Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 7

Her kommer nest siste arbeidskrav i dette faget. Det nærmer seg eksamen. Begynner dere å bli stressa? Det ville jeg ikke vært. Dette faget er veldig likt fra år til år, så hvis du har vært flink å bruke bloggen min, møte opp i forelesninger og i eventuelle øvinger på campus så er du godt rustet til å starte med mengdetrening etter hvert. Det ligger mange eksamenssett ute på @BI. Dere bør løse eksamenssett i faget “finans og økonomistyring 1”, da det faget er identisk med deres (så å si). 

 

Oppgave 1:
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens resultat (overskudd/underskudd)  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne type oppgave kommer ofte på eksamen, da den tester deg i ganske mye.

Du skal her finne bedriftens resultat. Som jeg har sagt før er bedriftens resultat ganske enkelt: inntekt – kostnad. Eller sagt med andre ord: dekningsbidrag – faste kostnader (fordi dekningsbidrag jo er inntekt (omsetning) minus variable kostnader). 

Én måte å sette opp denne oppgaven på er:

Omsetning produkt X: 36.000.000 * 0,4 = …
Omsetning produkt Y: 36.000.000 * 0,6 = …

Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Derfor finner du dekningsbidraget for produktene slik:

Dekningsbidrag produkt X = Omsetning produkt X * dekningsgrad produkt X
Dekningsbidrag produkt Y = Omsetning produkt Y * dekningsgrad produkt Y
= totalt dekningsbidrag. 

Dermed gjenstår det bare å trekke fra de faste kostnadene, så har du resultatet ditt. 

 

Oppgave 2
Industribedriften Latex AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2015 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 36%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.040.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens nullpunktomsetning  i 2. kvartal 2015?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Nullpunktomsetning regnes ut med FK/DG, som vi vet. Når vi har flere produkter må vi finne en gjennomsnitlig dekningsgrad. Her har vi 2 produkter, som har både forskjellig omsetning, og forskjellig dekningsgrad. De bidrar med andre ord ulikt til både omsetning og resultat. Mange tenker at når vi skal finne gjennomsnittlig dekningsgrad, så tar vi 45+36 delt på 2, det blir feil ettersom de vektes forskjellig i produksjonen. 

Vi må derfor finne gjennomsnittlig DG på følgende måte:

Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning

“MEN FAEN, VI VET JO IKKE DE VARIABLE KOSTNADENE DIN DRITTHOBBYØKONOM!!”

Greit nok, men total omsetning – totale variable kostnader er jo det samme som totalt dekningsbidrag. For dere som ikke ser sammenhengen mellom pris og omsetning enda:
Pris er prisen pr enhet. Denne kan f.eks. være 100 kroner. Når vi selger denne enheten har vi fått en økt omsetning på 100 kroner.
Total omsetning blir derfor omsetningen på alle varene vi har solgt. Det blir prisen pr enhet*antall enheter vi har solgt.
Derfor får vi altså at Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning blir det samme som:

Totalt dekningsbidrag / total omsetning 
(
ser du at denne ligner litt på formelen for DG pr enhet, bare at i stedet for å dele på pris, så deler du på total omsetning? Det er ikke tilfeldig.)

Jeg går frem sånn for å finne totalt DB:

Omsetning produkt X = 36.000.000 * 0,4 = 14.400.000
Dekningsbidrag produkt X = 14.400.000 * 0,45 = 6.480.000

Gjør det samme selv med produkt Y:
Omsetning produkt Y =  …
Dekningsbidrag produkt Y = …

Totalt DB = DB produkt X + DB produkt Y

Gj.sn. DG = Totalt DB / total omsetning  = 

 

Da har du altså funnet gjennomsnittlig dekningsgrad, og er klar til å sette inn tallene i NPO-formelen: FK/DG

FK/DG = ??

Oppgave 3
En bedrift har i en periode solgt 1.000 enheter av sitt produkt til en pris av kr 500. Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 200 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 200.000 per periode. Maksimal kapasitet er 2.000 enheter. Markedsundersøkelser tyder på at priselastisiteten er  -2,2.  I hvilken retning og med hvilket beløp vil bedriftens resultat bli endret hvis bedriften reduserer prisen med 10 %? Hvis resultatet forbedres, angis resultatforbedringen uten fortegn. Hvis resultatet forverres, angis resultatnedgangen med negativt fortegn. Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

 

Priselastisitet sier noe om hvor følsom etterspørselen etter et produkt er for pris. Sånn egentlig er elastisitet en individuell greie. Min følsomhet til prisen på en mac vil kanskje være annerledes enn din. Fordi jeg er rikere enn deg, spør du? Nja, kanskje, kanskje ikke. Det handler like mye, om ikke mer, om hvor mye nytte vi ser i produktet. Når vi regner priselastisitet i dette faget er det summen av alle individenes følsomhet vi snakker om. 

Når priselastisiteten er -2,2 betyr det at når prisen stiger med 1 prosent, synker etterspørselen med 2,2 prosent. Hvis prisen synker med 10% stiger etterspørselen med 22%. 

Når du skal regne ut dette trenger du egentlig bare å se på endring i dekningsbidrag. Endringen i dekningsbidrag vil være det samme som endringen i resultat, da de faste kostnadene vil være uendret.

Det jeg gjør først er å regne ut dekningsbidraget før prisreduksjon:

(Pris – VEK)*antall enheter solgt 
(500-200)*1000 = 300.000 = total DB før prisreduksjon

Så vet vi at de skal redusere prisen med10%. Da vet vi, ettersom priselastisiteten er -2,2 at etterspørselen vil øke med 22% (10*2,2).

Da regner vi ut DB etter prisreduksjon slik (ja, jeg har gjort det slik at du må tenke litt selv):

(Pris*(1-0,10) – 200)*(1000*???) = total DB etter prisreduksjon

Nå skal du kunne finne resultatendringen

Oppgave 4
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 12.000.100 i omløpsmidler, kr 13.000.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.100.000 i langsiktig gjeld og kr 12.690.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

AM + OM = EK + LG + KG

Hvis denne ligningen virker gresk for deg, er det fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik: 
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

Løs oppgaven som en ligning med en ukjent.

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 273.900 i diverse driftskostnader i 2015. Per 01.01.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader fra 2014 for kr 19.200. Per 31.12.2015 viste det seg at av driftskostnader betalt i 2015 var kr 11.100 forskuddsbetaling for 2016. Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015? Se bort fra mva i denne oppgaven.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er repetisjon. Dette er periodisering. Dette kan du. (Hvis ikke: se tidligere innlegg fra arbeidskrav med samme type oppgaver) 🙂

Oppgave 6

Bedriften Kongsberg Lion AS produserer to produkter. Selvkostkalkylen for produktene ser slik ut:

 

 

Produkt A

 

Produkt B

Direkte materialer

2 400,00

 

14 400,00

Direkte lønn

1 800,00

 

20 000,00

Indirekte variable kostnader i tilvirkningen (30 %)

540,00

 

6 000,00

Indirekte faste kostnader i tilvirkningen (50 %)

900,00

 

10 000,00

Totale tilvirkningskostnader

5 640,00

 

50 400,00

Indirekte variable kostnader i salg/adm (10 %)

564,00

 

5 040,00

Indirekte faste kostnader i salg/adm (30 %)

1 692,00

 

15 120,00

Selvkost

7 896,00

 

70 560,00

 

Produksjon og salg i en normalperiode er 1 000 enheter av produkt A og 100 enheter av produkt B. Selvkostkalkylen er basert på disse produksjonsmengdene. Salgspris per enhet er  kr 8 000 for A og kr 80 000 for B. Det medgår 20 kg materialer (råvarer) per enhet A og 120 kg materialer (råvarer) per enhet B. Arbeidstidsforbruket per enhet A er 9 timer og per enhet B 100 timer.

Anta at bedriften i en periode har begrenset tilgang på materialer slik at materialer er en flaskehals. Det kan maksimalt skaffes 19 920 kg materialer. Bedriften ønsker i denne perioden  å satse på det produktet som er mest lønnsomt gitt begrensningen i tilgangen på materialer. 

Hvor stort blir totalt dekningsbidrag for perioden hvis bedriften kun produserer det produktet som er mest lønnsomt?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til råvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vårt tilfelle, maskinkraft. Når vi ser på flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet. 

I slike oppgaver blir vi egentlig bedt om å tegne opp et kapasitetsdiagram, men det slipper vi i denne oppgaven, fordi vi får informasjon om at vi egentlig bare har med én flaskehals å gjøre – råvarene.

Jeg har et standard oppsett jeg alltid setter opp når jeg får slike oppgaver, fordi på eksamen kan du få presentert informasjonen på mange forskjellige måter. Hvis du har et standardoppsett som du er trygg på vet du at du klarer å løse oppgaven på eksamen, uansett hvordan de har valgt å formulere oppgaveteksten. Denne oppgaven er litt spesiell, slik at oppsettet mitt vil ikke se veldig lurt ut, men jeg vil likevel presentere oppsettet for dere, så kan dere bruke det på andre flaskehalsoppgaver dere skal løse senere.

Først oppsummerer jeg informasjonen:

Begrensning Forbruk produkt A Forbruk produkt B Kapasitet
Råvarer 20 120 19920
Arbeidstimer 9 100 Ikke relevant*

*Jeg har skrevet ikke relevant. Grunnen til det er at de skriver at råvarer er flaskehalsen. Jeg velger å tolke det dithen at arbeidstimene ikke er en flaskehals, fordi man vil bli begrenset av kapasitetsbegrensningen på råvarer før kapistetsbegrensingen på arbeidstimer blir et problem. For å lage et bilde du kanskje forstår: Hvis du har 2 motorsager og 3 arbeidsfolk, så er flaskehalsen din motorsagene. Arbeidsfolka er en begrensning, men de er ikke en flaskehals, fordi akkurat nå, med 2 motorsager, er ikke begrensningen på arbeidsfolk et problem – motorsagene er det. 

Deretter setter jeg opp dette oppsettet, og hvor mye jeg maksimalt kan produsere av henholdsvis produkt A og B dersom jeg KUN produserer ett av de. Det gjør jeg ved å bruke formelen:  kapasitet / forbruk pr enhet

Begrensning Kun A Kun B Kapasitet
Råvarer 19920/20=996 19920/120=166 19920
Arbeidstimer Kan ikke regne ut Kan ikke regne ut Ikke oppgitt

Dette betyr at hvis vi BARE produserer produkt A, og benytter all råvaren vår til produksjonen av produkt A, kan vi produsere 996 enheter av produkt A. Dersom vi kun produserer B kan vi produsere 166 enheter av produkt B. 

Da må vi se hva som gir oss mest dekningsbidrag: 996 av produkt A, eller 166 av produkt B. 
Totalt dekningsbidrag = (Pris – VEK)*antall enheter
VEK pr enhet A og pr enhet B kan vi lese av i kalkylen. Det er min oppfatning at veldig mange av dere sliter med å skille hva som er variable og hva som er faste kostnader. Det skal egentlig være helt unødvendig å feile på. Direkte material og direkte lønn er material- og lønnskostnader som medgår direkte i produktet. Det betyr at hvis man IKKE hadde produsert produktet ville ikke kostnadene medgått. Ergo, de er variable, fordi én ekstra enhet fører til ekstra kostnad. De indirekte variable ligger i navnet at er variable. 

Jeg vil at dere skal forstå forskjellen på faste og variable kostnader, men likevel skal gjøre det jævlig enkelt for dere: I denne selvkostkalkylen, og i dette faget generelt er ALLE kostnader variable, så lenge det ikke står at de er faste (eksempelvis indirekte faste kostnader)

VEK for produkt A blir derfor: 2400 (DM) +1800 (DL) + 540 (IVK tilvirkning) +564 (IVK salg og admin) = 5.304

Totalt dekningsbidrag produkt A = (8.000 – 5.304)*996 = 2.685.216
Totalt dekningsbidrag produkt B = ??

Hvilket produkt gir best DB, og hvor mye blir det?

Oppgave 7 
Til en ordre forventes å medgå direkte materialkostnader for kr 55.000 og direkte lønnskostnader for kr 60.000. Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader er 20% i tilvirkningsavdelingen og 10% i salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål ved innkalkulering av indirekte variable kostnader er direkte lønnskostnader i tilvirkningsavdelingen og variable tilvirkningskostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen. Dekningsgraden er 40%. Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten desimaler, og bruk  punktum som tusenskiller.

 

Jeg skriver det samme som jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Legg merke til at tallene i figurene under er annerledes enn tallene i oppgaven, da disse figurene ble laget til en oppgave med andre tall. 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material 
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 20%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 20% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirkningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 40%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik (OBS! TALLENE I DETTE EKSEMPLET STEMMER IKKE MED TALLENE I OPPGAVEN):

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%. Dette er ikke tilfellet i denne oppgaven, men jeg orker ikke tegne nye figurer. I denne oppgaven er dekningsgraden 40%, som betyr at de variable kostnadene utgjør 60%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

Sett opp en bidragskalkyle for oppgaven vår, og regn så ut salgsprisen ved hjelp av sammenhengen overfor. Husk at vi har en DG på 40%, og ikke 35% som i eksemplet over  🙂

Oppgave 8 
En bedrift har i en periode solgt 12.800 enheter av sitt produkt til en pris av kr 1000.  Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 750 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 2.500.000 per periode. Markedsundersøkelser tyder på at ved en prisøkning på 10 % vil bedriftens overskudd forbedres med kr 25.600. Hva er priselastisiteten ved denne prisøkningen?  Oppgi svaret (kun tallet med fortegn) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

 

Priselastisiteten finner vi ved å ta: prosentvis endring i mengde / prosentvis endring i pris.

Prisøkningen har vi. Den er 10 prosent

For å finne endring i mengde må vi gjøre litt matte.
Vi vet at de tidligere har hatt følgende resultat:

(Pris – VEK) * antall enheter solgt – faste kostnader = resultat    
(1000-750)*12800 – 2.500.000 = 700.000
 

Vi vet at den nye prisen blir 1.000*1,10, og at VEK fremdeles er 750 kroner. Da sitter vi igjen med 350.
Vi vet at de faste kostnadene er 2.500.000. Det vi trenger å finne er mengden. Vi vet, jamfør resultatligningen at

(pris-VEK)*antall enheter solgt – FK = resultat
I oppgaveteksten står det at resultatet skal øke med 25.600, som betyr at nytt resultat blir 725.600

Hvis vi setter inn tallene vi har, og løs ligningen med hensyn på X (antall enheter solgt):
(1100 – 750) * X – 2.500.000 = 725.600
 

Som sagt finner vi elastisiteten slik:

ep = Relativ mengdeendring / Relativ prisendring

som rent teknisk kan uttrykkes slik:

ep = [(X2 – X1)/X1] / [(P2 – P1)/P1]

Hvor X2 er den nye mengden, X1 er den gamle mengden, P2 er den nye prisen og P1 er den gamle prisen.

[(X2 – X1) / X1] er altså den relative mengdeendringen. [(P2 – P1) / P1] er den relative prisendringen.

Mengdeendringen i prosent finner vi med andre ord slik

X2 – 12.800 / 12.800 (X2 er det du fant ved hjelp av resultatligning 2 lengre oppe)

Da har du alt du trenger for å regne ut elastisiteten. Husk fortegn! 🙂

Oppgave 9 
En bedrifts årsregnskap for 2015 viste et driftsresultat på kr 11.271.000.  Det framgår ikke av regnskapet at bedriften per 01.01.2015 hadde skjulte reserver i sine eiendeler for kr 426.000 og per 31.12.2015 skjulte reserver for kr 233.000.  Hva var bedriftens korrekte driftsresultat i 2015? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg har skrevet i tidligere innlegg:

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke. 

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

 Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 426.000
Skuljte reserver UB 2015 = 233.000
Endring skjulte reserver = 193.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2014= 11.271.000
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???

Oppgave 10
En bedrift kjøpte ved inngangen til år 20×1 en maskin for kr 5.200.000. Antatt restverdi ved utløpet av levetiden var kr 400.000. De årlige avskrivninger (lineære avskrivninger) ble beregnet til kr 600 000. Hvor mange år har bedriften lagt til grunn som levetid for maskinen? Svaret (kun tallet) oppgis som antall hele år.

Du husker formelen for lineære avskrivinger: 

Årlige avskrivinger = (Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Her har du en ligning med én ukjent.

600.000 = (5.200.000 – 400.000) / X

11 kommentarer
    1. Heisann! Jeg sliter med noe så simpelt som oppgave 4 og 5..
      Oppg4.
      AM = 12.690.000 + 16.100.000 + 13.000.000 ? 12.020.100
      AM = 29.769.900 – klarer ikke se hvorfor dette er feil..?
      Oppg5.
      (500*0,80 – 200)*(1000*1,44) = total DB etter prisreduksjon
      400 ? 200 * 1440 = 288.000
      Endring i dekningsbidrag = 288.000 ? 300.000 = – 12.000
      What? Kan noen hjelpe meg?

    2. T: Hei. Du har gjort helt riktig på oppgave 4. Det er en feil i fasit. Kursansvarlig er varslet.
      Når du sier oppgave 5 mener du sikkert oppgave 3. Der ser jeg at både du og jeg har lest oppgaven litt dårlig. Jeg har gått ut fra en prisreduksjon på 20%, og ikke på 10% (slik det står i oppgaven). Jeg har oppdatert innlegget nå.

    3. Hei, på spm 7 får jeg DB som er 40% 88.666 og salgsprisen er da 221.666. Hvorfor får jeg feil på dette? Takk for en flott blogg 🙂 Jeg blir glad om jeg ser noen innlegg om statistikk også 🙂

    4. Fantastisk blogg – og tusen takk for hjelpen med arbeidskravene. Supert at du resonnerer og forklarer, slik at en både lærer og må tenke selv. Tommel opp!!

    5. Grethe:
      Om du har regnet riktig i kalkylen vil du se at minimumskosten blir 139.700. Dette vil da være VK, så hva er 100%, når 60% utgjør 139.700?
      Da kan du ta 139.700/0,60, så vil du få salgspris direkte 🙂

    6. For de som sliter med oppgave 3, regnet jeg den ut slik isteden:
      Ny salgsinntekt: 450 * 1.220 = 549.000
      Gammel salgsinntekt: 500 * 1.000 = 500.000
      Resultateffekt av endret salgsinntekt (1) = 49.000
      _____________________________________________
      Nye variable kostnader: 200 * 1.220 = 244.000
      Gamle variable kostnader: 200 * 1.000 = 200.000
      Resultateffekt av økte variable kostnader (2) = – 44.000
      ______________________________________________
      Samlet resultateffekt (1+2) altså, 49.000 + (-44.000) = 5.000

    7. Hvor ligger feilen min i oppgave 2..?
      Omsetning produkt X = 36.000.000 * 0,4 = 14.400.000
      Dekningsbidrag produkt X = 14.400.000 * 0,45 = 6.480.000
      Omsetning produkt Y = 36.000.000 * 0,6 = 21.600.000
      Dekningsbidrag produkt Y = 21.600.000 * 0,36 = 7.776.000
      Totalt DB = DB produkt X + DB produkt Y
      14.256.000 = 6.480.000 + 7.776.000
      Gj.sn. DG = Totalt DB / total omsetning
      0.40 = 14.256.000 / 36.000.000
      FK/DG = 12.040.000/0.40 = 30.100.000 ?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg