Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 2

Hei igjen. Ny uke, nye muligheter til å lære seg mye nytt i økonomijungelen. La oss bare kjøre på med arbeidskrav 2.

Jeg setter forresten stor pris på tilbakemeldinger fra dere.

 

Oppgave 1

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”.

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 5 år (altså skal de fordele kostnadene over 5 år). Når de fem årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 100.000 (altså er den ikke “helt oppbrukt”).

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving.

Formelen er: (anskaffelsverdi – utrangeringsverdi) / levetid

 

Oppgave 2: 

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Som sagt. Saldoavskrivingssatsene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1
År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

Et eksempel med tall:

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000
Prosentsats: 10%

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000
År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000
År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave 🙂

 

Oppgave 3: 

En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 15.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år. Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv.

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 15.000 av den egentlige verdien)

Finn årlig avskriving, og trekk fra dette ganger tre, og pluss på 15.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Oppgave 4: 

Bedriften Kittelsen AS betalte i 20×1 diverse driftskostnader med kr 1.323.750 inkl. mva. Ved inngangen til året 20×1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 90.000 inkl. mva. Ved utgangen av året 20×1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 58.750 inkl. mva. Hvilket beløp ble diverse driftskostnader ført med i resultatregnskapet for 20×1? Oppgi beløpet (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Hva hører til 20×1?

De betalte til sammen 1.323.750 inkl mva i 20×1. Av disse tilhører 90.000 året før, og når året var omme var det fremdeles 58.750 de ikke hadde betalt som tilhørte 20×1. Disse betalte du sannsynligvis i 20×2, men de skal fortsatt føres i 20×1.

Trekk fra de du betalte for året før, legg til de du “glemte” å betale i 20×1. Trekk deretter fra momsen på beløpet, og du har svaret ditt.

 

Oppgave 5

I løpet av 20×1 har Troll Plast AS registrert mange transaksjoner. Bl.a. har selskapet kjøpt en maskin som ble betalt kontant. I regnskapet ble virkningene registrert på følgende måte

Transaksjon

AM

+

OM

=

EK 1.1

+

Resultat

+

LG

+

KG

Kjøpt maskin

700.000

 

-875.000

 

 

 

 

 

 

 

-175.000

Maskinen ble kjøpt 1.august og den skal avskrives lineært med en antatt levetid på fem år og en antatt salgsverdi (restverdi) på kr 100.000 ekskl. mva. Ved årsoppgjøret for 2014 har bedriften et resultat før skatt på kr 845.000 før bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen. Hva blir ordinært resultat før skatt i 2014 etter at bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Her går jeg ut i fra at den som lagde oppgaven har vært veldig kjapp, og at 20×1 betyr 2014. Det du må gjøre her er å finne ut hva avskrivingene utgjør hver MÅNED. Deretter må du innkalkulere de kostnadene avskrivingene jo faktisk er. Resultatet er jo inntekt-kostnad, så når kostnadssiden øker, vil resultatet forverres noe.

Fremgangsmåte:

#1: finn årlig avskriving
#2: del på 12, for å få månedlig avskriving
#3: Fra 1. august til 31. desember er det 5 måneder. Det vil si at resultatet forverres med 5*månedlig avskrivingsbeløp.

PS: Husk at anskaffelsesverdien er 700.000, ikke 875.000. Du skal ikke avskrive momsen.

 

Oppgave 6

En bedrift har per 31.12.20×1 kr 10.300.000 i anleggsmidler , kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.860.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

Hvis du ikke kan balanseligningen, se mitt forrige innlegg for forklaring.

AM + OM = EK + LG + KG

Sett inn det du har, og du har en ligning med én ukjent. Ganske lett.

 

Oppgave 7

En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2014 varer på lager for  kr 2.000.000 målt til innkjøpspriser.  Per 31.12.2014 hadde bedriften varer på lager for kr 2.300.000.  Bedriftens vareforbruk (varekostnad) i 2014 var kr 13.800.000.  Hva var bedriftens varekjøp ekskl. mva i  2014?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Lær deg følgende sammenheng først som sist:

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager

Denne kan du snu på litt etter hva slags ukjent du har. I denne oppgaven er det varekjøpet som er den ukjente. Da vil løsningen bli:

Varekjøp =  Vareforbruk + UB varelager – IB varelager
Oppgave 8, 9 og 10

Disse får dere nesten ta selv. Her har jeg ingenting fornuftig å tilføre.

 

28 kommentarer
    1. Helene: Jeg vil ikke poste svarene på bloggen, men hvis du bruker den ligningen jeg skrev på oppgave 7 (tror den kalles lagerligningen) så skal du få rett svar. Ikke vær redd for å prøve og feile litt på arbeidskravet. Du har 99 forsøk. Prøv til du får 100% riktig! 😀

    2. Anonym: Tallene er inkludert mva i oppgaven, ja. Derfor må du trekke dem fra, slik at de fremkommer som eks mva i regnskapet. I senere fag vil du se hva som i praksis skjer med mva-beløpet i regnskapet, men ikke tenk så mye på det nå. I dette faget skal alle regnskapstall være eks. mva.

    3. Heei! Takk for hjelpen med arbeidskravene. Lurte på om du har notatene fra da du tok faget selv? Jeg har gått glipp av de første forelesningene og vil ikke henge etter, men det blir så mye å ta igjen om jeg må lese alle kapitlene selv. Mailen står der man skriver inn e-post

    4. A: Hei. Jeg foretok alle notater for hånd, så de har jeg ikke til overdendelse dessverre. Jeg anbefaler deg å sette deg godt inn i de to første arbeidskravene. Klarer du å få 100% på disse, henger du ikke så langt etter som du kanskje tror 🙂

    5. Woww! Du har reddet livet mitt! Jeg er så takknemlig. Tusen takk for att du hjelper. Wow wow. Du er min favoritt person. Jeg sitter I biblioteket og jeg var helt fortvilet og når jeg googlet spørsmålene kom denne bloggen opp. Elsker deg, hilsen BI Stavanger student.

    6. Hei.
      I oppgave 2, hvorfor treffer man ikke fra salgsverdi på 100 000 fra 1.år?
      Jeg vet man gjør det ved lineære avskrivninger, men gjør man det ikke ved bruk av saldometode eller produksjonsenhetsmetoden?
      Takk skal du ha.

    7. Martin: Nei, ved saldometoden beregner man avskrivingbeløpet ved å gange saldosatsen med restverdien (bokført verdi). Da korrigerer man ikke for antatt utrangeringsverdi.

      Produksjonsenhetsmetoden tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”. Da avskrives altså etter følgende formel:

      Årlig avskriving = ( (anskaffelseskost – restverdi) / total ytelse over brukstiden) * årets ytelse

    8. Hei
      Jeg får ikke til oppgave 5. Jeg har kommet frem til at årlig avskrivninger er 120.000, og mnd avskrivninger derfor blir 10.000. Ved å trekke 50.000 (avskrivninger fra 1 aug-31 des) fra 845.000 som er RES før skatt får jeg 795.000. Men dette er feil… Hva gjør jeg feil?

    9. Om oppg. 2:
      I våres oppgave, skal man da trekke fra salgsverdi ved utløpet av levetiden før man regner ut 1. avskrivning?

    10. Hei. Siden din er fortsatt populær 🙂 jeg lurer på oppgave 2. har en lignende oppgave. Skal ikke utrangeringsverdien tas med i saldometoden?

    11. hei, oppgave 5 har jeg ikke klart å forstå. jeg har prøvd å regne det ut flere ganger men klarer ikke helt å sette det opp riktig. hvordan er fremgangsmåten?

    12. Hei!

      Denne bloggen hjelper meg ekstremt mye i mitt fag på BI. Tusen takk.

      Enkelt spørsmål ang oppgave 2:
      Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva – vil dette si at vi skal sitte igjen med 100.000 eks mva etter 5 år? Jeg klarer ikke få det til å gå opp, jeg lander på 93,4 og skjønner altså ikke hva jeg gjør galt.

      1. Hei. Anslått salgsverdi angir bare hvilken verdi du antar at anleggsmidlet kan selges for etter 5 år. Det trenger du imidlertid ikke ta høyde for ved saldoavskriving.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg