Lykke til på BØK-eksamen!

I morgen er tiden kommet for å vise hva dere har lært i bedriftsøkonomi og finans. Jeg regner med at eksamen blir veldig lik som tidligere, så dere som har regnet gamle eksamensett er vel godt forberedt. Det er en nye eksamensform for mange, og det kan være lurt å bruke litt tid på å se hvordan problemstillingene typisk blir formulert. Likevel vil jeg si at forståelse er minst like viktig som å kunne fremgangsmåten på utregningene. Det de ønsker å teste dere på er om dere har forstått pensum. Her er noen tips fra meg til dere:

– Husk at hver oppgave teller like mye. Hopp over oppgaver du tror du vil bruke lang tid på, og gå heller tilbake å gjør dem etter du har gjort de du kan. Husk imidlertid at for å få bestått må du bestå på alle de tre hovedemnene.

– Jeg bruker alltid én side per oppgave, med mindre det er veldig små oppgaver. På den måten er det lett å putte oppgave 10 mellom oppgave 9 og 11 dersom du må gjøre oppgave 10 senere. 

– Jeg kladder aldri besvarelsen på kladdarket først. Jeg fører alltid rett inn på innføringsarket, og bruker bare kladdarket til småtterier. Dersom du skriver feil, kast innføringsarket på gulvet, og begynn på nytt. 

 Svar på alle oppgavene. Det verste du kan få på en oppgave er 0. Dersom du ser at du ikke klarer å løse en oppgave ved å regne ut, skriv litt teori om det du tror de prøver å teste deg på. F.eks. dersom du ikke husker formelen for nullpunktsomsetning, skriv noe sånn som at “jeg klarer ikke huske formelen for nullpunktsomsetning, men jeg vet at nullpunktsomsetning er den omsetningen du må ha for at du akkurat skal få dekt dine faste og variable kostnader. Ved nullpunktsomsetning er dekningsbidrag lik de faste kostnadene, og overskuddet er derfor 0. Det de ønsker å teste dere på er om dere har forstått pensum. Dersom du skriver den formuleringen der, vil jeg tro du får en C eller en B på den oppgaven. Hadde du ikke skrevet noe, hadde du fått en F. 

– Ta nødvendige forutsetninger. Dersom du skal regne ut nullpunktsomsetning, men ikke har klart å regne ut faste kostnader på forhånd. Skriv “antar at faste kostnader er 8 millioner”, så foretar du en beregning ut fra det. 

– Mange oppgaver krever ikke at du viser utregningen. Likevel kan det være greit både for deg selv og for sensor at du skriver ned formelen/sammenhengen du bruker. På den måten, hvis du i alt stresset taster feil på kalkulatoren, så ser sensor at du har forstått det, men bare har gjort en slurvefeil. De fleste oppgaver krever heller ikke at du skriver noe mer enn to strek under svaret, men det kan være lurt å oppsummere oppgaven på slutten: “
NPO = FK/DG  
NPO = 1.000.000/0,40 = 2.500.000
Nullpunktsomsetningen for bedriften er 2.500.000 kroner.

– Husk resultatligningen: (Pris-VEK)*antall solgte enheter – (FEK*normalproduksjon) = resultat

– Husk den magiske: IB + tilkomst – avgang = UB

– Ikke bli stresset om ting er formulert på en litt annerledes måte enn før. Det er det samme stoffet de ønsker å teste dere på i år som i fjor, så bruk det du kan. De fremgangsmåtene du har brukt i gamle sett, kan sannsynligvis også brukes denne gangen, selv om tallene er oppgitt litt annerledes. 

– Ha selvtillit, og vis hva du kan.

 

Lykke til, og takk for at du har brukt bloggen min dette semesteret!

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 8

Her kommer veiledning til siste arbeidskrav i bedriftsøkonomi og finans dette semesteret!

 

Spørsmål 1

Du setter kr 40 000 i banken. Innskuddsrenten er 2,2 % per år. Hva har beløpet vokst til etter fem år?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

På finanskalkulator (jeg bruker Texas Instruments sin)

PV: -40.000 (husk minus)
N: 5
I/Y: 2,2
CPT–>FV = ?

 

Spørsmål 2

Hvor mye penger må du sette i banken i dag for at innskuddet skal vokse til kr 50 000 om fem år? Bruk en rentesats på 2,1 % per år. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Kalkulator:

FV: -50000
N: 5
I/Y: 2,1
CPT–>PV = ?

 

Spørsmål 3

Du tar opp et kortsiktig annuitetslån på kr 60 000. Lånet skal tilbakebetales over to år med like store terminbeløp ved utgangen av hvert kvartal. Lånerenten er 8% per år.  Vi ser bort fra andre lånekostnader. Hva er terminbeløpet (=sum renter og avdrag)?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk finanskalkulator f.eks.

PV: -60000
N: 8
I/Y: 2
CPT–>PMT

Svaret du får (PMT) er terminbeløpet

 

Spørsmål 4

En elektrokjede tilbyr deg “gratis” kreditt i tre måneder.  Elektrokjeden oppgir at du kun må betale et gebyr på kr 200 ved kjøp av en vare, men ingen renter, hvis det beløpet du skylder, blir betalt senest etter tre måneder.  Anta at du kjøper en vare for kr  4 000, betaler gebyret på kr 200, utsetter betalingen av varen, for så å betale kr 4 000 etter tre måneder. Hva blir den effektive renten per år for denne kreditten?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.

Du må sette opp de to alternativene og la de danne en differansekontantstrøm

 

  I dag Om en måned Om to måneder Om tre måneder
Kontant -4000 0 0 0
Kreditt -200 0 0 -4000
Differansekontantstrøm 3800(*1) 0 0 -4000
Effektiv rente (IRR)(*2) ?%      
Effektiv årsrente(*3) ?%      

*1 (-200) – (-4000) = 3800
*2: Legg inn kontantstrømmen i kalkulator og finn internrenta. IRR er da effektiv månedsrente. 
*3: F.eks. hvis månedsrenta er 2,63%, omregner vi til årsrente slik: (1+0,00263)12 – 1 = 36,59%. Gjør det med de tallene du får 

EDIT:
Eventuelt kan du gjøre det sånn: 

 

  T0 (i dag) T1 (3mnd)
Kontant 4000 0
Utsettelse -200 -4000
Differansekontantstrøm 3800 -4000
IRR (effektiv rente) pr 3mnd ??  
IRR årlig (fra kort til lang rente) ?? *(1)  

*(1): (1+r)^t – 1 ==> [(1,?)^4] -1
eks: hvis du finner ut at IRR per tre måneder er 1,7%, regner du ut det sånn: (1+0,017)^4 – 1 = 0,0697537 = 6,98%

Her er tanken den at du regner ut IRR (det vil si effektiv rent) for hvert kvartal (tre mnd). Det vil med andre ord si at heller enn å opphøye i 12, som du gjør når du har månedsrenta, opphøyer du i 4, fordi det er 4 kvartaler i et år. Det er litt mindre trykking, men fremgangsmåten er jo den samme. 

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets nåverdi?  Oppgi svaret i millioner kroner med to desimalers nøyaktighet.Spørsmål 5

Legg inn kontantstrømmen i kalkulatoren din, legg inn avkastningskravet = 20% og la kalkulatoren kalkulere nåverdien. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut nåverdi på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.

 

Spørsmål 6

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets internrente?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.

Et par tastetrykk til så har du regnet ut IRR. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut IRR på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.

 

For den interesserte:

Hva betyr det egentlig at et prosjekt har positiv nåverdi? Betyr det at hvis nåverdien er 100 millioner, så er avkastningen på prosjektet 100 millioner? Nei, det gjør det ikke. Det betyr at prosjektets avkastning er 100 millioner kroner MER enn det vi alternativt kunne fått ved å investere pengene våres annerledes. Jeg pleier å si at verdiskapning handler om hva vi måler i forhold til. Hva kunne vi alternativt fått ut av ressursene? Noen ganger kan vi jo måle opp mot nåsituasjonen, men uansett: det handler om alternativ anvendelse av kapital. Det jeg prøver å formidle her er at verdiskapning skjer når et prosjekt skaper verdier utover beste alternative anvendelse av ressurser. Det er DETTE som skaper positiv nåverdi.

Begrepet “positiv nåverdi” har mange flere navn: superprofitt, EVA (Economic Value Added), Residualinntekt, økonomisk rente osv. 

Verdiskapningen skjer altså når man tar ut en fortjeneste som er unormalt høy. Det skal i teorien ikke være mulig å gjøre i et effisient marked, ettersom det alltid vil komme nye aktører i markeder der det er mulig å oppnå superprofitt (positiv nåverdi). Det vil med andre ord si at når aktører etablerer seg i markeder, er det fordi de tror de kan hente ut superprofitt i markedet. Det er litt nerdete, men jeg vil likevel si det. Det er litt morsomt at et effisient marked består av utrolig mange aktører som mener at markedet ikke er effisient. 

Det jeg har forsøkt å gjøre her er å fortelle dere forskjellen mellom nåverdi og avkastning. Nåverdien er den avkastning vi får UTOVER det vi krever å få for at vi skal gå for dette prosjektet heller enn et alternativt prosjekt. Internrenten er den prosentvise avkastningen vi FAKTISK får. Er denne større enn avkastningskravet har vi positiv nåverdi, fordi avkastningen vi faktisk får er større enn den vi krever. Er internrenten mindre enn avkastningskravet får vi negativ nåverdi, og vi vil få bedre avkastning ved å investere pengene i alternative prosjekter. Har vi en internrente som er lik avkastningskravet blir nåverdien lik 0. Vi får ingen avkastning utover det vi krever, og det vi kan få alternativt. 

 

 

Vi benytter følgende tall til de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften  North Park ASA.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet.

                                                                    

Resultatregnskap for året    

20×1

 

Driftsinntekter

70.000.000

 

Driftskostnader

58.000.000

 

Driftsresultat

12.000.000

 

Renteinntekter

150.000

 

Rentekostnader

2.050.000

 

Resultat før skattekostnad

10.100.000

 

Skattekostnad

2.727.000

 

Årsresultat

7.373.000

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000.000

65.000.000

Omløpsmidler

30.000.000

25.000.000

Sum eiendeler

106.000.000

90.000.000

 

 

 

Egenkapital

33.700.000

30.000.000

Langsiktig gjeld

42.000.000

34.000.000

Kortsiktig gjeld

30.300.000

26.000.000

Sum egenkapital og gjeld

106.000.000

90.000.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000.000             4.000.000

Kundefordringer                            8.000.000           12.000.000

Leverandørgjeld                          14.000.000           10.000.000

Varekostnad                               31.000.000

Avskrivninger                              11.000.000

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                120.000

Oppgave 7

Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA  i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

 

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

I dette regnskapet er finansinntekter det samme som renteinntekter. Det er ofte det, så remember. 

Oppgave 8
Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA  i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet og bruk komma som desimaltegn.

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen som du finner på side 454 i Sending-boka.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen. 

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital 

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. IB EK er 30 mill. Hva er UB EK?

Oppgave 9
Alt varekjøp har skjedd på kreditt.  Posten leverandørgjeld er i sin helhet gjeld til vareleverandører. Hva ble utbetalt til bedriftens vareleverandører i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Husker dere sammenhengen jeg skrev om tidligere?
IB + tilkomst – avgang = UB
Altså: Balansepostens størrelse på starten av året + det som øker balanseposten – det som reduserer balanseposten = balansepostens størrelse på slutten av året

I denne sammenhengen vil varekjøp (på kreditt) gjøre at balanseposten “leverandørgjeld” øker (fordi du får MER gjeld). Du forstår også at hvis du betaler ned gjelda di, så vil balanseposten reduseres (fordi du får MINDRE gjeld).

MAO: 
IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene =  UB leverandørgjeld

Du må huske å plusse på mva på innkjøpet, fordi leverandørgjeld-posten i balansen er inkludert mva (fordi det beløpet som står på fakturaen din er inkludert mva, hvis det gir mer mening)
Denne snur vi på og får følgende oppsett

IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – UB leverandørgjeld  = utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker). 

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva!

Da er det bare å regne da 🙂

Oppgave 10

Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20×1?  Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er nødvendig).

 

For å regne ut gjennomsnittlig lagringstid for varer kan man enten først beregne varelagerets omløpshastighet, og deretter dele 360 på denne summen, eller ta gjennomsnittlig varelager delt på varekostnad ganget med 360. Jeg skal presentere begge nedenfor. Hvorfor bruker vi 360 og ikke 365? Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor kjører vi på høyre side av veien? Jeg vet ikke, det bare er sånn…

Når vi snakker om omløpshastigheten til et varelager, snakker vi om hvor mange ganger lageret “byttes ut” pr. år. Det er fint å ha en relativt høy omløpshastighet, da dette som regel betyr at man har mindre kapital bundet i et varelager som tar lang tid å omsette. Dessuten slipper man at varene på lageret blir gamle og taper seg i verdi.

For å beregne varelagerets omløpshastighet får du:

varelagerets omløpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig varelager

Igjen, gjennomsnittlig varelager er (IB varelager + UB varelager) / 2

Når du har funnet omløpshastigheten tar du:

360 / varelagerets omløpshastighet

 

En annen måte å løse det på, som kanskje går litt fortere 

Gjennomsnittlig lagringstid for varer = (gjennomsnittlig varelager * 360) / varekostnad

 

Tallet du får som svar forteller oss hvor mange dager varene i snitt ligger på lager før de blir solgt.

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 7

Her kommer nest siste arbeidskrav i dette faget. Det nærmer seg eksamen. Begynner dere å bli stressa? Det ville jeg ikke vært. Dette faget er veldig likt fra år til år, så hvis du har vært flink å bruke bloggen min, møte opp i forelesninger og i eventuelle øvinger på campus så er du godt rustet til å starte med mengdetrening etter hvert. Det ligger mange eksamenssett ute på @BI. Dere bør løse eksamenssett i faget “finans og økonomistyring 1”, da det faget er identisk med deres (så å si). 

 

Oppgave 1:
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens resultat (overskudd/underskudd)  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne type oppgave kommer ofte på eksamen, da den tester deg i ganske mye.

Du skal her finne bedriftens resultat. Som jeg har sagt før er bedriftens resultat ganske enkelt: inntekt – kostnad. Eller sagt med andre ord: dekningsbidrag – faste kostnader (fordi dekningsbidrag jo er inntekt (omsetning) minus variable kostnader). 

Én måte å sette opp denne oppgaven på er:

Omsetning produkt X: 36.000.000 * 0,4 = …
Omsetning produkt Y: 36.000.000 * 0,6 = …

Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Derfor finner du dekningsbidraget for produktene slik:

Dekningsbidrag produkt X = Omsetning produkt X * dekningsgrad produkt X
Dekningsbidrag produkt Y = Omsetning produkt Y * dekningsgrad produkt Y
= totalt dekningsbidrag. 

Dermed gjenstår det bare å trekke fra de faste kostnadene, så har du resultatet ditt. 

 

Oppgave 2
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens nullpunktomsetning  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Nullpunktomsetning regnes ut med FK/DG, som vi vet. Når vi har flere produkter må vi finne en gjennomsnitlig dekningsgrad. Her har vi 2 produkter, som har både forskjellig omsetning, og forskjellig dekningsgrad. De bidrar med andre ord ulikt til både omsetning og resultat. Mange tenker at når vi skal finne gjennomsnittlig dekningsgrad, så tar vi 45+36 delt på 2, det blir feil ettersom de vektes forskjellig i produksjonen. 

Vi må derfor finne gjennomsnittlig DG på følgende måte:

Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning

“MEN FAEN, VI VET JO IKKE DE VARIABLE KOSTNADENE DIN DRITTHOBBYØKONOM!!”

Greit nok, men total omsetning – totale variable kostnader er jo det samme som totalt dekningsbidrag. For dere som ikke ser sammenhengen mellom pris og omsetning enda:
Pris er prisen pr enhet. Denne kan f.eks. være 100 kroner. Når vi selger denne enheten har vi fått en økt omsetning på 100 kroner.
Total omsetning blir derfor omsetningen på alle varene vi har solgt. Det blir prisen pr enhet*antall enheter vi har solgt.
Derfor får vi altså at Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning blir det samme som:

Totalt dekningsbidrag / total omsetning 
(
ser du at denne ligner litt på formelen for DG pr enhet, bare at i stedet for å dele på pris, så deler du på total omsetning? Det er ikke tilfeldig.)

Jeg går frem sånn for å finne totalt DB:

Omsetning produkt X = 36.000.000 * 0,4 = 14.400.000
Dekningsbidrag produkt X = 14.400.000 * 0,45 = 6.480.000

Gjør det samme selv med produkt Y:
Omsetning produkt Y =  …
Dekningsbidrag produkt Y = …

Totalt DB = DB produkt X + DB produkt Y

Gj.sn. DG = Totalt DB / total omsetning  = 

 

Da har du altså funnet gjennomsnittlig dekningsgrad, og er klar til å sette inn tallene i NPO-formelen: FK/DG

FK/DG = ??

Oppgave 3
En bedrift har i en periode solgt 1.000 enheter av sitt produkt til en pris av kr 500. Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 200 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 200.000 per periode. Maksimal kapasitet er 2.000 enheter. Markedsundersøkelser tyder på at priselastisiteten er  -2,2.  I hvilken retning og med hvilket beløp vil bedriftens resultat bli endret hvis bedriften reduserer prisen med 10 %? Hvis resultatet forbedres, angis resultatforbedringen uten fortegn. Hvis resultatet forverres, angis resultatnedgangen med negativt fortegn. Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

 

Priselastisitet sier noe om hvor følsom etterspørselen etter et produkt er for pris. Sånn egentlig er elastisitet en individuell greie. Min følsomhet til prisen på en mac vil kanskje være annerledes enn din. Fordi jeg er rikere enn deg, spør du? Nja, kanskje, kanskje ikke. Det handler like mye, om ikke mer, om hvor mye nytte vi ser i produktet. Når vi regner priselastisitet i dette faget er det summen av alle individenes følsomhet vi snakker om. 

Når priselastisiteten er -2,2 betyr det at når prisen stiger med 1 prosent, synker etterspørselen med 2,2 prosent. Hvis prisen synker med 10% stiger etterspørselen med 22%. 

Når du skal regne ut dette trenger du egentlig bare å se på endring i dekningsbidrag. Endringen i dekningsbidrag vil være det samme som endringen i resultat, da de faste kostnadene vil være uendret.

Det jeg gjør først er å regne ut dekningsbidraget før prisreduksjon:

(Pris – VEK)*antall enheter solgt 
(500-200)*1000 = 300.000 = total DB før prisreduksjon

Så vet vi at de skal redusere prisen med10%. Da vet vi, ettersom priselastisiteten er -2,2 at etterspørselen vil øke med 22% (10*2,2).

Da regner vi ut DB etter prisreduksjon slik (ja, jeg har gjort det slik at du må tenke litt selv):

(Pris*(1-0,10) – 200)*(1000*???) = total DB etter prisreduksjon

Nå skal du kunne finne resultatendringen

Oppgave 4
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 12.000.100 i omløpsmidler, kr 13.000.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.100.000 i langsiktig gjeld og kr 12.690.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

AM + OM = EK + LG + KG

Hvis denne ligningen virker gresk for deg, er det fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik: 
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

Løs oppgaven som en ligning med en ukjent.

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 273.900 i diverse driftskostnader i 2015. Per 01.01.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader fra 2014 for kr 19.200. Per 31.12.2015 viste det seg at av driftskostnader betalt i 2015 var kr 11.100 forskuddsbetaling for 2016. Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015? Se bort fra mva i denne oppgaven.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er repetisjon. Dette er periodisering. Dette kan du. (Hvis ikke: se tidligere innlegg fra arbeidskrav med samme type oppgaver) 🙂

Oppgave 6

Bedriften Kongsberg Lion AS produserer to produkter. Selvkostkalkylen for produktene ser slik ut:

 

 

Produkt A

 

Produkt B

Direkte materialer

2 400,00

 

14 400,00

Direkte lønn

1 800,00

 

20 000,00

Indirekte variable kostnader i tilvirkningen (30 %)

540,00

 

6 000,00

Indirekte faste kostnader i tilvirkningen (50 %)

900,00

 

10 000,00

Totale tilvirkningskostnader

5 640,00

 

50 400,00

Indirekte variable kostnader i salg/adm (10 %)

564,00

 

5 040,00

Indirekte faste kostnader i salg/adm (30 %)

1 692,00

 

15 120,00

Selvkost

7 896,00

 

70 560,00

 

Produksjon og salg i en normalperiode er 1 000 enheter av produkt A og 100 enheter av produkt B. Selvkostkalkylen er basert på disse produksjonsmengdene. Salgspris per enhet er  kr 8 000 for A og kr 80 000 for B. Det medgår 20 kg materialer (råvarer) per enhet A og 120 kg materialer (råvarer) per enhet B. Arbeidstidsforbruket per enhet A er 9 timer og per enhet B 100 timer.

Anta at bedriften i en periode har begrenset tilgang på materialer slik at materialer er en flaskehals. Det kan maksimalt skaffes 19 920 kg materialer. Bedriften ønsker i denne perioden  å satse på det produktet som er mest lønnsomt gitt begrensningen i tilgangen på materialer. 

Hvor stort blir totalt dekningsbidrag for perioden hvis bedriften kun produserer det produktet som er mest lønnsomt?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til råvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vårt tilfelle, maskinkraft. Når vi ser på flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet. 

I slike oppgaver blir vi egentlig bedt om å tegne opp et kapasitetsdiagram, men det slipper vi i denne oppgaven, fordi vi får informasjon om at vi egentlig bare har med én flaskehals å gjøre – råvarene.

Jeg har et standard oppsett jeg alltid setter opp når jeg får slike oppgaver, fordi på eksamen kan du få presentert informasjonen på mange forskjellige måter. Hvis du har et standardoppsett som du er trygg på vet du at du klarer å løse oppgaven på eksamen, uansett hvordan de har valgt å formulere oppgaveteksten. Denne oppgaven er litt spesiell, slik at oppsettet mitt vil ikke se veldig lurt ut, men jeg vil likevel presentere oppsettet for dere, så kan dere bruke det på andre flaskehalsoppgaver dere skal løse senere.

Først oppsummerer jeg informasjonen:

Begrensning Forbruk produkt A Forbruk produkt B Kapasitet
Råvarer 20 120 19920
Arbeidstimer 9 100 Ikke relevant*

*Jeg har skrevet ikke relevant. Grunnen til det er at de skriver at råvarer er flaskehalsen. Jeg velger å tolke det dithen at arbeidstimene ikke er en flaskehals, fordi man vil bli begrenset av kapasitetsbegrensningen på råvarer før kapistetsbegrensingen på arbeidstimer blir et problem. For å lage et bilde du kanskje forstår: Hvis du har 2 motorsager og 3 arbeidsfolk, så er flaskehalsen din motorsagene. Arbeidsfolka er en begrensning, men de er ikke en flaskehals, fordi akkurat nå, med 2 motorsager, er ikke begrensningen på arbeidsfolk et problem – motorsagene er det. 

Deretter setter jeg opp dette oppsettet, og hvor mye jeg maksimalt kan produsere av henholdsvis produkt A og B dersom jeg KUN produserer ett av de. Det gjør jeg ved å bruke formelen:  kapasitet / forbruk pr enhet

Begrensning Kun A Kun B Kapasitet
Råvarer 19920/20=996 19920/120=166 19920
Arbeidstimer Kan ikke regne ut Kan ikke regne ut Ikke oppgitt

Dette betyr at hvis vi BARE produserer produkt A, og benytter all råvaren vår til produksjonen av produkt A, kan vi produsere 996 enheter av produkt A. Dersom vi kun produserer B kan vi produsere 166 enheter av produkt B. 

Da må vi se hva som gir oss mest dekningsbidrag: 996 av produkt A, eller 166 av produkt B. 
Totalt dekningsbidrag = (Pris – VEK)*antall enheter
VEK pr enhet A og pr enhet B kan vi lese av i kalkylen. Det er min oppfatning at veldig mange av dere sliter med å skille hva som er variable og hva som er faste kostnader. Det skal egentlig være helt unødvendig å feile på. Direkte material og direkte lønn er material- og lønnskostnader som medgår direkte i produktet. Det betyr at hvis man IKKE hadde produsert produktet ville ikke kostnadene medgått. Ergo, de er variable, fordi én ekstra enhet fører til ekstra kostnad. De indirekte variable ligger i navnet at er variable. 

Jeg vil at dere skal forstå forskjellen på faste og variable kostnader, men likevel skal gjøre det jævlig enkelt for dere: I denne selvkostkalkylen, og i dette faget generelt er ALLE kostnader variable, så lenge det ikke står at de er faste (eksempelvis indirekte faste kostnader)

VEK for produkt A blir derfor: 2400 (DM) +1800 (DL) + 540 (IVK tilvirkning) +564 (IVK salg og admin) = 5.304

Totalt dekningsbidrag produkt A = (8.000 – 5.304)*996 = 2.685.216
Totalt dekningsbidrag produkt B = ??

Hvilket produkt gir best DB, og hvor mye blir det?

Oppgave 7 
Til en ordre forventes å medgå direkte materialkostnader for kr 55.000 og direkte lønnskostnader for kr 60.000. Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader er 20% i tilvirkningsavdelingen og 10% i salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål ved innkalkulering av indirekte variable kostnader er direkte lønnskostnader i tilvirkningsavdelingen og variable tilvirkningskostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen. Dekningsgraden er 40%. Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten desimaler, og bruk  punktum som tusenskiller.

 

Jeg skriver det samme som jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Legg merke til at tallene i figurene under er annerledes enn tallene i oppgaven, da disse figurene ble laget til en oppgave med andre tall. 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material 
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 20%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 20% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 40%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik (OBS! TALLENE I DETTE EKSEMPLET STEMMER IKKE MED TALLENE I OPPGAVEN):

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%. Dette er ikke tilfellet i denne oppgaven, men jeg orker ikke tegne nye figurer. I denne oppgaven er dekningsgraden 40%, som betyr at de variable kostnadene utgjør 60%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

Sett opp en bidragskalkyle for oppgaven vår, og regn så ut salgsprisen ved hjelp av sammenhengen overfor. Husk at vi har en DG på 40%, og ikke 35% som i eksemplet over  🙂

Oppgave 8 
En bedrift har i en periode solgt 12.800 enheter av sitt produkt til en pris av kr 1000.  Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 750 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 2.500.000 per periode. Markedsundersøkelser tyder på at ved en prisøkning på 10 % vil bedriftens overskudd forbedres med kr 25.600. Hva er priselastisiteten ved denne prisøkningen?  Oppgi svaret (kun tallet med fortegn) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

 

Priselastisiteten finner vi ved å ta: prosentvis endring i mengde / prosentvis endring i pris.

Prisøkningen har vi. Den er 10 prosent

For å finne endring i mengde må vi gjøre litt matte.
Vi vet at de tidligere har hatt følgende resultat:

(Pris – VEK) * antall enheter solgt – faste kostnader = resultat    
(1000-750)*12800 – 2.500.000 = 700.000
 

Vi vet at den nye prisen blir 1.000*1,10, og at VEK fremdeles er 750 kroner. Da sitter vi igjen med 350.
Vi vet at de faste kostnadene er 2.500.000. Det vi trenger å finne er mengden. Vi vet, jamfør resultatligningen at

(pris-VEK)*antall enheter solgt – FK = resultat
I oppgaveteksten står det at resultatet skal øke med 25.600, som betyr at nytt resultat blir 725.600

Hvis vi setter inn tallene vi har, og løs ligningen med hensyn på X (antall enheter solgt):
(1100 – 750) * X – 2.500.000 = 725.600
 

Som sagt finner vi elastisiteten slik:

ep = Relativ mengdeendring / Relativ prisendring

som rent teknisk kan uttrykkes slik:

ep = [(X2 – X1)/X1] / [(P2 – P1)/P1]

Hvor X2 er den nye mengden, X1 er den gamle mengden, P2 er den nye prisen og P1 er den gamle prisen.

[(X2 – X1) / X1] er altså den relative mengdeendringen. [(P2 – P1) / P1] er den relative prisendringen.

Mengdeendringen i prosent finner vi med andre ord slik

X2 – 12.800 / 12.800 (X2 er det du fant ved hjelp av resultatligning 2 lengre oppe)

Da har du alt du trenger for å regne ut elastisiteten. Husk fortegn! 🙂

Oppgave 9 
En bedrifts årsregnskap for 2015 viste et driftsresultat på kr 11.271.000.  Det framgår ikke av regnskapet at bedriften per 01.01.2015 hadde skjulte reserver i sine eiendeler for kr 426.000 og per 31.12.2015 skjulte reserver for kr 233.000.  Hva var bedriftens korrekte driftsresultat i 2015? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg har skrevet i tidligere innlegg:

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke. 

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

 Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 426.000
Skuljte reserver UB 2015 = 233.000
Endring skjulte reserver = 193.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2014= 11.271.000
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???

Oppgave 10
En bedrift kjøpte ved inngangen til år 20×1 en maskin for kr 5.200.000. Antatt restverdi ved utløpet av levetiden var kr 400.000. De årlige avskrivninger (lineære avskrivninger) ble beregnet til kr 600 000. Hvor mange år har bedriften lagt til grunn som levetid for maskinen? Svaret (kun tallet) oppgis som antall hele år.

Du husker formelen for lineære avskrivinger: 

Årlige avskrivinger = (Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Her har du en ligning med én ukjent.

600.000 = (5.200.000 – 400.000) / X

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 6

Håper alt står bra til. Her er arbeidskrav 6. Som før, glad for tilbakemeldinger. Jeg setter også pris på at dere stiller spørsmål, og at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet. Det finnes ikke dumme spørsmål – bare dumme folk, som jeg pleier å si, hihi!

 

Oppgave 1
Varehandelsbedriften PBL AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva på kr 3 000 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 740 000. Diverse kostnader som lønn, telefon, husleie osv forventes å bli kr 900 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Bruttofortjeneste er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener på å selge en vare.

Bruttofortjeneste er på en måte varehandelens dekningsbidrag, altså pris minus variable kostnader (beregningen av dekningsbidraget inkluderer også andre variable kostnader enn varekostnaden, dog). Du kan klare å resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene i en varehandelsbedrift. Fordi jo flere varer du selger, jo større kostnad får du ved at du må ta ut varer fra lageret. De varierer altså med antall solgte enheter = variabel kostnad. 

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger én type vare til én pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Bruttofortjenesten din i denne oppgaven er med andre ord inntekt – variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi bruttofortjenesten i prosent av salgsprisen. Med andre ord: bruttofortjeneste / salgspris

 

Oppgave 2
Skattum Netting AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lønnskostnader forventes å bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 28 % . Aktivitetsmål er direkte lønn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 10%. Aktivitetsmål er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material 
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 28%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 28% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Visste du forresten at BI har en egen podcast som produseres på Campus Trondheim som heter Dekningsbidraget?
 

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kallerdekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret. Hvis jeg f.eks. ville funnet ut hva 45 er 30 prosent av, vill jeg gjort slik:
45/0,30 = 150. 45 er altså 30% av 150
 

 

Oppgave 3
Varehandelsbedriften Geiger AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt på kr 3.036.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.200.000. Hva er budsjettert avanse i %?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.​

Avansen er som bruttofortjenesten, salgsinntekt – varekostnad. Forskjellen mellom bruttofortjeneste og avansen er at når vi regner den i prosent, regner vi bruttofortjenesten i forhold til salgsinntekt. Når vi regner avansen i prosent, regner vi den derimot i forhold til innkjøpsprisen (varekostnaden).

Jeg sier altså at avansen er salgsinntekt – varekostnad. Varekostnad husker vi er det samme som vareforbruk. Formelen blir følgende:
Avanse i prosent = avanse i kroner / varekostnad 

 

Oppgave 4
Varehandelsbedriften  LLC AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av både faste og variable kostnader) er forventet å utgjøre 90% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller. ​

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke så vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lær deg dette. Du får det garantert på eksamen, så denne formelen må du kunne. 

Så til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 90% av dette, altså 40.500.000. Du har i tillegg fått oppgitt en dekningsgrad på 45%. Hvis du ser på den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare å resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Når dekningsgraden er 45% må med andre ord de variable kostnadene være…?

Når lyset har gått opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved å ta:
Totale kostnader (altså 40.500.000) minus de variable kostnadene. Nå har du alt du trenger for å regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk å oppgi DG som 0,45 – ikke 45!

 

Oppgave 5
Varehandelsbedriften  Teabone AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 10.880.000. Målsatt omsetning er kr 28.000.000, og målsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.​


Vi ser på denne igjen (merk at dette er tallene fra den forrige oppgaven, og ikke denne). Omsetningen (28.000.000) er altså 100%. Faste kostnader og overskudd utgjør dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning.

Denne greier du, søta 🙂

 

Oppgave 6
Neste periode budsjetterer Teabone AS med faste kostnader på kr 12.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 4.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

OBS, tallene i tegningen er de samme som i oppgave 2. Orket ikke bytte ut tallene med de fra denne oppgaven.

Prøv selv’a <3

 

Oppgave 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet av produktet: 

Salgspris                                 80.000

Direkte material                     40.000

Direkte lønn                           18.000

Indirekte variable kostnader    5.000

Indirekte faste kostnader         7.000

Selvkost                                 70.000

Fortjeneste                             10.000

 

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 200 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 400 enheter.

 

For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

 

Nå skal jeg lære dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt – FEK*normalproduksjon = resultat

Denne du huske. 

Når jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen på (i dette tilfellet 1200 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller færre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) må du derimot gange med det du FAKTISK selger. Du kan si at det er dekningsbidraget ditt som utgjør resultateffekten ved salg av én ny enhet, ettersom FK ikke påvirkes. 

 

Oppgave 8
En bedrift forbrukte i en gitt periode råvarer for kr 41.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.500.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens råvarekjøp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lært dere tidligere. Husker du ikke denne, gå tilbake til et tidligere arbeidskravinnlegg, og les hva denne sammenhengen betyr:

IB + tilkomst – avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng: 

IB lager + varekjøp – vareforbruk = UB lager

Husk å legge på mva, slik oppgaven spør om.

 

Oppgave 9
Mosvika Glass- og snekkerverksted AS har budsjettert med følgende kostnader for året 20×1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lønnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 480 000. Bedriften benytter budsjettallene til å beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter én tilleggssats for indirekte variable kostnader og én tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lønnskostnader er aktivitetsmål. Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Mosvika ja. Fun fact: Mosvik kommune og Inderøy kommune slo seg sammen i januar 2012, og festen for denne sammenslåingen var mitt første betalte oppdrag som konferansier. 

Det de ønsker at du skal gjøre her å vise at du har skjønt hvor den prosentsatsen du ofte får oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmålet for tilleggsatsene er lønnskostnader. Måten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved å ta

årsbudsjett / aktivitetsmål

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt på direkte lønn. 

 

Oppgave 10
Industribedriften North Park AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

3

4

4,9

5,7

6,4

7

7,5

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale kostnader

Dette er en oppgave som ofte kommer på eksamen. Meningen med oppgaven er å teste at du forstår hvordan variable kostnader kan forløpe seg. Jeg skal forklare de 3 alternativene, så skal du få “gjette” hva riktig svar er. 

Når vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forløpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen på Y-aksen, og kvantum på X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved større kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi øker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden øke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. være grunnet kvantumsrabatt på innkjøpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du søler mindre kakestrø på gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange løp. 

Når vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Altså at du som baker bruker akkurat like mye tid på hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen øker med 100% vil også kostnadene øke med 100%

Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden

Dette betyr at dersom vi øker produksjonen med 10% vil kostnadene stige med mer enn 10%. Eksempler på dette kan være at dersom produksjonen øker, så må de ansatte være lengre på jobb, og at du må betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket “jo flere kokker, jo mere søl”. Det er ikke sikkert at “kokkene” klarer å opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere når arbeidsmengden øker. 

Sees neste uke til nytt arbeidskrav! 

Love,
Petter K

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 5

Hei hå! Her kommer min lille hjelper til dere i arbeidskrav 5. Setter pris på at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet, da jeg er litt presset på tid.

 

Vi bruker følgende tall til de neste oppgavene

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Tombstone ASA. Bedriften er mva-pliktig.

 

Resultatregnskap for året

2015

 

Driftsinntekter

84 000 000

 

Driftskostnader

60 000 000

 

Driftsresultat

24 000 000

 

Renteinntekter

600 000 

 

Rentekostnader

3 000 000

 

Resultat før skattekostnad

21 600 000

 

Skattekostnad

5 832 000

 

Årsresultat

15 768 000

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

2015

2014

Anleggsmidler

60 000 000

50 000 000

Omløpsmidler

    48 000 000

40 000 000

Sum eiendeler

108 000 000

90 000 000

 

 

  

Egenkapital

45 000 000

35 000 000

Langsiktig gjeld

25 000 000

15 000 000  

Kortsiktig gjeld

38 000 000

40 000 000

Sum egenkapital og gjeld

108 000 000

90 000 000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6 600 000            4 400 000

Kundefordringer                            8 800 000          13 200 000

Leverandørgjeld                          14 000 000          11 000 000

Varekostnad                               34 000 000

Avskrivninger                                           ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                  96 000

 

Spørsmål 1

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi har tidligere sett på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her? 

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0.

 

Spørsmål 2

 

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2015.  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften. 

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 2015 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 2015 🙂

 

Spørsmål 3

Bedriften solgte i 2015 brukte anleggsmidler for kr 1 000 000 inkl. mva. Samme år kjøpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva.  Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vår igjen.

IB + tilkomst – avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjøp. Kjøp av anleggsmidler gjør jo at balanseposten til anleggsmidler blir større. I dette faget er det bare kjøp som gjør at vi får høyere verdi på anleggsmidlene våre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg på 96.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 800.000 (1.000.000 eks mva, fordi mva er jo ikke en del av balanseposten til AM) som i dine papirer er verdt 96.000 mindre: (800.000 – 96.000). Se for deg at i regnskapet ditt har du ett anleggsmiddel verdt 100.000 kroner. Det vil med andre ord si at den regnskapsmessige verdien er 100.000. Det at den regnskapsmessige verdien er 100.000 er et resultat av hvordan du har valgt å avskrive (eventuelt nedskrive) anleggsmidlet. Så skal du selge rubbel og bit. Hvis markedet da er villig til å betale 120.000, så kvitter du deg jo ikke med anleggsmidler for 120.000. Du reduserer fremdeles bare balanseposten med 100.000, hvis ikke hadde det jo stått minus i balanseposten, og det går jo ikke. Grunnen til at markedet vil betale mer enn den regnskapsmessige verdien kan f.eks. være at du har avskrevet anleggsmidlet lineært, men brukt det veldig lite eller veldig forsiktig. 
Hvis du syns dette blir for komplisert: les det igjen. Syns du fremdeles det er for komplisert: se på gevinsten som en tilkomst. 

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er først og fremst salg og avskrivning. Salg gjør jo at verdien på våre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsføring på anleggsmidler, som gjør at de taper verdi. Eventuelt har dere også nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da må du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et så riktig bilde på selskapets tilstand som mulig. 

Så, med denne informasjonen skal du klare å sette opp følgende:

IB + kjøp – (salgssum fratrukket gevinst) – avskrivning – nedskrivning = UB

Løs ligningen med hensyn på avskrivninger. Husk å fjerne mva fra kjøp og salg, da de ikke har innvirkning på balanseposten til AM. 

Frustrert BI-student: “JAMEN FAEN DA, DET STÅR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!”
Svar fra meg: “neivei, da er det vel nedskrivningene null da… Chill”

 

Spørsmål 4

Det var per 31.12.2014 skjulte reserver i eiendelene for kr 4 600 000. Per 31.12.2015 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 200 000. Hva var korrekt beløp for driftsresultat i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte. 

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke. 

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave, fra 4,6 mill til 4,2 mill) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

 Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 4.600.000
Skuljte reserver UB 2015 = 4.200.000
Endring skjulte reserver = 400.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2015= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2015 = ???

 

Spørsmål 5

Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2015.  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

 

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto. 

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide. 

 

Spørsmål 6

Beregn totalkapitalens rentabilitet før skatt for 2015. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Spørsmål 7

Tønsberg Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vært benyttet i produksjonen det siste året. Utstyret ble opprinnelig kjøpt inn for kr 400.000. Utstyret står i dag bokført i regnskapet med kr 125.000. Antatt salgsverdi er kr  100.000. Bedriften vurderer å bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt.

 

Hvilken verdi skal settes på det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Kjære venner. Dette er en litt lang tekst, men vær vennlig å svar på den. Den er gjennomlest og gitt tommel opp fra foreleser.

Det er på tide å introdusere begrepet “alternativkostnad”. Økonomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, ønsker vi å maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, ønsker vi å forvalte dem på den best mulig måten for å oppnå en så god avkastning (målt i penger eller velferd/nytte) som mulig. Når vi bruker de 100 arbeidstimene på å bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene på å bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi må tilsidesette er alternativkostnaden ved å bygge hus. 

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved å gifte meg med Katharina er at jeg ikke kan gifte meg med Sarah. Jeg vil derfor kreve at Katharina blir en bedre kone enn Sarah, hvis ikke er alternativkostnaden større enn gevinsten min – og da vil jeg velge det andre alternativet, altså Sarah. 

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi går glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne fått dersom ressursen hadde vært plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg 😉

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes økonomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer på begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den dårligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved å velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For å illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show på Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en forespørsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om å underholde på et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier altså noen at alternativkostnaden er 10.000 – 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved å velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved å velge BI Trondheim er 40.000 kroner. 

Når vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring å plotte inn de kontantstrømmene som vi ser at direkte medgår i prosjektet. Men vi må også medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag på knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til å skape en kontantstrøm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrøm i det andre prosjektet må derfor også regnes med som en alternativkostnad i kontantstrømmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi fører. Da må vi regne med reduksjonen i kontantstrøm på det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrømmen til vårt nye produkt. 

Så til oppgaven: 

For å komme litt nærmere oppgaven, kan alternativkostnad også illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vår eier et anleggsmiddel til en bokført verdi på 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) på 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det være utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling på 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi må medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, må være minst like bra som det vi kunne fått ved å selge den, sant?

Det jeg prøver å si er: i disse oppgavene må vi se på hva som er relevant for oss. Hva det ble kjøpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, altså en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ å selge det. Bokført verdi er den verdien utstyret er verdt i våre papirer. Dersom vi benytter det, går vi glipp av 100.000 som vi kunne solgt det for. 100.000 er altså alternativkostnaden ved å benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi å bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som påløper eller er påløpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i så måte ikke beslutningsrelevante. 
F.eks. hvis jeg kjøper en ikke-refunderbar billett til London for å shoppe, men like før jeg skal til å reise går jeg på en smell, og bruker opp alle sparepengene mine på å prøve å imponere damer på The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til å ha så mye penger å bruke på shopping lengre. La oss nå si at en av de søteste jentene fra kvelden på The Mint ringer meg, og inviterer meg på romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting å gjøre i London uten penger, og jeg bør jo prioritere teltturen med drømmejenta? Men på den annen side har jeg jo betalt billetten, så hvis jeg ikke reiser er det jo å kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftsøkonomisk på det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes når jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg å reise til London uten å ha noe der å gjøre, så jeg blir med på telttur. 

 

Spørsmål 8

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

8

9

10

11

12

13

14

 

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner

Dere har nå altså begynt å jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt. 
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene være det du putter i kaka. For vi kan være enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har “proporsjonale variable kostnader”. Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den første kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lønn. Vi skjønner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, så er tiden (og dermed lønnskostnaden) variabel. Vi forutsetter også her at lønnskostnadene er proporsjonale. 
 

I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil være 7.000 uansett om du produserer én kake eller 1.000 kaker. 

Hvis vi da ser på tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 8 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 9. Hva er de faste kostnadene? 

Spørsmål 9

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

8

9

10

11

12

13

14

 

Hvor store er bedriftens variable kostnader når produksjonsmengden er 3.000 enheter? Angi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler.

Se forklaring på oppgave 8

 

Spørsmål 10

En restaurant kjøpte i en gitt periode inn råvarer for kr 44.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 5.000. Hva var restaurantens råvarekostnad i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen bør du kunne nå. Hvis ikke er sammenhengen: 

IB + tilkomst – avgang = UB
mao: IB + kjøp – forbruk = UB
Løs med hensyn på forbruk, så har du svaret.

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 4

Hei hå! Hvordan står det til? Her kommer arbeidskravet i bedriftsøkonomi og finans for denne uka.
 

 

Vi tar utgangspunkt i følgende tall til de neste oppgavene:

 

Du får oppgitt følgende nøkkeltall fra en bedrifts årsregnskap for 2015:

 

Totalkapitalens rentabilitet = 12%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden  = 15%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2015 = 1,5

Egenkapitalprosenten per 31.12.2015 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2015 = kr 6.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 5.000.000)

Omløpsmidler per 31.12.2015= kr 4.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 3.000.000)

 

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og første gang de ble presentert på eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av gråt, sinne, frustrasjon og hodekløing. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg ønsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere får en oppgave som ikke er blitt gitt på eksamen før. Dere går på en høyskole, og skal inneha viktige roller i næringslivet i årene fremover – så det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner på, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver. 

Det vi skal gjøre i de kommende oppgavene er å snu og vende på formler. Og igjen, vær så snill å pugg (og forstå) formlene i dette kapittelet. Det er ingen vei utenom, som vi skal se på i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du får en litt mer helhetlig forståelse av det man driver med. 

BTW: noen har spurt meg om å lage et formelark i faget. Det kunne jeg gjort, men jeg vil at dere skal gjøre det selv. For det jeg anbefaler dere å gjøre er å bla gjennom boka, skriv ned og systematiser formlene selv. Da lærer dere mye! 🙂

Så, til oppgaven:

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften. 

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2015. Her har vi fått oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som følger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Som vi har sett før kan vi ofte løse slike oppgaver ved å se på formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av våre aktiva (eiendeler) eller summen av våre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi fått oppgitt at våre AM og våre OM til sammen utgjør 10.000.000. Altså er vår totalkapital 10.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med én ukjent, og det skal du kunne klare å løse.

 

Oppgave 2

Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vår består av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at 
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med én ukjent. Vær så god, kjør på 🙂

 

Oppgave 3

Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i huleste Sabeltann skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk på hva vi har fått oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med én ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom våre omløpsmidler og vår kortsiktige gjeld. Den er som følger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=1,5), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! 🙂

 

Oppgave 4

Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hei, og velkommen til spørsmål 4. Din frustrasjon er registrert. 
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger når du er offer for stress), og se hva vi har å jobbe med. 

Igjen, prøv å finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omløpshastighet kan funke:

Kapitalens omløpshastighet  = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu på, slik at den blir slik:

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omløpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omløpshastigheten og salgsinntekt), så vi må finne én av dem.
 

I forrige arbeidskrav så vi på DuPont-modellen, som forteller oss at: 

TKR = resultatgrad * kapitalens omløpshastighet

Hvis vi snur på denne får vi at:

Kapitalens omløpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi fått oppgitt. Resultatgraden har vi fått oppgitt. Finn kapitalens omløpshastighet, sett den inn i den første ligningen, og løs 🙂

Hvis det er noen trøst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan få på eksamen (i dette temaet, hehe).

 

Oppgave 5

En bedrift betalte kr  272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2015.  Per 1.1.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2014 for kr 12.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.215 viste at av betalte driftskostnader i 2015 var kr 15.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2016.  Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015?  Oppgi beløpet i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller. 

Dette mine markedsførere, er periodisering i sin enkleste form! 

Du har betalt 272.500 inkl mva i 2015. Ved inngangen av året hadde du 12.000 ekskl. mva som tilhører 2014, men som inngår i de 272.500 du betalte i 2015. De skal likevel ikke føres i 2015, men altså i 2014. Ved utgangen av 2015 viste det seg at i de 272.500 du betalte i 2015 tilhørte 15.000 ekskl. mva 2016. 

Riktig måte å sette opp dette på eksamen blir altså:

Totale diverse betalte driftskostnader (OBS: EKS. MVA!)
+/- 12.000 ubetalt fra 2014
+/- 15.000 forskudd for 2016

Hva som er pluss eller minus må du tenke deg til selv.

Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

 

Oppgave 6

En bedrift regnskapsfører kr 80.000 inkl. mva som tap på fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

 

a. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

b. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omløpsmidler reduseres med kr 60. 000.

 

c.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

d.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 64.000.

 

e.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

f.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr med kr 64.000.

 

Skal vi bare eliminere? 
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) står på OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet, haha) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen står som 80.000, og er inkludert mva –  fordi det er det som står på fakturaen til kunden. 
La oss bare fjerne denne momsen først som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer på hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er altså mva-beløpet (ikke beløpet eks. mva)
80.000 – 16.000 = beløp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du også kommet frem til ved å ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vår uærlige eller konkurstruede kunde, gjorde vår sexy regnskapsfører følgende endring i balansen vår:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

Nå gikk det dessverre ikke slik, så vår hardtarbeidende regnskapsfører må trå til igjen, og reversere dette. Hva gjør hun (eller han…?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

 

Oppgave 7

En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller. 

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år. Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv. 

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 18.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år), og pluss på 18.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Vi tar utgangspunkt i følgende tall til de neste oppgavene
 

Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften Trollgard AS for året 20×1.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%.

 

Resultatbudsjett for året

20×1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

59.000

 

Driftsresultat

21.000

 

Renteinntekter

300

 

Rentekostnader

1.300

 

Resultat før skattekostnad

20.000

 

Skattekostnad

5.400

 

Årsresultat

14.600

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omløpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.000

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

33.000

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            4.000

Kundefordringer                            8.000          11.000

Leverandørgjeld                          10.000          14.000

Varekostnad                               30.000

Avskrivninger                             10.000

 

Alt varekjøp og varesalg skjer på kreditt.

 

Oppgave 8

Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandørene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller. 

Jeg har tidligere skrevet om den generelle ligningen for balanseberegninger: IB + tilkomst – avgang = UB. Denne kan vi bruke også her:

Anslått IB leverandørgjeld +budsjettert innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene = budsjettert UB leverandørgjeld

Denne snur vi på, slik som andre ligninger, og får følgende oppsett

Anslått IB leverandørgjeld
+ Budsjettert innkjøp (inkl. mva)

– budsjettert UB leverandørgjeld 
= periodens budsjetterte utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker). 

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva! Grunnen til dette skal jeg forklare kort:
I balansen er de alle verdiene oppgitt uten mva, med to unntak: leverandørgjeld og kundefordringer (som jo egentlig er to sider av samme sak. Vår leverandørgjeld er jo leverandørene sin kundefordring, og våre kundefordringer er våre kunders leverandørgjeld). Leverandørgjelda vår er jo det beløpet som står på regninga. 

Så når vi skal regne ut hva forventet utbetaling til leverandørene er, må vi regne med mva på innkjøpet. Hvorfor? Fordi det vi betaler ut til leverandøren er jo inkludert mva, fordi beløpet på regninga er inkludert mva. Hvis vi ikke inkluderer mva blir ikke ligninga konsistent. 

Da er det bare å regne da 🙂

 

Oppgave 9

Hva planlegger bedriften å ta opp som nye langsiktige lån i 20×1?  Oppgi svaret i hele kr, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du må bare se sammenhengen i ting. Teksten sier “posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 2.000.” Det betyr altså at det du tenker å ta opp i nye lån er differansen mellom det du har når du går ut av året + avdraget du har tatt minus det du hadde da du startet. Eksempelvis, dersom du har 1000 kroner i kredittkortgjeld 1. januar, og 2000 kroner i kredittkortgjeld 31. desember samme år, og du har betalt inn 500 kroner ila året, betyr det at du har tatt opp 1.500 i kredittkortgjeld ila året.

Igjen bruker vi ligninga vår. Denne gang med hensyn på langsiktig gjeld:
Anslått IB langsiktig gjeld – budsjetterte avdrag + budsjettert nye langsiktige lån = UB langsiktig gjeld

Løs ligningen, så finner du svaret.

 

Oppgave 10

Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Anslått IB kundefordring + budsjettert salgsinntekt (inkl mva) – innbetaling fra kunder = UB kundefordring
 

Denne har vi ingen problemer med å snu på, slik vi gjorde i oppgave 8. Gjør det, og sett den opp slik du ville gjort for sensor.

Her er det viktig å merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi har et tap på fordring på 800 kroner. Denne “knipa” løser du enkelt ved å fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt. Hvorfor legge til mva? Jo fordi, som jeg skrev tidligere, kundefordringene er bokført inkludert mva i balansen, så når kundefordringen slettes (tapsføres) blir hele beløpet slettet fra balansen.

 Nå er du i mål med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer. 

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 3

På tide med arbeidskrav 3. 

Vi tar utgangspunkt i disse tallene:

1. Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for Tuscon Subsea AS i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis nødvendig).

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

 

2. Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for Tuscon Subsea AS i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis nødvendig).

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen. 

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital 

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. UB egenkapital i våre tall er 42.984, og IB egenkapital er…?

 

 

 

3. Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.20×1? Oppgi svaret i hele tusen kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lært dere denne sammenhengen, så kan det hende dere syns BØK er litt håpløst. Denne ligninga får ofte mye til å løsne i dette faget:

IB + tilkomst – avgang = UB

For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her? 

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0!

————-

Vi skal nå foreta ett ledd i det som kalles en likviditetsanalyse. Det er en analyse av betalingsevnen til en bedrift, altså bedriftens evne til å betale sine regninger i tide. Så vidt jeg kan se, skal dere ta for dere følgende “direkte” måter å beregne likviditeten til en bedrift på:
– Likviditetsgrad 1 (bør være større enn 2)
– Likviditetsgrad 2 (bør være større enn 1)
– Arbeidskapital

Det er viktig å presisere at man ikke får et fullstendig bilde ved å foreta disse analysene, da de er basert på balansen. Som vi vet gir balansen et uttrykk for en bedrifts finansielle situasjon på et gitt tidspunkt. Det kan gi et feilaktig bilde. Ta f.eks. en titt på likviditetsgradene til en av verdens største bedrifter, Coca Cola. Er likviditeten pr. definisjon god? Kanskje ikke. Er Coca Cola på randen av konkurs? Tvilsomt.

Det er viktig å se på andre faktorer, som f.eks. kredittider på gjeld og fordringer, nedbetalingstider, ubenyttet kassakreditt osv, osv…

 

 

4. Hva var endringen i arbeidskapitalen fra 20×0 til 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner og bruk punktum som tusenskiller. Har arbeidskapitalen blitt redusert, skal endringen angis med negativt fortegn.

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto. 

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide. 

 

Regn ut arbeidskapitalen for de to årene, og se hva endringen er.

 

 

5. Beregn likviditetsgrad 1 per 31.12.20×1. Oppgi svaret (tallet) med to desimalers nøyaktighet og uten benevning. Bruk komma som desimaltegn.

Likviditetsgrad 1 er et enkelt regnestykke. Man ser på forholdet mellom omløpsmidlene (bankinnskudd, fordringer, varelager osv.) og den kortsiktige gjelden. Altså:

L1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Her skal du bruke tallene for 20X1, ikke gjennomsnittet mellom IB og UB!

 

Litt om likviditetsgrad 2 i tillegg:

Likviditetsgrad 2 beregnes nesten likt, men tar utgangspunkt i våre mest likvide omløpsmidler – altså de omløpsmidlene som er penger, eller fort kan gjøres om til penger (eller til “likvider” som man sier når man skal være fancy). Dette betyr for alle praktiske formål omløpsmidler minus regnskapsført verdi på varelageret vårt. Dette ser vi i forhold til kortsiktig gjeld. Altså:

L2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld

 

 

 

6. Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.
Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften. 

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 20X1 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 20×1 🙂

 

 

 

7. Bedriften har verdsatt sitt varelager meget forsiktig. Per 31.12.20×0 utgjorde skjulte reserver kr 4 000 000.  Per 31.12.20×1 utgjorde skjulte reserver kr 4 700 000.  Beregn korrekt driftsresultat for 20×1. Oppgi svaret i kroner (kun tallet). Bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke. 

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning (slik i vår oppgave) i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

 Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 20×0 = 4.000.000
Skuljte reserver UB 20×1 = 4.700.000
Endring skjulte reserver = 700.000 (økning)

 

Bokført driftsresultat 20×1= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 20×1 = ???

 

 

8. Du får følgende opplysninger om en bedrift: 
Totalkapitalens omløpshastighet er 4.
Resultatgraden er 3%.
Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
Total gjeld utgjør 15 mill.kr.
Egenkapitalen utgjør 30 mill.kr.

Hva er egenkapitalens rentabilitet? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Denne fremstår kanskje som litt krevende, men det er ved å løse slike oppgaver at det ofte går opp et lys eller to. La oss systematisere informasjonen noe:

 

Altså:
-Totalkapitalens omløpshastighet er 4. 
*Forteller oss at den investerte kapitalen blir omsatt 4 ganger i løpet av et år. Formelen for totalkapitalens omløpshastighet er:
salgsinntekt / gjennomsnittlig totalkapital

-Resultatgraden er 3%. 
*Forteller oss hvor stor del som tilfaller selskapet av hver krone som omsettes. Mao, hvor stor lønnsomheten er i forhold til de totale inntektene.
Formelen er: ordinært resultat før skatt + rentekostnad / salgsinntekt

-Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%. 
*Forteller oss at vi i snitt betaler 5% rente på våre lån.
Formelen for gjennomsnittlig gjeldsrente er: rentekostnad/gjennomsnittlig gjeld

-Total gjeld utgjør 15.000.000
-Egenkapitalen utgjør 30.000.000
* Summen av total gjeld og egenkapital forteller oss at totalkapitalen er på 45.000.000 kroner. Totalkapitalen er jo som kjent summen av våre eiendeler (aktiva) eller vår egenkapital og gjeld (passiva)

Når jeg da i tillegg presenterer følgende formel, som kalles brekkstangformelen (viktig å lære, kommer ofte tekstspørsmål om denne på eksamen OBSOBS! Les side 454-455 i Økonomistyring 1-boka (Sending)), så blir dette kanskje lettere enn vi hadde trodd.

Brekkstangformelen:
EKR = TKR + (TKR – GGR) * G/EK

Hvor:
EKR = egenkapitalrentabiliteten
TKR = totalkapitalrentabiliteten
GGR = gjennomsnittlig gjeldsrente
G/EK = gjeld/egenkapital 

Nå har vi en ligning med to ukjente (TKR og EKR). Hvis vi da retter vårt blikk til side 450 i Sending-boka, ser vi på DuPont-modellen at totalkapitalrentabiliteten fremkommer som et produkt av kapitalens omløpshastighet og resultatgraden. Med andre ord finner vi TKR ved å ta:

Kapitalens omløpshastighet * resultatgraden = 4 * 3% = 4*0,03 = 0,12

Nå er brekkstangformelen plutselig bare med én ukjent, nemlig EKR, så da er det bare å regne ut.

 

 

 

9. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”. 

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 5 år (altså skal de fordele kostnadene over 5 år). Når de fem årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 100.000 (80.000 eks mva) – altså er den ikke “helt oppbrukt”.

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving. 

Formelen for lineære avskrivninger er 

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summene skal være eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lære mer om mva-regning, har jeg skrevet et innlegg om det her: http://hobbyokonomen.blogg.no/1442513016_17092015.html

 

 

 

10. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingssatsene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

 

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

 

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave. Husk at også her må du trekke fra mva. på alle verdiene 🙂

 

Bedriftsøkonomi og finans – Arbeidskrav 2 (2017)

Heisann. Her kommer arbeidskravet for Bedriftsøkonomi og finans. Kos eder.

 

Oppgave 1
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.000.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”. 

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 5 år (altså skal de fordele kostnadene over5 år). Når de fem årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 100.000  – altså er den ikke “helt oppbrukt”. vi sier at utrangeringsverdien er 100.000.

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving. 

Formelen for lineære avskrivninger er 

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

 

Oppgave 2

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.000.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingsbeløpene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

 

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

 

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave 🙂

 

Oppgave 3
En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 20 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 15.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 20%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 5 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 20%, betyr det at maskinen avskrives med 20% av anskaffelseskost hvert år – og det må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 5 år. Hadde satsen vært 25% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 4 år. 10%, 10 år, osv osv. 

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 15.000 mer enn den egentlige verdien). 

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år). Trekk disse fra anskaffelseskosten, og pluss på 15.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

Oppgave 4
Bedriften Troll Plast AS betalte i 20×1 diverse driftskostnader med kr 1.323.750 inkl. mva. Ved inngangen til året 20×1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 58.750 inkl. mva. Ved utgangen av året 20×1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 90.000 inkl. mva. Hvilket beløp ble diverse driftskostnader ført med i resultatregnskapet for 20×1? Oppgi beløpet (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Hva hører til 20×1? Vi må forstå at det er forskjell på en utbetaling og en kostnad. En utbetaling kan skje når som helst, men kostnaden skal resultatføres når kostnaden oppstår, og ikke når utbetalingen skjer. Hvis du kjøper noe i januar,  får en regning, og betaler den i mars, skal kostnaden føres i januar – men utbetalingen skjer i mars.

De betalte til sammen 1.323.750 inkl mva i 2016 Av disse tilhører 58.750 året før, og da året var omme var det fremdeles 90.000 de ikke hadde betalt som tilhørte 20×1. Disse betalte du sannsynligvis i 20×2, men de skal fortsatt føres i 20×1 

Trekk fra alt som ble betalt i 20×1 som tilhører andre år, og legg til alt som tilhører 20×1, men som ble betalt i et annet år. Trekk deretter fra momsen på beløpet, og du har svaret ditt. 

Oppgave 5
I løpet av 2015 har Polar Energy AS registrert mange transaksjoner. Bl.a. har selskapet kjøpt en maskin som ble betalt kontant. I regnskapet ble virkningene registrert på følgende måte

Transaksjon

AM

+

OM

=

EK 1.1

+

Resultat

+

LG

+

KG

Kjøpt maskin

700.000

 

-875.000

 

 

 

 

 

 

 

-175.000

 

Maskinen ble kjøpt 1.september og den skal avskrives lineært med en antatt levetid på fem år og en antatt salgsverdi (restverdi) på kr 100.000 ekskl. mva. Ved årsoppgjøret for 2015 har bedriften et resultat før skatt på kr 845.000 før bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen. Hva blir ordinært resultat før skatt i 2015 etter at bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering igjen. Det du må gjøre her er å finne ut hva avskrivingene utgjør hver MÅNED. Deretter må du justere resultatet for de kostnadene avskrivingene faktisk er. Resultatet er jo inntekt-kostnad, så når kostnadssiden øker, vil resultatet forverres noe. 

Fremgangsmåte: 

#1: finn årlig avskriving
#2: del på 12, for å få månedlig avskriving
#3: Fra 1. september til 31. desember er det 4 måneder. Det vil si at resultatet forverres med 4*månedlig avskrivingsbeløp. 

PS: Husk at anskaffelsesverdien ikke er 875.000, men 700.000. Du skal jo ikke avskrive momsen. 

 

Oppgave 6
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 10.300.000 i anleggsmidler , kr 14.400.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.860.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her er det bare å bruke balanseligningen, og løse den med hensyn på OM:
AM + OM = EK + LG + KG

 

Oppgave 7
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2015 varer på lager for  kr 2.300.000 målt til innkjøpspriser.  Per 31.12.2015 hadde bedriften varer på lager for kr 2.000.000.  Bedriftens vareforbruk (varekostnad) i 2015 var kr 13.800.000.  Hva var bedriftens varekjøp ekskl. mva i  2015 ?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lært dere denne sammenhengen, så kan det hende dere syns BØK er litt håpløst. Denne ligninga får ofte mye til å løsne i dette faget:

IB + tilkomst – avgang = UB

For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes for å se på varelagerets beholdningsendring fra starten av året (IB) til slutten av året (UB). Da må vi spørre oss: hva er “tilkomsten” og “avgangen” til balanseposten: varelager? Jo, balanseposten (varelageret) ØKER når vi kjøper inn varer – det er tilkomsten vår. Varelageret MINKER når vi forbruker varer. Derfor kan vi si at:

IB varelager + varekjøp – vareforbruk = UB varelager.

Det du hadde ved inngangen til året, pluss det du kjøpte inn, minus det du brukte, er det du sitter igjen med ved slutten av året.

Denne ligninga kan du løse med hensyn på varekjøp, slik at:
Varekjøp =  Vareforbruk + UB varelager – IB varelager

Oppgave 8, 9 og 10
Disse klarer du selv 🙂

 

Bedriftsøkonomi og finans – Arbeidskrav 1 (2017)

Hei alle markedsførere, og hyllhyll for at du har funnet frem hit! Jeg skal gjennom bloggen min (og øvinger på campus Trondheim hver onsdag klokken 10:30 fra og med 1. mars) forsøke å hjelpe dere til å forstå faget Bedriftsøkonomi og finans bedre – og ikke minst få dere til å se at det er et veldig interessant, spennende og morsomt fag.

Jeg går tredjeåret økonomi og administrasjon på BI campus Trondheim og har drevet denne bloggen siden førsteåret mitt. Jeg presiserer at dette er noe jeg gjør på min egen fritid, og at Handelshøyskolen BI ikke har ansvar for det som publiseres her.

Jeg kommer til å legge ut et innlegg for hvert arbeidskrav dere får i faget. Dere kommer ikke til å få svarene i klartekst, men forklaringer, tips til måter å tenke på og litt hjelp på veien. Hvis dere har spørsmål er det bare å kaste dem ut i kommentarfeltet. Jeg setter veldig stor pris på om dere kan forsøke å hjelpe hverandre litt i kommentarfeltet, da jeg har en travel hverdag og kanskje ikke kan svare dere med en gang. Dessuten: den beste måten å lære på, er å lære bort til andre! 

Lykke til med første arbeidskrav!

 

Oppgave 1
En bedrifts balanse viser per 31.12.20×1 kr 15.890.000 i egenkapital og kr 10.140.000 i gjeld. Hva er beløpet for bedriftens eiendeler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Det er fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene. Summen av våre aktiva og summen av våre passiva skal være den samme – bare da har vi i balanse. Denne summen (enten sum aktiva eller sum passiva) kaller vi totalkapitalen. 

Vi kan altså skrive balanseligninga slik: 
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

I oppgaven over får vi oppgitt at egenkapital er 15.890.000, mens samlet gjeld er 10.140.000. Summen av disse to er 26.030.000 Dette er summen av våre passiva, og altså vår totalkapital. Ettersom 26.030.000 er summen av våre passiva, må summen av våre eiendeler (aktiva) være….? 

 

Oppgave 2
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 10.300.000 i omløpsmidler, kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 38.880.000 i eiendeler. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Du vet at summen av eiendelene er AM + OM. Du får oppgitt at (AM+OM) = 38.880.000, og at OM = 10.300.000
Her har du en ligning med én ukjent. AM + 10.300.000 = 38.880.000

Oppgave 3
En bedrift har per 31.12.20×1 omløpsmidler for kr 2.110.000, kortsiktig gjeld på kr  1.300.000, langsiktig gjeld på kr 1.530.000 og anleggsmidler for kr 2.160.000. Hva er beløpet for bedriftens egenkapital? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

AM + OM = EK + LG + KG

Her har du en ligning med én ukjent igjen. Sett inn det du har, og løs med hensyn på EK.

 

Oppgave 4
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2015 varer på lager for  kr 2.100.000 målt til innkjøpspriser.  Bedriften kjøpte i 2015 inn varer for kr 12.900.000. Per 31.12.2015 hadde bedriften varer på lager for kr 2.360.000.  Vi ser i denne oppgaven bort fra mva.  Hva var bedriftens varekostnad i 2015?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette handler om periodisering. En utgift skal regnskapsføres som kostnad i samme periode som inntekten den har vært med å skape. Den skal ikke kostnadsføres før den er forbrukt. For å ta et litt hverdagslig eksempel. Hvis du kjøper inn 6 øl den 11. januar, men bare drikker 3 øl i januar, deretter 2 i februar, og den siste i mars. Da skal du ikke kostnadsføre 6 øl i januar. Du skal kostnadsføre 3 øl i januar, 2 øl i februar og 1 i mars. Utgiften din ble til i januar, men kostnaden skjedde først da du forbrukte ølet. 

Så tilbake til oppgaven. Du hadde varer til 2.100.000 ved inngangen til 2015, du kjøpte inn varer til 12.900.000 i løpet av 2015, og du satt igjen med varer til en verdi av 2.360.000 ved utgangen av året. 

Det vil altså si at du har varer til en verdi av 260.000 mer enn ved inngangen, men du har handlet inn til 12.900.000. For å se enkelt på det. Du brukte først de 2.100.000 du allerede hadde, så kjøpte du inn for 12.900.000, og på slutten av året hadde du 2.360.000 igjen.

Lær deg følgende sammenheng først som sist:

IB varelager + Varekjøp – Vareforbruk = UB varelager
*Hvor vareforbruk er det samme som varekostnad, da det er forbruket som “skaper” kostnaden.
*IB står for “inngående balanse” og er balansepostens verdi ved inngangen av året.
*UB står for “utgående balanse” og er balansepostens verdi ved utgangen av året. 

Denne kan du snu på litt etter hva slags ukjent du har. I denne oppgaven er det vareforbruket som er den ukjente. Da vil løsningen bli:

IB varelager + varekjøp – UB varelager = vareforbruk.

Jeg skal komme nærmere tilbake til den bakenforliggende generelle ligningen i senere arbeidskrav. Jeg kommer også til å gå grundig gjennom den på øvingstimen jeg skal ha 1. mars (Trondheim). Dette er en ligning som gjør at det går opp et lys for mange.

 

Spørsmål 5
En bedrift selger et vareparti for kr 110.000 eksklusive mva.  Bedriften benytter en mva-sats på 25%.  Hvor stort er salgsbeløpet brutto, dvs inklusive mva?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.​

Her skal du regne ut hva beløpet 110.000 er hvis man legger til mva.

Det er flere måter å gjøre det på, men de to enkleste er:
1: Finn ut hva 125% av 110.000 er.
2: Finn ut hva 25% av 110.000 er, og legg til det.

Eks på løsning 1: 125% av 100 er: 100*1,25 = 125. 100 kroner + mva er altså 125 kroner.
Eks på løsning 2: 25% av 100 er: 100*0,25 = 25–> 100+25 = 125

Bruk samme fremgangsmåte(r) på tallene i vår oppgave. 

Vil du lære mer? Her kan du lese et innlegg om mva-regning

 

Oppgave 6:
En bedrift kjøper inventar for kr 1.460.000 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Her er det bare å bruke elimineringsmetoden. 

Først: Hva er 1.460.000 uten mva? Da har du bare en håndfull igjen å velge i.
Deretter: Hva er mva-beløpet du kan redusere kortsiktig gjeld med? Da har du enda færre å velge i. Du må huske at mva-beløpet er regnet på grunnlag av prisen UTEN mva, og at 25% av 1.460.000 ikke er mva-beløpet. 1.460.000 er altså 125% AV NOE. Det vi må finne ut er hva det er 125% av. Sliter du med det kan du lese innlegget om mva-regning.
Til slutt: Hva er den egentlige verdien av varene du ha plassert på lageret? Det er i hvertfall ikke 1.460.000, fordi du legger jo ikke momsen på lageret.

 

Oppgave 7
En bedrift har solgt varer på kreditt for kr 300.000 inkl. mva.  Mva-satsen er 25%. Etter 30 dager betaler kunden. Pengene går inn på bedriftens bankkonto. Hvilke regnskapsmessige virkninger har betalingstransaksjonen? Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Anbefaler samme fremgangsmåte som på spm 6. 

Oppgave 8
Hvilken av nedenstående regnskapsposter kan betraktes som langsiktig gjeld?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Denne klarer du nok selv, men hvis du står litt fast:
Langsiktig gjeld er gjerne gjeld som er hva vi kaller “rentebærende”, det vil si at de har en såpass lang tidshorisont at det påløper renter på gjelden. For deg er dette typisk et billån eller et boliglån. Leverandørgjeld er ikke-rentebærende (vanligvis). Du blir som når du kjøper noe og får en faktura med 14 dagers forfall. Dette er gjeld som ikke forrenter seg. Med det i tankene kan du prøve å tenke deg frem til hvilke av alternativene du tenker er en langsiktig gjeld.

Oppgave 9
Hvilken av nedenstående regnskapsposter kan betraktes som anleggsmidler?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Denne klarer du nok også fint selv. Anleggsmidler er varige driftsmidler. Det betyr at det er eiendeler som du skal ha i lang tid. 

 

Oppgave 10
En bedrift har kjøpt diverse produksjonsutstyr og har oppnådd 4% rabatt på leverandørens pris før rabatt.  Rabattbeløpet utgjør kr 40.000.  Beregn leverandørens pris før rabatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

40.000 kroner er altså 4% AV NOE. Hvordan finner vi ut hva 40.000 er 4% av? 

La meg si det sånn. Hvis jeg ville funnet ut hva 10 kroner er 10% av, ville jeg tatt 10/0,1

 

Bedriftsøkonomi og Finans (markedsførere) – Arbeidskrav 6

Spørsmål 1

Varehandelsbedriften PBL AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva på kr 3 000 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 740 000. Diverse kostnader som lønn, telefon, husleie osv forventes å bli kr 900 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Bruttofortjenesten er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener på å selge en vare.

Bruttofortjenesten er altså det samme som dekningsbidrag, altså pris minus variable kostnader. Du kan klare å resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene. Fordi jo flere varer du selger, jo større kostnad får du ved at du må “ta ut varer fra lageret”. De varierer altså med antall solgte enheter = variabel kostnad. 

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger én type vare til én pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Bruttofortjenesten din i denne oppgaven er med andre ord inntekt – variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi bruttofortjenesten i prosent av salgsinntekt. Med andre ord: bruttofortjeneste / salgsinntekt

 

Spørsmål 2

Skattum Netting AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lønnskostnader forventes å bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 28 % . Aktivitetsmål er direkte lønn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 10%. Aktivitetsmål er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material 
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 28%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 28% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik. Det er ikke sikkert foreleseren deres gjør det på denne måten, fordi den er litt “barnslig”, men jeg syns det er en pedagogisk genistrek:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65% av salgsprisen

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

 

Spørsmål 3

Varehandelsbedriften Geiger AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt på kr 3.036.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.200.000. Hva er budsjettert avanse i %?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.

Avanse er det samme som bruttofortjeneste og dekningsbidrag, bare at når du beregner avanse i prosent regner du det i forhold til innkjøpspris/varekostnad, og ikke i forhold til salgsinntekt. Altså: avanse / innkjøpspris

Det vil med andre ord si at avanse og bruttofortjeneste i KRONER er den samme, men i PROSENT vil de være forskjellige.

Regneeks:

salgsinntekt: 100
varekostnad: 60

Bruttofortjeneste i kroner:
100-60 = 40
Bruttofortjeneste i prosent:
40/100 = 40%

Avanse i kroner:
100-60 = 40
Avanse i prosent
40/60 = 66,67%%
 

Spørsmål 4

Varehandelsbedriften  LLC AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av både faste og variable kostnader) er forventet å utgjøre 90% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller. 

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke så vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lær deg dette. Du får det garantert på eksamen, så denne formelen må du kunne. 

Så til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 90% av dette, altså 40.500.000. Du har i tillegg fått oppgitt en dekningsgrad på 45%. Hvis du ser på den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare å resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Når dekningsgraden er 45% må med andre ord de variable kostnadene være…?

Når lyset har gått opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved å ta:
Totale kostnader (altså 40.500.000) minus de variable kostnadene. Nå har du alt du trenger for å regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk å oppgi DG som 0,45 – ikke 45!

 

Spørsmål 5

Varehandelsbedriften  Teabone AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 10.880.000. Målsatt omsetning er kr 28.000.000, og målsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.


Vi ser på denne igjen. Omsetningen (28.000.000) er altså 100%. FK og overskudd (profitt) utgjør dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning, altså: DG = DB/omsetning. Denne greier du, søta 🙂

 

Spørsmål 6

Neste periode budsjetterer Teabone AS med faste kostnader på kr 12.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 4.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Prøv selv da <3

 

Spørsmål 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet av produktet:

         

Salgspris

80.000

Direkte material

40.000

Direkte lønn

18.000

Indirekte variable kostnader

  5.000

Indirekte faste kostnader

  7.000

Selvkost

70.000

Fortjeneste

10.000

 

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 200 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 400 enheter. For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Nå skal jeg lære dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt – (FEK*normalproduksjon) = resultat

Denne MÅ du huske. 

Når jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen på (i dette tilfellet 1200 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller færre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) må du derimot gange med det du FAKTISK selger. 
 

 

Spørsmål 8

En bedrift forbrukte i en gitt periode råvarer for kr 41.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.500.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens råvarekjøp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lært dere tidligere:

IB + tilkomst – avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng: 

IB lager + varekjøp – vareforbruk = UB lager

Husk å legge på mva. 

 

Spørsmål 9

Mosvika Glass- og snekkerverksted AS har budsjettert med følgende kostnader for året 20×1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lønnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 480 000. Bedriften benytter budsjettallene til å beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter én tilleggssats for indirekte variable kostnader og én tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lønnskostnader er aktivitetsmål. Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Det de ønsker at du skal gjøre her å vise at du har skjønt hvor den prosentsatsen du ofte får oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmålet for tilleggsatsene er lønnskostnader. Måten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved å ta 

årsbudsjett / aktivitetsmål

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt på direkte lønn. 

 

Spørsmål 10

Industribedriften Vestmo Plast AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

 

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

3

4

4,9

5,7

6,4

7

 7,5

 

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale variable kostnader

 

Dette er en oppgave som ofte kommer på eksamen. Meningen med oppgaven er å teste at du forstår hvordan variable kostnader kan forløpe seg. Jeg skal ta meg bryet med å forklare de 3 alternativene, så skal du få “gjette” hva riktig svar er. 

Når vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forløpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen på Y-aksen, og kvantum på X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved større kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi øker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden øke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. være grunnet kvantumsrabatt på innkjøpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du søler mindre kakestrø på gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange løp. 

Når vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Altså at du som baker bruker akkurat like mye tid på hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen øker med 100% vil også kostnadene øke med 100%

Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden

Dette betyr at dersom vi øker produksjonen med 100% vil kostnadene stige med mer enn 100%. Eksempler på dette kan være at dersom produksjonen øker, så må de ansatte være lengre på jobb, og at du må betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket “jo flere kokker, jo mere søl”. Det er ikke sikkert at “kokkene” klarer å opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere når arbeidsmengden øker. 

Nå har jeg brukt min mandags ettermiddag for å fortelle deg om disse kostnadene. Nå er det opp til deg å ikke drite deg ut 😉

Snakkes.