Bedriftsøkonomi og finans – Arbeidskrav 1 (2017)

Hei alle markedsførere, og hyllhyll for at du har funnet frem hit! Jeg skal gjennom bloggen min (og øvinger på campus Trondheim hver onsdag klokken 10:30 fra og med 1. mars) forsøke å hjelpe dere til å forstå faget Bedriftsøkonomi og finans bedre – og ikke minst få dere til å se at det er et veldig interessant, spennende og morsomt fag.

Jeg går tredjeåret økonomi og administrasjon på BI campus Trondheim og har drevet denne bloggen siden førsteåret mitt. Jeg presiserer at dette er noe jeg gjør på min egen fritid, og at Handelshøyskolen BI ikke har ansvar for det som publiseres her.

Jeg kommer til å legge ut et innlegg for hvert arbeidskrav dere får i faget. Dere kommer ikke til å få svarene i klartekst, men forklaringer, tips til måter å tenke på og litt hjelp på veien. Hvis dere har spørsmål er det bare å kaste dem ut i kommentarfeltet. Jeg setter veldig stor pris på om dere kan forsøke å hjelpe hverandre litt i kommentarfeltet, da jeg har en travel hverdag og kanskje ikke kan svare dere med en gang. Dessuten: den beste måten å lære på, er å lære bort til andre!

Lykke til med første arbeidskrav!

 

Oppgave 1
En bedrifts balanse viser per 31.12.20×1 kr 15.890.000 i egenkapital og kr 10.140.000 i gjeld. Hva er beløpet for bedriftens eiendeler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Det er fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene. Summen av våre aktiva og summen av våre passiva skal være den samme – bare da har vi i balanse. Denne summen (enten sum aktiva eller sum passiva) kaller vi totalkapitalen. 

Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

I oppgaven over får vi oppgitt at egenkapital er 15.890.000, mens samlet gjeld er 10.140.000. Summen av disse to er 26.030.000 Dette er summen av våre passiva, og altså vår totalkapital. Ettersom 26.030.000 er summen av våre passiva, må summen av våre eiendeler (aktiva) være….?

 

Oppgave 2
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 10.300.000 i omløpsmidler, kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 38.880.000 i eiendeler. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Du vet at summen av eiendelene er AM + OM. Du får oppgitt at (AM+OM) = 38.880.000, og at OM = 10.300.000
Her har du en ligning med én ukjent. AM + 10.300.000 = 38.880.000

Oppgave 3
En bedrift har per 31.12.20×1 omløpsmidler for kr 2.110.000, kortsiktig gjeld på kr  1.300.000, langsiktig gjeld på kr 1.530.000 og anleggsmidler for kr 2.160.000. Hva er beløpet for bedriftens egenkapital? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

AM + OM = EK + LG + KG

Her har du en ligning med én ukjent igjen. Sett inn det du har, og løs med hensyn på EK.

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Oppgave 4
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2015 varer på lager for  kr 2.100.000 målt til innkjøpspriser.  Bedriften kjøpte i 2015 inn varer for kr 12.900.000. Per 31.12.2015 hadde bedriften varer på lager for kr 2.360.000.  Vi ser i denne oppgaven bort fra mva.  Hva var bedriftens varekostnad i 2015?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette handler om periodisering. En utgift skal regnskapsføres som kostnad i samme periode som inntekten den har vært med å skape. Den skal ikke kostnadsføres før den er forbrukt. For å ta et litt hverdagslig eksempel. Hvis du kjøper inn 6 øl den 11. januar, men bare drikker 3 øl i januar, deretter 2 i februar, og den siste i mars. Da skal du ikke kostnadsføre 6 øl i januar. Du skal kostnadsføre 3 øl i januar, 2 øl i februar og 1 i mars. Utgiften din ble til i januar, men kostnaden skjedde først da du forbrukte ølet.

Så tilbake til oppgaven. Du hadde varer til 2.100.000 ved inngangen til 2015, du kjøpte inn varer til 12.900.000 i løpet av 2015, og du satt igjen med varer til en verdi av 2.360.000 ved utgangen av året.

Det vil altså si at du har varer til en verdi av 260.000 mer enn ved inngangen, men du har handlet inn til 12.900.000. For å se enkelt på det. Du brukte først de 2.100.000 du allerede hadde, så kjøpte du inn for 12.900.000, og på slutten av året hadde du 2.360.000 igjen.

Lær deg følgende sammenheng først som sist:

IB varelager + Varekjøp – Vareforbruk = UB varelager
*Hvor vareforbruk er det samme som varekostnad, da det er forbruket som “skaper” kostnaden.
*IB står for “inngående balanse” og er balansepostens verdi ved inngangen av året.
*UB står for “utgående balanse” og er balansepostens verdi ved utgangen av året.

Denne kan du snu på litt etter hva slags ukjent du har. I denne oppgaven er det vareforbruket som er den ukjente. Da vil løsningen bli:

IB varelager + varekjøp – UB varelager = vareforbruk.

Jeg skal komme nærmere tilbake til den bakenforliggende generelle ligningen i senere arbeidskrav. Jeg kommer også til å gå grundig gjennom den på øvingstimen jeg skal ha 1. mars (Trondheim). Dette er en ligning som gjør at det går opp et lys for mange.

 

Spørsmål 5
En bedrift selger et vareparti for kr 110.000 eksklusive mva.  Bedriften benytter en mva-sats på 25%.  Hvor stort er salgsbeløpet brutto, dvs inklusive mva?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.​

Her skal du regne ut hva beløpet 110.000 er hvis man legger til mva.

Det er flere måter å gjøre det på, men de to enkleste er:
1: Finn ut hva 125% av 110.000 er.
2: Finn ut hva 25% av 110.000 er, og legg til det.

Eks på løsning 1: 125% av 100 er: 100*1,25 = 125. 100 kroner + mva er altså 125 kroner.
Eks på løsning 2: 25% av 100 er: 100*0,25 = 25–> 100+25 = 125

Bruk samme fremgangsmåte(r) på tallene i vår oppgave.

Vil du lære mer? Her kan du lese et innlegg om mva-regning

 

Oppgave 6:
En bedrift kjøper inventar for kr 1.460.000 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Her er det bare å bruke elimineringsmetoden.

Først: Hva er 1.460.000 uten mva? Da har du bare en håndfull igjen å velge i.
Deretter: Hva er mva-beløpet du kan redusere kortsiktig gjeld med? Da har du enda færre å velge i. Du må huske at mva-beløpet er regnet på grunnlag av prisen UTEN mva, og at 25% av 1.460.000 ikke er mva-beløpet. 1.460.000 er altså 125% AV NOE. Det vi må finne ut er hva det er 125% av. Sliter du med det kan du lese innlegget om mva-regning.
Til slutt: Hva er den egentlige verdien av varene du ha plassert på lageret? Det er i hvertfall ikke 1.460.000, fordi du legger jo ikke momsen på lageret.

 

Oppgave 7
En bedrift har solgt varer på kreditt for kr 300.000 inkl. mva.  Mva-satsen er 25%. Etter 30 dager betaler kunden. Pengene går inn på bedriftens bankkonto. Hvilke regnskapsmessige virkninger har betalingstransaksjonen? Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Anbefaler samme fremgangsmåte som på spm 6.

Oppgave 8
Hvilken av nedenstående regnskapsposter kan betraktes som langsiktig gjeld?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Denne klarer du nok selv, men hvis du står litt fast:
Langsiktig gjeld er gjerne gjeld som er hva vi kaller “rentebærende”, det vil si at de har en såpass lang tidshorisont at det påløper renter på gjelden. For deg er dette typisk et billån eller et boliglån. Leverandørgjeld er ikke-rentebærende (vanligvis). Du blir som når du kjøper noe og får en faktura med 14 dagers forfall. Dette er gjeld som ikke forrenter seg. Med det i tankene kan du prøve å tenke deg frem til hvilke av alternativene du tenker er en langsiktig gjeld.

Oppgave 9
Hvilken av nedenstående regnskapsposter kan betraktes som anleggsmidler?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Denne klarer du nok også fint selv. Anleggsmidler er varige driftsmidler. Det betyr at det er eiendeler som du skal ha i lang tid.

 

Oppgave 10
En bedrift har kjøpt diverse produksjonsutstyr og har oppnådd 4% rabatt på leverandørens pris før rabatt.  Rabattbeløpet utgjør kr 40.000.  Beregn leverandørens pris før rabatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

40.000 kroner er altså 4% AV NOE. Hvordan finner vi ut hva 40.000 er 4% av?

La meg si det sånn. Hvis jeg ville funnet ut hva 10 kroner er 10% av, ville jeg tatt 10/0,1