Jeg har sett gjennom noen gamle eksamenssett og funnet noen teorispørsmål, som jeg har besvart, for den som er interessert 🙂
Hva menes med kollektive goder? Gi eksempler.
Et kollektivt gode er et gode hvor én ekstra bruker ikke påfører samfunnet – alle andre mennesker – noen kostnader. Ettersom vi i et frikonkurransemarked sier at pris skal være like marginalkostnad, betyr det at hvis kostnaden for å produsere én ekstra enhet er null, skal også prisen være null. Men hvis prisen på et gode skal være null, er det ingen som vil produsere godet. Kollektive goder er altså goder man ikke kan overlate til markedet å produsere, fordi da blir de ikke produsert. Staten på sin side kan levere kollektive goder, gjennom skatter. Da betaler vi en engangssum, og slipper å betale for hver gang vi «konsumerer» godet.
Tenk deg f.eks at du skal starte opp en bedrift som leverer fyrtårntjenester. Det ville vært imponerende om du hadde klart det, fordi hvordan skal du klare å sørge for at «Titanic» og «Jekta Pauline» betaler for tjenestene dine? De kan jo bare si at de ikke benyttet seg av lysene eller signalene fra fyret ditt (gratispassasjer-problemet). I mikroøkonomi snakker vi om «ekskludering» og «rivalisering». I dette tilfellet er det vanskelig å ekskludere brukere. Det vil si at det er vanskelig å nekte «Titanic» å bruke lyset fra fyrtårnet ditt, selv om selskapet ikke betaler for å bruke det. Vi kan også si at godet ikke er rivaliserende i bruken. Dersom «Jekta Pauline» benytter seg av lyset fra fyrtårnet ditt, fortrenger ikke det Titanics mulighet til å benytte seg av det samme lyset. Lyset lyser uansett hvor mange skip som navigerer etter det.
Kollektive goder er altså ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende, i motsetning til private goder som er både rivaliserende i bruket, og ekskluderende i salget. For å illustrere: En softis er et privat gode. Dersom jeg spiser en softis, kan ikke du spise den samme softisen. Det er altså rivalisering om bruken. Kostnaden ved å fremskaffe en ny softis er ikke null, og selgeren kan nekte å servere oss softis (ekskludere oss) dersom vi ikke ønsker å betale for den.
Redegjør for betingelsen for samfunnsøkonomisk optimal produksjon for henholdsvis et privat og et kollektivt gode.
Hva er optimal produksjon for private goder? Ved samfunnsøkonomisk tenkning skal pris være lik marginalkostnad. Marginalkostnadskurven danner tilbudskurven, mens summen av betalingsvilligheten til individene, summert horisontalt i markedet danner etterspørselskurvene. Der kurvene krysser (MK=MBV) finner vi optimal mengde.
Hva er optimal produksjon for et kollektivt gode? Her summerer vi de individuelle betalingsvillighetene vertikalt, noe som danner samlet etterspørsel. Samfunnsøkonomisk optimal mengde er der hvor marginal betalingsvillighet = marginalkostnad.
Hva menes med eksterne effekter? Gi eksempler
Eksterne effekter, eller eksternaliteter er et av de beste eksemplene på at markedet ikke alltid fungerer optimalt. Markedsøkonomi bygger på at prisen skal reflektere kostnadene knyttet til fremstilling. Når prisen ikke lenger gjør det, er det et problem. La meg beskrive fenomenet med et eksempel. Ida driver en fabrikk som ligger ved en elv. Den produserer allværsjakker til studentene på Gløshaugen. Jakkene koster 200 kroner å produsere, og dette er også prisen hun selger de for. Produksjonene av disse jakkene fører imidlertid til en del utslipp i elva, som gjør at laksen i elva forsvinner. Olav, som driver med laksefiske som sitt levebrød ser at tilgangen på laks blir dårligere, hvilket tvinger han til å sette opp prisen på laksen sin. Dette fører til at folk får mindre laks for buksene sine (men flere allværsjakker). Vi ser altså at Idas beslutninger får konsekvenser for Olav. I mikro- og samfunnsøkonomi sier vi at allværsjakkene er for billige, fordi de ikke reflekterer alle kostnadene som samfunnet har ved produksjon. La oss si at det vil koste ca 25 kroner pr jakke å rense elva for de utslippene hver jakke gir. Da vil 225 kroner være rett pris for allværsjakkene.
En måte for å løse problemet på kan være at staten pålegger Ida å rense vannet etter seg, hvilket vil bety at hun må sette opp prisen. Vi sier da at Ida internaliserer de kostnadene som før var eksternaliteter, og prisene vil igjen representere de virkelige kostnadene ved produksjon. En annen løsning er at staten legger inn en miljøavgift på produksjonen, slik at Ida har incentiver til å slippe ut mindre, men at det hun slipper ut blir en kostnad som videre gjør at jakkeprisen øker til et nivå som representerer kostnadene ved produksjon.
Gjør kort rede for grunner til at vi har en offentlig sektor.
Vi kan gjøre det kort, og dele det inn i tre hovedgrunner:
- Samfunnsøkonomisk effektivitet og bærekraftig vekst
Myndighetene skal bidra til å forhindre produkter og produksjoner som gir negative eksterne effekter (eksternatliteter) og fremme de produkter som har positive eksterne effekter. Det offentlige skal investere i infrastruktur, utdanning og andre (offentlige) goder som gir en positiv effekt på økonomien. - Utjevning av inntektsforskjeller
Det offentlige kan hindre store inntektsforskjeller i samfunnet - Stabilitet i den økonomiske utviklingen
Ved hjelp av motkonjunkturpolitikk kan myndighetene bidra til stabil utvikling i økonomien. I makroøkonomien lærer vi jo mye om hvordan vi kan bruke forskjellige instrumenter, som renter og skatter som brems eller gasspedal i høy- og lavkonjunkturer.
Hvorfor har vi skatter?
En skatt er en finansiell kostnad som er pålagt en skattebetaler (kan være mennesker og bedrifter) som det ikke er noen direkte motytelser til. Det vil si at vi betaler ikke direkte for en vare, som vi gjør når vi f.eks betaler i butikken (markedstransaksjoner). En annen viktig forskjell er at markedstransaksjonene er frivillige (vi kan velge om vi vil kjøpe varen eller ikke), mens skatt er en tvungen transaksjon.
Vi kan liste opp fire hovedgrunner til at vi har skatt.
- Aktivitetsregulering. At skatten skal finansiere de utjevningstiltakene som må til for å møte høy- og lavkonjunkturer. De skal også sørge for aktiviteter som går til produksjon av kollektive goder.
- Korrigerende hensyn. Skatt skal korrigere markedssvikt slik som f.eks. eksternaliteter.
- Formyndergrunner. Myndighetene ønsker å styre konsumet av enkelte usunne konsumvarer, som f.eks. alkohol.
- Fordeling. Skatten skal overføre noe av inntekten til de rike over til de fattige.
Hva menes med henholdsvis Paretoforbedring og Paretooptimalitet?
Vi ser for enkelhets skyld på et bytteforhold mellom to personer. I mikroøkonomi sier vi at alle bytter som kan skje, som gjør at noen får det bedre (eller at én får det bedre, mens den andre har det like bra), bør gjennomføres. Paretoforbedring er når et bytte fører til at minst én av partene får det bedre, uten at den andre parten får det verre. Paretooptimalitet er når ingen bytter kan skje som gjør at noen av de to partene får det bedre – altså at ingen paretoforbedringer kan skje. Det finnes altså ingen fordelinger mellom de to som er bedre enn den som foreligger.
Hva menes med en nyttekostnadsanalyse? Gi eksempler på områder der slike analyser er relevante å benytte
En nytte-kostnadsanalyse er et forsøk på systematisk å finne og veie de gevinstene og kostnadene offentlige prosjekter bringer med seg. Dette gjøres med hensyn på å se om prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme eller ikke, og derfor om de bør gjennomføres eller ikke. Dersom de samfunnsøkonomiske kostnadene overstiger de samfunnsøkonomiske gevinstene, bør man ikke gjennomføre prosjektet.