Måned: mars 2019

Her kommer veiledning til siste arbeidskrav i bedriftsøkonomi og finans dette semesteret!

Spørsmål 1

Du setter kr 40 000 i banken. Innskuddsrenten er 2,2 % per år. Hva har beløpet vokst til etter fem år?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

På finanskalkulator (jeg bruker Texas Instruments sin)

PV: -40.000 (husk minus)
N: 5
I/Y: 2,2
CPT–>FV = ?

Spørsmål 2

Hvor mye penger må du sette i banken i dag for at innskuddet skal vokse til kr 50 000 om fem år? Bruk en rentesats på 2,1 % per år. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Kalkulator:

FV: -50000
N: 5
I/Y: 2,1
CPT–>PV = ?

Spørsmål 3

Du tar opp et kortsiktig annuitetslån på kr 60 000. Lånet skal tilbakebetales over to år med like store terminbeløp ved utgangen av hvert kvartal. Lånerenten er 8% per år.  Vi ser bort fra andre lånekostnader. Hva er terminbeløpet (=sum renter og avdrag)?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk finanskalkulator f.eks.

PV: -60000
N: 8
I/Y: 2
CPT–>PMT

Svaret du får (PMT) er terminbeløpet

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077

Spørsmål 4

En elektrokjede tilbyr deg “gratis” kreditt i tre måneder.  Elektrokjeden oppgir at du kun må betale et gebyr på kr 200 ved kjøp av en vare, men ingen renter, hvis det beløpet du skylder, blir betalt senest etter tre måneder.  Anta at du kjøper en vare for kr  4 000, betaler gebyret på kr 200, utsetter betalingen av varen, for så å betale kr 4 000 etter tre måneder. Hva blir den effektive renten per år for denne kreditten?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.

Du må sette opp de to alternativene og la de danne en differansekontantstrøm

*1 (-200) – (-4000) = 3800
*2: Legg inn kontantstrømmen i kalkulator og finn internrenta. IRR er da effektiv månedsrente.
*3: F.eks. hvis månedsrenta er 2,63%, omregner vi til årsrente slik: (1+0,00263)¹² – 1 = 36,59%. Gjør det med de tallene du får

EDIT:
Eventuelt kan du gjøre det sånn:

*(1): (1+r)^t – 1 ==> [(1,?)^4] -1
eks: hvis du finner ut at IRR per tre måneder er 1,7%, regner du ut det sånn: (1+0,017)^4 – 1 = 0,0697537 = 6,98%

Her er tanken den at du regner ut IRR (det vil si effektiv rent) for hvert kvartal (tre mnd). Det vil med andre ord si at heller enn å opphøye i 12, som du gjør når du har månedsrenta, opphøyer du i 4, fordi det er 4 kvartaler i et år. Det er litt mindre trykking, men fremgangsmåten er jo den samme.

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets nåverdi?  Oppgi svaret i millioner kroner med to desimalers nøyaktighet.Spørsmål 5

Legg inn kontantstrømmen i kalkulatoren din, legg inn avkastningskravet = 20% og la kalkulatoren kalkulere nåverdien. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut nåverdi på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.

Spørsmål 6

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets internrente?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.

Et par tastetrykk til så har du regnet ut IRR. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut IRR på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.

For den interesserte:

Hva betyr det egentlig at et prosjekt har positiv nåverdi? Betyr det at hvis nåverdien er 100 millioner, så er avkastningen på prosjektet 100 millioner? Nei, det gjør det ikke. Det betyr at prosjektets avkastning er 100 millioner kroner MER enn det vi alternativt kunne fått ved å investere pengene våres annerledes. Jeg pleier å si at verdiskapning handler om hva vi måler i forhold til. Hva kunne vi alternativt fått ut av ressursene? Noen ganger kan vi jo måle opp mot nåsituasjonen, men uansett: det handler om alternativ anvendelse av kapital. Det jeg prøver å formidle her er at verdiskapning skjer når et prosjekt skaper verdier utover beste alternative anvendelse av ressurser. Det er DETTE som skaper positiv nåverdi.

Begrepet “positiv nåverdi” har mange flere navn: superprofitt, EVA (Economic Value Added), Residualinntekt, økonomisk rente osv.

Verdiskapningen skjer altså når man tar ut en fortjeneste som er unormalt høy. Det skal i teorien ikke være mulig å gjøre i et effisient marked, ettersom det alltid vil komme nye aktører i markeder der det er mulig å oppnå superprofitt (positiv nåverdi). Det vil med andre ord si at når aktører etablerer seg i markeder, er det fordi de tror de kan hente ut superprofitt i markedet. Det er litt nerdete, men jeg vil likevel si det. Det er litt morsomt at et effisient marked består av utrolig mange aktører som mener at markedet ikke er effisient. 

Det jeg har forsøkt å gjøre her er å fortelle dere forskjellen mellom nåverdi og avkastning. Nåverdien er den avkastning vi får UTOVER det vi krever å få for at vi skal gå for dette prosjektet heller enn et alternativt prosjekt. Internrenten er den prosentvise avkastningen vi FAKTISK får. Er denne større enn avkastningskravet har vi positiv nåverdi, fordi avkastningen vi faktisk får er større enn den vi krever. Er internrenten mindre enn avkastningskravet får vi negativ nåverdi, og vi vil få bedre avkastning ved å investere pengene i alternative prosjekter. Har vi en internrente som er lik avkastningskravet blir nåverdien lik 0. Vi får ingen avkastning utover det vi krever, og det vi kan få alternativt.

Vil du dufte av selvtillit og suksess på eksamen?

Finn din nye duft hos

Vi benytter følgende tall til de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften  North Park ASA.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet.

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000.000             4.000.000

Kundefordringer                            8.000.000           12.000.000

Leverandørgjeld                          14.000.000           10.000.000

Varekostnad                               31.000.000

Avskrivninger                              11.000.000

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                120.000

Oppgave 7

Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA  i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

I dette regnskapet er finansinntekter det samme som renteinntekter. Det er ofte det, så remember.

Oppgave 8
Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA  i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet og bruk komma som desimaltegn.

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen som du finner på side 454 i Sending-boka.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen.

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. IB EK er 30 mill. Hva er UB EK?

Oppgave 9
Alt varekjøp har skjedd på kreditt.  Posten leverandørgjeld er i sin helhet gjeld til vareleverandører. Hva ble utbetalt til bedriftens vareleverandører i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Husker dere sammenhengen jeg skrev om tidligere?
IB + tilkomst – avgang = UB
Altså: Balansepostens størrelse på starten av året + det som øker balanseposten – det som reduserer balanseposten = balansepostens størrelse på slutten av året

I denne sammenhengen vil varekjøp (på kreditt) gjøre at balanseposten “leverandørgjeld” øker (fordi du får MER gjeld). Du forstår også at hvis du betaler ned gjelda di, så vil balanseposten reduseres (fordi du får MINDRE gjeld).

MAO:
IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene =  UB leverandørgjeld

Du må huske å plusse på mva på innkjøpet, fordi leverandørgjeld-posten i balansen er inkludert mva (fordi det beløpet som står på fakturaen din er inkludert mva, hvis det gir mer mening)
Denne snur vi på og får følgende oppsett

IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – UB leverandørgjeld  = utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker).

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva!

Da er det bare å regne da 🙂

Oppgave 10

Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20×1?  Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er nødvendig).

For å regne ut gjennomsnittlig lagringstid for varer kan man enten først beregne varelagerets omløpshastighet, og deretter dele 360 på denne summen, eller ta gjennomsnittlig varelager delt på varekostnad ganget med 360. Jeg skal presentere begge nedenfor. Hvorfor bruker vi 360 og ikke 365? Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor kjører vi på høyre side av veien? Jeg vet ikke, det bare er sånn…

Når vi snakker om omløpshastigheten til et varelager, snakker vi om hvor mange ganger lageret “byttes ut” pr. år. Det er fint å ha en relativt høy omløpshastighet, da dette som regel betyr at man har mindre kapital bundet i et varelager som tar lang tid å omsette. Dessuten slipper man at varene på lageret blir gamle og taper seg i verdi.

For å beregne varelagerets omløpshastighet får du:

varelagerets omløpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig varelager

Igjen, gjennomsnittlig varelager er (IB varelager + UB varelager) / 2

Når du har funnet omløpshastigheten tar du:

360 / varelagerets omløpshastighet

En annen måte å løse det på, som kanskje går litt fortere

Gjennomsnittlig lagringstid for varer = (gjennomsnittlig varelager * 360) / varekostnad

Tallet du får som svar forteller oss hvor mange dager varene i snitt ligger på lager før de blir solgt.

Her kommer nest siste arbeidskrav i dette faget. Det nærmer seg eksamen. Begynner dere å bli stressa? Det ville jeg ikke vært. Dette faget er veldig likt fra år til år, så hvis du har vært flink å bruke bloggen min, møte opp i forelesninger og i eventuelle øvinger på campus så er du godt rustet til å starte med mengdetrening etter hvert. Det ligger mange eksamenssett ute. Dere bør også løse eksamenssett i faget “finans og økonomistyring 1”, da det faget er identisk med deres (så å si).

Oppgave 1:
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens resultat (overskudd/underskudd)  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Denne type oppgave kommer ofte på eksamen, da den tester deg i ganske mye.

Du skal her finne bedriftens resultat. Som jeg har sagt før er bedriftens resultat ganske enkelt: inntekt – kostnad. Eller sagt med andre ord: dekningsbidrag – faste kostnader (fordi dekningsbidrag jo er inntekt (omsetning) minus variable kostnader).

Én måte å sette opp denne oppgaven på er:

Omsetning produkt X: 36.000.000 * 0,4 = …
Omsetning produkt Y: 36.000.000 * 0,6 = …

Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Derfor finner du dekningsbidraget for produktene slik:

Dekningsbidrag produkt X = Omsetning produkt X * dekningsgrad produkt X
Dekningsbidrag produkt Y = Omsetning produkt Y * dekningsgrad produkt Y
= totalt dekningsbidrag.

Dermed gjenstår det bare å trekke fra de faste kostnadene, så har du resultatet ditt.

Oppgave 2
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens nullpunktomsetning  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Nullpunktomsetning regnes ut med FK/DG, som vi vet. Når vi har flere produkter må vi finne en gjennomsnitlig dekningsgrad. Her har vi 2 produkter, som har både forskjellig omsetning, og forskjellig dekningsgrad. De bidrar med andre ord ulikt til både omsetning og resultat. Mange tenker at når vi skal finne gjennomsnittlig dekningsgrad, så tar vi 45+36 delt på 2, det blir feil ettersom de vektes forskjellig i produksjonen.

Vi må derfor finne gjennomsnittlig DG på følgende måte:

Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning

“MEN FAEN, VI VET JO IKKE DE VARIABLE KOSTNADENE DIN DRITTHOBBYØKONOM!!”

Greit nok, men total omsetning – totale variable kostnader er jo det samme som totalt dekningsbidrag. For dere som ikke ser sammenhengen mellom pris og omsetning enda:
Pris er prisen pr enhet. Denne kan f.eks. være 100 kroner. Når vi selger denne enheten har vi fått en økt omsetning på 100 kroner.
Total omsetning blir derfor omsetningen på alle varene vi har solgt. Det blir prisen pr enhet*antall enheter vi har solgt.
Derfor får vi altså at Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning blir det samme som:

Totalt dekningsbidrag / total omsetning
(ser du at denne ligner litt på formelen for DG pr enhet, bare at i stedet for å dele på pris, så deler du på total omsetning? Det er ikke tilfeldig.)

Jeg går frem sånn for å finne totalt DB:

Omsetning produkt X = 36.000.000 * 0,4 = 14.400.000
Dekningsbidrag produkt X = 14.400.000 * 0,45 = 6.480.000

Gjør det samme selv med produkt Y:
Omsetning produkt Y =  …
Dekningsbidrag produkt Y = …

Totalt DB = DB produkt X + DB produkt Y

Gj.sn. DG = Totalt DB / total omsetning  =

Da har du altså funnet gjennomsnittlig dekningsgrad, og er klar til å sette inn tallene i NPO-formelen: FK/DG

FK/DG = ??

Oppgave 3
En bedrift har i en periode solgt 1.000 enheter av sitt produkt til en pris av kr 500. Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 200 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 200.000 per periode. Maksimal kapasitet er 2.000 enheter. Markedsundersøkelser tyder på at priselastisiteten er  -2,2.  I hvilken retning og med hvilket beløp vil bedriftens resultat bli endret hvis bedriften reduserer prisen med 10 %? Hvis resultatet forbedres, angis resultatforbedringen uten fortegn. Hvis resultatet forverres, angis resultatnedgangen med negativt fortegn. Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 
Priselastisitet sier noe om hvor følsom etterspørselen etter et produkt er for pris. Sånn egentlig er elastisitet en individuell greie. Min følsomhet til prisen på en mac vil kanskje være annerledes enn din. Fordi jeg er rikere enn deg, spør du? Nja, kanskje, kanskje ikke. Det handler like mye, om ikke mer, om hvor mye nytte vi ser i produktet. Når vi regner priselastisitet i dette faget er det summen av alle individenes følsomhet vi snakker om.

Når priselastisiteten er -2,2 betyr det at når prisen stiger med 1 prosent, synker etterspørselen med 2,2 prosent. Hvis prisen synker med 10% stiger etterspørselen med 22%.

Når du skal regne ut dette trenger du egentlig bare å se på endring i dekningsbidrag. Endringen i dekningsbidrag vil være det samme som endringen i resultat, da de faste kostnadene vil være uendret.

Det jeg gjør først er å regne ut dekningsbidraget før prisreduksjon:

(Pris – VEK)*antall enheter solgt 
(500-200)*1000 = 300.000 = total DB før prisreduksjon

Så vet vi at de skal redusere prisen med10%. Da vet vi, ettersom priselastisiteten er -2,2 at etterspørselen vil øke med 22% (10*2,2).

Da regner vi ut DB etter prisreduksjon slik (ja, jeg har gjort det slik at du må tenke litt selv):

(Pris*(1-0,10) – 200)*(1000*???) = total DB etter prisreduksjon

Nå skal du kunne finne resultatendringen

Oppgave 4
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 12.000.100 i omløpsmidler, kr 13.000.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.100.000 i langsiktig gjeld og kr 12.690.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

AM + OM = EK + LG + KG

Hvis denne ligningen virker gresk for deg, er det fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

Løs oppgaven som en ligning med en ukjent.

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 273.900 i diverse driftskostnader i 2015. Per 01.01.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader fra 2014 for kr 19.200. Per 31.12.2015 viste det seg at av driftskostnader betalt i 2015 var kr 11.100 forskuddsbetaling for 2016. Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015? Se bort fra mva i denne oppgaven.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er repetisjon. Dette er periodisering. Dette kan du. (Hvis ikke: se tidligere innlegg fra arbeidskrav med samme type oppgaver) 🙂

Oppgave 6

Bedriften Kongsberg Lion AS produserer to produkter. Selvkostkalkylen for produktene ser slik ut:

Produksjon og salg i en normalperiode er 1 000 enheter av produkt A og 100 enheter av produkt B. Selvkostkalkylen er basert på disse produksjonsmengdene. Salgspris per enhet er  kr 8 000 for A og kr 80 000 for B. Det medgår 20 kg materialer (råvarer) per enhet A og 120 kg materialer (råvarer) per enhet B. Arbeidstidsforbruket per enhet A er 9 timer og per enhet B 100 timer.

Anta at bedriften i en periode har begrenset tilgang på materialer slik at materialer er en flaskehals. Det kan maksimalt skaffes 19 920 kg materialer. Bedriften ønsker i denne perioden  å satse på det produktet som er mest lønnsomt gitt begrensningen i tilgangen på materialer. 

Hvor stort blir totalt dekningsbidrag for perioden hvis bedriften kun produserer det produktet som er mest lønnsomt?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til råvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vårt tilfelle, maskinkraft. Når vi ser på flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet.

I slike oppgaver blir vi egentlig bedt om å tegne opp et kapasitetsdiagram, men det slipper vi i denne oppgaven, fordi vi får informasjon om at vi egentlig bare har med én flaskehals å gjøre – råvarene.

Jeg har et standard oppsett jeg alltid setter opp når jeg får slike oppgaver, fordi på eksamen kan du få presentert informasjonen på mange forskjellige måter. Hvis du har et standardoppsett som du er trygg på vet du at du klarer å løse oppgaven på eksamen, uansett hvordan de har valgt å formulere oppgaveteksten. Denne oppgaven er litt spesiell, slik at oppsettet mitt vil ikke se veldig lurt ut, men jeg vil likevel presentere oppsettet for dere, så kan dere bruke det på andre flaskehalsoppgaver dere skal løse senere.

Først oppsummerer jeg informasjonen:

*Jeg har skrevet ikke relevant. Grunnen til det er at de skriver at råvarer er flaskehalsen. Jeg velger å tolke det dithen at arbeidstimene ikke er en flaskehals, fordi man vil bli begrenset av kapasitetsbegrensningen på råvarer før kapistetsbegrensingen på arbeidstimer blir et problem. For å lage et bilde du kanskje forstår: Hvis du har 2 motorsager og 3 arbeidsfolk, så er flaskehalsen din motorsagene. Arbeidsfolka er en begrensning, men de er ikke en flaskehals, fordi akkurat nå, med 2 motorsager, er ikke begrensningen på arbeidsfolk et problem – motorsagene er det.

Deretter setter jeg opp dette oppsettet, og hvor mye jeg maksimalt kan produsere av henholdsvis produkt A og B dersom jeg KUN produserer ett av de. Det gjør jeg ved å bruke formelen:  kapasitet / forbruk pr enhet

Dette betyr at hvis vi BARE produserer produkt A, og benytter all råvaren vår til produksjonen av produkt A, kan vi produsere 996 enheter av produkt A. Dersom vi kun produserer B kan vi produsere 166 enheter av produkt B.

Da må vi se hva som gir oss mest dekningsbidrag: 996 av produkt A, eller 166 av produkt B.
Totalt dekningsbidrag = (Pris – VEK)*antall enheter
VEK pr enhet A og pr enhet B kan vi lese av i kalkylen. Det er min oppfatning at veldig mange av dere sliter med å skille hva som er variable og hva som er faste kostnader. Det skal egentlig være helt unødvendig å feile på. Direkte material og direkte lønn er material- og lønnskostnader som medgår direkte i produktet. Det betyr at hvis man IKKE hadde produsert produktet ville ikke kostnadene medgått. Ergo, de er variable, fordi én ekstra enhet fører til ekstra kostnad. De indirekte variable ligger i navnet at er variable.

Jeg vil at dere skal forstå forskjellen på faste og variable kostnader, men likevel skal gjøre det jævlig enkelt for dere: I denne selvkostkalkylen, og i dette faget generelt er ALLE kostnader variable, så lenge det ikke står at de er faste (eksempelvis indirekte faste kostnader)

VEK for produkt A blir derfor: 2400 (DM) +1800 (DL) + 540 (IVK tilvirkning) +564 (IVK salg og admin) = 5.304

Totalt dekningsbidrag produkt A = (8.000 – 5.304)*996 = 2.685.216
Totalt dekningsbidrag produkt B = ??

Hvilket produkt gir best DB, og hvor mye blir det?

Oppgave 7
Til en ordre forventes å medgå direkte materialkostnader for kr 55.000 og direkte lønnskostnader for kr 60.000. Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader er 20% i tilvirkningsavdelingen og 10% i salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål ved innkalkulering av indirekte variable kostnader er direkte lønnskostnader i tilvirkningsavdelingen og variable tilvirkningskostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen. Dekningsgraden er 40%. Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten desimaler, og bruk  punktum som tusenskiller.
Jeg skriver det samme som jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Legg merke til at tallene i figurene under er annerledes enn tallene i oppgaven, da disse figurene ble laget til en oppgave med andre tall.

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 20%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 20% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene.

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 40%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag.

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik (OBS! TALLENE I DETTE EKSEMPLET STEMMER IKKE MED TALLENE I OPPGAVEN):

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π).

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%. Dette er ikke tilfellet i denne oppgaven, men jeg orker ikke tegne nye figurer. I denne oppgaven er dekningsgraden 40%, som betyr at de variable kostnadene utgjør 60%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

Sett opp en bidragskalkyle for oppgaven vår, og regn så ut salgsprisen ved hjelp av sammenhengen overfor. Husk at vi har en DG på 40%, og ikke 35% som i eksemplet over  🙂

Vil du dufte av selvtillit og suksess på eksamen?

Finn din nye duft hos

Oppgave 8
En bedrift har i en periode solgt 12.800 enheter av sitt produkt til en pris av kr 1000.  Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 750 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 2.500.000 per periode. Markedsundersøkelser tyder på at ved en prisøkning på 10 % vil bedriftens overskudd forbedres med kr 25.600. Hva er priselastisiteten ved denne prisøkningen?  Oppgi svaret (kun tallet med fortegn) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Priselastisiteten finner vi ved å ta: prosentvis endring i mengde / prosentvis endring i pris.

Prisøkningen har vi. Den er 10 prosent

For å finne endring i mengde må vi gjøre litt matte.
Vi vet at de tidligere har hatt følgende resultat:

(Pris – VEK) * antall enheter solgt – faste kostnader = resultat
(1000-750)*12800 – 2.500.000 = 700.000
Vi vet at den nye prisen blir 1.000*1,10, og at VEK fremdeles er 750 kroner. Da sitter vi igjen med 350.
Vi vet at de faste kostnadene er 2.500.000. Det vi trenger å finne er mengden. Vi vet, jamfør resultatligningen at

(pris-VEK)*antall enheter solgt – FK = resultat
I oppgaveteksten står det at resultatet skal øke med 25.600, som betyr at nytt resultat blir 725.600

Hvis vi setter inn tallene vi har, og løs ligningen med hensyn på X (antall enheter solgt):
(1100 – 750) * X – 2.500.000 = 725.600
Som sagt finner vi elastisiteten slik:

e_p = Relativ mengdeendring / Relativ prisendring

som rent teknisk kan uttrykkes slik:

e_p = [(X₂ – X₁)/X₁] / [(P₂ – P₁)/P₁]

Hvor X₂ er den nye mengden, X₁ er den gamle mengden, P₂ er den nye prisen og P₁ er den gamle prisen.

[(X₂ – X₁) / X₁] er altså den relative mengdeendringen. [(P₂ – P₁) / P₁] er den relative prisendringen.

Mengdeendringen i prosent finner vi med andre ord slik

X₂ – 12.800 / 12.800 (X₂ er det du fant ved hjelp av resultatligning 2 lengre oppe)

Da har du alt du trenger for å regne ut elastisiteten. Husk fortegn! 🙂

Oppgave 9
En bedrifts årsregnskap for 2015 viste et driftsresultat på kr 11.271.000.  Det framgår ikke av regnskapet at bedriften per 01.01.2015 hadde skjulte reserver i sine eiendeler for kr 426.000 og per 31.12.2015 skjulte reserver for kr 233.000.  Hva var bedriftens korrekte driftsresultat i 2015? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg har skrevet i tidligere innlegg:

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 426.000
Skuljte reserver UB 2015 = 233.000
Endring skjulte reserver = 193.000 (reduksjon)

Bokført driftsresultat 2014= 11.271.000
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???

Oppgave 10
En bedrift kjøpte ved inngangen til år 20×1 en maskin for kr 5.200.000. Antatt restverdi ved utløpet av levetiden var kr 400.000. De årlige avskrivninger (lineære avskrivninger) ble beregnet til kr 600 000. Hvor mange år har bedriften lagt til grunn som levetid for maskinen? Svaret (kun tallet) oppgis som antall hele år.

Du husker formelen for lineære avskrivinger:

Årlige avskrivinger = (Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Her har du en ligning med én ukjent.

600.000 = (5.200.000 – 400.000) / X

Håper alt står bra til. Her er arbeidskrav 6. Som før, glad for tilbakemeldinger. Jeg setter også pris på at dere stiller spørsmål, og at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet. Det finnes ikke dumme spørsmål – bare dumme folk, som jeg pleier å si, hihi!

Oppgave 1
Varehandelsbedriften PBL AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva på kr 3 000 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 740 000. Diverse kostnader som lønn, telefon, husleie osv forventes å bli kr 900 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Bruttofortjeneste er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener på å selge en vare.

Bruttofortjeneste er på en måte varehandelens dekningsbidrag, altså pris minus variable kostnader (beregningen av dekningsbidraget inkluderer også andre variable kostnader enn varekostnaden, dog). Du kan klare å resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene i en varehandelsbedrift. Fordi jo flere varer du selger, jo større kostnad får du ved at du må ta ut varer fra lageret. De varierer altså med antall solgte enheter = variabel kostnad.

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger én type vare til én pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Bruttofortjenesten din i denne oppgaven er med andre ord inntekt – variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi bruttofortjenesten i prosent av salgsprisen. Med andre ord: bruttofortjeneste / salgspris

Oppgave 2
Skattum Netting AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lønnskostnader forventes å bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 28 % . Aktivitetsmål er direkte lønn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 10%. Aktivitetsmål er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 28%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 28% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene.

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag.

Visste du forresten at BI har en egen podcast som produseres på Campus Trondheim som heter Dekningsbidraget?

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π).

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kallerdekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret. Hvis jeg f.eks. ville funnet ut hva 45 er 30 prosent av, vill jeg gjort slik:
45/0,30 = 150. 45 er altså 30% av 150
Oppgave 3
Varehandelsbedriften Geiger AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt på kr 3.036.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.200.000. Hva er budsjettert avanse i %?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.​

Avansen er som bruttofortjenesten, salgsinntekt – varekostnad. Forskjellen mellom bruttofortjeneste og avansen er at når vi regner den i prosent, regner vi bruttofortjenesten i forhold til salgsinntekt. Når vi regner avansen i prosent, regner vi den derimot i forhold til innkjøpsprisen (varekostnaden).

Jeg sier altså at avansen er salgsinntekt – varekostnad. Varekostnad husker vi er det samme som vareforbruk. Formelen blir følgende:
Avanse i prosent = avanse i kroner / varekostnad 

Vil du dufte av selvtillit og suksess på eksamen?

Finn din nye duft hos

Oppgave 4
Varehandelsbedriften  LLC AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av både faste og variable kostnader) er forventet å utgjøre 90% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller. ​

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke så vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lær deg dette. Du får det garantert på eksamen, så denne formelen må du kunne.

Så til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 90% av dette, altså 40.500.000. Du har i tillegg fått oppgitt en dekningsgrad på 45%. Hvis du ser på den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare å resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Når dekningsgraden er 45% må med andre ord de variable kostnadene være…?

Når lyset har gått opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved å ta:
Totale kostnader (altså 40.500.000) minus de variable kostnadene. Nå har du alt du trenger for å regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk å oppgi DG som 0,45 – ikke 45!

Oppgave 5
Varehandelsbedriften  Teabone AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 10.880.000. Målsatt omsetning er kr 28.000.000, og målsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.​

Vi ser på denne igjen (merk at dette er tallene fra den forrige oppgaven, og ikke denne). Omsetningen (28.000.000) er altså 100%. Faste kostnader og overskudd utgjør dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning.

Denne greier du, søta 🙂

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077

Oppgave 6
Neste periode budsjetterer Teabone AS med faste kostnader på kr 12.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 4.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

OBS, tallene i tegningen er de samme som i oppgave 2. Orket ikke bytte ut tallene med de fra denne oppgaven.

Prøv selv’a <3

Oppgave 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet av produktet: 

Salgspris                                 80.000

Direkte material                     40.000

Direkte lønn                           18.000

Indirekte variable kostnader    5.000

Indirekte faste kostnader         7.000

Selvkost                                 70.000

Fortjeneste                             10.000

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 200 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 400 enheter.

For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

Nå skal jeg lære dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt – FEK*normalproduksjon = resultat

Denne MÅ du huske.

Når jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen på (i dette tilfellet 1200 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller færre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) må du derimot gange med det du FAKTISK selger. Du kan si at det er dekningsbidraget ditt som utgjør resultateffekten ved salg av én ny enhet, ettersom FK ikke påvirkes.

Oppgave 8
En bedrift forbrukte i en gitt periode råvarer for kr 41.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.500.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens råvarekjøp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lært dere tidligere. Husker du ikke denne, gå tilbake til et tidligere arbeidskravinnlegg, og les hva denne sammenhengen betyr:

IB + tilkomst – avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng:

IB lager + varekjøp – vareforbruk = UB lager

Husk å legge på mva, slik oppgaven spør om.

Oppgave 9
Mosvika Glass- og snekkerverksted AS har budsjettert med følgende kostnader for året 20×1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lønnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 480 000. Bedriften benytter budsjettallene til å beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter én tilleggssats for indirekte variable kostnader og én tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lønnskostnader er aktivitetsmål. Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Mosvika ja. Fun fact: Mosvik kommune og Inderøy kommune slo seg sammen i januar 2012, og festen for denne sammenslåingen var mitt første betalte oppdrag som konferansier.

Det de ønsker at du skal gjøre her å vise at du har skjønt hvor den prosentsatsen du ofte får oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmålet for tilleggsatsene er lønnskostnader. Måten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved å ta

årsbudsjett / aktivitetsmål

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt på direkte lønn. 

Oppgave 10
Industribedriften North Park AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale kostnader

Dette er en oppgave som ofte kommer på eksamen. Meningen med oppgaven er å teste at du forstår hvordan variable kostnader kan forløpe seg. Jeg skal forklare de 3 alternativene, så skal du få “gjette” hva riktig svar er.

Når vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forløpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen på Y-aksen, og kvantum på X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved større kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi øker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden øke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. være grunnet kvantumsrabatt på innkjøpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du søler mindre kakestrø på gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange løp.

Når vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Altså at du som baker bruker akkurat like mye tid på hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen øker med 100% vil også kostnadene øke med 100%

Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden

Dette betyr at dersom vi øker produksjonen med 10% vil kostnadene stige med mer enn 10%. Eksempler på dette kan være at dersom produksjonen øker, så må de ansatte være lengre på jobb, og at du må betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket “jo flere kokker, jo mere søl”. Det er ikke sikkert at “kokkene” klarer å opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere når arbeidsmengden øker.

Sees neste uke til nytt arbeidskrav!

Love,
Petter K

Hei hå! Her kommer min lille hjelper til dere i arbeidskrav 5. Setter pris på at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet, da jeg er litt presset på tid.

Vi bruker følgende tall til de neste oppgavene

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Tombstone ASA. Bedriften er mva-pliktig.

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6 600 000            4 400 000

Kundefordringer                            8 800 000          13 200 000

Leverandørgjeld                          14 000 000          11 000 000

Varekostnad                               34 000 000

Avskrivninger                                           ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                  96 000

Spørsmål 1

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi har tidligere sett på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0.

Spørsmål 2

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2015.  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 2015 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 2015 🙂

Spørsmål 3

Bedriften solgte i 2015 brukte anleggsmidler for kr 1 000 000 inkl. mva. Samme år kjøpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva.  Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vår igjen.

IB + tilkomst – avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjøp. Kjøp av anleggsmidler gjør jo at balanseposten til anleggsmidler blir større. I dette faget er det bare kjøp som gjør at vi får høyere verdi på anleggsmidlene våre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg på 96.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 800.000 (1.000.000 eks mva, fordi mva er jo ikke en del av balanseposten til AM) som i dine papirer er verdt 96.000 mindre: (800.000 – 96.000). Se for deg at i regnskapet ditt har du ett anleggsmiddel verdt 100.000 kroner. Det vil med andre ord si at den regnskapsmessige verdien er 100.000. Det at den regnskapsmessige verdien er 100.000 er et resultat av hvordan du har valgt å avskrive (eventuelt nedskrive) anleggsmidlet. Så skal du selge rubbel og bit. Hvis markedet da er villig til å betale 120.000, så kvitter du deg jo ikke med anleggsmidler for 120.000. Du reduserer fremdeles bare balanseposten med 100.000, hvis ikke hadde det jo stått minus i balanseposten, og det går jo ikke. Grunnen til at markedet vil betale mer enn den regnskapsmessige verdien kan f.eks. være at du har avskrevet anleggsmidlet lineært, men brukt det veldig lite eller veldig forsiktig.
Hvis du syns dette blir for komplisert: les det igjen. Syns du fremdeles det er for komplisert: se på gevinsten som en tilkomst. 

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er først og fremst salg og avskrivning. Salg gjør jo at verdien på våre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsføring på anleggsmidler, som gjør at de taper verdi. Eventuelt har dere også nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da må du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et så riktig bilde på selskapets tilstand som mulig.

Så, med denne informasjonen skal du klare å sette opp følgende:

IB + kjøp – (salgssum fratrukket gevinst) – avskrivning – nedskrivning = UB

Løs ligningen med hensyn på avskrivninger. Husk å fjerne mva fra kjøp og salg, da de ikke har innvirkning på balanseposten til AM.

Frustrert BI-student: “JAMEN FAEN DA, DET STÅR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!”
Svar fra meg: “neivei, da er det vel nedskrivningene null da… Chill”

Spørsmål 4

Det var per 31.12.2014 skjulte reserver i eiendelene for kr 4 600 000. Per 31.12.2015 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 200 000. Hva var korrekt beløp for driftsresultat i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave, fra 4,6 mill til 4,2 mill) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 4.600.000
Skuljte reserver UB 2015 = 4.200.000
Endring skjulte reserver = 400.000 (reduksjon)

Bokført driftsresultat 2015= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2015 = ???

Spørsmål 5

Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2015.  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto.

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide.

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Spørsmål 6

Beregn totalkapitalens rentabilitet før skatt for 2015. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

Vil du dufte av selvtillit og suksess på eksamen?

Finn din nye duft hos

Spørsmål 7

Tønsberg Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vært benyttet i produksjonen det siste året. Utstyret ble opprinnelig kjøpt inn for kr 400.000. Utstyret står i dag bokført i regnskapet med kr 125.000. Antatt salgsverdi er kr  100.000. Bedriften vurderer å bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt.

Hvilken verdi skal settes på det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Kjære venner. Dette er en litt lang tekst, men vær vennlig å svar på den. Den er gjennomlest og gitt tommel opp fra foreleser.

Det er på tide å introdusere begrepet “alternativkostnad”. Økonomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, ønsker vi å maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, ønsker vi å forvalte dem på den best mulig måten for å oppnå en så god avkastning (målt i penger eller velferd/nytte) som mulig. Når vi bruker de 100 arbeidstimene på å bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene på å bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi må tilsidesette er alternativkostnaden ved å bygge hus.

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved å gifte meg med Katharina er at jeg ikke kan gifte meg med Sarah. Jeg vil derfor kreve at Katharina blir en bedre kone enn Sarah, hvis ikke er alternativkostnaden større enn gevinsten min – og da vil jeg velge det andre alternativet, altså Sarah.

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi går glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne fått dersom ressursen hadde vært plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg 😉

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes økonomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer på begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den dårligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved å velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For å illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show på Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en forespørsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om å underholde på et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier altså noen at alternativkostnaden er 10.000 – 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved å velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved å velge BI Trondheim er 40.000 kroner.

Når vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring å plotte inn de kontantstrømmene som vi ser at direkte medgår i prosjektet. Men vi må også medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag på knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til å skape en kontantstrøm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrøm i det andre prosjektet må derfor også regnes med som en alternativkostnad i kontantstrømmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi fører. Da må vi regne med reduksjonen i kontantstrøm på det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrømmen til vårt nye produkt.

Så til oppgaven:

For å komme litt nærmere oppgaven, kan alternativkostnad også illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vår eier et anleggsmiddel til en bokført verdi på 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) på 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det være utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling på 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi må medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, må være minst like bra som det vi kunne fått ved å selge den, sant?

Det jeg prøver å si er: i disse oppgavene må vi se på hva som er relevant for oss. Hva det ble kjøpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, altså en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ å selge det. Bokført verdi er den verdien utstyret er verdt i våre papirer. Dersom vi benytter det, går vi glipp av 100.000 som vi kunne solgt det for. 100.000 er altså alternativkostnaden ved å benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi å bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som påløper eller er påløpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i så måte ikke beslutningsrelevante.
F.eks. hvis jeg kjøper en ikke-refunderbar billett til London for å shoppe, men like før jeg skal til å reise går jeg på en smell, og bruker opp alle sparepengene mine på å prøve å imponere damer på The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til å ha så mye penger å bruke på shopping lengre. La oss nå si at en av de søteste jentene fra kvelden på The Mint ringer meg, og inviterer meg på romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting å gjøre i London uten penger, og jeg bør jo prioritere teltturen med drømmejenta? Men på den annen side har jeg jo betalt billetten, så hvis jeg ikke reiser er det jo å kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftsøkonomisk på det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes når jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg å reise til London uten å ha noe der å gjøre, så jeg blir med på telttur.

Spørsmål 8

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner

Dere har nå altså begynt å jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt.
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene være det du putter i kaka. For vi kan være enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har “proporsjonale variable kostnader”. Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den første kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lønn. Vi skjønner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, så er tiden (og dermed lønnskostnaden) variabel. Vi forutsetter også her at lønnskostnadene er proporsjonale.
I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil være 7.000 uansett om du produserer én kake eller 1.000 kaker.

Hvis vi da ser på tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 8 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 9. Hva er de faste kostnadene?

Spørsmål 9

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Hvor store er bedriftens variable kostnader når produksjonsmengden er 3.000 enheter? Angi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler.

Se forklaring på oppgave 8

Spørsmål 10

En restaurant kjøpte i en gitt periode inn råvarer for kr 44.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 5.000. Hva var restaurantens råvarekostnad i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen bør du kunne nå. Hvis ikke er sammenhengen:

IB + tilkomst – avgang = UB
mao: IB + kjøp – forbruk = UB
Løs med hensyn på forbruk, så har du svaret.