Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 4

Denne gangen tar vi for oss mer regnskapsanalyse, litt periodisering og litt budsjettering. 

 

Vi kjører igang, og benytter disse tallene for de neste oppgavene:

 

Du får oppgitt følgende nøkkeltall fra en bedrifts årsregnskap for 2015:

Totalkapitalens rentabilitet = 15%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden  = 10%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2015 = 2

Egenkapitalprosenten per 31.12.2015 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2015 = kr 6.500.000 (Per 01.01.2015 = kr 5.500.000)

Omløpsmidler per 31.12.2015= kr 4.500.000 (Per 01.01.2015 = kr 3.500.000)

 

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og første gang de ble presentert på eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av gråt, sinne, frustrasjon og hodekløing. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg ønsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere får en oppgave som ikke er blitt gitt på eksamen før. Dere går på en økonomisk høyskole, og skal inneha viktige roller i næringslivet i årene fremover – så det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner på, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver. Husk også at du skal forberede deg på den eksamenen som kommer, og ikke de som har vært før! 

Det vi skal gjøre i de kommende oppgavene er å snu og vende på formler. Og igjen, vær så snill å pugg formler i dette kapittelet (det innebærer også å forstå dem). Det er ingen vei utenom, som vi skal se på i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du får en litt mer helhetlig forståelse av faget. 
 

Så, til oppgaven:

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor andel av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften. 

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2015. Her har vi fått oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som følger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Som vi har sett før kan vi ofte løse slike oppgaver ved å se på formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av våre aktiva (eiendeler) eller summen av våre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi fått oppgitt at våre AM og våre OM til sammen utgjør 11.000.000. Altså er vår totalkapital 11.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med én ukjent, og det skal du kunne klare å løse.

 

Oppgave 2
Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vår består av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at 
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med én ukjent. Vær så god, kjør på 🙂

 

Oppgave 3
Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i all verden skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk på hva vi har fått oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med én ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom våre omløpsmidler og vår kortsiktige gjeld. Den er som følger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=2), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! 🙂

 

Oppgave 4
Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Hei, og velkommen til spørsmål 4. Din frustrasjon er registrert. 
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger når du er offer for stress), og se hva vi har å jobbe med. 

Igjen, prøv å finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omløpshastighet kan funke:

Kapitalens omløpshastighet  = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu på, slik at den blir slik (ganger med gjennomsnittlig totalkapital på begge sider av likehetstegnet):

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omløpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omløpshastigheten og salgsinntekt), så vi må finne én av dem.
 

I forrige arbeidskrav så vi på DuPont-modellen, som forteller oss at: 

TKR = resultatgrad * kapitalens omløpshastighet

Hvis vi snur på denne får vi at:

Kapitalens omløpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi fått oppgitt (=15%). Resultatgraden har vi fått oppgitt (=10%). Finn kapitalens omløpshastighet, sett den inn i den første ligningen, og løs 🙂

Hvis det er noen trøst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan få på eksamen (i dette temaet, hehe).

Det finnes nok flere måter å løse denne oppgaven på, men nå fikk vi jo gått gjennom en del formler – og det var jo fint, eller?

 

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2015. Per 1.1.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2014 for kr 22.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.2015 viste at av betalte driftskostnader i 2015 var kr 13.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2016. Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015?Oppgi beløpet i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Dette begynner vi å bli proffe på nå. Hva het dette igjen…? Jo, periodisering. 

Du har betalt 272.500 inkl. mva (hva blir dette eks. mva? Det bør du regne ut først) for diverse greier i 2015. 22.000 av disse hørte ikke med i 2015, men 2014 – og skal derfor naturligvis ikke føres på 2015. 13.000 av dem var forskudd for neste år (kunne f.eks. vært en forsikring som skal gå for neste år), og skal derfor heller ikke med i 2015, men i 2016. 

Riktig måte å sette opp dette på eksamen blir altså:

Totale diverse betalte driftskostnader
+/- 22.000 ubetalt fra 2014
+/- 13.000 forskudd for 2016

Hva som er pluss eller minus må du tenke deg til selv.

Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

 

Oppgave 6
En bedrift regnskapsfører kr 80.000 inkl. mva som tap på fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

Skal vi bare eliminere? 
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) står på OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen står som 80.000, og er inkludert mva –  fordi det er det som står på fakturaen til kunden. 
La oss bare fjerne denne momsen først som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer på hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er altså mva-beløpet.
80.000 – 16.000 = beløp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du også kommet frem til ved å ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vår uærlige eller konkurstruede kunde, gjorde vår sexy regnskapsfører følgende endring i balansen vår:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

Nå gikk det dessverre ikke slik, så vår hardtarbeidende regnskapsfører må trå til igjen, og reversere dette. Hva gjør hun (eller han…?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

 

Oppgave 7
En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år (fordi 100/25 = 4). Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv. 

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 18.000 mer enn den egentlige (bokførte) verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år). Trekk disse fra anskaffelseskosten. Det du sitter igjen med da er bokført verdi etter 3 år. Pluss deretter på gevinsten, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Vi bruker følgende tall for de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften.  Trollgard AS for året 20×1.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%. Alle beløp er i kr 1.000.

 

Resultatbudsjett for året

20×1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

59.000

 

Driftsresultat

21.000

 

Renteinntekter

300

 

Rentekostnader

1.300

 

Resultat før skattekostnad

20.000

 

Skattekostnad

5.600

 

Årsresultat

14.400

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omløpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.000

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

33.000

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            5.000

Kundefordringer                         8.000          12.000

Leverandørgjeld                        14.000          10.000

Varekostnad                              30.000

Avskrivninger                           10.000

Tap på fordringer                           800​

Alt varekjøp og varesalg skjer på kreditt. 
Posten driftsinntekter i resultatbudsjettet er i sin helhet varesalgsinntekter.

Posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid.
I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 3.000.

 

Oppgave 8
Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandørene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner , og bruk punktum som tusenskiller.  

Her husker vi den ligninga jeg presenterte til dere i et tidligere innlegg:

IB + Tilkomst – Avgang = UB
Hvor:
-IB = inngående balanse 
-Tilkomst = det som får balanseposten til å ØKE
-Avgang = det som får balanseposten til å MINKE
-UB = utgående balanse

Her spørres det om utbetaling til leverandører, og da må vi spørre oss: hvilken balansepost er det utbetalinger til leverandører vil påvirke? Jo, selvfølgelig vil det påvirke balanseposten “leverandørgjeld:
Derfor kan vi bruke den generelle ligningen over, og vi må spørre oss videre: 
– Hva får balanseposten “leverandørgjeld” til å øke (hva er tilkomsten?):
Svar: Balanseposten vil øke dersom vi pådrar oss ny gjeld. Gjeld til leverandører pådras ved å kjøpe varer på kreditt. I oppgaveteksten ser vi at alt varesalg skjer på kreditt. Derfor blir tilkomsten vår: varekjøp.
– Hva får balanseposten “leverandørgjeld” til å minke (hva er avgangen?)
Svar: Balanseposten vil minke dersom vi betaler ned gjeld (eller gjelden slettes, nedskrives osv). Det er det denne oppgaven spør om; hva som ble utbetalt til vareleverandørene. 

Da kan vi tilpasse den generelle formelen over. Det er viktig å huske at dette er budsjetterte tall, så verdiene er budsjetterte tall, og balansepostenes verdi er anslag:
IB + Tilkomst – Avgang = UB
blir til
IB leverandørgjeld + varekjøp (inkl. mva*) – utbetalt til leverandører = UB leverandørgjeld

For å finne varekjøpet må vi bruke den generelle ligninga på enda en balansepost, nemlig varelageret.
IB + Tilkomst – Avgang = UB
blir til
IB varelager + varekjøp – vareforbruk = UB varelager
(vareforbruk er det samme som varekostnad)

*Grunnen til at beløpet må være inkludert mva er at “leverandørgjeld” er oppgitt med mva i balansen.. Dette er logisk, fordi på regningen vår står det et beløp inkludert mva. Når vi kjøper varer på kreditt, blir også mva en del av gjelda. Det vi betaler ut til leverandørene er også inkludert mva. Når vi regner ut varekjøpet gjennom ligninga for varelageret, finner vi varekjøpet uten mva, fordi varelageret vårt naturligvis verdsettes uten mva. Derfor må du legge til mva på det beløpet du finner for varekjøpet.

 

Oppgave 9
Hva planlegger bedriften å ta opp som nye langsiktige lån i 20×1?  Oppgi svaret i hele kr 1.000, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du må bare se sammenhengen i ting. Teksten sier “posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 3.000.” Dersom du ikke hadde tenkt å betale ned på lånet, ville lånopptaket vært differansen mellom det du har når du går inn i året, og det du har når du går ut av året. Ettersom du har tenkt å betale ned 3.000, må lånopptaket med andre ord være den differansen PLUSS de 3.000. Du hadde 34.000 i langsiktig gjeld, og det økte til 36.000.
Eller som jeg pleier å si:
IB + Tilkomst – Avgang = UB
Tilkomsten til balanseposten “langsiktig gjeld” blir det som får balanseposten til å øke – altså opptak av ny gjeld.
Avgangen til balanseposten “langsiktig gjeld” blir det som får balanseposten til å minke – altså nedbetaling av gjeld
Da får vi:
IB LG + opptak av ny gjeld – avdrag = UB LG

Løs ligningen så finner du svaret.

 

Oppgave 10
Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kr 1.000, og bruk punktum som tusenskiller.

Igjen:
IB + Tilkomt – Avgang = UB
Her må vi se på balanseposten for kundefordringer. 
Hva øker balanseposten (tilkomst)? Jo, det er at vi selger en vare på kreditt.
Hva minker balanseposten (avgang)? Jo, det er når kundene betaler det de skylder oss.
Da får vi:

IB kundefordring + salgsinntekt (inkl mva*) – innbetaling fra kunder = UB kundefordring

*Kundefordringene står verdsatt med mva i balanseposten, og det som blir innbetalt fra kundene er også inkludert mva, mens salgsinntekten ikke er inkludert mva i regnskapet/budsjettet (ettersom mva ikke resultatføres). Derfor må vi legget til mva på salgsinntektene. 

Her er det viktig å merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi budsjetterer med et tap på fordring på 800 kroner. Denne “knipa” løser du enkelt ved å fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt. 

 

Nå er du i mål med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer. 

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 3 (2017)

Hei alle sammen. Her kommer en veiledning til arbeidskrav 3. Fint med tilbakemeldinger 🙂

Dere har nå kommet til den delen av pensum som studentene erfaringsmessig sliter mest med. Grunnen til det er at her får man beskjed om å pugge formler til den store gullmedalje, og mange er kanskje ikke klar over hva formlene faktisk representerer.


(Stemmer nesten)

Selv om mange av dere ikke ser for dere et liv som regnskapsførere, så er det essensielt å kunne noe regnskapsanalyse, for å bedømme tilstanden og utviklingen til en bedrift. Det du skal lære i denne arbeidskravperioden er blant annet å beregne sentrale nøkkeltall som skal fortelle noe om en bedrifts:

-lønnsomhet (bedriftens evne til å skape overskudd) 
-finansiering (hvordan bedriften anskaffer og anvender kapital)
-soliditet (hvor rustet bedriften er til å tåle tap)
-likviditet (har bedriften penger til å betale sin gjeld og andre løpende forpliktelser?)

 

Som du kanskje forstår, er ikke dette tall som er mest interessant for revisor. Dette er tall som ledelsen, investorer, kreditorer, kunder og konkurrenter, osv. er interessert i. Du skal også lære å beregne kredittid og omløpshastigheter. Det fine med dette er at det er enkel matematikk.

Jeg skal prøve å ta dere gjennom begrepene underveis, og forklare på en måte som forhåpentligvis gjør at formlene gir litt mer mening, og derfor blir lettere å huske. Men jeg skal innrømme, denne delen av pensum er pugging. Masse pugging – men voldsomt lærerikt, interessant og praktisk anvendbart! 🙂

 

Vi kommer til å bruke følgende tall for de neste spørsmålene:

Resultatregnskap for året

20×1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

59.000

 

Driftsresultat

21.000

 

Renteinntekter

300

 

Rentekostnader

1.300

 

Resultat før skattekostnad

20.000

 

Skattekostnad

5.600

 

Årsresultat

14.400

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omløpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.000

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

33.000

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            5.000

Kundefordringer                            8.000          12.000

Leverandørgjeld                          14.000          10.000

Varekostnad                               30.000

Avskrivninger                             10.000

 

Oppgave 1
Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for Trollgard AS i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften (altså både egenkapitalen og gjeld – våre passiva). Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

 

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB – Inngående Balanse) pluss totalkapitalen fra dette året (UB – Utgående Balanse) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone. Dette kommer vi tilbake til når vi ser på brekkstangformelen i senere oppgaver.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Oppgave 2
Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for Trollgard AS i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

x-default

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen, som vi skal se på senere i arbeidskravet her. For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen. 

 

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital 

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. UB egenkapital i våre tall er 41.000, og IB egenkapital er…?

 

Oppgave 3
Beregn likviditetsgrad 1 per 31.12.20×1. Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

 

Vi skal nå foreta ett ledd i det som kalles en likviditetsanalyse. Det er en analyse av betalingsevnen til en bedrift, altså bedriftens evne til å betale sine regninger i tide. Så vidt jeg kan se, skal dere ta for dere følgende “direkte” måter å beregne likviditeten til en bedrift på:
– Likviditetsgrad 1 (bør være større enn 2)
– Likviditetsgrad 2 (bør være større enn 1)
– Arbeidskapital

Det er viktig å presisere at man ikke får et fullstendig bilde ved å foreta disse analysene, da de er basert på balansen. Som vi vet gir balansen et uttrykk for en bedrifts finansielle situasjon på et gitt tidspunkt. Det kan gi et feilaktig bilde. Ta f.eks. en titt på likviditetsgradene til en av verdens største bedrifter, Coca Cola. Er likviditeten pr. definisjon god? Kanskje ikke. Er Coca Cola på randen av konkurs? Tvilsomt.

Det er viktig å se på andre faktorer, som f.eks. kredittider på gjeld og fordringer, nedbetalingstider, ubenyttet kassakreditt osv, osv…

Likviditetsgrad 1 er et enkelt regnestykke. Man ser på forholdet mellom omløpsmidlene (bankinnskudd, fordringer, varelager osv.) og den kortsiktige gjelden. Altså:

L1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Her skal du bruke tallene for 20X1, ikke gjennomsnittet mellom IB og UB!

For norske aksjeselskaper var likviditetsgrad 1 i snitt 1,2 (SSB). Sliter alle norske selskaper med likviditeten?

Oppgave 4:
Beregn likviditetsgrad 2 per 31.12.20×1. Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet  og bruk komma som desimaltegn.

Likviditetsgrad 2 beregnes nesten likt som L1, men tar utgangspunkt i våre mest likvide omløpsmidler – altså de omløpsmidlene som er penger, eller fort kan gjøres om til penger (eller til “likvider” som man sier når man skal være fancy). Dette betyr for alle praktiske formål omløpsmidler minus regnskapsført verdi på varelageret vårt. Dette ser vi i forhold til kortsiktig gjeld. Altså:

L2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld

 

Oppgave 5
Hva var varekjøpet inkl. mva i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner, og bruk punktum som tusenskiller

 

I forrige arbeidskrav presenterte jeg lagerligningen for dere. 
IB + tilkomst – avgang = UB

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes for å se på varelagerets beholdningsendring fra starten av året (IB) til slutten av året (UB). Da må vi spørre oss: hva er “tilkomsten” og “avgangen” til balanseposten: varelager? Jo, balanseposten (varelageret) ØKER når vi kjøper inn varer – det er tilkomsten vår. Varelageret MINKER når vi forbruker varer. Derfor kan vi si at:

IB varelager + varekjøp – vareforbruk = UB varelager.

Det du hadde ved inngangen til året, pluss det du kjøpte inn, minus det du brukte, er det du sitter igjen med ved slutten av året.

Denne kan vi snu og vende på, som ligninger flest. Hvis du kan å løse ligninger, skal du lett få riktig svar. Hvis du ikke kan å løse ligninger, får du spandere middag på en god venn som kan lære deg det.

 

Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad. Dette fordi en kostnad påløper når man forbruker noe (periodisering).

 

OBSOBS, du må huske å plusse på MVA, da vi betalte mva da vi kjøpte varene – og oppgaven spør om det.

 

Oppgave 6
Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20×1?  Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er nødvendig).

Yellow fork lifter work in big warehouse

 

For å regne ut gjennomsnittlig lagringstid for varer kan man enten først beregne varelagerets omløpshastighet, og deretter dele 360 på denne summen, eller ta gjennomsnittlig varelager delt på varekostnad ganget med 360. Jeg skal presentere begge nedenfor. Jeg er litt i stuss på hvorfor Sending og co mener man skal bruke 360, når man i annen pensumlitteratur får oppgitt at det er 365 som skal benyttes. Uansett, dere må bare forholde dere til at dere skal benytte 360. Jeg kommer også til å gjøre det på bloggen, når jeg skriver om bedriftsøkonomisk analyse. 

Når vi snakker om omløpshastigheten til et varelager, snakker vi om hvor mange ganger lageret “byttes ut” pr. år. Det er fint å ha en relativt høy omløpshastighet, da dette som regel betyr at man har mindre kapital bundet i et varelager som tar lang tid å omsette. Dessuten slipper man at varene på lageret blir gamle og taper seg i verdi.

 

For å beregne varelagerets omløpshastighet får du:

varelagerets omløpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig varelager

Igjen, gjennomsnittlig varelager er (IB varelager + UB varelager) / 2

Når du har funnet omløpshastigheten tar du:

360 / varelagerets omløpshastighet

 

En annen måte å løse det på, som kanskje går litt fortere 

Gjennomsnittlig lagringstid for varer = (gjennomsnittlig varelager * 360) / varekostnad

 

Tallet du får som svar forteller oss hvor mange dager varene i snitt ligger på lager før de blir solgt.

 

Oppgave 7
Du får følgende opplysninger om en bedrift:  Totalkapitalens omløpshastighet er 4. Resultatgraden er 3%. Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%. Total gjeld utgjør 15 mill.kr. Egenkapitalen utgjør 30 mill.kr. Hva er egenkapitalens rentabilitet? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

 

Denne fremstår kanskje som litt krevende, men det er ved å løse slike oppgaver at det ofte går opp et lys eller to. La oss systematisere informasjonen noe:

Altså:
-Totalkapitalens omløpshastighet er 4. 
*Forteller oss at den investerte kapitalen blir omsatt 4 ganger i løpet av et år. Formelen for totalkapitalens omløpshastighet er:
salgsinntekt / gjennomsnittlig totalkapital

-Resultatgraden er 3%. 
*Forteller oss hvor stor del som tilfaller selskapet av hver krone som omsettes. Mao, hvor stor lønnsomheten er i forhold til de totale inntektene.
Formelen er: ordinært resultat før skatt + rentekostnad / salgsinntekt

-Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%. 
*Forteller oss at vi i snitt betaler 5% rente på våre lån.
Formelen for gjennomsnittlig gjeldsrente er: rentekostnad/gjennomsnittlig gjeld

-Total gjeld utgjør 15.000.000
-Egenkapitalen utgjør 30.000.000
* Summen av total gjeld og egenkapital forteller oss at totalkapitalen er på 45.000.000 kroner. Totalkapitalen er jo som kjent summen av våre eiendeler (aktiva) eller vår egenkapital og gjeld (passiva)

Når jeg da i tillegg presenterer følgende formel, som kalles brekkstangformelen (viktig å lære, kommer ofte tekstspørsmål om denne på eksamen)

Brekkstangformelen:
EKR = TKR + (TKR – GGR) * G/EK

Hvor:
EKR = egenkapitalrentabiliteten
TKR = totalkapitalrentabiliteten
GGR = gjennomsnittlig gjeldsrente
G/EK = gjeld/egenkapital 

Nå har vi en ligning med to ukjente (TKR og EKR). Hvis vi da retter vårt blikk til side 450 i Sending-boka, ser vi på DuPont-modellen at totalkapitalrentabiliteten fremkommer som et produkt av kapitalens omløpshastighet og resultatgraden. Med andre ord finner vi TKR ved å ta:

Kapitalens omløpshastighet * resultatgraden = 4 * 3% = 4*0,03 = 0,12

Nå er brekkstangformelen plutselig bare med én ukjent, nemlig EKR, så da er det bare å regne ut.

 

Litt mer om brekkstangformelen:

Brekkstangformelen forteller oss noe om hvordan egenkapitalen forrenter seg, avhengig av gjeldsgraden (Gjeld/Egenkapital). Formelen forteller oss at dersom vi har en høyere avkastning på vår totalkapital enn vi betaler i rente på gjelda vår, så vil egenkapitalens avkastning bli høyere enn totalkapitalens avkastning. Den forteller oss også at i et prosjekt eller en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital, vil egenkapitalens- og totalkapitalens rentabilitet være lik.

Et nøkkelbegrep i denne sammenhengen er «gearing» («giring» på norsk). Giring går ut på å bruke gjeld som en finansieringsform for en investering. Jo høyere giring, jo høyere andel gjeld er benyttet til å finansiere prosjektet. Et virkelighetsnært eksempel er investering i bolig. Som vi vet kan vi låne inntil 85% av boligens verdi (uten tilleggssikkerhet).

La oss si du kjøper en leilighet for 4 millioner kroner, og selger den for 5 millioner, altså med 1 million i gevinst. Gevinsten tilfaller deg som eier uansett om du har lånefinansiert eller egenkapitalfinansiert kjøpet. Det vil si at dersom du finansierte kjøpet med 85% gjeld og 15% egenkapital, så investerte du 600.000 i egenkapital, og fikk 1 million i avkastning, og satt derfor med 1.600.000 etter salget. Det er over 160% avkastning på egenkapitalen.

Dersom du på den annen side hadde finansiert kjøpet med 100% egenkapital ville du fremdeles ha fått 1 million i gevinst, som tilsvarer en avkastning på egenkapitalen på 25%.

Poenget her er at så lenge avkastningen på boligen som helhet (1 million) er prosentvis høyere enn lånerenta, så vil avkastningen på egenkapitalen være høyere med økende gjeldsgrad (giring).

 

Oppgave 8
Nivået på skjulte reserver per 31.12. utgjorde for årene 20×1, 20×2 og 20×3 henholdsvis kr 140.000, kr 120.000 og kr 130.000. I bedriftens årsrapporter for de samme årene var driftsresultatet bokført med kr 1 600 000, kr 1 260 000 og kr 1 420 000. Hva var virkelig driftsresultat i 20×3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk tusenskiller

 

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke. 

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som 20×1-20×2 i vår oppgave) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver (som i 20×2-20×3 i vår oppgave) er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

 Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 20×2 = 120.000 
Skuljte reserver UB 20×3 = 130.000
Økning skjulte reserver = 10.000

 

Bokført driftsresultat 20×3= ???
Økning i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat = ???

 

Oppgave 9
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, du husker vel at ved lineære avskrivinger så er avskrivningssummen den samme hvert år. Hvis du vil lese mer om avskrivninger, se innlegget for arbeidskrav 2 (eventuelt les i pensumboka, heh…)

 

Formelen for lineære avskrivninger er 

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summen skal være eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lære mer om mva-regning, se mitt innlegg om dette.

 

Oppgave 10
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Saldoavskrivingssatsene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

 

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

 

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave. Husk at også her må du trekke fra mva. på alle verdiene 🙂

Skjermingsfradrag

Jeg har fått en del henvendelser fra noen som tar Personlig Økonomi-kurset på BI. Mange syns skjermingsfradraget høres interessant ut, men er litt frustrert over at kurset bare har det med som en bi-setning i forelesningsfoilene. Her kommer i hvert fall et kort og greit innlegg som forklarer litt rundt skjermingsfradrag, bakgrunnen for det og hvordan det regnes ut. Vi gjør det ikke mer komplisert enn det trenger å være, så vi utelater alle de bakenforliggende matematiske utledningene.

Betaler vi i skatt på aksjeutbytte og gevinst?
Det norske skattesystemet er skrudd sammen på en ganske komplisert måte, så vi holder oss unna detaljene. Det er ikke relevant for å forstå skjermingsfradragets funksjon i systemet. Riktig svar på spørsmål over er: det kommer an på. Det er forsåvidt ikke en egen skatt i det norske skattesystemet som heter utbytteskatt, men det finnes noe som heter eierskatt (som er skatt på utbytte/gevinst fra aksjer – selv om denne populært omtales som utbytteskatt). Utbytte (og gevinst ved salg) beskattes altså av eierskatten – men ikke hele gevinsten/utbyttet er nødvendigvis skattbart. Du betaler kun eierskatt på utdelt utbytte/gevinst som overstiger det som kalles skjermingsfradraget, som dette innlegget skal handle om.

 

Tanken bak skjermingsfradraget
Skjermingsfradraget er egentlig ment å reflektere alternativkostnaden til investorene (og til egenkapitalen) – inkludert en liten risikopremie. Det betyr at den skal representere den alternative avkastningen investoren kunne fått på å investere pengene i andre, mer passive og sikre instrumenter enn aksjer. Å bruke bedriftens egenkapital som finansiering fremfor gjeld har en åpenbar ulempe. All kapital har en kostnad, og det gjelder også egenkapitalen. Gjeldskostnad er fradragsberettiget, som betyr at den kan trekkes fra mot inntekten, men det kan ikke egenkapitalkostnad. Skjermingfradraget skal også kompensere for dette. I så måte skal skjermingsfradraget kunne sikre en såkalt finansieringsnøytralitet for eierne av bedriften. Som jeg skrev skal altså skjermingsfradraget også inneholde en liten risikopremie for å stimulere ytterligere til å investere i næringslivet. Som vi snart skal se kan ikke skjermingsfradraget benyttes dersom man realiserer et tap i aksjen. Dersom bedriften plutselig skulle tape seg i verdi, eller i verste fall gå konkurs, vil du ikke ha samme glede og nytte av skjermingsfradraget, og denne risikoen skal man kompenseres for gjennom skjermingsrenten (som for inntektsåret 2016 var 0,4%).

Man kan diskutere om 0,4% er en bra nok kompensasjon. Hva er innskuddsrenten etter skatt på din sparekonto?

Hva skjer med ubenyttet skjerming?
Dersom du ikke benytter deg av skjermingen et år (eksempelvis dersom bedriften ikke utbetaler utbytte), blir dette skjermingsfradraget med deg over i neste år, og akkumuleres over flere år, såfremt det ikke benyttes. Dette forutsetter at du fortsetter å holde aksjen. I tillegg vil akkumulert skjerming være med å øke skjermingsgrunnlaget for neste år, slik vi skal se i eksemplet senere.

Kan man flytte skjermingsfradrag fra én aksje til en annen?
Dette kunne jo vært fint om man ikke liker å betale skatt, men svaret er nei. Skjermingsfradraget akkumuleres for den enkelte aksje, og kan ikke benyttes til skjerming av utbytte/gevinst fra annen aksje.

REGNEEKSEMPEL:

Beregning av skjermingsfradrag for en utbytteaksje med kjøpspris 100 kroner:
Selskapet betaler ut varierende utbytte basert på årsresultatet, og valgte i 2007 og 2008 ikke å betale utbytte.


*1: Dette er i utgangspunktet innkjøpspris (i vårt tilfelle 100 kroner), men som vi ser vil ubenyttet skjerming fra året før være med å øke skjermingsgrunnlaget.
*2: Vi ser for oss at bedriften betaler dette i utbytte per aksje de respektive årene
*3: Jeg benytter faktiske skjermingsrenter for de respektive årene (etter aksjonærmodellen). Utgangspunkt for beregningen av skjermingsrenten er aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik den publiseres av Norges Bank. For 2006 var den 2,96 prosent. Nedjustert og avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng var skjermingsrenten for inntektsåret 2006 til 2,1 prosent.
*4: Årets skjerming = skjermingsgrunnlag*skjermingsrente
*5: Skattepliktig utbytte = utbetalt utbytte – (årets skjerming + akkumulert ikke-benyttet skjerming)

Legg merke til at samlet ble det utbetalt 85 kroner i utbytte, men vi har bare blitt beskattet for 71,12 kroner.

La oss se på samme eksempel igjen, men her betaler ikke bedriften utbytte. Da kan vi se hvordan skjermingsfradraget påvirker beskatningen når vi selger aksjen. For forklaring på utregning, se tabellen over.


La oss nå se for oss at vi selger aksjen medio 2011 (med andre ord før 2011-skjerming er godskrevet).
* Selger aksjen for 80 kroner: Her går vi med 20 kroner i tap, og får ingen glede av akkumulert skjerming. Vi får trekke 20 kroner fra skattegrunnlaget vårt som tap på aksjer.
* Selger aksjen for 120 kroner: 20 kroner i gevinst, men ettersom vi har akkumulert 12,66 kroner i skjerming får vi bare 20-12,66 = 7,34 kroner i skattepliktig gevinst.

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 2 (2017)

Oppgave 1

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 2.500.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er åtte år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 500.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”. 

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 8 år (altså skal de fordele kostnadene over 8 år). Når de åtte årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 500.000 (400.000 eks mva) – altså er den ikke “helt oppbrukt”.

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving. 

Formelen for lineære avskrivninger er 

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summene skal være eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lære mer om mva-regning, har jeg skrevet et innlegg om det her: http://hobbyokonomen.blogg.no/1442513016_17092015.html

 

Oppgave 2
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 2.400.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er fem år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 400.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 30%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingsbeløpene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

 

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

 

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave 🙂

 

Oppgave 3
En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningstiden settes til fem år. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 2016 for kr 2.500.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 500.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 15.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her har vi lineære avskrivinger. Altså er avskrivingsbeløpet det samme for hvert år. Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 15.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år). Trekk disse fra anskaffelseskosten, og pluss på 15.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

Oppgave 4
Bedriften Kittelsen AS betalte i 2016 diverse driftskostnader med kr 1.323.750 inkl. mva. Ved inngangen til året 2016 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 90.000 inkl. mva. Ved utgangen av året 2016 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 58.750 inkl. mva. Hvilket beløp ble diverse driftskostnader ført med i resultatregnskapet for 2016? Oppgi beløpet (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Hva hører til 2016?

De betalte til sammen 1.323.750 inkl mva i 2016 Av disse tilhører 90.000 året før, og når året var omme var det fremdeles 58.750 de ikke hadde betalt som tilhørte 2016. Disse betalte du sannsynligvis i 2017, men de skal fortsatt føres i 2016 

Trekk fra det du har betalt i 2016 men som tilhører 2015, legg til det som tilhører 2016, men som enda ikke er betalt. Trekk deretter fra momsen på beløpet, og du har svaret ditt. Grunnen til at du trekker fra mva er at mva ikke føres i regnskapet, og spørsmålet er hva som er resultatført i regnskapet. 

 

Oppgave 5
I løpet av 2016 har Troll Plast AS registrert mange transaksjoner. Bl.a. har selskapet kjøpt en maskin som ble betalt kontant. I regnskapet ble virkningene registrert på følgende måte

Transaksjon

AM

+

OM

=

EK 1.1

+

Resultat

+

LG

+

KG

Kjøpt maskin

1.400.000

 

-1.750.000

 

 

 

 

 

 

 

-350.000

Maskinen ble kjøpt 1.august og den skal avskrives lineært med en antatt levetid på fem år og en antatt salgsverdi (restverdi) på kr 200.000 ekskl. mva. Ved årsoppgjøret for 2016 har bedriften et resultat før skatt på kr 975.000 før bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen. Hva blir ordinært resultat før skatt i 2016 etter at bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering igjen. Det du må gjøre her er å finne ut hva avskrivingene utgjør hver MÅNED. Deretter må du justere resultatet for de kostnadene avskrivingene jo faktisk er. Resultatet er jo inntekt-kostnad, så når kostnadssiden øker, vil resultatet forverres noe. 

Fremgangsmåte: 

#1: finn årlig avskriving
#2: del på 12, for å få månedlig avskriving
#3: Fra 1. august til 31. desember er det 5 måneder. Det vil si at resultatet forverres med 5*månedlig avskrivingsbeløp. 

PS: Husk at anskaffelsesverdien ikke er 1.750.000, men 1.400.000. Du skal jo som sagt før ikke avskrive momsen. 

 

Oppgave 6
En bedrift har per 31.12.2016 kr 10.300.000 i anleggsmidler , kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.860.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her er det bare å bruke balanseligningen, og løse den med hensyn på OM, slik vi gjorde i forrige arbeidskrav:
AM + OM = EK + LG + KG

 

Oppgave 7
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2016 varer på lager for  kr 1.300.000 målt til innkjøpspriser.  Per 31.12.2016 hadde bedriften varer på lager for kr 1.600.000.  Bedriftens vareforbruk (varekostnad) i 2016 var kr 13.500.000.  Hva var bedriftens varekjøp ekskl. mva i  2016?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lært dere denne sammenhengen, så kan det hende dere syns BØK er litt håpløst. Denne ligninga får ofte mye til å løsne i dette faget. Dessverre opplever jeg at foreleserne ikke lærer bort denne generelle formelen, men her er den:

IB + tilkomst – avgang = UB

For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes for å se på varelagerets beholdningsendring fra starten av året (IB) til slutten av året (UB). Da må vi spørre oss: hva er “tilkomsten” og “avgangen” til balanseposten: varelager? Jo, balanseposten (varelageret) ØKER når vi kjøper inn varer – det er tilkomsten vår. Varelageret MINKER når vi forbruker varer. Derfor kan vi si at:

IB varelager + varekjøp – vareforbruk = UB varelager.

Det du hadde ved inngangen til året, pluss det du kjøpte inn, minus det du brukte, er det du sitter igjen med ved slutten av året.

Denne ligninga kan du løse med hensyn på varekjøp, slik at:
Varekjøp =  Vareforbruk + UB varelager – IB varelager

Oppgave 8, 9 og 10
Disse klarer du selv. I oppgave 8 har du en rekke balanseposter og én resultatpost. I oppgave 9 må du tenke på hva slags eiendeler som er mer kortsiktige eller er “i omløp”. Et omløpsmiddel er noe som relativt fort kan gjøres likvide – altså som lett kan “veksles” om til penger. Oppgave 10 oppfordres du til å ta en titt på de mest sentrale regnskapsprinsippene i pensum 🙂 

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 1 (2017)

Spørsmål 1:
En bedrifts balanse viser per 31.12.20×5 kr 15.890.000 i eiendeler og kr 10.140.000 i gjeld. Hva er beløpet for bedriftens egenkapital? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Det er fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

I oppgaven over får vi oppgitt at eiendelene (AM + OM) er 15.890.000. Gjelden vår tilsvarer 10.140.000. Egenkapitalen blir da ganske enkelt våre aktiva (AM + OM) minus gjelden vår.

 

Spørsmål 2

En bedrift har per 31.12.20×5 kr 10.300.000 i omløpsmidler, kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.880.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

Jeg starter hver slik oppgave med å skrive opp balanseligningen. Deretter kan du bare sette inn de tallene du har. Når du har gjort det, står du igjen med anleggsmidlene som eneste ukjente. Du skal da være i stand til å løse ligningen. Veldig mange oppgaver i disse arbeidskravene – og på eksamen – løses ved hjelp av ligninger. Det betyr at dersom du ikke behersker ligninger enda, er det noe du må lære deg. 

AM + OM = EK + LG + KG

Slik vil ligningen se ut etter du har satt inn alle de kjente verdiene:
AM + 10.300.000 = 8.880.000 +16.000.000 + 14.200.000

 

Spørsmål 3

En bedrift har per 31.12.20×5 en egenkapital på kr 1.960.000, kortsiktig gjeld på kr  1.300.000, langsiktig gjeld på kr 1.530.000 og anleggsmidler for kr 3.160.000. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Samme som forrige oppgave. Ligning med én ukjent (OM).

AM + OM = EK + LG + KG

 

Spørsmål 4
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2015 varer på lager for  kr 2.000.000 målt til innkjøpspriser.  Bedriften kjøpte i 2015 inn varer for kr 12.000.000. Per 31.12.2015 hadde bedriften varer på lager for kr 2.400.000.  Vi ser i denne oppgaven bort fra mva.  Hva var bedriftens varekostnad i 2015?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette handler om periodisering. En utgift skal regnskapsføres som kostnad i samme periode som inntekten den har vært med å skape. Den skal ikke kostnadsføres før den er forbrukt. For å ta et litt hverdagslig eksempel. Hvis du kjøper inn 6 øl den 11. januar, men bare drikker 3 øl i januar, deretter 2 i februar, og den siste i mars. Da skal du ikke kostnadsføre 6 øl i januar. Du skal kostnadsføre 3 øl i januar, 2 øl i februar og 1 i mars. Utgiften din ble til den 11. januar, men kostnaden skjedde først da du forbrukte ølet. Før du hadde drukket det var det en del av ditt “varelager”. Hva hadde skjedd om du solgte det til lillebroren din for en profitt? Jo, da hadde kostnaden oppstått samtidig som inntekten oppsto. 

 

Så tilbake til oppgaven. Du hadde varer til 2.000.000 ved inngangen til 2015, du kjøpte inn varer til 12.000.000 i løpet av 2015, og du satt igjen med varer til en verdi av 2.400.000 ved utgangen av året. 

Det vil altså si at du har varer til en verdi av 400.000 mer enn ved inngangen, men du har handlet inn til 12.000.000. For å se enkelt på det. Du brukte først de 2.000.000 du allerede hadde, så kjøpte du inn for 12.000.000, og på slutten av året hadde du 2.400.000 igjen.

Lær deg følgende sammenheng først som sist:

IB varelager + Varekjøp – Vareforbruk = UB varelager
*Hvor vareforbruk er det samme som varekostnad, da det er forbruket som “skaper” kostnaden.
*IB står for “inngående balanse” og er balansepostens verdi ved inngangen av året.
*UB står for “utgående balanse” og er balansepostens verdi ved utgangen av året. 

Denne kan du snu på litt etter hva slags ukjent du har. I denne oppgaven er det vareforbruket som er den ukjente. Da vil løsningen bli:

IB varelager + varekjøp – UB varelager = vareforbruk.

Jeg skal komme nærmere tilbake til den bakenforliggende generelle ligningen i senere arbeidskrav. Dette er en ligning som gjør at det går opp et lys for mange.

 

Spørsmål 5
En bedrift selger et vareparti for kr 90.000 inklusive mva.  Bedriften benytter den generelle mva-satsen på 25%.  Hvor stort er salgsbeløpet netto, dvs uten mva?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Her skal du regne ut hva beløpet 90.000 er hvis man trekker fra mva. Du må huske at mva-beløpet er regnet på grunnlag av prisen UTEN mva, og at 25% av 90.000 ikke er mva-beløpet. 90.000 er altså 125% AV NOE. Det vi må finne ut er hva det er 125% av. Det er relativt enkel matematikk. Lykke til.

 

Spørsmål 6
En bedrift kjøper inventar for kr 1.312.500 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.​

Her er det bare å bruke elimineringsmetoden. 

#1: Hva er 1.312.500 uten mva? Da har du bare en håndfull igjen å velge i.
#2: Hva er mva-beløpet du kan redusere kortsiktig gjeld med? Da har du enda færre å velge i.
#3: Hva er den egentlige verdien av varene du ha plassert på lageret? Det er i hvertfall ikke 1.312.500.

 

Spørsmål 7
En bedrift kjøper varer for kr 250.000 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Anbefaler samme fremgangsmåte som i spm 6!

 

Spørsmål 8 og 9.

Her syns jeg du skal reflektere litt selv. Hva er gjeld? Hvilken gjeld der kortsiktig? Kortsiktig gjeld er generelt gjeldsforpliktelser med forfall om under 1 år. Anleggsmidler er varige driftsmidler.

 

Spørsmål 10
En bedrift har kjøpt diverse produksjonsutstyr og har oppnådd 5% rabatt på leverandørens pris før rabatt.  Rabattbeløpet utgjør kr 40.000.  Beregn leverandørens pris før rabatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

40.000 kroner er altså 5% AV NOE. Hvordan finner vi ut hva 40.000 er 5% av? 

La meg si det sånn. Hvis jeg ville funnet ut hva 10 kroner er 10% av, ville jeg tatt 10/0,10