Stressa for ORG?

For de som kunne tenkt seg det, tilbyr jeg en pakke med alle de 13 besvarelsene mine + noen tips til hvordan å skrive en god ORG-oppgave basert på fellestrekk ved tidligere A-besvarelser.

Siden jeg skrev oppgavene har visst BI byttet ut den ene pensumboken (Kaufmann, Kaufmann). I kursbeskrivelsen sto det at “eneste endring i kurset er kursnavn og en av pensumbøkene.” Jeg presiserer at dette er oppgavene som ble gitt da jeg tok faget, og at de derfor er skrevet ut fra Kaufmann-boken. Se oppgavetekstene nederst i innlegget.

Ønsker du å kjøpe oppgavene + tips? 
Send en mail til [email protected], så sender jeg deg et tilbud og informasjon om hvordan du får tilgang til dokumentene.

Du kan også kjøpe dokumentet på FileFora, men da til en litt høyere pris:
13 besvarelser i ORG3402

 

Oppgavene som blir besvart i pakken:
Oppgave 1: 
Definer begrepet organisasjon. Redegjør for de mest kjente klassiske modeller / teorier for organisasjonsstruktur/organisasjonsdesign i pensum. Redegjør deretter for nyere modeller/teorier for organisasjonsstruktur/organisasjonsdesign. Drøft så sammenhengen mellom modeller/teorier for organisasjonsstruktur/design og hvordan disse påvirker organisasjonsatferd. Gi eksempler.

Oppgave 2:
Definer begrepet motivasjon. Drøft de ulike teorier om motivasjon, og hvordan teoriene beskriver forutsetninger for menneskelig ytelse i organisasjoner. Gi eksempler.

Oppgave 3:
Hva menes med begrepet personlighet? Diskuter forholdet mellom de psykodynamiske, humanistiske og trekkteorier om menneskets personlighet, med hovedvekt på trekkteoriene. Hvilken betydning kan personlighet ha i arbeidslivet? Gi eksempler.

Oppgave 4:
Definer begrepet persepsjon og beskriv grunnmekanismene i persepsjon. Beskriv også de mest sentrale mekanismene i sosial persepsjon og attribusjon og drøft konsekvenser av disse mekanismene i arbeidslivet. Drøft hvilke konsekvenser det kan få i arbeidslivet at mennesker persiperer fysiske og sosiale fenomener ulikt. Illustrer med eksempler

Oppgave 5:
Definer begrepet beslutning. Redegjør deretter for de mest sentrale teoriene om beslutning, herunder klassisk beslutningsteori, prospektteori, og økologisk rasjonalitetsteori. Beskriv også strategier og fordreininger i bedømmelser. Drøft til slutt hva som kan regnes som en god måte å ta beslutninger på. Gi eksempler.

Oppgave 6:
Hva er læring? Definer begrepet og drøft hva som kjennetegner de mest sentrale formene for læring og hva som er kjennetegn ved lærende organisasjoner. Gi eksempler.

Oppgave 7:
Beskriv sentrale aspekter ved emnene emosjoner, jobbholdninger og arbeidsmiljø. Bruk deretter teorier og begreper om disse emnene til å belyse hva som kan skape positive relasjoner, prosesser og resultater i organisasjoner. Gi eksempler

Oppgave 8:
Forklar hva som menes med begrepene innflytelse, påvirkning, makt og politikk. Gjør så rede for ulike påvirkningsmetoder. Drøft deretter makt og underkastelse med utgangspunkt i Milgram – eksperimentet. Gi eksempler på påvirkning, maktbruk og reaksjoner på maktbruk fra arbeidsliv og dagligliv.

Oppgave 9:
Drøft begrepene lederskap og administrasjon (leadership og management) og deretter lederens ulike roller. Beskriv deretter sentrale aspekter ved kommunikasjon og drøft hvorfor kommunikasjon er sentralt i ledelse. Gi eksempler.

Oppgave 10:
Hva menes med begrepet ledereffektivitet? Beskriv så sentrale sider ved de ulike teoriene om ledelse herunder også om lederes kjønn har innflytelse på ledereffektivitet. Illustrer med eksempler.

Oppgave 11
Flere teorier hevder at ledere må kunne tilpasse seg en rekke ulike situasjoner, også ledersituasjoner hvor medarbeiderne er i stand til å lede seg selv. Drøft dette i lys av teorier om situasjonsbestemt ledelse og selvledelse. Gi eksempler.

Oppgave 12:
Hvilke hovedtyper av organisasjonsendringer kjenner du til og hvilken rolle spiller endringsledelse i slike endringer? Drøft endringsledelse i lys av teori om organisasjonskultur og kompetanseendringstiltak, herunder jobbanalyse, motivasjonstiltak, opplæringstiltak og rekruttering. Gi eksempler.

Oppgave 13: 
Hva menes med begrepet gruppe i organisasjonspsykologisk sammenheng? Beskriv videre hva som er forskjeller og likheter mellom en gruppe og et team. Drøft så forhold som hindrer eller støtter gruppers optimale funksjon. Hva kan beskrives som god ledelse av team? Gi eksempler

Pensjon

Jeg er fremdeles i 20-årene, og folk i min omgangskrets har frem til nå vært ganske lite opptatt av tema pensjon. Det er vel naturlig at studenter ikke tenker veldig mye på pensjon, med mindre man har en sterk interesse for privatøkonomi. Det gleder meg at flere av mine venner som nå er kommet i jobb etter studiene spør meg hvordan de bør tilpasse seg når det gjelder pensjon. Det er ikke bare bare å forklare pensjon, men jeg skal gjøre et ærlig forsøk i dette innlegget.

Pensjon er på mange måter en kombinasjon av de to finansielle verktøyene sparing og forsikring (risikostyring). I innlegget mitt om lån fortalte jeg at hovedårsaken til at vi låner penger er for å flytte konsum fra fremtiden til i dag. Pensjonssparing handler om det motsatte, nemlig å flytte konsum fra i dag til i fremtiden. Det er en absolutt nødvendighet dersom vi skal kunne fortsette å konsumere etter vår arbeidsinntekt forsvinner. Figuren under husker du kanskje hvis du har lest innlegget om lån. Figuren illustrerer fenomenet “konsumglatting”, nemlig at vi fordeler konsumet vårt over hele levetiden.

Livssylushypotesen (Modigliani), bilde hentet fra Hellebostad og Mauring

Vi har også et element av usikkerhet inn i bildet. Det er nemlig en risiko for at vi blir fryktelig gamle. Dersom vi blir eldre enn vi først antok, må vi kunne konsumere de siste leveårene også, og av den grunn består pensjon av et forsikringselement også.

For å forstå pensjon kan vi ta utgangspunkt i de tre nivåene i “pensjonspyramiden”:

Det nederste nivået er folketrygden. Folketrygden er obligatorisk for alle ved at innbetaling skjer som en del av skatten (gjennom trygdeavgift og arbeidsgiveravgift), og skal sikre alle en “rimelig pensjon”.

Det midterste nivået er arbeidgiverfinansierte ordninger. I motsetning til folketrygden er dette nivået forskjellig fra person til person, eller riktigere sagt fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Arbeidsgiver står nemlig fritt til å velge pensjonsordning selv for den ansatte, innenfor lovverkets (eventuelt tariffavtalenes) rammer.

Det øverste nivået er den delen av pensjonen vi frivillig sørger for selv. Her står man helt fritt til å velge blant de sparings- og forsikringsordningene som eksisterer i markedet – eller man kan la være.

Jeg vil nå ta for meg hvert enkelt nivå fra bunn til topp, og starter med folketrygden.

Folketrygden er en ordning som involverer individene og staten (og for såvidt arbeidsgiver indirekte via arbeidsgiveravgiften). Folketrygden ble lagt om for noen år siden, og denne omleggingen fikk en del konsekvenser, særlig for de født etter 1963. Personer født før 1953 følger fremdeles den gamle ordningen for folketrygden. De født mellom 1954-1962 har en egen overgangsordning, mens de født etter 1963 følger den nye ordningen. Jeg skal fokusere på den nye ordningen, målgruppen tatt i betraktning.

Hovedprinsippene bak folketrygden er:

  • Man tjener opp 18,1% av lønnen som pensjonsopptjening, opp til 7,1G (tilsvarer ca 710.000 kroner i 2019/2020). Det som overskyter 7,1G gir ingen opptjening.
  • Det man har tjent opp reguleres med allmenn lønnsvekst i samfunnet. Det betyr at dersom det går bra i Norge, og vi har en høy lønnsvekst, så kommer det pensjonspengene til gode også.
  • Uttaket avhenger av et delingstall. Delingstallet er konstruert slik at det skal representere forvenet levetid fra du begynner å ta ut pensjonen. Delingstallet gjør systemet nøytralt med hensyn til når du begynner å ta ut pensjon fra ordningen, fordi du får et høyere delingstall jo tidligere du begynner uttaket.
  • Dersom du har lav opptjening, får man likevel en minimumspensjon (også kalt “minstepensjon”).

Du kan altså se for deg at for hver krone du tjener, går 18,1 øre inn på en konto. For hvert år justeres beløpet på “kontoen” med en “rente” tilsvarende lønnsveksten i samfunnet, før et beløp tilsvarende 18,1% av årets inntekt (opp til 7,1G) settes inn på kontoen. Etter du har begynt å ta ut penger, reduseres “avkastningen” på kontoen med 0,75 prosentpoeng. Det vil si at etter du har begynt å ta ut av ordningen, vil beløpet justeres med lønnsvekst fratrukket 0,75%. I perioder med lav lønnsvekst vil altså pensjonister kunne oppleve svekket kjøpekraft fra ett år til et annet (dersom inflasjon>lønnsvekst-0,75%). Så er det noen som spør seg om det er rettferdig, men det skal ikke vi dvele ved.

Fra du er 62 år kan du begynne å ta ut penger fra folketrygden. Du velger selv når du begynner å ta ut etter fylte 62, men jo tidligere du begynner å ta ut, jo lavere utbetaling får du per år. Hva du får utbetalt fra det året du starter uttak avgjøres av delingstallet for ditt årskull. Delingstallet finner du på nav.no. Delingstallene fastsettes slik at den samlede pensjonen man kan forvente å få ut av ordningen er lik uavhengig av når du begynner å ta ut penger. Delingstallet reflekterer derfor både muligheten for fleksibelt uttak (jo før, jo mindre per år) og levealdersjustering (jo lengre forventet levealder, jo mindre hvert år). En person født i 1970 kan altså forvente å få utbetalt mer hvert år enn en person født i 1990 selv om begge begynner å ta ut penger fra fylte 62. Dette fordi personen født i 1990 forventes å leve lengre, og derfor må fordele pengene over lengre tid.

Levealdersjusteringen er lik for kvinner og menn, noe som isolert sett er en fordel for kvinner, ettersom de statistisk sett har nesten fire år lengre levetid enn menn. Skulle systemet tatt hensyn til dette, ville kvinner få en lavere årlig pensjon for å oppnå den samme pensjonen over livsløpet. Dette syns enkelte menn er veldig urettferdig selvfølgelig, men man kan ikke se isolert på dette, og menn har ingen grunn til å sutre. Vi vet at kvinner i snitt tjener mindre enn menn (kvinner tjener ca 89% av det menn tjener), noe som fører til lavere pensjonsopptjening, både gjennom folketrygden og gjennom tjenestepensjon som jeg skal komme tilbake til senere. I snitt får menn utbetalt 28% mer pensjon enn kvinner i følge SSB.

Delingstallet for hvert årskull bestemmes endelig det året årskullet fyller 61 år. Selv om du er yngre enn 61 kan du allerede nå se hva prognosene sier vil bli dine delingstall (men det endelige delingstallet vil altså ikke bli fastsatt før det året du fyller 61). Jeg er født i 1993, og delingstallet mitt dersom jeg begynner å ta ut fra ordningen ved fylte 62 vil være 23,93. Dersom beholdningen min ved 62 er 1 million, blir mitt uttak: 1.000.000/23,93 = ca 41.788 per år. Hva viser delingstallet egentlig? Jo, det viser egentlig forventet gjenværende levetid fra uttakstidspunktet. Det forventes at jeg skal leve nesten 24 år fra fylte 62. Venter jeg derimot til jeg er 68 med å ta ut pensjon, får jeg delingstall 19,06, og får følgelig 52.466 kroner per år, altså 25,5% mer per år.

Merk dere at det ikke er slik at man må slutte å arbeide når man begynner å ta ut penger fra folketrygden. Du kan starte uttak fra 62, men fortsette å jobbe. Hva er smart å gjøre? Ta ut tidlig, eller ta ut sent? Dette er det ikke noe fasitsvar på, men man kan ta følgende med i vurderingen:

  • Er du i stand til å plassere din overskuddslikviditet i produkter/prosjekter som gir høy avkastning? I såfall kan det være gunstig å starte uttak tidlig.
  • Har du høy inntekt ved siden av uttaket? I såfall vil det kunne være gunstig å vente med å ta ut pengene frem til inntekten din går ned (pga trinnskatten skatter du mer ved høy inntekt).
  • Er du i formuesskatteposisjon? I såfall kan det være gunstig å vente, slik at du ikke trenger å betale formuesskatt på det du tar ut. Pensjonsbeholdningen er ikke formuesskattepliktig før den tas ut av pensjonsordningen.
  • Tror du at du kommer til å dø tidlig? I såfall kan det være greit å starte uttak tidlig. Statistisk sett vil menn leve kortere enn kvinner, og folk med lav utdanning og manuelle yrker vil leve kortere enn høyt utdannede.

Er det jeg skriver i siste kulepunkt rettferdig? Tja, noen hevder at det ikke er det, ettersom noen vil få lavere utbetaling enn andre. Se for eksempel for dere en lege og en renholdsarbeider som er født samme år, og er like lenge i arbeidslivet; legen vil sannsynligvis leve lengre enn renholdsarbeideren, og derfor få en større utbetaling fra folketrygden. Burde de som forventes å leve kortere kompenseres for dette i ordningen? På samme måte kan vi jo si at en ikke-røyker sannsynligvis vil få en større utbetaling enn en som røyker, selv om alt annet ved dem er likt. Vi kan vel alle være enige i at det ville vært ganske feil dersom ordningen skulle gitt incentiver til å begynne å røyke, ved at det gis høyere utbetaling til røykere.

Vi skal forlate folketrygden, og går over til arbeidsgiverfinansierte ordninger.

 

De arbeidsgiverfinansierte ordningene, ofte omtalt som tjenestepensjon, blir litt mer kompliserte – mye fordi det er mange flere parter inn i bildet. Folketrygden er en ordning mellom deg og staten. Arbeidsgiverfinansierte ordninger involverer i tillegg arbeidsgiver og forsikringsselskaper.

Av arbeidsgiverfinansierte ordninger, finnes det i all hovedsak to hovedgrupper innenfor produktene som tilbys. Dette er garanterte produkter, og ikke-garanterte produkter. I tillegg skiller man på produktene hvorvidt man er ansatt eller tidligere ansatt. Det finnes noen flere, men jeg fokuserer på de to vanligste, ytelsespensjon og innskuddspensjon, og med mest fokus på sistnevnte.

Forskjellen på garanterte og ikke-garanterte produkter er enkelt forklart at de garanterte produktene gir et bestemt pensjonsbeløp, mens ikke-garanterte produkter gir et innskudd til en “pensjonskonto”, hvor utbetalingen avhenger av innskuddet til kontoen og nettoavkastningen på innskuddsbeløpet. Når du avslutter ansettelsesforholdet hos en arbeidsgiver hvor du har hatt en ytelsespensjonsordning, vil ordningen gjøres om til en fripolise. Fripolisen definerer hvor mye penger du skal få ut av denne avtalen når du går av med pensjon. Når du avslutter ansettelsesforholdet hos en arbeidsgiver med innskuddspensjonsordning, gjøres ordningen om til et pensjonskapitalbevis, som igrunn er en oversikt over hva som står på “pensjonskontoen”.

Ytelsespensjon og fripolise

Ytelsespensjon blir mindre og mindre vanlig. De fleste private virksomheter har, eller er på vei over til, innskuddsbaserte ordninger. Årsakene til det er i stor grad at en ytelsesbasert ordning påfører arbeidsgiver veldig langsiktige forpliktelser. Stort sett er det bedrifter som leverer tjenester til det offentlige eller andre bedrifter som har forhandlet frem gode ordninger i tariffavtalen sin, som har ytelsespensjon. Den ytelsesbaserte ordningen samkjøres med folketrygdeopptjeningen slik at man ved full opptjening (typisk 30 år) skal være sikret en pensjon på X prosent (for eksempel 66%) av lønnen på fratredelsestidspunktet, forutsatt et uttak på et viss tidspunkt (typisk ved fylte 67 år). Det er mulig med tidligere uttak, men da går også ytelsen per år ned for å kompensere for lengre forventet uttakstid.

Offentlige ansatte har i dag veldig gode pensjonsordninger (bedre enn de fleste private virksomheter), og disse ordningene er ganske lik (men ikke helt lik) ytelsespensjonsordningen. Jeg går ikke nærmere inn på offentlig tjenestepensjon i dette innlegget. Likevel kan det være verdt å merke seg at selv om lønnsnivået i det offentlige i snitt kan være lavere enn hos private virksomheter, blir mye av dette kompensert av den gode offentlige tjenestepensjonsordningen. Husk at tjenestepensjon også er lønn, bare lønn du får litt senere i livet.

For å forklare ytelsespensjon veldig enkelt kan vi tenke oss at forvalteren av denne ordningen (typisk et forsikringsselskap) investerer pengene i finansielle instrumenter som gir avkastning. Avkastningen fordeles slik at kunden får sin garanterte avkastning. Eierne av forsikringsselskapet får en tilsvarende avkastning på egenkapitalen de har i selskapet. Avkastning utover garantert avkastning fordeles på eierne, kunden og noe som kalles bonusfond (penger som i utgangspunktet er satt av for å øke pensjonen til kunden, men som ennå ikke er fordelt eller på noen måte er garantert at blir fordelt). Det som er greit å vite her er at så lenge du er ansatt, er det arbeidsgiver som får eventuell overskytende avkastning utover garantiavkastningen, men når ansettelsesforholdet er avsluttet går det til fripolisen din.

Men hva er en fripolise? Jo, det er altså en tidligere ytelsespensjon. Når du slutter i jobben blir ytelsespensjonen flyttet fra arbeidsgiver og over på en konto som administreres på en ganske lik måte som ytelsespensjonen, altså garantert avkastning + deler av overskytende avkastning.

 

Innskuddspensjon og pensjonskapitalbevis

Innskuddspensjon er altså det vanligste i dag, og blir bare enda mer vanlig. Innskuddspensjon er et innskudd i prosent av lønnen din. Det kan være et innskudd fra første krone, eller det kan være et innskudd fra og med 1G. Lovens minstekrav er 2% av lønn mellom 1-12G. “Kjipe” bedrifter gir deg lovens minimum, mens andre har innskudd fra første krone, og vesentlig høyere enn 2% av lønnen (makssatsen er 7% for lønn under 7,1G og 25% for lønn over 7,1G, se figur lengre nede). Beholdningen av innskuddspensjonen øker altså jo mer du tjener, i tillegg til at den utvikler seg etter avkastningen på innskuddet. Det fungerer altså ganske likt en vanlig konto, bortsett fra at du selv får mulighet til å velge hvilken risiko du vil utsette innskuddet for. Du kan med andre ord selv bestemme hvordan innskuddspensjonen din skal investeres, eller som vi nerdene kaller det; du bestemmer innskuddspensjonens aktivaallokering. Det er en sannhet med noen modifikasjoner, fordi forsikringsselskapet har bare et utvalg alternativer du kan velge. Normalt kan du velge mellom ulike fond, eller enda mer vanlig får man velge hvor stor prosentandel av innskuddet du vil plassere i aksjer (hvorpå det resterende blir investert i typisk obligasjoner og andre lavrisikoinstrumenter). Jo lavere aksjeandel, jo lavere risiko, men jo lavere avkastning kan du forvente på innskuddspensjonen din.

Slutter du i jobben får man et pensjonskapitalbevis. Det som er viktig å huske er at for innskuddspensjonen er det arbeidsgiver som betaler forvaltningen av pengene, men for pensjonskapitalbeviset er det du selv som betaler forvaltningen. Fordi arbeidsgiver vanligvis ikke vil betale all verden for forvaltningen av dine penger, vil det normalt være flere investeringsalternativer for et pensjonskapitalbevis enn du hadde før du sluttet i jobben. At pensjonsforvalteren din som standard setter deg opp på en forvaltningsplan som er svindyr bør ikke komme som en overraskelse. Kanskje dette er dagen for å sjekke hva du betaler i forvaltningshonorar for ditt pensjonskapitalbevis?

Som sagt finnes det makssatser for innskudd. Det vil si, det er mulig å gi innskudd høyere enn dette, men det må skattes som lønn. Satsene er altså 7% opp til 7,1G, og 25% mellom 7,1G og 12G. Dette er omtrent de samme satsene som på ytelsespensjon (i gjennomsnitt). Det er en logikk i hvorfor det er høyere for lønn over 7,1G. Det må ses i sammenheng med det vi lærte tidligere om folketrygden. Folketrygden setter av et innskudd på 18,1% av lønn opptil 7,1G. Gapet mellom 7% og 25% er altså ment å kompensere for at det ikke settes av noe til folketrygden for lønn over 7,1G ved at det kan settes inn 18% mer i innskuddspensjon.

Så er det sikkert mange som lurer på hva som er best av ytelsespensjon og innskuddspensjon. Hovedforskjellen er; i en ytelsesbasert pensjonsordning vet du hva du vil få (ytelsen), mens med en innskuddsbasert pensjonsordning vet vi bare hva vi putter inn – og ikke hva vi vil få igjen. Det betyr ikke nødvendigvis at ytelsespensjon er best, selv om det nok er gjengs oppfatning. En annen forskjell er nemlig at ved innskuddspensjon er det arbeidsgiver og/eller du som bestemmer investeringsprofilen, mens for ytelsespensjon er det forsikringsselskapet (pensjonskapitalforvalteren) som bestemmer. Uten at jeg skal gå i dybden på hvordan utbetalingen av garanterte produkter (som en ytelsespensjon/fripolise) skjer, så kan du merke deg at for garanterte produkter så får man en utbetaling som tilsvarer et garantert beløp, med muligheten til å få noe mer dersom forsikringsselskapets avkastning på porteføljen er ekstra god. Det betyr at det ville vært veldig gunstig for kundene dersom forsikringsselskapet har høy risiko på porteføljen, ettersom økt risiko gir høyere forventet avkastning, noe som ville komme kundene til gode. Kundene har ingen nedsiderisiko ved en slik høy risiko, fordi de får jo sitt garanterte beløp uansett. For forsikringsselskapet gir imidlertid en slik ordning incentiver til å plassere porteføljen i svært sikre investeringer, ettersom de har mindre og vinne og mer å tape på å utsette seg for risiko. Ettersom det er forsikringsselskapet som bestemmer, blir det slik. Dette er også en del av kritikken knyttet til ytelsespensjon, nemlig at det ikke er optimalt for samfunnet at det tas så lav risiko i investeringen av pensjonsmidlene.

Hvis man ser helt rasjonelt på de to ordningene, så vil en ordning hvor pensjonsmidlene er investert i rene aksjefond være det mest optimale for kundene over tid, da dette gir høyest forventet pensjonsutbetaling. Dette er altså noe man ikke kan oppnå med ytelsesbasert pensjon, ref. forrige avsnitt, men som man kan oppnå ved innskuddsbasert pensjonsordning. Derfor er det ikke sikkert man trenger å være så misfornøyd med pensjonsordningen sin selv om man ikke har en garantert ytelse. Så kan man spørre seg hvorfor noen i det heletatt ønsker garanterte ordninger dersom de er så dårlige som jeg skriver. Det har nok en del med tapsaversjon å gjøre. Dersom vi er typen som sitter å se på pensjonskontoen vår hver måned og mister nattesøvnen når vi ser at vi har tapt penger fra én måned til den neste så vil kanskje en ytelsesbasert ordning være bedre for deg. Selv om det rent rasjonelt er dårligere, kan det gi mer optimal “nytte” for deg, ettersom du er villig til å gi avkall på potensiell ekstra avkastning i bytte mot tryggheten av en garantert ytelse. En annen årsak er nok at det er noe som henger igjen fra tidligere, hvor slike ordninger har vært “det vanlige” – og folk liker best å gjøre som alle andre…

 

Hvilken investeringsprofil bør du velge?

Når vi snakker om investeringsprofil kan vi enkelt si at vi mener; hvor stor prosentandel av pensjonspengene  skal man plassere i aksjer (høy risiko) og hvor mye i obligasjoner (lav risiko).

Det finnes ikke et fasitsvar – dette avhenger mye av din egen risikoappetitt. Er man ikke risikoavers bør man optimalt sett investere 100% av pensjonskapitalen i aksjer hele tiden, slik jeg beskrev i et tidligere avsnitt, men de fleste av oss har en viss grad av risikoaversjon. Et generelt råd når man skal velge aktiva-allokering, er å velge en høy aksjeandel (høy risiko) når du er ung, og gradvis trappe ned mens du beveger deg mot pensjonsalder. Noen forsikringsselskaper tilbyr løsninger som gjør dette automatisk for deg.

Det er ikke nødvendigvis så heldig å utsette pensjonen sin for høy risiko når det nærmer seg uttakstidspunkt, fordi da har du jo snart bruk for dem. Når du er ung er pengene for det første ikke like sårbare for svingninger, fordi eventuelle nedgangskonjunkturer vil med all sannsynlighet hentes inn av etterfølgende oppgangskonjunkturer. For det andre har du mye mer av din fremtidige inntekt liggende foran deg enn når du er gammel. De som leste innlegget om lån vil huske at jeg introduserte begrepet humankapital som en betegnelse for dagens verdi av din fremtidige inntekt. Ettersom humankapital anses som risikofritt, sier økonomisk teori at så lenge du er ung, kan det være optimalt å utsette mer av sine finansielle eiendeler for risiko når man er ung. For den som er spesielt interessert, og som ikke blir svimmel av tall, kan jeg forklare dette litt nærmere med et eksempel:

La oss anta at du har klart å gå inn i deg selv og finne din nyttefunksjon som gir deg en formel for din personlige optimale andel av risikofylte og risikofrie investeringer, og funnet ut at det som er optimalt for deg er 60% risikofritt og 40% i aksjer. Anta at du har 2,5 millioner kroner i finansiell formue (penger). La oss anta at du jobber i en trygg bedrift med fastlønn frem til du går av med pensjon, så du vet at verdien av all din fremtidige inntekt er 3 millioner. Da kan man kanskje tenke at man bør investere slik:

Aksjer: 40% = 1 million
Obligasjoner: 60% = 1,5 millioner

Det blir ikke riktig, fordi i tillegg til de 2,5 millionene du har i finansiell formue, har du også 3 millioner i humankapital. Totalt har du altså en “egenkapital” på 5,5 millioner, men bare 2,5 millioner av disse er penger du kan aktivt plassere. Resten er jo bundet opp i din framtidige inntekt, som vi altså anser som risikofritt. Dersom det er slik at du skal investere 60% risikofritt betyr det at du skal investere 60% av 5,5 millioner, altså 3,3 millioner risikofritt. Du har allerede 3 millioner plassert risikofritt i dag (din humankapital), så det betyr at du bør plassere 300.000 av din finansiell formue på 2,5 millioner i risikofrie instrumenter, og resten i aksjer. Da blir dine eiendeler fordelt slik:

Aksjer: 2,2 millioner
Obligasjoner: 300.000
(Humankapital: 3 millioner)

 

Så for å oppsummere; i teorien bør man ha en relativt stor andel av pensjonssparingen investert risikofylt når man er ung, og gradvis trappe ned når man blir eldre. (Dersom man ikke er risikoavers bør man ha pengene investert risikofylt hele livet.)

 

Hva gjør folk?

Sannheten er dessverre at folk ikke gjør noe. I hvertfall er det ikke mange nok som gjør nok. Folk flest tar dessverre ikke et aktivt valg, og ender derfor opp på den investeringsplanen som man får som standard. Dette er typisk 50% aksjeandel. Nesten halvparten av Norges pensjonssparing er investert med 50% aksjeandel… Mange lever nok i en tro om at pensjonen “ordner seg selv”, ved at folketrygden og det man har spart opp gjennom arbeidsgiver vil være bra nok til å leve komfortabelt som pensjonist. For de fleste er ikke dette sant.

Det som er viktig å være obs på er at innskuddspensjon er relativt “nytt”, noe som betyr at det per i dag ikke finnes veldig store innskuddspensjonsformuer og derfor ikke veldig mye datagrunnlag å føre statistikk over. Det man imidlertid kan si med sikkerhet er at størrelsen på innskuddspensjonen vår vil være veldig viktig, og at avkastningen vi får på innskuddspensjonen vår vil kunne få store utslag for hvor mye vi vil få å rutte med som pensjonister. Så er det naturligvis slik at jo bedre innskuddspensjonsordning, jo større utslag vil avkastningen gi. Det vil med andre ord si at avkastningen vil ha større utslag på utbetalingene til en advokat enn en butikkmedarbeider.

Det disse figurene, hentet fra denne bacheloroppgaven, viser er blant annet at pensjonen til en person med innskuddspensjon vil variere veldig. Variasjonen drives i stor grad av avkastningen på innskuddspensjonen. Velger du en forsiktig profil, reduseres svingningene kraftig, men forventet pensjonsutbetaling i prosent av lønnen reduseres også kraftig. Med andre ord er mye av din pensjon avhengig av 1) din investeringsprofil og 2) utviklingen i aksjemarkedet. Det viser seg dessverre at alt for få nordmenn har forstått hvor mye dette har å si, og at særlig for oss som er unge i dag, så er dette virkeligheten vi må forholde oss til.

 

Hva skjer når jeg dør?

Hva som skjer med pensjonen din når du dør er forskjellig mellom ytelses- og innskuddspensjon. Dødelighetsarv er et konsept som bygger på at pensjonsmidler som tilhører en person som avgår ved døden går tilbake til ordningen, og fordeles blant de resterende kundene i ordningen. Konsekvensen av dødelighetsarv er at man har en slags forsikring i tilfelle man lever lengre, ved at man kan få utbetalt ytelsen selv om man skulle leve lengre enn det forventes at du skal. Til gjengjeld blir det ingenting til overs til etterlatte når du dør, dersom du skulle dø før forventet.

Ytelsespensjonen bygger altså på en forsikring som egentlig er motsatt av en livsforsikring. Ved en livsforsikring får man penger når man dør, mens ved en ytelsespensjon får man penger hvis man man lever lengre enn forventet, og ingenting når man dør før forventet – da går “overskuddet” tilbake i ordningen. Nå har du jo forsåvidt ikke noe bruk for penger når du er død heller, så jeg forstår at du sikkert tenker at det høres ut som en mye bedre deal for deg… Uansett; denne mekanismen finnes ikke i innskuddspensjon. Dersom man dør før man har fått hele innskuddspensjonen utbetalt, blir dette utbetalt til arvingene. Det vil ikke inngå i boet som sådan, men utbetales til den som i polisen er oppgitt som etterlatt. Dette kan føre til et dilemma: skal man ha en kort utbetalingsperiode og risikere å “gå tom”, eller ha en lang utbetalingsperiode og risikere å dø med en diger innskuddspensjon til de etterlatte? Dersom man velger en kort utbetalingsperiode, vil man etter kontoen er tom måtte leve på folketrygden som eneste løpende inntektskilde. Det kan være ganske kjipt hvis man skulle finne på å bli veldig gammel. I motsetning til hvordan pensjonssystemet var før, har man ingen forsikring som sikrer en en fast sum hele livet, så etter utbetalingsperioden for innskuddspensjonen har man ikke særlig igjen å leve for.

 

AFP – Avtalefestet pensjon

Privat AFP er ikke noe jeg går nøye innpå i dette innlegget. Avtalefestet pensjon er, i privat sektor, en tariffbasert pensjonsordning som ble innført i 1989 som et forsøk på å bøte på behovet enkelte yrkesgrupper (“sliterne” i arbeidslivet) hadde for en tidlig pensjonsordning. AFP-ytelsen er en livsvarig ytelse som kan tas ut fra fylte 62, så fremt man tilfredsstiller vilkårene for å motta AFP. I all hovedsak er det snakk om et påslag på pensjonsgivende inntekt frem til og med året man fyller 61. Det er en rekke vilkår – for eksempel skal du ha vært arbeidstaker i en bedrift som omfattes av AFP-ordningen i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 (med noen unntak for de født før 1955). Fra tid til annen er det artikler i avisene om folk som helt på tampen av karrieren havner i en uheldig situasjon som gjør at de mister retten til AFP, og derfor “taper” millionbeløp som de kunne fått fra denne ytelsen. Ordningen er et resultat av trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene  og staten. Bedriftene som omfattes dekker omtrent 2/3 av utgiftene knyttet til denne ordningen og staten dekker resten.

AFP er en god ordning for de som har det, men det er lett å forstå at noen mener det er betenkelig at staten skal være med å finansiere 1/3 av en gullkantet ordning som bare noen få arbeidstakere har tilgang til. Storparten av arbeidsstyrken, inkludert mange lavtlønnede, har ikke tilgang til denne ordningen.

 

Da er vi kommet til den delen av pensjonssparingen som påvirkes aller mest av våre egne valg, og som for mange kanskje blir den mest krevende og uoversiktlige delen av pensjonssparingen. Den individuelle pensjonssparingen er delen av pensjonen vår som er helt og holdent opp til oss, og som derfor krever at vi er disiplinert. I følge en undersøkelse utført på vegne av DNB svarer bare 39% av norske kvinner og 50% av norske menn at de har noen form for pensjonssparing utover folketrygden og arbeidsgiverfinansierte ordninger.

Individuelle ordninger er ordninger mellom deg og leverandøren av spareproduktet du velger. Det vil si, staten har en viktig rolle også, som premissleverandør. Med det mener jeg at staten gir visse former for pensjonssparing skattemessige incentiver som ikke “vanlig sparing” har for å pushe folk til å binde en del av formuen sin i langsiktig pensjonssparing. Hvorfor gjør staten det? Jo, det er nok ganske enkelt fordi de vet at folk flest sparer alt for lite til pensjon, at folketrygden og arbeidsgiverfinansierte ordninger for de fleste ikke vil være nok, og at den beste måten å påvirke folks atferd på er ved å påvirke lommeboka deres.

Det finnes mange måter å spare til pensjon på når du skal spare på egenhånd. Mange velger å betale ned på boliglånet som en sparing, ettersom man da har sparepengene liggende som egenkapital i boligen. Skal du selge boligen og kjøpe deg noe billigere senere vil du kunne realisere noe av denne egenkapitalen. Skal du imidlertid flytte inn i en helt ny leilighet mer sentralt enn der du bor i dag, kan det hende at mye av sparepengene må gå med som egenkapital i ny bolig. Noen velger å kjøpe en hytte, som de tenker å selge når de blir pensjonister, men så finner de ut at det er dumt å selge hytta når de endelig har tid til å bruke den. Man bør altså ta høyde for flere eventualiteter, og da trenger man å ha flere produkter i verktøykassa.

Du kan alltids opprette en sparekonto, kalle den “pensjon” og sette over et beløp hver måned. Du kan også bare tenke at deler av fondssparingen din skal være øremerket pensjon. Mange banker har egne fond som er tiltenkt pensjonssparing. Dersom man er flink og disiplinert og ikke tar ut disse pengene før pensjonsalder, kan dette være en god løsning – iallfall for deler av pensjonssparingen. Å ha dette som sin eneste individuelle pensjonssparing er for mange en dårlig løsning, fordi slik sparing ikke forplikter nok, da det er mulig å ta ut sparepengene når som helst. For mange er det beste å putte deler av pensjonssparingen i en ordning hvor pengene blir låst frem til man når pensjonsalder. Jeg vil derfor fokusere denne delen av innlegget rundt det produktet som nok er best egnet for de fleste.

 

IPS – Individuell Pensjonssparing

Jeg vil legge hovedvekt på Individuell Pensjonssparing. IPS er en ordning som kom i 2017 og som tilbys av de fleste store pensjonsleverandørene. I følge Finans Norge er det omtrent 6 milliarder kroner investert i IPS, hvorav 60% av sparingen er gjort av menn, og 40% av kvinner. Konseptet er at man kan sette inn inntil 40.000 kroner per år i denne ordningen. Pengene man betaler inn i denne ordningen blir bundet til pensjonssparing frem til man er 62 år. Etter fylte 62 kan man velge å starte uttaket med én gang, eller vente til et senere tidspunkt. Midlene du har i IPS skal utbetales månedlig frem til du er 80 år. Det skal minimum utbetales over en periode på 10 år, som betyr at du senest kan starte uttaket det året du fyller 70. Starter du uttaket når du er 62 år, får du med andre ord en 18 års utbetalingstid. Dette skjønner vi at er en mindre fleksibel ordning enn å legge pensjonskapitalen på en sparekonto eller i vanlig fondssparing, hvor du kan ta ut så mye du vil, når du vil. Likevel vet vi jo at vi mennesker foretrekker konsum i dag foran konsum i morgen, så for de fleste vil det være behov for et produkt som disiplinerer oss ved mer jevn fordeling av pensjonssparingen, så vi ikke bruker opp alt med én gang, og må leve med svært lav inntekt de siste leveårene.

Derfor har altså staten gått inn for å gi skattemessige incentiver for IPS for å pushe oss til å spare langsiktig i et produkt som fordeler kapitalen vår jevnt over flere år. De viktigste skattemessige fordelene med IPS er:

1) Formuen du har spart opp som ligger innunder IPS er fritatt for formuesskatt. Det vil si at dersom du er i en netto formuesposisjon hvor du betaler formuesskatt, så vil det ikke beregnes formuesskatt av midlene du har innunder IPS-ordningen.

2) Innskuddet du gjør vil komme til fratrekk på alminnelig inntekt det året innskuddet gjøres. Det vil si at dersom du setter inn 40.000 kroner, vil alminnelig inntekt reduseres med 40.000. Dersom skatt på alminnelig inntekt er 22% betyr det at du sparer 8.800 i skatt det året. “Gratis penger” tenker du kanskje? Ja og nei. Den dagen du tar ut pengene igjen, vil de måtte skattes som alminnelig inntekt igjen. Likevel kan vi være ganske sikre på at 8.800 kroner i dag er verdt mer enn 8.800 kroner den dagen du blir 62, så sånn sett vil man sannsynligvis ha en økonomisk gunstig effektiv av å få utsatt skatten. De 8.800 kan du jo for eksempel sette inn på IPS neste år, eller i annen sparing. Skulle skattesatsen for alminnelig inntekt gå ned, vil du ha tjent litt ekstra, og skulle skattesatsen gå opp vil du måtte skatte mer i kroner og øre den dagen du tar det ut.

3) Avkastningen er fritatt for beskatning så lenge pengene står plassert i IPS. Det vil si at du kan omplassere pengene (for eksempel bytte fond) uten å måtte skatte av avkastningen så lenge man bytter innad i IPS-ordningen. Avkastningen skattes som alminnelig inntekt på samme måte som innskuddet, det året du tar det ut. En ting som kan være greit å være klar over er at ettersom avkastningen ikke skattes som kapitalinntekt, men som alminnelig inntekt, får man ingen glede av eventuelt opparbeidet skjermingsfradrag.

Det er spredning i prisene for IPS, så man bør ta en titt på prislistene før man setter i gang. Du vil for eksempel se at noen tilbydere (for eksempel Sparebank 1) tar et administrasjonsgebyr i tillegg til forvaltningsgebyr, mens andre ikke har dette administrasjonsgebyret. Utover forskjellen i pris på tvers av tilbyderne har du til en viss grad muligheten til å styre kostnadene litt selv. Jo høyere aksjeandel, jo høyere forvaltningsgebyr. Velger du et indeksfond eller investeringsprofil med lav aksjeandel vil du komme best ut kostnadsmessig, men på sikt vil du også få lavere avkastning. Det er også stor forskjell blant tilbyderne i fleksibiliteten man har for plasseringen av midlene. Hos noen leverandører har du valget mellom noen få alternativer basert på hvilken investeringsprofil du ønsker. Hos Sparebank 1 har du for eksempel 4 valg (25% aksjer, 50% aksjer, 75% aksjer og 100% aksjer). Hos DNB og Nordea kan du derimot velge mellom over 50 fond, med ulik grad av aksjeeksponering.

 

Egen Pensjonskonto (forventet januar 2021)

Fra 1. januar 2021 vil alle som har innskuddspensjon få “Egen Pensjonskonto”. Dette er besluttet av myndighetene, og er noe som skjer automatisk uten at du må foreta deg noe aktivt. Det som skjer er at du får en konto hvor all innskuddspensjon fra nåværende arbeidsgivere og gamle innskuddspensjoner (pensjonskapitalbevis) fra alle tidligere arbeidsgivere blir samlet. Pensjonskontoen vil bli opprettet hos den leverandøren du har innskuddspensjonen din hos i dag, altså den leverandøren din nåværende arbeidsgiver har avtale med. Det vil si at dersom du gjennom din arbeidsgiver har innskuddspensjonen din hos DNB i dag, vil pensjonskontoen din opprettes der. Følgelig vil alle pensjonskapitalbevis du har andre steder flyttes til DNB og slås sammen til én avtale den 1. april (med mindre du reserverer deg mot denne flyttingen innen 31. mars).

I dag dekker som tidligere nevnt arbeidsgiver kostnadene til forvaltningen av din innskuddspensjon, mens du selv betaler kostnadene knyttet til forvaltningen av tidligere innskuddspensjoner (pensjonskapitalbevis). Når Egen Pensjonskonto kommer, vil arbeidsgiveren din nå måtte dekke forvaltningskostnadene knyttet til dine pensjonskapitalbevis også. Dette forutsetter imidlertid at din pensjonskonto er hos arbeidsgivers leverandør.

Du står fritt til å flytte pensjonskontoen din. Hva betyr det i praksis? Jo, det betyr at du kan velge å samle pensjonen din hos en selvvalgt leverandør, altså en annen leverandør enn den som arbeidsgiveren din har avtale med. Noe man må huske da, er det jeg nettopp skrev om kostnader. Dersom du har pensjonskontoen din hos din arbeidsgivers pensjonsforvalter, betaler arbeidsgiver forvaltningskostnaden for din innskuddspensjon og pensjonskapitalbevis. Dersom du flytter pensjonskontoen din vekk fra leverandøren din arbeidsgiver har avtale med, er det plutselig du som må betale. Arbeidsgiver vil riktignok måtte betale en kompensasjon for dette, som skal gå med til å dekke kostnadene du får hos din selvvalgte leverandør. Ofte kan arbeidsgiveren din har forhandlet frem en avtale som er bedre enn den du må betale hvis du velger selvstendig leverandør, slik at du selv etter kompensasjonen kan tape på flyttingen.

For å oppsummere har du altså tre alternativer:

1) Samle innskuddspensjon og pensjonskapitalbevis i “Egen Pensjonskonto” hos din arbeidsgivers pensjonsforvalter (dette er det som vil skje automatisk hvis du ikke foretar deg noe)

2) Velge å ha din innskuddspensjon og dine pensjonskapitalbevis spredd blant flere leverandører.

3) Velge å samle innskuddspensjon og pensjonskapitalbevis hos en selvvalgt leverandør.

Personlig syns jeg Egen Pensjonskonto er veldig positivt. For det første er det normalt sett billigere og enklere å ha alt samlet på ett sted som én avtale fremfor å ha flere pensjonskapitalbevis liggende som individuelle avtaler. Mange som har hatt flere jobber oppigjennom har nok mange pensjonskapitalbevis liggende rundt hos ulike leverandører. For det andre vil det forhåpentligvis gjøre at flere tar et aktivt valg om hvordan de vil investere sine pensjonspenger. For det tredje gjør det at kunder nå har større og enklere valgfrihet rundt pensjonsforvaltningen sin, at leverandørene vil kjempe om kundene. Det kan føre til at prisene går ned, slik at hver enkelt får lavere kostnader knyttet til forvaltningen av pensjonssparingen, og derfor at man sitter igjen med mer pensjon for hver krone man sparer enn før.

 

Jeg håper dette innlegget har vært lærerikt, og enda viktigere håper jeg at innlegget har ført til at du har gått inn å sett på om pensjonen din har en investeringsprofil som er optimal for deg! Det vil alltids være noen som savner noe i et slikt innlegg, men jeg føler jeg har fått med det jeg ønsket å formidle.

Eksamenskompendium – MET3590

Det nærmer seg eksamen i MET3590 – metode og økonometri. Hvert semester får jeg veldig mange spørsmål om gamle eksamensoppgaver, særlig knyttet til caseoppgavene.

Jeg har derfor laget et meget omfattende 498-siders eksamenskompendium som består av alle eksamensoppgavene knyttet til caset for de siste 17 eksamenene (altså fra høst 2011 til høst 2019). Dette dokumentet inneholder altså i overkant av 250 oppgaver med løsningsforslag i tillegg til caseløsninger for caset i hver eksamen. Hver oppgave har et løsningsforslag med henvisning til riktig formel og/eller hvor i modellene fra caseløsningen man finner svaret. Du vil med andre ord ikke bare få en oversikt over hvilke svar som er riktig, men forklaring på hvordan du kommer frem til riktig svar. Du får også noen tips og triks underveis som kan være hjelpsomme å ha i bakhodet til eksamen. Merk at dokumentet kun tar for seg eksamensoppgavene knyttet til caset (altså typisk de første 15 oppgavene på eksamen).

Du kan kjøpe dokukemtent på FileFora: MET3590 – Eksamenskompendium

LYKKE TIL PÅ EKSAMEN!

 

 

Kjapt om det norske skattesystemet

To ting er sikkert her i livet: døden og skatten.
– Benjamin Franklin

 


I disse dager melder skattemeldingen sin ankomst, og Altinn blir igjen overbelastet når alle skal inn samtidig. Det norske skattesystemet er så enkelt at folk flest

bruker bare noen få minutter på å se over skattemeldingen sin (selv om de fleste med fordel kanskje kunne viet den litt mer oppmerksomhet). I tillegg til å være et skattesystem som er veldig enkelt for (den private) skattebetaleren, er det også blant verdens mest effektive skattesystemer, og det eneste skattesystemet i verden som er designet av samfunnsøkokonomer ned til den minste detalj.

I dette innlegget skal jeg ikke gi noen veiledning til skattemeldingen. Jeg skal beskrive noen enkle grunnprinsipper bak skattesystemet, og jeg vil fokusere på personinntekt. Hensikten med innlegget er å belyse hvorfor skattesystemet vårt er slik det er, med enkle eksempler. Mange vil kanskje reagere på at jeg har utelatt mange skatteelementer som eiendsomsskatt, formuesskatt osv. Dette kommer jeg gjerne tilbake til i andre innlegg, men i den hensikt å få frem hovedtrekkene, virket det mest hensiktsmessig å holde detaljene til et minimum.

 

Laffer-kruven:

Denne kurven kalles Laffer-kurven (Laffer Curve). Vi ser at på venstre side av t* er den deriverte positiv, mens på den høyre siden er den deriverte negativ. På norsk betyr det at på venstresiden er inntekten til staten stigende ved økt skattetrykk, mens på høyre side er skatteinntekten synkende. For å illustrere dette med et eksempel, kan man se for seg bompenger. Dersom man øker avgiften, vil det komme et punkt (i dette tilfellet t*) hvor skatteinntektene (også kalt provenyet) vil begynne å falle, som følge av at folk slutter å kjøre bil. Dette er naturligvis ikke nødvendigvis noe negativt, da mye av hensikten med bomringene i utgangspunktet er å minske trafikken – ikke nødvendigvis å maksimere provenyet. Et annet og kanskje mer treffende eksempel er vanlig personbeskatning. Dersom skatt på inntekt blir for høy, vil man på et punkt enten slutte å jobbe (fordi inntekt etter skatt blir så lav at vi verdsetter fritiden vår mer enn ekstrainntekten), eller ved at andel svart arbeid øker. Med unntak av noen få tilfeller er det altså viktig for polikerne å sørge for at vi ikke havner på høyre side av t* i Laffer-kurven.

 

 

 

Effektivitetstapet:

Jeg vil illustrere en effekt ved skattlegging ved å se hva som skjer når vi legger en skatt per enhet solgt av en vare (slik som f.eks. mva). Figuren under viser det berømte markedskrysset. Det er det første man lærer når man tar et kurs i samfunnsøkonomi. Du kan se for deg at det viser samlet etterspørsel for en vare, representert ved den synkende etterspørselskurven, og det samlede tilbudet for en vare, representert ved den stigende tilbudskurven. Etterspørselskurven viser konsumentenes betalingsvillighet for produktet, mens tilbudskurven viser bedriftens marginalkostnad. Marginalkostnad er den kostnaden bedriften har ved å produsere én ekstra enhet av produktet. Denne antas i de fleste normaltilfeller å være stigende.

I et “perfekt marked” (med blant annet fullkommen konkurranse) vil prisen på produktet være P0, og det perfekte kvantum vil være K0. Dette er det punktet som gjør at det tilbys like mange varer som det etterspørres (K0), og hvor det såkalt samfunnsmessige overskuddet maksimeres. På dette punktet får alle som ønsker å kjøpe produktet for mer enn kostnaden av å produsere det, kjøpt varen. Vi ser at hele det avgrensede arealet innenfor tilbuds- og etterspørselskurven er skravert. Arealet som er skravert med rødt kalles “konsumentoverskuddet”. Konsumentoverskuddet kommer av at det finnes konsumenter som er villige til å betale mer enn P0 for varen. De som ligger lengst til venstre (høyest opp) i etterspørselskurven har det høyeste konsumentoverskuddet, mens “den siste konsumenteten”, som er villig til å betale bare P0 for varen ikke har noe konsumentoverskudd. Arealet som er skravert med blått kalles produsentoverskuddet, og skyldes at bedriftens gjennomsnittlige marginalkostnad på produktet blir lavere enn salgspris P0.

 

Vi legger nå på en skatt for produktet. Som vi ser fører dette til økt pris og redusert etterspørsel. Prisen ut til konsumenten er Pk, mens bedriften sitter igjen med Pp. Til pris Pk er det færre som har betalingsvillighet for produktet, og tilpasningen i markedet skjer derfor på et lavere kvantum. Du kan se at det er veldig mange flere konsumenter som er villig til å kjøpe produktet til Pp kroner, men siden utsalgsprisen er Pk, er det bare Kt som vil kjøpe produktet. Vi ser at skatten absorberer både deler av konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet, slik at staten får inn A+B i inntekt. Det er fremdeles noe overskudd for konsument og produsent, men poenget er at summen av A + B + rød + blå nå er lavere enn summen av rød + blå før skatten. Det er nemlig to områder til, C + D, som ikke kommer verken stat, konsument eller produsent til gode. Summen av total velferd var altså større før skatten ble innført. Dette velferdstapet kalles effektivitetstapet. Vi kan se for oss et lignende fenomen med arbeidsinntekt, hvor arbeidstakerens tilbud av arbeidstimer representeres av tilbudskurven, og arbeidsgivers etterspørsel representeres ved etterspørselskurven. Vi ser at jo høyere skatt på inntekt, jo færre arbeidstimer tilbys i markedet.

Okey, så skatt fører til et effektivitetstap i markedet, selv om vi selvfølgelig vet at det er nødvendig for å finansiere politi, helsevesen, pensjoner og infrastruktur. Et viktig tiltak er derfor å forsøke å minimere dette effektivitetstapet. Derfor er det viktig å være klar over følgende: dobler vi skattesatsen, så mer enn dobler effektivitetstapet seg. Dere får unnskylde at jeg ikke er så flink til å tegne som jeg er til mye annet, men i figuren under har jeg forsøkt å legge på en skatt som er så å si dobbelt å stor som den vi har i forrige figur. Vi kan se at områdene med C og D har mer enn doblet seg, som betyr at velferdstapet er mer enn doblet ved å doble skattesatsen.

Hvorfor har jeg brukt så mye tid på å tegne dette i paint? Er det viktig? Ja – det er faktisk veldig sentralt for å forstå skattesystemet vårt. Dette fenomenet er nemlig årsaken til vi har lave skattesatser, men heller skattlegger på et bredt skattegrunnlag. Dette er årsaken til at staten ikke henter inn alle sine skatteinntekter gjennom ett skattegrunnlag (f.eks. inntektsskatt) – fordi effektivitetstapet ville vært enormt høyt. Jean Baptiste Colbert (finansminsteren til Louis XIV) sammenlignet skattlegging med å plukke fjær av en gås; det handler om å plukke fjæra på en slik måte at gåsa merker minst mulig. Jo flere aktiviteter vi skattelegger, desto lavere skatt per aktivitet – og desto mindre merker folk at de skattlegges.

En naturlig konsekvens av dette er at dersom vi skal redusere skatten i ett marked, må det økes i et annet marked dersom skatteinntektene skal opprettholdes. Da vil, som vi har sett over, velferdstapet i samfunnet bli høyere totalt sett som følge av overproporsjonale effektivitetstap.

Det betyr også at det er mer gunstig å ha høye skattesatser i markeder hvor tilbud og etterspørsel ikke påvirkes like mye av pris, og derfor ikke påvirkes mye av skatt. Eksempler på dette er markeder hvor etterspørselskurven er mer eller mindre vertikal, som betyr at kvantumet som selges er mer eller mindre uavhengig av pris (typisk nødvendighetsvarer, slik som medisiner). På økonomispråket kaller vi dette uelastisk etterspørsel.

Tenk over følgende utsagn:
– “Det er bedre å fjerne NRK-avgiften, og heller øke inntektsskatten litt.”
– “Vi bør fjerne selskapsskatten, og heller hente inn skatteinntektene gjennom å øke andre skatter.”
– “Det er urimelig at vi skal skatte av samme skattegrunnlag flere ganger, ved at vi først skatter av arbeidsinntekt, deretter betaler moms når vi handler for den allerede skattlagte inntekten.”

Jeg skal ikke si at det er noen fasit, fordi det vil alltid kunne være noen som ville kommet bedre ut ved at man justerte på skattesatsene i enkelte markeder (og noen vil komme verre ut). Det jeg som økonom kan si, og som du som leser nå vet, er imidlertid at dersom vi skal se på nasjonen som helhet så er utsagenene feil. Totalt sett ville vi kommet dårligere ut dersom vi ikke hadde fordelt skattene slik vi gjør i dag.

Brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer, virksomheter og investeringer vil bidra til at ressursene utnyttes best mulig.
– Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk (Nasjonalbudsjettet 2019)

 

Skattearbitrasje:

Arbitrasje betyr å utnytte prisforskjeller på samme vare eller verdipapir i forskjellige markeder. I praksis betyr det altså “gratis penger”, ved at man får en avkastning uten noen risiko. En investor vil alltid ønske å investere der avkastning etter skatt er høyest mulig. Skattearbitrasje kan oppstå dersom det er mulig å utnytte satsforskjeller i skattesystemet. Vi kan illustrere dette på en enkel måte, ved å se for oss at vi har to skattesatser:
– En skattesats på lønnsinntekt: T1
– En skattesats på bedriftsinntekt: T2
– Vi ser for oss at det ikke er noen skatt på utbytte
– Vi antar at T1 er større enn T2

Det er lett å se av eksemplet over at det vil være mulig å utnytte dette. I et slikt system vil man for eksempel kunne utnytte satsforskjellene ved at man opprettet seg en bedrift og fakturerte arbeidstimene sine, heller enn å motta lønn. Da kunne man tatt ut pengene fra bedriften i form av utbytte, og altså bare betalt bedriftsskatt (T2). Resultatet ville vært at man betalte mindre skatt, ved at man hadde tilpasset seg på en viss måte i skattesystemet. Ville du tatt ut pengene fra selskapet ditt som lønn, dersom skattesatsen på lønnsinntekt var høyere enn utbytteskatt?

Svaret på spørsmålet over er nei, og vi vet av erfaring at man tilpasser seg der det er mulig. Jeg skal fortelle en liten historie. Etter skattereformen i 1992, og frem til 2006 var det ikke noe skatt på utbytte. Dersom du eide mer enn 2/3 av aksjene i en bedrift ble du beskattet som “aktiv eier”. Basert på bedirftens kapital, og et mål på avkastning, ble det beregnet en kapitalinntekt for eieren. Deretter ble det beregnet en arbeidsinntekt basert på overskudd minus kapitalinntekten. For eksempel dersom kapitalen i bedriften var 200.000, og målet på avkastningen var 7%, ble det beregnet kapitalinntekt lik 200.000*7% = 14.000. Dersom overskuddet var 100.000, ble den aktive eierens arbeidsinntekt beregnet til 100.000-14.000 = 86.000. Denne lønnsinntekten ble deretter skattet av som normalt. Jeg sa at dette gjaldt dersom man eide mer enn 2/3 av bedriften. Vel, det som skjedde var at det etterhvert ikke eksisterte et eneste aksjeselskap her i landet hvor noen eide mer enn 2/3 av aksjene. Dersom man gjorde det, “solgte” (les: overførte) man aksjer til venner og bekjente, for å unngå å bli beskattet som “aktiv eier”, og heller komme innunder betegnelsen “passiv investor”. Med andre ord betalte en “passiv investor” som tok ut utbytte kun bedriftsskatt (på den tiden 28%), mens lønnsmottakere skattet mye mer (på den tiden var marginalskatt på lønn like under 50%)

Vi ser at slike arbitrasjemuligheter vil kunne elimineres dersom man har et skattesystem hvor forskjellen på marginalskattesatsen på personinntekt og eierinntekt (inkludert bedriftsskatt) er tilnærmet lik null. Dette er slik det norske skattesystemet er designet. For de spesielt interesserte skal jeg forklare dette nærmere senere.

En ting veldig mange ikke ser ut til å forstå er nettopp dette. Hvis du tukler med én av skattesatsene så påvirkes hele skattesystemet. I det øyeblikket vi øker trinnskatten på lønn må vi også øke utbytteskatten. Hvorfor? Fordi vi ikke skal skape incentiver til inntektsskifting eller skattearbitrasje. Vi ønsker ikke at folk i skattesystemet skal kunne foreta arbitrasjetransaksjoner uten å ta risiko bare ved å posisjonere seg innenfor skattesystemet (eksempelvis velge hvilken institusjonell posisjon man tar – lønnsmottaker, bedrift etc.)

 

Omfordelingseffekter

Før jeg skriver om omfordelingseffektene ved skattesystemet, må jeg forklare begrepet jeg nettopp brukte: marginalskatt. Den effektive marginalskatten tilsvarer den prosenten du må betale i skatt på din neste inntjente krone. Den defineres som:

Det er den effektive skattesatsen som avgjør skattesystemets fordelingsegenskaper. Den effektive skattesatsen er egentlig det samme som en gjennomssnittsskatt, og defineres slik:

, vi ser at det som ligger over brøkstreken er den faktisk betalte skatten. Faktiske inntekter kan avvike fra skattegrunnlag (vi har minstefradrag, rentefradrag osv som gjør skattegrunnlaget lavere enn faktiske inntekter). Bare dersom skattegrunnlaget er lik faktisk inntekt vil effektiv skattesats være lik formell skattesats, og da har vi et flatt skattesystem. Da er gjennomsnittsskatten og skattesatsen helt lik.

Vi kan tenke oss: vi har betalt 100.000 i skatt i år, vi hadde 1.000.000 i inntekt. Da er gjennomsnittsskatten 100/1000 = 10%. Hvis jeg nå tjente 3.000.000, og betalte 150.000 i skatt ville gjennomsnittsskatten gå ned til 5%. Det betyr at jo rikere vi er, jo mindre andel av bruttoinntekten betaler vi i skatt. Dette er et regressivt skattesystem. Det fordeler fra fattige til rike. La oss si at skatteøkningen heller økte til 350.000 ved en bruttolønn på 2.000.000. Da ville jeg betalt mer i skatt som andel av bruttoinntekt. Da har vi et progressivt skattesystem som fordeler fra rik til fattig. Den observante vil se at det samme gjelder for marginalskatten; dersom marginalskatten er økende med stigende inntekt, vil skattesystemet være progressivt.

Et progressivt skattesystem fører altså til at de med høy inntekt betaler en større andel av inntekten sin i skatt enn de med lav inntekt. Dette kalles evneprinsippet, og det norske skattesystemet er tuftet på dette prinsippet. Mange mener at dette er urettferdig. Jeg skal forholde meg politisk uavhengig i denne sammenheng, men det kan til en viss grad forsvares rent samfunnsøkonomisk også, og jeg skal illustrere det med et enkelt eksempel:
– Person A tjener 400.000 i året før skatt
– Person B tjener 4.000.000 i året før skatt
– Staten må få inn 200.000 kroner i skatteinntekter, og har to muligheter:
1. Begge skatter 100.000 hver
2. Person A skatter 50.000, og person B skatter 150.000.

Hva tror du vil skape mest verdiskapning i samfunnet? Med all sannsynlighet vil alternativ 2 skape mest verdi, og jeg skal forklare hvorfor. I økonomisk teori sier vi at man har avtakende grensenytte når det gjelder konsum, som ganske enkelt betyr at selv om vi opplever økt nytte (glede/tilfredshet) ved økt konsum, så avtar nytten jo mer vi konsumerer. Avtakende grensenytte betyr også at du har mer glede av en krone ekstra jo mindre penger du har. Det er stor sannsynlighet for person A vil bruke mer av de 50.000 ekstra h*n får i disponibel inntekt til å kjøpe varer og tjenester enn det person B ville gjort. Isolert sett er det bedre for samfunnets verdiskaping at pengene brukes til kjøp av varer og tjenester enn at de går med til å øke en persons formue.

Et annet virkemiddel vi bruker i skattesystemet er bunnfradrag. Bunnfrardaget gjør at gjennomssnittskatten på en lavtlønnet person er lavere enn en høytlønnet. Jo høyere bunnfradrag, jo mer omfordeling. Vi kan se på et enkelt eksempel igjen:

Skattesats: 22%
Bunnfrardrag: 86.000

Person A Person B
Inntekt: 400.000 Inntekt: 700.000
Skattbar inntekt = 400.000 – 86.000 = 314.000 Skattbar inntekt = 700.000 – 86.000 = 614.000
Gjennomsnittskatt = (314.000*0,22)/400.000 = 17,27% Gjennomsnittskatt = (614.000*0,22)/700.000 = 19,30%

 

Legg merke til:
– Lavere gjennomsnittskatt for person A (lavest lønn) enn person B.
– Dersom det ikke fantes et bunnfradrag ville begge hatt samme gjennomssnittskatt (22%).
– Marginalskatten, altså den skattesatsen vi betaler på siste krone (22%) er høyere enn gjennomssnittskatten.

Alminnelig skattesats, trygdeavgift og trinnskatt

Skattesatsene kan være ulike fra år til år. I løpet av de siste årene har skattesatsen på alminnelig inntekt og selskapsskatten blitt nedjustert flere ganger, noe som først og fremst er veldig irriterende for sånne som meg, som lager eksempeloppgaver for studenter, og dermed må endre både oppgaver og løsningsforslag ofte. Nok om det…

Den alminnelige skattesatsen ilegges den alminnelige inntekten. Hva ligger i begrepet alminnelig inntekt? Alminnelig inntekt er selve ryggraden i det norske skattesystemet. Når vi begynner å motta lønn “starter” vi på alminnelig inntektsskatt. Det er også det bedriften betaler (med samme sats som lønnsmottakere), og vi betaler alminnelig inntektsskatt på renteinntekt. Hos bedriftene er skattesatsen flat (fast 22%), mens vi lønnstakere betaler trinnskatt, som blir høyere jo mer inntekt vi får. Trinnskatt er en skatt man betaler på den inntekt som ligger innenfor de respektive intervallene. Jeg skal illustrere med et eksempel senere. Ved beregning av alminnelig inntekt finnes det to fradrag vi må kjenne til: minstefradraget og personfradraget. Minstefradraget er et standardfradrag som automatisk trekkes fra lønn, pensjon og lignende inntekt. For de fleste vil det ikke være aktuelt å endre på denne, da det beregnes automatisk når du endrer på lønnsinntekten din i skattemeldingen. For noen kan det likevel være aktuelt å endre på denne dersom man for eksempel har faktiske kostnader knyttet til jobb som er høyere enn minstefradraget. I så tilfelle kan man kreve fradrag for disse i skattemeldingen. Minstefradraget beregnes med grunnlag av en sats på 45% av lønnsinntekt, med en nedre grense på 31.800 kroner og en øvre grense på 104.450 kroner. Personfradraget er et generelt bunnfradrag som i 2020 er 51.300 kroner.

Den høyeste marginalskatten på lønnsinntekt er 46,4%. Jeg skal vise hvordan vi kommer frem til det:

Skattesatser 2020
Skatt på alminnelig inntekt              = 22%
Trinnskatt 1 (180.800-254.500)       = 1,9%
Trinnskatt 2 (254.500-639.750)       = 4,2%
Trinnskatt 3 (639.750-999.550)       = 13,2%
Trinnskatt 4 (over 999.550)             = 16,2%
Trygdeavgift                                     = 8,2%

Vi ser at den høyeste marginalskatten vi får er 22+16,2+8,2 = 46,4%. Dette gjelder for inntekt over 999.550. Dersom man tjener 500.000 er marginalskatten 22+4,2+8,2 = 34,4%, fordi det da er trinnskatt 2 som slår inn.

La oss regne på et eksempel, hvor vi tar utgangspunkt i en person som tjener 500.000. La oss se hva samlet inntektsskatt blir for denne personen, og hva gjennomssnittskatten blir. Først beregner vi den alminnelige inntekten, deretter skatten. For eksemplets skyld ser vi bort fra eventuelle andre fradrag, som for eksempel fradrag for gjeldsrenter osv. Dette er kun for å forstå grunnelementene.

Alminnelig inntekt:

Lønnsinntekt 500.000
– Minstefradrag 104.450 (500.000*0,45 = 225.000, men øvre grense er 104.450)
– Personfradrag 51.300
= Skattegrunnlag alminnelig inntekt 344.250

 

Skattesats Skatt å betale Beregning
Skatt på alminnelig inntekt (22%) 75.735 344.250*0,22
Trinnskatt 1 (1,9%) 1.400 (254.500 – 180.800)*0,019
Trinnskatt 2 (4,2%) 10.311 (500.000-254.500)*0,042
Trygdeavgift (8,2%) 41.000 500.000*0,082
Samlet inntektsskatt 128.086 75.375+1.400+10.311+41.000

 

Denne personens gjennomssnittskatt var 128.086/500.000 = 25,6 %, mens marginalskatten var 34,4%. Det betyr at dersom personen tjente 100 kroner til, ville han betalt 34,4% skatt på denne hundrelappen.

Legg merke til:
– Du betaler bare trinnskatt for den delen av inntekten som havner innenfor intervallet, og ikke for hele inntekten som ligger over innslagspunktet (med unntak av trinnskatt 4, som ikke har noe øvre grense)
– Minstefradrag og personfradrag vil ha størst effekt på gjennomsnittskatten til personer med lav inntekt.
– Personer med inntekt over 232.111 vil oppnå øvre grense på minstefradraget.

 

Eierinntekt vs lønnsinntekt

Vi har tidligere sett at høyeste marginalskatt for lønnsinntekt er 46,4%, men hva blir marginalskatten for eierinntekt?

Dersom vi i stedet for å motta lønnsinntekt hadde opprettet en bedrift og tjent alle pengene våre i bedriften, ville vi først skattet 22% av bedriftens inntekter (husk at selskapsskatten er lik alminnelig skattesats, for tiden 22%). Så husker vi at kapitalinntekter beskattes med alminnelig skattesats, så da skulle man tro at når man tok ut utbytte fra denne bedriften, skal man skatte 22% av utbyttet. Når du tar ut utbytte, beskattes du imidlertid med 22% multiplisert med en oppjusteringsfaktor, for tiden 1,44. Det vil si at når du tar ut utbytte, beskattes du med 22%*1,44=31,68%.

Da blir regnestykket slik:

Da kan vi se at effektiv skattesats blir 0,22 + (1-0,22)*0,22*1,44 = 46,7%, som er ganske likt 46,4% som er effektiv skattesats på marginen for lønnsinntekt. Her ser vi altså igjen at skattesystemet er konstruert slik at det skal være nøytralitet knyttet til om vi tjener penger som lønn eller om vi tar det ut som utbytte fra AS. Hvorfor har vi en slik oppjusteringsfaktor? Vel, det kan være av praktiske årsaker, men det kan like gjerne være at politikerne ikke ønsker å fortelle oss i klartekst hva eierskatten er. Det blir kanskje mindre spetakkel fra gåsa dersom de øker en justeringsfaktor som kanskje de færreste vet eksisterer enn om de øker skattesatsen.

Dersom vi ikke hadde hatt oppjusteringsfaktoren kan vi se at effekitv skattesats ville blitt 0,22 + (1-0,22)*0,22 = 39,16%. Dette er lavere enn marginalskatt på lønnsinntekt, hvilket ville generert et incentiv til å skifte inntekt fra lønnsinntekt til eierinntekt. For å motvirke dette incentivet har man derfor en justeringsfaktor.

I 2006 ble det i Norge innført en aksjonærmodell. Aksjonærmodellen sier at aksjeinntekter (enten det er utbytte eller gevinst) skattes som alminnelig inntekt for det beløp som overstiger et skjermingsfradrag. Jeg har skrevet om skjermingsfradrag i et eget innlegg, så jeg skal ikke beskrive dette nærmere i dette innlegget.

Et annet viktig prisnipp er fritaksmetoden, som sier at aksjeselskaper er fritatt for skatt på aksjeinntekter, aksjeutbytte og aksjegevinster. Fritaksmetodens formål er å unngå såkalt kjedebeskatning, altså at slike inntekter blir beskattet flere ganger i én og samme eierkjede. Dette unngår man ved at slik inntekt ikke beskattes før den dagen de taes ut av selskapet. Når inntekten tas ut av selskapet, beskattes eieren med eierskatt for den delen av utbyttet som overstiger skjermingsfradraget.

 

Dette var veldig grunnleggende, men det var alt jeg tenkte å skrive om i dette innlegget. Er det noe innenfor tema skatt du ønsker jeg skal gå mer i dybden på?

Hva betyr den midlertidige endringen i boliglånsforskriften?

Slik dere kunne lese i mitt innlegg om lån er bankenes utlånspraksis begrenset av en rekke reguleringer. Mest kjent for de fleste er boliglånsforskriften, eller “Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig” som den heter.

Dette er en forskrift som er kommet først og fremst på grunn av den økende gjeldsbelastningen blant norske husholdninger. Kort oppsummert sier den dette:

For Oslo For resten av landet
Lånekundens samlede gjeld skal ikke overstige fem ganger bruttoinntekt (inkl forbrukslån, studielån osv.) Lånekundens samlede gjeld skal ikke overstige fem ganger bruttoinntekt (inkl forbrukslån, studielån osv.)
Det skal kreves minst 40% egenkapital ved kjøp av sekundærbolig (bolig nr 2, 3 osv)
Det skal kreves 15% egenkapital ved kjøp av primærbolig. Det skal kreves 15% egenkapital ved kjøp av primærbolig.
Avdrag kreves for lån som overstiger 60% av boligens verdi. Avdrag kreves for lån som overstiger 60% av boligens verdi.
Rammelån kan ikke gis når lånerammen overstiger 60% av boligens verdi. Rammelån kan ikke gis når lånerammen overstiger 60% av boligens verdi.

Banken kan gjøre unntak utenfor kravene, men bare for 10% av bankens totale innvilgede lån (8% i Oslo). 

 

Bilderesultater for finansdepartementet

I går, 23. mars 2020, vedtok Finansdepartementet en midlertidig endring i boliglånsforskriften, i all hovedsak for å øke fleksibiliteten for bankene slik at de skal være i bedre stand til å hjelpe kundene sine gjennom de økonomiske utfordringene koronaviruset medfører. Endringen de har gjort er å øke fleksibilitetskvotene som står med uthevet skrift under tabellen over. I stedet for henholdsvis 8% i Oslo og 10% i resten av landet, er nå kvotene økt til 20% for hele landet (inkludert Oslo).

Både boliglånsforskriften, og den ikke like kjente forbrukslånsforskriften har et såkalt “avdragskrav”, som betyr at det stilles krav til at både boliglån og forbrukslån må nedbetales etter en fastsatt nedbetalingsplan. Som dere er kjent med er det imidlertid et unntak for dette i boliglånsforskriften, som gjelder lån med sikkerhet i bolig hvor belåningsgraden er under 60%.

Departementet skriver at:

Begge forskriftene åpner for at bankene kan innvilge midlertidig avdragsfrihet på grunn av omstendigheter som inntrer i lånets løpetid, og som midlertidig forverrer kundens betalingsevne. Hvis bankene i dagens situasjon gir midlertidig utsettelse av betaling av renter og avdrag på et eksisterende lån, skal det derfor ikke regnes som et nytt lån etter forskriftene. Det kan innvilges avdrags- og renteutsettelse i inntil seks måneder.

Hva betyr dette i praksis? Dette betyr at alle kunder med løpende (eksisterende) bolig- eller forbrukslån i banken kan få innvilget avdragsfrihet (at man betaler kun renter) og/eller betalingsutsettelse (på både rente og avdrag) i inntil 6 måneder, uten at banken behøver å melde inn dette som en del av bruddkvota (fleksibilitetskvota). Dette gjør videre at bankene kan bruke fleksibilitetskvota på nye lån eller ved refiansiering av lån.

Hvorfor er dette så bra?

At løpende lån kan holdes utenfor bruddkvota betyr for det første at banken kan gi avdragsfrihet/betalingsutsettelse til mer eller mindre alle som trenger det, ikke bare 20% av lånevolumet. Det betyr videre at banken kan benytte fleksibilitetskvota til å imøtekomme kunder som trenger å opprette nye lån, men som har behov for fleksibiliteten med avdragsfrihet fra starten av låneperioden. Dette er gode nyheter for for eksempel bedriftseiere som stiller sine private boliger som sikkerhet for lån til bedriften, som nå har muligheten til å refinansiere sine lån for å hjelpe bedriften gjennom krisen.

Den midlertidige endringen skal i utgangspunktet gjelde 2. kvartal 2020, men kan bli forlenget.

Finansministeren undersktreker at tiltaket ikke kommer for å stimulere aktiviteten i bolig- og kredittmarkedet, men for å gi bankene rom til å utøve godt bankhåndtverk. Aner jeg en liten anerkjennelse fra ministeren her, om at den originale forskriften har begrenset bankenes evne til å utøve godt bankhåndtverk?

 

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 8 (2019)

Her kommer veiledning til siste arbeidskrav i bedriftsøkonomi og finans dette semesteret!

Spørsmål 1

Du setter kr 40 000 i banken. Innskuddsrenten er 2,2 % per år. Hva har beløpet vokst til etter fem år?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

På finanskalkulator (jeg bruker Texas Instruments sin)

PV: -40.000 (husk minus)
N: 5
I/Y: 2,2
CPT–>FV = ?

 

Spørsmål 2

Hvor mye penger må du sette i banken i dag for at innskuddet skal vokse til kr 50 000 om fem år? Bruk en rentesats på 2,1 % per år. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Kalkulator:

FV: -50000
N: 5
I/Y: 2,1
CPT–>PV = ?

 

Spørsmål 3

Du tar opp et kortsiktig annuitetslån på kr 60 000. Lånet skal tilbakebetales over to år med like store terminbeløp ved utgangen av hvert kvartal. Lånerenten er 8% per år.  Vi ser bort fra andre lånekostnader. Hva er terminbeløpet (=sum renter og avdrag)?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk finanskalkulator f.eks.

PV: -60000
N: 8
I/Y: 2
CPT–>PMT

Svaret du får (PMT) er terminbeløpet

 

Spørsmål 4

En elektrokjede tilbyr deg “gratis” kreditt i tre måneder.  Elektrokjeden oppgir at du kun må betale et gebyr på kr 200 ved kjøp av en vare, men ingen renter, hvis det beløpet du skylder, blir betalt senest etter tre måneder.  Anta at du kjøper en vare for kr  4 000, betaler gebyret på kr 200, utsetter betalingen av varen, for så å betale kr 4 000 etter tre måneder. Hva blir den effektive renten per år for denne kreditten?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.

Du må sette opp de to alternativene og la de danne en differansekontantstrøm

 

I dag Om en måned Om to måneder Om tre måneder
Kontant -4000 0 0 0
Kreditt -200 0 0 -4000
Differansekontantstrøm 3800(*1) 0 0 -4000
Effektiv rente (IRR)(*2) ?%
Effektiv årsrente(*3) ?%

*1 (-200) – (-4000) = 3800
*2: Legg inn kontantstrømmen i kalkulator og finn internrenta. IRR er da effektiv månedsrente.
*3: F.eks. hvis månedsrenta er 2,63%, omregner vi til årsrente slik: (1+0,00263)12 – 1 = 36,59%. Gjør det med de tallene du får

EDIT:
Eventuelt kan du gjøre det sånn:

 

T0 (i dag) T1 (3mnd)
Kontant 4000 0
Utsettelse -200 -4000
Differansekontantstrøm 3800 -4000
IRR (effektiv rente) pr 3mnd ??
IRR årlig (fra kort til lang rente) ?? *(1)

*(1): (1+r)^t – 1 ==> [(1,?)^4] -1
eks: hvis du finner ut at IRR per tre måneder er 1,7%, regner du ut det sånn: (1+0,017)^4 – 1 = 0,0697537 = 6,98%

Her er tanken den at du regner ut IRR (det vil si effektiv rent) for hvert kvartal (tre mnd). Det vil med andre ord si at heller enn å opphøye i 12, som du gjør når du har månedsrenta, opphøyer du i 4, fordi det er 4 kvartaler i et år. Det er litt mindre trykking, men fremgangsmåten er jo den samme.

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets nåverdi?  Oppgi svaret i millioner kroner med to desimalers nøyaktighet.Spørsmål 5

Legg inn kontantstrømmen i kalkulatoren din, legg inn avkastningskravet = 20% og la kalkulatoren kalkulere nåverdien. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut nåverdi på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.

Spørsmål 6

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets internrente?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.

Et par tastetrykk til så har du regnet ut IRR. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut IRR på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.

 

For den interesserte:

Hva betyr det egentlig at et prosjekt har positiv nåverdi? Betyr det at hvis nåverdien er 100 millioner, så er avkastningen på prosjektet 100 millioner? Nei, det gjør det ikke. Det betyr at prosjektets avkastning er 100 millioner kroner MER enn det vi alternativt kunne fått ved å investere pengene våres annerledes. Jeg pleier å si at verdiskapning handler om hva vi måler i forhold til. Hva kunne vi alternativt fått ut av ressursene? Noen ganger kan vi jo måle opp mot nåsituasjonen, men uansett: det handler om alternativ anvendelse av kapital. Det jeg prøver å formidle her er at verdiskapning skjer når et prosjekt skaper verdier utover beste alternative anvendelse av ressurser. Det er DETTE som skaper positiv nåverdi.

Begrepet “positiv nåverdi” har mange flere navn: superprofitt, EVA (Economic Value Added), Residualinntekt, økonomisk rente osv.

Verdiskapningen skjer altså når man tar ut en fortjeneste som er unormalt høy. Det skal i teorien ikke være mulig å gjøre i et effisient marked, ettersom det alltid vil komme nye aktører i markeder der det er mulig å oppnå superprofitt (positiv nåverdi). Det vil med andre ord si at når aktører etablerer seg i markeder, er det fordi de tror de kan hente ut superprofitt i markedet. Det er litt nerdete, men jeg vil likevel si det. Det er litt morsomt at et effisient marked består av utrolig mange aktører som mener at markedet ikke er effisient. 

Det jeg har forsøkt å gjøre her er å fortelle dere forskjellen mellom nåverdi og avkastning. Nåverdien er den avkastning vi får UTOVER det vi krever å få for at vi skal gå for dette prosjektet heller enn et alternativt prosjekt. Internrenten er den prosentvise avkastningen vi FAKTISK får. Er denne større enn avkastningskravet har vi positiv nåverdi, fordi avkastningen vi faktisk får er større enn den vi krever. Er internrenten mindre enn avkastningskravet får vi negativ nåverdi, og vi vil få bedre avkastning ved å investere pengene i alternative prosjekter. Har vi en internrente som er lik avkastningskravet blir nåverdien lik 0. Vi får ingen avkastning utover det vi krever, og det vi kan få alternativt.

 

 

Vi benytter følgende tall til de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften  North Park ASA.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet.

                                                                    

Resultatregnskap for året    

20×1

Driftsinntekter

70.000.000

Driftskostnader

58.000.000

Driftsresultat

12.000.000

Renteinntekter

150.000

Rentekostnader

2.050.000

Resultat før skattekostnad

10.100.000

Skattekostnad

2.727.000

Årsresultat

7.373.000

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000.000

65.000.000

Omløpsmidler

30.000.000

25.000.000

Sum eiendeler

106.000.000

90.000.000

Egenkapital

33.700.000

30.000.000

Langsiktig gjeld

42.000.000

34.000.000

Kortsiktig gjeld

30.300.000

26.000.000

Sum egenkapital og gjeld

106.000.000

90.000.000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000.000             4.000.000

Kundefordringer                            8.000.000           12.000.000

Leverandørgjeld                          14.000.000           10.000.000

Varekostnad                               31.000.000

Avskrivninger                              11.000.000

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                120.000

Oppgave 7

Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA  i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

 

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

I dette regnskapet er finansinntekter det samme som renteinntekter. Det er ofte det, så remember.

Oppgave 8
Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA  i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet og bruk komma som desimaltegn.

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen som du finner på side 454 i Sending-boka.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen.

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. IB EK er 30 mill. Hva er UB EK?

Oppgave 9
Alt varekjøp har skjedd på kreditt.  Posten leverandørgjeld er i sin helhet gjeld til vareleverandører. Hva ble utbetalt til bedriftens vareleverandører i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Husker dere sammenhengen jeg skrev om tidligere?
IB + tilkomst – avgang = UB
Altså: Balansepostens størrelse på starten av året + det som øker balanseposten – det som reduserer balanseposten = balansepostens størrelse på slutten av året

I denne sammenhengen vil varekjøp (på kreditt) gjøre at balanseposten “leverandørgjeld” øker (fordi du får MER gjeld). Du forstår også at hvis du betaler ned gjelda di, så vil balanseposten reduseres (fordi du får MINDRE gjeld).

MAO:
IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene =  UB leverandørgjeld

Du må huske å plusse på mva på innkjøpet, fordi leverandørgjeld-posten i balansen er inkludert mva (fordi det beløpet som står på fakturaen din er inkludert mva, hvis det gir mer mening)
Denne snur vi på og får følgende oppsett

IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – UB leverandørgjeld  = utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker).

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva!

Da er det bare å regne da 🙂

Oppgave 10

Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20×1?  Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er nødvendig).

 

For å regne ut gjennomsnittlig lagringstid for varer kan man enten først beregne varelagerets omløpshastighet, og deretter dele 360 på denne summen, eller ta gjennomsnittlig varelager delt på varekostnad ganget med 360. Jeg skal presentere begge nedenfor. Hvorfor bruker vi 360 og ikke 365? Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor kjører vi på høyre side av veien? Jeg vet ikke, det bare er sånn…

Når vi snakker om omløpshastigheten til et varelager, snakker vi om hvor mange ganger lageret “byttes ut” pr. år. Det er fint å ha en relativt høy omløpshastighet, da dette som regel betyr at man har mindre kapital bundet i et varelager som tar lang tid å omsette. Dessuten slipper man at varene på lageret blir gamle og taper seg i verdi.

For å beregne varelagerets omløpshastighet får du:

varelagerets omløpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig varelager

Igjen, gjennomsnittlig varelager er (IB varelager + UB varelager) / 2

Når du har funnet omløpshastigheten tar du:

360 / varelagerets omløpshastighet

 

En annen måte å løse det på, som kanskje går litt fortere

Gjennomsnittlig lagringstid for varer = (gjennomsnittlig varelager * 360) / varekostnad

 

Tallet du får som svar forteller oss hvor mange dager varene i snitt ligger på lager før de blir solgt.

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 7 (2019)

Her kommer nest siste arbeidskrav i dette faget. Det nærmer seg eksamen. Begynner dere å bli stressa? Det ville jeg ikke vært. Dette faget er veldig likt fra år til år, så hvis du har vært flink å bruke bloggen min, møte opp i forelesninger og i eventuelle øvinger på campus så er du godt rustet til å starte med mengdetrening etter hvert. Det ligger mange eksamenssett ute. Dere bør også løse eksamenssett i faget “finans og økonomistyring 1”, da det faget er identisk med deres (så å si).

 

Oppgave 1:
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens resultat (overskudd/underskudd)  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne type oppgave kommer ofte på eksamen, da den tester deg i ganske mye.

Du skal her finne bedriftens resultat. Som jeg har sagt før er bedriftens resultat ganske enkelt: inntekt – kostnad. Eller sagt med andre ord: dekningsbidrag – faste kostnader (fordi dekningsbidrag jo er inntekt (omsetning) minus variable kostnader).

Én måte å sette opp denne oppgaven på er:

Omsetning produkt X: 36.000.000 * 0,4 = …
Omsetning produkt Y: 36.000.000 * 0,6 = …

Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Derfor finner du dekningsbidraget for produktene slik:

Dekningsbidrag produkt X = Omsetning produkt X * dekningsgrad produkt X
Dekningsbidrag produkt Y = Omsetning produkt Y * dekningsgrad produkt Y
= totalt dekningsbidrag.

Dermed gjenstår det bare å trekke fra de faste kostnadene, så har du resultatet ditt.

 

Oppgave 2
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens nullpunktomsetning  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Nullpunktomsetning regnes ut med FK/DG, som vi vet. Når vi har flere produkter må vi finne en gjennomsnitlig dekningsgrad. Her har vi 2 produkter, som har både forskjellig omsetning, og forskjellig dekningsgrad. De bidrar med andre ord ulikt til både omsetning og resultat. Mange tenker at når vi skal finne gjennomsnittlig dekningsgrad, så tar vi 45+36 delt på 2, det blir feil ettersom de vektes forskjellig i produksjonen.

Vi må derfor finne gjennomsnittlig DG på følgende måte:

Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning

“MEN FAEN, VI VET JO IKKE DE VARIABLE KOSTNADENE DIN DRITTHOBBYØKONOM!!”

Greit nok, men total omsetning – totale variable kostnader er jo det samme som totalt dekningsbidrag. For dere som ikke ser sammenhengen mellom pris og omsetning enda:
Pris er prisen pr enhet. Denne kan f.eks. være 100 kroner. Når vi selger denne enheten har vi fått en økt omsetning på 100 kroner.
Total omsetning blir derfor omsetningen på alle varene vi har solgt. Det blir prisen pr enhet*antall enheter vi har solgt.
Derfor får vi altså at Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning blir det samme som:

Totalt dekningsbidrag / total omsetning
(
ser du at denne ligner litt på formelen for DG pr enhet, bare at i stedet for å dele på pris, så deler du på total omsetning? Det er ikke tilfeldig.)

Jeg går frem sånn for å finne totalt DB:

Omsetning produkt X = 36.000.000 * 0,4 = 14.400.000
Dekningsbidrag produkt X = 14.400.000 * 0,45 = 6.480.000

Gjør det samme selv med produkt Y:
Omsetning produkt Y =  …
Dekningsbidrag produkt Y = …

Totalt DB = DB produkt X + DB produkt Y

Gj.sn. DG = Totalt DB / total omsetning  =

 

Da har du altså funnet gjennomsnittlig dekningsgrad, og er klar til å sette inn tallene i NPO-formelen: FK/DG

FK/DG = ??

Oppgave 3
En bedrift har i en periode solgt 1.000 enheter av sitt produkt til en pris av kr 500. Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 200 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 200.000 per periode. Maksimal kapasitet er 2.000 enheter. Markedsundersøkelser tyder på at priselastisiteten er  -2,2.  I hvilken retning og med hvilket beløp vil bedriftens resultat bli endret hvis bedriften reduserer prisen med 10 %? Hvis resultatet forbedres, angis resultatforbedringen uten fortegn. Hvis resultatet forverres, angis resultatnedgangen med negativt fortegn. Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Priselastisitet sier noe om hvor følsom etterspørselen etter et produkt er for pris. Sånn egentlig er elastisitet en individuell greie. Min følsomhet til prisen på en mac vil kanskje være annerledes enn din. Fordi jeg er rikere enn deg, spør du? Nja, kanskje, kanskje ikke. Det handler like mye, om ikke mer, om hvor mye nytte vi ser i produktet. Når vi regner priselastisitet i dette faget er det summen av alle individenes følsomhet vi snakker om.

Når priselastisiteten er -2,2 betyr det at når prisen stiger med 1 prosent, synker etterspørselen med 2,2 prosent. Hvis prisen synker med 10% stiger etterspørselen med 22%.

Når du skal regne ut dette trenger du egentlig bare å se på endring i dekningsbidrag. Endringen i dekningsbidrag vil være det samme som endringen i resultat, da de faste kostnadene vil være uendret.

Det jeg gjør først er å regne ut dekningsbidraget før prisreduksjon:

(Pris – VEK)*antall enheter solgt 
(500-200)*1000 = 300.000 = total DB før prisreduksjon

Så vet vi at de skal redusere prisen med10%. Da vet vi, ettersom priselastisiteten er -2,2 at etterspørselen vil øke med 22% (10*2,2).

Da regner vi ut DB etter prisreduksjon slik (ja, jeg har gjort det slik at du må tenke litt selv):

(Pris*(1-0,10) – 200)*(1000*???) = total DB etter prisreduksjon

Nå skal du kunne finne resultatendringen

Oppgave 4
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 12.000.100 i omløpsmidler, kr 13.000.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.100.000 i langsiktig gjeld og kr 12.690.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

AM + OM = EK + LG + KG

Hvis denne ligningen virker gresk for deg, er det fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

Løs oppgaven som en ligning med en ukjent.

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 273.900 i diverse driftskostnader i 2015. Per 01.01.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader fra 2014 for kr 19.200. Per 31.12.2015 viste det seg at av driftskostnader betalt i 2015 var kr 11.100 forskuddsbetaling for 2016. Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015? Se bort fra mva i denne oppgaven.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er repetisjon. Dette er periodisering. Dette kan du. (Hvis ikke: se tidligere innlegg fra arbeidskrav med samme type oppgaver) 🙂

Oppgave 6

Bedriften Kongsberg Lion AS produserer to produkter. Selvkostkalkylen for produktene ser slik ut:

 

Produkt A

Produkt B

Direkte materialer

2 400,00

14 400,00

Direkte lønn

1 800,00

20 000,00

Indirekte variable kostnader i tilvirkningen (30 %)

540,00

6 000,00

Indirekte faste kostnader i tilvirkningen (50 %)

900,00

10 000,00

Totale tilvirkningskostnader

5 640,00

50 400,00

Indirekte variable kostnader i salg/adm (10 %)

564,00

5 040,00

Indirekte faste kostnader i salg/adm (30 %)

1 692,00

15 120,00

Selvkost

7 896,00

70 560,00

 

Produksjon og salg i en normalperiode er 1 000 enheter av produkt A og 100 enheter av produkt B. Selvkostkalkylen er basert på disse produksjonsmengdene. Salgspris per enhet er  kr 8 000 for A og kr 80 000 for B. Det medgår 20 kg materialer (råvarer) per enhet A og 120 kg materialer (råvarer) per enhet B. Arbeidstidsforbruket per enhet A er 9 timer og per enhet B 100 timer.

Anta at bedriften i en periode har begrenset tilgang på materialer slik at materialer er en flaskehals. Det kan maksimalt skaffes 19 920 kg materialer. Bedriften ønsker i denne perioden  å satse på det produktet som er mest lønnsomt gitt begrensningen i tilgangen på materialer. 

Hvor stort blir totalt dekningsbidrag for perioden hvis bedriften kun produserer det produktet som er mest lønnsomt?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til råvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vårt tilfelle, maskinkraft. Når vi ser på flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet.

I slike oppgaver blir vi egentlig bedt om å tegne opp et kapasitetsdiagram, men det slipper vi i denne oppgaven, fordi vi får informasjon om at vi egentlig bare har med én flaskehals å gjøre – råvarene.

Jeg har et standard oppsett jeg alltid setter opp når jeg får slike oppgaver, fordi på eksamen kan du få presentert informasjonen på mange forskjellige måter. Hvis du har et standardoppsett som du er trygg på vet du at du klarer å løse oppgaven på eksamen, uansett hvordan de har valgt å formulere oppgaveteksten. Denne oppgaven er litt spesiell, slik at oppsettet mitt vil ikke se veldig lurt ut, men jeg vil likevel presentere oppsettet for dere, så kan dere bruke det på andre flaskehalsoppgaver dere skal løse senere.

Først oppsummerer jeg informasjonen:

Begrensning Forbruk produkt A Forbruk produkt B Kapasitet
Råvarer 20 120 19920
Arbeidstimer 9 100 Ikke relevant*

*Jeg har skrevet ikke relevant. Grunnen til det er at de skriver at råvarer er flaskehalsen. Jeg velger å tolke det dithen at arbeidstimene ikke er en flaskehals, fordi man vil bli begrenset av kapasitetsbegrensningen på råvarer før kapistetsbegrensingen på arbeidstimer blir et problem. For å lage et bilde du kanskje forstår: Hvis du har 2 motorsager og 3 arbeidsfolk, så er flaskehalsen din motorsagene. Arbeidsfolka er en begrensning, men de er ikke en flaskehals, fordi akkurat nå, med 2 motorsager, er ikke begrensningen på arbeidsfolk et problem – motorsagene er det.

Deretter setter jeg opp dette oppsettet, og hvor mye jeg maksimalt kan produsere av henholdsvis produkt A og B dersom jeg KUN produserer ett av de. Det gjør jeg ved å bruke formelen:  kapasitet / forbruk pr enhet

Begrensning Kun A Kun B Kapasitet
Råvarer 19920/20=996 19920/120=166 19920
Arbeidstimer Kan ikke regne ut Kan ikke regne ut Ikke oppgitt

Dette betyr at hvis vi BARE produserer produkt A, og benytter all råvaren vår til produksjonen av produkt A, kan vi produsere 996 enheter av produkt A. Dersom vi kun produserer B kan vi produsere 166 enheter av produkt B.

Da må vi se hva som gir oss mest dekningsbidrag: 996 av produkt A, eller 166 av produkt B.
Totalt dekningsbidrag = (Pris – VEK)*antall enheter
VEK pr enhet A og pr enhet B kan vi lese av i kalkylen. Det er min oppfatning at veldig mange av dere sliter med å skille hva som er variable og hva som er faste kostnader. Det skal egentlig være helt unødvendig å feile på. Direkte material og direkte lønn er material- og lønnskostnader som medgår direkte i produktet. Det betyr at hvis man IKKE hadde produsert produktet ville ikke kostnadene medgått. Ergo, de er variable, fordi én ekstra enhet fører til ekstra kostnad. De indirekte variable ligger i navnet at er variable.

Jeg vil at dere skal forstå forskjellen på faste og variable kostnader, men likevel skal gjøre det jævlig enkelt for dere: I denne selvkostkalkylen, og i dette faget generelt er ALLE kostnader variable, så lenge det ikke står at de er faste (eksempelvis indirekte faste kostnader)

VEK for produkt A blir derfor: 2400 (DM) +1800 (DL) + 540 (IVK tilvirkning) +564 (IVK salg og admin) = 5.304

Totalt dekningsbidrag produkt A = (8.000 – 5.304)*996 = 2.685.216
Totalt dekningsbidrag produkt B = ??

Hvilket produkt gir best DB, og hvor mye blir det?

Oppgave 7
Til en ordre forventes å medgå direkte materialkostnader for kr 55.000 og direkte lønnskostnader for kr 60.000. Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader er 20% i tilvirkningsavdelingen og 10% i salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål ved innkalkulering av indirekte variable kostnader er direkte lønnskostnader i tilvirkningsavdelingen og variable tilvirkningskostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen. Dekningsgraden er 40%. Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten desimaler, og bruk  punktum som tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Legg merke til at tallene i figurene under er annerledes enn tallene i oppgaven, da disse figurene ble laget til en oppgave med andre tall.

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 20%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 20% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene.

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 40%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag.

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik (OBS! TALLENE I DETTE EKSEMPLET STEMMER IKKE MED TALLENE I OPPGAVEN):

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π).

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%. Dette er ikke tilfellet i denne oppgaven, men jeg orker ikke tegne nye figurer. I denne oppgaven er dekningsgraden 40%, som betyr at de variable kostnadene utgjør 60%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

Sett opp en bidragskalkyle for oppgaven vår, og regn så ut salgsprisen ved hjelp av sammenhengen overfor. Husk at vi har en DG på 40%, og ikke 35% som i eksemplet over  🙂

Oppgave 8
En bedrift har i en periode solgt 12.800 enheter av sitt produkt til en pris av kr 1000.  Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 750 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 2.500.000 per periode. Markedsundersøkelser tyder på at ved en prisøkning på 10 % vil bedriftens overskudd forbedres med kr 25.600. Hva er priselastisiteten ved denne prisøkningen?  Oppgi svaret (kun tallet med fortegn) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

 

Priselastisiteten finner vi ved å ta: prosentvis endring i mengde / prosentvis endring i pris.

Prisøkningen har vi. Den er 10 prosent

For å finne endring i mengde må vi gjøre litt matte.
Vi vet at de tidligere har hatt følgende resultat:

(Pris – VEK) * antall enheter solgt – faste kostnader = resultat
(1000-750)*12800 – 2.500.000 = 700.000
Vi vet at den nye prisen blir 1.000*1,10, og at VEK fremdeles er 750 kroner. Da sitter vi igjen med 350.
Vi vet at de faste kostnadene er 2.500.000. Det vi trenger å finne er mengden. Vi vet, jamfør resultatligningen at

(pris-VEK)*antall enheter solgt – FK = resultat
I oppgaveteksten står det at resultatet skal øke med 25.600, som betyr at nytt resultat blir 725.600

Hvis vi setter inn tallene vi har, og løs ligningen med hensyn på X (antall enheter solgt):
(1100 – 750) * X – 2.500.000 = 725.600
Som sagt finner vi elastisiteten slik:

ep = Relativ mengdeendring / Relativ prisendring

som rent teknisk kan uttrykkes slik:

ep = [(X2 – X1)/X1] / [(P2 – P1)/P1]

Hvor X2 er den nye mengden, X1 er den gamle mengden, P2 er den nye prisen og P1 er den gamle prisen.

[(X2 – X1) / X1] er altså den relative mengdeendringen. [(P2 – P1) / P1] er den relative prisendringen.

Mengdeendringen i prosent finner vi med andre ord slik

X2 – 12.800 / 12.800 (X2 er det du fant ved hjelp av resultatligning 2 lengre oppe)

Da har du alt du trenger for å regne ut elastisiteten. Husk fortegn! 🙂

Oppgave 9
En bedrifts årsregnskap for 2015 viste et driftsresultat på kr 11.271.000.  Det framgår ikke av regnskapet at bedriften per 01.01.2015 hadde skjulte reserver i sine eiendeler for kr 426.000 og per 31.12.2015 skjulte reserver for kr 233.000.  Hva var bedriftens korrekte driftsresultat i 2015? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg har skrevet i tidligere innlegg:

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 426.000
Skuljte reserver UB 2015 = 233.000
Endring skjulte reserver = 193.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2014= 11.271.000
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???

Oppgave 10
En bedrift kjøpte ved inngangen til år 20×1 en maskin for kr 5.200.000. Antatt restverdi ved utløpet av levetiden var kr 400.000. De årlige avskrivninger (lineære avskrivninger) ble beregnet til kr 600 000. Hvor mange år har bedriften lagt til grunn som levetid for maskinen? Svaret (kun tallet) oppgis som antall hele år.

Du husker formelen for lineære avskrivinger:

Årlige avskrivinger = (Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Her har du en ligning med én ukjent.

600.000 = (5.200.000 – 400.000) / X

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 6 (2019)

Håper alt står bra til. Her er arbeidskrav 6. Som før, glad for tilbakemeldinger. Jeg setter også pris på at dere stiller spørsmål, og at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet. Det finnes ikke dumme spørsmål – bare dumme folk, som jeg pleier å si, hihi!

 

Oppgave 1
Varehandelsbedriften PBL AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva på kr 3 000 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 740 000. Diverse kostnader som lønn, telefon, husleie osv forventes å bli kr 900 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Bruttofortjeneste er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener på å selge en vare.

Bruttofortjeneste er på en måte varehandelens dekningsbidrag, altså pris minus variable kostnader (beregningen av dekningsbidraget inkluderer også andre variable kostnader enn varekostnaden, dog). Du kan klare å resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene i en varehandelsbedrift. Fordi jo flere varer du selger, jo større kostnad får du ved at du må ta ut varer fra lageret. De varierer altså med antall solgte enheter = variabel kostnad.

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger én type vare til én pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Bruttofortjenesten din i denne oppgaven er med andre ord inntekt – variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi bruttofortjenesten i prosent av salgsprisen. Med andre ord: bruttofortjeneste / salgspris

 

Oppgave 2
Skattum Netting AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lønnskostnader forventes å bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 28 % . Aktivitetsmål er direkte lønn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 10%. Aktivitetsmål er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 28%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 28% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene.

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag.

Visste du forresten at BI har en egen podcast som produseres på Campus Trondheim som heter Dekningsbidraget?

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π).

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kallerdekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret. Hvis jeg f.eks. ville funnet ut hva 45 er 30 prosent av, vill jeg gjort slik:
45/0,30 = 150. 45 er altså 30% av 150
Oppgave 3
Varehandelsbedriften Geiger AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt på kr 3.036.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.200.000. Hva er budsjettert avanse i %?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.​

Avansen er som bruttofortjenesten, salgsinntekt – varekostnad. Forskjellen mellom bruttofortjeneste og avansen er at når vi regner den i prosent, regner vi bruttofortjenesten i forhold til salgsinntekt. Når vi regner avansen i prosent, regner vi den derimot i forhold til innkjøpsprisen (varekostnaden).

Jeg sier altså at avansen er salgsinntekt – varekostnad. Varekostnad husker vi er det samme som vareforbruk. Formelen blir følgende:
Avanse i prosent = avanse i kroner / varekostnad 

 

Oppgave 4
Varehandelsbedriften  LLC AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av både faste og variable kostnader) er forventet å utgjøre 90% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller. ​

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke så vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lær deg dette. Du får det garantert på eksamen, så denne formelen må du kunne.

Så til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 90% av dette, altså 40.500.000. Du har i tillegg fått oppgitt en dekningsgrad på 45%. Hvis du ser på den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare å resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Når dekningsgraden er 45% må med andre ord de variable kostnadene være…?

Når lyset har gått opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved å ta:
Totale kostnader (altså 40.500.000) minus de variable kostnadene. Nå har du alt du trenger for å regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk å oppgi DG som 0,45 – ikke 45!

 

Oppgave 5
Varehandelsbedriften  Teabone AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 10.880.000. Målsatt omsetning er kr 28.000.000, og målsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.​


Vi ser på denne igjen (merk at dette er tallene fra den forrige oppgaven, og ikke denne). Omsetningen (28.000.000) er altså 100%. Faste kostnader og overskudd utgjør dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning.

Denne greier du, søta 🙂

 

Oppgave 6
Neste periode budsjetterer Teabone AS med faste kostnader på kr 12.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 4.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

OBS, tallene i tegningen er de samme som i oppgave 2. Orket ikke bytte ut tallene med de fra denne oppgaven.

Prøv selv’a <3

 

Oppgave 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet av produktet: 

Salgspris                                 80.000

Direkte material                     40.000

Direkte lønn                           18.000

Indirekte variable kostnader    5.000

Indirekte faste kostnader         7.000

Selvkost                                 70.000

Fortjeneste                             10.000

 

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 200 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 400 enheter.

 

For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

 

Nå skal jeg lære dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt – FEK*normalproduksjon = resultat

Denne du huske.

Når jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen på (i dette tilfellet 1200 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller færre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) må du derimot gange med det du FAKTISK selger. Du kan si at det er dekningsbidraget ditt som utgjør resultateffekten ved salg av én ny enhet, ettersom FK ikke påvirkes.

Oppgave 8
En bedrift forbrukte i en gitt periode råvarer for kr 41.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.500.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens råvarekjøp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lært dere tidligere. Husker du ikke denne, gå tilbake til et tidligere arbeidskravinnlegg, og les hva denne sammenhengen betyr:

IB + tilkomst – avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng:

IB lager + varekjøp – vareforbruk = UB lager

Husk å legge på mva, slik oppgaven spør om.

 

Oppgave 9
Mosvika Glass- og snekkerverksted AS har budsjettert med følgende kostnader for året 20×1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lønnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 480 000. Bedriften benytter budsjettallene til å beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter én tilleggssats for indirekte variable kostnader og én tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lønnskostnader er aktivitetsmål. Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Mosvika ja. Fun fact: Mosvik kommune og Inderøy kommune slo seg sammen i januar 2012, og festen for denne sammenslåingen var mitt første betalte oppdrag som konferansier.

Det de ønsker at du skal gjøre her å vise at du har skjønt hvor den prosentsatsen du ofte får oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmålet for tilleggsatsene er lønnskostnader. Måten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved å ta

årsbudsjett / aktivitetsmål

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt på direkte lønn. 

 

Oppgave 10
Industribedriften North Park AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

3

4

4,9

5,7

6,4

7

7,5

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale kostnader

Dette er en oppgave som ofte kommer på eksamen. Meningen med oppgaven er å teste at du forstår hvordan variable kostnader kan forløpe seg. Jeg skal forklare de 3 alternativene, så skal du få “gjette” hva riktig svar er.

Når vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forløpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen på Y-aksen, og kvantum på X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved større kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi øker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden øke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. være grunnet kvantumsrabatt på innkjøpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du søler mindre kakestrø på gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange løp.

Når vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Altså at du som baker bruker akkurat like mye tid på hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen øker med 100% vil også kostnadene øke med 100%

Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden

Dette betyr at dersom vi øker produksjonen med 10% vil kostnadene stige med mer enn 10%. Eksempler på dette kan være at dersom produksjonen øker, så må de ansatte være lengre på jobb, og at du må betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket “jo flere kokker, jo mere søl”. Det er ikke sikkert at “kokkene” klarer å opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere når arbeidsmengden øker.

Sees neste uke til nytt arbeidskrav!

Love,
Petter K

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 5 (2019)

Hei hå! Her kommer min lille hjelper til dere i arbeidskrav 5. Setter pris på at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet, da jeg er litt presset på tid.

 

Vi bruker følgende tall til de neste oppgavene

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Tombstone ASA. Bedriften er mva-pliktig.

 

Resultatregnskap for året

2015

Driftsinntekter 84 000 000
Driftskostnader 60 000 000
Driftsresultat 24 000 000
Renteinntekter 600 000
Rentekostnader 3 000 000
Resultat før skattekostnad 21 600 000
Skattekostnad 5 832 000
Årsresultat 15 768 000
Balanse per 31.12.

2015

2014

Anleggsmidler 60 000 000 50 000 000
Omløpsmidler     48 000 000 40 000 000
Sum eiendeler 108 000 000 90 000 000
Egenkapital 45 000 000 35 000 000
Langsiktig gjeld 25 000 000 15 000 000
Kortsiktig gjeld 38 000 000 40 000 000
Sum egenkapital og gjeld 108 000 000 90 000 000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6 600 000            4 400 000

Kundefordringer                            8 800 000          13 200 000

Leverandørgjeld                          14 000 000          11 000 000

Varekostnad                               34 000 000

Avskrivninger                                           ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                  96 000

 

Spørsmål 1

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi har tidligere sett på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0.

 

Spørsmål 2

 

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2015.  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 2015 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 2015 🙂

 

Spørsmål 3

Bedriften solgte i 2015 brukte anleggsmidler for kr 1 000 000 inkl. mva. Samme år kjøpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva.  Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vår igjen.

IB + tilkomst – avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjøp. Kjøp av anleggsmidler gjør jo at balanseposten til anleggsmidler blir større. I dette faget er det bare kjøp som gjør at vi får høyere verdi på anleggsmidlene våre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg på 96.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 800.000 (1.000.000 eks mva, fordi mva er jo ikke en del av balanseposten til AM) som i dine papirer er verdt 96.000 mindre: (800.000 – 96.000). Se for deg at i regnskapet ditt har du ett anleggsmiddel verdt 100.000 kroner. Det vil med andre ord si at den regnskapsmessige verdien er 100.000. Det at den regnskapsmessige verdien er 100.000 er et resultat av hvordan du har valgt å avskrive (eventuelt nedskrive) anleggsmidlet. Så skal du selge rubbel og bit. Hvis markedet da er villig til å betale 120.000, så kvitter du deg jo ikke med anleggsmidler for 120.000. Du reduserer fremdeles bare balanseposten med 100.000, hvis ikke hadde det jo stått minus i balanseposten, og det går jo ikke. Grunnen til at markedet vil betale mer enn den regnskapsmessige verdien kan f.eks. være at du har avskrevet anleggsmidlet lineært, men brukt det veldig lite eller veldig forsiktig.
Hvis du syns dette blir for komplisert: les det igjen. Syns du fremdeles det er for komplisert: se på gevinsten som en tilkomst. 

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er først og fremst salg og avskrivning. Salg gjør jo at verdien på våre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsføring på anleggsmidler, som gjør at de taper verdi. Eventuelt har dere også nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da må du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et så riktig bilde på selskapets tilstand som mulig.

Så, med denne informasjonen skal du klare å sette opp følgende:

IB + kjøp – (salgssum fratrukket gevinst) – avskrivning – nedskrivning = UB

Løs ligningen med hensyn på avskrivninger. Husk å fjerne mva fra kjøp og salg, da de ikke har innvirkning på balanseposten til AM.

Frustrert BI-student: “JAMEN FAEN DA, DET STÅR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!”
Svar fra meg: “neivei, da er det vel nedskrivningene null da… Chill”

Spørsmål 4

Det var per 31.12.2014 skjulte reserver i eiendelene for kr 4 600 000. Per 31.12.2015 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 200 000. Hva var korrekt beløp for driftsresultat i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave, fra 4,6 mill til 4,2 mill) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 4.600.000
Skuljte reserver UB 2015 = 4.200.000
Endring skjulte reserver = 400.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2015= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2015 = ???

 

Spørsmål 5

Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2015.  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

 

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto.

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide.

 

Spørsmål 6

Beregn totalkapitalens rentabilitet før skatt for 2015. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Spørsmål 7

Tønsberg Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vært benyttet i produksjonen det siste året. Utstyret ble opprinnelig kjøpt inn for kr 400.000. Utstyret står i dag bokført i regnskapet med kr 125.000. Antatt salgsverdi er kr  100.000. Bedriften vurderer å bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt.

 

Hvilken verdi skal settes på det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Kjære venner. Dette er en litt lang tekst, men vær vennlig å svar på den. Den er gjennomlest og gitt tommel opp fra foreleser.

Det er på tide å introdusere begrepet “alternativkostnad”. Økonomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, ønsker vi å maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, ønsker vi å forvalte dem på den best mulig måten for å oppnå en så god avkastning (målt i penger eller velferd/nytte) som mulig. Når vi bruker de 100 arbeidstimene på å bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene på å bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi må tilsidesette er alternativkostnaden ved å bygge hus.

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved å gifte meg med Katharina er at jeg ikke kan gifte meg med Sarah. Jeg vil derfor kreve at Katharina blir en bedre kone enn Sarah, hvis ikke er alternativkostnaden større enn gevinsten min – og da vil jeg velge det andre alternativet, altså Sarah.

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi går glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne fått dersom ressursen hadde vært plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg 😉

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes økonomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer på begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den dårligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved å velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For å illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show på Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en forespørsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om å underholde på et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier altså noen at alternativkostnaden er 10.000 – 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved å velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved å velge BI Trondheim er 40.000 kroner.

Når vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring å plotte inn de kontantstrømmene som vi ser at direkte medgår i prosjektet. Men vi må også medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag på knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til å skape en kontantstrøm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrøm i det andre prosjektet må derfor også regnes med som en alternativkostnad i kontantstrømmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi fører. Da må vi regne med reduksjonen i kontantstrøm på det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrømmen til vårt nye produkt.

Så til oppgaven:

For å komme litt nærmere oppgaven, kan alternativkostnad også illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vår eier et anleggsmiddel til en bokført verdi på 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) på 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det være utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling på 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi må medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, må være minst like bra som det vi kunne fått ved å selge den, sant?

Det jeg prøver å si er: i disse oppgavene må vi se på hva som er relevant for oss. Hva det ble kjøpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, altså en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ å selge det. Bokført verdi er den verdien utstyret er verdt i våre papirer. Dersom vi benytter det, går vi glipp av 100.000 som vi kunne solgt det for. 100.000 er altså alternativkostnaden ved å benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi å bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som påløper eller er påløpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i så måte ikke beslutningsrelevante.
F.eks. hvis jeg kjøper en ikke-refunderbar billett til London for å shoppe, men like før jeg skal til å reise går jeg på en smell, og bruker opp alle sparepengene mine på å prøve å imponere damer på The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til å ha så mye penger å bruke på shopping lengre. La oss nå si at en av de søteste jentene fra kvelden på The Mint ringer meg, og inviterer meg på romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting å gjøre i London uten penger, og jeg bør jo prioritere teltturen med drømmejenta? Men på den annen side har jeg jo betalt billetten, så hvis jeg ikke reiser er det jo å kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftsøkonomisk på det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes når jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg å reise til London uten å ha noe der å gjøre, så jeg blir med på telttur.

 

Spørsmål 8

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000
Kostnader 8 9 10 11 12 13 14

 

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner

Dere har nå altså begynt å jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt.
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene være det du putter i kaka. For vi kan være enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har “proporsjonale variable kostnader”. Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den første kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lønn. Vi skjønner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, så er tiden (og dermed lønnskostnaden) variabel. Vi forutsetter også her at lønnskostnadene er proporsjonale.
I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil være 7.000 uansett om du produserer én kake eller 1.000 kaker.

Hvis vi da ser på tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 8 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 9. Hva er de faste kostnadene?

Spørsmål 9

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000
Kostnader 8 9 10 11 12 13 14

 

Hvor store er bedriftens variable kostnader når produksjonsmengden er 3.000 enheter? Angi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler.

Se forklaring på oppgave 8

 

Spørsmål 10

En restaurant kjøpte i en gitt periode inn råvarer for kr 44.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 5.000. Hva var restaurantens råvarekostnad i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen bør du kunne nå. Hvis ikke er sammenhengen:

IB + tilkomst – avgang = UB
mao: IB + kjøp – forbruk = UB
Løs med hensyn på forbruk, så har du svaret.

Strategisk økonomistyring – Swedish Timber

Swedish Timber-caset belyser sikring, eller hedging som det også kalles. I den situasjonen som caset fremlegger ser vi tydelig at sikringen reduserer standardavviket, eller med andre ord øker sannsynligheten for at utfallet blir nært forventningsverdien. Samtidig ser vi tydelig at sikringen også åpner muligheten for ekstreme utfall. Med et forverret worst case-scenario og et dårligere best-case scenario er det ikke sikkert sikring er så positivt som det kanskje kan høres ut. Caset er derfor ypperlig til å vise at det ikke alltid er slik at sikring er riktig.

 

Jeg har brukt en del timer på å sette sammen et dokument om Swedish Timber. Jeg har derfor valgt å sette en pris på det. Produktet kan kjøpes via FileFora, ved å følge denne linken:

BØK3651 – SWEDISH TIMBER

Her er noen av oppgavene som blir besvart i dokumentet:

  • Forklar hvorfor risikoen i et enkelt prosjekt ikke nødvendigvis er den relevante risikoen i en lønnsomhetsvurdering.
  • Kommenter følgende uttalelse: Fordi Swedish Timber har mulighet til å kansellere et kjøp hos sin underleverandør hvis kunden avbestiller, betyr dette i praksis at ST ikke løper noen reell risiko i sine engasjementer.
  • Hvilken risiko er relevant for henholdsvis en diversifisert og en udiversifisert eier?
  • Hva skjer med standardavviket til STs margin når man bruker et forward-sikringsinstrument i forhold til om de ikke gjør det?
  • Hva skjer med forventningsverdien til ST på en typisk kontrakt når de bruker et forward-sikringsinstrument i forhold til når de ikke gjør det?
  • Forklar med ord hva som menes med følgende utsagn: “Risiko er en funksjon av både sannsynlighet og konsekvens”.
  • Hvorfor vil Swedish Timber, gitt at det ikke sikrer seg, være eksponert for valutrarisko i USD i en to-måneders periode?