Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 6

Hei alle sammen! For oss på BI Trondheim er en flott helg med BI-ball og BI-revy lagt bak oss, og det er tid for arbeidskrav i finans og matematikk.

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å lage et innlegg på matematikken, som jeg gjorde ferdig først i dag. Dette fordi jeg ikke tror jeg har mye å bidra med på forklaring osv. Finans kan jeg imidlertid hjelpe dere med. Vi kjører på! Sleng gjerne igjen en kommentar, og anbefal gjerne bloggen videre til andre BI-studenter i nød! 🙂

Vi benytter oss av denne informasjonen til de første oppgavene:

Industribedriften Drifter AS benytter standardkostkalkyler og ? regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20×1 så slik  ut:

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 122,50)          kr     490

Dirrekte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)               kr    300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 180)           kr    540

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                  kr    100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)             kr    270

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                            kr 1 700

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)             kr   170

Totale variable kostnader                                                                              kr 1 870

Budsjettert salgspris                                                                                     kr  2 800

Budsjettert dekningsbidrag                                                                             kr    930

Budsjetterte faste kostnader for året 20×1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr  4 800 000                

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr  6 000 000

Salgs- og adm. avdeling      kr  3 600 000

Sum faste kostnader          kr 14 400 000

Budsjettert salg for januar måned 20×1: 1 600 enheter

Virkelig produksjon og salg i januar 20×1:

Satt i produksjon   1 500 enheter

Ferdigprodusert     1 400 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 417 500)

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

Virkelige kostnader i januar 20×1 utgjorde:

	Variable	Faste
Direkte material ( 5 757 kg)	719 625
Direkte lønn i T 1 (2 875 t)	523 250
Direkte lønn i T 2 (4 040 t)	735 280
Tilvirkningsavdeling 1	133 750	423 000
Tilvirkningsavdeling 2	380 000	511 000
Salgs- og adm avd	261 400	300 000

Oppgave 1

Hva utgjør materialavviket i kroner på direkte materialkostnader i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

 Her velger jeg å beregne standard materialforbruk i kg først. Det gjør jeg på følgende vis:

(satt i produksjon * mengde standard) + (ferdigprodusert – satt i produksjon * (0,10*mengde standard))

Grunnen til at jeg ganger (ferdigprodusert – satt i produksjon) med (0,10*mengde standard) er informasjonen vi får om at “en enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene i T1.” Du kan altså se at vi har satt i gang 1500 enheter, men bare ferdigstilt 1400. Du kan derfor se for deg at vi tar 100 enheter som har fått tilført 90% av materialet, og setter det på lageret. Dette må vi korrigere for.

Altså tar vi først å regner ut antall kg vi bruker for å produsere 1500 enheter, og korrigerer derfor for de 100 enhetene hvor 10% av materialet ikke er tilført ennå. Håper det gjorde ting litt klarere 🙂

Når dette er gjort har du kommet frem til at:
(1500*4) + (1400-1500 * (0,10*4)
= 6000 – 40 = 5960

Når du har gjort det kan du finne ut hvor mye dette er verdt i kroner ved å ta (mengde virkelig * pris standard)

Det vi blir spurt om i oppgaven er materialavviket, altså differansen mellom det vi ville antatt at vi hadde brukt gitt vår produserte mengde, og hva som faktisk ble brukt. Det som faktisk ble brukt av direkte material finner du i den siste tabellen i oppgaveteksten. Det er differansen mellom (5960* pris standard) og virkelig mengde du er ute etter. Husk at dersom du har brukt MER enn det man ville antatt, så blir det et UGUNSTIG avvik, og skal derfor merkes med et minustegn. Har du brukt MINDRE enn det du ville antatt gitt standard og antall produserte enheter blir det et GUNSTIG avvik. 

Oppgave 2 

 Hva utgjør mengdeavviket totalt målt i kroner på direkte materialkostnader i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og med to desimaler. Bruk punktum som tusenskiller, og benytt komma som desimaltegn.  Hvis avviket er negativt (ugunstig), markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.

Dette finner vi ved å ta (mengde standard – mengde virkelig) * pris standard

Mengde virkelig finner du i tabellen for virkelige kostnader for perioden, og mengde standard fant vi i forrige oppgave 🙂

 

Oppgave 3

 Hva utgjør prisavviket totalt i kroner på direkte materialkostnader i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og med to desimaler. Bruk punktum som tusenskiller, og benytt komma som desimaltegn . Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Prisavviket finner vi ved å ta (pris standard – pris virkelig) * mengde virkelig

Pris virkelig finner du enkelt ved å dele de variable kostnadene for direkte material i tablellen for virkelige kostnader, og dele dem på antall kg materiale i samme tabell. Altså 719.625 / 5.757

 

Vi benytter følgende informasjon til de neste oppgavene:

Selskap A skal foreta en prosjektinvestering på kr 7,2 mill. Prosjektets netto kontantstrøm (inntekter minus betalbare kostnader) er kr 1,8 mill det første året og øker deretter med 5% i året. Investeringen avskrives lineært over prosjektets levetid (fire år). Vi forutsetter for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten betales i inntektsåret. Prosjektet finansieres med 60% gjeld og 40% egenkapital. Lånet er et serielån som nedbetales årlig etterskuddsvis over fire år. Selskapets skattesats er 27%. Nominell lånerente er 4% p.a før skatt. Egenkapitalens avkastningskrav er 15 % p.a etter skatt.

På grunnlag av denne informasjonen velger jeg å lage en oppstilling, som er veldig lur å bare lære seg først som sist. Det tar litt tid å plotte inn alt, men du får bruk for det. Det finnes flere måter å sette opp dette på, men jeg valgte å gjøre det på denne måten, blant annet for å belyse skattefordelene. Du legger kanskje også merke til at jeg liker å oppsummere kontantstrømmene underveis. En fin vane 🙂

 

Litt om hvorfor:

Årlig netto: 1.800.000 øker med 5% hvert år
Avskriving: Vi trekker fra avskriving i første omgang for å få et korrekt skattegrunnlag. Etter skatten er lagt til, plusser vi på avskrivingene igjen. Avskrivingen får vi oppgitt at er lineær og fordelt på 4 år. Altså 7.200.000/4 = 1.800.000
Skatt: 27% av skattegrunnlaget. (skattegrunnlag*0,27)
Lån: Oppgaven oppgir at 60% av finansieringen til prosjektets investering var lån. 60% av 7.200.000 = 4.320.000. Lånet er et serielån, som nedbetales med like store avdrag hvert år. 4.320.000/4 = 1.080.000
Renter: Rentene regnes ut i fra hvor mye som gjenstår på lånet ditt. Renten på lånet er 4% p.a før skatt.

Skattefordel: Dette er rentebeløpet du betaler i perioden * skattesatsen. F.eks (86.400*0,27) i år 3

 

Oppgave 4

Hva blir prosjektets driftsresultat i år 2? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller.

Driftsresultatet er det samme som skattegrunnlaget i dette oppsettet. Skattegrunnlaget er (nettokontantstrøm – avskrivinger)

 

Oppgave 5

Hvor mye betales i renter (før skattefradrag) i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er rentene du betaler på det som står igjen på lånet ditt i år 3.

 

Oppgave 6

Hva blir skattefordelen knyttet til rentefradraget i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Når du betjener gjeldsrenter får du et fradrag på skatten, dette kalles skattefordel. I mitt oppsett beregnes skattefordelen som et eget punkt nederst, og er verdien av (gjeldsrenten*skattesats), f.eks (172.800*0,27) i år 1 

 

Oppgave 7

Hva blir prosjektets kontantstrøm til egenkapitalen etter skatt i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner,  og bruk punktum som tusenskiller.

Dette finner du ved å summere kontantstrømmen etter at skatt er trukket fra og avskrivinger er lagt til, pluss/minus verdiene for lån, renter og skattefordeler. 

 

Oppgave 8

Hva blir prosjektets nåverdi etter skatt sett fra egenkapitaleiernes ståsted?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

Plott inn den endelige (nederste) kontantstrømmen i finanskalkulatoren din ved hjelp av CF-funksjonen.

Oppgave 9

Hva blir prosjektets internrente etter skatt sett fra egenkapitaleiernes ståsted?  Oppgi svaret (kun tallet) i prosent med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Bruk IRR-funksjonen på finanskalkulatoren!

 

Oppgave 10

Hva blir nominell rente hvis realrenten er 2,5% og forventet inflasjon er 3%,? Oppgi svaret i prosent (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Formelen er (1+realrente) * (1+inflasjon) = (1+nominell rente)

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen