Strategisk økonomistyring – Autovision

Sååååå, mange av dere har etterspurt litt om Strategisk økonomistyring, og spesielt AutoVision-caset.

AutoVision er et arbeidskapital-case. Arbeidskapital er noe som er helt ekstremt viktig å ha et forhold til i en virksomhet. Dere har lært litt om det de to første årene på bachelor, men jeg tror ikke så mange egentlig vet hva det er, og hva det faktisk betyr for virksomheten.

Jeg har brukt en del timer på å sette sammen et dokument om AutoVision. Jeg har derfor valgt å sette en pris på det. Produktet kan kjøpes via FileFora, ved å følge denne linken:

BØK3651 – AUTOVISION

 

Her er et preview av de tre første sidene:

 

10 thoughts on “Strategisk økonomistyring – Autovision

  1. Hei,
    Jeg vurderer å ta opp metode til våren, og lurer på om du løser caset slik du gjorde i fjor 🙂

  2. Hei. hvordan kommer du frem til en pris på 1020 i autovision? Finner ikke opplysningene noen plass i infoen… er oppgave iii) i forbindelse med utregning av kunderfordringer og salgsinntekt

  3. Hei!
    I autovision caset, når vi gjør beregning av KS, så er Endring leverandørgjeld 2011 på -4000739 på s. 14. Mens i bakerste side, så har du regnet ut -4135256.
    Hva er det som er riktig?
    Jeg får samme svar som på siste side.. Men jeg ser i andre løsningsforslag på eksamensoppg at riktig svar e -4000739. Hvordan er dette svaret kommet frem? Kunne du vist oss.
    Tusen takk

  4. Anonym: Hei. Dette ser ut til å komme av noe så enkelt som avrunding. Tallene i tabellen på side 14 som du nevner, er hentet ut fra tabellene som ble utlevert i forelesningene. Her vil utregningene skje med mange desimalers nøyaktighet, mens jeg bruker hele og avrundede tall. Eksempelvis, i siste oppgave bruker jeg en innkjøpspris på 570 kroner, som er avrundet med noen få desimaler. I tabellen har de åpenbart brukt en innkjøpspris på 569,9375626, ettersom de har kommet frem til at et varekjøp på 396.317 enheter koster 225.875.945. Du ser regnearket viser det avrundede tallet (570), men i beregningene benytter regnearket naturligvis det nøyaktige tallet, med desimaler. Dette gjelder også flere variabler, som f.eks leverandørkredittiden. Vi bruker 24 dager, men regnearket bruker sannsynligvis 24,1353338 (((11.007´+18.890´)/2)/(214.067+12.000))*365. De har derfor, i tabellen, kommet frem til en UB leverandørgjeld på 14.988.261, mens jeg har kommet frem til 14.853.744.

  5. Hei! Kjøpte nettopp dokumentet, og jeg lurte på de tallene som du har, er det samme tall som vi har i år?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.