Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 8 (2019)

Her kommer veiledning til siste arbeidskrav i bedriftsøkonomi og finans dette semesteret!

 

Spørsmål 1

Du setter kr 40 000 i banken. Innskuddsrenten er 2,2 % per år. Hva har beløpet vokst til etter fem år?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

På finanskalkulator (jeg bruker Texas Instruments sin)

PV: -40.000 (husk minus)
N: 5
I/Y: 2,2
CPT–>FV = ?

 

Spørsmål 2

Hvor mye penger må du sette i banken i dag for at innskuddet skal vokse til kr 50 000 om fem år? Bruk en rentesats på 2,1 % per år. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Kalkulator:

FV: -50000
N: 5
I/Y: 2,1
CPT–>PV = ?

 

Spørsmål 3

Du tar opp et kortsiktig annuitetslån på kr 60 000. Lånet skal tilbakebetales over to år med like store terminbeløp ved utgangen av hvert kvartal. Lånerenten er 8% per år.  Vi ser bort fra andre lånekostnader. Hva er terminbeløpet (=sum renter og avdrag)?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk finanskalkulator f.eks.

PV: -60000
N: 8
I/Y: 2
CPT–>PMT

Svaret du får (PMT) er terminbeløpet

 

Spørsmål 4

En elektrokjede tilbyr deg “gratis” kreditt i tre måneder.  Elektrokjeden oppgir at du kun må betale et gebyr på kr 200 ved kjøp av en vare, men ingen renter, hvis det beløpet du skylder, blir betalt senest etter tre måneder.  Anta at du kjøper en vare for kr  4 000, betaler gebyret på kr 200, utsetter betalingen av varen, for så å betale kr 4 000 etter tre måneder. Hva blir den effektive renten per år for denne kreditten?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.

Du må sette opp de to alternativene og la de danne en differansekontantstrøm

 

I dag Om en måned Om to måneder Om tre måneder
Kontant -4000 0 0 0
Kreditt -200 0 0 -4000
Differansekontantstrøm 3800(*1) 0 0 -4000
Effektiv rente (IRR)(*2) ?%
Effektiv årsrente(*3) ?%

*1 (-200) – (-4000) = 3800
*2: Legg inn kontantstrømmen i kalkulator og finn internrenta. IRR er da effektiv månedsrente.
*3: F.eks. hvis månedsrenta er 2,63%, omregner vi til årsrente slik: (1+0,00263)12 – 1 = 36,59%. Gjør det med de tallene du får

EDIT:
Eventuelt kan du gjøre det sånn:

 

T0 (i dag) T1 (3mnd)
Kontant 4000 0
Utsettelse -200 -4000
Differansekontantstrøm 3800 -4000
IRR (effektiv rente) pr 3mnd ??
IRR årlig (fra kort til lang rente) ?? *(1)

*(1): (1+r)^t – 1 ==> [(1,?)^4] -1
eks: hvis du finner ut at IRR per tre måneder er 1,7%, regner du ut det sånn: (1+0,017)^4 – 1 = 0,0697537 = 6,98%

Her er tanken den at du regner ut IRR (det vil si effektiv rent) for hvert kvartal (tre mnd). Det vil med andre ord si at heller enn å opphøye i 12, som du gjør når du har månedsrenta, opphøyer du i 4, fordi det er 4 kvartaler i et år. Det er litt mindre trykking, men fremgangsmåten er jo den samme.

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets nåverdi?  Oppgi svaret i millioner kroner med to desimalers nøyaktighet.Spørsmål 5

Legg inn kontantstrømmen i kalkulatoren din, legg inn avkastningskravet = 20% og la kalkulatoren kalkulere nåverdien. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut nåverdi på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.

 

Spørsmål 6

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets internrente?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.

Et par tastetrykk til så har du regnet ut IRR. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut IRR på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.

 

For den interesserte:

Hva betyr det egentlig at et prosjekt har positiv nåverdi? Betyr det at hvis nåverdien er 100 millioner, så er avkastningen på prosjektet 100 millioner? Nei, det gjør det ikke. Det betyr at prosjektets avkastning er 100 millioner kroner MER enn det vi alternativt kunne fått ved å investere pengene våres annerledes. Jeg pleier å si at verdiskapning handler om hva vi måler i forhold til. Hva kunne vi alternativt fått ut av ressursene? Noen ganger kan vi jo måle opp mot nåsituasjonen, men uansett: det handler om alternativ anvendelse av kapital. Det jeg prøver å formidle her er at verdiskapning skjer når et prosjekt skaper verdier utover beste alternative anvendelse av ressurser. Det er DETTE som skaper positiv nåverdi.

Begrepet “positiv nåverdi” har mange flere navn: superprofitt, EVA (Economic Value Added), Residualinntekt, økonomisk rente osv.

Verdiskapningen skjer altså når man tar ut en fortjeneste som er unormalt høy. Det skal i teorien ikke være mulig å gjøre i et effisient marked, ettersom det alltid vil komme nye aktører i markeder der det er mulig å oppnå superprofitt (positiv nåverdi). Det vil med andre ord si at når aktører etablerer seg i markeder, er det fordi de tror de kan hente ut superprofitt i markedet. Det er litt nerdete, men jeg vil likevel si det. Det er litt morsomt at et effisient marked består av utrolig mange aktører som mener at markedet ikke er effisient. 

Det jeg har forsøkt å gjøre her er å fortelle dere forskjellen mellom nåverdi og avkastning. Nåverdien er den avkastning vi får UTOVER det vi krever å få for at vi skal gå for dette prosjektet heller enn et alternativt prosjekt. Internrenten er den prosentvise avkastningen vi FAKTISK får. Er denne større enn avkastningskravet har vi positiv nåverdi, fordi avkastningen vi faktisk får er større enn den vi krever. Er internrenten mindre enn avkastningskravet får vi negativ nåverdi, og vi vil få bedre avkastning ved å investere pengene i alternative prosjekter. Har vi en internrente som er lik avkastningskravet blir nåverdien lik 0. Vi får ingen avkastning utover det vi krever, og det vi kan få alternativt.

 

 

Vi benytter følgende tall til de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften  North Park ASA.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet.

                                                                    

Resultatregnskap for året    

20×1

Driftsinntekter

70.000.000

Driftskostnader

58.000.000

Driftsresultat

12.000.000

Renteinntekter

150.000

Rentekostnader

2.050.000

Resultat før skattekostnad

10.100.000

Skattekostnad

2.727.000

Årsresultat

7.373.000

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000.000

65.000.000

Omløpsmidler

30.000.000

25.000.000

Sum eiendeler

106.000.000

90.000.000

Egenkapital

33.700.000

30.000.000

Langsiktig gjeld

42.000.000

34.000.000

Kortsiktig gjeld

30.300.000

26.000.000

Sum egenkapital og gjeld

106.000.000

90.000.000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000.000             4.000.000

Kundefordringer                            8.000.000           12.000.000

Leverandørgjeld                          14.000.000           10.000.000

Varekostnad                               31.000.000

Avskrivninger                              11.000.000

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                120.000

Oppgave 7

Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA  i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

 

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

I dette regnskapet er finansinntekter det samme som renteinntekter. Det er ofte det, så remember.

Oppgave 8
Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA  i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet og bruk komma som desimaltegn.

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen som du finner på side 454 i Sending-boka.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen.

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. IB EK er 30 mill. Hva er UB EK?

Oppgave 9
Alt varekjøp har skjedd på kreditt.  Posten leverandørgjeld er i sin helhet gjeld til vareleverandører. Hva ble utbetalt til bedriftens vareleverandører i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Husker dere sammenhengen jeg skrev om tidligere?
IB + tilkomst – avgang = UB
Altså: Balansepostens størrelse på starten av året + det som øker balanseposten – det som reduserer balanseposten = balansepostens størrelse på slutten av året

I denne sammenhengen vil varekjøp (på kreditt) gjøre at balanseposten “leverandørgjeld” øker (fordi du får MER gjeld). Du forstår også at hvis du betaler ned gjelda di, så vil balanseposten reduseres (fordi du får MINDRE gjeld).

MAO:
IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene =  UB leverandørgjeld

Du må huske å plusse på mva på innkjøpet, fordi leverandørgjeld-posten i balansen er inkludert mva (fordi det beløpet som står på fakturaen din er inkludert mva, hvis det gir mer mening)
Denne snur vi på og får følgende oppsett

IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – UB leverandørgjeld  = utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker).

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva!

Da er det bare å regne da 🙂

Oppgave 10

Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20×1?  Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er nødvendig).

 

For å regne ut gjennomsnittlig lagringstid for varer kan man enten først beregne varelagerets omløpshastighet, og deretter dele 360 på denne summen, eller ta gjennomsnittlig varelager delt på varekostnad ganget med 360. Jeg skal presentere begge nedenfor. Hvorfor bruker vi 360 og ikke 365? Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor kjører vi på høyre side av veien? Jeg vet ikke, det bare er sånn…

Når vi snakker om omløpshastigheten til et varelager, snakker vi om hvor mange ganger lageret “byttes ut” pr. år. Det er fint å ha en relativt høy omløpshastighet, da dette som regel betyr at man har mindre kapital bundet i et varelager som tar lang tid å omsette. Dessuten slipper man at varene på lageret blir gamle og taper seg i verdi.

For å beregne varelagerets omløpshastighet får du:

varelagerets omløpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig varelager

Igjen, gjennomsnittlig varelager er (IB varelager + UB varelager) / 2

Når du har funnet omløpshastigheten tar du:

360 / varelagerets omløpshastighet

 

En annen måte å løse det på, som kanskje går litt fortere

Gjennomsnittlig lagringstid for varer = (gjennomsnittlig varelager * 360) / varekostnad

 

Tallet du får som svar forteller oss hvor mange dager varene i snitt ligger på lager før de blir solgt.

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 7 (2019)

Her kommer nest siste arbeidskrav i dette faget. Det nærmer seg eksamen. Begynner dere å bli stressa? Det ville jeg ikke vært. Dette faget er veldig likt fra år til år, så hvis du har vært flink å bruke bloggen min, møte opp i forelesninger og i eventuelle øvinger på campus så er du godt rustet til å starte med mengdetrening etter hvert. Det ligger mange eksamenssett ute. Dere bør også løse eksamenssett i faget “finans og økonomistyring 1”, da det faget er identisk med deres (så å si).

 

Oppgave 1:
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens resultat (overskudd/underskudd)  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne type oppgave kommer ofte på eksamen, da den tester deg i ganske mye.

Du skal her finne bedriftens resultat. Som jeg har sagt før er bedriftens resultat ganske enkelt: inntekt – kostnad. Eller sagt med andre ord: dekningsbidrag – faste kostnader (fordi dekningsbidrag jo er inntekt (omsetning) minus variable kostnader).

Én måte å sette opp denne oppgaven på er:

Omsetning produkt X: 36.000.000 * 0,4 = …
Omsetning produkt Y: 36.000.000 * 0,6 = …

Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Derfor finner du dekningsbidraget for produktene slik:

Dekningsbidrag produkt X = Omsetning produkt X * dekningsgrad produkt X
Dekningsbidrag produkt Y = Omsetning produkt Y * dekningsgrad produkt Y
= totalt dekningsbidrag.

Dermed gjenstår det bare å trekke fra de faste kostnadene, så har du resultatet ditt.

 

Oppgave 2
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens nullpunktomsetning  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Nullpunktomsetning regnes ut med FK/DG, som vi vet. Når vi har flere produkter må vi finne en gjennomsnitlig dekningsgrad. Her har vi 2 produkter, som har både forskjellig omsetning, og forskjellig dekningsgrad. De bidrar med andre ord ulikt til både omsetning og resultat. Mange tenker at når vi skal finne gjennomsnittlig dekningsgrad, så tar vi 45+36 delt på 2, det blir feil ettersom de vektes forskjellig i produksjonen.

Vi må derfor finne gjennomsnittlig DG på følgende måte:

Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning

“MEN FAEN, VI VET JO IKKE DE VARIABLE KOSTNADENE DIN DRITTHOBBYØKONOM!!”

Greit nok, men total omsetning – totale variable kostnader er jo det samme som totalt dekningsbidrag. For dere som ikke ser sammenhengen mellom pris og omsetning enda:
Pris er prisen pr enhet. Denne kan f.eks. være 100 kroner. Når vi selger denne enheten har vi fått en økt omsetning på 100 kroner.
Total omsetning blir derfor omsetningen på alle varene vi har solgt. Det blir prisen pr enhet*antall enheter vi har solgt.
Derfor får vi altså at Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning blir det samme som:

Totalt dekningsbidrag / total omsetning
(
ser du at denne ligner litt på formelen for DG pr enhet, bare at i stedet for å dele på pris, så deler du på total omsetning? Det er ikke tilfeldig.)

Jeg går frem sånn for å finne totalt DB:

Omsetning produkt X = 36.000.000 * 0,4 = 14.400.000
Dekningsbidrag produkt X = 14.400.000 * 0,45 = 6.480.000

Gjør det samme selv med produkt Y:
Omsetning produkt Y =  …
Dekningsbidrag produkt Y = …

Totalt DB = DB produkt X + DB produkt Y

Gj.sn. DG = Totalt DB / total omsetning  =

 

Da har du altså funnet gjennomsnittlig dekningsgrad, og er klar til å sette inn tallene i NPO-formelen: FK/DG

FK/DG = ??

Oppgave 3
En bedrift har i en periode solgt 1.000 enheter av sitt produkt til en pris av kr 500. Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 200 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 200.000 per periode. Maksimal kapasitet er 2.000 enheter. Markedsundersøkelser tyder på at priselastisiteten er  -2,2.  I hvilken retning og med hvilket beløp vil bedriftens resultat bli endret hvis bedriften reduserer prisen med 10 %? Hvis resultatet forbedres, angis resultatforbedringen uten fortegn. Hvis resultatet forverres, angis resultatnedgangen med negativt fortegn. Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Priselastisitet sier noe om hvor følsom etterspørselen etter et produkt er for pris. Sånn egentlig er elastisitet en individuell greie. Min følsomhet til prisen på en mac vil kanskje være annerledes enn din. Fordi jeg er rikere enn deg, spør du? Nja, kanskje, kanskje ikke. Det handler like mye, om ikke mer, om hvor mye nytte vi ser i produktet. Når vi regner priselastisitet i dette faget er det summen av alle individenes følsomhet vi snakker om.

Når priselastisiteten er -2,2 betyr det at når prisen stiger med 1 prosent, synker etterspørselen med 2,2 prosent. Hvis prisen synker med 10% stiger etterspørselen med 22%.

Når du skal regne ut dette trenger du egentlig bare å se på endring i dekningsbidrag. Endringen i dekningsbidrag vil være det samme som endringen i resultat, da de faste kostnadene vil være uendret.

Det jeg gjør først er å regne ut dekningsbidraget før prisreduksjon:

(Pris – VEK)*antall enheter solgt 
(500-200)*1000 = 300.000 = total DB før prisreduksjon

Så vet vi at de skal redusere prisen med10%. Da vet vi, ettersom priselastisiteten er -2,2 at etterspørselen vil øke med 22% (10*2,2).

Da regner vi ut DB etter prisreduksjon slik (ja, jeg har gjort det slik at du må tenke litt selv):

(Pris*(1-0,10) – 200)*(1000*???) = total DB etter prisreduksjon

Nå skal du kunne finne resultatendringen

Oppgave 4
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 12.000.100 i omløpsmidler, kr 13.000.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.100.000 i langsiktig gjeld og kr 12.690.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

AM + OM = EK + LG + KG

Hvis denne ligningen virker gresk for deg, er det fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

Løs oppgaven som en ligning med en ukjent.

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 273.900 i diverse driftskostnader i 2015. Per 01.01.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader fra 2014 for kr 19.200. Per 31.12.2015 viste det seg at av driftskostnader betalt i 2015 var kr 11.100 forskuddsbetaling for 2016. Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015? Se bort fra mva i denne oppgaven.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er repetisjon. Dette er periodisering. Dette kan du. (Hvis ikke: se tidligere innlegg fra arbeidskrav med samme type oppgaver) 🙂

Oppgave 6

Bedriften Kongsberg Lion AS produserer to produkter. Selvkostkalkylen for produktene ser slik ut:

 

Produkt A

Produkt B

Direkte materialer

2 400,00

14 400,00

Direkte lønn

1 800,00

20 000,00

Indirekte variable kostnader i tilvirkningen (30 %)

540,00

6 000,00

Indirekte faste kostnader i tilvirkningen (50 %)

900,00

10 000,00

Totale tilvirkningskostnader

5 640,00

50 400,00

Indirekte variable kostnader i salg/adm (10 %)

564,00

5 040,00

Indirekte faste kostnader i salg/adm (30 %)

1 692,00

15 120,00

Selvkost

7 896,00

70 560,00

 

Produksjon og salg i en normalperiode er 1 000 enheter av produkt A og 100 enheter av produkt B. Selvkostkalkylen er basert på disse produksjonsmengdene. Salgspris per enhet er  kr 8 000 for A og kr 80 000 for B. Det medgår 20 kg materialer (råvarer) per enhet A og 120 kg materialer (råvarer) per enhet B. Arbeidstidsforbruket per enhet A er 9 timer og per enhet B 100 timer.

Anta at bedriften i en periode har begrenset tilgang på materialer slik at materialer er en flaskehals. Det kan maksimalt skaffes 19 920 kg materialer. Bedriften ønsker i denne perioden  å satse på det produktet som er mest lønnsomt gitt begrensningen i tilgangen på materialer. 

Hvor stort blir totalt dekningsbidrag for perioden hvis bedriften kun produserer det produktet som er mest lønnsomt?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til råvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vårt tilfelle, maskinkraft. Når vi ser på flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet.

I slike oppgaver blir vi egentlig bedt om å tegne opp et kapasitetsdiagram, men det slipper vi i denne oppgaven, fordi vi får informasjon om at vi egentlig bare har med én flaskehals å gjøre – råvarene.

Jeg har et standard oppsett jeg alltid setter opp når jeg får slike oppgaver, fordi på eksamen kan du få presentert informasjonen på mange forskjellige måter. Hvis du har et standardoppsett som du er trygg på vet du at du klarer å løse oppgaven på eksamen, uansett hvordan de har valgt å formulere oppgaveteksten. Denne oppgaven er litt spesiell, slik at oppsettet mitt vil ikke se veldig lurt ut, men jeg vil likevel presentere oppsettet for dere, så kan dere bruke det på andre flaskehalsoppgaver dere skal løse senere.

Først oppsummerer jeg informasjonen:

Begrensning Forbruk produkt A Forbruk produkt B Kapasitet
Råvarer 20 120 19920
Arbeidstimer 9 100 Ikke relevant*

*Jeg har skrevet ikke relevant. Grunnen til det er at de skriver at råvarer er flaskehalsen. Jeg velger å tolke det dithen at arbeidstimene ikke er en flaskehals, fordi man vil bli begrenset av kapasitetsbegrensningen på råvarer før kapistetsbegrensingen på arbeidstimer blir et problem. For å lage et bilde du kanskje forstår: Hvis du har 2 motorsager og 3 arbeidsfolk, så er flaskehalsen din motorsagene. Arbeidsfolka er en begrensning, men de er ikke en flaskehals, fordi akkurat nå, med 2 motorsager, er ikke begrensningen på arbeidsfolk et problem – motorsagene er det.

Deretter setter jeg opp dette oppsettet, og hvor mye jeg maksimalt kan produsere av henholdsvis produkt A og B dersom jeg KUN produserer ett av de. Det gjør jeg ved å bruke formelen:  kapasitet / forbruk pr enhet

Begrensning Kun A Kun B Kapasitet
Råvarer 19920/20=996 19920/120=166 19920
Arbeidstimer Kan ikke regne ut Kan ikke regne ut Ikke oppgitt

Dette betyr at hvis vi BARE produserer produkt A, og benytter all råvaren vår til produksjonen av produkt A, kan vi produsere 996 enheter av produkt A. Dersom vi kun produserer B kan vi produsere 166 enheter av produkt B.

Da må vi se hva som gir oss mest dekningsbidrag: 996 av produkt A, eller 166 av produkt B.
Totalt dekningsbidrag = (Pris – VEK)*antall enheter
VEK pr enhet A og pr enhet B kan vi lese av i kalkylen. Det er min oppfatning at veldig mange av dere sliter med å skille hva som er variable og hva som er faste kostnader. Det skal egentlig være helt unødvendig å feile på. Direkte material og direkte lønn er material- og lønnskostnader som medgår direkte i produktet. Det betyr at hvis man IKKE hadde produsert produktet ville ikke kostnadene medgått. Ergo, de er variable, fordi én ekstra enhet fører til ekstra kostnad. De indirekte variable ligger i navnet at er variable.

Jeg vil at dere skal forstå forskjellen på faste og variable kostnader, men likevel skal gjøre det jævlig enkelt for dere: I denne selvkostkalkylen, og i dette faget generelt er ALLE kostnader variable, så lenge det ikke står at de er faste (eksempelvis indirekte faste kostnader)

VEK for produkt A blir derfor: 2400 (DM) +1800 (DL) + 540 (IVK tilvirkning) +564 (IVK salg og admin) = 5.304

Totalt dekningsbidrag produkt A = (8.000 – 5.304)*996 = 2.685.216
Totalt dekningsbidrag produkt B = ??

Hvilket produkt gir best DB, og hvor mye blir det?

Oppgave 7
Til en ordre forventes å medgå direkte materialkostnader for kr 55.000 og direkte lønnskostnader for kr 60.000. Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader er 20% i tilvirkningsavdelingen og 10% i salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål ved innkalkulering av indirekte variable kostnader er direkte lønnskostnader i tilvirkningsavdelingen og variable tilvirkningskostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen. Dekningsgraden er 40%. Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten desimaler, og bruk  punktum som tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Legg merke til at tallene i figurene under er annerledes enn tallene i oppgaven, da disse figurene ble laget til en oppgave med andre tall.

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 20%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 20% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene.

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 40%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag.

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik (OBS! TALLENE I DETTE EKSEMPLET STEMMER IKKE MED TALLENE I OPPGAVEN):

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π).

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%. Dette er ikke tilfellet i denne oppgaven, men jeg orker ikke tegne nye figurer. I denne oppgaven er dekningsgraden 40%, som betyr at de variable kostnadene utgjør 60%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

Sett opp en bidragskalkyle for oppgaven vår, og regn så ut salgsprisen ved hjelp av sammenhengen overfor. Husk at vi har en DG på 40%, og ikke 35% som i eksemplet over  🙂

Oppgave 8
En bedrift har i en periode solgt 12.800 enheter av sitt produkt til en pris av kr 1000.  Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 750 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 2.500.000 per periode. Markedsundersøkelser tyder på at ved en prisøkning på 10 % vil bedriftens overskudd forbedres med kr 25.600. Hva er priselastisiteten ved denne prisøkningen?  Oppgi svaret (kun tallet med fortegn) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

 

Priselastisiteten finner vi ved å ta: prosentvis endring i mengde / prosentvis endring i pris.

Prisøkningen har vi. Den er 10 prosent

For å finne endring i mengde må vi gjøre litt matte.
Vi vet at de tidligere har hatt følgende resultat:

(Pris – VEK) * antall enheter solgt – faste kostnader = resultat
(1000-750)*12800 – 2.500.000 = 700.000
Vi vet at den nye prisen blir 1.000*1,10, og at VEK fremdeles er 750 kroner. Da sitter vi igjen med 350.
Vi vet at de faste kostnadene er 2.500.000. Det vi trenger å finne er mengden. Vi vet, jamfør resultatligningen at

(pris-VEK)*antall enheter solgt – FK = resultat
I oppgaveteksten står det at resultatet skal øke med 25.600, som betyr at nytt resultat blir 725.600

Hvis vi setter inn tallene vi har, og løs ligningen med hensyn på X (antall enheter solgt):
(1100 – 750) * X – 2.500.000 = 725.600
Som sagt finner vi elastisiteten slik:

ep = Relativ mengdeendring / Relativ prisendring

som rent teknisk kan uttrykkes slik:

ep = [(X2 – X1)/X1] / [(P2 – P1)/P1]

Hvor X2 er den nye mengden, X1 er den gamle mengden, P2 er den nye prisen og P1 er den gamle prisen.

[(X2 – X1) / X1] er altså den relative mengdeendringen. [(P2 – P1) / P1] er den relative prisendringen.

Mengdeendringen i prosent finner vi med andre ord slik

X2 – 12.800 / 12.800 (X2 er det du fant ved hjelp av resultatligning 2 lengre oppe)

Da har du alt du trenger for å regne ut elastisiteten. Husk fortegn! 🙂

Oppgave 9
En bedrifts årsregnskap for 2015 viste et driftsresultat på kr 11.271.000.  Det framgår ikke av regnskapet at bedriften per 01.01.2015 hadde skjulte reserver i sine eiendeler for kr 426.000 og per 31.12.2015 skjulte reserver for kr 233.000.  Hva var bedriftens korrekte driftsresultat i 2015? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg har skrevet i tidligere innlegg:

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 426.000
Skuljte reserver UB 2015 = 233.000
Endring skjulte reserver = 193.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2014= 11.271.000
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???

Oppgave 10
En bedrift kjøpte ved inngangen til år 20×1 en maskin for kr 5.200.000. Antatt restverdi ved utløpet av levetiden var kr 400.000. De årlige avskrivninger (lineære avskrivninger) ble beregnet til kr 600 000. Hvor mange år har bedriften lagt til grunn som levetid for maskinen? Svaret (kun tallet) oppgis som antall hele år.

Du husker formelen for lineære avskrivinger:

Årlige avskrivinger = (Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Her har du en ligning med én ukjent.

600.000 = (5.200.000 – 400.000) / X

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 6 (2019)

Håper alt står bra til. Her er arbeidskrav 6. Som før, glad for tilbakemeldinger. Jeg setter også pris på at dere stiller spørsmål, og at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet. Det finnes ikke dumme spørsmål – bare dumme folk, som jeg pleier å si, hihi!

 

Oppgave 1
Varehandelsbedriften PBL AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva på kr 3 000 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 740 000. Diverse kostnader som lønn, telefon, husleie osv forventes å bli kr 900 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Bruttofortjeneste er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener på å selge en vare.

Bruttofortjeneste er på en måte varehandelens dekningsbidrag, altså pris minus variable kostnader (beregningen av dekningsbidraget inkluderer også andre variable kostnader enn varekostnaden, dog). Du kan klare å resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene i en varehandelsbedrift. Fordi jo flere varer du selger, jo større kostnad får du ved at du må ta ut varer fra lageret. De varierer altså med antall solgte enheter = variabel kostnad.

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger én type vare til én pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Bruttofortjenesten din i denne oppgaven er med andre ord inntekt – variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi bruttofortjenesten i prosent av salgsprisen. Med andre ord: bruttofortjeneste / salgspris

 

Oppgave 2
Skattum Netting AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lønnskostnader forventes å bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 28 % . Aktivitetsmål er direkte lønn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 10%. Aktivitetsmål er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 28%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 28% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene.

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag.

Visste du forresten at BI har en egen podcast som produseres på Campus Trondheim som heter Dekningsbidraget?

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π).

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kallerdekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret. Hvis jeg f.eks. ville funnet ut hva 45 er 30 prosent av, vill jeg gjort slik:
45/0,30 = 150. 45 er altså 30% av 150
Oppgave 3
Varehandelsbedriften Geiger AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt på kr 3.036.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.200.000. Hva er budsjettert avanse i %?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.​

Avansen er som bruttofortjenesten, salgsinntekt – varekostnad. Forskjellen mellom bruttofortjeneste og avansen er at når vi regner den i prosent, regner vi bruttofortjenesten i forhold til salgsinntekt. Når vi regner avansen i prosent, regner vi den derimot i forhold til innkjøpsprisen (varekostnaden).

Jeg sier altså at avansen er salgsinntekt – varekostnad. Varekostnad husker vi er det samme som vareforbruk. Formelen blir følgende:
Avanse i prosent = avanse i kroner / varekostnad 

 

Oppgave 4
Varehandelsbedriften  LLC AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av både faste og variable kostnader) er forventet å utgjøre 90% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller. ​

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke så vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lær deg dette. Du får det garantert på eksamen, så denne formelen må du kunne.

Så til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 90% av dette, altså 40.500.000. Du har i tillegg fått oppgitt en dekningsgrad på 45%. Hvis du ser på den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare å resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Når dekningsgraden er 45% må med andre ord de variable kostnadene være…?

Når lyset har gått opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved å ta:
Totale kostnader (altså 40.500.000) minus de variable kostnadene. Nå har du alt du trenger for å regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk å oppgi DG som 0,45 – ikke 45!

 

Oppgave 5
Varehandelsbedriften  Teabone AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 10.880.000. Målsatt omsetning er kr 28.000.000, og målsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.​


Vi ser på denne igjen (merk at dette er tallene fra den forrige oppgaven, og ikke denne). Omsetningen (28.000.000) er altså 100%. Faste kostnader og overskudd utgjør dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning.

Denne greier du, søta 🙂

 

Oppgave 6
Neste periode budsjetterer Teabone AS med faste kostnader på kr 12.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 4.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

OBS, tallene i tegningen er de samme som i oppgave 2. Orket ikke bytte ut tallene med de fra denne oppgaven.

Prøv selv’a <3

 

Oppgave 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet av produktet: 

Salgspris                                 80.000

Direkte material                     40.000

Direkte lønn                           18.000

Indirekte variable kostnader    5.000

Indirekte faste kostnader         7.000

Selvkost                                 70.000

Fortjeneste                             10.000

 

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 200 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 400 enheter.

 

For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

 

Nå skal jeg lære dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt – FEK*normalproduksjon = resultat

Denne du huske.

Når jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen på (i dette tilfellet 1200 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller færre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) må du derimot gange med det du FAKTISK selger. Du kan si at det er dekningsbidraget ditt som utgjør resultateffekten ved salg av én ny enhet, ettersom FK ikke påvirkes.

 

Oppgave 8
En bedrift forbrukte i en gitt periode råvarer for kr 41.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.500.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens råvarekjøp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lært dere tidligere. Husker du ikke denne, gå tilbake til et tidligere arbeidskravinnlegg, og les hva denne sammenhengen betyr:

IB + tilkomst – avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng:

IB lager + varekjøp – vareforbruk = UB lager

Husk å legge på mva, slik oppgaven spør om.

 

Oppgave 9
Mosvika Glass- og snekkerverksted AS har budsjettert med følgende kostnader for året 20×1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lønnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 480 000. Bedriften benytter budsjettallene til å beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter én tilleggssats for indirekte variable kostnader og én tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lønnskostnader er aktivitetsmål. Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Mosvika ja. Fun fact: Mosvik kommune og Inderøy kommune slo seg sammen i januar 2012, og festen for denne sammenslåingen var mitt første betalte oppdrag som konferansier.

Det de ønsker at du skal gjøre her å vise at du har skjønt hvor den prosentsatsen du ofte får oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmålet for tilleggsatsene er lønnskostnader. Måten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved å ta

årsbudsjett / aktivitetsmål

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt på direkte lønn. 

 

Oppgave 10
Industribedriften North Park AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

3

4

4,9

5,7

6,4

7

7,5

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale kostnader

Dette er en oppgave som ofte kommer på eksamen. Meningen med oppgaven er å teste at du forstår hvordan variable kostnader kan forløpe seg. Jeg skal forklare de 3 alternativene, så skal du få “gjette” hva riktig svar er.

Når vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forløpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen på Y-aksen, og kvantum på X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved større kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi øker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden øke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. være grunnet kvantumsrabatt på innkjøpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du søler mindre kakestrø på gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange løp.

Når vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Altså at du som baker bruker akkurat like mye tid på hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen øker med 100% vil også kostnadene øke med 100%

Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden

Dette betyr at dersom vi øker produksjonen med 10% vil kostnadene stige med mer enn 10%. Eksempler på dette kan være at dersom produksjonen øker, så må de ansatte være lengre på jobb, og at du må betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket “jo flere kokker, jo mere søl”. Det er ikke sikkert at “kokkene” klarer å opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere når arbeidsmengden øker.

Sees neste uke til nytt arbeidskrav!

Love,
Petter K

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 5 (2019)

Hei hå! Her kommer min lille hjelper til dere i arbeidskrav 5. Setter pris på at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet, da jeg er litt presset på tid.

 

Vi bruker følgende tall til de neste oppgavene

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Tombstone ASA. Bedriften er mva-pliktig.

 

Resultatregnskap for året

2015

Driftsinntekter 84 000 000
Driftskostnader 60 000 000
Driftsresultat 24 000 000
Renteinntekter 600 000
Rentekostnader 3 000 000
Resultat før skattekostnad 21 600 000
Skattekostnad 5 832 000
Årsresultat 15 768 000
Balanse per 31.12.

2015

2014

Anleggsmidler 60 000 000 50 000 000
Omløpsmidler     48 000 000 40 000 000
Sum eiendeler 108 000 000 90 000 000
Egenkapital 45 000 000 35 000 000
Langsiktig gjeld 25 000 000 15 000 000
Kortsiktig gjeld 38 000 000 40 000 000
Sum egenkapital og gjeld 108 000 000 90 000 000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6 600 000            4 400 000

Kundefordringer                            8 800 000          13 200 000

Leverandørgjeld                          14 000 000          11 000 000

Varekostnad                               34 000 000

Avskrivninger                                           ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                  96 000

 

Spørsmål 1

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi har tidligere sett på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0.

 

Spørsmål 2

 

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2015.  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 2015 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 2015 🙂

 

Spørsmål 3

Bedriften solgte i 2015 brukte anleggsmidler for kr 1 000 000 inkl. mva. Samme år kjøpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva.  Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vår igjen.

IB + tilkomst – avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjøp. Kjøp av anleggsmidler gjør jo at balanseposten til anleggsmidler blir større. I dette faget er det bare kjøp som gjør at vi får høyere verdi på anleggsmidlene våre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg på 96.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 800.000 (1.000.000 eks mva, fordi mva er jo ikke en del av balanseposten til AM) som i dine papirer er verdt 96.000 mindre: (800.000 – 96.000). Se for deg at i regnskapet ditt har du ett anleggsmiddel verdt 100.000 kroner. Det vil med andre ord si at den regnskapsmessige verdien er 100.000. Det at den regnskapsmessige verdien er 100.000 er et resultat av hvordan du har valgt å avskrive (eventuelt nedskrive) anleggsmidlet. Så skal du selge rubbel og bit. Hvis markedet da er villig til å betale 120.000, så kvitter du deg jo ikke med anleggsmidler for 120.000. Du reduserer fremdeles bare balanseposten med 100.000, hvis ikke hadde det jo stått minus i balanseposten, og det går jo ikke. Grunnen til at markedet vil betale mer enn den regnskapsmessige verdien kan f.eks. være at du har avskrevet anleggsmidlet lineært, men brukt det veldig lite eller veldig forsiktig.
Hvis du syns dette blir for komplisert: les det igjen. Syns du fremdeles det er for komplisert: se på gevinsten som en tilkomst. 

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er først og fremst salg og avskrivning. Salg gjør jo at verdien på våre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsføring på anleggsmidler, som gjør at de taper verdi. Eventuelt har dere også nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da må du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et så riktig bilde på selskapets tilstand som mulig.

Så, med denne informasjonen skal du klare å sette opp følgende:

IB + kjøp – (salgssum fratrukket gevinst) – avskrivning – nedskrivning = UB

Løs ligningen med hensyn på avskrivninger. Husk å fjerne mva fra kjøp og salg, da de ikke har innvirkning på balanseposten til AM.

Frustrert BI-student: “JAMEN FAEN DA, DET STÅR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!”
Svar fra meg: “neivei, da er det vel nedskrivningene null da… Chill”

 

Spørsmål 4

Det var per 31.12.2014 skjulte reserver i eiendelene for kr 4 600 000. Per 31.12.2015 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 200 000. Hva var korrekt beløp for driftsresultat i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave, fra 4,6 mill til 4,2 mill) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 4.600.000
Skuljte reserver UB 2015 = 4.200.000
Endring skjulte reserver = 400.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2015= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2015 = ???

 

Spørsmål 5

Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2015.  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

 

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto.

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide.

 

Spørsmål 6

Beregn totalkapitalens rentabilitet før skatt for 2015. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Spørsmål 7

Tønsberg Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vært benyttet i produksjonen det siste året. Utstyret ble opprinnelig kjøpt inn for kr 400.000. Utstyret står i dag bokført i regnskapet med kr 125.000. Antatt salgsverdi er kr  100.000. Bedriften vurderer å bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt.

 

Hvilken verdi skal settes på det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Kjære venner. Dette er en litt lang tekst, men vær vennlig å svar på den. Den er gjennomlest og gitt tommel opp fra foreleser.

Det er på tide å introdusere begrepet “alternativkostnad”. Økonomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, ønsker vi å maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, ønsker vi å forvalte dem på den best mulig måten for å oppnå en så god avkastning (målt i penger eller velferd/nytte) som mulig. Når vi bruker de 100 arbeidstimene på å bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene på å bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi må tilsidesette er alternativkostnaden ved å bygge hus.

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved å gifte meg med Katharina er at jeg ikke kan gifte meg med Sarah. Jeg vil derfor kreve at Katharina blir en bedre kone enn Sarah, hvis ikke er alternativkostnaden større enn gevinsten min – og da vil jeg velge det andre alternativet, altså Sarah.

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi går glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne fått dersom ressursen hadde vært plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg 😉

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes økonomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer på begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den dårligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved å velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For å illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show på Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en forespørsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om å underholde på et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier altså noen at alternativkostnaden er 10.000 – 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved å velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved å velge BI Trondheim er 40.000 kroner.

Når vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring å plotte inn de kontantstrømmene som vi ser at direkte medgår i prosjektet. Men vi må også medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag på knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til å skape en kontantstrøm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrøm i det andre prosjektet må derfor også regnes med som en alternativkostnad i kontantstrømmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi fører. Da må vi regne med reduksjonen i kontantstrøm på det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrømmen til vårt nye produkt.

Så til oppgaven:

For å komme litt nærmere oppgaven, kan alternativkostnad også illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vår eier et anleggsmiddel til en bokført verdi på 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) på 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det være utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling på 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi må medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, må være minst like bra som det vi kunne fått ved å selge den, sant?

Det jeg prøver å si er: i disse oppgavene må vi se på hva som er relevant for oss. Hva det ble kjøpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, altså en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ å selge det. Bokført verdi er den verdien utstyret er verdt i våre papirer. Dersom vi benytter det, går vi glipp av 100.000 som vi kunne solgt det for. 100.000 er altså alternativkostnaden ved å benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi å bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som påløper eller er påløpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i så måte ikke beslutningsrelevante.
F.eks. hvis jeg kjøper en ikke-refunderbar billett til London for å shoppe, men like før jeg skal til å reise går jeg på en smell, og bruker opp alle sparepengene mine på å prøve å imponere damer på The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til å ha så mye penger å bruke på shopping lengre. La oss nå si at en av de søteste jentene fra kvelden på The Mint ringer meg, og inviterer meg på romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting å gjøre i London uten penger, og jeg bør jo prioritere teltturen med drømmejenta? Men på den annen side har jeg jo betalt billetten, så hvis jeg ikke reiser er det jo å kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftsøkonomisk på det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes når jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg å reise til London uten å ha noe der å gjøre, så jeg blir med på telttur.

 

Spørsmål 8

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000
Kostnader 8 9 10 11 12 13 14

 

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner

Dere har nå altså begynt å jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt.
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene være det du putter i kaka. For vi kan være enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har “proporsjonale variable kostnader”. Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den første kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lønn. Vi skjønner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, så er tiden (og dermed lønnskostnaden) variabel. Vi forutsetter også her at lønnskostnadene er proporsjonale.
I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil være 7.000 uansett om du produserer én kake eller 1.000 kaker.

Hvis vi da ser på tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 8 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 9. Hva er de faste kostnadene?

Spørsmål 9

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000
Kostnader 8 9 10 11 12 13 14

 

Hvor store er bedriftens variable kostnader når produksjonsmengden er 3.000 enheter? Angi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler.

Se forklaring på oppgave 8

 

Spørsmål 10

En restaurant kjøpte i en gitt periode inn råvarer for kr 44.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 5.000. Hva var restaurantens råvarekostnad i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen bør du kunne nå. Hvis ikke er sammenhengen:

IB + tilkomst – avgang = UB
mao: IB + kjøp – forbruk = UB
Løs med hensyn på forbruk, så har du svaret.

Strategisk økonomistyring – Swedish Timber

Swedish Timber-caset belyser sikring, eller hedging som det også kalles. I den situasjonen som caset fremlegger ser vi tydelig at sikringen reduserer standardavviket, eller med andre ord øker sannsynligheten for at utfallet blir nært forventningsverdien. Samtidig ser vi tydelig at sikringen også åpner muligheten for ekstreme utfall. Med et forverret worst case-scenario og et dårligere best-case scenario er det ikke sikkert sikring er så positivt som det kanskje kan høres ut. Caset er derfor ypperlig til å vise at det ikke alltid er slik at sikring er riktig.

 

Jeg har brukt en del timer på å sette sammen et dokument om Swedish Timber. Jeg har derfor valgt å sette en pris på det. Produktet kan kjøpes via FileFora, ved å følge denne linken:

BØK3651 – SWEDISH TIMBER

Her er noen av oppgavene som blir besvart i dokumentet:

  • Forklar hvorfor risikoen i et enkelt prosjekt ikke nødvendigvis er den relevante risikoen i en lønnsomhetsvurdering.
  • Kommenter følgende uttalelse: Fordi Swedish Timber har mulighet til å kansellere et kjøp hos sin underleverandør hvis kunden avbestiller, betyr dette i praksis at ST ikke løper noen reell risiko i sine engasjementer.
  • Hvilken risiko er relevant for henholdsvis en diversifisert og en udiversifisert eier?
  • Hva skjer med standardavviket til STs margin når man bruker et forward-sikringsinstrument i forhold til om de ikke gjør det?
  • Hva skjer med forventningsverdien til ST på en typisk kontrakt når de bruker et forward-sikringsinstrument i forhold til når de ikke gjør det?
  • Forklar med ord hva som menes med følgende utsagn: “Risiko er en funksjon av både sannsynlighet og konsekvens”.
  • Hvorfor vil Swedish Timber, gitt at det ikke sikrer seg, være eksponert for valutrarisko i USD i en to-måneders periode?

 

Strategisk økonomistyring – Autovision

Sååååå, mange av dere har etterspurt litt om Strategisk økonomistyring, og spesielt AutoVision-caset.

AutoVision er et arbeidskapital-case. Arbeidskapital er noe som er helt ekstremt viktig å ha et forhold til i en virksomhet. Dere har lært litt om det de to første årene på bachelor, men jeg tror ikke så mange egentlig vet hva det er, og hva det faktisk betyr for virksomheten.

Jeg har brukt en del timer på å sette sammen et dokument om AutoVision. Jeg har derfor valgt å sette en pris på det. Produktet kan kjøpes via FileFora, ved å følge denne linken:

BØK3651 – AUTOVISION

 

Her er et preview av de tre første sidene:

 

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 4 (2019)

Vi tar utgangspunkt i følgende tall til de neste oppgavene:

 

Du får oppgitt følgende nøkkeltall fra en bedrifts årsregnskap for 2015:

 

Totalkapitalens rentabilitet = 12%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden  = 15%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2015 = 1,5

Egenkapitalprosenten per 31.12.2015 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2015 = kr 6.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 5.000.000)

Omløpsmidler per 31.12.2015= kr 4.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 3.000.000)

 

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og første gang de ble presentert på eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av gråt, sinne, frustrasjon og hodekløing. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg ønsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere får en oppgave som ikke er blitt gitt på eksamen før. Dere går på en høyskole, og skal inneha viktige roller i næringslivet i årene fremover – så det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner på, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver.

Det vi skal gjøre i de kommende oppgavene er å snu og vende på formler. Og igjen, vær så snill å pugg (og forstå) formlene i dette kapittelet. Det er ingen vei utenom, som vi skal se på i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du får en litt mer helhetlig forståelse av det man driver med.

BTW: noen har spurt meg om å lage et formelark i faget. Det kunne jeg gjort, men jeg vil at dere skal gjøre det selv. For det jeg anbefaler dere å gjøre er å bla gjennom boka, skriv ned og systematiser formlene selv. Da lærer dere mye! 🙂

Så, til oppgaven:

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2015. Her har vi fått oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som følger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Som vi har sett før kan vi ofte løse slike oppgaver ved å se på formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av våre aktiva (eiendeler) eller summen av våre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi fått oppgitt at våre AM og våre OM til sammen utgjør 10.000.000. Altså er vår totalkapital 10.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med én ukjent, og det skal du kunne klare å løse.

 

Oppgave 2

Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vår består av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med én ukjent. Vær så god, kjør på 🙂

 

Oppgave 3

Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i huleste Sabeltann skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk på hva vi har fått oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med én ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom våre omløpsmidler og vår kortsiktige gjeld. Den er som følger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=1,5), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! 🙂

 

Oppgave 4

Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hei, og velkommen til spørsmål 4. Din frustrasjon er registrert.
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger når du er offer for stress), og se hva vi har å jobbe med.

Igjen, prøv å finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omløpshastighet kan funke:

Kapitalens omløpshastighet  = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu på, slik at den blir slik:

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omløpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omløpshastigheten og salgsinntekt), så vi må finne én av dem.
I forrige arbeidskrav så vi på DuPont-modellen, som forteller oss at:

TKR = resultatgrad * kapitalens omløpshastighet

Hvis vi snur på denne får vi at:

Kapitalens omløpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi fått oppgitt. Resultatgraden har vi fått oppgitt. Finn kapitalens omløpshastighet, sett den inn i den første ligningen, og løs 🙂

Hvis det er noen trøst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan få på eksamen (i dette temaet, hehe).

 

Oppgave 5

En bedrift betalte kr  272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2015.  Per 1.1.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2014 for kr 12.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.215 viste at av betalte driftskostnader i 2015 var kr 15.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2016.  Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015?  Oppgi beløpet i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller. 

Dette mine markedsførere, er periodisering i sin enkleste form!

Du har betalt 272.500 inkl mva i 2015. Ved inngangen av året hadde du 12.000 ekskl. mva som tilhører 2014, men som inngår i de 272.500 du betalte i 2015. De skal likevel ikke føres i 2015, men altså i 2014. Ved utgangen av 2015 viste det seg at i de 272.500 du betalte i 2015 tilhørte 15.000 ekskl. mva 2016.

Riktig måte å sette opp dette på eksamen blir altså:

Totale diverse betalte driftskostnader (OBS: EKS. MVA!)
+/- 12.000 ubetalt fra 2014
+/- 15.000 forskudd for 2016

Hva som er pluss eller minus må du tenke deg til selv.

Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

 

Oppgave 6

En bedrift regnskapsfører kr 80.000 inkl. mva som tap på fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

 

a. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

b. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omløpsmidler reduseres med kr 60. 000.

 

c.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

d.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 64.000.

 

e.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

f.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr med kr 64.000.

 

Skal vi bare eliminere?
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) står på OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet, haha) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen står som 80.000, og er inkludert mva –  fordi det er det som står på fakturaen til kunden.
La oss bare fjerne denne momsen først som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer på hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er altså mva-beløpet (ikke beløpet eks. mva)
80.000 – 16.000 = beløp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du også kommet frem til ved å ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vår uærlige eller konkurstruede kunde, gjorde vår sexy regnskapsfører følgende endring i balansen vår:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

Nå gikk det dessverre ikke slik, så vår hardtarbeidende regnskapsfører må trå til igjen, og reversere dette. Hva gjør hun (eller han…?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

 

Oppgave 7

En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller. 

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år. Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv.

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 18.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år), og pluss på 18.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Vi tar utgangspunkt i følgende tall til de neste oppgavene
Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften Trollgard AS for året 20×1.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%.

 

Resultatbudsjett for året

20×1

Driftsinntekter 80.000
Driftskostnader 59.000
Driftsresultat 21.000
Renteinntekter 300
Rentekostnader 1.300
Resultat før skattekostnad 20.000
Skattekostnad 5.400
Årsresultat 14.600
Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler 76.000 65.000
Omløpsmidler 34.000 25.000
Sum eiendeler 110.000 90.000
Egenkapital 41.000 30.000
Langsiktig gjeld 36.000 34.000
Kortsiktig gjeld 33.000 26.000
Sum egenkapital og gjeld 110.000 90.000

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            4.000

Kundefordringer                            8.000          11.000

Leverandørgjeld                          10.000          14.000

Varekostnad                               30.000

Avskrivninger                             10.000

 

Alt varekjøp og varesalg skjer på kreditt.

 

Oppgave 8

Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandørene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller. 

Jeg har tidligere skrevet om den generelle ligningen for balanseberegninger: IB + tilkomst – avgang = UB. Denne kan vi bruke også her:

Anslått IB leverandørgjeld +budsjettert innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene = budsjettert UB leverandørgjeld

Denne snur vi på, slik som andre ligninger, og får følgende oppsett

Anslått IB leverandørgjeld
+ Budsjettert innkjøp (inkl. mva)

– budsjettert UB leverandørgjeld 
= periodens budsjetterte utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker).

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva! Grunnen til dette skal jeg forklare kort:
I balansen er de alle verdiene oppgitt uten mva, med to unntak: leverandørgjeld og kundefordringer (som jo egentlig er to sider av samme sak. Vår leverandørgjeld er jo leverandørene sin kundefordring, og våre kundefordringer er våre kunders leverandørgjeld). Leverandørgjelda vår er jo det beløpet som står på regninga.

Så når vi skal regne ut hva forventet utbetaling til leverandørene er, må vi regne med mva på innkjøpet. Hvorfor? Fordi det vi betaler ut til leverandøren er jo inkludert mva, fordi beløpet på regninga er inkludert mva. Hvis vi ikke inkluderer mva blir ikke ligninga konsistent.

Da er det bare å regne da 🙂

 

Oppgave 9

Hva planlegger bedriften å ta opp som nye langsiktige lån i 20×1?  Oppgi svaret i hele kr, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du må bare se sammenhengen i ting. Teksten sier “posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 2.000.” Det betyr altså at det du tenker å ta opp i nye lån er differansen mellom det du har når du går ut av året + avdraget du har tatt minus det du hadde da du startet. Eksempelvis, dersom du har 1000 kroner i kredittkortgjeld 1. januar, og 2000 kroner i kredittkortgjeld 31. desember samme år, og du har betalt inn 500 kroner ila året, betyr det at du har tatt opp 1.500 i kredittkortgjeld ila året.

Igjen bruker vi ligninga vår. Denne gang med hensyn på langsiktig gjeld:
Anslått IB langsiktig gjeld – budsjetterte avdrag + budsjettert nye langsiktige lån = UB langsiktig gjeld

Løs ligningen, så finner du svaret.

 

Oppgave 10

Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Anslått IB kundefordring + budsjettert salgsinntekt (inkl mva) – innbetaling fra kunder = UB kundefordring
Denne har vi ingen problemer med å snu på, slik vi gjorde i oppgave 8. Gjør det, og sett den opp slik du ville gjort for sensor.

Her er det viktig å merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi har et tap på fordring på 800 kroner. Denne “knipa” løser du enkelt ved å fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt. Hvorfor legge til mva? Jo fordi, som jeg skrev tidligere, kundefordringene er bokført inkludert mva i balansen, så når kundefordringen slettes (tapsføres) blir hele beløpet slettet fra balansen.

Nå er du i mål med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer.

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 3 (2019)

Vi tar utgangspunkt i disse tallene:

1. Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for Tuscon Subsea AS i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis nødvendig).

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

 

2. Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for Tuscon Subsea AS i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis nødvendig).

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen.

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. UB egenkapital i våre tall er 42.984, og IB egenkapital er…?

 

 

 

3. Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.20×1? Oppgi svaret i hele tusen kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lært dere denne sammenhengen, så kan det hende dere syns BØK er litt håpløst. Denne ligninga får ofte mye til å løsne i dette faget:

IB + tilkomst – avgang = UB

For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0!

————-

Vi skal nå foreta ett ledd i det som kalles en likviditetsanalyse. Det er en analyse av betalingsevnen til en bedrift, altså bedriftens evne til å betale sine regninger i tide. Så vidt jeg kan se, skal dere ta for dere følgende “direkte” måter å beregne likviditeten til en bedrift på:
– Likviditetsgrad 1 (bør være større enn 2)
– Likviditetsgrad 2 (bør være større enn 1)
– Arbeidskapital

Det er viktig å presisere at man ikke får et fullstendig bilde ved å foreta disse analysene, da de er basert på balansen. Som vi vet gir balansen et uttrykk for en bedrifts finansielle situasjon på et gitt tidspunkt. Det kan gi et feilaktig bilde. Ta f.eks. en titt på likviditetsgradene til en av verdens største bedrifter, Coca Cola. Er likviditeten pr. definisjon god? Kanskje ikke. Er Coca Cola på randen av konkurs? Tvilsomt.

Det er viktig å se på andre faktorer, som f.eks. kredittider på gjeld og fordringer, nedbetalingstider, ubenyttet kassakreditt osv, osv…

 

 

4. Hva var endringen i arbeidskapitalen fra 20×0 til 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner og bruk punktum som tusenskiller. Har arbeidskapitalen blitt redusert, skal endringen angis med negativt fortegn.

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto.

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide.

 

Regn ut arbeidskapitalen for de to årene, og se hva endringen er.

 

 

5. Beregn likviditetsgrad 1 per 31.12.20×1. Oppgi svaret (tallet) med to desimalers nøyaktighet og uten benevning. Bruk komma som desimaltegn.

Likviditetsgrad 1 er et enkelt regnestykke. Man ser på forholdet mellom omløpsmidlene (bankinnskudd, fordringer, varelager osv.) og den kortsiktige gjelden. Altså:

L1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Her skal du bruke tallene for 20X1, ikke gjennomsnittet mellom IB og UB!

 

Litt om likviditetsgrad 2 i tillegg:

Likviditetsgrad 2 beregnes nesten likt, men tar utgangspunkt i våre mest likvide omløpsmidler – altså de omløpsmidlene som er penger, eller fort kan gjøres om til penger (eller til “likvider” som man sier når man skal være fancy). Dette betyr for alle praktiske formål omløpsmidler minus regnskapsført verdi på varelageret vårt. Dette ser vi i forhold til kortsiktig gjeld. Altså:

L2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld

 

 

 

6. Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.
Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 20X1 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 20×1 🙂

 

 

 

7. Bedriften har verdsatt sitt varelager meget forsiktig. Per 31.12.20×0 utgjorde skjulte reserver kr 4 000 000.  Per 31.12.20×1 utgjorde skjulte reserver kr 4 700 000.  Beregn korrekt driftsresultat for 20×1. Oppgi svaret i kroner (kun tallet). Bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning (slik i vår oppgave) i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 20×0 = 4.000.000
Skuljte reserver UB 20×1 = 4.700.000
Endring skjulte reserver = 700.000 (økning)

 

Bokført driftsresultat 20×1= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 20×1 = ???

 

 

8. Du får følgende opplysninger om en bedrift:
Totalkapitalens omløpshastighet er 4.
Resultatgraden er 3%.
Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
Total gjeld utgjør 15 mill.kr.
Egenkapitalen utgjør 30 mill.kr.

Hva er egenkapitalens rentabilitet? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Denne fremstår kanskje som litt krevende, men det er ved å løse slike oppgaver at det ofte går opp et lys eller to. La oss systematisere informasjonen noe:

 

Altså:
-Totalkapitalens omløpshastighet er 4.
*Forteller oss at den investerte kapitalen blir omsatt 4 ganger i løpet av et år. Formelen for totalkapitalens omløpshastighet er:
salgsinntekt / gjennomsnittlig totalkapital

-Resultatgraden er 3%.
*Forteller oss hvor stor del som tilfaller selskapet av hver krone som omsettes. Mao, hvor stor lønnsomheten er i forhold til de totale inntektene.
Formelen er: ordinært resultat før skatt + rentekostnad / salgsinntekt

-Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
*Forteller oss at vi i snitt betaler 5% rente på våre lån.
Formelen for gjennomsnittlig gjeldsrente er: rentekostnad/gjennomsnittlig gjeld

-Total gjeld utgjør 15.000.000
-Egenkapitalen utgjør 30.000.000
* Summen av total gjeld og egenkapital forteller oss at totalkapitalen er på 45.000.000 kroner. Totalkapitalen er jo som kjent summen av våre eiendeler (aktiva) eller vår egenkapital og gjeld (passiva)

Når jeg da i tillegg presenterer følgende formel, som kalles brekkstangformelen (viktig å lære, kommer ofte tekstspørsmål om denne på eksamen OBSOBS! Les side 454-455 i Økonomistyring 1-boka (Sending)), så blir dette kanskje lettere enn vi hadde trodd.

Brekkstangformelen:
EKR = TKR + (TKR – GGR) * G/EK

Hvor:
EKR = egenkapitalrentabiliteten
TKR = totalkapitalrentabiliteten
GGR = gjennomsnittlig gjeldsrente
G/EK = gjeld/egenkapital

Nå har vi en ligning med to ukjente (TKR og EKR). Hvis vi da retter vårt blikk til side 450 i Sending-boka, ser vi på DuPont-modellen at totalkapitalrentabiliteten fremkommer som et produkt av kapitalens omløpshastighet og resultatgraden. Med andre ord finner vi TKR ved å ta:

Kapitalens omløpshastighet * resultatgraden = 4 * 3% = 4*0,03 = 0,12

Nå er brekkstangformelen plutselig bare med én ukjent, nemlig EKR, så da er det bare å regne ut.

 

 

 

9. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”.

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 5 år (altså skal de fordele kostnadene over 5 år). Når de fem årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 100.000 (80.000 eks mva) – altså er den ikke “helt oppbrukt”.

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving.

Formelen for lineære avskrivninger er

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summene skal være eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lære mer om mva-regning, har jeg skrevet et innlegg om det her: http://hobbyokonomen.blogg.no/1442513016_17092015.html

 

 

 

10. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingssatsene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

 

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

 

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave. Husk at også her må du trekke fra mva. på alle verdiene

La oss snakke litt om lån

Frem til nå har innleggene på denne bloggen utelukkende vært skrevet for økonomistudenter. Dette innlegget er også ment for den gjennomsnittlige personen som ønsker å lære mer om privatøkonomi enn det tabloidene klarer med sin overfladiske journalistikk på området. Planen min er å publisere flere slike innlegg i tiden fremover i et forsøk på å spre kunnskap om hverdagslige økonomiske temaer som er viktige for alle. Kall det gjerne mitt forsøk på samfunnsansvar. Innleggenes nivå vil ligge et sted mellom folkelig helgejournalistikk og akademiske publikasjoner. Det kan derfor virke litt for omfattende for noen, og litt for forenklet for andre. 

Mine lesere er stort sett økonomistudenter, men nå har du altså muligheten til å dele meg med din kjære mor, søster og bror også. 


Lån er et av de viktigste redskapene i husholdningenes finansielle verktøykasse. Likevel viser forskning at den økonomiske kunnskapen omkring gjeldsopptak er relativt begrenset blant husholdningene, og at mangelen på kunnskap fører til at låntakerne stiller svakt overfor långiver, spesielt når det gjelder valg av låneprodukter. Folks mangel på økonomisk kunnskap i tillegg til mangel på kunnskap om bankenes prosesser, samt interne og eksterne retningslinjer fører ofte til misforståelser, misnøye og for mange en følelse av urettferdighet. Hvorfor fikk venninnen min lån, og ikke jeg? Hvorfor gir DNB meg tre millioner i lån, mens Sparebank 1 bare gir meg 2,7 millioner? Hvorfor har naboen min lavere rente enn meg?

Det viktigste du skal ta med deg fra dette innlegget er ikke detaljene. De er der bare for å gi litt kjøtt på beinet. Det viktigste er at den grunnleggende forståelsen skal ligge i underbevisstheten når du tar økonomiske beslutninger.

 

Hvorfor låner vi?

Hvorfor låne penger? Et åpenbart svar er jo: “jeg har ikke penger akkurat nå, men vil ha den greia der akkurat nå.” Denne argumentasjonen er ganske enkel å forstå, og vi kan godt ta utgangspunkt i den – men hva er det som ligger bak? I utsagnet “vil ha” ligger det implisitt at vi kan ha en eller annen form for nytte av å ha denne gjenstanden allerede i dag, fremfor å vente med å kjøpe den til vi har penger nok. Det kan være nytte i form av økonomisk gevinst (f.eks investering i noe som gir avkastning) eller i form av bruksnytte (deilig å slippe å ta oppvasken for hånd frem til vi har spart opp penger til oppvaskmaskin).

I økonomisk teori spiller begrepet nytte en veldig sentral rolle. Jeg har ikke tenkt å fokusere mye på det i dette innlegget. For dette formålet holder det at vi forstår at nytte er et slags mål på tilfredshet, som naturligvis vil variere fra person til person. I økonomisk teori sier vi at man har avtakende grensenytte når det gjelder konsum, som ganske enkelt betyr at selv om vi opplever økt nytte (glede/tilfredshet) ved økt konsum, så avtar nytten jo mer vi konsumerer. Det betyr at du har mer glede av den første millionen du tjener enn av den tiende millionen. Du har mer nytte av den første ferieuken enn av den fjerde osv. Vi mennesker har også en naturlig tendens til å oppleve høyere nytte av et konsum i dag fremfor å utsette det til i morgen. 

På samme måte som en bedrift har en balanse bestående av eiendeler på den ene siden, og egenkapital og gjeld på den andre, har også husholdningene eiendeler og forpliktelser. 

Den som kjenner balansen til en bedrift vil se at husholdningenes balanse inneholder noen andre elementer, som f.eks. boligkonsum og humankapital. Boligkonsum er enkelt forklart summen av det vi kommer til å måtte betale for å bo gjennom livet. Humankapital er ganske enkelt dagens verdi av vår fremtidige inntekt (hvis vi hadde fått utbetalt all fremtidig inntekt i dag). Som vi ser av figuren har vi en del egenkapital, men for oss unge er det meste av dette ikke frigjorte midler. De er knyttet til vår fremtidige inntekt. Etterhvert som vi blir eldre vil vi få utbetalt mer av vår humankapital, som derfor blir til finansiell kapital, og mer av vår gjeld blir forhåpentligvis omgjort til egenkapital.

For oss mennesker føles det mest komfortabelt å fordele konsumet vårt over vår levetid – et konsept som kalles konsumglatting. Grunnen til det kan vi jo si å være at alternativet er ganske mye tristere. Da kunne vi konsumert kun i den tiden vi var yrkesaktive og tjente penger, og hadde ikke hatt noe annet valg enn å dø etter vi sluttet å jobbe. Konsumglatting betyr ikke nødvendigvis at vi vil konsumere like mye i alderen 20-30 som i alderen 40-50, selv om figuren under tilsier det, men at veksten eller reduksjonen i konsum bør være relativt jevn, slik at vi ikke får brå endringer. Det er derfor vi sparer, og derfor vi låner. Når vi sparer til pensjon, er det fordi vi ønsker å ha et konsum også etter vi slutter å ha en arbeidsinntekt. 

Vi modererer derfor konsumet vårt i den tiden vi er yrkesaktive, og flytter dette til pensjonisttiden vår. Vi flytter konsum fra i dag til fremtiden. Lån er akkurat det samme – bare motsatt. Man flytter konsum (eller investering) fra fremtiden, til i dag. Samtidig flytter man kapital fra fremtiden til i dag. Lån er i så måte konsum (eller investering) som vi enda ikke har betalt for. Vi låner penger i dag, og banken sier at det er greit, fordi du betaler renter og fordi din fremtidige inntekt (din humankapital) gjør deg i stand til å betale tilbake lånet. I tillegg sikrer de seg kanskje ved at de tar sikkerhet i selve gjenstanden du lånefinansierer.

I tillegg er det andre årsaker, eksempelvis skattemessige, til å ta opp lån, men det tar jeg ikke opp i dette innlegget.

 

Livssylushypotsene (Modigliani)

Når vi ser på sparing, så ser vi at man når en topp når man kommer til pensjonsalder. Når det gjelder lån, er det stort sett unge mennesker troner. Dette er i trå med hypotsen om konsumglatting. Dette er typisk blanding av lån til forbruk og lån til investering. Det er imidlertid boliglån som er den store tyngden. Vi kan se at vi i snitt låner mest i det vi runder 40. Vi ser også at det fortatt er noe gjeld igjen helt frem til vi dør. Er det rimelig? Man kan i hvertfall tenke seg at det å nedbetale lån er en form for sparing, og ut fra det jeg skrev tidligere om konsumglatting, så vet vi at vi sparer helt frem til vi når pensjonsalder. Dette ser ut til å vise at vi har økt behov for bolig frem til vi er rundt 40. Det er kanskje typisk rundt den alderen man har fått den familiestørrelsen man forventer å ha, så at gjelden øker gradvis opp mot 40 reflekterer nok forventning til boligkonsumet vårt.

 

Banken

Vi har nå sett at fordeling av konsum over levetiden er viktig for oss mennesker, og at sparing og lån er to viktige verktøy for å oppnå dette. Det er derfor lett å se at banken spiller en viktig rolle i samfunnet.

En bank har mange oppgaver, og bank i dag er ikke det samme som bank i går, og det er i hvertfall ikke det samme som bank i morgen. For alle praktiske formål skal vi se på den “tradisjonelle banken”, og forholde oss til det vi i dag fremdeles anser som dens kjerneoppgaver. Den mest sentrale rollen til banken er å være et bindeledd for de som har penger og de som trenger penger.

Kort oppsummert lever banken av at de henter penger inn, og låner dem ut igjen. Banken får inn penger gjennom kundeinnskudd eller finansiering i markedene (markedsfinansiering). Eksempel på markedsfinansiering kan være obligasjonslån. En obligasjon er ganske enkelt forklart et verdipapir man kjøper til en pris X (“pålydende“), som gir eieren rett på en rente av X som vanligvis utbetales i terminer (f.eks årlig). Ved forfall tilbakebetales pålydende (X kroner). Her er det mye variasjon, og noen banker baserer seg kun på innskudd. Årsaken til det kan være flere, men for rene forbrukslånsbanker skyldes det som regel at de sliter med å få markedsfinansiering. Grunnen til det er at kundeinnskudd er dekket av en garantiordning, som gjør at hvis banken går konkurs får du tilbake innskuddet du hadde i den banken fra denne garantiordningen (opp til to millioner kroner per bank). Innskudd opp til 2 millioner er derfor risikofri for den som setter de inn. Markedsfinansiering (som f.eks. obligasjonslån) betyr imidlertid en risiko for den som låner ut penger til banken (risiko for ikke å få tilbake pengene dersom banken går konkurs). Forbrukslånsbanker tar veldig høy risiko på sine utlån, og risikoen gjør at de sliter med å få billig finansiering fra annet enn kundeinnskudd.

Uansett hvordan banken finansierer utlånene er målet å skaffe en billig og stabil finansiering, og å låne ut disse med høye renter, til låntakere som representerer lav risiko. I tillegg er det naturligvis viktig for banken å ha gode systemer og rutiner som gjør at man drifter virksomheten billig og effektivt.

 

Hvordan setter banken sine utlånsrenter?

Er det noe folk er opptatt av, er det bompenger og rentene på lån. Dette fordi det ofte er store utgiftsposter i vår hverdag. 

Lån er et produkt som hvilket som helst annet, og banken er opptatt av å dekke inn produktets kostnad, og samtidig sitte igjen med en fortjeneste. Fortjenesten er viktig. Vi har allerede stadfestet at banken spiller en viktig rolle i samfunnet, og for at en bank skal kunne utspille denne rollen må den være lønnsom. Bankens margin vil naturligvis avhenge av flere ting, som f.eks. prisstrategi og konkurransesituasjonen. Vanligvis setter banken rentene så høyt de kan ut fra omstendighetene, men det er ingen hemmelighet at det går an å prute på renten, og offensive kunder som orker å ta den årlige prutesamtalen med banken kan godt tenkes å ha lavere rente enn de som bare “lar det skure”. Gode kunder har ofte bedre rente enn risikoen kanskje skulle tilsi. Det betyr ikke nødvendigvis at du som “normal” kunde betaler en høyere rente for å subsidiere gode kunder, men at banken henter inn den reduserte marginen på disse kundenes langsiktige og som regel omfattende kundeforhold. 

En kalkyle for en lånerente vil derfor ikke være ulik en kalkyle for et annet produkt. Kalkylen ser slik ut:

Fundingkostnad
+ Driftskostnad
+ Risikokostnad
+ Fortjeneste_______________
= Salgspris (utlånsrente)

Vi splitter altså lånets kostnad inn i tre. Jeg tar kort for meg alle tre, for den som er interessert.

 

Fundingkostnad:
Kan sammenlignes med en innkjøpspris. Dette er kostnaden banken har på pengene de låner ut.

Banken har tre hovedkilder til funding:
– Kundeinnskudd (de pengene vi som kunder setter inn i banken)
– Markedsfinansiering (typisk innskudd fra andre banker og obligasjonslån/verdipapirgjeld).
– Egenkapital

En større relativ andel av bankens totale finansiering består i dag av markedsfinansiering enn for noen år siden. Eksempelvis finansieres flere boliglån med boligobligasjoner. Likevel tenker man gjerne på fundingkostnaden som en interbankrente (rente i bankmarkedet). En stor del av bankenes finansiering prises derfor med utgangspunkt i tremåneders NIBOR (pengemarkedsrenten med tre måneders løpetid). Denne renten bestemmes av markedets forvetning til gjennomsnittlig styringsrente de neste tre månedene + et risikopåslag. 

 

Driftskostnad:
Typisk kostnader knyttet til personal, banksystemer osv. Dette må jo også dekkes inn.

 

Risikokostnad:
Et hvert lån betyr risiko for banken. Hovedsaklig tenker vi på risiko for at de ikke får pengene tilbake – ikke alle lån blir tilbakebetalt. Derfor må banken legge på en margin som skal dekke de forventede tapene. I tillegg krever myndighetene at banken også må sette til side penger for tap utover det de forventer, slik at de ikke går konkurs dersom de taper litt penger. Jo mer myndighetene sier at banken må sette til side for å være forsiktig, jo høyere blir renten. Jeg skal forklare hvorfor. Investorene krever avkastning av kapitalen – og det gjelder også for den kapitalen som ikke kan lånes ut på grunn av myndighetenes krav. For å sørge for avkastning på pengene man ikke har lånt ut, må man ha bedre avkastning på pengene man låner ut, og da blir prispåslaget på utlånte penger høyere. Dette var blant annet grunnen til at rentene gikk opp da myndighetene satte økte kapitalkrav, som var utgangspunktet for Rune Bjerkes famøse “spleiselag” i 2013.

Risikokostnaden for bankene (som er relevant for utlån) deles hovedsaklig inn i fire, som jeg skal forklare kort (for de som er spesielt interessert):

Kredittrisiko: risikoen for at hele eller deler av lånet ikke blir tilbakebetalt som følge av at bankens motpart (kunder) ikke oppfyller sine forpliktelser. Selv om gjeldsbelastingen blant norske husstander i de siste årene har økt, er misligholdsraten lav. Banker er generelt sårbare for tap, ettersom bankens eiendeler stort sett består av utlånte penger, som primært er finansiert med innskudd fra kunder eller markedsfinansiering. Egenkapitalen utgjør en svært liten del, og står i fare for å forsvinne dersom banken får store tap. Derfor er også myndighetene ekstra påpasselige med at bankene i hvertfall holder et minimumsnivå av egenkapital.

Likviditetsrisiko: risiko knyttet til at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser og risiko for inntjening som følge av likviditeten i markedet og potensiell mangel på funding (redusert tilgang på funding vil jo føre til at banken må redusere sitt aktivitetsnivå.). Likviditetsrisikoen vil med andre ord avhenge av hvordan banken finansierer seg, men hvis banken låner ut 4 millioner i et boliglån med 25 års løpetid, er det kanskje dumt om banken har finansiert dette med et lån de må tilbakebetale om et halvt år. Da kan de få problemer med likviditeten. Det var det vi så i Norge i 2008, at bankene sine lån forfalt, og de utlånene som banken har forfaller mye senere. Selv om de hadde verdier i form av utlån, hadde de ikke har cash til å betale sine egne lån. Dette kan føre til, og har ført til, at staten må gå inn og dekke den ekstra likviditeten for å unngå store samfunnsmessige tap ved at banken går konkurs.

Markedsrisiko: risiko som oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i f.eks valuta-, rente- og kapitalmarkeder. Markedsrisiko innbefatter også risiko knyttet til variasjon i resultat som følge av endringer i markedspriser. De fleste banker skiller mellom ulike former for markedsrisiko, men dette er ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn på.

Driftsrisiko: Kan f.eks være. risiko for eksterne hendelser som påvirker bankens interesser (konkurranse, politikk osv). Det kan også være operasjonell risiko knyttet til menneskelig svikt, prosessvikt, ansatte som svindler banken og tap av omdømme.

 

Nominell og effektiv rente

Når man skal sammenligne lån er det viktig at man sammenligner totale kostander. Nominell rente er lett å forstå for de fleste, og kan forklares som den rene renten som beregnes ut fra restsaldo på lånet. Nominell rente utgjør som regel en stor andel av den totale kostnaden for lånet, men det er ofte flere kostnader forbundet med lån (eksempelvis etablerings- og termingebyrer). Som vi skal se senere i innlegget, kan disse kostnadene utgjøre mer en selve renten. Den totale kostnaden for lånet er representert i den effektive renten. Den effektive renten avhenger primært av:

  • Den nominelle renten på lånet
  • Lånebeløpet
  • Nedbetalingstid
  • Eventuelle gebyrer og deres størrelse
    Det er noen flere variabler som kan påvirke effektiv rente, som f.eks avdragsprofil, men av praktiske formål forholder vi oss til de overnevnte i dette innlegget. Jeg kommer tilbake til avdragsprofil mot slutten av innlegget.

Den nominelle renten er den årlige renten som beregnes av restgjelden på lånet og har åpenbart innvirkning på totalkostnaden.
Lånebeløpet
har innvirkning på effektiv rente dersom lånet har gebyrer. Jo lavere lånebeløp (alt annet likt), jo høyere effektiv rente. Årsaken til det er at gebyrene er de samme, uavhengig av lånebeløpet, så jo lavere lånebeløp jo større blir gebyrene relativt til lånebeløpet. Eksempelvis er 2.000 kroner et relativt høyt gebyr for et lån på 20.000 kroner (10%), mens for et lån på 2.000.000 vil gebyret være en lavere prosent av lånebeløpet.

Nedbetalingstiden har innvirkning på effektiv rente dersom lånet har etableringsgebyrer. Jo lavere nedbetalingstid, jo færre år å “spre” gebyrene over, og jo høyere blir årlig effektiv rente. Det betyr selvfølgelig ikke at det er billigere å øke nedbetalingstiden.
Gebyrenes størrelse har åpenbart innvirkning på effektiv rente. Jo høyere gebyrer, jo høyere effektiv rente.

Når du skal sammenligne lånetilbud er det åpenbart viktig å sammenligne effektiv rente, da det er denne som best reflekterer hva totalkostnaden vil være. Ettersom effektiv rente avhenger av de overstående faktorene er det også viktig at du sammenligner tilbud på to identiske lån. Du kan for eksempel ikke sammenligne effektiv rente på et lånetilbud på 100.000 over 4 år med effektiv rente på et lånetilbud på 500.000 over 8 år. Da sammenligner du epler og pærer, og vil ha et dårlig beslutningsgrunnlag.

Mangel på kunnskap omkring forskjellen på nominell og effektiv rente er etter min erfaring ganske vanlig blant folk. Heldigvis er avvikene mellom nominell og effektiv rente ofte forsvinnende små på et gjennomsnittlig boliglån, som gjør at sammenligning av nominell fremfor effektiv rente på slike lån ikke har særlig stor betydning. Etableringsomkostningene er et engangsbeløp som betales ved lånets opptak, og termingebyrene (som vanligvis ligger mellom 0-70 kroner) utgjør også en relativt liten andel av lånets totalkostnad. 

Åpenbart vil avviket mellom nominell og effektiv rente være større på billån og forbrukslån enn på et boliglån, ettersom det normalt sett er snakk om vesentlig lavere lån. Her er det dessverre noen låntilbydere som gjør store penger på å utnytte kunnskapsløsheten blant folk, og jeg kommer tilbake til dette når jeg skal skrive om billån.

 

Det er ikke bare banken som bestemmer

Norske banker er underlagt mange lover og retningslinjer. I tillegg til lover som f.eks. Finansforetaksloven, Finansavtaleloven og Hvitvaskingsloven er banken også underlagt strenge retningslinjer fra ulike tilsyn. Mest sentralt er Finanstilsynet. Finanstilsynet er underlagt Finansdepartementet og har til hensikt å føre tilsyn med finans- og forsikringsinstitusjoner for å bidra til stabilitet i markedet gjennom å sikre god soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i foretakene. Finanstilsynet har laget forskrifter som har en direkte innvirkning på hvordan banken må vurdere sine kunder.

Det er flere gode grunner til at man bør følge nøye med på hva bankene gjør, og legge føringer for deres virksomhet. Til syvende og sist, dersom bankene tar for høy risiko og ikke er solide nok til å ta tap, er det staten som må dekke de enorme kostandene som påføres samfunnet som følge av at en bank går konkurs. Mange aktører, spesielt forbrukslånsbanker, utnytter dessuten folks mangel på økonomisk kunnskap, og kan bokstavelig talt ødelegge livene deres. Det er derfor viktig å ha lover og regler som beskytter forbrukerne mot useriøse aktører og praksiser som kan skade både enkeltindivider og samfunn. 

Dersom bankene ikke følger retningslinjene og påleggene fra Finanstilsynet kan de miste rettigheten til å drive bank. Du kan kanskje tenke at banken er veldig firkantete noen ganger – og årsaken til det er som regel at det ville føre til brudd på lover eller gjeldende retningslinjer dersom de skulle etterkomme ditt ønske. Ingen kunde er god nok, ingen enkeltperson så viktig, og ingen situasjon så spesiell at banken er villig til å ofre sitt eksistensgrunnlag for å tilfredsstille deg. 

Jeg skal komme tilbake til konkrete retningslinjer når vi går nærmere inn på hvordan bankene vurderer deg for lån.

 

Hvordan vurderes man for lån?

Før i tiden var det vanlig å få lån basert på “sitt ærlige ansikt”. Sånn er det ikke lengre, og mange banker føler ikke en gang behov for å se ditt “ærlige ansikt” før de gir deg lån. Digitale løsninger gjør at banken kan ta en grundig objektiv vurdering av din kredittverdighet. Det betyr ikke at troverdighet og relasjoner ikke har noe å si lengre. For banken handler det først og fremst om hvorvidt de kan forvente at du betaler tilbake det du skylder inkludert renter.

Kredittvurdering har på flere måter gått fra å være et rent bankhåndtverk til å bli relativt gjennomregulert av myndighetene. Det vi skal se i de kommende avsnittene er at det er flere gode grunner til at bankene bør holdes litt etter ørene. Vi skal også se at det fremdeles er aspekter ved kredittvurderingen som foregår ulikt fra bank til bank, blant annet på grunn av at de har ulike rutiner, strategier og interne retningslinjer.

Det ligger i sakens natur at man før en slik vurdering først vil ha avdekket hva det faktiske lånebehovet er. Det kan være vesentlige avvik mellom lånebehov og hva man faktisk kan få i lån, slik at man vil måtte tåle en realitetsorientering – men lånebehovet vil som regel alltid være utgangspunktet.

Jeg vil også understreke at prosessen for vurdering av lån, selv om de baserer seg på samme prinsipp, kan være ulik fra lån til lån. Eksempelvis vil det være større behov for å vurdere langsiktighet i den økonomiske situasjonen når man vurderer et boliglån enn et billån eller kortsiktig forbrukslån. Det betyr ikke at banken kan tillate seg å være slepphendt i vurderingen av noen av lånene, men illustrerer at kredittvurderingen må tilpasses det underforliggende formål.

 

Betjeningsvilje og betjeningsevne

Betjeningsvilje handler om hvor flink du er til å betale tilbake det du skylder. Dette er ikke knyttet opp til din inntekt eller formue, men til om du faktisk betaler det du skylder. Betjeningsevne er derimot knyttet opp mot din faktiske økonomiske evne til å betale dine forpliktelser i tide. Dersom du har penger på konto, men bare ikke orker/husker å betale regningene dine i tide, sier vi at du har dårlig betjeningsvilje. Dersom du ikke klarer å “få endene til å møtes” sier vi at du har dårlig betjeningsevne. Du kan også høre begreper som “dårlig likviditet” og “insolvens”. Det betyr det samme; du er ikke i stand til å innfri dine forpliktelser innen de forfaller.

“En purring er vel ikke så farlig, så lenge jeg betaler til slutt?”
Dette er en ganske vanlig feiloppfatning, men selv en andregangspurring kan føre til at du ikke får lån når du ønsker det. Selv om en andregangspurring ikke er like alvorlig som inkasso, er det likevel ofte et tegn på din betjeningsvilje – og de fleste banker vil ta din purrehistorikk i hvertfall de siste 6-24 månedene med i vurderingen når de vurderer deg for lån. Det vil kunne påvirke hvilken risikoklasse du havner i. Risikoklasse er et begrep jeg ikke skal gå nærme innpå i dette innlegget. Hvis du har relativt ferske purringer (6-24 mnd), kan du få beskjed om at banken ikke ønsker å gi deg et lån før du har vist plettfri betalingshisotrikk i noen måneder fremover.

I tillegg til historikk banken har på deg i sine egne systemer innhenter banken også kredittvurderinger fra kredittvurderingsselskaper som f.eks Bisnode. Her vil banken få tilgang til informasjon fra eksterne kilder om blant annet  betalingsanmerkninger. Dersom et selskap har et krav mot deg, vil du kunne stå oppført med betalingsanmerkning her. Banken kan ikke se hva det gjelder, men så lenge du har betalingsanmerkning blir sannsynligvis ikke søknaden din vurdert. De fleste seriøse banker har en policy om ikke å gi lån til personer med betalingsanmerkning. Dette innebærer at du må gjøre opp for deg slik at betalingsanmerkningen fjernes før du kan bli vurdert for lån. Dette er ikke noe som er omfattet av lovbestemmelser direkte, men er en del av de aller fleste bankers interne kredittpolicy. 

Interne anmerkninger vil banken lagre så lenge du lever. Det betyr, for å sette det litt på spissen, at dersom du ikke betaler kredittkortregninga di, og banken kanskje avskriver et tap som følge av dette, kan det forhindre deg i å få lån i den banken – potensielt resten av livet.

Dersom du vil ha noe som helst å gjøre med en bank fremover: ikke påfør dem tap…

Inntekt, utgift og likviditetsoverskudd

Bankene behandler (dessverre?) inntekt litt ulikt. Hovedregelen er at kun fast og varig inntekt skal vurderes. Med fast inntekt menes den inntekt du har kontraktsfestet i form av en fast stilling i en arbeidskontrakt, dine faste pensjonsutbetalinger eller et vedtak (eksempelvis vedtak om uføretrygd). Variable tillegg, provisjoner og bonuser blir i utgangspunktet ikke tatt med i betraktningen. Det betyr ikke at en selger som jobber på provisjon aldri kan få lån. Kan du vise til stabile ligningstall de siste årene kan det være godt nok. Det gjelder også f.eks. arbeidsavklaringspenger, som er en midlertidig stønad, med mindre det kan dokumenteres at disse vil gå over i en eller annen form for fast stønad. Igjen, det handler om hvorvidt inntekten kan vurderes til å være fast og varig, og det er i stor grad opp til banken å vurdere hva de anser som stabilt. Eksempelvis kan enkelte yrker og utdanningsnivåer være grunnlag for å anta mer stabilitet enn andre.

Leieinntekt kan ofte medregnes dersom denne er stabil og kan dokumenteres. Ikke alle banker regner med 100% av leieinntektene pr år. Noen regner med bare en gitt prosent, eller f.eks bare 10 måneders leie. Dette skal blant annet ta hensyn til kostnadene knyttet til utleie, samt muligheten for at man kan være uten leieinntekt noen måneder. Dersom leieinntektene er skattepliktige vil inntektene justeres for skatt.

Når den faste inntekten er avklart, skal banken også ta hensyn til dine utgifter. Referansebudsjettet fra SIFO benyttes til å beregne et forventet månedlig konsum basert på situasjonen i ditt hushold, som kan anses som et minimumskonsum (ofte kalt livsoppholdssats). Referansebudsjettet omfatter normale utgifter for et hushold, men tar ikke hensyn til f.eks. bokostnader, ferier og kvelder på byen. Dette er altså noe banken må hensynta i tillegg. I forbindelse med søknad om boliglån vil jo som regel bokostnadene primært være renter og avdrag på lån, i tillegg til forsikringskostnader, strøm, vedlikehold etc. Det er sjelden banken spør deg hvor ofte du drar på byen, og en grunn til det er jo at dette er utgifter du lett kan unngå dersom du ser at budsjettet ditt ikke tillater det. Budsjettet banken tar utgangspunkt i kan derfor gjøre at du kommer opp med høyere (men også noen ganger lavere) overskudd hver måned enn hva som er realiteten. Søker du billån og bor hjemme hos foreldrene dine kan det argumenteres for at du har lave bokostnader, og at dine reelle månedlige utgifter ligger tett inntil livsoppholdssatsen. Naturligvis blir kostnader forbundet med å eie bil regnet med.

På slutten av måneden skal du sitte igjen med minimum 0 kroner i det vi kaller “likviditetsoverskudd”. Dette beregnes slik:

Bruttoinntekt
– Skatt
= Nettoinntekt
– Konsum
– Rente
– Avdrag
= Likvditetsoverskudd

Dessuten skal banken ta høyde for at du skal ha et positivt likviditetsoverskudd også etter en renteøkning på så mye som 5 prosentpoeng. For å illustrere hvor mye det utgjør, så kan vi ta utgangspunkt i et lån på 2.000.000 over 25 år. Med dagens rentenivå, med f.eks 2,5% rente vil lånet koste 9.022 per måned i renter og avdrag. Øker vi det til 7,5% rente er terminbeløpet 14.830 pr mnd – en økning på nesten 6.000 kroner per måned (en 64% økning i månedlig utgift!)

Terminbeløpet du betaler på lånet ditt er splittet inn i renter og avdrag (og eventuelt termingebyr). Avdrag er selve nedbetalingen du gjør på lånet, som reduserer restgjelden. Rentene er kostnaden. F.eks. på et lån på 1000 kroner, dersom du betaler 100 kroner, hvorav 40 er avdrag og 60 er renter, er restgjelden etter innbetalingen 1000 – 40 = 960 kroner. Mange vil kanskje si at avdrag ikke er en kostnad, men heller en “innbetaling til seg selv”, og at det derfor ikke burde være med i budsjettet. Selv om det ikke er en kostnad er det en utgift som må betales og som påvirker hva du sitter igjen med i måneden.

Du kan oppleve at bankene er veldig nøye på å få oversendt dokumentasjon på inntekten din, selv om du kanskje føler det er unødvendig mye. Dette er fordi de kan bli pålagt å fremlegge dokumentasjon på at banken har gjort en grundig og forsvarlig kredittvurdering av deg, hvis myndighetene kommer på kontroll.

Dersom din inntekt i dag er god nok, men at den fremover kan være usikker (eks. hvis bedriften du jobber i har kommunisert ut at de kommer til å foreta nedbemanning), kan dette resultere i avslag. Det er bankens ansvar å ta hensyn til slike forhold. Det finnes også en rekke forhold – økonomiske og ikke-økonomiske, som gir banken et etisk ansvar til ikke å innvilge lån.

 

Egenkapital

Selv om ikke alle lån krever egenkapital, vil det likevel kunne være en avgjørende faktor. Et eksempel kan være en ung kunde, med “på grensa” inntekt som søker lån til bil. Da vil det kunne spille positivt inn om kunden stiller med egenkapital. Det gir banken en ekstra sikkerhet ved at forholdet mellom lånebeløp og bilens verdi blir bedret. Dessuten kan det være et tegn på at du har evne til å sette av penger til sparing. Hvis du stiller med egenkapital vil du dessuten kunne forvente en bedre rente enn ved fullfinansiering, ettersom risikoen for banken blir lavere. Når det gjelder boliglån vil du, etterhvert som du har begynt å nedbetale lånet ditt (og boligen kanskje har steget i verdi) kunne forhandle frem en bedre rente, ettersom belåningsgraden er blitt lavere og risikoen for banken derfor er lavere. Det samme kan vi ikke si på billån, ettersom bilen med all sannsynlighet har sunket i verdi samtidig som du har nedbetalt lånet.

 

Gjeld

Hvor mye gjeld du har fra før er avgjørende for hvor mye gjeld du kan ta opp. Én vurdering banken kan gjøre, er å se på om summen av alle dine gjeldsforpliktelser hver måned allerede er så høy at du risikerer å få likviditetsunderskudd ved nytt lånopptak. I tillegg sier Finanstilsynets retningslinjer at maksimal gjeldsbelastning du kan ha er 5 ganger bruttoinntekten din (altså før skatt). Dette gjelder både boliglån, billån (i praksis de fleste gjenstandslån) og forbrukslån. Ditt studielån vil også telle med i denne totalen. Det betyr at for en person som tjener 15.000 i måneden før skatt, vil maksimal gjeld som kan innvilges være: 15.000*12*5=900.000 kroner.
Har personen allerede 900.000 kroner i gjeld, kan ikke banken innvilge mer gjeld, uten å bryte retningslinjene fra Finanstilsynet. Har personen allerede 800.000 kroner i gjeld, kan banken innvilge maksimalt 100.000 i ny gjeld.

 

Kundeforholdet ditt

Det er vanlig å ha noen bankprodukter her, og andre produkter der. Kanskje er du LO-medlem slik at du ønsker å ha forsikringene dine hos Sparebank 1, mens du har brukskonto og kredittkort hos Danske Bank fordi det var der foreldrene dine opprettet brukskontoen din da du var liten, mens billånet står i DNB fordi der fikk du best rente? Ofte er det når man skal gjøre investeringer som hus og bil at man begynner å lete rundt etter andre alternativer enn banken man har “vokst opp med”. En helt ny kunde betyr liten kjennskap til kunden utover det man får fra ekstern kredittscore og innhenting av lønnsdokumentasjon. Det er utvilsomt positivt at banken har kjennskap til deg, selv om det nok betyr mindre i dag enn for noen år siden, ettersom digitale løsninger gjør det lettere å “bli kjent med deg”. Det er nok oftest i tvilstilfellene at kundeforholdet ditt (gitt at det stort sett er et bra kundeforhold) kan være det som avgjør utfallet av din søknad. Når det gjelder boliglån er det noen banker som krever at du har lønnsinngang i deres bank for at de skal innvilge lån.

I dag er det veldig lett å opprette kundeforhold i en ny bank. Alt du trenger er som regel bankID fra din primærbank, så er du good to go.

 

Sikkerhet

Banken er også opptatt av sikkerheten for lånet. Skal du ha et lån til en noenlunde grei rente, må du stille med sikkerhet. Tar du boliglån, tar banken sikkerhet i boligen (pant). Tar du billån, tar banken sikkerhet i bilen (salgspant). Tar du et usikret lån (forbrukslån) har ikke banken noen sikkerhet utover ditt løfte om at du skal betale tilbake. Denne økte risikoen gjenspeiles i en høy rente. Som vi skal se i det neste avsnittet, er det ikke alt banken på en praktisk måte kan ta sikkerhet i.

 

Pant og salgspant

Når man kjøper en bolig med lånefinansiering etablerer banken normalt pant i boligen. Dette gir banken mulighet til å kreve at boligen selges for å innfri lånet dersom du ikke betaler dette i henhold til nedbetalingsplanen. For at pantet skal få rettsvern, tinglyses det i et register som kalles grunnboken. Dette er et offentlig register over tinglyste heftelser og rettigheter i fast eiendom (og andeler av borettslag). Tinglysning innebærer at den retten banken har til å kreve boligen solgt for å innfri sine krav, blir tinglyst til det offentlige. Et pant kan som hovedregel når som helst etableres i en eiendom du allerede eier. Det eneste kravet som stilles er at panteobjektet er et (eller flere) formuesgoder. I dette ligger det at det må ha økonomisk verdi, altså at det kan gjøres om til penger gjennom salg eller utleie.

Et salgspant derimot kan kun etableres i forbindelse med et reelt salg, og det kan kun etableres salgspant i løsøre (altså fysiske ting som ikke er fast eiendom. Eiendom kan ikke beheftes med salgspant). At salgspant må inngås “i forbindelse med salg”, betyr altså at avtalen om salgspant må knyttes til et reelt salg. Det vil si et salg som bringer nye verdier inn i kjøperens formue. Det vil si at man ikke kan stifte salgspant i en eiendel man allerede eier. En person kan heller ikke selge en bil til en annen person, og så kjøpe den tilbake på kreditt mot salgspant. I et slikt tilfelle vil det ikke være et reelt salg, og salgspantet vil ikke være gyldig.  

Det er verdt å merke seg at det jeg skriver om i dette innlegget er det vi kaller avtalepant, altså hvor pantet er et resultat av en avtale mellom pantsetteren (vanligvis låntaker) og panthaver (vanligvis banken). Det kan også ta utleggspant i eiendeler. Dette skjer i de tilfeller hvor kreditor ikke har rettsgyldig pant til å dekke utestående krav, for eksempel ved mislighold av forbrukslån. Kreditor må i disse tilfellene begjære utlegg gjennom namsmannen. Mer om det i et annet innlegg.

 

Boliglån

Boliglån er lån med sikkerhet i bolig. Når man låner med sikkerhet i bolig tar banken pant i boligen.

Når man skal kjøpe en bolig setter man gjerne i gang med å søke om et finansieringsbevis. Dette gjør man både for å kunne dokumentere overfor selger at man faktisk kan finansiere kjøpet, og for å selv få et realistisk bilde av hva man kan kjøpe bolig for. I denne prosessen er det mange som får en realitetsorientering, hvis de selv har bedømmet sin låneevne til å være mye høyere enn det banken gjør. Du kan søke om finansieringsbevis fra flere banker, og det er stort sett bindende for banken. Imidlertid er det flere forhold som gjør det mulig for banken å trekke finansieringsbeviset tilbake, f.eks. dersom du har oppgitt ukorrekt informasjon, eller inntekts- eller gjeldssituasjonen endrer seg. Finansieringsbevis er normalt gyldige i tre måneder. Dersom du legger inn bud, vil megler sjekke om finansieringen er i orden. Det vanlige er at megler ringer banken. Det er ikke å anbefale å vise finansieringsbeviset til megler før etter budet er akseptert, ettersom megleren da vet hva du maksimalt kan betale, og nok vil forsøke pushe prisen opp.

Du kan oppleve å få finansieringsbevis på ulike beløp hos ulike banker. Dette er fordi hver bank har sin egen vurderingsprosess, kriterier og risikostrategi. To ulike banker kan f.eks. vurdere din betalingsevne ulikt. Det kan også tenkes at en bank har intern historikk som andre banker ikke har tilgang til. Dessuten er det dessverre noen banker som ikke er like nøye med å følge Finanstilsynets retningslinjer. Det er ikke nødvendigvis den banken som tilbyr deg mest lån, som er den beste banken for deg. Du må derfor gjøre dine egne vurderinger av din egen betalingsevne både på kort og lang sikt. En god bank vil være nøye med å informere deg om konsekvensen for økonomien din ved f.eks en renteøkning (og faktisk er de lovpålagt å gjøre det).

Valg av bolig kan ha betydning, ettersom boligen er sikkerheten for lånet – men det er sjelden at banken setter seg på bakbeina. Det kan imidlertid skje at banken vurderer boligens verdi til å være vesentlig lavere enn kjøpesummen. Med dagens relativt høye boligpriser har flere banken blitt mer kritisk til om kjøpesummen egentlig er en forsvarlig indikasjon på den faktiske verdien. I finansieringsbeviset står det gjerne en maksimal kjøpesum, gitt en fri egenkapital. Det er viktig å huske at ved kjøp av borettslagsleilighet med andel av fellesgjeld, vil denne bli fratrukket den maksimale lånesummen i finansieringsbeviset. Med andre ord vil maksimal kjøpesum i finansieringsbeviset være inkludert eventuell andel av fellesgjeld.

Renten du får på boliglånet ditt avhenger av flere ting. Jeg skrev litt om bankenes prising av lån tidligere. Bolig er generelt sett objekter med god sikkerhet, ved at risikoen for at den taper seg veldig i verdi over tid er lav. Risikopåslaget er derfor ganske lavt, og renten på boliglån er derfor generelt sett lave. Du skal kunne forvente at renten er lavere dersom du har belånt 50% av boligens verdi enn om du har belånt 85% av boligens verdi. Jo lavere belåningsgrad, jo bedre sikkerhet har banken for lånet, og jo bedre rente skal du kunne forvente.

Boliglånsforskriften

(Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig). Dette er en forskrift som er kommet først og fremst på grunn av den økende gjeldsbelastningen blant norske husholdninger. Den setter en rekke begrensninger på nye utlån med pant i bolig. Kort oppsummert sier den dette:

For Oslo For resten av landet
Lånekundens samlede gjeld skal ikke overstige fem ganger bruttoinntekt (inkl forbrukslån, studielån osv.) Lånekundens samlede gjeld skal ikke overstige fem ganger bruttoinntekt (inkl forbrukslån, studielån osv.)
Det skal kreves minst 40% egenkapital ved kjøp av sekundærbolig (bolig nr 2, 3 osv)
Det skal kreves 15% egenkapital ved kjøp av primærbolig. Det skal kreves 15% egenkapital ved kjøp av primærbolig.
Avdrag kreves for lån som overstiger 60% av boligens verdi. Avdrag kreves for lån som overstiger 60% av boligens verdi.
Rammelån kan ikke gis når lånerammen overstiger 60% av boligens verdi. Rammelån kan ikke gis når lånerammen overstiger 60% av boligens verdi.

Banken kan gjøre unntak utenfor kravene, men bare for 10% av bankens totale innvilgede lån (8% i Oslo). Det betyr f.eks. at det teoretisk sett er mulig for en student å få avdragsfrihet på boliglånet sitt selv om den er belånt med mer enn 60%, dersom banken velger å gjøre avvik. Det som dessverre har vist seg i praksis er at avvikene “brukes opp” av de som kanskje egentlig ikke trenger det (men som bankene anser som lønnsomme kunder).

 

Implikasjoner og måter å tilpasse seg forskriften

Særlig for unge boligkjøpere representerer boliglånsforskriften noen hinder foran boligdrømmen, men det finnes flere måter å tilpasse seg dette kravet. Det har blitt veldig vanlig at foreldrene bidrar, og de fleste av tipsene i dette avsnittet vil derfor involvere foreldrehjelp (kan naturligvis være andre slektninger eller venner for den del). Hvis du er en mor eller far som ønsker å hjelpe din unge lovende, anbefaler jeg deg å tenke nøye gjennom hva du gjør, og hvordan du faktisk ønsker å bidra.

Banken har i utgangspunktet ikke mulighet til å tilby mer enn 85% belåningsgrad. Belåningsgrad er altså gjeld i forhold til boligens verdi (gjeld delt på boligverdi = belåningsgrad). Med andre ord kan ikke banken tilby lån til mer enn 85% av boligens verdi i henhold til boliglånsforskriften. Som nevnt tidligere kan man diskutere hva som er “forsvarlig verdivurdering”, men i de aller fleste tilfeller er dette lik kjøpesummen. Du må altså ha minimum 15% egenkapital for å kjøpe bolig. Mange velger å løser de siste 15% med at de tar sikkerhet i en annen bolig, eksempelvis dine foreldres bolig – såkalt tredjemannspant. Dine foreldre blir da realkausjonister. Alternativt kan man få noen til å stå som personalkausjonist, som jeg skal forklare i neste avsnitt. Et annet alternativ er et lån på privat hånd, f.eks. ved at man inngår en (skriftlig) låneavtale med foreldrene.

Banken har heller ikke lov til å innvilge lån på mer enn 5 ganger bruttoinntekten din. Har du 500.000 i bruttoinntekt kan du låne totalt 2.500.000. Dersom du trenger å låne mer kan dette løses ved at du får en av eller begge foreldrene dine (eller du kan finne deg en kjæreste med grei inntekt…) til å stå som medlåntaker. At en person står som medlåntaker betyr at den personen er ansvarlig for hele lånet, sammen med hovedlåntaker. Begge er solidarisk ansvarlig for hele lånet, som betyr at begge har samme ansvar for at lånet blir tilbakebetalt. En kausjonist, som jeg nevnte i forrige avsnitt, har derimot kun subsidiært ansvar, som betyr at kausjonistens ansvar for å tilbakebetale inntreffer etter at hovedlåntakeren ikke klarer å betjene lånet. En kausjonist kan hefte for hele eller deler av lånet, med hele sin ubeheftede formue og sin løpende inntekt. Dersom låntakeren misligholder lånet, kommer banken til kausjonisten. Dersom du ikke kan betale heller, kan banken begjære utleggspant i dine eiendeler for å dekke kravet. Dersom man har medlåntaker på lånet kan samlet inntekt legges til grunn, og det kan derfor løse inntektsproblemet som særlig unge låntakere har. 

Begrepene medlåntaker og kausjonist brukes ofte om en annen, noen ganger feilaktig. Grunnen til det kan være så enkelt som at “kausjonist” ikke er definert i lovverket. Det avgjørende for om noe skal betegnes som kausjon, vil være om avtalen har et slikt formål og slike økonomiske virkninger som er typisk for kausjon. Slik sett kan det tenkes at en person som i praksis har signert på lånet som medlåntaker, egentlig er kausjonist, dersom det i realiteten er slik at deres ansvar for lånet kun blir aktuelt dersom hovedlåntakeren ikke gjør opp for seg (subsidiært ansvar). Dette er kanskje tilfelle for mange foreldre som hjelper sine barn inn på boligmarkedet. 

Topplån
Noen banker oppgir en rente for boliglån på inntil en gitt prosent av boligens verdi (typisk 70-75%). For den delen av lånet som overstiger 75% kan man oppleve å måtte betale en høyere rente. Den andelen som overstiger 75% kalles ofte topplån. Årsaken til at denne delen av lånet kan være priset høyere, er at både risikoen og fundingkostnaden for banken kan være høyere for den delen av lånet som overstiger 75%.

Det er ikke alle banker som oppererer med topplån, og de fleste store banker har en egen prisstrategi for unge boliglånskunder som gir dem samme rente på hele boliglånet, selv om det overstiger 75% av boligens verdi.

Mer om topplån for den som er spesielt interessert:
Jeg skrev jo tidligere at mange boliglån blir finansiert gjennom boligobligasjoner. Har du boliglån i Sparebank 1, vil du se (i lånedokumentene) at det ikke er utlånt av Sparebank 1, men av Sparebank 1 Boligkreditt. Sparebank 1 Boligkreditt utsteder boligobligasjoner som finansierer Sparebank 1-bankene sine boliglån – men bare inntil 75% av boligens verdi. Dersom du har lånt mer enn 75% av boligens verdi, vil du se at den delen av lånet som går over 75% er utlånt av Sparebank 1. Den delen av boliglånet ditt som er over 75% har banken altså finansiert på en annen måte (f.eks gjennom kundeinnskudd eller annen markedsfinansiering), og nettopp derfor kan disse lånene koste mer – i tillegg til at risikoen blir høyere når belåningsgraden går opp.

 

Refinansiering av boliglån
Refinansiering av boliglån er ganske greit. Med refinansiering mener jeg enten at man flytter lånet sitt fra en bank til en annen (tar opp nytt lån i ny bank, som innfrir lånet i din gamle bank), eller at man gjør endringer i eget boliglån i banken man har det i (f.eks øker boliglånet man allerede har). Som nevnt tidligere kan det etableres pant i en bolig du allerede eier, så det er ikke noe problem å ta opp nytt lån med sikkerhet i boligen din selv etter du har kjøpt den. Det er derfor mulig å søke om opplåning på bolig, eller for den del flytte lånet dersom en annen bank gir deg bedre vilkår. Etableringsgebyrer og tinglysningegbyrer påløper gjerne, så det bør du tenke over før du lar deg lokke over til en annen bank av bare 0,01% bedre rente.

 

Rammelån
Rammelån (også kalt boligkreditt eller fleksilån) er et flesibelt lån med sikkerhet i bolig, med mulighet for å utsette avdrag. Et rammelån kan gjøre det lettere å bruke boligformuen som sikkerhet for kjøp av varige konsumgoder, som f.eks. bil og båt. Du kan søke om rammelån på inntil 60% av boligens verdi. I dette ligger det at du kun kan søke om rammelån dersom boligen din er belånt med under 60%. Du betaler kun renter på den andelen du faktisk har belånt. Med andre ord, om du har en bevilget ramme på 500.000, men har benyttet bare 100.000 av rammen, betaler du bare rente på de 100.000. 

Rammelån er noe det har blitt mer av ila de siste ti årene. Rammelån utgjorde bare 2% av samlet gjeld i 2005, og var opp i 14% i 2016.

 

Avdragsfrihet
Avdragsfrihet betyr at man i perioden avdragsfriheten gjelder kun betaler renter på lånet. Det er viktig å huske at etter en periode med avdragsfrihet på et nedbetalingslån vil terminbeløpene (rente + avdrag) være høyere enn før perioden startet, ettersom restgjelda er den samme men det gjenstår færre terminer å fordele avdragene på.

I henhold til boliglånsforskriten §7 kan avdragsfrihet kun avtales dersom boligen er belånt med under 60% av boligens verdi.

 

Billån

Billån er et lån med sikkerhet i bilen. I motsetning til boliglån, som er pantelån, er billån salgspantlån. Som nevnt tidligere innebærer det at det kun kan etableres sikkerhet i kjøretøyet i forbindelse med et reelt salg. Du kan derfor ikke søke om billån til en bil du allerede eier eller har bruksrett i. Det betyr også at du ikke kan kjøpe bil av noen som bor på samme adresse som deg med billån, da det ikke anses som et reelt salg. Dette byr på problemer når fraskilte skal “kjøpe ut” den andre fra bilen. Da kan man i utgangspunktet ikke få billån, ettersom begge allerede har bruksrett i bilen. Dersom begge står på lånet i utgangspunktet, kan imidlertid den ene fraknyttes lånet (som regel mot et lite gebyr). Da kan den ene parten fortsette å betale ned lånet alene, uten at den andre blir heftende for lånet.

En annen implikasjon ved at salgspant ikke kan etableres i en bil du allerede eier, er at dersom du har billån i en bank, kan ikke dette flyttes til en annen bank ved at den andre banken etablerer nytt salgspant. Noen banker (f.eks Sbanken) sier at de tilbyr seg å flytte billånet. Dette forutsetter imidlertid at banken du har billån i idag tillater seg å overføre det eksisterende salgspantet. Det finnes ikke noen god infrastruktur for flytting av salgspant. Det er en manuell oppgave som er ressurskrevende og som ofte medfører mye krøll med salgspantet. Mange banker reserverer seg derfor mot å flytte salgspant.

De fleste banker tilbyr billån med inntil 100% finansiering. Slik som med boliglån vil du kunne forvente deg en bedre rente hvis du har egenkapital, enn hvis du ikke har det. Eksempelvis i DNB får du beste billånsrente hvis du har 35% egenkapital eller mer. Igjen har dette med bankens sikkerhet å gjøre. Selv om banken har sikkerhet i bilen din, betyr ikke det at du kan forvente å få samme rente på billån som på boliglån. En bolig stiger gjerne i verdi, mens en bil typisk synker i verdi. Det er derfor to helt ulike risikoer knyttet til bolig og bil. Bolig er typisk ansett som et investeringsobjekt, mens en bil typisk anses som noe vi konsumerer.

 

Refinansiere billån
Av de årsakene som jeg har nevnt tidligere lar det seg altså ikke gjøre å refinansiere billån. Ettersom salgspantet er bankens sikkerhet for lånet, og dette kun er gyldig i maksimalt den varigheten som er angitt på salgspantdokumentet, vil du ikke kunne øke løpetiden på billånet (da en økning med 1 års løpetid ville medført at billånet var usikret det siste året). Det kan derfor være ekstra lurt å ta en runde ekstra når du kjøper bil, for å se at du er i en bank du vil ha lånet i gjennom hele løpetiden på lånet, og at du har en nedbetalingstid som gir et terminbeløp du kan leve med. Dersom du eier bolig kan du eventuelt ta opp et ekstra lån med sikkerhet i boligen din for å innfri billånet, og på den måten “refinansiere” det.

 

Valg av nedbetalingstid 
Du bør ikke velge en nedbetalingstid som er lengre enn den tiden du tenker å eie bilen. Særlig gjelder dette dersom du fullfinansierer bilen (0% egenkapital). Ettersom billån normalt er annuitetslån, betyr det at andelen av terminbeløpet som er avdrag er mye lavere i starten av låneperioden enn mot slutten. Det betyr at halvveis ut i låneperioden har du fremdeles mer enn halvparten av lånet igjen. Dersom du da ønsker å selge bilen, og den har tapt seg mer i verdi enn det du har betalt ned på lånet, vil du måtte punge ut for mellomlegget. Du kan ikke fortsette å betale på billånet ditt etter bilen er solgt. I noen tilfeller kan banken gjøre om resten av lånet til et forbrukslån, men det er jo ganske kostbart.

 

Sammenligne billån
Når du sammenligner billån, må du sammenligne den effektive renten. På billån legges gebyrene til på lånebeløpet, og nedbetales over hele løpetiden. Det betyr at dersom du låner 100.000 kroner til kjøp av bil, og etableringsomkostningene er 4.000 kroner, blir det totale lånebeløpet 104.000 kroner som nedbetales over valgt løpetid. I tillegg kommer termingebyr hver måned. Min erfaring er at mange bilforhandlere og små finansieringsselskaper lokker til seg kunder med lave nominelle renter, men har høye gebyrer. Kundene lar seg lure til å tro at tilbudet de har fått fra forhandler er bedre enn det de fikk i banken sin, fordi den nominelle renten er lavere. Totalkostnaden på lånet blir imidlertid ofte høyere pga de høye gebyrene. Sammenlign derfor alltid den effektive renten, og vær kritisk til de tilbudene du får fra bilforhandler. Husk at de får provisjon når de selger deg lån. De har ingen motivasjon (eller kompetanse) til å gi deg god finansiell rådgivning.

 

Husk at den effektive renten også avhenger av lånebeløpet og løpetiden, som nevnt tidligere. Et lavt lånebeløp vil ha høyere effektiv rente enn et høyt lånebeløp, alt annet likt. Dette fordi gebyrene blir en større del av totalkostnaden på lånet ved et lavt lånebeløp enn ved et større lånebeløp.
Kort nedbetalingstid betyr at effekten av etableringsgebyret blir større på den 
effektive renten enn ved lang nedbetalingstid (flere år å fordere kostnaden på)

Tinglysningsomkostningene er det staten som tar, og er derfor ikke gjenspeilet i den effektive renten på billånet.

 

 

Kan forbrukslån være bedre enn billån?
Dersom du skal kjøpe en billig bil, og absolutt skal lånefinansiere den, kan du komme bedre ut ved å ta et forbrukslån. Årsaken er at du da slipper tinglysningsgebyret, og etableringskostnadene er som regel mye lavere. I tillegg er det slik at dersom du har et lån med sikkerhet i bilen, krever banken som regel at du har kaskoforsikret den. Det gir for de fleste lite økonomisk mening å kaskoforsikre en bil som koster 30.000 kroner. Dersom du tar et forbrukslån stiller ikke banken noe krav til kaskoforsikring, og du kan forsikre den med delkasko eller enkel ansvarsforsikring – som er vesentlig billigere. 

 

Jeg prøvde meg i en lånekalkulator i en stor norsk bank, og fant at et billån på 30.000 kroner over 2 år ga en månedskostnad på 1.510. I tillegg kommer altså kostnader knyttet til dyr forsikring. Et forbrukslån på samme størrelse i samme bank over 2 år ville koste meg 1.471 i måneden.

 

 

Grunnen til at effektiv rente er høyere på forbrukslånskalkulatoren, selv om månedsbeløpet er lavere, er at tinglysningsomkostningene på billånet ikke er reflektert i den effektive renten, men er inkludert i terminbeløpet. Logikken bak det er at terminbeløpet ikke er en lånekostnad som sådan, men en avgift til staten for tinglysning av salgspantet. 

Men altså, skal du kjøpe en bil til 30.000 kroner – spar opp litt penger da vel…

 

Forbrukslån

Forbrukslån er lån uten sikkerhet. En av de vanligste formene for forbrukslån er det vi pådrar oss ved å bruke kredittkort. Selve ordet forbrukslån er et ord som gir mange en dårlig smak i munnen, og som gjerne er forbundet med en del skam og angst – kanskje på grunn av programmer som Luksusfellen. Luksusfellen viser at vi i dagens samfunn er, bokstavelig talt, bare noen få klikk unna kreditt, og når økonomien plutselig kollapser, så kollapser den gjerne “big time”. 

Forbruklån er ikke nødvendigvis bare for idioter. Problemet er at også idioter har forbrukslån. Et forbrukslån kan være helt stuerent det, så lenge du har kontroll på økonomien din. Merk at når jeg sier forbrukslån, mener jeg ikke at man bruker kredittkortet sitt, og betaler alt når regningen kommer. Dette kan jo være beint fram smart hvis du får rabatter eller bonuspoeng ved bruk av kredittkort, og betaler tilbake før det begynner å løpe renter på lånet. I mine øyne er det ikke forbrukslån før det begynner å løpe renter.

Gjennomsnittlig lånerente for husholdninger i dag er på rundt 3%. Renten på forbrukslån ligger på rundt 12-25%, og forbrukslånsbankene tjener derfor veldig mye penger (Bank Norwegian er jo verdt mer enn flyselskapet). Det er lett å se at en slik høy rente vil gi en veldig høy rentebelastning for de med høye forbrukslån. Veksten i forbrukslån har økt de siste årene, og selv om forbrukslån utgjør en relativt liten andel av samlet gjeld (ca 3%) utgjør de en relativt høy andel av husholdningenes renteutgifter (ca 12%). Misligholdsraten (andel av totale lån som misligholdes) på forbrukslån er også vesentlig høyere enn andre typer lån, og høyest andel mislighold ser vi blant de under 30 år. 

Jeg spurte helt innledningsvis hvorfor vi egentlig låner penger, og svaret var at vi gjør det for å flytte konsum fra fremtiden til i dag – og da må vi flytte penger fra fremtiden til i dag. La oss anta at du er student med en inntekt på 10.000 per måned, og du står overfor følgende dilemma (inspirert av Helge A Nordahl ved OsloMet):

Kjøpe oppvasmaskin i dag med forbrukslån, eller spare og kjøpe oppvaskmaskin etter 3 måneder?
Vi antar at oppvaskmaskinen koster 6.000. Ved å ta et forbrukslån, vil vi ha litt mer å bruke på konsum de første tre månedene enn ved alternativet, ettersom vi ikke behøver å spare, men fra og med måned 4 vil konsumet være lavere fordi vi fremdeles må betale ned kredittkortgjelden.

Måned Spare Kjøpe på kreditt
1 8000 (vasker for hånd) 9400 (oppvaskmaskin)
2 8000 (vasker for hånd) 9400 (oppvaskmaskin)
3 8000 (vasker for hånd) 9400 (oppvaskmaskin)
4-12 10000 (oppvaskmaskin) 9400 (oppvaskmaskin)

Dette oppsettet i seg selv vil ikke gi et entydig svar. Det som betyr noe er: hva er nytteverdien ved de ulike alternativene? Hvor mye verdsetter du å kunne leve litt bedre i måned 1-3 selv om det medfører lavere forbruk enn alternativet i måned 4-12? Hvor mye verdsetter du å kunne slippe å ta oppvasken for hånd i måned 1-3? Hvor mye verdsetter du et jevnt konsum, som jeg skrev om innledningsvis.

Med andre ord, forbruklån kan være greit hvis du anser at nytten av fremskyndet konsum overstiger kostnaden knyttet til det. Dessverre er det mange der ute som er dårlige på å beregne både nytte og kostnad, og ender opp med store forbruklån som de ikke makter å betjene til et konsum de strengt tatt ikke har noe nytte av… 

Jeg anbefaler på ingen måte forbrukslån, men jeg ville trekke frem poenget over okke som. Jeg tenker slik at det må være greit å ta opp kortsiktig gjeld til kortsiktige formål (som å slippe å vaske for hånd i tre måneder), men det bør koste, og det bør være vanskeligere å få tak i enn det er i dag – for å redusere etterspørselen etter kortsiktige lån. Stadig flere unge tar opp kortsiktige lån, fordi det er lett tilgjengelig. Andelen forbrukslån og, enda verre, misligholdsraten på forbrukslån er urovekkende høy blant unge mennesker. Det kan nesten virke som om noen har mistet helt begrepet om hva penger er, og hvilke forpliktelser et lån faktisk innebærer. Jeg skal i et senere innlegg på bloggen skrive om hva hvordan betalingsproblemer oppstår, og hva som skjer når man misligholder et lån.

 

Hva innebærer egentlig rentefrie dager på kredittkort?
Denne banken tilbyr inntil 45 dager rentefri kreditt. Hva betyr egentlig det? Dette er noe som forvirrer kortholdere i alle aldre, så her skal man ikke føle seg dum selv om svaret er ganske enkelt. Når man kjøper en vare med kredittkort, så kommer dette kjøpet på neste faktura. Det begynner ikke å løpe renter på dette beløpet før etter den fakuturaen har forfalt. La oss anta at du har forfall den 14. per måned. Fakturaen produseres 14 dager før forfall, altså den 1. hver måned. Den 1. januar produseres fakturaen for januar. Du kjøper en vare senere på dagen den 1. januar. Denne transaksjonen vil komme på fakturaen den 1. februar, og den fakturaen vil ha forfall 14. februar. Det vil si at du har hele januar (31 dager), pluss 14 dager frem til fakturaen forfaller 14. februar. Til sammen har du da 45 dager før rentene begynner å løpe. Merk at det står
inntil 45 dager. Det betyr at dersom du kjøper varen den 31. desember, så vil denne transaksjonen komme på fakturaen som produseres 1. januar, og du vil kun ha rentefri periode frem til 14. januar (15 dager).

 

Fast eller flytende rente?

Si det…
Fast rente eller flytende rente er et valg man i avisene ofte blir pushet til å ta stilling til. Kalkylen for rente har vi allerede vært gjennom, og den er forsåvidt helt lik for fastrente og flytende rente, men det er fundingkostnaden til banken som vil utgjøre forskjellen. Fundingkostnaden for banken vil være ulik for korte og lange lån, avhengig av hvordan forventningen er til renten fremover. Jeg skal forsøke å forklare veldig enkelt hvordan denne mekanismen fungerer. De som har over gjennomsnittlig kunnskap om rentekurver og terminpremier vil kanskje synes dette er litt for forenklet, men la gå.

Figuren vises to ulike rentekurver. En stigende kurve, og en synkende kurve. Rentekurven viser markedsrenten på lån med ulik løpetid. En flytende rente vil være det vi kaller en kort rente, mens en fastrente vil være det vi kaller en lang rente (hvor lang rente det er vil avhenge av hvor lang bindingstid vi har på lånet). Dersom markedet forventer at renten skal stige, har vi en stigende rentekurve. Dersom forventningene til renten fremover er at de skal synke, har vi en fallende rentekurve. 

I teorien er det slik at fastrente skal være lik den forventede flytende renten i bindingsperioden. Det betyr at dersom man forventer en stigende rentekurve, vil fastrenten være høyere enn dagens flytende rente fordi snittet av renten de årene du har bundet renten vil være høyere enn renten i dag. Med andre ord skal det ikke spille noen rolle om du velger fast eller flytende rente – men dette er jo i teorien. I Norge har vi ikke lange tidsserier for fast eller flytende rente, fordi renten historisk sett har vært veldig politisk bestemt, mens inflasjonsstyring av renten slik vi har i dag bare har eksistert siden rundt tusenårsskiftet. Vi har derfor ikke nok datagrunnlag for å si noe helt sikkert om det norske rentemarkedet. Ser vi over dammen, ser vi at flytende rente i det amerikanske rentemarkedet har vært lavere enn fastrente over tid.

Ved flytende rente kan banken foreta justeringer når som helst (låntaker blir varslet minimum 6 uker i forveien jfr finansavtaleloven med noen få unntak). På den annen side kan du som låntaker når som helst innløse lånet til pari kurs (lånebeløpet + påløpte renter på innløsningsdagen) dersom du har flytende rente.

Dersom du binder renten i form av et fastrentelån blir du som låntaker bundet til å betale rente for hele perioden rentebindingen gjelder (normalt 3, 5 eller 10 år). Banken kan på sin side ikke endre renten i perioden. Det betyr at dersom den flytende renten stiger til nivåer over fastrenten, vil du fremdeles ha samme fastrente. Du mister en del fleksibilitet ved å ha fastrentelån. Eksempelvis har du begrenset mulighet til å endre betalingsplan, gjøre ekstra innbetaling på lånet eller innfri lånet i sin helhet. Dersom du skal flytte, er det normalt uproblematisk å flytte fastrentelånet over til ny bolig.

Dersom du velger å bryte fastrenteavtalen beregnes en overkurs (dersom markedsrenten er lavere enn fastrenten din) eller en underkurs (dersom markedsrenten er høyere enn fastrenten din). Overkursen må du betale til banken for å kompensere for at banken nå må låne ut pengene til en lavere rente enn det de ville fått av deg dersom du opprettholdt din fastrenteavtale. Underkurs oppstår fordi banken har en fordel ved at fastrenteavtalen brytes, slik at de kan låne ut pengene til andre til en høyere rente. Denne underkursen skal fortrinnsvis komme til fratrekk på din restgjeld. Hvordan over- og underkurs beregnes tenker jeg er for teknisk for dette innlegget. 

Det er ikke noe entydig svar på om man skal velge fastrente eller flytende rente. Det blir en beslutning du må ta. Kanskje betaler du i sum noe mer i rente ved å velge fastrente, men du kan se på det som en forskringspremie du betaler for å sikre deg mot plutselig økning i rentenivået. Det blir litt som å betale innboforsikring. Sannsynligvis brenner ikke kjøkkenet ditt ned, men hvis det gjør det, er det utrolig greit å være forsikret. Hvor mye verdsetter du forutsigbarhet? Har du økonomi til å tåle eventuelle svingninger? Det man også kan tenke på er at den flytende renten, som nevnt, er knyttet til pengemarkedsrenten, som igjen er veldig tett knyttet til styringsrenten. Styringsrenten settes av Norges Bank, og er som regel lav i dårlige tider (for å få igang økonomien) og høy i gode tider (for å bremse økonomien). Det betyr at du kan forvente lav flytende rente i tider hvor økonomien går treigt, og økonomien i husholdningen kanskje er dårlig, og høy rente i periodene hvor du uansett har ekstra til overs før renter. Det kommer jo an på hva du driver med. Kanskje er din husholdnings økonomi god når det går dårlig for andre og omventdt…

Du kan jo også sikre deg ved velge å ha fastrente på deler av lånet, og flytende rente på resten. For den som har kjennskap til porteføljeteori, er ikke dette valget så dumt valg for de fleste husholdninger ettersom man får spredt risikoen litt. I Norge er det relativt få som har fastrente på boliglån, i motsetning til mange andre europeiske land. Årsaken kan være så enkel som at man i Norge har flytende som standard, og at husholdningene derfor må gjøre et bevisst valg ved å endre til fastrente. I andre land, som f.eks. Tyskland, er fastrente standarden, og man må gjøre et bevisst valg på å bytte til flytende rente. Vi vet at folk har en tendens til å gjøre som flertallet gjør, så det kan jo være en forklaring. Vi ser i disse dager en økning i andel fastrentelån i Norge, noe som kan skyldes at rentenivået på fastrente er veldig lavt, noe som gjør nedsiden ved fastrente relativt liten. 

 

Serielån og annuitetslån

De fleste av dere økonomistudenter kan forhåpentligvis hoppe over denne biten.

De vanligste formene for nedbetalingsplan heter serielån og annuitetslån. Annuitetslån har en nedbetalingsplan som gir et helt likt terminbeløp (sum av rente og avdrag) hvert termin. I starten vil man betale mest rente, mens terminbeløpet mot slutten stort sett består av avdrag. Serielån har en nedbetalingsplan som gir en helt lik avdrags-del hvert termin, mens rentebeløpet vil variere fra termin til termin ettersom man hele tiden betaler rente av restgjelden på lånet. Man vil i starten av lånets løpetid derfor betale mer på et serielån per termin enn man gjør i de siste terminene.

 

 

 

 

 

Annuitetslån og serielån (Finanssans.no)

Hva er mest gunstig? Vel, det er ikke slik at det ene er bastant mer gunstig enn det andre. Noen vil si at et annuitetslån er dyrere, fordi vi betaler mer renter i kroner og øre, men det er jo bare rett og rimelig, ettersom vi låner mer penger lengre (lavere avdrag i starten enn ved serielån). Da må man jo også betale mer i renter i kroner og øre. Likevel velger de fleste annuitetslån, ettersom man da har et lavere terminbeløp i starten enn med serielån. Særlig unge som låner penger vil velge annuitetslån fordi de har en økonomi i dag som gjør et lavere terminbeløp mer attraktivt. Dessuten mener vi jo at det er mer verdt å ha litt ekstra til overs i dag, enn å vite at vi får litt ekstra til overs om noen år…

 

Til slutt vil jeg si at jeg håper dette innlegget har vært opplysende, uansett om du har lest hele eller bare deler av det. Har du noen spørsmål eller innspill ser jeg frem til å lese dem i kommentarfeltet.

Bedriftsøkonomisk analyse – Arbeidskrav 8 (2018)

Her er endelig arbeidskrav 8. 

Vi benytter følgende tall til de neste oppgavene:

 

En bedrift benytter standardkostkalkyler og ? regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20×1 så slik  ut:

 

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 125)              kr     500

Direkte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)              kr     300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 200)           kr     600

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                  kr     100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)             kr    300

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                            kr 1 800

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)            kr    180

Totale variable kostnader                                                                              kr 1 980

Budsjettert salgspris                                                                                     kr  3 300

Budsjettert dekningsbidrag                                                                            kr  1 320

 

Budsjetterte faste kostnader for året 20×1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr  4 800 000                

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr  6 000 000

Salgs- og adm. avdeling      kr  3 600 000

Sum faste kostnader           kr 14 400 000

 

Budsjettert salg for januar måned 20×1: 1 800 enheter

 

Virkelig produksjon og salg i januar 20×1:

Satt i produksjon   1 500 enheter

Ferdigprodusert     1 400 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 417 500)

 

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt alle materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

 

Virkelige kostnader i januar 20×1 utgjorde:

 

 

Variable

Faste

Direkte material ( 5 775 kg)

721 875

 

Direkte lønn i T 1 (2 875 t)

523 250

 

Direkte lønn i T 2 (4 040 t)

735 280

 

Tilvirkningsavdeling 1

133 750

423 000

Tilvirkningsavdeling 2

380 000

511 000

Salgs- og adm avd

261 400

300 000

 

 

Oppgave 1
Hva var budsjettert produksjonsresultat for januar 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Vi blir spurt om budsjettert produksjonsresultat. Altså ønsker de at vi skal fortelle hva man budsjetterer at resultatet skal bli. Det er ikke noe vits å tenke at dette må være noe mer komplisert enn det har vært tidligere, bare fordi det denne gang er snakk om en «standardkost-oppgave».

Resultatet er jo inntekt – kostnad som alltid før.
Altså må vi ta de budsjetterte inntektene vi har, og trekke fra de budsjetterte kostnadene våre.
Sagt på en annen måte: 
Dekningsbidrag – FK.

Budsjettert DB pr enhet finner vi ved å ta (pris-VEK)
Som vi ser er budsjettert salgspris 3.300. Budsjetterte VEK er 1.980. Da skulle DB bli 1.320 (noe de forsåvidt også har regnet ut for oss, men fint med en repetisjon, ey?). Ganger vi dette med antall enheter vi budsjetterer å selge (1800) får vi 

Så må vi trekke fra de faste kostnadene, og de er oppgitt til å være 14.400.000 pr år. Altså, for å finne ut hva vi budsjetterer de faste kostandene til å være i januar måned, må vi nesten dele på 12. 

Tar du DB – FK nå, så skal du se då får riktig svar på oppgaven.

Oppgave 2

Hva utgjør standard materialforbruk i kg i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kg uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Vi blir spurt om standard materialforbruk i kg. Altså hva som er det standardiserte materialforbruket gitt faktisk produksjon. Når det dukker opp slike oppgaver er det viktig å ta en titt på informasjonen som forteller oss noe om hvordan produksjonen er fordelt på de forskjellige tilvirkningsavdelingene (i dette tilfellet T1 og T2).

Denne gangen ser vi at varer i arbeid, altså «VIA», har fått tilført all materiale i tilvirkningsavdeling 1. Det betyr at 100% av material er medgått i produksjonen i en tidligere periode, og at 75% av arbeidet er gjort (ergo er 75% av timene har blitt «arbeidet» i en tidligere periode).

Det betyr videre at vi bare trenger å regne med de enhetene vi har satt i produksjon når vi skal finne standard materialforbruk. Dette fordi ALLE enhetene som blir satt i produksjon denne perioden blir tilført 100% av materialene de trenger. At bare 1400 av disse ble ferdigstilt, betyr ingenting – fordi alle 1500 enheter fikk tilført 100% av materialet i perioden.

Det betyr ganske enkelt at vi bare trenger å gange enheter satt i produksjon med antall kg pr enhet. Lykke til

 

Oppgave 3
Hva utgjør standard materialforbruk i kr i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

For å finne standard materialforbruk i kg ganger du antall kg du har brukt (som du fant i oppgave 2) med antall kroner det koster pr kg!

 

Oppgave 4

Hva utgjør standard timeforbruk  i tilvirkningsavdeling 1 i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i timer uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.
 

Standard timeforbruk i T1 finner du enkelt ved å se på hvor mange timer som brukes på en enhet i tilvirkningsavdeling 1. Det er da viktig å skille mellom en vare i arbeid («VIA») og en ferdigvare («FV»)

For en VIA ser vi at 75% av jobben allerede er gjort i en tidligere periode (se for deg at den er satt på et lager etter at den er 75% ferdigarbeidet, og at du i januar tok den ut for å gjøre den ferdig). Det betyr at vi må gjøre følgende regnestykker:

Timeforbruk FV = (ferdigprodusert*antall timer som brukes pr enhet i T1)
Timeforbruk VIA = (satt i produksjon – ferdigprodusert *(antall timer*0,75)

Finner du disse to, og legger dem sammen, har du svaret ditt.

 

Oppgave 5
Hva utgjør standard direkte lønnskostnader i tilvirkningsavdeling 2 i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kroner uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.
 

Javel, så hva med T2, tenker du! Samme som T1? Ikke helt. Her skal svaret oppgis i antall kroner. Vi ser av informasjonen at VIA ikke har vært innom T2 i det heletatt. Det betyr ganske greit at alle de ferdigproduserte enhetene har vært innom T2 denne perioden (og bare de, fordi de 100 enhetene som ble satt i produksjon, men ikke ferdigstilt fortsatt «står på lager».)

Da tar du ganske enkelt: (ferdigproduserte enheter*lønnskostnadene i T2) 

 

Oppgave 6
Hva utgjør effektivitetsavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 1  i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Effektivitetsavviket blir vi spurt om her. Effektivitetsavviket på de indirekte variable kostnadene skyldes over- eller underforbruk av direkte timer i forhold til forventningene (da direkte timer er aktivitetsmålet som uttrykker effektiviteten i våre oppgaver)
 

Effektivitetsavvik indirekte variable kostnader = (standard tid*standard tilleggssats i kr) – (virkelig tid * standard tilleggssats i kr)
 

Vi har en tilleggssats for indirekte variable kostnader på 50 kroner pr direkte time.
Periodens standard direkte timer er beregnet til ??? (dette fant vi i oppgave 4).
Virkelig direkte timer utgjør 2.875 (oppgitt i oppgaveteksten).

Lykke til!

 

Oppgave 7

Hva utgjør forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 2 i  januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk  punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.
 

Vi blir spurt om forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 2. I vårt tilfelle har vi en prosentsats for indirekte variable kostnader i T2, på 50%. Da får vi følgende formel:

Forbruksavvik = ((Tid virkelig * Lønn standard) * Tilleggssats) – Virkelige indirekte variable kostnader
Forbruksavvik = ((????*???)*0,5) – 380.000
Forbruksavvik= ?

 

Oppgave 8

Hva utgjør beholdningsendringen i kroner for varer i arbeid i januar måned forutsatt at bedriften har satt opp sitt driftsregnskap etter bidragsmetoden? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller. Hvis det er en nedgang i beholdningen, setter du et minustegn foran beløpet. Hvis det er en økning, setter du ikke fortegn foran beløpet.

For å finne beholdningsendring i kroner, er det lurt å først finne beholdningsendring i antall enheter. 
Det er ganske enkelt. Du må bare se på hvor mye større eller mindre lagret ditt er på slutten av måneden sammenlignet med starten av måneden. Også her er det nødvendig å skille mellom VIA og FV.

Jeg har laget en nydelig Paint-tegning som kanskje kan gjøre dette litt lettere å forstå. Boksene med “material”, “VIA” og “FV” er lager for henholdsvis material, varer i arbeid og ferdigvarer. Den litt lengre boksen skal være et samlebånd. Det siste er en lastebil. Jeg er ingen kunstner.


 

I vår oppgave har vi satt i gang hele 1500 enheter, så vi legger i første omgang material til 1500 enheter på samlebåndet. Deretter, underveis på samlebåndet tar vi av 100 enheter for å legge dem på VIA-lageret vårt, slik at vi kan fortsette produksjonen senere. Vi får altså en økning på (1500-1400=100) enheter VIA i beholdningsøkning. De 1400 ferdigvarene settes på ferdigvarelageret vårt.
Men, så skjer det ting, vi selger 1550 enheter, det vil si at etter vi satte 1400 ferdigvarer inn, så tar vi 1550 ferdigvarer ut. Følger vi denne tankerekken ser vi at vi har fått (1400-1550 = -150) ferdigvarer mindre på lager. 
 

Beholdningsendring i antall enhet er derfor slik:
Beholdningsendring VIA: +100
Beholdningsendring FV: -150

Det er VIA vi blir spurt om i oppgaven, og derfor må vi finne ut hva en VIA er verdt forutsatt at vi bruker bidragsmetoden (som i praksis betyr at vi ikke regner med de faste kostnadene). Vi skjønner at verdien av VIA består av materialkostnadene, lønnskostnadene og de indirekte variable kostandene

VIA materialkostnad: 500
VIA lønnskostnad: 300*0,75 = 225 (fordi vi anvender bare 75% av arbeidstimene i T1 på VIA)
VIA indirekte variable kostnader: 100*0,75=75
=VIA verdi: 800

En VIA er altså verdt 800 kroner, og vi har fått 100 flere på lager. Hva tror du verdien av “VIA-hylla” på lageret vårt har økt med?

 

Oppgave 9

Hva utgjør beholdningsendringen i kroner for ferdigvarer i januar måned forutsatt at bedriften har satt opp sitt driftsregnskap etter bidragsmetoden? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller.  Hvis det er en nedgang i beholdningen, setter du et minustegn foran beløpet. Hvis det er en økning, setter du ikke fortegn foran beløpet.

Ferdigvarene på lager er verdt 1800 (VTVK). Vi har fått 150 mindre siden starten av måneden. Hvor mye mindre er “FV-hylla” vår verdt? Enkelt regnestykke, lykke til. Husk negativt fortegn.

 

Oppgave 10:

Resultatregnskap for året    

20×1

 

Driftsinntekter

70.000.000

 

Driftskostnader

58.000.000

 

Driftsresultat

12.000.000

 

Renteinntekter

150.000

 

Rentekostnader

2.050.000

 

Resultat før skattekostnad

10.100.000

 

Skattekostnad

2.727.000

 

Årsresultat

7.373.000

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000.000

65.000.000

Omløpsmidler

30.000.000

25.000.000

Sum eiendeler

106.000.000

90.000.000

 

 

 

Egenkapital

33.700.000

30.000.000

Langsiktig gjeld

42.000.000

34.000.000

Kortsiktig gjeld

30.300.000

26.000.000

Sum egenkapital og gjeld

106.000.000

90.000.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                            6.000.000     4.000.000

Kundefordringer                                   8.000.000   12.000.000

Leverandørgjeld                                 14.000.000   10.000.000

Varekostnad                                      31.000.000

Avskrivninger                                    11.000.000

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                        120.000

 

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.20×1?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner og bruk punktum som tusenskiller.  Det har ikke vært innskudd av ny egenkapital i løpet av året.

Vi har tidligere sett på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her? 

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0.