Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 6

Hei alle sammen! For oss på BI Trondheim er en flott helg med BI-ball og BI-revy lagt bak oss, og det er tid for arbeidskrav i finans og matematikk. 

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å lage et innlegg på matematikken, som jeg gjorde ferdig først i dag. Dette fordi jeg ikke tror jeg har mye å bidra med på forklaring osv. Finans kan jeg imidlertid hjelpe dere med. Vi kjører på! Sleng gjerne igjen en kommentar, og anbefal gjerne bloggen videre til andre BI-studenter i nød! 🙂

Vi benytter oss av denne informasjonen til de første oppgavene:

Industribedriften Drifter AS benytter standardkostkalkyler og ? regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20×1 så slik  ut:

 

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 122,50)          kr     490

Dirrekte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)               kr    300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 180)           kr    540

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                  kr    100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)             kr    270

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                            kr 1 700

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)             kr   170

Totale variable kostnader                                                                              kr 1 870

Budsjettert salgspris                                                                                     kr  2 800

Budsjettert dekningsbidrag                                                                             kr    930

 

Budsjetterte faste kostnader for året 20×1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr  4 800 000                

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr  6 000 000

Salgs- og adm. avdeling      kr  3 600 000

Sum faste kostnader          kr 14 400 000

 

Budsjettert salg for januar måned 20×1: 1 600 enheter

 

Virkelig produksjon og salg i januar 20×1:

Satt i produksjon   1 500 enheter

Ferdigprodusert     1 400 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 417 500)

 

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

 

Virkelige kostnader i januar 20×1 utgjorde:

 

 

Variable

Faste

Direkte material ( 5 757 kg)

719 625

 

Direkte lønn i T 1 (2 875 t)

523 250

 

Direkte lønn i T 2 (4 040 t)

735 280

 

Tilvirkningsavdeling 1

133 750

423 000

Tilvirkningsavdeling 2

380 000

511 000

Salgs- og adm avd

261 400

300 000

 

Oppgave 1

Hva utgjør materialavviket i kroner på direkte materialkostnader i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

 

 Her velger jeg å beregne standard materialforbruk i kg først. Det gjør jeg på følgende vis:

(satt i produksjon * mengde standard) + (ferdigprodusert – satt i produksjon * (0,10*mengde standard))

Grunnen til at jeg ganger (ferdigprodusert – satt i produksjon) med (0,10*mengde standard) er informasjonen vi får om at “en enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene i T1.” Du kan altså se at vi har satt i gang 1500 enheter, men bare ferdigstilt 1400. Du kan derfor se for deg at vi tar 100 enheter som har fått tilført 90% av materialet, og setter det på lageret. Dette må vi korrigere for.

Altså tar vi først å regner ut antall kg vi bruker for å produsere 1500 enheter, og korrigerer derfor for de 100 enhetene hvor 10% av materialet ikke er tilført ennå. Håper det gjorde ting litt klarere 🙂

Når dette er gjort har du kommet frem til at:
(1500*4) + (1400-1500 * (0,10*4) 
= 6000 – 40 = 5960

Når du har gjort det kan du finne ut hvor mye dette er verdt i kroner ved å ta (mengde virkelig * pris standard)

Det vi blir spurt om i oppgaven er materialavviket, altså differansen mellom det vi ville antatt at vi hadde brukt gitt vår produserte mengde, og hva som faktisk ble brukt. Det som faktisk ble brukt av direkte material finner du i den siste tabellen i oppgaveteksten. Det er differansen mellom (5960* pris standard) og virkelig mengde du er ute etter. Husk at dersom du har brukt MER enn det man ville antatt, så blir det et UGUNSTIG avvik, og skal derfor merkes med et minustegn. Har du brukt MINDRE enn det du ville antatt gitt standard og antall produserte enheter blir det et GUNSTIG avvik. 

Oppgave 2 

 Hva utgjør mengdeavviket totalt målt i kroner på direkte materialkostnader i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og med to desimaler. Bruk punktum som tusenskiller, og benytt komma som desimaltegn.  Hvis avviket er negativt (ugunstig), markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.

Dette finner vi ved å ta (mengde standard – mengde virkelig) * pris standard

Mengde virkelig finner du i tabellen for virkelige kostnader for perioden, og mengde standard fant vi i forrige oppgave 🙂

 

Oppgave 3

 Hva utgjør prisavviket totalt i kroner på direkte materialkostnader i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og med to desimaler. Bruk punktum som tusenskiller, og benytt komma som desimaltegn . Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Prisavviket finner vi ved å ta (pris standard – pris virkelig) * mengde virkelig

Pris virkelig finner du enkelt ved å dele de variable kostnadene for direkte material i tablellen for virkelige kostnader, og dele dem på antall kg materiale i samme tabell. Altså 719.625 / 5.757

 

Vi benytter følgende informasjon til de neste oppgavene:

Selskap A skal foreta en prosjektinvestering på kr 7,2 mill. Prosjektets netto kontantstrøm (inntekter minus betalbare kostnader) er kr 1,8 mill det første året og øker deretter med 5% i året. Investeringen avskrives lineært over prosjektets levetid (fire år). Vi forutsetter for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten betales i inntektsåret. Prosjektet finansieres med 60% gjeld og 40% egenkapital. Lånet er et serielån som nedbetales årlig etterskuddsvis over fire år. Selskapets skattesats er 27%. Nominell lånerente er 4% p.a før skatt. Egenkapitalens avkastningskrav er 15 % p.a etter skatt.

På grunnlag av denne informasjonen velger jeg å lage en oppstilling, som er veldig lur å bare lære seg først som sist. Det tar litt tid å plotte inn alt, men du får bruk for det. Det finnes flere måter å sette opp dette på, men jeg valgte å gjøre det på denne måten, blant annet for å belyse skattefordelene. Du legger kanskje også merke til at jeg liker å oppsummere kontantstrømmene underveis. En fin vane 🙂

 

Litt om hvorfor:

Årlig netto: 1.800.000 øker med 5% hvert år
Avskriving: Vi trekker fra avskriving i første omgang for å få et korrekt skattegrunnlag. Etter skatten er lagt til, plusser vi på avskrivingene igjen. Avskrivingen får vi oppgitt at er lineær og fordelt på 4 år. Altså 7.200.000/4 = 1.800.000
Skatt: 27% av skattegrunnlaget. (skattegrunnlag*0,27)
Lån: Oppgaven oppgir at 60% av finansieringen til prosjektets investering var lån. 60% av 7.200.000 = 4.320.000. Lånet er et serielån, som nedbetales med like store avdrag hvert år. 4.320.000/4 = 1.080.000
Renter: Rentene regnes ut i fra hvor mye som gjenstår på lånet ditt. Renten på lånet er 4% p.a før skatt.

Skattefordel: Dette er rentebeløpet du betaler i perioden * skattesatsen. F.eks (86.400*0,27) i år 3

 

Oppgave 4

Hva blir prosjektets driftsresultat i år 2? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller.

Driftsresultatet er det samme som skattegrunnlaget i dette oppsettet. Skattegrunnlaget er (nettokontantstrøm – avskrivinger)

 

Oppgave 5

Hvor mye betales i renter (før skattefradrag) i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller.


Dette er rentene du betaler på det som står igjen på lånet ditt i år 3.

 

Oppgave 6

Hva blir skattefordelen knyttet til rentefradraget i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Når du betjener gjeldsrenter får du et fradrag på skatten, dette kalles skattefordel. I mitt oppsett beregnes skattefordelen som et eget punkt nederst, og er verdien av (gjeldsrenten*skattesats), f.eks (172.800*0,27) i år 1 

 

Oppgave 7

Hva blir prosjektets kontantstrøm til egenkapitalen etter skatt i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner,  og bruk punktum som tusenskiller.

Dette finner du ved å summere kontantstrømmen etter at skatt er trukket fra og avskrivinger er lagt til, pluss/minus verdiene for lån, renter og skattefordeler. 

 

Oppgave 8

Hva blir prosjektets nåverdi etter skatt sett fra egenkapitaleiernes ståsted?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

Plott inn den endelige (nederste) kontantstrømmen i finanskalkulatoren din ved hjelp av CF-funksjonen.

Oppgave 9

Hva blir prosjektets internrente etter skatt sett fra egenkapitaleiernes ståsted?  Oppgi svaret (kun tallet) i prosent med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Bruk IRR-funksjonen på finanskalkulatoren!

 

Oppgave 10

Hva blir nominell rente hvis realrenten er 2,5% og forventet inflasjon er 3%,? Oppgi svaret i prosent (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Formelen er (1+realrente) * (1+inflasjon) = (1+nominell rente)
 

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 5 del 2

Her er del 2. Innlegget ble for langt 😉

I de neste oppgavene benytter vi følgende felles oppgavetekst.

Selskap A skal foreta en prosjektinvestering på kr 7,2 mill. Prosjektets netto kontantstrøm      (inntekter minus betalbare kostnader) er kr 1,8 mill det første året og øker deretter med 5% i året. Investeringen avskrives lineært over prosjektets levetid (fire år). Antatt utrangeringsverdi etter utløpet av levetiden er kr 0. Vi forutsetter for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten betales i inntektsåret. Selskapets skattesats er 27% og avkastningskravet (veid gjennomsnittlig kapitalkostnad) etter skatt er 7% p.a.

 

På grunnlag av oppgaveteksten lagde jeg følgende oppstilling:

 

0

1

2

3

4

Investering

-7200000

     

0

Årlig netto

 

1800000

1890000

1984500

2083725

Kontantstrøm

-7200000

1800000

1890000

1984500

2083725

Avskrivinger

0

-1800000

-1800000

-1800000

-1800000

Skattegrunnlag (1)

0

90000

?

283725

Skatt (2)

 

0

-24300

-49815

-76605,75

           

KS (3)

-7200000

1800000

1865700

?

2007119,25


(1): (Kontantstrøm – avskrivinger)
(2): (Skattegrunnlag * -0,27)
(3): (Kontantstrøm – skatt)

 

Oppgave 4
Hva blir prosjektets driftsresultat i år 3? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Prosjektet driftsresultat er her det samme som skattegrunnlaget. Da tar du med andre ord nettokontantstrømmen i år 3 minus avskrivinger i år tre – slik jeg har gjort alle de andre årene.

Oppgave 5

Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt i år 3? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Du ser kanskje mønsteret i de andre årene på hvordan jeg har regnet ut den endelige KS? Jeg har tatt nettokontantstrømmen – skatten. Da skal du klare å finne svaret.

Oppgave 6:

Hva blir avskrivningsbeløpet i år 4? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Vi finner avskrivingsbeløpet ved å ta (investeringsbeløp-utrangeringsverdi)/forventet levetid
I vår oppgave er utrangeringsverdien null.

Oppgave 7:

Hva blir prosjektets nåverdi etter skatt? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Her ser vi igjen på oppstillinga lengre opp i innlegget mitt. For å finne nåverdien legger du bare inn den «endelige» kontantstrømmen og avkastningskravet på kalkulatoren via CF-funksjonen. TIPS: Nåverdien blir negativ, og de siste tre sifrene er 681 (så slipper du avrundingsfeil).

Oppgave 8:

Hva blir prosjektets internrente etter skatt?  Oppgi svaret i prosent (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Bare gjør som du alltid har gjort, trykk på IRR og CPT.


Oppgave 9:

Du setter kr 130 000 i banken.  Innskuddsrenten er 3,25% p.a. Rentene godskrives din innskuddskonto ved utgangen av hvert år.  Hva er renteinntekten for år 6?  Oppgi svaret i nærmeste hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Som vi gjorde sist, er én grei løsning på dette å finne ut hva som er på kontoen din ved utgangen av år 6, og utgangen av år 5. Da finner du renteinntekten din ved å ta differansen av dette. Dette kan du bruke kalkulatoren din til:

Etter 5 år:
PV: -130000 (husk minus)
N: 5
I/Y: 3,25
CPTàFV = 152.543,4815

Så gjør du det samme etter 6 år. Differansen er svaret.

Oppgave 10

Du har tatt opp et lån som er avdragsfritt første året. Renter beregnes og belastes kontoen din i slutten av hver måned. Banken har oppgitt at effektiv rente første året er 16%. Hva er den nominelle årsrenten? Oppgi svaret i prosent (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Det enkleste er å gjøre det på kalkulatoren ved hjelp av ICONV. Trykk på 2nd og 2-tasten, så får du opp ICONV. Bruk pil ned for å komme ned på EFF. Sett inn 16 på EFF, pil opp og CPT NOM. Da får du svaret (husk å trykke pil ned til C/Y, og se til at den står på 12).

 

Håper det var til hjelp 🙂

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 5 del 1

God dag, og velkommen tilbake. Artig at dere fortsatt stikker innom bloggen, og håper den er til hjelp.

 

En bedrift benytter standardkostkalkyler og – regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20×1 så slik  ut:

 

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 125)                kr     500

Dirrekte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)                kr     300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 200)             kr    600

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                    kr    100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)               kr    300

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                              kr 1 800

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)              kr    180

Totale variable kostnader                                                                                kr 1 980

Budsjettert salgspris                                                                                       kr  3 400

Budsjettert dekningsbidrag                                                                              kr  1 420

 

Budsjetterte faste kostnader for året 20×1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr   4 800 000               

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr   6 000 000

Salgs- og adm. avdeling      kr   3 600 000

Sum faste kostnader           kr 14 400 000

 

Budsjettert salg for januar måned 201×1: 1 600 enheter

 

Virkelig produksjon og salg i januar 20×1:

Satt i produksjon   1 460 enheter

Ferdigprodusert     1 520 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 882 500)

 

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

 

Virkelige kostnader i januar 20×1 utgjorde:

 

 

Variable

Faste

Direkte material ( 5 775 kg)

721 875

 

Direkte lønn i T 1 (2 790 t)

523 250

 

Direkte lønn i T 2 (4 020 t)

735 280

 

Tilvirkningsavdeling 1

132 950

423 000

Tilvirkningsavdeling 2

380 000

511 000

Salgs- og adm avd

261 400

300 000

 

Oppgave 1:

Hva utgjør forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 1 i januar måned?  Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Her skal vi se på forbruksavviket på de indirekte variable kostnadene i T1, og svaret skal oppgis i kroner. Som du kanskje har forstått er dette det avviket som skiller hva vi etter planen skulle ha forbrukt (standard) gitt den mengden vi har produsert, og hva vi faktisk har forbrukt (virkelig).

Dette spørsmålet fikk vi på forrige arbeidskrav også. Forskjellen da var at vi regnet ut for T2, som slik som denne gang hadde en prosentsats som tilleggssats, noe som «kompliserte» formelen noe. Denne gangen har vi en kronesats på 50, og utregningen blir derfor slik:

Forbruksavvik på ind var. kost = (virkelig tid*standard tilleggssats i kroner) – virkelig indirekte variable kostnader.

 

 

Oppgave 2

Hva utgjør resultatavviket på inntektene i januar måned? Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.  Hvis avviket er negativt (ugunstig), markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.

Resultatavviket regnes ut ved å finne differansen mellom kalkulert og budsjettert dekningsbidrag. 
Altså: 

Kalkulert DB (realisert salgspris – budsjettert variable kostnader)*virkelig salg
-Budsjettert DB (budsjettert salgspris – budsjettert variable kostnader)*budsjettert salg

=resultatavvik. 

Denne gang har vi ikke fått oppgitt i klartekst hva realisert salgspris er, men vi vet at de solgte 1550 enheter, og at inntekten for de salgene var 4.882.500. Derfor er det enkelt nok å regne seg frem til at salgspris er 3.150 kroner.

 

Oppgave 3

En bedrift produserer og selger to produkter.  Kapasitetsforbruk og kapasitetsbegrensninger er som vist i tabellen nedenfor.

 

   

Produkt X

Produkt Y

Total kapasitet

  

Timeforbruk per enhet

Timeforbruk per enhet

Maskintimer

Tilv.avd. 1

3

2

 6 000

Tilv.avd. 2

2

3

 6 000

Spesialmaskin

1

0

 1 500

 

Salgsprisene er henholdsvis kr 1 980 for produkt X og kr 2 070 for produkt Y. Variable enhetskostnader er kr 1 620 for produkt X og kr 1 350 for produkt Y.

 

Sett opp et diagram. Langs vannrett akse avsetter du antall enheter X. Langs loddrett akse avsetter du antall enheter Y. 

 

Beregn totalt dekningsbidrag ved den økonomisk sett gunstigste produktkombinasjonen. Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

 

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til råvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vårt tilfelle, maskinkraft. Når vi ser på flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet.

I denne oppgaven blir vi bedt om å tegne opp et kapasitetsdiagram. Dette er de type oppgaver jeg finner mest krevende. Mest fordi jeg suger til å tegne, jeg er utålmodig, og fordi det er vanskelig å sette to strek under en tegning. Jeg skal likevel gjøre et forsøk, siden jeg er så glad i mine medstudenter. Dere må GJERNE komme med tips til slike oppgaver.

I første omgang må jeg imidlertid systematisere dette rotet av en oppgave vi har fått presentert.

 

   

Produkt X

Produkt Y

Total kapasitet

  

Timeforbruk per enhet

Timeforbruk per enhet

Maskintimer

Tilv.avd. 1

3

2

 6 000

Tilv.avd. 2

2

3

 6 000

Spesialmaskin

1

0

 1 500

Salgspris                           1.980,-                          2.070,-
VK                                    1.620,-                          1.350,-
DB                                    360,-                                720,-

Deretter kan jeg regne ut hva jeg maksimalt kan produsere av hvert av de to produktene i de forskjellige avdelingene ved hjelp av: maskinkapasitet/timeforbruk pr enhet

T1: Kun X: 6000/3 = 2000
T1: Kun Y: 6000/2 = 3000

T2: Kun X: 6000/2 = 3000
T2: Kun Y: 6000/3 = 2000

Deretter plotter jeg dette inn i et (jævla) diagram.


 


Om ikke jeg har misforstått hele konseptet med kapasitetsdiagrammer, er det i et av hjørnene av det innerste «området» (der hvor jeg har skravert med grått), at den optimale produktmiksen ligger.


Som dere (kanskje) ser av mine kråketegn og ynkelige forsøk på et diagram, finner jeg at det er i hjørnet M1 at den optimale miksen ligger. Altså 2000Y og 0 X, som gir et dekningsbidrag på 2000*720. I hvertfall godkjente It’s Learning dette, så får vi håpe det holder til eksamen også.

Dette kan, så vidt jeg forstår, eventuelt løses ved å tegne en isobidragslinje, og forskyve denne. Dette gjør du ved å ta et gitt antall av én av enhetene, og regner ut det totale dekningsbidraget for det valget, og finner ut hvor mange av den andre enheten du må ha for å oppnå samme dekningsbidrag. F.eks. tar du 500Y, som gir et totalt dekningsbidrag på 360.000(500*720). Ta 360.000 delt på dekningsbidraget til produkt X (360), og du finner hvor mange X-produkter du trenger for å oppnå samme dekningsbidrag som 500Y. Dette blir 1000 enheter. Merk av 500Y og 1000X på diagrammet ditt, og trekk en rett linje. Dette er isobidragslinjen. Denne skal du da etter beste evne parallellforskyve isobidragslinja til du er i ferd med å forlate mulighetsområdet. Det siste punktet den berører på mulighetsområdet representerer optimale produktmiks.

 
Men som jeg sa til foreleseren min, så er det uaktuelt å sitte som en gjøk å forskyve linjalen på eksamensdagen, stressa og med ustø hender grunnet inntak av x antall kopper kaffe. Du må gjerne gjøre det, men jeg velger heller å regne ut bidragene i hjørnene.

 

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 4

Hei alle sammen! Beklager at arbeidskravet kommer litt sent denne gangen. Jeg har vært opptatt noen dager – men nå har jeg klart å kladde sammen et løsningsforslag til dere! 
Jeg takker for alle gode tilbakemeldinger! Si ifra om du finner noe feil, det er fort gjort å slurve litt. 

 

En bedrift benytter standardkostkalkyler og – regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20×1 så slik  ut:

 

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 125)               kr     500

Dirrekte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)               kr     300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 200)           kr     600

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                   kr     100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)              kr    300

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                             kr 1 800

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)             kr     180

Totale variable kostnader                                                                               kr 1 980

Budsjettert salgspris                                                                                      kr  3 600

 

Budsjetterte faste kostnader for året 20×1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr  4 800 000                

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr  6 000 000

Salgs- og adm. avdeling         kr  3 600 000

Sum faste kostnader               kr 14 400 000

 

Budsjettert salg for januar måned 20×1: 1 600 enheter

 

Virkelig produksjon og salg i januar 20×1:

Satt i produksjon   1 550 enheter

Ferdigprodusert     1 480 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 417 500)

 

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt alle materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

 

Virkelige kostnader i januar 20×1 utgjorde:

 

 

Variable

Faste

Direkte material ( 5 775 kg)

721 675

 

Direkte lønn i T 1 (2 975 t)

523 520

 

Direkte lønn i T 2 (4 020 t)

735 820

 

Tilvirkningsavdeling 1

133 570

423 200

Tilvirkningsavdeling 2

380 600

511 600

Salgs- og adm avd

264 100

301 000

 

 

Oppgave 1:

Hva var budsjettert produksjonsresultat for januar 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Vi blir spurt om budsjettert produksjonsresultat. Altså ønsker de at vi skal fortelle hva man budsjetterer at resultatet skal bli. Det er ikke noe vits å tenke at dette må være noe mer komplisert enn det har vært tidligere, bare fordi det denne gang er snakk om en «standardkost-oppgave».

Resultatet er jo inntekt – kostnad som alltid før.
Altså må vi ta de budsjetterte inntektene vi har, og trekke fra de budsjetterte kostnadene våre.
Sagt på en annen måte:
Dekningsbidrag – FK.

Budsjettert DB pr enhet finner vi ved å ta (pris-VEK)
Som vi ser er budsjettert salgspris 3.600. Budsjetterte VEK er 1.980. Da skulle DB bli 1.620. Ganger vi dette med antall enheter vi budsjetterer å selge (1.600) får vi 2.592.000.

Så må vi trekke fra de faste kostnadene, og de er oppgitt til å være 14.400.000 pr år. Altså, for å finne ut hva vi budsjetterer de faste kostandene til å være i januar måned, må vi nesten dele på 12.

Tar du DB – FK nå, så skal du se då får riktig svar på oppgaven.

 

Oppgave 2.

 Hva utgjør standard materialforbruk i kg i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kg uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Vi blir spurt om standard materialforbruk i kg. Altså hva som er det standardiserte materialforbruket gitt faktisk produksjon. Når det dukker opp slike oppgaver er det viktig å ta en titt på informasjonen som forteller oss noe om hvordan produksjonen er fordelt på de forskjellige tilvirkningsavdelingene (i dette tilfellet T1 og T2).

Denne gangen ser vi at «VIA» har fått tilført all materiale i tilvirkningsavdeling 1. Det betyr at 100% av material er medgått i produksjonen i en tidligere periode, og at 75% av arbeidet er gjort (ergo er 75% av timene har blitt «arbeidet» i en tidligere periode).

Det betyr videre at vi bare trenger å regne med de enhetene vi har satt i produksjon når vi skal finne standard materialforbruk. Dette fordi ALLE enhetene som blir satt i produksjon denne perioden blir tilført 100% av materialene de trenger. At bare 1480 av disse ble ferdigstilt, betyr ingenting – fordi alle 1550 enheter fikk tilført 100% av materialet i perioden.

Det betyr ganske enkelt at vi bare trenger å gange enheter satt i produksjon med antall kg pr enhet. Lykke til J

 

Oppgave 3:

Hva utgjør standard materialforbruk i kr i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller

For å finne standard materialforbruk i kg ganger du antall kg du har brukt (som du fant i oppgave 2) med antall kroner det koster pr kg!

Oppgave 4:

Hva utgjør standard timeforbruk  i tilvirkningsavdeling 1 i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i timer uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Standard timeforbruk i T1 finner du enkelt ved å se på hvor mange timer som brukes på en enhet i tilvirkningsavdeling 1. Det er da viktig å skille mellom en vare i arbeid («VIA») og en ferdigvare («FV»)

For en VIA ser vi at 75% av jobben allerede er gjort i en tidligere periode (se for deg at den er satt på et lager etter at den er 75% ferdigarbeidet, og at du i januar tok den ut for å gjøre den ferdig). Det betyr at vi må gjøre følgende regnestykker:

Timeforbruk FV = (ferdigprodusert*antall timer som brukes pr enhet i T1)
Timeforbruk VIA = (satt i produksjon – ferdigprodusert *(antall timer*0,75)

Finner du disse to, og legger dem sammen, har du svaret ditt.

 

Oppgave 5:

Hva utgjør standard direkte lønnskostnader  i tilvirkningsavdeling 2 i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kroner uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Javel, så hva med T2, tenker du! Samme som T1? Ikke helt. Her skal svaret oppgis i antall kroner. Vi ser av informasjonen at VIA ikke har vært innom T2 i det heletatt. Det betyr ganske greit at alle de ferdigproduserte enhetene har vært innom T2 denne perioden (og bare de, fordi de 70 enhetene som ble satt i produksjon, men ikke ferdigstilt fortsatt «står på lager» i T1)

Da tar du ganske enkelt: (ferdigproduserte enheter*lønnskostnadene i T2)

Oppgave 6:

Hva utgjør effektivitetsavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 1  i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Effektivitetsavviket blir vi spurt om her. Effektivitetsavviket på de indirekte variable kostnadene skyldes over- eller underforbruk av direkte timer i forhold til forventningene (da direkte timer er aktivitetsmålet som uttrykker effektiviteten i våre oppgaver)

Effektivitetsavvik indirekte variable kostnader = (standard tid*standard tilleggssats i kr) – (virkelig tid * standard tilleggssats i kr)

Vi har en tilleggssats for indirekte variable kostnader på 50 kroner pr direkte time.
Periodens standard direkte timer er beregnet til 3.065 (som vi fant i oppgave 4).
Virkelig direkte timer utgjør 2.975 (oppgitt i oppgaveteksten).

Lykke til!

Oppgave 7:

Hva utgjør forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 2 i  januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk  punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Vi blir spurt om forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdelingen. I vårt tilfelle har vi en prosentsats for indirekte variable kostnader i T2, på 50%. Da får vi følgende formel:

Forbruksavvik = ((Tid virkelig * Lønn standard) * Tilleggssats) – Virkelige indirekte variable kostnader
Forbruksavvik = ((????*???)*0,5) – 380.600
Forbruksavvik= ?

 

Oppgave 8:

Hva utgjør beholdningsendringen i kroner for varer i arbeid i januar måned forutsatt at bedriften har satt opp sitt driftsregnskap etter bidragsmetoden? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller. Hvis det er en nedgang i beholdningen, setter du et minustegn foran beløpet. Hvis det er en økning, setter du ikke fortegn foran beløpet.

For å finne beholdningsendring i kroner, er det lurt å først finne beholdningsendring i antall enheter.
Det er ganske enkelt. Du må bare se på hvor mye større eller mindre lagret ditt er på slutten av måneden sammenlignet med starten av måneden. Også her er det nødvendig å skille mellom VIA og FV.

I vår oppgave har vi satt i gang hele 1550 enheter, og vi har ferdigstilt 1480. Det betyr at vi i første omgang har fått 1480 ferdigvarer, og 70 (1550-1480) VIA på lageret vårt.
Men, så skjer det ting, vi selger 1550 enheter, det vil si at etter vi satte 1480 ferdigvarer inn, så tar vi 1550 ferdigvarer ut. Følger vi denne tankerekken ser vi at vi har fått 70 VIA ekstra på lager, men at vi har tatt ut 70 FV.

Beholdningsendring i antall enhet er derfor slik:
Beholdningsendring VIA: +70
Beholdningsendring FV: -70

Det er VIA vi blir spurt om i oppgaven, og derfor må vi finne ut hva en VIA er verdt forutsatt at vi bruker bidragsmetoden (som i praksis betyr at vi ikke regner med de faste kostnadene). Vi skjønner at verdien av VIA består av materialkostnadene, lønnskostnadene og de indirekte variable kostandene

VIA materialkostnad: 500
VIA lønnskostnad: 300*0,75 = 225 (fordi vi anvender bare 75% av arbeidstimene i T1 på VIA)
VIA indirekte variable kostnader: 100*0,75=75
=VIA verdi: 800

En VIA er altså verdt 800 kroner, og vi har fått 70 flere på lager. Hva tror du verdien av “VIA-hylla” på lageret vårt har økt med?

Oppgave 9:

Hva utgjør beholdningsendringen i kroner for ferdigvarer i januar måned forutsatt at bedriften har satt opp sitt driftsregnskap etter bidragsmetoden? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller.  Hvis det er en nedgang i beholdningen, setter du et minustegn foran beløpet. Hvis det er en økning, setter du ikke fortegn foran beløpet.

Ferdigvarene på lager er verdt 1800 (VTVK). Vi har fått 70 mindre siden starten av måneden. Hvor mye mindre er “FV-hylla” vår verdt? Enkelt regnestykke, lykke til. Husk negativt fortegn.

Oppgave 10.

 Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å gi følgende salgsinntekter per år målt i mill. kr:  40, 42, 44, 42, 40.  Betalbare driftskostnader forventes per år å utgjøre 85% av salgsinntektene.  Prosjektet krever innkjøp av et varig driftsmiddel ved oppstart.  Denne investeringsutgiften antas å utgjøre kr 20 mill.  Antatt salgsverdi av driftsmiddelet ved utløpet av prosjektperioden er kr 4 mill. Driftsmiddelet avskrives lineært med 20% av avskrivningsgrunnlaget per år. Arbeidskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 20% av salgsinntekten samme år. Avkastningskravet er 12% per år. Se bort fra skatt.

Beregn prosjektets nåverdi.  Oppgi svaret (kun tallet) i millioner kroner med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Denne skal du kunne klare nå. Sjekk mine oppgaveløsninger fra tidligere arbeidskrav. Lykke til.