Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 4

Hei igjen! Tusen takk for kjempegod respons på mitt forrige arbeidskravinnlegg. 

Denne gangen tar vi for oss mer regnskapsanalyse, litt periodisering og litt budsjettering (som er helt nytt for meg, da vi ikke hadde dette som pensum da jeg tok BØK)

 

Vi kjører igang, og benytter disse tallene for de neste oppgavene:

Du får oppgitt følgende nøkkeltall fra en bedrifts årsregnskap for 2014:

 

Totalkapitalens rentabilitet = 15%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden  = 10%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2014 = 2

Egenkapitalprosenten per 31.12.2014 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2014 = kr 6.500.000 (Per 01.01.2014 = kr 5.500.000)

Omløpsmidler per 31.12.2014= kr 4.500.000 (Per 01.01.2014 = kr 3.500.000)

 

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2014?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og første gang de ble presentert på eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av gråt, sinne, frustrasjon og hodekløing. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg ønsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere får en oppgave som ikke er blitt gitt på eksamen før. Dere går på en høyskole, og skal inneha viktige roller i næringslivet i årene fremover – så det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner på, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver. 

Det vi skal gjøre i de kommende oppgavene er å snu og vende på formler. Og igjen, vær så snill å pugg formler i dette kapittelet. Det er ingen vei utenom, som vi skal se på i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du får en litt mer helhetlig forståelse av faget. 

BTW: noen har spurt meg om å lage et formelark i faget. Det kunne jeg gjort, men jeg vil at dere skal gjøre det selv. For det jeg anbefaler dere å gjøre er å bla gjennom boka, skriv ned og systematiser formlene selv. Da lærer dere mye! 🙂

Så, til oppgaven:

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften. 

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2014. Her har vi fått oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som følger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Som vi har sett før kan vi ofte løse slike oppgaver ved å se på formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av våre aktiva (eiendeler) eller summen av våre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi fått oppgitt at våre AM og våre OM til sammen utgjør 11.000.000. Altså er vår totalkapital 11.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med én ukjent, og det skal du kunne klare å løse.

 

// <![CDATA[
var uri = 'https://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21848054)a(2769348)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

Oppgave 2

Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2014?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vår består av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at 
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med én ukjent. Vær så god, kjør på 🙂
 

Oppgave 3

Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2014?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i huleste Sabeltann skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk på hva vi har fått oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med én ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom våre omløpsmidler og vår kortsiktige gjeld. Den er som følger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=2), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! 🙂

Oppgave 4

Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2014?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Hei, og velkommen til spørsmål 4. Din frustrasjon er registrert.
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger når du er offer for stress), og se hva vi har å jobbe med. 

Igjen, prøv å finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omløpshastighet kan funke:

Kapitalens omløpshastighet  = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu på, slik at den blir slik:

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omløpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omløpshastigheten og salgsinntekt), så vi må finne én av dem.
 

I forrige arbeidskrav så vi på DuPont-modellen, som forteller oss at: 

TKR = resultatgrad * kapitalens omløpshastighet

Hvis vi snur på denne får vi at:

Kapitalens omløpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi fått oppgitt (=15%). Resultatgraden har vi fått oppgitt (=10%). Finn kapitalens omløpshastighet, sett den inn i den første ligningen, og løs 🙂

Hvis det er noen trøst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan få på eksamen (i dette temaet, hehe).

 

Oppgave 5

En bedrift betalte kr  272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2014.  Per 1.1.2014 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2013 for kr 22.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.2014 viste at av betalte driftskostnader i 2014 var kr 13.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2015.  Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2014?  Oppgi beløpet i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Dette begynner vi å bli proffe på nå. Hva het dette igjen…? Jo, periodisering. 

Du har betalt 272.500 inkl. mva (hva blir dette eks. mva? Det bør du regne ut først) for diverse greier i 2014. 22.000 av disse hørte ikke med i 2014, men i 2013 – og skal derfor naturligvis ikke føres på 2014. 13.000 av dem var forskudd for neste år (kunne f.eks. vært en forsikring som skal gå for neste år), og skal derfor heller ikke med i 2014, men i 2015. 

Riktig måte å sette opp dette på eksamen blir altså:

Totale diverse betalte driftskostnader
+/- 22.000 ubetalt fra 2013
+/- 13.000 forskudd for 2015

Hva som er pluss eller minus må du tenke deg til selv.

Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

 

Oppgave 6

En bedrift regnskapsfører kr 80.000 inkl. mva som tap på fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

Skal vi bare eliminere? 
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) står på OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet, haha) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen står som 80.000, og er inkludert mva –  fordi det er det som står på fakturaen til kunden. 
La oss bare fjerne denne momsen først som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer på hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er altså mva-beløpet (ikke beløpet eks. mva)
80.000 – 16.000 = beløp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du også kommet frem til ved å ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vår uærlige eller konkurstruede kunde, gjorde vår sexy regnskapsfører følgende endring i balansen vår:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

Nå gikk det dessverre ikke slik, så vår hardtarbeidende regnskapsfører må trå til igjen, og reversere dette. Hva gjør hun (eller han…?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

 

Oppgave 7:

En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år. Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv. 

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 18.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år), og pluss på 18.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

// <![CDATA[
var uri = 'https://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(22823508)a(2769348)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

Vi bruker følgende informasjon til de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften.  Trollgard AS for året 20×1.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%. Alle beløp er i kr 1.000.

 

Resultatbudsjett for året 

20×1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

59.000

 

Driftsresultat

21.000

 

Renteinntekter

300

 

Rentekostnader

1.300

 

Resultat før skattekostnad

20.000

 

Skattekostnad

5.600

 

Årsresultat

14.400

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omløpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.000

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

33.000

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            5.000

Kundefordringer                         8.000          12.000

Leverandørgjeld                        14.000          10.000

Varekostnad                              30.000

Avskrivninger                           10.000

 

Alt varekjøp og varesalg skjer på kreditt.

Posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1

skal bedriften betale avdrag med kr 3.000.

 

Oppgave 8
Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandørene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner , og bruk punktum som tusenskiller.

Sammenhengen er som følger (står i Sending-boka forøvrig)

Anslått IB leverandørgjeld +budsjettert innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene = budsjettert UB leverandørgjeld

Denne snur vi på, slik som andre ligninger, og får følgende oppsett

Anslått IB leverandørgjeld
+ Budsjettert innkjøp (inkl. mva)

– budsjettert UB leverandørgjeld 
= periodens budsjetterte utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker). 

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva!

Da er det bare å regne da 🙂

Oppgave 9
Hva planlegger bedriften å ta opp som nye langsiktige lån i 20×1?  Oppgi svaret i hele kr 1.000, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du må bare se sammenhengen i ting. Teksten sier “posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 3.000.” Det betyr altså at det du tenker å ta opp i nye lån er differansen mellom det du har når du går ut av året + avdraget du har tatt minus det du hadde da du startet.

Den sammenhengen som står i boka er denne:

Anslått IB langsiktig gjeld – budsjetterte avdrag + budsjettert nye langsiktige lån = UB langsiktig gjeld

Løs ligningen, så finner du svaret.

 

Oppgave 10
Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kr 1.000, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette løser man ved å benytte seg av sammenhengen som står i Sending-boka (s. 545)

Anslått IB kundefordring + budsjettert salgsinntekt (inkl mva) – innbetaling fra kunder = UB kundefordring
 

Denne har vi ingen problemer med å snu på, slik vi gjorde i oppgave 8. Gjør det, og sett den opp slik du ville gjort for sensor.

Her er det viktig å merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi har et tap på fordring på 800 kroner. Denne “knipa” løser du enkelt ved å fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt. 

 Nå er du i mål med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer. 

Spørsmål? Fyr løs, men vær så snill å prøv deg frem litt før du spør 🙂

Kort om mva og mva-regning

Hei alle sammen. Jeg får ofte spørsmål om mva-regning og dens hemmeligheter og folks vanligste feiltrinn, så jeg tenkte å lage et kjapt innlegg på det.

Først litt forenklet teori om mva. 

Merverdiavgift, mva for short, er det som kalles en indirekte skatt. Skatt i dens direkte form kjenner vi til. Det er forenklet sagt en prosentandel av vår inntekt som går med til å finansiere velferdsgodene i samfunnet vårt. Merverdiavgiften går også med til å finansiere velferdssamfunnet, ja faktisk utgjør merverdiavgiften en ganske stor inntektspost for “AS Norge”. 

Den generelle mva-satsen her til lands er 25%, og for dere som tar bedriftsøkonomisk analyse i år, er det for alle praktiske formål denne satsen dere alltid bruker. For undervisningstjenester er det imidlertid ingen merverdiavgift, så vi slipper heldigvis å betale mva for å gå på BI, og de studentene jeg fakturerer for privatundervisning slipper også litt billigere unna. Yey.

Grunnen til at det heter merverdiavgift er fordi vi betaler en avgift på MERVERDIEN av det vi selger, sett opp mot det vi kjøpte det for. Vi sier at vi betaler en avgift på merverdien på omsetningsleddet. 

Vi skiller mellom inngående og utgående merverdiavgift. Den inngående merverdiavgiften er den vi krever tilbake fra staten. En bedrift som er mva-pliktig har nemlig rett til å kreve tilbake merverdiavgiften den betaler. Den utgående merverdiavgiften er den vi krever inn fra våre kunder, og som vi betaler til staten. Med andre ord: når vi sender en faktura til en kunde på 100 kroner + 25 kroner mva, blir de 25 kronene utgående merverdiavgift for oss, som vi betaler til staten. De samme 25 kronene blir inngående merverdiavgift for bedriften vi selger til, og de kommer til å kreve tilbake de 25 kronene fra staten.
Hva er da vitsen med mva, spør du? Jo, for se nå:

En produsent lager en krakk som koster 100 kroner. Den selges til en grossist for 100 kroner + 25 kroner mva. 
-Produsenten får en utgående mva på 25 kroner
Staten tjener 25 kroner.

Grossisten selger krakken videre til et møbelvarehus for 200 kroner + 50 kroner mva. 
-Grossisten har en inngående mva på 25 kroner
-Grossisten får en utgående mva på 50 kroner
Staten tar inn 50-25=25 kroner

Møbelvarehuset selger krakken til deg for 400 kroner + 100 kroner mva.
-Møbelvarehuset har en inngående mva på 50 kroner
-Møbelvarehuset får en utgående mva på 100 kroner
Staten tar inn 100-50 = 50 kroner

Her kan vi se hvordan staten tar 25% av merverdien på omsetningsleddene, og hvordan staten ender opp med 100 kroner i mva for krakken.

Jeg syns det er litt morsommere (og forsåvidt riktigere) å se på det på denne måten:

En produsent lager en krakk som koster 100 kroner. Den selges til en grossist for 100 kroner + 25 kroner mva. 
-Produsenten betaler 25 kroner inn til staten.
-Grossisten krever inn 25 kroner fra staten. 
Staten har hittil tjent: 0 kroner

Grossisten selger krakken videre til et møbelvarehus for 200 kroner + 50 kroner mva. 
-Grossisten betaler inn 50 kroner til staten
-Møbelvarehuset krever inn 50 kroner fra staten
Staten har hittil tjent: 0 kroner

Møbelvarehuset selger krakken til deg for 400 kroner + 100 kroner mva.
-Møbelvarehuset betaler inn 100 kroner til staten
-Du kan ikke kreve noe tilbake fra staten, da du ikke er mva-pliktig.
Staten har tjent: 100 kroner (og det var du som betalte hele greia, hihi)

For det er det som skjer i praksis. Det er du som sluttbruker som faktisk betaler merverdiavgift. 

 

Så til litt regning.

La oss ta en enkel oppgave, med svært enkle tall. 

En bedrift selger en vare for 100.000 eks. mva på kreditt til en kunde. Hva er beløpet som skal betales til staten (mva), og hva er prisen inkl. mva?

 

 Det finnes mange veier til lesesalen som en venn av meg aldri sier (men så har ikke han så høyt snitt heller…). Det samme gjelder med økonomijungelen.

Logikken i momsregning går enkelt og greit ut på hvilket beløp du tar utgangspunkt i når du regner ut mva. 

I vårt eksempel selger vi en vare for 100.000, og skal legge på moms. Da skal du legge på 25% av 100 000. 25% av 100 000 finner du ved å ta 100 000*0,25 = 25.000.
25 000 er altså 25% av 100 000. Fakturaen du sender ut til kunden blir derfor på 125 000 kroner. 

La oss nå si at du får en faktura på 125 000, hvorav 25% er moms, og du skal finne ut hvor mye som er moms, slik at du kan kreve det tilbake fra staten. Da frister det kanskje å ta 125.000*0,25, men da får du jo 31,250, fordi det er 25% av 125 000. Vi vet jo allerede at det er feil, siden vi nettopp regnet ut at mva er 25 000.
 
Nå har det seg “på magisk vis” sånn at 20% av prisen til et produkt inkl. mva er det samme som 25% av den samme prisen eks. mva. 

F.eks: 
25% av 500 000 = 500 000*0,25 = 125 000. 
Legger sammen, og finner pris inkl. mva: 500 000 + 125 000 = 625 000
20% av 625 000 = 625 000*0,20 = 125 000
 
Derfor ganger du med 0,25 når du regner “opp” mva og 0,20 når du regner “ned” mva  

Ellers regner du lett ut beløp eks. mva ved å ta:

(Beløp inkl. mva) / 1,25

F.eks:

Pris inkl. mva: 200.000
Pris eks mva: 200.000 / 1,25 = 160.000
 

Lurer du på noe mer? Gi beskjed!

 

// <![CDATA[
var uri = 'https://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(22266374)a(2769348)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 2

Hei igjen. Ny uke, nye muligheter til å lære seg mye nytt i økonomijungelen. La oss bare kjøre på med arbeidskrav 2.

Jeg setter forresten stor pris på tilbakemeldinger fra dere.

 

Oppgave 1

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”.

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 5 år (altså skal de fordele kostnadene over 5 år). Når de fem årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 100.000 (altså er den ikke “helt oppbrukt”).

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving.

Formelen er: (anskaffelsverdi – utrangeringsverdi) / levetid

 

Oppgave 2: 

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Som sagt. Saldoavskrivingssatsene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1
År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

Et eksempel med tall:

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000
Prosentsats: 10%

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000
År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000
År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave 🙂

 

Oppgave 3: 

En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 15.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år. Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv.

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 15.000 av den egentlige verdien)

Finn årlig avskriving, og trekk fra dette ganger tre, og pluss på 15.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Oppgave 4: 

Bedriften Kittelsen AS betalte i 20×1 diverse driftskostnader med kr 1.323.750 inkl. mva. Ved inngangen til året 20×1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 90.000 inkl. mva. Ved utgangen av året 20×1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 58.750 inkl. mva. Hvilket beløp ble diverse driftskostnader ført med i resultatregnskapet for 20×1? Oppgi beløpet (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Hva hører til 20×1?

De betalte til sammen 1.323.750 inkl mva i 20×1. Av disse tilhører 90.000 året før, og når året var omme var det fremdeles 58.750 de ikke hadde betalt som tilhørte 20×1. Disse betalte du sannsynligvis i 20×2, men de skal fortsatt føres i 20×1.

Trekk fra de du betalte for året før, legg til de du “glemte” å betale i 20×1. Trekk deretter fra momsen på beløpet, og du har svaret ditt.

 

Oppgave 5

I løpet av 20×1 har Troll Plast AS registrert mange transaksjoner. Bl.a. har selskapet kjøpt en maskin som ble betalt kontant. I regnskapet ble virkningene registrert på følgende måte

Transaksjon

AM

+

OM

=

EK 1.1

+

Resultat

+

LG

+

KG

Kjøpt maskin

700.000

 

-875.000

 

 

 

 

 

 

 

-175.000

Maskinen ble kjøpt 1.august og den skal avskrives lineært med en antatt levetid på fem år og en antatt salgsverdi (restverdi) på kr 100.000 ekskl. mva. Ved årsoppgjøret for 2014 har bedriften et resultat før skatt på kr 845.000 før bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen. Hva blir ordinært resultat før skatt i 2014 etter at bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Her går jeg ut i fra at den som lagde oppgaven har vært veldig kjapp, og at 20×1 betyr 2014. Det du må gjøre her er å finne ut hva avskrivingene utgjør hver MÅNED. Deretter må du innkalkulere de kostnadene avskrivingene jo faktisk er. Resultatet er jo inntekt-kostnad, så når kostnadssiden øker, vil resultatet forverres noe.

Fremgangsmåte:

#1: finn årlig avskriving
#2: del på 12, for å få månedlig avskriving
#3: Fra 1. august til 31. desember er det 5 måneder. Det vil si at resultatet forverres med 5*månedlig avskrivingsbeløp.

PS: Husk at anskaffelsesverdien er 700.000, ikke 875.000. Du skal ikke avskrive momsen.

 

Oppgave 6

En bedrift har per 31.12.20×1 kr 10.300.000 i anleggsmidler , kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.860.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

Hvis du ikke kan balanseligningen, se mitt forrige innlegg for forklaring.

AM + OM = EK + LG + KG

Sett inn det du har, og du har en ligning med én ukjent. Ganske lett.

 

Oppgave 7

En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2014 varer på lager for  kr 2.000.000 målt til innkjøpspriser.  Per 31.12.2014 hadde bedriften varer på lager for kr 2.300.000.  Bedriftens vareforbruk (varekostnad) i 2014 var kr 13.800.000.  Hva var bedriftens varekjøp ekskl. mva i  2014?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Lær deg følgende sammenheng først som sist:

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager

Denne kan du snu på litt etter hva slags ukjent du har. I denne oppgaven er det varekjøpet som er den ukjente. Da vil løsningen bli:

Varekjøp =  Vareforbruk + UB varelager – IB varelager
Oppgave 8, 9 og 10

Disse får dere nesten ta selv. Her har jeg ingenting fornuftig å tilføre.

 

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 1

Hei alle førsteårsstudenter ved BI. Ettersom jeg ikke har noen fag med arbeidskrav, tenkte jeg å holde kunnskapen fra finans 1 og 2 ved like ved å hjelpe dere med det helt nye faget «Bedriftsøkonomisk analyse», som består av stort sett det samme som vi hadde i det tidligere faget «finans og økonomistyring». Jeg kommer til å gå gjennom arbeidskravene i samme stil som jeg gjorde i fjor. Jeg hjelper dere på vei, men kommer ikke til å gi dere svaret. Det må dere regne ut selv. Ettersom jeg ikke har tilgang til arbeidskravet selv, vil jeg ikke kunne legge ut en post før jeg har fått sett spørsmålene av noen som tar faget.

Let’s go.

 
Spørsmål 1

En bedrifts balanse viser per 31.12.20×1 kr 15.890.000 i eiendeler og kr 10.140.000 i gjeld. Hva er beløpet for bedriftens egenkapital? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Det er fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

I oppgaven over får vi oppgitt at eiendelene (AM + OM) er 15.890.000. Gjelden vår tilsvarer 10.140.000. Egenkapitalen blir da ganske enkelt våre aktiva (AM + OM) minus gjelden vår.

Oppgave 2
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 10.300.000 i omløpsmidler, kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.880.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

AM + OM = EK + LG + KG

Sett inn det du vet, og vips så har du en likning med én ukjent (AM). Det bør du kunne klare å løse 😉

 

Oppgave 3:
En bedrift har per 31.12.20×1 en egenkapital på kr 1.960.000, kortsiktig gjeld på kr  1.300.000, langsiktig gjeld på kr 1.530.000 og anleggsmidler for kr 3.160.000. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Samme som forrige oppgave. AM + OM = EK + LG + KG

Oppgave 4:
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2014 varer på lager for  kr 2.000.000 målt til innkjøpspriser.  Bedriften kjøpte i 2014 inn varer for kr 12.000.000. Per 31.12.2014 hadde bedriften varer på lager for kr 2.400.000.  Vi ser i denne oppgaven bort fra mva.  Hva var bedriftens varekostnad i 2014?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette handler om periodisering. En utgift skal regnskapsføres som kostnad i samme periode som inntekten den har vært med å skape. Den skal ikke kostnadsføres før den er forbrukt. For å ta et litt hverdagslig eksempel. Hvis du kjøper inn 6 øl den 11. januar, men bare drikker 3 øl i januar, deretter 2 i februar, og den siste i mars. Da skal du ikke kostnadsføre 6 øl i januar. Du skal kostnadsføre 3 øl i januar, 2 øl i februar og 1 i mars. Utgiften din ble til i januar, men kostnaden skjedde først da du forbrukte ølet. Før du hadde drukket det kunne du jo solgt det til lillebroren din?

 

Så tilbake til oppgaven. Du hadde varer til 2.000.000 ved inngangen til 2014, du kjøpte inn varer til 12.000.000 i løpet av 2014, og du satt igjen med varer til en verdi av 2.400.000 ved utgangen av året.

Det vil altså si at du har varer til en verdi av 400.000 mer enn ved inngangen, men du har handlet inn til 12.000.000. For å se enkelt på det. Du brukte først de 2.000.000 du allerede hadde, så kjøpte du inn for 12.000.000, og på slutten av året hadde du 2.400.000 igjen.

Regnestykket for forbruket blir derfor:
IB + innkjøp – UB

 

Oppgave 5:

 En bedrift selger et vareparti for kr 90.000 inklusive mva.  Bedriften benytter den generelle mva-satsen på 25%.  Hvor stort er salgsbeløpet netto, dvs uten mva?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Her skal du regne ut hva beløpet 90.000 er hvis man trekker fra mva. Du må huske at mva-beløpet er regnet på grunnlag av prisen UTEN mva, og at 25% av 90.000 ikke er mva-beløpet. 90.000 er altså 125% AV NOE. Det vi må finne ut er hva det er 125% av. Det er relativt enkel matematikk. Lykke til.

Oppgave 6

En bedrift kjøper inventar for kr 1.312.500 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

 

Her er det bare å bruke elimineringsmetoden.

Først: Hva er 1.312.500 uten mva? Da har du bare en håndfull igjen å velge i.
Deretter: Hva er mva-beløpet du kan redusere kortsiktig gjeld med? Da har du enda færre å velge i.
Til slutt: Hva er den egentlige verdien av varene du ha plassert på lageret? Det er i hvertfall ikke 1.312.500.

Spørsmål 7

En bedrift kjøper varer for kr 250.000 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Anbefaler samme fremgangsmåte som i spm 6!

 

Spørsmål 8 og 9.

Dette får du ikke noe hjelp til fra meg altså?

Spørsmål 10

En bedrift har kjøpt diverse produksjonsutstyr og har oppnådd 5% rabatt på leverandørens pris før rabatt.  Rabattbeløpet utgjør kr 40.000.  Beregn leverandørens pris før rabatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

40.000 kroner er altså 5% AV NOE. Hvordan finner vi ut hva 40.000 er 5% av?

La meg si det sånn. Hvis jeg ville funnet ut hva 10 kroner er 10% av, ville jeg tatt 10/0,10