Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 2 (2017)

Oppgave 1

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 2.500.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er åtte år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 500.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”.

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 8 år (altså skal de fordele kostnadene over 8 år). Når de åtte årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 500.000 (400.000 eks mva) – altså er den ikke “helt oppbrukt”.

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving.

Formelen for lineære avskrivninger er

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summene skal være eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lære mer om mva-regning, har jeg skrevet et innlegg om det her: http://hobbyokonomen.blogg.no/1442513016_17092015.html

 

Oppgave 2
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 2.400.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er fem år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 400.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 30%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingsbeløpene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

 

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

 

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave 🙂

 

Oppgave 3
En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningstiden settes til fem år. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 2016 for kr 2.500.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 500.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 15.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her har vi lineære avskrivinger. Altså er avskrivingsbeløpet det samme for hvert år. Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 15.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år). Trekk disse fra anskaffelseskosten, og pluss på 15.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

Oppgave 4
Bedriften Kittelsen AS betalte i 2016 diverse driftskostnader med kr 1.323.750 inkl. mva. Ved inngangen til året 2016 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 90.000 inkl. mva. Ved utgangen av året 2016 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 58.750 inkl. mva. Hvilket beløp ble diverse driftskostnader ført med i resultatregnskapet for 2016? Oppgi beløpet (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Hva hører til 2016?

De betalte til sammen 1.323.750 inkl mva i 2016 Av disse tilhører 90.000 året før, og når året var omme var det fremdeles 58.750 de ikke hadde betalt som tilhørte 2016. Disse betalte du sannsynligvis i 2017, men de skal fortsatt føres i 2016

Trekk fra det du har betalt i 2016 men som tilhører 2015, legg til det som tilhører 2016, men som enda ikke er betalt. Trekk deretter fra momsen på beløpet, og du har svaret ditt. Grunnen til at du trekker fra mva er at mva ikke føres i regnskapet, og spørsmålet er hva som er resultatført i regnskapet.

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Oppgave 5
I løpet av 2016 har Troll Plast AS registrert mange transaksjoner. Bl.a. har selskapet kjøpt en maskin som ble betalt kontant. I regnskapet ble virkningene registrert på følgende måte

Transaksjon	AM	+	OM	=	EK 1.1	+	Resultat	+	LG	+	KG
Kjøpt maskin	1.400.000		-1.750.000								-350.000

Maskinen ble kjøpt 1.august og den skal avskrives lineært med en antatt levetid på fem år og en antatt salgsverdi (restverdi) på kr 200.000 ekskl. mva. Ved årsoppgjøret for 2016 har bedriften et resultat før skatt på kr 975.000 før bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen. Hva blir ordinært resultat før skatt i 2016 etter at bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering igjen. Det du må gjøre her er å finne ut hva avskrivingene utgjør hver MÅNED. Deretter må du justere resultatet for de kostnadene avskrivingene jo faktisk er. Resultatet er jo inntekt-kostnad, så når kostnadssiden øker, vil resultatet forverres noe.

Fremgangsmåte:

#1: finn årlig avskriving
#2: del på 12, for å få månedlig avskriving
#3: Fra 1. august til 31. desember er det 5 måneder. Det vil si at resultatet forverres med 5*månedlig avskrivingsbeløp.

PS: Husk at anskaffelsesverdien ikke er 1.750.000, men 1.400.000. Du skal jo som sagt før ikke avskrive momsen. 

 

Oppgave 6
En bedrift har per 31.12.2016 kr 10.300.000 i anleggsmidler , kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.860.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her er det bare å bruke balanseligningen, og løse den med hensyn på OM, slik vi gjorde i forrige arbeidskrav:
AM + OM = EK + LG + KG

 

Oppgave 7
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2016 varer på lager for  kr 1.300.000 målt til innkjøpspriser.  Per 31.12.2016 hadde bedriften varer på lager for kr 1.600.000.  Bedriftens vareforbruk (varekostnad) i 2016 var kr 13.500.000.  Hva var bedriftens varekjøp ekskl. mva i  2016?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lært dere denne sammenhengen, så kan det hende dere syns BØK er litt håpløst. Denne ligninga får ofte mye til å løsne i dette faget. Dessverre opplever jeg at foreleserne ikke lærer bort denne generelle formelen, men her er den:

IB + tilkomst – avgang = UB

For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes for å se på varelagerets beholdningsendring fra starten av året (IB) til slutten av året (UB). Da må vi spørre oss: hva er “tilkomsten” og “avgangen” til balanseposten: varelager? Jo, balanseposten (varelageret) ØKER når vi kjøper inn varer – det er tilkomsten vår. Varelageret MINKER når vi forbruker varer. Derfor kan vi si at:

IB varelager + varekjøp – vareforbruk = UB varelager.

Det du hadde ved inngangen til året, pluss det du kjøpte inn, minus det du brukte, er det du sitter igjen med ved slutten av året.

Denne ligninga kan du løse med hensyn på varekjøp, slik at:
Varekjøp =  Vareforbruk + UB varelager – IB varelager

Oppgave 8, 9 og 10
Disse klarer du selv. I oppgave 8 har du en rekke balanseposter og én resultatpost. I oppgave 9 må du tenke på hva slags eiendeler som er mer kortsiktige eller er “i omløp”. Et omløpsmiddel er noe som relativt fort kan gjøres likvide – altså som lett kan “veksles” om til penger. Oppgave 10 oppfordres du til å ta en titt på de mest sentrale regnskapsprinsippene i pensum 🙂