Hva betyr den midlertidige endringen i boliglånsforskriften?

Slik dere kunne lese i mitt innlegg om lån er bankenes utlånspraksis begrenset av en rekke reguleringer. Mest kjent for de fleste er boliglånsforskriften, eller “Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig” som den heter.

Dette er en forskrift som er kommet først og fremst på grunn av den økende gjeldsbelastningen blant norske husholdninger. Kort oppsummert sier den dette:

For Oslo For resten av landet
Lånekundens samlede gjeld skal ikke overstige fem ganger bruttoinntekt (inkl forbrukslån, studielån osv.) Lånekundens samlede gjeld skal ikke overstige fem ganger bruttoinntekt (inkl forbrukslån, studielån osv.)
Det skal kreves minst 40% egenkapital ved kjøp av sekundærbolig (bolig nr 2, 3 osv)
Det skal kreves 15% egenkapital ved kjøp av primærbolig. Det skal kreves 15% egenkapital ved kjøp av primærbolig.
Avdrag kreves for lån som overstiger 60% av boligens verdi. Avdrag kreves for lån som overstiger 60% av boligens verdi.
Rammelån kan ikke gis når lånerammen overstiger 60% av boligens verdi. Rammelån kan ikke gis når lånerammen overstiger 60% av boligens verdi.

Banken kan gjøre unntak utenfor kravene, men bare for 10% av bankens totale innvilgede lån (8% i Oslo). 

 

Bilderesultater for finansdepartementet

I går, 23. mars 2020, vedtok Finansdepartementet en midlertidig endring i boliglånsforskriften, i all hovedsak for å øke fleksibiliteten for bankene slik at de skal være i bedre stand til å hjelpe kundene sine gjennom de økonomiske utfordringene koronaviruset medfører. Endringen de har gjort er å øke fleksibilitetskvotene som står med uthevet skrift under tabellen over. I stedet for henholdsvis 8% i Oslo og 10% i resten av landet, er nå kvotene økt til 20% for hele landet (inkludert Oslo).

Både boliglånsforskriften, og den ikke like kjente forbrukslånsforskriften har et såkalt “avdragskrav”, som betyr at det stilles krav til at både boliglån og forbrukslån må nedbetales etter en fastsatt nedbetalingsplan. Som dere er kjent med er det imidlertid et unntak for dette i boliglånsforskriften, som gjelder lån med sikkerhet i bolig hvor belåningsgraden er under 60%.

Departementet skriver at:

Begge forskriftene åpner for at bankene kan innvilge midlertidig avdragsfrihet på grunn av omstendigheter som inntrer i lånets løpetid, og som midlertidig forverrer kundens betalingsevne. Hvis bankene i dagens situasjon gir midlertidig utsettelse av betaling av renter og avdrag på et eksisterende lån, skal det derfor ikke regnes som et nytt lån etter forskriftene. Det kan innvilges avdrags- og renteutsettelse i inntil seks måneder.

Hva betyr dette i praksis? Dette betyr at alle kunder med løpende (eksisterende) bolig- eller forbrukslån i banken kan få innvilget avdragsfrihet (at man betaler kun renter) og/eller betalingsutsettelse (på både rente og avdrag) i inntil 6 måneder, uten at banken behøver å melde inn dette som en del av bruddkvota (fleksibilitetskvota). Dette gjør videre at bankene kan bruke fleksibilitetskvota på nye lån eller ved refiansiering av lån.

Hvorfor er dette så bra?

At løpende lån kan holdes utenfor bruddkvota betyr for det første at banken kan gi avdragsfrihet/betalingsutsettelse til mer eller mindre alle som trenger det, ikke bare 20% av lånevolumet. Det betyr videre at banken kan benytte fleksibilitetskvota til å imøtekomme kunder som trenger å opprette nye lån, men som har behov for fleksibiliteten med avdragsfrihet fra starten av låneperioden. Dette er gode nyheter for for eksempel bedriftseiere som stiller sine private boliger som sikkerhet for lån til bedriften, som nå har muligheten til å refinansiere sine lån for å hjelpe bedriften gjennom krisen.

Den midlertidige endringen skal i utgangspunktet gjelde 2. kvartal 2020, men kan bli forlenget.

Finansministeren undersktreker at tiltaket ikke kommer for å stimulere aktiviteten i bolig- og kredittmarkedet, men for å gi bankene rom til å utøve godt bankhåndtverk. Aner jeg en liten anerkjennelse fra ministeren her, om at den originale forskriften har begrenset bankenes evne til å utøve godt bankhåndtverk?