg kjper en ikke-refunderbar billett til London for shoppe, men like fr jeg skal til reise gr jeg p en smell, og bruker opp alle sparepengene mine p prve imponere damer p The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til ha s mye penger bruke p shopping lengre. La oss n si at en av de steste jentene fra kvelden p The Mint ringer meg, og inviterer meg p romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting gjre i London uten penger, og jeg br jo prioritere teltturen med drmmejenta? Men p den annen side har jeg jo betalt billetten, s hvis jeg ikke reiser er det jo kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftskonomisk p det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes nr jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg reise til London uten ha noe der gjre, s jeg blir med p telttur. 

 

Sprsml 8

Industribedriften Fjorden AS har flgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

8

9

10

11

12

13

14

 

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner

Dere har n alts begynt jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt. 
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene vre det du putter i kaka. For vi kan vre enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har "proporsjonale variable kostnader". Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den frste kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lnn. Vi skjnner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, s er tiden (og dermed lnnskostnaden) variabel. Vi forutsetter ogs her at lnnskostnadene er proporsjonale. 
 

I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil vre 7.000 uansett om du produserer n kake eller 1.000 kaker. 

Hvis vi da ser p tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 8 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 9. Hva er de faste kostnadene? 

Sprsml 9

Industribedriften Fjorden AS har flgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

8

9

10

11

12

13

14

 

Hvor store er bedriftens variable kostnader nr produksjonsmengden er 3.000 enheter? Angi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler.

Se forklaring p oppgave 8

 

Sprsml 10

En restaurant kjpte i en gitt periode inn rvarer for kr 44.000. Det var rvarer p lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av rvarer ved periodens slutt var kr 5.000. Hva var restaurantens rvarekostnad i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen br du kunne n. Hvis ikke er sammenhengen: 

IB + tilkomst - avgang = UB
mao: IB + kjp - forbruk = UB
Ls med hensyn p forbruk, s har du svaret.

Bedriftskonomi og finans - arbeidskrav 4

Hei h! Hvordan str det til? Her kommer arbeidskravet i bedriftskonomi og finans for denne uka.
 

 

Vi tar utgangspunkt i flgende tall til de neste oppgavene:

 

Du fr oppgitt flgende nkkeltall fra en bedrifts rsregnskap for 2015:

 

Totalkapitalens rentabilitet = 12%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden  = 15%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2015 = 1,5

Egenkapitalprosenten per 31.12.2015 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2015 = kr 6.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 5.000.000)

Omlpsmidler per 31.12.2015= kr 4.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 3.000.000)

 

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og frste gang de ble presentert p eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av grt, sinne, frustrasjon og hodekling. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg nsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere fr en oppgave som ikke er blitt gitt p eksamen fr. Dere gr p en hyskole, og skal inneha viktige roller i nringslivet i rene fremover - s det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner p, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver. 

Det vi skal gjre i de kommende oppgavene er snu og vende p formler. Og igjen, vr s snill pugg (og forst) formlene i dette kapittelet. Det er ingen vei utenom, som vi skal se p i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du fr en litt mer helhetlig forstelse av det man driver med. 

BTW: noen har spurt meg om lage et formelark i faget. Det kunne jeg gjort, men jeg vil at dere skal gjre det selv. For det jeg anbefaler dere gjre er bla gjennom boka, skriv ned og systematiser formlene selv. Da lrer dere mye! :)

S, til oppgaven:

Egenkapitalprosenten (ogs kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, alts hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape fr det begynner g p bekostning av de vi har lnt penger av. Dette nkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til tle tap. Jo strre prosent, desto mer solid er bedriften. 

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2015. Her har vi ftt oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som flger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital


Som vi har sett fr kan vi ofte lse slike oppgaver ved se p formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av vre aktiva (eiendeler) eller summen av vre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi ftt oppgitt at vre AM og vre OM til sammen utgjr 10.000.000. Alts er vr totalkapital 10.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med n ukjent, og det skal du kunne klare lse.

 

Oppgave 2

Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vr bestr av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at 
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med n ukjent. Vr s god, kjr p :)

 

Oppgave 3

Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i huleste Sabeltann skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk p hva vi har ftt oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med n ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom vre omlpsmidler og vr kortsiktige gjeld. Den er som flger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=1,5), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! :)

 

Oppgave 4

Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hei, og velkommen til sprsml 4. Din frustrasjon er registrert. 
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger nr du er offer for stress), og se hva vi har jobbe med. 

Igjen, prv finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omlpshastighet kan funke:

Kapitalens omlpshastighet  = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu p, slik at den blir slik:

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omlpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omlpshastigheten og salgsinntekt), s vi m finne n av dem.
 

I forrige arbeidskrav s vi p DuPont-modellen, som forteller oss at: 

TKR = resultatgrad * kapitalens omlpshastighet

Hvis vi snur p denne fr vi at:

Kapitalens omlpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi ftt oppgitt. Resultatgraden har vi ftt oppgitt. Finn kapitalens omlpshastighet, sett den inn i den frste ligningen, og ls :)

Hvis det er noen trst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan f p eksamen (i dette temaet, hehe).

 

Oppgave 5

En bedrift betalte kr  272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2015.  Per 1.1.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2014 for kr 12.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.215 viste at av betalte driftskostnader i 2015 var kr 15.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2016.  Hva ble resultatfrt som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015?  Oppgi belpet i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller. 

Dette mine markedsfrere, er periodisering i sin enkleste form! 

Du har betalt 272.500 inkl mva i 2015. Ved inngangen av ret hadde du 12.000 ekskl. mva som tilhrer 2014, men som inngr i de 272.500 du betalte i 2015. De skal likevel ikke fres i 2015, men alts i 2014. Ved utgangen av 2015 viste det seg at i de 272.500 du betalte i 2015 tilhrte 15.000 ekskl. mva 2016. 

Riktig mte sette opp dette p eksamen blir alts:

Totale diverse betalte driftskostnader (OBS: EKS. MVA!)
+/- 12.000 ubetalt fra 2014
+/- 15.000 forskudd for 2016

Hva som er pluss eller minus m du tenke deg til selv.


Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

 

Oppgave 6

En bedrift regnskapsfrer kr 80.000 inkl. mva som tap p fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

 

a. Ordinrt resultat fr skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omlpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

b. Ordinrt resultat fr skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omlpsmidler reduseres med kr 60. 000.

 

c.  Ordinrt resultat fr skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omlpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

d.  Ordinrt resultat fr skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omlpsmidler reduseres med kr 64.000.

 

e.  Ordinrt resultat fr skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omlpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

f.  Ordinrt resultat fr skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omlpsmidler reduseres med kr med kr 64.000.

 

Skal vi bare eliminere? 
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) str p OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet, haha) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen str som 80.000, og er inkludert mva -  fordi det er det som str p fakturaen til kunden. 
La oss bare fjerne denne momsen frst som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer p hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er alts mva-belpet (ikke belpet eks. mva)
80.000 - 16.000 = belp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du ogs kommet frem til ved ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vr urlige eller konkurstruede kunde, gjorde vr sexy regnskapsfrer flgende endring i balansen vr:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

N gikk det dessverre ikke slik, s vr hardtarbeidende regnskapsfrer m tr til igjen, og reversere dette. Hva gjr hun (eller han...?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

 

Oppgave 7

En bedrift benytter linere avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjpt inn ved inngangen til ret 20x1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utlpet av levetiden ble ansltt til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre r ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller. 

Her har vi linere avskrivinger, men med en avskrivingssats p 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om bruke liner metode. Dette er egentlig bare en mte si at du skal avskrive over 4 r. Liner avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal vre den samme hvert r. Ettersom vi ogs fr oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, m det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til vre 4 r. Hadde satsen vrt 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) vre 5 r. 10%, 10 r, osv osv. 

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 r. Da m finne ut hva maskinene var verdt etter tre r. I tillegg fr du informasjon om at de solgte den med en gevinst (alts fikk de 18.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 rene (alts den samlede avskrivingen etter 3 r), og pluss p 18.000, s har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Vi tar utgangspunkt i flgende tall til de neste oppgavene
 

Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften Trollgard AS for ret 20x1.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%.

 

Resultatbudsjett for ret

20x1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

59.000

 

Driftsresultat

21.000

 

Renteinntekter

300

 

Rentekostnader

1.300

 

Resultat fr skattekostnad

20.000

 

Skattekostnad

5.400

 

rsresultat

14.600

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20x1

20x0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omlpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.000

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

33.000

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            4.000

Kundefordringer                            8.000          11.000

Leverandrgjeld                          10.000          14.000

Varekostnad                               30.000

Avskrivninger                             10.000

 

Alt varekjp og varesalg skjer p kreditt.

 

Oppgave 8

Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandrene i 20x1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller. 

Jeg har tidligere skrevet om den generelle ligningen for balanseberegninger: IB + tilkomst - avgang = UB. Denne kan vi bruke ogs her:

Ansltt IB leverandrgjeld +budsjettert innkjp (inkl. mva) - Utbetalinger til leverandrene = budsjettert UB leverandrgjeld

Denne snur vi p, slik som andre ligninger, og fr flgende oppsett


Ansltt IB leverandrgjeld
+ Budsjettert innkjp (inkl. mva)

- budsjettert UB leverandrgjeld 
= periodens budsjetterte utbetalinger til leverandrer

Varekjpet husker vi at vi finner ved snu og vende p lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstr nr vi forbruker). 

Vareforbruk = IB varelager + Varekjp - UB varelager
Alts:
Varekjp = Vareforbruk - IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjpet skal vre inkl mva! Grunnen til dette skal jeg forklare kort:
I balansen er de alle verdiene oppgitt uten mva, med to unntak: leverandrgjeld og kundefordringer (som jo egentlig er to sider av samme sak. Vr leverandrgjeld er jo leverandrene sin kundefordring, og vre kundefordringer er vre kunders leverandrgjeld). Leverandrgjelda vr er jo det belpet som str p regninga. 

S nr vi skal regne ut hva forventet utbetaling til leverandrene er, m vi regne med mva p innkjpet. Hvorfor? Fordi det vi betaler ut til leverandren er jo inkludert mva, fordi belpet p regninga er inkludert mva. Hvis vi ikke inkluderer mva blir ikke ligninga konsistent. 


Da er det bare regne da :)

 

Oppgave 9

Hva planlegger bedriften ta opp som nye langsiktige ln i 20x1?  Oppgi svaret i hele kr, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du m bare se sammenhengen i ting. Teksten sier "posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige ln med ulik lpetid. I 20x1 skal bedriften betale avdrag med kr 2.000." Det betyr alts at det du tenker ta opp i nye ln er differansen mellom det du har nr du gr ut av ret + avdraget du har tatt minus det du hadde da du startet. Eksempelvis, dersom du har 1000 kroner i kredittkortgjeld 1. januar, og 2000 kroner i kredittkortgjeld 31. desember samme r, og du har betalt inn 500 kroner ila ret, betyr det at du har tatt opp 1.500 i kredittkortgjeld ila ret.

Igjen bruker vi ligninga vr. Denne gang med hensyn p langsiktig gjeld:
Ansltt IB langsiktig gjeld - budsjetterte avdrag + budsjettert nye langsiktige ln = UB langsiktig gjeld


Ls ligningen, s finner du svaret.

 

Oppgave 10

Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20x1.  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ansltt IB kundefordring + budsjettert salgsinntekt (inkl mva) - innbetaling fra kunder = UB kundefordring
 

Denne har vi ingen problemer med snu p, slik vi gjorde i oppgave 8. Gjr det, og sett den opp slik du ville gjort for sensor.

Her er det viktig merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi har et tap p fordring p 800 kroner. Denne "knipa" lser du enkelt ved fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt. Hvorfor legge til mva? Jo fordi, som jeg skrev tidligere, kundefordringene er bokfrt inkludert mva i balansen, s nr kundefordringen slettes (tapsfres) blir hele belpet slettet fra balansen.

 N er du i ml med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer. 

Bedriftskonomi og finans - arbeidskrav 3

P tide med arbeidskrav 3. 

Vi tar utgangspunkt i disse tallene:

1. Hva var totalkapitalens rentabilitet fr skatt for Tuscon Subsea AS i 20x1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis ndvendig).

Rentabilitet er en metode for mle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Nr vi mler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, mler vi bedriftens avkastning p den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall p nivet p bedriftens inntjening, og hvor godt man har "drevet butikken". Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vrt til forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Nr det gjelder gjennomsnittlig totalkapital s finner du denne ved ta totalkapitalen fra fjorret (IB) pluss totalkapitalen fra dette ret (UB) og dele det p to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital...?

N er det bare regne ut p kalkulatoren, s finner du svaret.


Nr du ser p svaret, tenker du kanskje "er dette bra eller drlig"?. Vel, det kommer blant annet an p hvor stor risiko virksomheten representerer, men den br jo absolutt vre hyere enn lnerenten. Alts br vi for hver krone vi lner, tjene mer enn n krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%


 

 

2. Hva var egenkapitalens rentabilitet fr skatt for Tuscon Subsea AS i 20x1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis ndvendig).

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) s vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. N skal vi se p egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man str overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten vre like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen.) For deg som skal investere penger vil det kanskje vre interessant se hvilke av bedriftene du skal investere i som har hyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig huske er at eierne kommer sist nr kapitalen skal fordeles. Frst skal vareleverandrene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, gr det til egenkapitalen. 

Egenkapitalrentabiliteten br som regel vre hyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye hyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg br den utvilsomt vre bedre enn forventet avkastning p markedsportefljen (f.eks. hovedindeksen p Oslo Brs). Dette fordi det er strre risiko knyttet til ha pengene sine i en virksomhet enn ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo hyere risiko vi tar, jo hyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis nsker eierne vite hvor mye av resultatet som gr i deres "lomme", derfor er det vanligste beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den fr skatt. Da er formelen slik:

ordinrt resultat fr skatt / gjennomsnittlig egenkapital 

Gjennomsnittlig egenkapital fr du ved ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det p 2. UB egenkapital i vre tall er 42.984, og IB egenkapital er...?

 

 

 

3. Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.20x1? Oppgi svaret i hele tusen kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lrt dere denne sammenhengen, s kan det hende dere syns BK er litt hplst. Denne ligninga fr ofte mye til lsne i dette faget:

IB + tilkomst - avgang = UB

For den som trenger f det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
S mye hadde jeg (IB) + s mye fikk jeg (tilkomst) - s mye ga jeg bort (avgang) = s mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjr at beholdningen/balanseposten blir strre.
Avgang er det man kvitter seg med, og som flgelig gjr at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan ogs brukes her, og da m vi sprre oss selv, hva er "tilkomsten" og "avgangen" her? 

Hvordan er det vi fr tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi fr et positivt resultat, og/eller hvis man fr skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan fr vi "avgang"? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital - avsatt utbytte = UB EK

Ls denne ligningen med hensyn p avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, s denne antar vi at er 0!

-------------

Vi skal n foreta ett ledd i det som kalles en likviditetsanalyse. Det er en analyse av betalingsevnen til en bedrift, alts bedriftens evne til betale sine regninger i tide. S vidt jeg kan se, skal dere ta for dere flgende "direkte" mter beregne likviditeten til en bedrift p:
- Likviditetsgrad 1 (br vre strre enn 2)
- Likviditetsgrad 2 (br vre strre enn 1)
- Arbeidskapital

Det er viktig presisere at man ikke fr et fullstendig bilde ved foreta disse analysene, da de er basert p balansen. Som vi vet gir balansen et uttrykk for en bedrifts finansielle situasjon p et gitt tidspunkt. Det kan gi et feilaktig bilde. Ta f.eks. en titt p likviditetsgradene til en av verdens strste bedrifter, Coca Cola. Er likviditeten pr. definisjon god? Kanskje ikke. Er Coca Cola p randen av konkurs? Tvilsomt.

Det er viktig se p andre faktorer, som f.eks. kredittider p gjeld og fordringer, nedbetalingstider, ubenyttet kassakreditt osv, osv...

 

 

4. Hva var endringen i arbeidskapitalen fra 20x0 til 20x1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner og bruk punktum som tusenskiller. Har arbeidskapitalen blitt redusert, skal endringen angis med negativt fortegn.

Arbeidskapitalen er en viktig strrelse i regnskapet, og brukes ofte til analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behver for finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjret er p konto. 

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omlpsmidler - kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omlpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal vre finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen flgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften ogs drlig, og de vil ha problemer med betale sine forpliktelser i tide. 

 

Regn ut arbeidskapitalen for de to rene, og se hva endringen er.


 

 

5. Beregn likviditetsgrad 1 per 31.12.20x1. Oppgi svaret (tallet) med to desimalers nyaktighet og uten benevning. Bruk komma som desimaltegn.

Likviditetsgrad 1 er et enkelt regnestykke. Man ser p forholdet mellom omlpsmidlene (bankinnskudd, fordringer, varelager osv.) og den kortsiktige gjelden. Alts:

L1 = omlpsmidler / kortsiktig gjeld

Her skal du bruke tallene for 20X1, ikke gjennomsnittet mellom IB og UB!

 

Litt om likviditetsgrad 2 i tillegg:

Likviditetsgrad 2 beregnes nesten likt, men tar utgangspunkt i vre mest likvide omlpsmidler - alts de omlpsmidlene som er penger, eller fort kan gjres om til penger (eller til "likvider" som man sier nr man skal vre fancy). Dette betyr for alle praktiske forml omlpsmidler minus regnskapsfrt verdi p varelageret vrt. Dette ser vi i forhold til kortsiktig gjeld. Alts:

L2 = (omlpsmidler - varelager) / kortsiktig gjeld

 

 

 

6. Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.20x1.  Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nyaktighet.
Egenkapitalprosenten (ogs kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, alts hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape fr det begynner g p bekostning av de vi har lnt penger av. Dette nkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til tle tap. Jo strre prosent, desto mer solid er bedriften. 

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal vre like store, jfr. balansen. Ettersom det er 20X1 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 20x1 :)

 

 

 

7. Bedriften har verdsatt sitt varelager meget forsiktig. Per 31.12.20x0 utgjorde skjulte reserver kr 4 000 000.  Per 31.12.20x1 utgjorde skjulte reserver kr 4 700 000.  Beregn korrekt driftsresultat for 20x1. Oppgi svaret i kroner (kun tallet). Bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balansefrte verdien av en eiendel. Man kan ogs f skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balansefrte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller strre verdi p anleggsmidler eller omlpsmidler enn vi trodde, vil dette pvirke egenkapitalposten i balansen vr. Egenkapitalen vil ke. 

De oppgavene dere fr er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall r, og viser hvordan den skjulte reserven ker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et r til et annet, vil ikke dette pvirke resultatet. Dette fordi kningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av ret. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver vil det reelle resultatet vre drligere enn det fremstr. Hvis vi ser en kning (slik i vr oppgave) i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstr i regnskapet.

 S, det var teorien. Hvordan skal vi lse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som flger (VIKTIG, kommer ofte p eksamen!):

Skjulte reserver UB 20x0 = 4.000.000
Skuljte reserver UB 20x1 = 4.700.000
Endring skjulte reserver = 700.000 (kning)

 

Bokfrt driftsresultat 20x1= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 20x1 = ???




 

 

8. Du fr flgende opplysninger om en bedrift: 
Totalkapitalens omlpshastighet er 4.
Resultatgraden er 3%.
Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
Total gjeld utgjr 15 mill.kr.
Egenkapitalen utgjr 30 mill.kr.

Hva er egenkapitalens rentabilitet? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Denne fremstr kanskje som litt krevende, men det er ved lse slike oppgaver at det ofte gr opp et lys eller to. La oss systematisere informasjonen noe:

 

Alts:
-Totalkapitalens omlpshastighet er 4. 
*Forteller oss at den investerte kapitalen blir omsatt 4 ganger i lpet av et r. Formelen for totalkapitalens omlpshastighet er:
salgsinntekt / gjennomsnittlig totalkapital

-Resultatgraden er 3%. 
*Forteller oss hvor stor del som tilfaller selskapet av hver krone som omsettes. Mao, hvor stor lnnsomheten er i forhold til de totale inntektene.
Formelen er: ordinrt resultat fr skatt + rentekostnad / salgsinntekt

-Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%. 
*Forteller oss at vi i snitt betaler 5% rente p vre ln.
Formelen for gjennomsnittlig gjeldsrente er: rentekostnad/gjennomsnittlig gjeld

-Total gjeld utgjr 15.000.000
-Egenkapitalen utgjr 30.000.000
* Summen av total gjeld og egenkapital forteller oss at totalkapitalen er p 45.000.000 kroner. Totalkapitalen er jo som kjent summen av vre eiendeler (aktiva) eller vr egenkapital og gjeld (passiva)

Nr jeg da i tillegg presenterer flgende formel, som kalles brekkstangformelen (viktig lre, kommer ofte tekstsprsml om denne p eksamen OBSOBS! Les side 454-455 i konomistyring 1-boka (Sending)), s blir dette kanskje lettere enn vi hadde trodd.

Brekkstangformelen:
EKR = TKR + (TKR - GGR) * G/EK

Hvor:
EKR = egenkapitalrentabiliteten
TKR = totalkapitalrentabiliteten
GGR = gjennomsnittlig gjeldsrente
G/EK = gjeld/egenkapital 

N har vi en ligning med to ukjente (TKR og EKR). Hvis vi da retter vrt blikk til side 450 i Sending-boka, ser vi p DuPont-modellen at totalkapitalrentabiliteten fremkommer som et produkt av kapitalens omlpshastighet og resultatgraden. Med andre ord finner vi TKR ved ta:

Kapitalens omlpshastighet * resultatgraden = 4 * 3% = 4*0,03 = 0,12

N er brekkstangformelen plutselig bare med n ukjent, nemlig EKR, s da er det bare regne ut.


 

 

 

9. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 r. Ansltt salgsverdi ved utlpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter linere avskrivninger. Hva blir avskrivningene i r tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Hva er en avskriving? Det enkleste er se p det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du "forbruker" over tid. F.eks. hvis du kjper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil sette av hele denne utgiften i det ret du kjpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere mter beregne avskrivinger p, og det er opp til hver enkelt bedrift avgjre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Liner avskriving. Liner avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal vre den samme hvert r.
Saldoavskriving: Hvert enkelt r avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokfrt verdi av f.eks maskinen ved rets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebrer, i motsetning til liner avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert r, siden bokfrt verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du ogs produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke s mye av "tidens tann". 

I denne oppgaven fr du oppgitt at bedriften bruker liner avskrivingsmetode. Vi fr oppgitt at forventet levetid er 5 r (alts skal de fordele kostnadene over 5 r). Nr de fem rene har gtt, kommer den fremdeles til ha en markedsverdi p 100.000 (80.000 eks mva) - alts er den ikke "helt oppbrukt".

Da m du rett og slett finne ut hva den rlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert r nr man benytter liner avskriving. 

Formelen for linere avskrivninger er 

(Anskaffelseskost - utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summene skal vre eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lre mer om mva-regning, har jeg skrevet et innlegg om det her: http://hobbyokonomen.blogg.no/1442513016_17092015.html


 

 

 

10. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 r. Ansltt salgsverdi ved utlpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i r tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingssatsene vil variere fra r til r. De vil bli mindre for hvert r, ettersom de baseres p en prosentsats av restverdien ved inngangen av ret.

Generelt betyr det alts.

 

r 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbelp r 1

r 2: (restverdi r 1 - avskrivingsbelp r 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

r 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <----- Avskrivingsbelpet i r 1 er alts 100.000

r 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <------- Verdien i r 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

r 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <---- Avskrivingssummen i r 3 er 81.000

 

N, prv det samme med tallene i vr oppgave. Husk at ogs her m du trekke fra mva. p alle verdiene :)

 

Bedriftskonomi og finans - Arbeidskrav 2 (2017)

Heisann. Her kommer arbeidskravet for Bedriftskonomi og finans. Kos eder.

 

Oppgave 1
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.000.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 r. Ansltt salgsverdi ved utlpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter linere avskrivninger. Hva blir avskrivningene i r tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hva er en avskriving? Det enkleste er se p det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du "forbruker" over tid. F.eks. hvis du kjper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil sette av hele denne utgiften i det ret du kjpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere mter beregne avskrivinger p, og det er opp til hver enkelt bedrift avgjre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Liner avskriving. Liner avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal vre den samme hvert r.
Saldoavskriving: Hvert enkelt r avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokfrt verdi av f.eks maskinen ved rets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebrer, i motsetning til liner avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert r, siden bokfrt verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du ogs produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke s mye av "tidens tann". 

I denne oppgaven fr du oppgitt at bedriften bruker liner avskrivingsmetode. Vi fr oppgitt at forventet levetid er 5 r (alts skal de fordele kostnadene over5 r). Nr de fem rene har gtt, kommer den fremdeles til ha en markedsverdi p 100.000  - alts er den ikke "helt oppbrukt". vi sier at utrangeringsverdien er 100.000.

Da m du rett og slett finne ut hva den rlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert r nr man benytter liner avskriving. 

Formelen for linere avskrivninger er 

(Anskaffelseskost - utrangeringsverdi) / forventet levetid

 

Oppgave 2

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.000.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 r. Ansltt salgsverdi ved utlpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i r tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingsbelpene vil variere fra r til r. De vil bli mindre for hvert r, ettersom de baseres p en prosentsats av restverdien ved inngangen av ret.

Generelt betyr det alts.

 

r 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbelp r 1

r 2: (restverdi r 1 - avskrivingsbelp r 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

r 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <----- Avskrivingsbelpet i r 1 er alts 100.000

r 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <------- Verdien i r 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

r 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <---- Avskrivingssummen i r 3 er 81.000

 

N, prv det samme med tallene i vr oppgave :)

 

Oppgave 3
En bedrift benytter linere avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 20 %. Maskinene ble kjpt inn ved inngangen til ret 20x1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utlpet av levetiden ble ansltt til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre r ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 15.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Her har vi linere avskrivinger, men med en avskrivingssats p 20%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om bruke liner metode. Dette er egentlig bare en mte si at du skal avskrive over 5 r. Liner avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal vre den samme hvert r. Ettersom vi ogs fr oppgitt at avskrivingssatsen er 20%, betyr det at maskinen avskrives med 20% av anskaffelseskost hvert r - og det m det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til vre 5 r. Hadde satsen vrt 25% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) vre 4 r. 10%, 10 r, osv osv. 

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 r. Da m finne ut hva maskinene var verdt etter tre r. I tillegg fr du informasjon om at de solgte den med en gevinst (alts fikk de 15.000 mer enn den egentlige verdien). 

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 rene (alts den samlede avskrivingen etter 3 r). Trekk disse fra anskaffelseskosten, og pluss p 15.000, s har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.


Oppgave 4
Bedriften Troll Plast AS betalte i 20x1 diverse driftskostnader med kr 1.323.750 inkl. mva. Ved inngangen til ret 20x1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 58.750 inkl. mva. Ved utgangen av ret 20x1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 90.000 inkl. mva. Hvilket belp ble diverse driftskostnader frt med i resultatregnskapet for 20x1? Oppgi belpet (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Hva hrer til 20x1? Vi m forst at det er forskjell p en utbetaling og en kostnad. En utbetaling kan skje nr som helst, men kostnaden skal resultatfres nr kostnaden oppstr, og ikke nr utbetalingen skjer. Hvis du kjper noe i januar,  fr en regning, og betaler den i mars, skal kostnaden fres i januar - men utbetalingen skjer i mars.

De betalte til sammen 1.323.750 inkl mva i 2016 Av disse tilhrer 58.750 ret fr, og da ret var omme var det fremdeles 90.000 de ikke hadde betalt som tilhrte 20x1. Disse betalte du sannsynligvis i 20x2, men de skal fortsatt fres i 20x1 

Trekk fra alt som ble betalt i 20x1 som tilhrer andre r, og legg til alt som tilhrer 20x1, men som ble betalt i et annet r. Trekk deretter fra momsen p belpet, og du har svaret ditt. 


Oppgave 5
I lpet av 2015 har Polar Energy AS registrert mange transaksjoner. Bl.a. har selskapet kjpt en maskin som ble betalt kontant. I regnskapet ble virkningene registrert p flgende mte

Transaksjon

AM

+

OM

=

EK 1.1

+

Resultat

+

LG

+

KG

Kjpt maskin

700.000

 

-875.000

 

 

 

 

 

 

 

-175.000

 

Maskinen ble kjpt 1.september og den skal avskrives linert med en antatt levetid p fem r og en antatt salgsverdi (restverdi) p kr 100.000 ekskl. mva. Ved rsoppgjret for 2015 har bedriften et resultat fr skatt p kr 845.000 fr bedriften har regnskapsfrt rets avskrivninger p maskinen. Hva blir ordinrt resultat fr skatt i 2015 etter at bedriften har regnskapsfrt rets avskrivninger p maskinen? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering igjen. Det du m gjre her er finne ut hva avskrivingene utgjr hver MNED. Deretter m du justere resultatet for de kostnadene avskrivingene faktisk er. Resultatet er jo inntekt-kostnad, s nr kostnadssiden ker, vil resultatet forverres noe. 

Fremgangsmte: 

#1: finn rlig avskriving
#2: del p 12, for f mnedlig avskriving
#3: Fra 1. september til 31. desember er det 4 mneder. Det vil si at resultatet forverres med 4*mnedlig avskrivingsbelp. 

PS: Husk at anskaffelsesverdien ikke er 875.000, men 700.000. Du skal jo ikke avskrive momsen. 

 

Oppgave 6
En bedrift har per 31.12.20x1 kr 10.300.000 i anleggsmidler , kr 14.400.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.860.000 i egenkapital. Hva er belpet for bedriftens omlpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her er det bare bruke balanseligningen, og lse den med hensyn p OM:
AM + OM = EK + LG + KG

 

Oppgave 7
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2015 varer p lager for  kr 2.300.000 mlt til innkjpspriser.  Per 31.12.2015 hadde bedriften varer p lager for kr 2.000.000.  Bedriftens vareforbruk (varekostnad) i 2015 var kr 13.800.000.  Hva var bedriftens varekjp ekskl. mva i  2015 ?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lrt dere denne sammenhengen, s kan det hende dere syns BK er litt hplst. Denne ligninga fr ofte mye til lsne i dette faget:

IB + tilkomst - avgang = UB

For den som trenger f det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
S mye hadde jeg (IB) + s mye fikk jeg (tilkomst) - s mye ga jeg bort (avgang) = s mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjr at beholdningen/balanseposten blir strre.
Avgang er det man kvitter seg med, og som flgelig gjr at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan ogs brukes for se p varelagerets beholdningsendring fra starten av ret (IB) til slutten av ret (UB). Da m vi sprre oss: hva er "tilkomsten" og "avgangen" til balanseposten: varelager? Jo, balanseposten (varelageret) KER nr vi kjper inn varer - det er tilkomsten vr. Varelageret MINKER nr vi forbruker varer. Derfor kan vi si at:

IB varelager + varekjp - vareforbruk = UB varelager.

Det du hadde ved inngangen til ret, pluss det du kjpte inn, minus det du brukte, er det du sitter igjen med ved slutten av ret.

Denne ligninga kan du lse med hensyn p varekjp, slik at:
Varekjp =  Vareforbruk + UB varelager - IB varelager

Oppgave 8, 9 og 10
Disse klarer du selv :)

 

Bedriftskonomi og finans - Arbeidskrav 1 (2017)

Hei alle markedsfrere, og hyllhyll for at du har funnet frem hit! Jeg skal gjennom bloggen min (og vinger p campus Trondheim hver onsdag klokken 10:30 fra og med 1. mars) forske hjelpe dere til forst faget Bedriftskonomi og finans bedre - og ikke minst f dere til se at det er et veldig interessant, spennende og morsomt fag.

Jeg gr tredjeret konomi og administrasjon p BI campus Trondheim og har drevet denne bloggen siden frsteret mitt. Jeg presiserer at dette er noe jeg gjr p min egen fritid, og at Handelshyskolen BI ikke har ansvar for det som publiseres her.

Jeg kommer til legge ut et innlegg for hvert arbeidskrav dere fr i faget. Dere kommer ikke til f svarene i klartekst, men forklaringer, tips til mter tenke p og litt hjelp p veien. Hvis dere har sprsml er det bare kaste dem ut i kommentarfeltet. Jeg setter veldig stor pris p om dere kan forske hjelpe hverandre litt i kommentarfeltet, da jeg har en travel hverdag og kanskje ikke kan svare dere med en gang. Dessuten: den beste mten lre p, er lre bort til andre! 

Lykke til med frste arbeidskrav!

 

Oppgave 1
En bedrifts balanse viser per 31.12.20x1 kr 15.890.000 i egenkapital og kr 10.140.000 i gjeld. Hva er belpet for bedriftens eiendeler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Det er fornuftig bruke et par linjer p repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke konomiske ressurser bedriften har p et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Alts viser balansen den finansielle stillingen p et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte nr man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to avdelinger eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene. Summen av vre aktiva og summen av vre passiva skal vre den samme - bare da har vi i balanse. Denne summen (enten sum aktiva eller sum passiva) kaller vi totalkapitalen. 

Vi kan alts skrive balanseligninga slik: 
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omlpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i Opptjent egenkapital (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gtt i overskudd, uten betale ut alt overskuddet i utbytte) og Innskutt egenkapital (egenkapital som er skutt inn av investorer). For gjre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

I oppgaven over fr vi oppgitt at egenkapital er 15.890.000, mens samlet gjeld er 10.140.000. Summen av disse to er 26.030.000 Dette er summen av vre passiva, og alts vr totalkapital. Ettersom 26.030.000 er summen av vre passiva, m summen av vre eiendeler (aktiva) vre....? 

 

Oppgave 2
En bedrift har per 31.12.20x1 kr 10.300.000 i omlpsmidler, kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 38.880.000 i eiendeler. Hva er belpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Du vet at summen av eiendelene er AM + OM. Du fr oppgitt at (AM+OM) = 38.880.000, og at OM = 10.300.000
Her har du en ligning med n ukjent. AM + 10.300.000 = 38.880.000


Oppgave 3
En bedrift har per 31.12.20x1 omlpsmidler for kr 2.110.000, kortsiktig gjeld p kr  1.300.000, langsiktig gjeld p kr 1.530.000 og anleggsmidler for kr 2.160.000. Hva er belpet for bedriftens egenkapital? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

AM + OM = EK + LG + KG

Her har du en ligning med n ukjent igjen. Sett inn det du har, og ls med hensyn p EK.

 

Oppgave 4
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2015 varer p lager for  kr 2.100.000 mlt til innkjpspriser.  Bedriften kjpte i 2015 inn varer for kr 12.900.000. Per 31.12.2015 hadde bedriften varer p lager for kr 2.360.000.  Vi ser i denne oppgaven bort fra mva.  Hva var bedriftens varekostnad i 2015?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette handler om periodisering. En utgift skal regnskapsfres som kostnad i samme periode som inntekten den har vrt med skape. Den skal ikke kostnadsfres fr den er forbrukt. For ta et litt hverdagslig eksempel. Hvis du kjper inn 6 l den 11. januar, men bare drikker 3 l i januar, deretter 2 i februar, og den siste i mars. Da skal du ikke kostnadsfre 6 l i januar. Du skal kostnadsfre 3 l i januar, 2 l i februar og 1 i mars. Utgiften din ble til i januar, men kostnaden skjedde frst da du forbrukte let. 

S tilbake til oppgaven. Du hadde varer til 2.100.000 ved inngangen til 2015, du kjpte inn varer til 12.900.000 i lpet av 2015, og du satt igjen med varer til en verdi av 2.360.000 ved utgangen av ret. 

Det vil alts si at du har varer til en verdi av 260.000 mer enn ved inngangen, men du har handlet inn til 12.900.000. For se enkelt p det. Du brukte frst de 2.100.000 du allerede hadde, s kjpte du inn for 12.900.000, og p slutten av ret hadde du 2.360.000 igjen.

Lr deg flgende sammenheng frst som sist:

IB varelager + Varekjp - Vareforbruk = UB varelager
*Hvor vareforbruk er det samme som varekostnad, da det er forbruket som "skaper" kostnaden.
*IB str for "inngende balanse" og er balansepostens verdi ved inngangen av ret.
*UB str for "utgende balanse" og er balansepostens verdi ved utgangen av ret. 

Denne kan du snu p litt etter hva slags ukjent du har. I denne oppgaven er det vareforbruket som er den ukjente. Da vil lsningen bli:

IB varelager + varekjp - UB varelager = vareforbruk.

Jeg skal komme nrmere tilbake til den bakenforliggende generelle ligningen i senere arbeidskrav. Jeg kommer ogs til g grundig gjennom den p vingstimen jeg skal ha 1. mars (Trondheim). Dette er en ligning som gjr at det gr opp et lys for mange.

 

Sprsml 5
En bedrift selger et vareparti for kr 110.000 eksklusive mva.  Bedriften benytter en mva-sats p 25%.  Hvor stort er salgsbelpet brutto, dvs inklusive mva?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.​

Her skal du regne ut hva belpet 110.000 er hvis man legger til mva.

Det er flere mter gjre det p, men de to enkleste er:
1: Finn ut hva 125% av 110.000 er.
2: Finn ut hva 25% av 110.000 er, og legg til det.

Eks p lsning 1: 125% av 100 er: 100*1,25 = 125. 100 kroner + mva er alts 125 kroner.
Eks p lsning 2: 25% av 100 er: 100*0,25 = 25--> 100+25 = 125

Bruk samme fremgangsmte(r) p tallene i vr oppgave. 

Vil du lre mer? Her kan du lese et innlegg om mva-regning

 

Oppgave 6:
En bedrift kjper inventar for kr 1.460.000 inkl. mva p kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Her er det bare bruke elimineringsmetoden. 

Frst: Hva er 1.460.000 uten mva? Da har du bare en hndfull igjen velge i.
Deretter: Hva er mva-belpet du kan redusere kortsiktig gjeld med? Da har du enda frre velge i. Du m huske at mva-belpet er regnet p grunnlag av prisen UTEN mva, og at 25% av 1.460.000 ikke er mva-belpet. 1.460.000 er alts 125% AV NOE. Det vi m finne ut er hva det er 125% av. Sliter du med det kan du lese innlegget om mva-regning.
Til slutt: Hva er den egentlige verdien av varene du ha plassert p lageret? Det er i hvertfall ikke 1.460.000, fordi du legger jo ikke momsen p lageret.

 

Oppgave 7
En bedrift har solgt varer p kreditt for kr 300.000 inkl. mva.  Mva-satsen er 25%. Etter 30 dager betaler kunden. Pengene gr inn p bedriftens bankkonto. Hvilke regnskapsmessige virkninger har betalingstransaksjonen? Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Anbefaler samme fremgangsmte som p spm 6. 


Oppgave 8
Hvilken av nedenstende regnskapsposter kan betraktes som langsiktig gjeld?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Denne klarer du nok selv, men hvis du str litt fast:
Langsiktig gjeld er gjerne gjeld som er hva vi kaller "rentebrende", det vil si at de har en spass lang tidshorisont at det plper renter p gjelden. For deg er dette typisk et billn eller et boligln. Leverandrgjeld er ikke-rentebrende (vanligvis). Du blir som nr du kjper noe og fr en faktura med 14 dagers forfall. Dette er gjeld som ikke forrenter seg. Med det i tankene kan du prve tenke deg frem til hvilke av alternativene du tenker er en langsiktig gjeld.


Oppgave 9
Hvilken av nedenstende regnskapsposter kan betraktes som anleggsmidler?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Denne klarer du nok ogs fint selv. Anleggsmidler er varige driftsmidler. Det betyr at det er eiendeler som du skal ha i lang tid. 

 

Oppgave 10
En bedrift har kjpt diverse produksjonsutstyr og har oppndd 4% rabatt p leverandrens pris fr rabatt.  Rabattbelpet utgjr kr 40.000.  Beregn leverandrens pris fr rabatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

40.000 kroner er alts 4% AV NOE. Hvordan finner vi ut hva 40.000 er 4% av? 

La meg si det snn. Hvis jeg ville funnet ut hva 10 kroner er 10% av, ville jeg tatt 10/0,1

 

Lykke til p BK-eksamen

I morgen er tiden kommet for vise hva dere har lrt i bedriftskonomisk analyse. Jeg regner med at eksamen blir veldig lik som tidligere, s dere som har regnet gamle eksamensett er vel godt forberedt. Dere som ikke har sett p gamle eksamensett br bruke dagen i dag p det. Det er en nye eksamensform for mange, og det kan vre lurt bruke litt tid p se hvordan problemstillingene typisk blir formulert. Likevel vil jeg si at forstelse er minst like viktig som kunne fremgangsmten p utregningene. Det de nsker teste dere p er om dere har forsttt pensum. Her er noen tips fra meg til dere:

- Husk at hver oppgave teller like mye. Hopp over oppgaver du tror du vil bruke lang tid p, og g heller tilbake gjr dem etter du har gjort de du kan. Husk imidlertid at for f besttt m du best p alle de tre hovedemnene.

- Jeg bruker alltid n side per oppgave, med mindre det er veldig sm oppgaver. P den mten er det lett putte oppgave 10 mellom oppgave 9 og 11 dersom du m gjre oppgave 10 senere. 

- Jeg kladder aldri besvarelsen p kladdarket frst. Jeg frer alltid rett inn p innfringsarket, og bruker bare kladdarket til smtterier. Dersom du skriver feil, kast innfringsarket p gulvet, og begynn p nytt. 

- Svar p alle oppgavene. Det verste du kan f p en oppgave er 0. Dersom du ser at du ikke klarer lse en oppgave ved regne ut, skriv litt teori om det du tror de prver teste deg p. F.eks. dersom du ikke husker formelen for nullpunktsomsetning, skriv noe snn som at "jeg klarer ikke huske formelen for nullpunktsomsetning, men jeg vet at nullpunktsomsetning er den omsetningen du m ha for at du akkurat skal f dekt dine faste og variable kostnader. Ved nullpunktsomsetning er dekningsbidrag lik de faste kostnadene, og overskuddet er derfor 0. Det de nsker teste dere p er om dere har forsttt pensum. Dersom du skriver den formuleringen der, vil jeg tro du fr en C eller en B p den oppgaven. Hadde du ikke skrevet noe, hadde du ftt en F. 

- Ta ndvendige forutsetninger. Dersom du skal regne ut nullpunktsomsetning, men ikke har klart regne ut faste kostnader p forhnd. Skriv "antar at faste kostnader er 8 millioner", s foretar du en beregning ut fra det. 

- Mange oppgaver krever ikke at du viser utregningen. Likevel kan det vre greit bde for deg selv og for sensor at du skriver ned formelen/sammenhengen du bruker. P den mten, hvis du i alt stresset taster feil p kalkulatoren, s ser sensor at du har forsttt det, men bare har gjort en slurvefeil. De fleste oppgaver krever heller ikke at du skriver noe mer enn to strek under svaret, men det kan vre lurt oppsummere oppgaven p slutten: "
NPO = FK/DG  
NPO = 1.000.000/0,40 = 2.500.000
Nullpunktsomsetningen for bedriften er 2.500.000 kroner.

- Husk resultatligningen: (Pris-VEK)*antall solgte enheter - (FEK*normalproduksjon) = resultat

- Husk den magiske: IB + tilkomst - avgang = UB

- Ikke bli stresset om ting er formulert p en litt annerledes mte enn fr. Det er det samme stoffet de nsker teste dere p i r som i fjor, s bruk det du kan. De fremgangsmtene du har brukt i gamle sett, kan sannsynligvis ogs brukes denne gangen, selv om tallene er oppgitt litt annerledes. 

- Ha selvtillit, og vis hva du kan.

 

Lykke til, og takk for at du har brukt bloggen min dette semesteret!

Finansiell styring - Eksamen H2013

Hei alle sammen. Dette blir det siste flervalgssettet jeg lser p bloggen i dette faget. Tenker at vi har gtt gjennom det meste n. Kanskje jeg lser noen sett som er mer lik den vi skal f p mandag. Dere vil kanskje legge merke til at jeg ikke er like omstendelig p oppgavene i dette innlegget, og det er fordi jeg har lst de fr i de andre innleggene. Anbefaler dere sjekke de andre innleggene hvis dere ikke skjnner hvor tallene kommer fra, fr dere spr i kommentarfeltet :)

OBS: Nr jeg prater om "univers A, B, C" osv, refererer jeg til de ulike universene av skatt/gjeld. Du br lese dette korte innlegget fr du setter i gang:
Gjeldsfinansiering og verdi

 

 

1. Retro ASA antar at overskudd fr renter og skatt neste r vil avhenge av ettersprselen etter varene i deres nye produktserie. P bakgrunn av en pilotunderskelse har de kommet frem til flgende prognose for overskudd fr renter og skatt neste r og i all overskuelig fremtid:

Tilstand Sannsynlighet OFRS
God 0,5 10 mill
Veldig god 0,4 15 mill
Ekstremt god 0,1 30 mill

 

Retro har 1 million utestende aksjer med en markedsverdi p 100 kroner per aksje, og 100 millioner kroner i ln til 5 % rente. Lnet er evigvarende. Se bort fra skatt.
Hva er Retros forventede overskudd per aksje neste r?

(a) 9,00 kroner
(b) 13,33 kroner
(c) 14,00 kroner
(d) 18,33 kroner

E(OFRS) = 10*0,5+15*0,4+30*0,1 = 14 mill
Rente: 100*0,05 = 5
E(OPA) = 14-5 = 9 kroner
 


2. Retro ASA antar at overskudd fr renter og skatt neste r vil avhenge av ettersprselen etter varene i deres nye produktserie. P bakgrunn av en pilotunderskelse har de kommet frem til flgende prognose for overskudd fr renter og skatt neste r og i all overskuelig fremtid:

Tilstand Sannsynlighet OFRS
God 0,5 10 mill
Veldig god 0,4 15 mill
Ekstremt god 0,1 30 mill


Retro har 1 million utestende aksjer med en markedsverdi p 100 kroner per aksje, og 100 millioner kroner i ln til 5 % rente. Lnet er evigvarende. Se bort fra skatt.
Hva er Retros egenkapitalkostnad?

(a) 4,5 %
(b) 7,0 %
(c) 9,0 %
(d) 14,0 %

Uten skatt: Selskapets verdi = E(OFRS) / Kt
Selskapets verdi = EK + Gjeld = 100 + 100 = 200 mill
200 = 14 /Kt 
Kt = 14/200 
Kt = 0,07

Ke = Kt + (Kt - Kg)*G/EK
Ke = 0,07 + (0,07-0,05)*1
Ke = 0,09 = 9%

 

3. Retro ASA antar at overskudd fr renter og skatt neste r vil avhenge av ettersprselen etter varene i deres nye produktserie. P bakgrunn av en pilotunderskelse har de kommet frem til flgende prognose for overskudd fr renter og skatt neste r og i all overskuelig fremtid:

Tilstand Sannsynlighet OFRS
God 0,5 10 mill
Veldig god 0,4 15 mill
Ekstremt god 0,1 30 mill

Retro har 1 million utestende aksjer med en markedsverdi p 100 kroner per aksje, og 100 millioner kroner i ln til 5 % rente. Lnet er evigvarende. Se bort fra skatt.
Hva er Retros totalkapitalkostnad?

(a) 4,5 %
(b) 7,0 %
(c) 9,0 %
(d) 14,0 %

Utregnet i forrige oppgave:
Uten skatt: Selskapets verdi = E(OFRS) / Kt
Selskapets verdi = EK + Gjeld = 100 + 100 = 200 mill
200 = 14 /Kt 
Kt = 14/200 
Kt = 0,07​ = 7%


4. Apollo ASA er 100 % egenkapitalfinansiert. Overskuddet fr renter og skatt blir enten 30 millioner kroner eller 50 millioner kroner rlig i overskuelig fremtid. Det er samme sannsynlighet for de to utfallene. Apollos egenkapitalbeta er 1,2, forventet avkastning p markedsportefljen er 10 % og risikofri rente er 3 %. Se bort fra skatt.
Hva er verdien av Apollo?

(a) 40 millioner kroner
(b) 263 millioner kroner
(c) 351 millioner kroner
(d) 400 millioner kroner

E(OFRS) = 40 mill
Kt = 0,03 + (0,10-0,03)*1,2
Kt = 11,4%

V = 40/0,114 = 351 mill


5. Et 100% egenkapitalfinansiert selskap har en egenkapitalkostnad p 10 %. Selskapet endrer kapitalstruktur til gjeldsgrad lik 1 (gjeld/egenkapital=1). Lnerenten er 5 %. Forutsett perfekte kapitalmarkeder og ingen skatter.
Hvorfor er egenkapitalkostnaden hyere nr gjeldsgraden er 1 enn den er nr gjeldsgraden er null?

(a) Fordi verdien av selskapet ker nr selskapet tar opp ln.
(b) Fordi verdien av selskapet reduseres nr selskapet tar opp ln.
(c) Fordi risikoen i egenkapitalen reduseres nr selskapet tar opp ln.
(d) Fordi risikoen i egenkapitalen ker nr selskapet tar opp ln.

kt gjeldsgrad betyr mer gjeld. Mer gjeld betyr flere finansielle forpliktelser. Risikoen for eierne ker (std.avviket til OPA). Dette kan du lese mer om i kapittel 6 i boka.


6. Lagune ASA har nettopp ftt en ny 3-rs kontrakt. Denne 3-rs kontrakten krever en investering p 120 millioner kroner. Lagune forventer finansiere prosjektet med egenkapital og et 3-rig serieln. Lagune betaler 4 % rente p lnet og lnet tilbakebetales med like avdrag hvert r. Mlsatt gjeldsandel er 50 %. Selskapet forventer en kontantstrm p 50 millioner kroner etter skatt i hvert av de tre rene. Prosjektets investeringsbeta er ansltt til 1,2, markedets risikopremie er 7 %, og risikofri rente er 4 %. Selskapet betaler 28 % skatt. Anta at Modigliani & Millers ettleddsbeskatning (M&M63) gjelder (sK=sE=0). Lagune beregner gjeldsandel og gjeldskapasitet ut fra bokfrte verdier.
Hva vil nverdien av investeringen vre dersom selskapet hadde vrt 100% egenkapitalfinansiert?

(a) -1,260 millioner kroner
(b) -0,729 millioner kroner
(c) 1,260 millioner kroner
(d) 10,263 millioner kroner

E(Ri) = 0,04 + 0,07*1,2 = 12,4%

NPV = -120 + 50/1,124 + 50/1,124^2 + 50/1,124^3 = -0,729


7. Lagune ASA har nettopp ftt en ny 3-rs kontrakt. Denne 3-rs-kontrakten krever en investering p 120 millioner kroner. Lagune forventer finansiere prosjektet med egenkapital og et 3-rig serieln. Lagune betaler 4 % rente p lnet og lnet tilbakebetales med like avdrag hvert r. Mlsatt gjeldsandel er 50 %. Selskapet forventer en kontantstrm p 50 millioner kroner etter skatt i hvert av de tre rene. Prosjektets investeringsbeta er ansltt til 1,2, markedets risikopremie er 7 %, og risikofri rente er 4 %. Selskapet betaler 28 % skatt. Anta at Modigliani & Millers ettleddsbeskatning (M&M63) gjelder (sK=sE=0). Lagune beregner gjeldsandel og gjeldskapasitet ut fra bokfrte verdier.
Hva er nverdien av renteskattegevinsten?

(a) -2,360 millioner kroner
(b) -0,729 millioner kroner
(c) 1,260 millioner kroner
(d) 10,263 millioner kroner

Sett opp et oppsett likt de jeg har satt opp i de tidligere innleggene. Du finner f.eks. at i r 1 er renten 2,4. Da er RSG = 2,4*0,28 = 0,672. Legg inn kontantstrmmen i kalkulatoren med diskonteringsrente 4% (lnerenten)

NV av RSG = 0,672/1,04 + 0,448/1,04^2 + 0,224/1,04^3 = 1,25949
 


8. Lagune ASA har nettopp ftt en ny 3-rs kontrakt. Denne 3-rs kontrakten krever en investering p 120 millioner kroner. Lagune forventer finansiere prosjektet med egenkapital og et 3-rig serieln. Lagune betaler 4 % rente p lnet og lnet tilbakebetales med like avdrag hvert r. Mlsatt gjeldsandel er 50 %. Selskapet forventer en kontantstrm p 50 millioner kroner etter skatt i hvert av de tre rene. Prosjektets investeringsbeta er ansltt til 1,2, markedets risikopremie er 7 %, og risikofri rente er 4 %. Selskapet betaler 28 % skatt. Anta at Modigliani & Millers ettleddsbeskatning (M&M63) gjelder (sK=sE=0). Lagune beregner gjeldsandel og gjeldskapasitet ut fra bokfrte verdier.
Hva er selskapets justerte nverdi?

(a) -2,360 millioner kroner
(b) -0,729 millioner kroner
(c) 0,531 millioner kroner
(d) 1,260 millioner kroner

JNV = NV(invest) + NV(finans)
JNV =  -0,729 + 1,25949 = 0,5304 


9. Selskapet Extan AS nsker investere i ny bedrift som skal produsere elektriske sykler. Extan trenger 40 millioner kroner til denne investering som forventes ha en levetid p 3 r. Selskapets mlsatte gjeldsandel er 60 %. Extan kan lne til 6 % rente. Innovasjon Norge tilbyr Extan et subsidiert serieln til 2 % fordi elektriske sykler kan redusere bilbruken og dermed CO2 utslippet. Lnet som skal nedbetales med like store avdrag hvert r, er det eneste lnet Extan har. Se bort fra skatt.
Hva er nverdien av det subsidierte lnet?

(a) 1,74 millioner kroner
(b) 3,78 millioner kroner
(c) 4,00 millioner kroner
(d) 6,00 millioner kroner

Sett opp en kontantstrm med:
Lnopptak/avdrag
rente 
CF 

Regn ut NV av CF til lnet med neddiskonteringsrente 6% 

+24 - 8,48/1,06 osv..
NPV = 1,74


10. Natron ASA har 8 millioner utestende aksjer. Selskapet antar at overskuddet fr renter og skatt neste r vil bli 110 millioner kroner. Selskapet har 40 millioner kroner i gjeld. Gjelden er et bankln til 5 % rente. Natron vil utbetale 60 % av forventet overskudd per aksje i dividende. Det er ingen skatter.
Hva er forventet endring i Natrons aksjekurs p ex-dividende dagen? Forutsett at det bare er dividendeutbetalingen som endrer aksjens verdi.

(a) -13,75 kroner
(b) - 8,10 kroner
(c) 8,10 kroner
(d) 13,75 kroner

E(OFRS) = 110
E(OER) = 110 - (40*0,05) = 108
E(OPA) = 108/8 = 13,5
Utbytte = 13,5*0,6 = 8,1

Aksjekursen vil teoretisk sett endres tilsvarende aksjeutbytte pr aksje. Endring: -8,1


11. Du kjper 100 aksjer for 80 000 kroner 1. januar i 2012. 1. juni 2012 mottar du 11 kroner i dividende per aksje. 1. desember 2012 selger du aksjene for 80 000 kroner. Bde dividende og kursgevinst beskattes likt, med 28 % ved utbetaling.
Hva er mnedlig avkastning etter skatt p denne investeringen?

(a) 0,09 %
(b) 0,13%
(c) 1,06 %
(d) 1,26 %

Legg inn i finanskalkulator:
-80.000 i januar,
0 i feb, mars, april og mai.
1100*(1-0,28) =792 i juni.         | fordi du m skatte av utbyttet
0 i juli, august, sept, okt, nov.
I desember legger du inn: 80.000 (ingen gevinst, derfor ingen skatt)

IRR = 0,09%


12. Ask AS holder konstant kapasitet og forventer evig rlig overskudd fr renter og skatt p 60 millioner kroner. Skattesatsen er 20 % p selskapsniv, og selskapet betaler full dividende. Selskapet har ingen gjeld, og kapitalkostnaden er 8,0 % etter skatt.
Ask nsker endre kapitalstruktur og tar opp et ln p 150 millioner kroner til 3 % rente fr skatt. Kreditorskatten er 20 % og dividendeskatten er 20 %.
Hva er Ask verd n?

(a) 600 millioner kroner
(b) 630 millioner kroner
(c) 720 millioner kroner
(d) 750 millioner kroner

Verdi uten gjeld (Vu) = 60 (1-0,20) / 0,08 = 600
Verdi med gjeld = Vu + PG*N*

N* = n*/(1-Sk)
n* = (1-Sk) - (1-Sb)*(1-SEd) = 0,8 - 0,8*0,8 = 0,16
N* = 0,16/0,8 = 0,2 

Verdi med gjeld = 600 + 150*0,2 = 630 mill


13. Irrelevans-resultatet sier at det ikke gr an pvirke verdien av et selskap gjennom dividendebeslutningen. Det betyr at netto verdieffekt er lik null uansett hva dividenden settes til.
Hvilken av de flgende forutsetninger gjelder for irrelevans-resultatet?

(a) Kapitalmarkedet er perfekt, men det kan vre skatt p bedrifter og investorer.
(b) Egenkapitalbeskatningen er nytral.
(c) Alt annet enn dividendepolitikken holdes konstant.
(d) Bde (a),(b) og (c).

Se tidligere innlegg


14. Aksjer i selskapet Polli ASA koster i dag 100 kroner. Om tre mneder vil kursen enten vre 110 kroner eller 90 kroner. Det omsettes salgs- og kjpsopsjoner p denne aksjen med innlsningskurs p 100 kroner og tre mneder til forfall. Risikofri rsrente er 4 %.
Hva er kjpsopsjonens verdi i dag?

(a) 4,46 kroner
(b) 5,45 kroner
(c) 6,73 kroner
(d) 7,03 kroner

A0: 100
I: 100
: 1,10
n: 0,9
K: 10
Kn: 0
Rf: 0,01

K0 = (1/1,01) * 10 * (1,01-0,9) / (1,10-0,9) 
K0 = 5,4455


15. Aksjer i selskapet Polli ASA koster i dag 100 kroner. Om tre mneder vil kursen enten vre 110 kroner eller 90 kroner. Det omsettes salgs- og kjpsopsjoner p denne aksjen med innlsningskurs p 100 kroner og tre mneder til forfall. Risikofri rsrente er 4 %.
Hva er salgsopsjonens verdi i dag?

(a) 4,46 kroner
(b) 5,45 kroner
(c) 6,73 kroner
(d) 7,03 kroner

K0 - S0 = A0 - I/1+Rf
S0 = K0 - A0 + I/Rf
S0 = 5,4455 - 100 + 100/1,01
S0 = 4,455


16. Hvordan kan du ved hjelp av en aksje, en kjpsopsjon og en salgsopsjon oppn en risikofri investering? Anta at kjpsopsjonen og salgsopsjonen har samme innlsningskurs og tid til forfall.
(a) Kjp en aksje, selg en kjpsopsjon, og ln nverdien av innlsningskursen.
(b) Kjp en aksje, kjp en kjpsopsjon, og selg en salgsopsjon.
(c) Kjp en aksje, selg en kjpsopsjon, og selg en salgsopsjon.
(d) Verken (a), b), eller (c).

A + S = B + K

A = aksje
S = salgsopsjon
B = obligasjon (risikofri komponent)
K = kjpsopsjon

B = A + S - K
Kjp aksje,  Kjp salgsopsjon, selg kjpsopsjon


17. En obligasjon plydende 1000 kroner og 9 r til forfall koster i dag 1100 kroner. Kupongrenten er 7 % og den utbetales rlig.
Hva er markedsrenten for denne obligasjonen i dag?

(a) 5,00 %
(b) 5,56 %
(c) 7,00 %
(d) 7,81 %

Legg inn kontantstrm med: minus 1100 i r 0, og deretter 70 i hvert r frem til og med r 8. I r 9 legger du inn 1070. 
IRR = 5,5579


18. Laks ASA har bestemt seg for ke aksjekapitalen med 2 mill. kroner ved en emisjon med fortrinnsrett. Emisjonskursen er fastsatt til 100 kroner per aksje. Laks har 100.000 aksjer utestende med en markedspris p 118 kroner per aksje.
Hva er den teoretiske verdien av en tegningsrett?

(a) 0,6 kroner
(b) 3,0 kroner
(c) 15,0 kroner
(d) 18,0 kroner

I dette innlegget kan du lese mer om emisjoner, fortrinnsrett og tegningsretter: http://hobbyokonomen.blogg.no/1473846237_14092016.html

Verdien av tegningsretten:
Tn = (Px-Pe)*1/N
hvor
-Px er ex-rights-kursen
-N = n/m, alts gamle aksjer delt p nye aksjer. 

De skal hente inn 2.000.000 ved utstede nye aksjer til 100 kroner. Ergo m de utstede 20.000 nye aksjer.

Ex-rights-kursen er alts den kursen aksjen forventes f i markedet etter at emisjonen er gjennomfrt. Formelen for den teoretiske ex-rights-kursen er:

Px = [(n*P0) + (m*Pe)] / (n+m)
hvor:
-n er antall gamle aksjer 
-m er antall nye aksjer
-P0 er kursen fr emisjonen (rights-on)
-Pe er emisjonskursen

Px = ((100.000*118) + (20.000*100)) / 120.000
Px = 115

Tn = (Px-Pe)*1/N
Tn = 115-100*1/ (100.000/20.000)
Tn = 15*0,2
Tn = 3

19. Anta at Modigliani-Miller forutsetningene i en verden uten skatter holder. Superwidget ASA er i dag 100% egenkapitalfinansiert med en beta p 1,5. Forventet avkastning p markedsportefljen er 10% og risikofre rente er 5%.
Superwidget planlegger n erstatte en firedel () av egenkapitalen med risikofri gjeld.
Hva er forventet egenkapitalavkastning i Superwidget etter endringen i kapitalstrukturen?

(a) 5,0%
(b) 10,0%
(c) 12,5%
(d) 15,0%

Finner Ke uten gjeld:
Ke = Kt = Rf + (E(Rm) - Rf)*Beta
Ke = Kt = 0,05 + 0,05*1,5
Ke = Kt = 12,5%

Med gjeld:
Ke = Kt + (Kt-Kg)*G/E
Ke = 0,125 + (0,125-0,05)*1/3
Ke = 15%


20. Perpetuum AS er i yeblikket helt ut egenkapitalfinansiert. Selskapet har 10.000 aksjer utestende. rlig dividende har vrt og forventes ogs i fremtiden vre fast med kr 12 per aksje. Dividende er nettopp utbetalt. Egenkapitalbeta i selskapet er 1,2. Markedets risikopremie er 5%, og risikofri rente er 6%. Selskapets skattesats er 20%.
Perpetuum planlegger n lne 200.000 kroner for bruke pengene til kjpe tilbake noen av de utestende aksjene. Lnet vil vre evigvarende og risikofritt.
Hva er verdien av Perpetuums egenkapital etter endringen I kapitalstrukturen?

(a) kr 640.000
(b) kr 800.000
(c) kr 840.000
(d) kr 1.000.000

 

Vi br finne aksjekursen frst: 

Kt = Ke = 0,06 + 0,05*1,2
Kt = Ke = 0,12

P0 = D1/Ke
P0 = 12/0,12 = 100 kroner pr aksje
Selskapets verdi uten gjeld er 100*100.000 = 1 mill

Verdi med gjeld = Verdi uten gjeld + PG*N*    | ettersom det er ettleddsskatt er N* = Sb, dette har jeg utledet i et tidligere innlegg.
Verdi med gjeld = 1 mill + 200.000*0,2 = 1.040.000

Enterprise Value = EK + G 
EK = Enterprise Value - G
EK = 1.040.000 - 200.000 = 840.000


21. Anta at Modigliani-Miller forutsetningene i en verden uten skatter holder. Gulf ASA har utestende 100.000 aksjer med en kurs p kr 50 per aksje, Forventet egenkapitalavkastning er 10%. Selskapet har ogs 2 mill. kroner i gjeld med en rente lik markedsrenten p 5%.
Hva er forventet egenkapitalavkastning dersom Gulf bestemmer seg for endre kapitalstrukturen til 100% egenkapital?

(a) 5,00%
(b) 8,57%
(c) 10,00%
(d) 12,00%

Beta:
EK: 100.000*50 = 5.000.000
Ke(med) = Ke(uten) + (Ke(uten) - Kg)*G/EK 
0,10 = X + (X - 0,05)*2/5
0,10 = X + 0,4X - 0,02
1,4X = 0,12
X = Ke = 8,57%
 


22. Dagens spotkurs mellom Euro og norsk krone er 1 EUR = 7,890 NOK, mens 1-rs termin kurs er 1 EUR = 7,900 NOK. I Eurosonen er rsrenten 3% og rlig inflasjonsrate 2%. Anta at bde dekket og udekket renteparitet holder.
Hva er forventet rlig inflasjon i Norge?
(a) 0,98%
(b) 2,13%
(c) 3,13%
(d) 9,80%


Denne oppgaven ble trukket fra eksamen i 2013 pga logiske brister i oppbyggingen og feil i fasit. Ikke bruk tid p den.
 


23. Dagens spotkurs mellom amerikanske dollar og norsk krone er 1 USD = 6,105 NOK. Anta at du kjper 100 Widget aksjer til en pris p $50 per stykk, og at du selger aksjene om ett r til $52 per aksje. Widget utbetaler ikke dividend dette ret. Kursen om ett r er 1 USD = 6,040 NOK.
Hvilken avkastning mlt i norske kroner har du hatt p denne aksjeinvesteringen?

(a) 2,89%
(b) 4,00%
(c) 5,12%
(d) 6,15%

r 0: - (50*6,105*100) = -30.525
r 1: (52*6,040*100) = 31,408
IRR: 2,89%


24. I dag er Happy ASA finansiert med 60% gjeld og 40 % egenkapital (markedsverdier). Markedsverdien av gjeld er 200 mill. kroner med en rente p 5%. Selskapets skattesats er 30%, mens bde kursgevinst og utbytte beskattes med 15%. Skatt p renteinntekt er 35%. Konkursrisikoen er lik null.
Hva ville verdien av Happy vrt dersom de i stedet hadde valgt finansiere utelukkende med egenkapital?

(a) 316 mill. kroner
(b) 324 mill. kroner
(c) 333 mill. kroner
(d) 347 mill. kroner



Vm = Vu + PG*N*
N* = n*/1-Sk
n* = (1-Sk) - (1-Sb)*(1-SEd)
n* = 0,65 - 0,7*0,85 = 0,055
N* = 0,055 / 0,65 = 0,0846

Verdien av gjelda er 200 millioner, og den utgjr 60% av Vm --->  200 mill/0,6 = 333,333 mill

Vm = Vu + PG*N*
333,33 = Vu + 200*0,0846
Vu = 333,33 - 16,92
Vu = 316,41 mill


25. Aksjekursen i HarryJet er kr 100. I morgen er eks-dividende dag for en dividende p kr 12 per aksje. Dividendeskattesatsen er 10%, mens skattesats for kursgevinst er 28%.
Hvilken eks-dividende kurs p aksjen vil gjre deg indifferent mellom selge aksjen i dag eller i morgen (eks-dividende dagen)?

(a) kr 100,00
(b) kr 88,00
(c) kr 85,00
(d) kr 82,50

P0 = 100
SEd = 10%
SEg = 28%

Selge p tidspunkt 0: 100*0,72 = 72
Dividende p tidsp. 1: 12*0,9 = 10,8

Finn ut hvilken kurs du m selge p i morgen for f samme gevinst som selge i dag:
10,8 + X*0,72 = 72
X = 85 


26. Neo ASA har 2 millioner aksjer utestende til en kurs p kr 80. Selskapet planlegger emittere 1 million nye aksjer gjennom en emisjon med tegningsrett. Emisjonskursen er kr 60.
Hva er forventet ex-rights kurs?

(a) 67,33 kroner
(b) 73,33 kroner
(c) 80,00 kroner
(d) 83,67 kroner

Neo ASA planelegger hente inn 1.000.000*60 = 60 millioner kroner 
 

Ex-rights-kursen er alts den kursen aksjen forventes f i markedet etter at emisjonen er gjennomfrt. Formelen for den teoretiske ex-rights-kursen er:

Px = [(n*P0) + (m*Pe)] / (n+m)
hvor:
-n er antall gamle aksjer 
-m er antall nye aksjer
-P0 er kursen fr emisjonen (rights-on)
-Pe er emisjonskursen

Px = (2.000.000*80) + (1.000.000*60) / (3.000.000)
Px = (160.000.000 + 60.000.000) / 3.000.000 
Px = 73,33 kroner

27. Hvilket av flgende utsagn er korrekt?
(a) Verdien av en salgsopsjon ker med risikofri rente.
(b) Verdien av en kjpsopsjon avtar med risikofri rente
(c) Verdien av en salgsopsjon avtar med innlsningskursen.
(d) Verdien av en kjpsopsjon ker med tid til forfall.

Forklart i tidligere innlegg.


28. Vesla AS transporterer biler mellom Japan og Europa. Selskapet har nylig vurdert et prosjekt i en helt ny bransje. Investeringen vil vre p 10 mill. kroner, og Vesla har estimert at prosjektet vil generere et overskudd fr renter og skatt (OFRS) p 10 mill. kroner i all fremtid. rlige avskrivninger (i all fremtid) vil vre p 2 mill. kroner.
Det er to konkurrenter i bransjen. Begge konkurrentene er for tiden 100% egenkapitalfinansiert. Deres gjennomsnittlige beta er 0,7. Risikofri rente er 5%, markedets risikopremie er 6%, og selskapsskattesatsen er 30%.
Hva er verdien av dette prosjektet for et 100% egenkapitalfinansiert selskap?

(a) 87,8 mill. kroner
(b) 73,3 mill. kroner
(c) 66,1 mill. kroner
(d) 59,7 mill. |kroner

Kt = Ke = 0,05 + 0,06*0,7 = 9,2%

E(OFRS) = 10
Skatt = 10*0,3 =  3
Avskrivninger = 2

Innbetalt overskudd: 9 mill

Nverdien av denne evige kontantstrmmen er: 9 / 0,092 = 97,82
Netto nverdi = -10 + 97,82 = 87,82


29. Referer p nytt til informasjonen i oppgave 28. Anta n at Vesla AS nsker finansiere prosjektet med en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) p 1. Anta videre at gjelden er risikofri.
Hva er veiet gjennomsnittlig kapitalkostnad?

(a) 6,4%
(b) 7,8%
(c) 8,6%
(d) 9,2%

Finner beta frst: 
βe = βt + (βt - βg)(1-Sb)*G/E
βe = 0,7 + (0,7- 0)(0,7)*1
βe = 1,19

Ke = Rf + (E(Rm - Rf) *βe
Ke = 0,05 + 0,06* 1,19
Ke = 0,1214

WACC (Kt) = We*Ke + Wg*Kg*(1-Sb)
WACC = 0,5*0,1214 + 0,5*0,05*0,7 = 7,82%


30. Et selskap har som ml utbetale 60% av overskuddet som dividend. Selskapet nsker imidlertid ikke at store variasjoner i overskuddet skal fre til tilsvarende store variasjoner i dividende, og velger derfor justere som beskrevet i den skalte Lintner-modellen med en justeringsfaktor p 40%. Fjorrets dividende var kr 20 per aksje. rets forventede overskudd per aksje er kr 60.
Hva er forventet dividende per aksje i r?

(a) kr 17,30
(b) kr 20,00
(c) kr 26,40
(d) kr 30,00
 

Jeg har skrevet ganske mye om Lintner-modellen og hva den brukes til i dette innlegget: http://hobbyokonomen.blogg.no/1478084546_finansiell_styring__i.html
 

Formelen vi bruker er: 
DPAt = DPA(t-1) + a*[(b*OPAt)-DPA(t-1)
hvor:
DPA = Dividende pr aksje
OPA = Overskudd pr aksje
a = justeringsfaktor
b = mlsatt utbetalingsforhold

Formelen forteller oss at rets dividendeutbetaling = fjorrets utbetaling +/- noe. Justeringsleddet avhenger av hvor mye mlsatt dividendeutbetaling (basert p utbetalingsforholdet og det faktiske overskuddet) avviker fra fjorrets utbetaling og hvor raskt bedriften nsker at dividenden skal endres (hvor mye mer stabil dividenden skal vre i forhold til overskuddet).

Med vre tall: DPAt = 20 +0,4*[(0,6*60)-20] = 26,4

Finansiell styring - Eksamen V2013

OBS: Nr jeg prater om "univers A, B, C" osv, refererer jeg til de ulike universene av skatt/gjeld. Du br lese dette korte innlegget fr du setter i gang:
Gjeldsfinansiering og verdi

 

1. I en binomisk opsjonsmodell er kjpsopsjonens verdi avhengig av:
(a) Dagens pris p den underliggende aksjen.
(b) Sannsynligheten for at den underliggende aksjen stiger eller synker.
(c) Volatiliteten til den underliggende aksjen.
(d) Bde (a) og (c).

Dette pvirker kjpsopsjonens verdi
- Prisen p det underliggende instrumentet (aksjen)
- Volatilitet (svingninger, standardavvik) i aksjekursen ker verdien av opsjonen, fordi den gir mindre risiko enn en aksje som svinger mye. 
- Tid til forfall. Jo lengre tid det er til forfall, jo strre er sjansen for at opsjonen ved forfall er lnnsom benytte seg av ("in the money"). Det gir ogs mening at en rett (uten plikt) er mer verdt jo lengre du har retten.
- Innlsningskurs. Verdien av kjpsopsjoner avtar med kende innlsningskurs, fordi jo hyere innlsningskursen er, jo mindre er sannsynligheten for at aksjekursen ved forfall er hyere enn innlsningskursen. 
- Risikofri rente. Jo hyere rente, jo lavere nverdi av innlsningskursen. 


2. Hvordan kan du ved hjelp av en aksje, en kjpsopsjon og en salgsopsjon oppn en risikofri investering?
(a) Kjp en aksje, selg en kjpsopsjon, og kjp en salgsopsjon.
(b) Kjp en aksje, kjp en kjpsopsjon, og selg en salgsopsjon.
(c) Kjp en aksje, selg en kjpsopsjon, og selg en salgsopsjon.
(d) Selg en aksje, kjp en kjpsopsjon, og kjp en salgsopsjon.

Bruker flgende sammenheng:
A + S = B + K
Hvor:
A = aksje
S = salgsopsjon
B = obligasjon (risikofri komponent)
K = kjpsopsjon

B = A + S - K


3. Anta at skattesystemet favoriserer gjeld, det vil si at det ikke er nytralisert av rentenivet, og at gjelden er risikofri uansett gjeldsgrad.
Hvilken av flgende pstander er korrekt dersom selskapet ker sin gjeldsgrad utover dagens niv?

(a) Egenkapitalkostnaden ker og totalkapitalkostnaden synker.
(b) Gjeldskostnaden og totalkapitalkostnaden er begge konstante.
(c) Totalkapitalkostnaden stiger.
(d) Verdien av selskapet synker.

-Dersom skattesystemet er nytralt vil Kt vre uavhengig av gjeldsgrad
-Dersom skattesystemet favoriserer EK vil Kt vre stigende med kt gjeldsgrad
-Dersom skattesystemet favoriserer gjeld vil Kt vre synkende med kt gjeldsgrad
-Vi har flere ganger konkludert med at Ke er stigende med kt gjeldsgrad. 


4. Hvilken eller hvilke av disse forutsetningene gjelder for dividende-irrelevansresultatet?
(a) Kapitalmarkedet er perfekt, men det kan vre skatt p bedrifter og investorer.
(b) Egenkapitalbeskatningen er nytral.
(c) Alt annet enn dividendepoltikken holdes konstant.
(d) Bde (a), (b), og (c).

Irrelevansprinsippet sier at under gitte forutsetninger vil det ikke vre mulig pvirke verdien av et selskap gjennom dividendepolitikk. Den pstr at det er et nullsumspill som gjr at effekten av dividendeendring vil nytraliseres av en tilsvarende endring i aksjekurs. Forutsetningene er:
1) Kapitalmarkedet er perfekt, men det kan vre skatt p bedrifter og investorer. 
2) Egenkapitalbeskatningen er nytral.
3) Alt annet enn dividendepolitikken holdes konstant (dividendepolitikken pvirker inne investerings- og gjeldsgradsbeslutninger).


5. Et selskap har nylig utstedt en 10-rs obligasjon med 6% kupongrente. Markedsrenten p tilsvarende obligasjoner er 4% i dag.
Obligasjonen omsettes i dag:

(a) Til plydende.
(b) Over plydende.
(c) Under plydende
(d) Det er ikke nok informasjon til besvare sprsmlet.


Kupongrente > markedets avkastningskrav --> pris > plydende
Kupongrente < markedets avkastningskrav --> pris < plydende
Kupongrente = markedets avkastningskrav --> pris = plydende 


6. Prisen p en aksje i Olives ASA dagen fr retten til dividende bortfaller (siste rights-on dag) er $60. Dividenden er p $8 per aksje. Investorer betaler 28% skatt p kapitalgevinst og dividendeinntekt.
Hva er forventet pris p en aksje frste ex-rights dag?

(a) $ 5,76
(b) $ 8,00
(c) $43,20
(d) $52,00

Aksjekursen vil synke tilsvarende dividende pr aksje, alts 8 dollar.


7. Markedsverdien p aksjene i Ruccula ASA er 100 kroner pr. aksje den 01.01.2012. Ruccula er 100% egenkapitalfinansiert. Selskapets aksjonrer har et avkastningskrav p 18% etter skatt. Ruccula betaler 28% selskapsskatt. Selskapet utbetaler ikke dividende i lpet av ret.
Hva er forventet aksjekurs 31.12.2012?

(a) 85 kroner
(b) 113 kroner
(c) 118 kroner
(d) 151 kroner

Aksjonrenes avkastningskrav er 18% etter skatt. Aksjekursen blir 100*1,18 = 118 kroner.


8. Aksjekapitalen i Morningside ASA bestr av 4 millioner aksjer verdsatt til 50 kroner pr. aksje den 01.01.2012. Forventet overskudd neste r er 24 millioner kroner etter skatt. Morningside er 100% egenkapitalfinansiert. Selskapets aksjonrer har et avkastningskrav p 14% etter skatt. Morningside betaler 28% selskapsskatt. Selskapet utbetaler 60% av overskuddet etter selskapsskatt i dividende p rets siste dag.
Hva er forventet aksjekurs 31.12.2012 like etter dividendeutbetalingen?

(a) 44,00 kroner
(b) 46,40 kroner
(c) 53,40 kroner
(d) 56,00 kroner

Ettersom vi fr oppgitt avkastningskravet etter skatt:
50*1,14 - (24mill*0,6)/4mill = 57 - 3,6 = 53,40 kroner


9. Aksjer i selskapet Nikki ASA koster i dag 80 kroner. Om tre mneder vil kursen enten vre 100 kroner eller 80 kroner. Det omsettes salgs- og kjpsopsjoner p denne aksjen med innlsningskurs p 85 kroner og tre mneder til forfall. Risikofri rsrente er 4%.
Hva er salgsopsjonens verdi i dag?

(a) 0,59 kroner
(b) 4,75 kroner
(c) 5,00 kroner
(d) 5,25 kroner

Regn ut dette p samme mte som  i de andre innleggene. 
= 1,25
n = 1,00
K = 15
Kn = 0
Husk: rsrente = 4% --> kvartalsrente =1%
Jeg kom frem til at K0 = 0,594

Tar videre utgangspunkt i salg-kjp paritet 
K0 - S0 = A0 - I/1+rf
S0 = K0 - A0 + I/1+rf

S0 = 0,594 - 80 + 85/1,01 = 4,75 kroner


10. Aksjer i selskapet Pepper ASA koster i dag 40 kroner. Om tre mneder vil kursen enten vre 30 kroner eller 50 kroner. Det omsettes salgs- og kjpsopsjoner p denne aksjen med innlsningskurs p 45 kroner og forfall om tre mneder. Aksjer i selskapet Salt ASA koster i dag 40 kroner. Om tre mneder vil kursen enten vre 10 kroner eller 70 kroner. Det omsettes salgs- og kjpsopsjoner p denne aksjen med innlsningskurs p 45 kroner og forfall om tre mneder. Risikofri rsrente er 4%.
Hvilken av flgende uttalelser er korrekt?

(a) Prisen p kjpsopsjonen i Pepper er lik prisen p kjpsopsjonen i Salt.
(b) Prisen p kjpsopsjonen i Pepper er hyere enn prisen p kjpsopsjonen i Salt.
(c) Prisen p kjpsopsjonen i Pepper er lavere enn prisen p kjpsopsjonen i Salt.
(d) Prisen p kjpsopsjonene er uavhengig av rsrenten.

Det er lett se at standardavviket (risikoen) er strre i Salt enn i Pepper. Verdien av en opsjon er stigende med kt risiko, s c) er riktig. 


11. Markedsverdien av egenkapitalen i Nightlife ASA er 100 million NOK. Det er 5 million utestende aksjer. Kjps- og salgs opsjoner p aksjene i Nightlife med tre mneder til forfall og en innlsningskurs p 24 NOK, koster i dag henholdsvis 4 NOK og 7,50 NOK.
Hva er tre-mneders risikofri rente?

(a) 2,1%
(b) 2,7%
(c) 4,2%
(d) 4,8%

A0 = 100/5 = 20

K0 - S0 = A0 - I/1+rf
I/1+rf = A0 - K0 + S0

24/1+rf = 20 - 4 + 7,5
24 = 23,5 + 23,5rf
0,5/23,5 = rf
rf = 0,021 = 2,1%



12. Vegaform ASA er 100% egenkapital finansiert. Selskapet har 1 million utestende aksjer med en markedsverdi p $100 per aksje. Vegaform bestemmer seg for forandre kapitalstruktur. Selskapet lner $60 millioner til 5% rente og bruker lnet til tilbakekjp av egne aksjer. Lnet er evigvarende. Selskapet betaler 30% selskapsskatt. (Se bort fra investor- og kreditorskatt).
Hva er totalverdien av Vegaform etter forandringen av kapitalstrukturen?

(a) $ 70 millioner
(b) $100 millioner
(c) $118 millioner
(d) $160 millioner

Selskapet tilbakekjper aksjer for 60 millioner. Dette reduserer antallet utestende aksjer i markedet. I balansen fres tilbakekjpte aksjer under egne aksjer i form av et negativt tall. Dette vil pvirke selskapsverdien, men ikke aksjeverdien. Hvorfor? 

Se for deg at aksjeprisen i dette selskapet er 100 kroner og at det er 1 million utestende aksjer. Verdien til selskapet er da 100 millioner. Dersom selskapet tilbakekjper aksjer for 10 millioner (alts 100.000 aksjer) vil verdien av egenkapitalen (selskapsverdien i et selskap uten gjeld) vre 10 millioner mindre, alts 90 millioner.. Antall utestende aksjer vil vre 100.000 frre, alts 900.000. Teoretisk aksjepris vil da vre 90.000.000/900.000 = 100

Til oppgaven:
Tidligere var verdien p selskapet:
1.000.000*100 = 100.000.000 dollar.

Balansen pvirkes. 
EK: 100.000.000 - tilbakekjpte aksjer - gjeld 
EK: 100.000.000 - 60.000.000 - 60.000.000
EK: -20.000.000
G: 60.000.000 
Totalkapital: 60.000.000

Da finnes det flere mter gjre dette p. Vi kan f.eks. bruke denne sammenhengen
Verdi av bedrift med gjeld = verdi av bedrift uten gjeld + nverdi av skattebesparelsen

Skattebesparelsen finner vi slik:
r*PG*Sb / Kg
0,05*60mill*0,30 / 0,05 = 18.000.000

Vm = Vu + NV(skattebesparelse)
Vm = 100.000.000 + 18.000.000 = 118.000.000

Alternativt:
V = 1.00.000*100 + 0,3*60.000.000 = 118.000.000


13. Anor ASA har s langt vrt gjeldfritt. Selskapet har betalt dividende p 12 millioner kroner rlig, som tilsvarer hele overskuddet. Egenkapitalkostnaden er 11%, risikofri rente er 4%, og forventet risikopremie er 6%. Anor opptar n gjeld for 60 millioner kroner til markedsrente p 6%. Lnebelpet brukes til tilbakekjpe aksjer. Ny gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) regnet til markedsverdi er 1. Forutsett at M&M-forutsetningene holder, og se bort fra skatt.
Hvordan pvirkes selskapets egenkapitalkostnad av refinansieringen?

(a) Egenkapitalkostnaden blir uendret, 11%.
(b) Egenkapitalkostnaden ker fra 11% til 14%.
(c) Egenkapitalkostnaden ker fra 11% til 15%.
(d) Egenkapitalkostnaden ker fra 11% til 16%.

Ke fr = Ku = 11%
[Ke = Ku + (Ku - Kg)*G/EK]
Ke = 0,11 + (0,11-0,06)*1
Ke = 16%


14. Selskapet Trolly ASA er finansiert med egenkapital og gjeld. Verdien av selskapet er gitt ved flgende formel: Vm = Vu + PG*N*⋅
hvor:
VM er verdien av selskapet med gjeld
VU er verdien av selskapet uten gjeld
PG er plydende gjeld
N er skatteverdifaktoren
Hva er skatteverdifaktoren N under ett-leddsbeskatning?
(a) Den er lik selskapskatten.
(b) Den er lik investorskatten.
(c) Den er lik kreditorskatten.
(d) Den er alltid lik 28%.

N* = n*/(1-Sk) 
n* = (1-Sk) - (1-Sb)*(1-SEd)

Dersom det er ettleddsskatt med f.eks Sb=28% er:
n* = (1-0) - (1-0,28)/(1-0)
n* = 1-0,72 / 1
n* = 0,28 = Sb

N* = 0,28/1 = 0,28 = Sb


15. Konsulentselskapet Astro AS har nettopp ftt en ny 5-rs kontrakt som forventes gi flgende kontantstrm etter skatt i de neste 5 rene, (tallene er i millioner kroner):

Tid 1 2 3 4 5
KS 100 110 150 170 180


Denne 5-rskontrakten (prosjektet) krever en investering p 500 millioner kroner. Astro forventer finansiere prosjektet med egenkapital og et serieln. Astro betaler 5% rente p lnet. Mlsatt gjeldandel er 50%. Prosjektets investeringsbeta er ansltt til 1,0, markedets risikopremie er 6%, og risikofri rente er 4%. Selskapet betaler 28% skatt. Anta at Modigliani & Millers ett-leddsbeskatning (M&M63) gjelder (sK=sE=0).
Hva er nverdien av prosjektet dersom det hadde vrt 100% egenkapitalfinansiert?
(a) 22,39 millioner kroner
(b) 34,35 millioner kroner
(c) 38,90 millioner kroner
(d) 60,00 millioner kroner

 

Finner avkastningskravet:
E(Ri) = Rf + (E(Rm) - Rf)*Beta
E(Ri) = 0,04 + 0,6*1
E(Ri) = 10%

Legger inn kontantstrmmen oppgitt i oppgaven (med investeringsutgiften p -500 i r 0) i finanskalkulator med diskonteringsrente 10%
NPV = 22,39
 


16. Starlight ASA har nettopp akseptert en ny 5-rs kontrakt. Denne 5-rs kontrakten krever en investering p 400 millioner kroner. Starlight forventer finansiere prosjektet med egenkapital og gjeld. Starlight betaler 5% renter p gjeld. Gjeldsandelen er 50% og gjelden er et 5-rs ln som nedbetales med like avdrag ved utgangen av ret. Prosjektets beta er ansltt til 1.2, markedets risikopremie er 6% og risikofri rente er 4%. Selskapet betaler 28% skatt. Det er ingen investorskatt.
Hva er nverdien av renteskattegevinsten? Starlight bruker bokbasert gjeldskapasitet.
(a) 7,51 MNOK
(b) 8,36 MNOK
(c) 8,88 MNOK
(d) 9,53 MNOK

Tid 0 1 2 3 4 5
KS -200 100 150 170 200 200
IB ln 0 200 160 120 80 40
Avdrag   -40 -40 -40 -40 -40
UB ln 200 160 120 80 40 0
Rente (5%)   -10 -8 -6 -4 -2
Renteskattegevinst   2,8 2,24 1,68 1,12 0,56

Legg inn renteskattegevinsten p finanskalkulatoren med diskonteringsrente = lnerente = 0,05
NV = 7,51


17. Selskapet Kenz ASA planlegger investere i et to-rs prosjekt. Investeringen koster 20 millioner kroner, og forventes gi en kontantstrm etter skatt p 14 millioner kroner hvert av de to rene. Prosjektets investeringsbeta er ansltt til 1,3, markedets risikopremie er 7%, og risikofri rente er 3%. Selskapet betaler 28% skatt. Investorer betaler ikke skatt (sK=sE=0). Prosjektet finansieres med 40% egenkapital og 60% gjeld. Gjelden er et ln til 5%, hele lnet tilbakebetales ved slutten av det andre ret.
Hva er prosjektets justerte nverdi?
(a) ? 3,63 millioner kroner
(b) 0,22 millioner kroner
(c) 3,63 millioner kroner
(d) 3,94 millioner kroner

  0 1 2
Investering/inntekter -20 14 14
Ln 12   -12
IB ln 0 12 12
UB ln 12 12 0
Rente (5%)   0,6 0,6
Renteskattebesparelse (1)   0,168 0,168
       
Sb 0,28    
Sk 0    
Sed 0    
n* 0,28    

(1) Renteskattebesparelsen finner du ved: multiplisere rentebelpet med n*
n* = (1-Sk) - (1-Sb)*(1-Se)


18. Selskapet New Energy AS nsker investere i ny bedrift som skal produsere vindmller. I frste omgang trenger New Energy 12 millioner kroner til et pilot-prosjekt som forventes ha en levetid p 3 r. Selskapets mlsatte gjeldsandel er 60%. New Energy kan lne til 5% rente. I Klekk kommune er det stort behov for nye arbeidsplasser. Den lokale sparebanken tilbyr selskapet New Energy et subsidiert trerig serieln til 2% (billig ln) dersom den nye bedriften etablerer seg i Klekk kommune. Lnet skal nedbetales med like store avdrag hvert r. Se bort fra skatt.
Hva er nverdien av det subsidierte lnet?

(a) 0,3985 millioner kroner
(b) 0,4252 millioner kroner
(c) 0,5320 millioner kroner
(d) 0,6655 millioner kroner

Her m du sette opp en kontantstrm for lnet, og neddiskontere det med r=5%

  0 1 2 3
Opptak/avdrag 7,2      
IB ln 0 7,2 4,8 2,4
Avdrag   -2,4 -2,4 -2,4
UB ln 7,2 4,8 2,4 0
Renter (2%)   -0,144 -0,096 -0,048
KS 7,2 -2,544 -2,496 -2,448

Jeg fikk NV = 0,3985 da jeg la det inn p kalkulatoren med diskoteringsrente 5%


19. Selskapene South ASA og North ASA er helt like bortsett fra at South er 100% egenkapital finansiert, mens North har en gjeldsgrad (gjeld/egenkaptial) p 1. Begge selskapene har markedsverdi p 20 millioner kroner. North har en gjeldskostnad p 4%. Forventet, evig overskudd fr renter og skatt er 2 millioner kroner i begge selskapene. Se bort fra skatt.
Hva er totalkapitalkostnaden i de to selskapene?

(a) 10% i South og 10% i North.
(b) 10% i South og 14% i North.
(c) 10% i South og 16% i North.
(d) 14% i South og 16% i North.

Kt er uavhengig av finansieringen i et univers uten skatt. Alternativ a) er eneste alternativ hvor Kt i begge selskapene er lik. For ordens skyld:
[V = E(OFRS) / Kt]
Kt = E(OFRS) / V
Kt = 2/20
Kt = 0,10 = 10%


20. Selskapene South ASA og North ASA er helt like bortsett fra at South er 100% egenkapital-finansiert, mens North har en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) p 1. Begge selskapene har markedsverdi p 20 millioner kroner. North har en gjeldskostnad p 4%. Forventet, evig overskudd fr renter og skatt er 2 millioner kroner i begge selskapene. Se bort fra skatt.
Hva er egenkapitalkostnaden i de to selskapene?

(a) 10% i South og 10% i North.
(b) 10% i South og 14% i North.
(c) 10% i South og 16% i North.
(d) 14% i South og 16% i North.

Egenkapitalkostnaden (Ke) er imidlertid avhengig av finansieringen. Den vil vre kende med kt gjeldsgrad, med mindre gjelden er risikofri.
Ke i South vil vre lik Kt, alts 10%

Ke i North kan vi regne ut p to mter:

Alternativ 1:
Ke = Kontantstrm til eier / EK
Ke = 2.000.000 - (10.000.000*0,04) / 10.000.000
Ke = 1.600.000/10.000.000
Ke = 16%

Alternativ 2:
Ke = Ku + (Ku - Kg)*G/EK
Hvor Ku = totalkapitalkostnad uten gjeld
Ke = 0,10 + (0,10-0,04)*1
Ke = 16%


21. Amerikanske dollar noteres i Paris til 0,7293 og i Oslo til 5,8800. Euro noteres i Oslo til 7,72000.
Hvilken mulig arbitrasjegevinst kan du oppn hvis du har 1 millioner kroner investere?

(a) 12.398 kroner
(b) 13.546 kroner
(c) 44.369 kroner
(d) 70.000 kroner

S:
Dollar: 
Paris: EUR/USD = 0,7293 
Oslo: NOK/USD = 5,8800
Euro:
Oslo: NOK/EUR = 7,72

Det gir oss krysskurs = EUR/USD * NOK/EUR = NOK/USD --> 0,7293*7,72 = 5,6301960
Vi ser at dollaren er "for dyr" i Norge. (5,5880 mot 5,6301960). Det betyr at vi kan oppn gevinst ved frst veksle til Euro, s til USD, s tilbake til NOK.

1. Kjper Euro i Norge for 1 million til kurs 7,72: 1.000.000/7,72 = 129.534 Euro.

2. Veksler disse EUR 129.534 til USD i Paris: 129.534/0,7293 = 177.614 Dollar.

3. Vi selger USD 177.614 i Norge: 177.614*5,88 = 1.044.370,32

Arbitrasjegevinst: 1.044.370,32 - 1.000.000 = 44.370,32


22. Dagskursen mellom enkelte valutaer er som flger:
1 EUR = 1,3300 USD, 1 EUR = 0,7050 GBP, 1 EUR = 0,9300 CHF.
Hva er dagskursen mellom amerikanske dollar og sveitsiske franc, samt mellom sveitsiske franc og britiske pund dersom det ikke foreligger noen arbitrasjemuligheter?

(a) 1 CHF = 1,2369 USD, 1 CHF = 0,6557 GBP
(b) 1 CHF = 0,6815 USD, 1 CHF = 1,3050 GBP
(c) 1 CHF = 0,8051 USD, 1 CHF = 1,5418 GBP
(d) 1 CHF = 1,4301 USD, 1 CHF = 0,7581 GBP

EUR/USD = 1,3300
EUR/GBP = 0,7050
EUR/CHF = 0,9300

EUR/CHF = 0,9300 betyr: CHF/EUR = 1/0,9300=1,0752688

Krysskurs: CHF/USD = CHF/EUR*EUR/USD 
CHF/USD = 1,0752688*1,3300 = 1,4301

Krysskurs: CHF/GBP = CHF/EUR*EUR/GBP
CHF/GBP = 1,0752688*0,7050 = 0,7581


23. Den risikofrie rsrenten er 4% i USA og 2% i eurosonen. Dagskursen er 1 EUR = 1,30 USD.
Hva er 12 mneders terminkurs mellom EUR og USD dersom arbitrasjegevinster ikke er mulig?

(a) 1 EUR = 1,2750 USD
(b) 1 EUR = 1,3118 USD
(c) 1 EUR = 1,3255 USD
(d) 1 EUR = 1,4739 USD

[Terminkurs = Spot * (1+rente i hjemlandet) / (1+rente i utlandet)]
Terminkurs = 1,30* (1,04 / 1,02)
Terminkurs = 1,3255 


24. Prisen for en kjpsopsjon med 6 mneder til forfall er kr 12. Innlsningskursen er kr 75. Aksjeprisen p den underliggende aksjen er kr 80, og den risikofrie rsrenten er 5%.
Hva er prisen i likevekt p en tilsvarende salgsopsjon?

(a) kr 3,43
(b) kr 5,19
(c) kr 11,43
(d) kr 18,81

K0 - S0 = A0 - I/1+rf
S0 = K0 - A0 + I/1+rf
S0 = 12 - 80 + 75/1,025
S0 = 5,17


25. Et selskap som er 100% egenkapitalfinansiert er verdsatt til 100 mill. kroner. Selskapets skattesats er 30%.
Hva blir verdien av selskapet dersom det utsteder 50 mill. kroner i evigvarende gjeld og benytter pengene til kjpe tilbake aksjer?

(a) 65 mill. kroner
(b) 85 mill. kroner
(c) 100 mill. kroner
(d) 115 mill. kroner

Verdi med gjeld = 100 mill + (50mill*0,3) = 115 mill


26. Et 100% egenkapitalfinansiert selskap har en systematisk risiko mlt ved beta p 1,2. Selskapet velger s endre kapitalstrukturen til 50% egenkapital og 50% gjeld ved ta opp et ln til 8% rente. Gjeldsbetaen er 0,2. Selskapet er ikke i skatteposisjon.
Hva blir selskapets egenkapitalbeta etter refinansieringen?

(a) 1,2
(b) 1,6
(c) 2,2
(d) 2,4

Ved 100% EK er βe og βt den samme. βe = βt =1,2
[βe = βt + (βt - βg)*G/EK]
Betaen til totalkapitalen vil ikke ha forandret seg.
- Betaen til gjeld er 0, da gjelden er risikofri (jfr. oppgaveteksten)

βe = 1,2 + (1,2-0,2)*1
βe = 2,2


27. Modigliani og Millers hovedresultat 1 (M&M-1) i en verden uten skatt sier at:
(a) Markedsverdien av et selskap er uavhengig av selskapets kapitalstruktur.
(b) Markedsverdien av et selskaps gjeld er uavhengig av selskapets kapitalstruktur.
(c) Markedsverdien av et selskaps aksjekapital er uavhengig av selskapets kapitalstruktur.
(d) Markedsverdien av et selskaps aksjekapital er lik markedsverdien av selskapets gjeld.

Se innlegget: Gjeldsfinansiering og verdi

 


28. Selskap X har 100 aksjer utestende. Selskapets rlige resultat er 1.000 kroner som i sin helhet utbetales som dividende. Denne dividenden forventer selskapet utbetale i all overskuelig fremtid. Egenkapitalavkastningskravet er 10%.
Hva er forventet aksjekurs i dag?

(a) kr 9,90
(b) kr 90,00
(c) kr 100,00
(d) kr 110,00

V = 1.000 / 0,10 = 10.000
Aksjekurs = 10.000 / 100 = 100 kroner 


29. En avgjrende forutsetning for dividendens irrelevans er at:
(a) Ingen usikkerhet om fremtidige aksjekurser.
(b) Det er ingen skatt p kursgevinst.
(c) Kapitalmarkedet er perfekt.
(d) Alle investeringer er risikofrie.

Irrelevansprinsippet sier at under gitte forutsetninger vil det ikke vre mulig pvirke verdien av et selskap gjennom dividendepolitikk. Den pstr at det er et nullsumspill som gjr at effekten av dividendeendring vil nytraliseres av en tilsvarende endring i aksjekurs. Forutsetningene er:
1) Kapitalmarkedet er perfekt, men det kan vre skatt p bedrifter og investorer. 
2) Egenkapitalbeskatningen er nytral.
3) Alt annet enn dividendepolitikken holdes konstant (dividendepolitikken pvirker inne investerings- og gjeldsgradsbeslutninger).


30. Et stort selskap mottar en lnegaranti fra staten. Med denne garantien er selskapet i stand til lne 50 mill. kroner over fem r til 8% rsrente i sted for markedsrenten som er 10% per r.
Hvilken verdi har denne lnegarantien for selskapet? Se bort fra skatt.

(a) +53.79 mill. kroner
(b) +3.79 mill. kroner
(c) -3.79 mill. kroner
(d) -53.79 mill. kroner

  0 1 2 3 4 6
Opptak/avdrag 50          
IB ln 0 50 50 50 50 50
Avdrag           -50
UB ln 50 50 50 50 50 0
Renter (8%)   -4 -4 -4 -4 -4
KS 50 -4 -4 -4 -4 -54

Regn ut nverdien av kontantstrmmen med diskonteringsrente 10%
NV = 3,79 millioner kroner

 

 

Finansiell styring - Eksamen H2012

Her er eksamen fra hsten 2012. 

OBS: Nr jeg prater om "univers A, B, C" osv, refererer jeg til de ulike universene av skatt/gjeld. Du br lese dette korte innlegget fr du setter i gang:
Gjeldsfinansiering og verdi

 

1. Markedsverdien p aksjene i Albacco ASA er 80 kroner pr. aksje den 01.01.2011. Albacco er
100 % egenkapitalfinansiert. Selskapets aksjonrer har et avkastningskrav p 15 % etter skatt.
Albacco betaler 20 % selskapsskatt. Selskapet utbetaler ikke dividende i lpet av ret.
Hva er forventet aksjekurs 31.12.2011?

(a) 74 kroner.
(b) 90 kroner.
(c) 92 kroner.
(d) 110 kroner.

Eiernes kapital forventes kt med 15%: 80*1,15 = 92


2. Aksjekapitalen i Socco ASA bestr av 2 million aksjer verdsatt til 100 kroner pr. aksje den
01.01.2011. Forventet overskudd neste r er 18 millioner kroner etter skatt. Socco er 100 %
egenkapitalfinansiert. Selskapets aksjonrer har et avkastningskrav p 12 % etter skatt.
Socco betaler 20 % selskapsskatt. Selskapet utbetaler hele overskuddet etter selskapsskatt i
dividende p rets siste dag.
Hva er forventet aksjekurs 31.12.2011 like etter dividendeutbetalingen?

(a) 91 kroner
(b) 100 kroner
(c) 103 kroner
(d) 112 kroner

Ettersom vi fr oppgitt avkastningskravet etter skatt:
100*1,12 - 18mill/2mill = 103


3. Aksjer i selskapet Telli ASA koster i dag 120 kroner. Om tre mneder vil kursen enten vre
150 kroner eller 100 kroner. Det omsettes salgs- og kjpsopsjoner p denne aksjen med
innlsningskurs p 110 kroner og tre mned til forfall. Risikofri rsrente er 4 %.
Hva er salgsopsjonens verdi i dag?

(a) 4,86 kroner
(b) 5,72 kroner
(c) 16,81 kroner
(d) 19,09 kroner

Regn ut dette p samme mte som  i de andre innleggene. 
= 1,25
n = 0,83333
K = 40
Kn = 0
Husk: rsrente = 4% --> kvartalsrente =1%
Jeg kom frem til at K0 = 16,792

Tar videre utgangspunkt i salg-kjp paritet 
K0 - S0 = A0 - I/1+rf
S0 = K0 - A0 + I/1+rf

S0 = 16,792 - 120 + 110/1,01
S0 = 5,70


4. Aksjer i selskapet Focus ASA koster i dag 40 kroner. Om tre mneder vil kursen enten vre
30 kroner eller 50 kroner. Det omsettes salgs- og kjpsopsjoner p denne aksjen med
innlsningskurs p 45 kroner. Aksjer i selskapet Consus ASA koster i dag 40 kroner. Om tre
mneder vil kursen enten vre 10 kroner eller 70 kroner. Det omsettes salgs- og
kjpsopsjoner p denne aksjen med innlsningskurs p 45 kroner og forfall om tre mned.
Risikofri rsrente er 4 %.
Hvilken av flgende uttalelser er korrekt?

(a) Prisen p kjpsopsjonen i Focus er lik prisen p kjpsopsjonen i Consus.
(b) Prisen p kjpsopsjonen i Focus er hyere enn prisen p kjpsopsjonen i Consus.
(c) Prisen p kjpsopsjonen i Focus er lavere enn prisen p kjpsopsjonen i Consus.
(d) Prisen p kjpsopsjonene er uavhengig av rsrenten.

Det er lett se at standardavviket (risikoen) er strre i Consus enn i Focus. Verdien av en opsjon er stigende med kt risiko, s c) er riktig. 


5. Selskapet Talius ASA er finansiert med egenkapital og gjeld. Verdien av selskapet er gitt ved
flgende formel:
VM=VU+PGN*
Hvor: VM er verdien av et selskap med gjeld
VU er verdien av et selskap uten gjeld
PG er plydende gjeld
N* er skatteverdifaktoren
Hva viser skatteverdifaktoren N*?

(a) Skatteverdifaktoren viser nverdien av prosjektets netto skattebesparelse.
(b) Skatteverdifaktoren viser nverdien av netto skattebesparelse per gjeldskrone.
(c) Skatteverdifaktoren viser nverdien av netto skattebesparelse i et selskap uten gjeld.
(d) Skatteverdifaktoren viser at et selskap med gjeld er mer verd enn et selskap uten gjeld.


Se: http://hobbyokonomen.blogg.no/1480082961_finansiell_styring__g.html


6. Kvantum ASA er 100 % egenkapital finansiert. Selskapet har 1 million utestende aksjer med
en markedsverdi p $100 per aksje. Kvantum bestemmer seg for forandre kapitalstruktur.
Selskapet lner $60 millioner til 5 % rente og bruker lnet til tilbakekjp av egne aksjer.
Lnet er evigvarende. Selskapet betaler 30 % selskapsskatt. (Se bort fra investor- og
kreditorskatt).
Hva er totalverdien av Kvantum etter forandringen av kapitalstrukturen?

(a) $ 70 millioner.
(b) $100 millioner.
(c) $118 millioner.
(d) $160 millioner.

Selskapet tilbakekjper aksjer for 60 millioner. Dette reduserer antallet utestende aksjer i markedet. I balansen fres tilbakekjpte aksjer under egne aksjer i form av et negativt tall. Dette vil pvirke selskapsverdien, men ikke aksjeverdien. Hvorfor? 

Se for deg at aksjeprisen i dette selskapet er 100 kroner og at det er 1 million utestende aksjer. Verdien til selskapet er da 100 millioner. Dersom selskapet tilbakekjper aksjer for 10 millioner (alts 100.000 aksjer) vil verdien av egenkapitalen (selskapsverdien i et selskap uten gjeld) vre 10 millioner mindre, alts 90 millioner.. Antall utestende aksjer vil vre 100.000 frre, alts 900.000. Teoretisk aksjepris vil da vre 90.000.000/900.000 = 100

Til oppgaven:
Tidligere var verdien p selskapet:
1.000.000*100 = 100.000.000 dollar.

Balansen pvirkes. 
EK: 100.000.000 - tilbakekjpte aksjer - gjeld 
EK: 100.000.000 - 60.000.000 - 60.000.000
EK: -20.000.000
G: 60.000.000 
Totalkapital: 60.000.000

Da finnes det flere mter gjre dette p. Vi kan f.eks. bruke denne sammenhengen
Verdi av bedrift med gjeld = verdi av bedrift uten gjeld + nverdi av skattebesparelsen

Skattebesparelsen finner vi slik:
r*PG*Sb / Kg
0,05*60mill*0,30 / 0,05 = 18.000.000

Vm = Vu + NV(skattebesparelse)
Vm = 100.000.000 + 18.000.000 = 118.000.000

Alternativt:
V = 1.00.000*100 + 0,3*60.000.000 = 118.000.000

7. I en binomisk opsjonsmodell er kjpsopsjonens verdi avhengig av:
(a) Dagens pris p den underliggende aksjen.
(b) Sannsynligheten for at den underliggende aksjen stiger eller synker.
(c) Volatiliteten til den underliggende aksjen.
(d) Bde (a) og (c).

Dette pvirker opsjonens verdi:
- Dagens aksjekurs
- Volatilitet (svingninger, standardavvik) i aksjekursen ker verdien av opsjonen, fordi den gir mindre risiko enn en aksje som svinger mye. 
- Tid til forfall. Jo lengre tid det er til forfall, jo strre er sjansen for at opsjonen ved forfall er lnnsom benytte seg av ("in the money"). Det gir ogs mening at en rett (uten plikt) er mer verdt jo lengre du har retten.
- Innlsningskurs. Verdien av kjpsopsjoner avtar med kende innlsningskurs, fordi jo hyere innlsningskursen er, jo mindre er sannsynligheten for at aksjekursen ved forfall er hyere enn innlsningskursen. 
- Risikofri rente. Jo hyere rente, jo lavere nverdi av innlsningskursen. 


8. Hvordan kan du ved hjelp av en aksje, en kjpsopsjon og en salgsopsjon oppn en risikofri
investering?

(a) Kjp en aksje, selg en kjpsopsjon, og kjp en salgsopsjon.
(b) Kjp en aksje, kjp en kjpsopsjon, og selg en salgsopsjon.
(c) Kjp en aksje, selg en kjpsopsjon, og selg en salgsopsjon.
(d) Selg en aksje, kjp en kjpsopsjon, og kjp en salgsopsjon.

Bruker flgende sammenheng:
A + S = B + K
Hvor:
A = aksje
S = salgsopsjon
B = obligasjon (risikofri komponent)
K = kjpsopsjon

B = A + S - K


9. Willy ASA har s langt vrt gjeldfritt. Selskapet har betalt dividende p 12 millioner kroner
rlig, som tilsvarer hele overskuddet. Egenkapitalkostnaden er 11 %, risikofri rente er 4 %,
og forventet risikopremie er 6 %. Willy opptar n gjeld for 60 millioner kroner til
markedsrente p 6 %. Lnebelpet brukes til tilbakekjpe aksjer. Ny gjeldsgrad regnet til
markedsverdi er 1. Forutsett at M&M-forutsetningene holder, og se bort fra skatt.
Hvordan pvirkes selskapets egenkapitalkostnad av refinansieringen?

(a) Egenkapitalkostnaden blir uendret, 11 %.
(b) Egenkapitalkostnaden ker fra 11 % til 14 %.
(c) Egenkapitalkostnaden ker fra 11 % til 15 %.
(d) Egenkapitalkostnaden ker fra 11 % til 16 %.

Ke fr = Ku = 11%
[Ke = Ku + (Ku - Kg)*G/EK]
Ke = 0,11 + (0,11-0,06)*1
Ke = 16%
 


10. Anta at skattesystemet favoriserer gjeld, det vil si at det ikke er nytralisert av rentenivet, og
at gjelden er risikofri uansett gjeldsgrad.
Hvilken av flgende pstander er korrekt dersom selskapet ker sin gjeldsgrad utover
dagens niv?

(a) Egenkapitalkostnaden ker og totalkapitalkostnaden synker.
(b) Gjeldskostnaden og totalkapitalkostnaden er begge konstante.
(c) Totalkapitalkostnaden stiger.
(d) Verdien av selskapet synker.

-Dersom skattesystemet er nytralt vil Kt vre uavhengig av gjeldsgrad
-Dersom skattesystemet favoriserer EK vil Kt vre stigende med kt gjeldsgrad
-Dersom skattesystemet favoriserer gjeld vil Kt vre synkende med kt gjeldsgrad
-Vi har flere ganger konkludert med at Ke er stigende med kt gjeldsgrad. 

 


11. Konsulentselskapet Petrogas ASA har nettopp ftt en ny 5-rs kontrakt som forventes gi
flgende kontantstrm etter skatt i de neste 5 rene, (tallene er i millioner kroner):

Tid 1 2 3 4 5
KS 100 150 170 200 200


Denne 5-rs kontrakten krever en investering p 600 millioner kroner. Petrogas forventer
finansiere prosjektet med egenkapital og et 5-rig serieln. Petrogas betaler 5 % rente p
lnet. Mlsatt gjeldsandel er 50 %. Prosjektets investeringsbeta er ansltt til 1,2, markedets
risikopremie er 6 %, og risikofri rente er 4 %. Selskapet betaler 28 % skatt. Anta at
Modigliani & Millers ett-leddsbeskatning (M&M63) gjelder (sK=sE=0).
Hva er nverdien av prosjektet dersom det hadde vrt 100 % egenkapitalfinansiert?

(a) - 20,28 millioner kroner
(b) - 16,71 millioner kroner
(c) 12,70 millioner kroner
(d) 18,32 millioner kroner

Finner avkastningskravet:
E(Ri) = Rf + (E(Rm) - Rf)*Beta
E(Ri) = 0,04 + 0,06*1,2
E(Ri) = 11,2%

Legger inn kontantstrmmen oppgitt i oppgaven (med investeringsutgiften p -600 i r 0) i finanskalkulator med diskonteringsrente 11,2%
NPV = -16,71

12. Konsulentselskapet Petrogas ASA har nettopp ftt en ny 5-rs kontrakt. Denne 5-rs
kontrakten krever en investering p 600 millioner kroner. Petrogas forventer finansiere
prosjektet med egenkapital og et 5-rig serieln. Petrogas betaler 5 % rente p lnet og lnet
tilbakebetales med like avdrag hvert r. Mlsatt gjeldsandel er 50 %. Prosjektets
investeringsbeta er ansltt til 1,2, markedets risikopremie er 6 %, og risikofri rente er 4 %.
Selskapet betaler 28 % skatt. Anta at Modigliani & Millers ett-leddsbeskatning (M&M63)
gjelder (sK=sE=0). Petrogas beregner gjeldsandel og gjeldskapasitet ut fra bokfrte verdier.
Hva er nverdien av renteskattegevinsten?

(a) 8,285 millioner kroner
(b) 10,975 millioner kroner
(c) 11,265 millioner kroner
(d) 14,895 millioner kroner

Tid 0 1 2 3 4 5
KS -600 100 150 170 200 200
IB ln 0 300 240 180 120 60
Avdrag   -60 -60 -60 -60 -60
UB ln 300 240 180 120 60 0
Rente (5%)   -15 -12 -9 -6 -3
Renteskattegevinst   4,2 3,36 2,52 1,68 0,84

Legg inn renteskattegevinsten p finanskalkulatoren med diskonteringsrente = lnerente = 0,05
NV = 11,265


13. Selskapet Tilmo ASA planlegger investere i et to-rs prosjekt. Investeringen koster 20
millioner kroner, og forventes gi en kontantstrm etter skatt p 14 millioner kroner hvert av
de to rene. Prosjektets investeringsbeta er ansltt til 1,3, markedets risikopremie er 7 %, og
risikofri rente er 3 %. Selskapet betaler 28 % skatt. Investorer betaler ogs 28 %
(sK=sE=28 %). Prosjektet finansieres med 40 % egenkapital og 60 % gjeld. Gjelden er et ln
til 5 %, hele lnet tilbakebetales ved slutten av det andre ret.
Hva er prosjektets justerte nverdi?

(a) - 3,63 millioner kroner
(b) 0,22 millioner kroner
(c) 3,63 millioner kroner
(d) 3,85 millioner kroner

Justert nverdi = NV(investering) + NV(finansiering)

  0 1 2
Investering/inntekter -20 14 14
Ln 12   -12
IB ln 0 12 12
UB ln 12 12 0
Rente (5%)   0,6 0,6
Renteskattebesparelse (1)   0,12096 0,12096
       
Sb 0,28    
Sk 0,28    
Sed 0,28    
n* 0,2016    

(1) Renteskattebesparelsen finner du ved: multiplisere rentebelpet med n*
n* = (1-Sk) - (1-Sb)*(1-Se)


Finner diskoteringsrenten: 
E(Ri) = 0,03 + 0,07*1,3
E(Ri) = 12,1%


Nverdien av investeringen finner du ved:
NV = -20 + 14/1,121 + 14/1,121^2
NV(investering) = 3,6296

Nverdien av investeringen finner du ved (diskonteringsrente = rente etter skatt = 0,05*(1-0,28) = 3,6%:
NV = 0,12096/0,036 + 0,12096/0,036^2 
NV(finansiering) = 0,229456

JNV = 3,6296 + 0,229456
JNV = 3,859 mill

14. Selskapet Sun AS nsker investere i ny bedrift som skal produsere solpanel. I frste
omgang trenger Sun 12 millioner kroner til et prveprosjekt som forventes ha en levetid p
3 r. Selskapets mlsatte gjeldsandel er 60 %. Sun kan lne til 5 % rente. I Holo kommune er
det stort behov for nye arbeidsplasser. Den lokale sparebanken tilbyr Sun et subsidiert
serieln til 2 % (billig ln) dersom den nye bedriften etablerer seg i Holo kommune. Lnet
skal nedbetales med like store avdrag hvert r. Se bort fra skatt.
Hva er nverdien av det subsidierte lnet?

(a) 0,3985 millioner kroner
(b) 0,4252 millioner kroner
(c) 0,5320 millioner kroner
(d) 0,6655 millioner kroner

 

Her m du sette opp en kontantstrm for lnet, og neddiskontere det med r=5%

  0 1 2 3
Opptak/avdrag 7,2      
IB ln 0 7,2 4,8 2,4
Avdrag   -2,4 -2,4 -2,4
UB ln 7,2 4,8 2,4 0
Renter (2%)   -0,144 -0,096 -0,048
KS 7,2 -2,544 -2,496 -2,448

Jeg fikk NV = 0,3985 da jeg la det inn p kalkulatoren med diskoteringsrente 5%
 

15. Next ASA har 3 millioner utestende aksjer. Selskapet antar at overskuddet fr renter og skatt neste r vil enten bli 24 millioner kroner eller 40 millioner kroner. Det er like stor sannsynlighet for de to utfallene. Selskapet har 40 millioner kroner i gjeld. Gjelden er et bankln til 5 % rente. Next vurderer utbetale 60 % av det forventede overskuddet per aksje etter renter. Det er ingen skatter.
Hva er forventet endring i Nexts aksjekurs p ex-dividende dagen? (Forutsett at det bare er
dividendeutbetalingen som endrer aksjens verdi).

(a) -10,00 kroner
(b) - 6,00 kroner
(c) 6,00 kroner
(d) 10,00 kroner

E(OFRS) = 24 mill*0,5 + 40mill*0,5 = 32.000.000
E(OERS) = 32 mill - (40 mill * 0,05) = 30.000.000
E(OPA) = 10
Dividende: 60% = 6 kroner
Endring: -6 kroner 


16. Balican ASA er et brsnotert selskap som opplever et plutselig og uventet ettersprselsjokk
for sine ferdigprodukter. Ledelsen anslr at dette har kt risikoen i kontantstrmmen fra
driften, men ikke forventningen. Uttrykt ved selskapets systematiske investeringsrisiko mlt
ved beta, mener ledelsen at denne har steget fra 0,6 til 1,1.
Pvirkes verdiene til de eksisterende eierne av denne hendelsen?

(a) Eksisterende eieres verdier har kt.
(b) Eksisterende eieres verdier er uforandret.
(c) Eksisterende eieres verdier har sunket.
(d) Eksisterende eieres verdier er tapt.

Betaen har kt. Da ker ogs kapitalkostnaden, og nverdien av selskapet gr ned. 


17. Aracas ASA er 100 % egenkapitalfinansiert. Overskuddet fr renter og skatt blir enten 20
millioner kroner eller 50 millioner kroner rlig i overskuelig fremtid. Det er samme
sannsynlighet for de to utfallene. Aracas egenkapitalbeta er 1,8, forventet avkastning p
markedsportefljen er 12 % og risikofri rente er 5 %. Se bort fra skatt.
Hva er verdien av Aracas?

(a) 114 millioner kroner
(b) 199 millioner kroner
(c) 284 millioner kroner
(d) 398 millioner kroner

Kt=Ke = 0,05 + (0,12-0,05)*1,8
Kt = Ke = 17,6%

E(OFRS) = 20 mill*0,50 + 50 mill*0,5 = 35.000.000

V = 35.000.000 / 0,176 = 199.000.000


18. Du kjper en aksje i Petrus ASA for 60 kroner 1. januar i 2011. 1. juni 2011 mottar du 10
kroner i dividende. 1. desember 2011 selger du aksjen for 80 kroner. Bde dividende og
kursgevinst beskattes likt, med 28 % ved utbetaling.
Hva er mnedlig avkastning etter skatt p denne investeringen?

(a) 0,75 %
(b) 2,99 %
(c) 3,64 %
(d) 4,03 %

Legg inn i finanskalkulator:
-60 i januar,
0 i feb, mars, april og mai.
10*(1-0,28) =7,2 i juni.         | fordi du m skatte av utbyttet
0 i juli, august, sept, okt, nov.
I desember legger du inn: 80 - (20*0,28) =  74,4   | fordi du m skatte av gevinsten p 20 kroner

IRR = 2,99%


19. Kanasus AS holder konstant kapasitet og forventer evig rlig overskudd fr renter og
skatt p 40 millioner kroner. Skattesatsen er 20 % p selskapsniv, og selskapet betaler
full dividende. Selskapet har ingen gjeld, og kapitalkostnaden er 8,0 % etter skatt.
Kanasus nsker endre kapitalstruktur og tar opp et ln p 150 millioner kroner til 3 %
rente fr skatt. Kreditorskatten er 20 % og dividendeskatten er 20 %.
Hva er Kanasus verd dersom Millers likevektsmodell holder?
(a) 400 millioner kroner
(b) 424 millioner kroner
(c) 500 millioner kroner
(d) 550 millioner kroner

V = 40*0,8 / 0,08
V = 400


20. Irrelevans-resultatet sier at det ikke gr an pvirke verdien av et selskap gjennom
dividendebeslutningen. Det betyr at netto verdieffekt er lik null uansett hva dividenden
settes til.
Hvilken av de flgende forutsetninger gjelder for irrelevans-resultatet?

(a) Kapitalmarkedet er perfekt, men det kan vre skatt p bedrifter og investorer.
(b) Egenkapitalbeskatningen er nytral.
(c) Alt annet enn dividendepolitikken holdes konstant.
(d) Bde (a),(b) og (c).

Irrelevansprinsippet sier at under gitte forutsetninger vil det ikke vre mulig pvirke verdien av et selskap gjennom dividendepolitikk. Den pstr at det er et nullsumspill som gjr at effekten av dividendeendring vil nytraliseres av en tilsvarende endring i aksjekurs. Forutsetningene er:
1) Kapitalmarkedet er perfekt, men det kan vre skatt p bedrifter og investorer. 
2) Egenkapitalbeskatningen er nytral.
3) Alt annet enn dividendepolitikken holdes konstant (dividendepolitikken pvirker inne investerings- og gjeldsgradsbeslutninger).

Bedriften m hele tiden ha en kontantstrmbalanse: Tilgang p penger = bruk av penger:
Kontantstrm fra drift + ny gjeld + nytegnet egenkapital = renter + avdrag + nyinvestering + dividende

Med de forutsetningene jeg listet opp, betyr ligninga over at enhver endring i dividende vil kreve en tilsvarende endring i nytegnet egenkapital (emisjoner). Forutsetningene i irrelevansprinsippet sier at dersom vi ker dividendeutbetalingene med X kroner, vil det samtidig mtte utstedes nye aksjer for hente inn X kroner. Nr vi fordeler makredsverdien p flere aksjer, blir verdien p aksjen vannet ut, og mindre verdt. 

Dette kan kanskje vre litt komplisert forklart i boken, og kanskje ikke veldig intuitivt, men prv les litt om det i boka. 


21. Hvilken av flgende uttalelser gjelder ikke for et selskaps gjeld?
(a) Tilbakebetaling er en forpliktelse for selskapet.
(b) Obligasjonseierne er deleiere i selskapet.
(c) Innebrer et skatteskjold for selskapet.
(d) Likvidering av selskapet kan skje hvis lnet ikke tilbakebetales i tide.

Nr du kjper en aksje blir du deleier av et selskap. Nr du kjper en obligasjon lner du ut penger til et selskap (kredittobligasjon). Du blir med andre ord ikke deleier. Du fr ikke ta del i verdiskapningen i form av kt markedsverdi og dividende. 


22. Anta en MM (Miller-Modigliani) verden med selskapsskatt og personlig inntektsskatt
(toleddsskatt). Ledelsen i et selskap er sikre p at man vil vre i stand til utnytte
gjeldsrenter til redusere selskapets skattbare inntekt (dvs., det er ingen finansielle
krisekostnader). Selskapets inntektsskattesats er 30 %. Investorer betaler 40 % skatt p
mottatte renter, men ingen skatt p utbytte.
Ledelsen nsker ke selskapets gjeld med 2 millioner kroner og benytte dette til kjpe
tilbake selskapets egne aksjer i markedet.
Med hvor mye vil selskapets verdi endres ved dette?

(a) ─ 333.333 kroner
(b) ─ 285.714 kroner
(c) + 285.714 kroner
(d) + 333.333 kroner

n* = (1-Sk) - (1-Sb)*(1-SEd)
n* = (1-0,4) - (1-0,30)*(1-0) = -0,1

N* = n*/(1-Sk)  
N* = -0,10 / 0,6 = -0,16667

Endring i verdi vil vre: -0,16667*2.000.000 = -333.333 kroner
 


23. Forskjellen mellom et selskaps beta med og uten gjeld reflekterer:
(a) Selskapets forretningsrisiko.
(b) Selskapets finansielle risiko.
(c) Bde forretningsrisiko og finansiell risiko for selskapet.
(d) Gjeldens skatteskjold (skattebesparelsen).

 


24. Hvilken av flgende uttalelser er korrekt?
(a) Kursen p en aksje pluss kursen p en kjpsopsjon p aksjen tilsvarer prisen p en
salgsopsjon p aksjen med samme innlsningskurs pluss innlsningskursens nverdi.
(b) Kursen p en aksje minus kursen p en salgsopsjon p aksjen tilsvarer kursen p en
kjpsopsjon p aksjen med samme innlsningskurs minus innlsningskursens
nverdi.
(c) Kursen p en aksje minus kursen p en salgsopsjon p aksjen tilsvarer kursen p en
kjpsopsjon p aksjen med samme innlsningskurs minus innlsningskursens
nverdi.
(d) Kursen p en aksje pluss kursen p en salgsopsjon p aksjen tilsvarer kursen p en
kjpsopsjon p aksjen med samme innlsningskurs pluss innlsningskursens
nverdi.

A + S = K + B


25. Hvilket av flgende utsagn om valutarisiko er feil?
(a) Valutastyring innebrer teknikker for redusere og eliminere valutarisiko.
(b) Har du inntekter i utenlandsk valuta s kan du redusere valutarisikoen ved ta opp
gjeld i samme valuta.
(c) Har du gjeld i utenlandsk valuta s kan du redusere valutarisikoen ved kjpe valuta
p termin (forward).
(d) Verken (a), (b) eller (c) er feil.

 


26. Hvilket av flgende utsagn om valutaforretninger og valutarisiko er korrekt?
(a) En terminforretning er en bindende avtale mellom banken og kunden om kjp eller
salg av et bestemt valutabelp til en p inngelsesdagen fastsatt kurs, og med oppgjr
p et bestemt tidspunkt i fremtiden.
(b) Kunder med tilgodehavende i utenlandsk valuta som forfaller frem i tid, kan avdekke
(eliminere) valutarisikoen ved selge valuta p termin (forward).
(c) Termintillegget/-fradraget (swapkursen) er en ren matematisk utregning basert p
spotkurs og rentesatser for de involverte valutaer.
(d) Bde (a), (b) og (c) er korrekte.

 


27. Anta at du fr oppgitt flgende krysskurser:
UTL/EUR 1,7023 (UTL = Utlandsk valuta)
UTL/NOK 6,5625 (EUR = euro)
(NOK = norske kroner)
Hva er krysskursen EUR/NOK?

(a) 0,2594
(b) 3,6343
(c) 3,8551
(d) 11,1713

Da blir: 
EUR/NOK = 1/ (UTL/EUR) * UTL/NOK ---> 1/1,7023*6,5625 = 3,8551


28. Hvilket av flgende utsagn om terminkursen (forward rate) i valutamarkedet er korrekt?
(a) Nr renten p norske kroner er hyere enn renten p den utenlanske valuta vil det
alltid vre et tillegg til spotkurs.
(b) Nr renten p norske kroner er lavere enn renten p den utenlanske valuta vil det
alltid vre et fradrag til spotkurs.
(c) I valutaterminologien kalles termintillegget/-fradraget ogs for swapkurs.
(d) Bde (a), (b) og (c) er korrekte.


29. Du fr oppgitt flgende spot og terminkurser for amerikanske dollar notert i Oslo:
Spot 5,5408
3 mnd. 5,6062
6 mnd. 5,6716
Dette innebrer at:

(a) Rentenivet i Norge er lavere enn i USA.
(b) Rentenivet i Norge er hyere enn i USA.
(c) Markedet forventer stigning i kursen p amerikanske dollar.
(d) Markedet forventer stigning i kursen p norske kroner.

[Terminkurs = Spot * (1+rente i hjemlandet) / (1+rente i utlandet)]
Terminkursene er strre enn spotkursen. Det betyr at telleren m vre strre enn nevneren, og at renten i hjemlandet er strre enn renten i utlandet.

 

30. Et selskap skal motta et sikkert belp p 10 millioner Euro om 6 mneder. Selskapet har ogs
10 millioner i gjeld i Euro, men lnet er allerede valutasikret slik at man vet at man skal
betale 80 millioner kroner om 6 mneder. Dagens spotkurs for Euro er 7,60 og selskapet
forventer at denne vil vre 7,80 om 6 mneder. Selskapets ledelse er urolig for at en endring
i valutakursen vil medfre at selskapet fr en negativ kontantstrm totalt sett i NOK. Man
nsker derfor benytte valutaopsjoner med innlsningskurs EUR 7,70 for unng dette.
For hvor stort Eurobelp m selskapet kjpe eller selge EUR opsjoner?

(a) Kjp EUR kjpsopsjon ("call") for 10,39 millioner Euro
(b) Kjp EUR salgsopsjon ("put") for 10,39 millioner Euro
(c) Selg EUR kjpsopsjon ("call") for 10,39 millioner Euro
(d) Selg EUR salgsopsjon ("put") for 10,39 millioner Euro

80 millioner / 7,7 = 10,3896. 

Selskapet br kjpe salgsopsjoner (som gir dem rett til selge) for 10,39 millioner Euro.

Finansiell styring - Eksamen V2012

Her er eksamenssett for V2012. Vr OBS p at det gr relativt fort nr jeg regner disse, s det kan vre noen feil :)

1. Selskapene Conduct ASA og Silicon ASA er helt like bortsett fra at Conduct er 100% egenkapital finansiert, mens Silicon har en gjeldsgrad p 1 (gjeld/egenkapital). Begge selskapene har markedsverdi p 20 millioner kroner. Silicon betaler 4% rente p den evigvarende gjelden. Forventet, evig overskudd fr renter er 2 millioner kroner i begge selskapene. Se bort fra skatt.
Hva er totalkapitalkostnaden i de to selskapene?

(a) 10% i Conduct ASA og 10% i Silicon ASA.
(b) 10% i Conduct ASA og 14% i Silicon ASA.
(c) 10% i Conduct ASA og 16% i Silicon ASA.
(d) 14% i Conduct ASA og 16% i Silicon ASA.

Conduct ASA: 
EK: 20
G: 0

Silicon ASA:
EK 10
G: 10 (fordi G/E = 1, og TK = 20)

Vi vet at totalkapitalkostnaden (Kt) er uavhengig av finansieringen, s vi trenger egentlig ikke regne ut det i denne oppgaven, fordi vi ser at det bare er alternativ a) som kan vre riktig, da det er det eneste svaralternativet hvor Kt er lik for begge selskapene. Vi gjr det likevel:

[V = E(OFRS) / Kt]
Kt = E(OFRS) / V
Kt = 2/20
Kt = 0,10 = 10%


2. Selskapene Conduct ASA og Silicon ASA er helt like bortsett fra at Conduct er 100% egenkapital finansiert, mens Silicon har en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) p 1. Begge selskapene har markedsverdi p 20 millioner kroner. Silicon betaler 4% rente p den evigvarende gjelden. Forventet, evig overskudd fr renter er 2 millioner kroner i begge selskapene. Se bort fra skatt.
Hva er egenkapitalkostnaden i de to selskapene?

(a) 10% i Conduct ASA og 10% i Silicon ASA.
(b) 10% i Conduct ASA og 14% i Silicon ASA.
(c) 10% i Conduct ASA og 16% i Silicon ASA.
(d) 14% i Conduct ASA og 16% i Silicon ASA.

Egenkapitalkostnaden (Ke) er imidlertid avhengig av finansieringen. Den vil vre kende med kt gjeldsgrad, med mindre gjelden er risikofri.
Ke i Conduct vil vre lik Kt, alts 10%

Ke i Silicon kan vi regne ut p to mter:

Alternativ 1:
Ke = Kontantstrm til eier / EK
Ke = 2.000.000 - (10.000.000*0,04) / 10.000.000
Ke = 1.600.000/10.000.000
Ke = 16%

Alternativ 2:
Ke = Ku + (Ku - Kg)*G/EK
Hvor Ku = totalkapitalkostnad uten gjeld
Ke = 0,10 + (0,10-0,04)*1
Ke = 16%


3. Selskapet Andora ASA bestemmer seg for ke gjeldsgraden (gjeld/egenkapital) fra 1 til 2, ved erstatte egenkapital med gjeld.
Hvilken innvirkning har denne beslutningen for egenkapitalkostnaden?

(a) Beslutningen har ingen innvirkning p egenkapitalkostnaden.
(b) Beslutningen vil medfre at egenkapitalkostnaden reduseres.
(c) Beslutningen vil medfre at egenkapitalkostnaden ker.
(d) Beslutningen vil kun ha en innvirkning p egenkapitalkostnaden dersom
gjeldsgraden ker til 3.

Som jeg skrev i forrige oppgave vil Ke vre stigende med kt gjeldsgrad. Det betyr at alternativ C er riktig. 


4. Kvick ASA er 100% egenkapital finansiert. Selskapet har 1 million utestende aksjer med en markedsverdi p $50 per aksje. Kvick bestemmer seg for forandre kapitalstruktur. Selskapet lner $20 millioner til 4% rente og bruker lnet til tilbakekjp av egne aksjer. Lnet er evigvarende. Selskapet betaler 20% selskapsskatt. (Se bort fra investor- og kreditorskatt).
Hva er totalverdien av Kvick etter forandringen av kapitalstrukturen?

(a) $20 millioner
(b) $32 millioner
(c) $50 millioner
(d) $54 millioner

Selskapet tilbakekjper aksjer for 20 millioner. Dette reduserer antallet utestende aksjer i markedet. I balansen fres tilbakekjpte aksjer under egne aksjer i form av et negativt tall. Dette vil pvirke selskapsverdien, men ikke aksjeverdien. Hvorfor? 

Se for deg at aksjeprisen i dette selskapet er 100 kroner og at det er 1 million utestende aksjer. Verdien til selskapet er da 100 millioner. Dersom selskapet tilbakekjper aksjer for 10 millioner (alts 100.000 aksjer) vil verdien av egenkapitalen (selskapsverdien i et selskap uten gjeld) vre 10 millioner mindre, alts 90 millioner.. Antall utestende aksjer vil vre 100.000 frre, alts 900.000. Teoretisk aksjepris vil da vre 90.000.000/900.000 = 100

Til oppgaven:
Tidligere var markedsverdien p egenkapitalen (og derfor verdien p selskapet): 
1.000.000*50 = 50.000.000 dollar.

Balansen pvirkes. 
EK: 50.000.000 - tilbakekjpte aksjer - gjeld 
EK: 50.000.000 - 20.000.000 - 20.000.000
EK: 10.000.000
G: 20.000.000 
Totalkapital: 30.000.000

Da finnes det flere mter gjre dette p. Vi kan f.eks. bruke denne sammenhengen
Verdi av bedrift med gjeld = verdi av bedrift uten gjeld + nverdi av skattebesparelsen

Skattebesparelsen finner vi slik:
r*PG*Sb / Kg
0,04*20.000.000*0,20 / 0,04 = 4.000.000

Vm = Vu + NV(skattebesparelse)
Vm = 50.000.000 + 4.000.000
Vm = 54.000.000 dollar



5. Selskapet Micro-Energy AS nsker investere i et prosjekt for utvikling av en ny varmepumpe. Investeringen koster 18 millioner kroner. Prosjektet forventes ha en levetid p 3 r. Forventet, nominell kontantstrm etter skatt er estimert til 7,5 millioner kroner per r. Selskapets mlsatte gjeldsandel er 50%, og selskapet kan lne til risikofri rente fr skatt. Selskapets skattesats er 28%. Investeringsbetaen er 1,2, markedsavkastningen er 11 % og risikofri rente er 4 %. Anta at M&M63s ett-leddsbeskatning gjelder (sK = sE = 0).
Hva er nominell kapitalkostnad basert p investeringsrisikoen?

(a) 11,0%
(b) 11,8%
(c) 12,4%
(d) 13,2%

Bruker formelen for kapitalverdimodellen:

(www.finanssans.no/kapitalverdimodellen)

E(Ri) = 0,04 + (0,11-0,04)*1,2
E(Ri) = 12,4%



6. Selskapet Micro-Energy AS nsker investere i et prosjekt for utvikling av en ny varmepumpe. Investeringen koster 18 millioner kroner. Prosjektet forventes ha en levetid p 3 r. Forventet, nominell kontantstrm etter skatt er estimert til 7,5 millioner kroner per r. Selskapets mlsatte gjeldsandel er 50%, og selskapet kan lne til risikofri rente fr skatt. Selskapets skattesats er 28 %. Investeringsbetaen er 1,2, markedsavkastningen er 11 % og risikofri rente er 4 %. Anta at M&M63s ett-leddsbeskatning gjelder (sK = sE = 0).
Er prosjektet lnnsomt basert p investeringsverdien?

(a) Prosjektet er ikke lnnsomt basert p investeringsverdien.
(b) Prosjektets lnnsomhet kan ikke vurderes.
(c) Prosjektet er lnnsomt basert p investeringsverdien.
(d) Prosjektets lnnsomhet er avhengig av skattesatsen.

Setter opp en kontantstrm, og neddiskonterer med avkastningskravet vi fant i forrige oppgave.

NV = -18 +7,5/1,124 + 7,5/1,124^2 + 7,5/1,124^3
NV = -18 + 17,890634
NV = -0,11

Prosjektet gir negativ nverdi, og er derfor ikke lnnsomt basert p investeringsverdien


7. Selskapet Micro-Energy AS nsker investere i et prosjekt for utvikling av en ny varmepumpe. Investeringen koster 18 millioner kroner. Prosjektet forventes ha en levetid p 3 r. Forventet, nominell kontantstrm etter skatt er estimert til 7,5 millioner kroner per r. Selskapets mlsatte gjeldsandel er 50%, og selskapet kan lne til risikofri rente fr skatt. Selskapets skattesats er 28 %. Investeringsbetaen er 1,2, markedsavkastningen er 11 % og risikofri rente er 4 %. Anta at M&M63s ett-leddsbeskatning gjelder (sK = sE = 0).
Hva er nverdien av finansieringen dersom nverdibasert gjeldskapasitet legges til grunn?

(a) -0,196
(b) -0,101
(c) 0,101
(d) 0,196

Oppgaven legger opp til at selskapet ikke lner penger spesifikt til dette prosjektet, men at den har en konstant gjeld p 50% av totalkapitalen. Baseres gjeldskapasiteten p nverdi, betyr det at utestende gjeld til enhver tid skal utgjre 50 % av gjenvrende kontantstrms nverdi.

Da fr vi flgende kontantstrm:

Inntekter   7,5 7,5 7,5
Nverdi av gjenvrene inntekter 17,89063 12,60907 6,672598 0
Gjeldskapasitet (50%) 8,945317 6,304536 3,336299 0
Avdrag   2,640781 2,968237 3,336299
Renter (4%)   0,357813 0,252181 0,133452
Renteskattebesparelse   0,100188 0,070611 0,037367


Basert p gjeldskapasiteten p nverdi, vil derfor investeringen til Micro-Energy muliggjre et ln p 8,7 millioner som tilbakebetales med stigende avdrag. -Nverdi av gjenvrende inntekter er regnet ut ved neddiskontere de gjenvrende inntekter til det ret vi ser p. F.eks i r 0 er nverdi av gjenvrende inntekt: 7,5/1,124 + 7,5/1,124^2 + 7,5/1,124^3. I r 1 gjenstr det to r, s da er nverdien av gjenvrende inntekt 7,5/1,124 + 7,5/1,124^2.
Gjeldskapasiteten er 50% av nverdien av gjenvrende inntekt.
- Avdrag er reduksjonen i gjeldskapasiteten fra ret fr.
- Renter er 4% av inngende gjeldskapasitet, alts 4% av gjeldskapasiteten ved utgangen av ret fr. I r 1 er det 4 av gjeldskapasiteten i r 0 osv.
- Renteskattebesparelse er 28% av rentene. 


Nverdien av finansieringen finner vi ved regne ut nverdien av renteskattebesparlsen
Neddiskonter den med rente etter skatt: 
rente*(1-Skattesats): 0,04*(1-0,28) = 2,88%

Da fikk jeg en nverdi lik: 0,198411221, s ca 0,196


8. Selskapet Micro-Energy AS nsker investere i et prosjekt for utvikling av en ny varmepumpe. Investeringen koster 18 millioner kroner. Prosjektet forventes ha en levetid p 3 r. Forventet, nominell kontantstrm etter skatt er estimert til 7,5 millioner kroner per r. Selskapets mlsatte gjeldsandel er 50%, og selskapet kan lne til risikofri rente fr skatt. Selskapets skattesats er 28 %. Investeringsbetaen er 1,2, markedsavkastningen er 11 % og risikofri rente er 4 %. Anta at M&M63s ett-leddsbeskatning gjelder (sK = sE = 0).
Hva er prosjektets justerte nverdi?

(a) -0,109
(b) -0,101
(c) 0,087
(d) 0,196

Justert nverdi = nverdien av investeringen + nverdien av finansieringen
Justert nverdi = -0,11 + 0,196
Justert nverdi = ca 0,087

9. Selskapet New-Tech AS nsker investere i et prosjekt for utvikling av en ny varmepumpe. Investeringen koster 18 millioner kroner. Prosjektet forventes ha en levetid p 3 r. Selskapets mlsatte gjeldsandel er 50%. New-Tech kan lne til 4% rente. I Strandnes kommune er det stort behov for nye arbeidsplasser. Den lokale sparebanken tilbyr selskapet New-Tech et rentefritt serieln p 9 millioner i tre r dersom selskapet etablerer seg i Strandnes kommune. Lnet skal nedbetales med like store avdrag hvert r.
Hva er nverdien av dette rentefrie lnet?

(a) 0,196
(b) 0,556
(c) 0,675
(d) 0,750

Vi fr en kontantstrm som ser slik ut:

0 1 2 3
9 -3 -3 -3

Vi neddiskonterer den til r 0 med den effektive markedsrenten p tilsvarende ln - alts 4%. 
Nverdi = +9 - 3/1,04 ... - 3/1,04^3
Nverdi  = 0,675



10. Tigris ASA og Arco ASA er to selskaper i reiselivsbransjen. Tigris er 100% egenkapital finansiert, mens Arco har en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) p 1. Tigris har 2 millioner utestende aksjer, mens Arco har 1 millioner utestende aksjer. Arco har 75 millioner kroner i gjeld og gjeldskostnaden er 4%. Begge selskapene antar at overskuddet fr renter og skatt neste r vil enten bli 10 millioner kroner eller 20 millioner kroner. De antar at sannsynligheten for de to utfallene er like. Selskapene betaler 20% selskapsskatt.
Hva er forventet overskudd per aksje etter skatt i de to selskapene?

(a) 3,60 kroner i Tigris ASA og 3,60 kroner i Arco ASA.
(b) 3,60 kroner i Tigris ASA og 6,00 kroner i Arco ASA.
(c) 6,00 kroner i Tigris ASA og 6,00 kroner i Arco ASA.
(d) 6,00 kroner i Tigris ASA og 9,60 kroner i Arco ASA.

Tigris ASA
100% EK
E(OFRS) = 10.000.000*0,5 + 20.000.000*0,5 = 15.000.000
E(OERS) = 15.000.000*(1-0,2) = 12.000.000
E(OPA) = 12.000.000/2.000.000
E(OPA) = 6 kroner


Acro ASA
50% EK, 50% gjeld (75 MNOK)
E(OFRS) = 15.000.000
E(OER) = 15.000.000 - (75.000.000*0,04) = 12.000.000
E(OERS) = 12.000.000*(1-0,2)
E(OERS) = 9.600.000
E(OPA) = 9.600.000/1.000.000
E(OPA) = 9,6 kroner

11. Tigris ASA er 100% egenkapitalfinansiert, og har 2 millioner utestende aksjer. Selskapet antar at overskuddet fr renter og skatt neste r vil enten bli 10 millioner kroner eller 20 millioner kroner. Det er like stor sannsynlighet for de to utfallene. Selskapet betaler 20% selskapsskatt. Tigris vurderer utbetale 60 % av det forventede overskuddet per aksje etter renter og skatt i dividende (utbytt(e) til aksjonrene. Det er ingen skatt p dividende eller kapitalgevinst.
Hva er forventet endring i Tigris aksjekurs p ex-dividende dagen? (Forutsett at det bare er dividendeutbetalingen som endrer aksjens verdi).

(a) -6,00 kroner
(b) -3,60 kroner
(c) 0,00 kroner
(d) 6,00 kroner

Endringen i aksjekurs vil tilsvare endringen i EK som en flge av utbetalingen, enkelt sagt forskjellen p E(OPA) fr og etter dividendeutbetalingen.

E(OPA) = 6
Til utbetaling pr aksje: 6*0,6 = 3,6

For forklare enkelt, s endres eiernes verdier i selskapet med -3,6 kroner pr aksje, og da er det naturlig at prisen pr aksje synker tilsvarende.


12. Aksjene i selskapet Riverside ASA omsettes i dag for 80 kroner per aksje. Det omsettes ogs europeiske kjps- og salgsopsjoner p aksjene i Riverside med forfall om tre mneder og innlsningskurs p 80 kroner. Det forventes at markedsverdien av aksjen er enten 90 kroner eller 75 kroner om tre mneder. Risikofri rente er 4 % per r.
Hva er kjpsopsjonenes verdi i dag?

(a) 3,04 kroner
(b) 3,83 kroner
(c) 4,11 kroner
(d) 5,41 kroner

Dere kan se p tidligere innlegg for se hvordan jeg kommer frem til flgende:

A0 = 80
I = 80
=1,125
K = 10
n = 0,9375
Kn = 0

Risikofri rente = 4% pr r = 4/4 = 1% pr kvartal


K0 = 1/1,01 * 10*(1,01-0,9375)/1,125-0,9375
Ko = 3,83

13. Aksjene i selskapet Campac ASA omsettes i dag for 100 kroner per aksje. Det omsettes ogs europeiske kjps- og salgsopsjoner p aksjene i Campac med forfall om tre mneder og innlsningskurs p 90 kroner. Kjpsopsjonen omsettes i dag for 15 kroner. Det forventes at markedsverdien av aksjen er enten 120 kroner eller 75 kroner om tre mneder. Risikofri rente er 4 % per r.
Hva er salgsopsjonens verdi?

(a) 3,04 kroner
(b) 3,83 kroner
(c) 4,11 kroner
(d) 5,41 kroner
 

Tar utgangspunkt i salg-kjp paritet 
K0 - S0 = A0 - I/1+rf
S0 = K0 - A0 + I/1+rf
S0 = 15 - 100 + 90/1+0,01
S0 = 4,11

14. Kjpsopsjonens verdi avhenger ikke av (forutsett binomisk prisingsmodell):
(a) Dagens pris p den underliggende aksjen.
(b) Sannsynligheten for at den underliggende aksjen stiger eller synker.
(c) Risikofri rente.
(d) Volatiliteten til den underliggende aksjen

Opsjonsverdien avhenger av prisen p det underliggende verdiobjektet, den risikofri renten, og som alle andre derivater pvirkes verdien av svingingen i verdien p det underliggende verdiobjektet. 


15. Hvordan kan du ved hjelp av en aksje, en kjpsopsjon og en salgsopsjon oppn en risikofri investering?
(a) Kjp en aksje, selg en kjpsopsjon, og kjp en salgsopsjon.
(b) Kjp en aksje, kjp en kjpsopsjon, og selg en salgsopsjon.
(c) Kjp en aksje, selg en kjpsopsjon, og selg en salgsopsjon.
(d) Selg en aksje, kjp en kjpsopsjon, og kjp en salgsopsjon.

Bruker flgende sammenheng:
A + S = B + K
Hvor:
A = aksje
S = salgsopsjon
B = obligasjon (risikofri komponent)
K = kjpsopsjon

B = A + S - K

16. Aksjene i selskapet Tetra ASA omsettes i dag for 100 kroner per aksje. Det omsettes ogs kjps- og salgs opsjoner p aksjene i Tetra med forfall om tre mneder og innlsnings-kurs p 100 kroner. Du kjper 1000 kjpsopsjoner i dag. Om tre mneder er aksjekursen 120 kroner.
Hva er verdien av kjpsopsjonene om tre mneder?

(a) De har ingen verdi.
(b) De er verd 10 000 kroner.
(c) De er verd 20 000 kroner.
(d) De er verd 100 000 kroner.

P innlsningstidspunktet (At) vil verdien av kunne kjpe en aksje for 100 kroner som omsettes i markedet for 120 kroner vre 20 kroner (alts markedspris minus innlsningskurs). 20*1000 = 20.000 

17. Aksjene i selskapet Antra ASA omsettes i dag for 100 kroner per aksje. Det omsettes ogs kjps- og salgsopsjoner p aksjene i Antra med forfall om tre mneder og innlsningskurs p 100 kroner. Du kjper 1000 kjpsopsjoner i dag. Om tre mneder er aksjekursen 100 kroner.
Hva er verdien av kjpsopsjonene om tre mneder?

(a) De har ingen verdi.
(b) De er verd 10 000 kroner.
(c) De er verd 20 000 kroner.
(d) De er verd 100 000 kroner.

100-100 = 0. 


18. Et norsk selskap vurderer valutarisikoen knyttet til en eksportkontrakt. I flge kontrakten vil selskapet motta USD 5 millioner om 6 mneder nr varene leveres. Som bakgrunnsmateriale for sin vurdering har selskapet har ftt flgende informasjon fra sin bank:
- Forventet inflasjon det neste ret i Norge: 2 %
- Forventet inflasjon det neste ret i USA: 4 %
- Dagens dollarkurs i Norge: 6,00
Banken forventer at valutakursen vil endre seg i henhold til relativ kjpekraftsparitet.
Hvor mye vil USD endres i verdi i forhold til NOK om 6 mneder fra et norsk synspunkt?

(a) -1,98%
(b) -0,98%
(c) 0,98%
(d) 1,98%

Ettersom det er snakk om et halvr, og ikke et r, blir forventet inflasjon i Norge og USA henholdsvis 1% og 2% det neste ret.

((1 + Inflasjon i hjemlandet) / (1 + Inflasjon i utlandet)) - 1
1,01/1,02 - 1 = -0,0098

19. Et selskap har nylig utstedet en 10-rs obligasjon med 6% kupongrente. Markedsrenten p tilsvarende obligasjoner er 8% i dag.
Obligasjonen omsettes i dag:

(a) Til plydende.
(b) Over plydende.
(c) Under plydende.
(d) Det er ikke nok informasjon til besvare sprsmlet.

Nr avkastningskravet ker, s faller prisen p obligasjoner, og omvendt. Hvis vi skal akseptere f en kontantstrm med lavere rente enn det vi alternativt kunne ftt, vil vi kreve f en bedre pris p obligasjonen. 
Kupongrente > markedets avkastningskrav --> pris > plydende
Kupongrente < markedets avkastningskrav --> pris < plydende
Kupongrente = markedets avkastningskrav --> pris = plydende 

20. Prisen p en aksje i Contec ASA dagen fr retten til dividende bortfaller (siste rights-on dag) er $50. Dividenden er p $10 per aksje. Investorer betaler 28% skatt p kapitalgevinst og dividendeinntekt.
Hva er prisen p en aksje frste ex-rights dag?

(a) $10
(b) $40
(c) $50
(d) $60

Enkleste mte se dette p er at aksjene representerer eiernes verdier i selskapet (eiendeler - gjeld). La oss se for oss at selskapet bare eier penger. Dersom et gjeldsfritt selskapet da eier 50.000 dollar, og har 1000 utestende aksjer er verdien pr aksje 50 dollar. Dersom selskapet bestemmer seg for betale ut 10.000 dollar fra bankkontoen, er det bare 40.000 dollar igjen i selskapet, og verdien p aksjen blir 40 dollar. 


21. I en verden med bedriftsskatt og finansiell risiko, hvilken av flgende uttalelser om et selskaps gjennomsnittlig veide kapitalkostnad (WACC) er korrekt?
(a) Den vil ke hvis forholdet gjeld/egenkapital ker.
(b) Den vil avta hvis forholdet gjeld/egenkapital ker.
(c) Den vil forbli uendret enten forholdet gjeld/egenkapital ker eller avtar.
(d) Vi kan ikke si noe om kapitalkostnaden vil ke eller avta nr forholdet gjeld/egenkapital ker.

Vi kan ikke si noe om Kt basert p gjeldsgraden. Se 

http://hobbyokonomen.blogg.no/1480082961_finansiell_styring__g.html


22. I en verden med selskapsskatt og finansiell risiko, hvilken av flgende uttalelser er korrekt, alt annet likt?
(a) Verdien av et selskap med gjeld
= Verdien av et tilsvarende selskap uten gjeld - Nverdien av skattebesparelsen - Nverdien av konkurskostnadene.
(b) Verdien av et selskap med gjeld
= Verdien av et tilsvarende selskap uten gjeld - Nverdien av skattebesparelsen + Nverdien av konkurskostnadene.
(c) Verdien av et selskap med gjeld
= Verdien av et tilsvarende selskap uten gjeld + Nverdien av skattebesparelsen - Nverdien av konkurskostnadene.

(d) Verdien av et selskap med gjeld
= Verdien av et tilsvarende selskap uten gjeld + Nverdien av skattebesparelsen + Nverdien av konkurskostnadene.

Dette behver vel ingen nrmere forklaring. Bare se p oppgaver vi allerede har gjennomgtt, der forklares dette. Dvs, vi har aldri tatt hensyn til nverdien av konkurskostnader i oppgavene som er regnet frem til n, men det skulle vre ganske intuitivt at NV av konkurskostnader m trekkes fra. 


23. Et selskap regner med opprettholde en stabil utbytteandel (som % av overskudd etter skatt) p 70 %. Selskapet forventer en rlig avkastning p investert kapital p 20 %.
Hvilken vekstrate for overskudd etter skatt kan selskapet forventes opprettholde?

(a) 6 %
(b) 10 %
(c) 14 %
(d) 15 %

0,2*(1-0,7) = 0,06


24. Et selskap har en konstant avkastning p investert kapital. Anta ingen ekstern finansiering.
Hvilken av flgende uttalelser, alt annet likt, om selskapets utbyttepolitikk er korrekt?

(a) En kning i vekstraten for selskapets eiendeler vil trolig redusere selskapet utbytteandel.
(b) En kning i selskapets investeringsmuligheter med positiv nverdi vil trolig ke selskapets utbytteandel.
(c) En kning i skattesatsen p kapitalgevinst vil trolig redusere selskapets utbytteandel.
(d) En kning i transaksjonskostnadene ved emisjon av nye aksjer vil trolig ke selskapets utbytteandel.

Dersom selskapet er bare finansiert av egenkapital, og veksten i totalkapital (les: EK, ettersom EK-finansiert)  tiltar uten at avkastningen p totalkapitalen ker vil trolig selskapets utbytteandel (i prosent) reduseres.

25. Du eier en aksje som ikke forventes utbetale utbytte i lpet av de neste 30 dagene. Det finnes europeiske opsjoner (bde kjps- og salgsopsjoner) p aksjen med samme innlsningskurs.
Hvilken av flgende uttalelser er korrekt?

(a) eie aksjen tilsvarer eie en risikofri 30-dagers obligasjon, samt kjpe en kjpsopsjon og selge en salgsopsjon.
(b) eie aksjen tilsvarer eie en risikofri 30-dagers obligasjon, samt selge en kjpsopsjon og kjpe en salgsopsjon.
(c) eie aksjen tilsvarer lne et belp tilsvarende nverdien av opsjonenes innlsningskurs, samt kjpe en kjpsopsjon og selge en salgsopsjon.
(d) eie aksjen tilsvarer lne et belp tilsvarende nverdien av opsjonenes innlsningskurs, samt selge en kjpsopsjon og kjpe en salgsopsjon.

-Ved eie obligasjonen fr du risikofri rente.
- Ved kjpe en kjpsopsjon har du rett, men ikke plikt til kjpe aksjen til innlsningskurs
- Ved selge en kjpsopsjon har du plikt til kjpe aksjen til innlsningskurs

 


26. Bokverdien for et selskaps egenkapital er flgende:
Plydende verdi (2 kroner; 200 000 aksjer): kr 400 000
Innskutt egenkapital: kr 800 000
Opptjent egenkapital: kr 1 800 000
Selskapet planlegger en 15 % fondsemisjon.
Hva kan forventes vil skje med aksjekursen etter fondsemisjon, alt annet likt?

(a) Den vil avta med 15 %.
(b) Den vil avta med 13 %.
(c) Den vil forbli uendret.
(d) Vi kan ikke si hva som vil skje med aksjekursen, gitt den tilgjengelige informasjonen.

- La oss se for oss at en aksjonr eier alle 200.000 aksjene og at kursen = plydende, alts 2 kroner, alts totalt 400.000 kroner. Fondsemisjonen her er 15% (alts forholdet : 1:6,66666...)
- Det betyr at investorens aksjeverdi p 400.000 m fordeles p 200.000*1,15= 230.000 aksjer. Forventet kurs etter fondsemisjonen blir derfor 400000/230000 =1,739 kroner. 
- (1,739-2) / 2 = -13,05%

 


27. Anta at bde udekket (?international Fisher effect?) og dekket renteparitet holder for to lands valutaer.
Hvilken av flgende uttalelser er korrekt?

(a) Kjpekraftsparitet holder ogs.
(b) Forventet fremtidig inflasjon er lik i to landene.
(c) Forventet fremtidig dagskurs (spotkurs) tilsvarer dagens dagskurs.
(d) Forventet fremtidig dagskurs (spotkurs) tilsvarer dagens terminkurs.

28. En norsk bedrift forventer motta et dollarbelp om 30 dager i forbindelse med en eksportkontrakt. Bedriften nsker benytte seg av en valutaopsjon for redusere valutarisikoen.
Hvilken av flgende transaksjoner br bedriften foreta?

(a) Kjpe dollar kjpsopsjoner.
(b) Selge dollar kjpsopsjoner.
(c) Kjpe dollar salgsopsjoner.
(d) Selge dollar salgsopsjoner.

Dersom du skal motta et dollarbelp og nsker sikre deg mot risiko, m du kjpe en dollar salgsopsjon, slik at du har rett men ikke plikt til selge valutaen til gitt kurs.


29. Anta at Modigliani-Miller forutsetningene holder, og at det ikke er skatter. Torsk AS har en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) p 1. Avkastningen p selskapets gjeld er 5% og egenkapitalavkastningen er 8%. Selskapets evigvarende rlige kontantstrm er 500,000 kroner.
Hva er totalverdien av Torsk?

(a) 469,484 kroner
(b) 6,250,000 kroner
(c) 7,692,308 kroner
(d) 10,000,000 kroner

Ke = Kt + (Kt - Kg)*/G/EK
0,08 = Kt + (Kt - 0,05)*1
0,08 = 2Kt -0,05
2Kt = 0,13
Kt = 0,065

V = 500.000/0,065 = 7.692.307,70

30. Du har solgt bde en kjpsopsjon (call) og en salgsopsjon (put).
Hvilket av de flgende utsagn vil ke din fortjeneste?

(a) En stor kning i volatiliteten (standardavviket) til den underliggende aksjen.
(b) En stor kning i prisen p den underliggende aksjen.
(c) Et stort fall i prisen p den underliggende aksjen.
(d) Verken (a), (b) eller (c).

Den ene opsjonen vil stige i verdi og den andre vil synke tilsvarende i verdi ved scenarioene i a, b og c. 

Finansiell styring - Eksamen H2011

Her er lsningsforslag med utregninger og forklaringer p flervalgseksamen fra hst 2011. Nr jeg refererer til "situasjon X" mener jeg situasjonene jeg har sammenfattet i dette innlegget:  http://hobbyokonomen.blogg.no/1480082961_finansiell_styring__g.html
 


1. Albatros er 100% egenkapitalfinansiert. Risikofri rente er 4%, markedets risikopremie er 7%, og egenkapitalkostnaden er 12%. Se bort fra skatt.
Hva er Albatros? aksjebeta?

(a) 2,67
(b) 2,00
(c) 1,14
(d) 1,00

Bedriften er 100% finansiert av egenkapital, som betyr at egenkapitalkostnad og totalkapitalkostnad er det samme. Vi husker denne sammenhengen:
Totalkapitalkostnad = risikofri rente + risikopremie * beta 
0,12 = 0,04 + 0,07*X
0,07X = 0,08
X = 1,14

2. Albatros er 100% egenkapitalfinansiert. Risikofri rente er 4%, markedets risikopremie er 7%, og egenkapitalkostnaden er 12%. Albatros har forventet overskudd for renter og skatt p 1 MNOK rlig i all fremtid, frste gang om ett r. Selskapet har konstant kapasitet. Se bort fra skatt.
Hva er verdien av Albatros?

(a) 1.000.000 NOK
(b) 8.333.333 NOK
(c) 10.000.000 NOK
(d) 12.333.333 NOK

Her er vi i situasjon A: Uten skatt, uten gjeld
V = (OFRS) / Kt 
V = 1.000.000/0,12 = 8.333.333

3. Hardwood er finansiert med 70% egenkapital og 30% risikofri gjeld. Risikofri rente er 4%, markedets risikopremie er 7%, og egenkapitalen har en beta p 1.14. Se bort fra skatt.
Hva er Hardwoods totalkapitalkostnad i flge Modigliani & Miller?s teori?

(a) 9,6%
(b) 12,0%
(c) 13,8%
(d) 15,4%

Her er vi i situasjon B: Uten skatt, med gjeld

Ke = Rf + [E(Rm) - Rf)*Beta
Ke = 0,04 + 0,07*1,14 = 0,12 

Kt = (We*Ke)+(Wg*Kg)
Kt = 0,7*0,12 + 0,3*0,04 
Kt = 9,6%



4. Hardwood er finansiert med 70% egenkapital og 30% risikofri gjeld. Risikofri rente er 4%, markedets risikopremie er 7%, og egenkapitalen har en beta p 1.14. Se bort fra skatt.
Hva er Hardwoods egenkapitalkostnad i flge Modigliani & Miller?s teori?

(a) 9,6%
(b) 12,0%
(c) 13,8%
(d) 15,4%

Egenkapitalkostnaden vil vanligvis ke med kt gjeldsgrad, (pga strre risiko for eierne). N er det imidlertid snn i denne oppgaven at det er risikofri gjeld, s det vil ikke pvirke egenkapitalkostnaden. Den vil vre 12% slik som i oppgave 3, men vi kan regne den for syns skyld: 
Ke = Ku + (Ku-Kg)*G/EK
Ke = 0,096 + (0,096-0,04)*3/7
Ke = 12%


5. Et selskap mottar et ln p 10 MNOK til 8% rente fra lokale myndigheter for foreta en investering i lokalmiljet. Et tilsvarende ln i finansmarkedet ville hatt en rente p 10%. Lnet er et serieln over 4 r, med etterskuddsbetaling av renter. Se bort fra skatt.
Hva er nverdien av det subsidierte lnet?

(a) 0,20 MNOK
(b) 0,42 MNOK
(c) 0,76 MNOK
(d) 1,29 MNOK

Her m du sette opp en kontantstrm for lnet, og neddiskontere det med r=10%

 

(tall i 1000 kroner) 0 1 2 3 4
Opptak/avdrag +10.000 -2.500 -2.500 -2.500 -2.500
UB ln   7.500 5.000 2.500 0
Renter (8%)   -800 -600 -400 -200
Kontantstrm +10.000 -3.300 -3.100 -2.900 -2.700

Legg inn i finanskalkulatoren eller regne nverdien manuelt, og du vil finne at NV = 415.000

 

6. Markedsprisen p en aksje er 75 kroner. Om ett r vil markedsprisen vre enten 50 eller 100 kroner. Investor kan lne til risikofri rente p 5% for den aktuelle perioden. En kjpsopsjon p aksjen med ett r til forfall har en innlsningskurs p 75 kroner.
Hvilken verdi har kjpsopsjonen i dag?

(a) 0 NOK
(b) 12,90 NOK
(c) 13,69 NOK
(d) 15,97 NOK




K0 = 1/1,05 * 25*[(1,05 - 0,667)/(1,33-0,667)
K0 = 13,75 (runder til nrmeste alternativ, 13,69)


7. Markedsprisen p en aksje er 75 kroner. Om ett r vil markedsprisen vre enten 50 eller 100 kroner. Investor kan lne til risikofri rente p 5% for den aktuelle perioden. En salgsopsjon p aksjen med ett r til forfall har en innlsningskurs p 75 kroner.
Hvilken verdi har salgsopsjonen i dag?

(a) 7,77 NOK
(b) 8,89 NOK
(c) 10,12 NOK
(d) 12,37 NOK

Tar utgangspunkt i salg-kjp paritet 
K0 - S0 = A0 - I/1+rf
S0 = K0 - A0 + I/1+rf
S0 = 13,69 - 75 + 75/1,05 = 10,12
 


8. Fra regnskapene til selskapene Thecno og Elnor har du flgende informasjon:

  Thecno Elnor
Eiendeler 400 500
Egenkapital 400 250
Gjeld 0 250
E(OFRS) 40 40
E(OFS) 40 30


Selskapene betaler ikke skatt.

I flge Modigliani & Miller's teori er markedsverdien av Thecno og Elnor i likevekt den samme, den er beregnet til 475 MNOK.
Hva er egenkapitalkostnaden i Thecno og Elnor i likevekt?

(a) 8,00% and 10,00%
(b) 8,42% and 10,57%
(c) 8,42% and 13,33%
(d) 10,00% and 10,00%

Thecno er i situasjon A. Uten skatt, uten gjeld
V = 475
Kt = Ke = E(OFRS)/V
Kt = Ke = 40/475 = 8,42%

Elnor er i situasjon B: Uten skatt, med gjeld
V = 475
G = 250,
EK = 475-250 = 225
Eiers kontantstrm etter at rentene er betalt er 30
Ke = KS(eier) / EK
Ke = 30 / 225
Ke = 13,33%
 


9. NewTech har akkurat bestemt investere 40 MNOK i et miljvennlig prosjekt. Ved bruk av ny teknologi, vil NewTech produsere oppvaskmaskiner som har et rengjringssystem som bruker luft istedenfor vann. Den forventede kontantstrmmen fra prosjektet er 10 MNOK pr r i 5 r. Prosjektet finansieres med 50% egenkapital og 50% gjeld. Gjelden er et serieln p 5 r med 7% rente. Selskapet betaler 28% skatt, all investorer betaler ogs 28% skatt. Risikofri rente er 6%, den forventede avkastningen p markedsportefljen er 13%. Prosjektets investeringsbeta er 1.2.

Hva er nverdien av denne investeringen hvis vi forutsetter at prosjektet er 100% egenkapitalfinansiert?
(a) - 7,2 MNOK
(b) - 6,0 MNOK
(c) 5,2 MNOK
(d) 10,0 MNOK

Her er vi i situasjon E: med toleddsskatt, uten gjeld:

Kt = Rf + [E(Rm) - Rf]*Beta
Kt = 0,06 + [0,13 - 0,06)*1,2
Kt = 14,4%

NV = -40 + 10/1,144 + .... + 10/1,144^5 
NV = -6,0

10. NewTech har akkurat bestemt investere 40 MNOK i et miljvennlig prosjekt. Ved bruk av ny teknologi, vil NewTech produsere oppvaskmaskiner som har et rengjringssystem som bruker luft istedenfor vann. Den forventede kontantstrmmen fra prosjektet er 10 MNOK pr r i 5 r. Prosjektet finansieres med 50% egenkapital og 50% gjeld. Gjelden er et serieln p 5 r med 7% rente. Selskapet betaler 28% skatt, all investorer betaler ogs 28% skatt. Risikofri rente er 6%, den forventede avkastningen p markedsportefljen er 13%. Prosjektets investeringsbeta er 1.2.
Hva er verdien av renteskattegevinsten?

(a) 0,76 MNOK
(b) 1,05 MNOK
(c) 1,80 MNOK
(d) 2,45 MNOK

Her m vi sette opp en kontantstrm igjen:


OBS: Jeg ser at renteskattebesparelsen har ftt negativt fortegn. Det skal vre positive tall. 

Vi legger "kontantstrmmen" av renteskattebesparelsen inn i finanskalkulator med diskonteringsrente etter skatt: 0,07*(1-0,28) = 5,04%
Da fr vi NV av renteskattebesparelse = 0,7562


11. NewTech har akkurat bestemt investere 40 MNOK i et miljvennlig prosjekt. Ved bruk av ny teknologi, vil NewTech produsere oppvaskmaskiner som har et rengjringssystem som bruker luft istedenfor vann. Den forventede kontantstrmmen fra prosjektet er 10 MNOK pr r i 5 r. Prosjektet finansieres med 50% egenkapital og 50% gjeld. Gjelden er et serieln p 5 r med 7% rente. Selskapet betaler 28% skatt, all investorer betaler ogs 28% skatt. Risikofri rente er 6%, den forventede avkastningen p markedsportefljen er 13%. Prosjektets investeringsbeta er 1.2.
Hva er dette miljvennlige prosjektets justerte nverdi?

(a) -6,76 MNOK
(b) -5,24 MNOK
(c) 5,24 MNOK
(d) 6,76 MNOK

Justert nverdi = nverdien av investeringen + nverdien av finansieringen
Vi har regnet ut at nverdien av investeringen er -6,0 (oppgave 9) og at nverdien av finansieringen er 0,7562
Justert nverdi = -6+0,7562 = -5,24

12. Et selskap har 3 millioner utestende aksjer. Aksjeprisen er 20 kroner pr aksje. Selskapet har en gjeld p 40 MNOK. Selskapet betaler obligasjonseierne 6% rente. Aksjene i selskapet har en beta p 1,41. Risikofri rente er 4% og markedets risikopremie er 9,5%. Selskapet betaler 28% skatt.
Hva er selskapets gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC)?

(a) 11,63%
(b) 12,17%
(c) 12,84%
(d) 17,40%


Bedriften er finansiert p flgende mte:
Gjeld: 40 millioner
EK: 20*3 millioner = 60 millioner
Totalkapital = 100 millioner

WACC = Ke*We + Kg*Wg*(1-Sb)

Da m vi frst finne Ke
Ke = Rf + [E(Rm) - Rf]*Beta
Ke = 0,04+0,095*1,41
Ke = 17,4%

WACC = 0,174*0,6 + 0,06*0,4*(1-0,28)
WACC = 12,17%

13. Amerikanske dollar noteres i Paris til 0,7293 og i Oslo til 5,7000. Euro noteres i Oslo til 7,72000.
Hvilken mulig arbitrasjegevinst kan du oppn hvis du har 1 millioner kroner investere?

(a) 12.398 kroner
(b) 13.546 kroner
(c) 59.977 kroner
(d) 70.000 kroner


Okey, s:
Dollar:
Paris: EUR/USD = 0,7293
Oslo: NOK/USD = 5,70
Euro:
Oslo: NOK/EUR = 7,7200

Det gir oss en krysskurs: EUR/USD*NOK/EUR = NOK/USD = 0,7293*7,72 = 5,6302
Vi ser at dollaren er "for dyr" i Norge:

1. Kjper Euro i Norge for 1 million til kurs 7,72: 1.000.000/7,72 = 129.534 Euro.

2. Veksler disse EUR 129.534 til USD i Paris: 129.534/0,7293 = 177.614 Dollar.

3. Vi selger USD 177.614 i Norge: 177.614*5,70 = 1.012.398

Arbitrasjegevinst: 1.012.398 - 1.000.000 = 12.398



14. Du har eksportert varer til USA og skal motta et belp i dollar om 6 mneder. For redusere effekten av en mulig lav dollarkurs nsker du benytte en valutaopsjon.
Hvilken opsjonskontrakt er det mest fornuftig bruke?

(a) Kjp av en dollar salgsopsjon.
(b) Kjp av en dollar kjpsopsjon.
(c) Salg av en dollar salgsopsjon.
(d) Salg av en dollar kjpsopsjon.

Du nsker sikre deg mot en lav kurs nr du skal motta dollar. Da m du kjpe en salgsopsjon, som gir deg rett til selge dollaren du mottar. 

15. En valutatunnel bestr av to opsjoner med forskjellige innlsningskurser. Anta at du har solgt en kjpsopsjon med innlsningskurs 6 (kroner pr. utenlandsk valutaenhet) og kjpt en salgsopsjon med innlsningskurs 4, begge med forfallsdato om 3 mneder. Du skal motta 1 million i den utenlandske valutaen om 3 mneder.
Hva blir den totale kontantstrmmen du mottar hvis dagskursen om 3 mneder er henholdsvis 3, 5 og 7?

(a) 1, 0 og 0 kroner.
(b) 3, 5 og 7 kroner.
(c) 4, 5 og 6 kroner.
(d) 7, 5 og 4 kroner

Jeg skal prve forklare dette veldig, veldig enkelt uten bruke figurer. Iallfall er det slik jeg tolker oppgaven:
-Du har solgt en kjpsopsjon, som forplikter deg til selge til 6 dersom innehaveren nsker kjpe til den kursen. 
-Du har kjpt en salgsopsjon, som gir deg rett men ikke plikt til selge for 4 dersom du nsker det. Utstederen er forpliktet til kjpe.

Dersom dagskursen er 3 fr du den utenlandske valutaen, og nsker selge til 4 fordi 4 er hyere enn dagskursen. KS: 4
Dersom dagskursen er 5, nsker du ikke benytte deg av salgsopsjonen, fordi du fr solgt den for 5 i markedet. KS: 5
Dersom dagskursen er 7 vil du sannsynligvis mtte innfri forpliktelsene dine til innehaveren av kjpsopsjonen. Du fr valutaen og selger den for 6. KS: 6



16. Alpha er 100% egenkapitalfinansiert. Forventet avkastning p aksjene er 10%. Selskapet planlegger lne penger og deretter kjpe tilbake aksjer slik at gjeldsgraden (gjeld/egenkapital) blir lik 1,00. Med en gjeldsgrad p 1,00 vil lnekostnaden vre 5%. Det er ingen skatter.
Hva er forventet avkastning p egenkapitalen etter tilbakekjpet?

(a) 10,00%
(b) 13,25%
(c) 15,00%
(d) 17,75%

Vi er i univers A og gr over i univers B.
I univers A: uten skatt, uten gjeld er Kt og Ke lik, og vi fr oppgitt at avkastningen p aksjene = 0,10. 
Ke = Kt = 0,10

I univers B er gjeldsgraden 1 (Gjeld/EK = 1). Det betyr at det er like mye gjeld som egenkapital, alts 50/50. 
I univers B finner vi Ke slik: 
[Ke = Kt + (Kt - Kg)*G/EK[
Ke = 0,10 + (0,10-0,05)*1 = 15%

17. Arrow er 100% egenkapitalfinansiert og har en markedsverdi p 100 millioner dollar. Egenkapitalbetaen til selskapet er 0,50. Selskapets ledelse planlegger endre kapitalstrukturen til selskapet ved lne 40 millioner dollar (risikofri gjeld) og deretter bruke lnet samt 10 millioner dollar i kontanter for kjpe tilbake aksjer i selskapet.
Hva blir selskapets egenkapitalbeta etter tilbakekjpet? Forutsett perfekte kapitalmarkeder.

(a) 0,50
(b) 0,75
(c) 0,90
(d) 1,00

Selskapet tilbakekjper aksjer for 10 millioner. Dette reduserer antallet utestende aksjer i markedet. Tilbakekjp av aksjer brukes ofte som en skatteeffektiv mte overfre kontanter til aksjeeierne p, snarere enn utbetale utbytte. I balansen fres tilbakekjpte aksjer under egne aksjer i form av et negativt tall. Dette vil pvirke selskapsverdien, men ikke aksjeverdien. Hvorfor? 

Se for deg at aksjeprisen i dette selskapet er 100 kroner og at det er 1 million utestende aksjer. Verdien til selskapet er da 100 millioner. Dersom selskapet tilbakekjper aksjer for 10 millioner (alts 100.000 aksjer) vil verdien av egenkapitalen (selskapsverdien i et selskap uten gjeld) vre 10 millioner mindre, alts 90 millioner.. Antall utestende aksjer vil vre 100.000 frre, alts 900.000. Teoretisk aksjepris vil da vre 90.000.000/900.000 = 100

S til oppgaven:

I univers A: uten skatt, uten gjeld er beta til EK og beta til TK den samme: βt = βe = 0,5

Dersom de tar opp gjeld gr de over i univers B: uten skatt, med gjeld.
Dette vil pvirke balansens hyreside:
Egenkapitalen vil reduseres fra 100 til 50 (100 - gjeld - tilbakekjpte aksjer)
Gjeld vil ke fra 0 til 40
Sum EK + G = 90, som er den nye verdien til selskapet

Da finner vi βe:
[βe = βt + (βt - βg)*G/EK]
Betaen til totalkapitalen vil ikke ha forandret seg.
- Betaen til gjeld er 0, da gjelden er risikofri (jfr. oppgaveteksten)
βe = 0,5+(0,5-0)*40/50
βe = 0,9


18. Hvilket av flgende utsagn er korrekt?
(a) Justert Nverdi er bedre enn Egenkapitalmetoden og Totalkapitalmetoden dersom gjeldsgraden er konstant.
(b) Ved bruk av Justert Nverdi diskonteres kontantstrm ved 100% egenkapitalfinansiering etter skatt med egenkapitalkostnaden ved 100% egenkapital.
(c) Ved bruk av Egenkapitalmetoden diskonteres kontantstrm til eiere etter skatt med egenkapitalkostnaden ved 100% egenkapital.
(d) Totalkapitalmetoden anvendes oftere enn Egenkapitalmetoden fordi det er enklere beregne totalkapitalkostnaden enn egenkapitalkostnaden ved 100% egenkapital.

Justert nverdi = nverdien av investeringen + nverdien av finansieringen
Dersom vi har en kontantstrm p et prosjekt 100% finansiert av egenkapital, vil man bruke egenkapitalkostnaden (ved 100% EK) som diskonteringsrente.



19. Du tror at volatiliteten i aksjekursen vil vre lavere enn implisitt volatilitet p opsjoner i aksjen.
Hvilken strategi vil du anbefale (innlsningskursen for opsjonene er lik dagens aksjekurs)?
(a) Selg en kjpsopsjon og selg en salgsopsjon.
(b) Selg en kjpsopsjon og kjp en salgsopsjon.
(c) Kjp en kjpsopsjon og kjp en salgsopsjon.
(d) Kjp en kjpsopsjon og selg en salgsopsjon.

Slik jeg har skrevet i et tidligere innlegg s har volatilitet (svingninger, standardavvik, risiko) innvirkning p derivatpriser. En opsjon er et derivat. Derivater blir mer verdt jo mer usikkerhet og jo strre svingninger det er i det underliggende verdiobjektet. Det betyr at dersom du sitter p opsjoner, og du tror at den volatiliteten som er priset inn i den er strre enn den reelle, s vil markedet snart fange opp dette og prisen p opsjonene vil falle. Du br derfor selge alle opsjonene du har.

20. Bella har en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) lik 1,00 og en egenkapitalbeta p 1,50. Gjeldsbetaen er 0,30. Selskapsskattesatsen er 30%. Anta at Modligiani-Miller forutsetninger holder.
Hva er beta ved 100% egenkapitalfinansiering?

(a) 0,90
(b) 1,01
(c) 1,26
(d) 1,50

Vi er her i univers D: med ettleddsskatt, med gjeld. 

Investeringsbetaen finner vi slik:
βI = βe*




βI = 1,01



21. Happy ASA har en egenkapitalkostnad p 10% ved 100% egenkapitalfinansiering. Selskapets lnekostnad er 7%. Selskapsskattesatsen er 30%, mens personbeskatning p inntekt fra egenkapital er 20%. Personbeskatning p renteinntekter utgjr 20%. Selskapets ledelse nsker underske virkningen av en mulig endring i kattesystemet. Noen politikere har foresltt ke personbeskatningen p renteinntekt til 50% for f et nytralt skattesystem.
Hvilket av flgende utsagn er korrekt dersom det blir en slik fremtidig endring i skattesystemet?

(a) Selskapet vil ikke tjene p ha mer gjeld dersom skattesystemet endres.
(b) Selskapet vil tjene p ha mer gjeld dersom skattesystemet endres.
(c) Selskapet vil tjene p ha mer gjeld med dagens skattesatser, men vil tjene p ha mindre gjeld med de foresltte skattesatsene.
(d) Bde (a) og (c).

 

Vi regner ut n* for de to scenarioene. n* viser som kjent netto skattefordel ved erstatte en dividendekrone med en gjeldskrone.

n* = (1-Sk) - (1-Sb)*(1-Se)
n* i dag = (1-0,2) - (1-0,3)*(1-00,2) = 0,24

N* dersom endring = (1-0,5) - (1-0,3)*(1-0,2) = -0,04

Det vi ser er at n* blir negativ ved en endring, alts betyr det at det ikke vil vre noen skattefordel ved erstatte en dividendekrone med en gjeldskrone. I dag er den positiv, som betyr at selskapet fr en kt skattefordel ved oppta mer gjeld.  

 


22. Et selskaps aksjekurs er 75 kroner i begynnelsen av ret. Ved utgangen av ret vil aksjekursen enten vre 50 kroner eller 100 kroner. Investorer kan lne og plassere til risikofri rente p 5% for perioden. Bde en salgs- og kjpsopsjon p aksjen med ett r til forfall har innlsningskurs p 80 kroner. En investor har 100 aksjer i selskapet. Han nsker sikre seg mest mulig mot endringer i aksjekursen.
Hvilket av flgende utsagn er korrekt?

(a) Investoren kan sikre aksjeposisjonen ved selge kjpsopsjoner p 250 aksjer. Prisen for kjpsopsjoner p 250 aksjer er 2.738 kroner.
(b) Investoren kan sikre aksjeposisjonen ved selge kjpsopsjoner p 250 aksjer. Prisen for kjpsopsjoner p 250 aksjer er 1.750 kroner.
(c) Det er umulig bruke salgsopsjoner for sikre aksjeposisjonen.
(d) Investoren kan sikre aksjeposisjonen ved kjpe 167 salgsopsjoner. Kostnaden ved denne strategien er 1.750 kroner.



Eier 100 aksjer:

Sikringsforholdet (m):
[m = A0*(-n) / (K - Kn)]
m = 75*(1,33-0,67) / (20-0)
m = 2,5

Tolkningen av m: 
- Vi m selge 2,5 kjpsopsjoner pr eid aksje for sikre oss. 


K0 = 1 / 1,05 * [20*(1,05-0,67) / (1,33-0,67)]
K0 = 10,952524

100 eide aksjer, sikringsforhold 2,5 = 100*2,5 = 250 kjpsopsjoner til pris 10,952524 - totalt: 2738
 



23. Agri Inc er tilbudt et 5-rs ln p 100 millioner kroner med en rlig effektiv rente p null prosent (plydende tilbakebetales p slutten av r 5). Effektiv markedsrente p tilsvarende ln er 10%. Det er ingen skatter.
Hva er nverdien til lnet?

(a) 23,33 millioner kroner
(b) 26,54 millioner kroner
(c) 32,68 millioner kroner
(d) 37,91 millioner kroner

 

Her fr vi en kontantstrm som ser slik ut:

0 ... 5
100   -100

Vi m neddiskontere den til r 0 med den effektive markedsrenten p tilsvarende ln.
Nverdien = +100 - 100/1,1^5
NV = 37,91


24. Et selskap har 3 millioner aksjer utestende med markedskurs 20 kroner/aksje og med en beta lik 1,4. Egenkapitalens bokverdi er 55 millioner kroner. Selskapet har i tillegg utstedt 50 millioner kroner i langsiktig gjeld, som for tiden omsettes til 80% av plydende. Gjeldens effektive rlige avkastning fr skatt er 10%. Risikofri rente er 6% og markedets risikopremie er 5%. Selskapet betaler 30% inntektsskatt.
Hva er selskapets veide gjennomsnittlige kapitalkostnad?

(a) 8,3%
(b) 10,1%
(c) 10,6%
(d) 11,8%

Veid gjennomsnittlig kapitalkostnad (Weighted Average Cost of Capital - WACC)

Selskapet har 3 millioner utestende aksjer med markedskurs 20 kroner. Da er egenkapitalen 20*3 millioner = 60 millioner.
Selskapets gjeld er 80% av 50 millioner (markedsverdi av gjeld), som er 40 millioner
Selskapets totalkapital er derfor 100 millioner. 
Vekting av EK (We) blir 60/100=0,6
Vekting av gjeld (Wg) blir 0,4

WACC (Kt) = Ke*We + Kg*(1-s)*Wg

Finner Ke: 
Ke = Rf + Risikopremie*beta
Ke = 0,06 + 0,05*1,4
Ke = 13%

Kt = 0,13*0,6 + 0,10*(1-0,3)*0,4 = 10,6%

25. Du vurderer en kjpsopsjon (call) og en salgsopsjon (put) p samme underliggende aksje. Opsjonene har samme lpetid.
For at kjps- og salgsopsjonens kurs skal utvikle seg i motsatt retning m:

(a) Prisen p den underliggende aksjen ke.
(b) Opsjonenes tid til forfall m ke.
(c) Volatiliteten til den underliggende aksjen m ke.
(d) Bde opsjonenes tid til forfall og volatiliteten til den underliggende aksjen m ke.

Dersom prisen p den underliggende aksjen ker, s vil det fre til at salgsopsjonen (din rett til selge aksjen til innlsningskurs) vil tape seg i verdi, fordi gevinsten din ved kunne selge en aksje til innlsningskurs vil reduseres jo nrmere markedsprisen er innlsningskursen. Salgsopsjonen din har bare verdi dersom innlsningskursen er hyere enn markedskursen.
Tilsvarende vil din kjpsopsjon styrke seg i verdi, fordi gevinsten din ved kunne kjpe en aksje til innlsningskurs vil ke jo hyere markedskursen er i forhold til innlsningskursen. Kjpsopsjonen din har bare verdi dersom innlsningskursen er lavere enn markedskursen.

Opsjonens tid til forfall vil pvirke begge opsjonene i samme retning (kt verdi ved kt tid til forfall). Det samme gjelder volatilitet (kt verdi ved kt volatilitet).


26. Den risikofrie rsrenten er 6% i USA og 3% i eurosonen. Dagskursen er 1 EUR = 1,35 USD.
Hva er 12 mneders terminkurs mellom EUR og USD dersom arbitrasjegevinster ikke er mulig?

(a) 1 EUR = 1,3893 USD
(b) 1 EUR = 0,7198 USD
(c) 1 EUR = 1,3118 USD
(d) 1 EUR = 1,4739 USD

En terminkontrakt har mye til felles med opsjoner. Begge er finansielle instrumenter hvor verdien avhenger av et underliggende objekts verdi (et derivat). Begge instrumentene innebrer at to parter avtaler en fremtidig transaksjon, og at betingelsene for transaksjonen avtales i dag. Forskjellen er at bde selger og kjper (utsteder og innehaver) forplikter seg til gjennomfre transaksjonen, mens vi husker at det for opsjoner er innehaveren som velger hvorvidt vedkommende nsker benytte seg av avtalen. Med mindre spotkurs ved innlsningstidspunktet er lik terminkursen, vil en av partene ha en gevinst p kontrakten, mens den andre parten vil ha en tilsvarende ugunst. Summen av gevinst og tap vil vre null, og vi sier derfor at det er et "null-sum-spill". 

[Terminkurs = Spot * (1+rente i hjemlandet) / (1+rente i utlandet)]
Terminkurs = 1,35 * (1,06 / 1,03)
Terminkurs = 1,389

27. Dagskursen mellom enkelte valutaer er som flger:
1 EUR = 1,3500 USD, 1 EUR = 0,7050 GBP, 1 EUR = 0,9200 CHF.
Hva er dagskursen mellom amerikanske dollar og sveitsiske franc, samt mellom sveitsiske franc og britiske pund dersom det ikke foreligger noen arbitrasjemuligheter?
(a) 1 CHF = 1,2420 USD, 1 CHF = 0,6486 GBP
(b) 1 CHF = 0,6815 USD, 1 CHF = 1,3050 GBP
(c) 1 CHF = 0,8051 USD, 1 CHF = 1,5418 GBP
(d) 1 CHF = 1,4673 USD, 1 CHF = 0,7663 GBP

 

S: 
EUR/USD = 1,3500 (betaler 1,35 USD for en euro--- 1,35 dollar gir n euro)
EUR/GBP = 0,7050
EUR/CHF = 0,9200 (betaler 0,9200 franc for en euro - 0,9200 franc gir n euro]

Vi vet vi betaler 0,9200 CHF for en EUR, som betyr at vi betaler 1/0,9200 = 1,0870 EUR for en CHF --> (CHF/EUR=1,0870)

CHF/USD = EUR/USD * CHF/EUR
1,35*1,0870 = 1,4673

Dersom det ikke foreligger arbitrasjemuligheter m en CHF koste 1,4673 USD

CHF/GBP = EUR/GBP * CHF/EUR
CHF/GBP = 0,7050*1,0870
CHF/GBP = 0,7663

Dersom det ikke foreligger arbitrasjemuligheter m en CHF koste 0,7663 GBP 

 

Vanskelig forst? Enig. Det er kanskje ikke lett se logikken, og det er lett at det kan g i surr, men jeg skal forske forklare hvordan jeg tenker.

Jeg skal finne ut hvor mange dollar jeg m betale for en sveitsisk franc (CHF/USD = dollar pr sveitsiske franc)
Da m jeg finne en krysskurs.
- EUR/USD forteller hvor mange dollar jeg m betale for en euro)
- CHF/EUR forteller hvor mange euro jeg betaler for en sveitsisk franc)
- Nr jeg tar EUR/USD * CHF/EUR finner jeg en krysskurs. Du kan se for deg at du frst veksler om fra dollar til euro til kurs 1,3500, s fra euro til sveitsiske franc til kurs 1,0870. Krysskursen viser derfor hva kursen m vre for at du ikke skal f noen gevinst ved veksle fra  sveitsiske franc til dollar igjen.

Talleksempel:
#1: Du har 1 million dollar. Du veksler dem til euro: 1.000.000/1,35 = 740.740,741 euro.

#2: Du har n 740.740,741 euro. Du veksler det til sveitsiske franc: 740.740,741/1,0870 = 681.454,224

#3.1: Du har n 681.454,224 sveitsiske franc. Du vet du betaler 1,4673 dollar for 1 franc, det betyr at du betaler 1/1,4673 = 0,6815239 franc for en dollar. Du veksler franc til dollar: 681.454,224/0,6815239 = ca 1.000.000 dollar (litt avvik pga avrundende desimaler)

#3.2 Du kan ogs tenke slik: Du har n 681.454,224 sveitsiske franc. Hva m kursen vre for at du skal kunne veksle dette tilbake til 1.000.000 dollar?
1.000.000/681.454,224 = ca 1,4673


28. Laks AS har en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) p 0,8. Egenkapitalbetaen er 2,0, mens gjelden er risikofri. Selskapet oppnr hvert eneste r en kontantstrm fr skatt p enten 1.000.000 eller 500.000 med lik sannsynlighet. Risikofri rente er 3%, markedets risikopremie er 5% og selskapets skattesats er 20%.
Hva er totalverdien av Laks?

(a) 923.455
(b) 7.238.606
(c) 9.048.257
(d) 13.274.336

Her er vi i univers D: med ettleddsskatt, med gjeld. 
Her har vi ikke oppgitt gjeld, EK eller totalkapital i kroner, men det trenger vi heller ikke. Vi m bare vite vektingen.
- Vi vet at gjeldsgraden er 0,8, alts at G/EK = 0,8.
- Det betyr at G/EK = 4/5. ---> G= 4,  EK = 5 
- Da m G+EK vre 4+5 = 9
- Da vet vi at vektingen av G = 4/9 og at vektingen av EK = 5/9

Vi vet at Ke = Rf + Risikopremie*beta
Ke = 0,03+0,05*2 = 13%

Kt = Ke*We + Kg*Wg(1-Sb)
Kt = 0,13*5/9 + 0,03*4/9*(1-0,2) = 8,29%

E(OFRS) = 1.000.000*0,5 + 500.000*0,5
E(OFRS) = 750.000
Eiernes kontantstrm: 750.000*(1-0,2) = 600.000

Totalverdien av selskapet (V)
600.000/0,0829 =7.237.635,71




29. Hval ASA er et brsnotert selskap med en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) p 1. Det forventes at selskapet vil utbetale en dividende p kr 5 ved rets slutt (du er n ved rets begynnelse), for deretter ke med 2% rlig i overskuelig fremtid. Dagens aksjekurs i Hval er kr 25, og gjeldsbetaen er 0,5.
Krill AS er ikke brsnotert. Krill har en gjeldsgrad p 1,5 og forventes utbetale en dividende p kr 10 per aksje ved rets slutt, men en etterflgende rlig dividendevekst p 4%. Gjeldskostnaden i Krill er 5%.
Det er ingen skatt, risikofri rente er 1% og markedets risikopremie er 5%. Hval og Krill er i samme bransje med sammenlignbar eiendelsrisiko.
Hva er aksjekursen i Krill i likevekt?

(a) kr 45,45
(b) kr 49,08
(c) kr 55,56
(d) kr 114,29

Hval ASA har en gjeldsgrad p 1, som vil si at selskapet er finansiert med 50% EK og 50% gjeld.   

Verdien pr. aksje (P0) kan estimeres ved multiplisere frste rs forventede dividende (E(D1)), egenkapitalkostnaden (Ke) og vekst (v). Slik:

P0 = E(D1) / (Ke - v)
Vi kan n bruke denne formelen til finne Ke
25 = 5 / (Ke-0,02)
Ke = 22%

Da kan vi finne Kg:
Kg = risikofri rente + markedets risikopremie*gjeldsbeta
Kg = 0,01 + 0,05*0,5 = 3,5%

Da kan vi finne Kt. Grunnen til at vi vil det er at vi forutsetter at denne er den samme i Krill AS.
Kt = 0,22*0,5 + 0,035*0,5 = 0,1275

N kan vi bruke den samme formelen p Krill AS:
P0 = E(D1) / (Ke - v)

Vi m bare finne Ke frst. Vi vet at gjeldsgrad = 1,5, som betyr at G/EK = 1,5. 3/2 =1,5. Da vet vi at G=3, EK=2, G+EK=5
Kt = Kg*Wg + Ke*We
0,1275 = 0,05*3/5 + Ke*2/5
Ke = 24,38%

P0 = E(D1) / (Ke - v)
P0 = 10 / (0,2438-0,04) = 49,068


30. Dagens aksjekurs i Alpha er kr 150. Om 12 mneder kan aksjekursen enten stige til kr 180 eller falle til kr 140. Prisen p en salgsopsjon (put) p aksjen i Alpha med innlsningskurs kr 160 og forfall om 12 mneder er kr 10,55.
Hva er 12-mneders risikofri rente?
(a) 3,50%
(b) 5,20%
(c) 8,60%
(d) 10,67%

 

Okey. Denne er ikke veldig hyggelig, men vi fr sett p en del sammenhenger nr vi lser den. La oss g i gang.




Vi husker denne formelen fra en tidligere oppgave:
[m = A0*(-n) / (K - Kn)]
Denne brukte vi til konkludere med hvor mange kjpsopsjoner vi trengte pr. eid aksje for sikre oss. Nr vi skal bruke den p regne hvor mange salgsopsjoner vi trenger for sikre oss, m vi snu den (alts 1/m). Da blir den snn:
m = (K-Kn) / A0*(-n)
m = 0-20 /  150*(1,2-0,9333)
m = -0,5

Vi kan bruke flgende sammenheng for finne Rf:
I = Kn - A0*n*m / 1+Rf
I = 20 - (150*0,93*(-0,5)) / 1+Rf
I = 20 + 70 / 1+Rf

S0 = A0*m+I
10,55 = 150(-0,5) + I 
I = 85,55

I = 20 + 70 / 1+Rf
85,55 = 20+70 / 1+Rf
Rf = 5,20%

 

Det var det eksamenssettet. Flg med for mer, og si gjerne fra hvis jeg har gjort noe feil :)
 

Finansiell styring - gjeldsfinansiering og verdi

I dette faget opererer vi med 6 forskjellige situasjoner - eller "univers" som jeg gjerne kaller det. Gjeldssituasjon og skattesituasjon er ulik i de seks universene, som pvirker verdien av selskapet. Hvilke formler og sammenhenger vi bruker vil variere fra univers til univers. I innleggene for dette faget refererer jeg til disse universene, som er:

A: Uten skatt, uten gjeld
B: Uten skatt, med gjeld 
Felles for A og B: kapitalstrukturen er irrelevant i en verden uten skatt. 

C: Med ett-leddsskatt, uten gjeld
D: Med ett-leddsskatt, med gjeld
Felles for C og D: nsker maks gjeldsgrad, da selskapsverdien ker med nverdien av renteskattebesparelsen.

E: Med to-leddsskatt, uten gjeld
F: Med to-leddsskatt, med gjeld
Her vil verdien av n* avgjre hvilken finansiering som vil gi hyest verdi for selskapet.

I hvert av tilfellene ser vi for oss et forventet overskudd fr renter og skatt: E(OFRS) = 1000
Vi forutsetter at alt overskudd betales som utbytte.
E(OFRS) skal fordeles p: 
-Eiere
-Kreditorer
-Staten

Vi forutsetter flgende balanser:

Uten gjeld: 

Aktiva Passiva
Eiendeler: 5' Egenkapital: 5'
  Gjeld: 0

Med gjeld:

Aktiva Passiva
Eiendeler: 5' Egenkapital: 2'
  Gjeld: 3'

Gjeldsrente: 0,08

Skattesatser:
Selskapsskatt (Sb) = 0,25
Kreditorskatt (Sk) = 0,25
Investorskatt (SEd) = 0,11

 

Sammendrag av formler og sammenhenger for de forskjellige universene kan du finne i dette dokumentet:
Gjeldsfinansiering og verdi

 

Eksempel, som viser fremstillingen av univers A:

 

A: Uten skatt, uten gjeld

Les mer i arkivet November 2017 Oktober 2017 September 2017
Hobbyokonomen

Hobbyokonomen

25, Bergen

Denne bloggen gir sjelden svaret p oppgavene, men verktykassen for lse oppgaven selv. Jeg nsker stimulere til refleksjon over pensum, og dermed bidra til holdningsdannelse svel som lring.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker