I fjor ble dere introdusert til balansen og veldig simpel regnskapsteori. Det dere lærte i fjor skal i dette faget bygges på, og til en viss grad utfordres. Det som kan være litt vanskelig i starten er å vite når man skal kreditere og når man skal debetere. Dette skal jeg skrive litt om i dette innlegget. Litt repetisjon først.
Balansen
Vi husker balanseligningen:
AM + OM = EK + LG + KG
Hvor AM + OM er våre eiendeler – våre aktiva, mens det på andre siden av likhetstegnet representerer finansieringen av eiendelene – også kalt passiva. Komponentene i våre aktiva sier altså hvilke ressurser vi har i bedriften, mens komponentene i våre passiva forteller oss hvordan vi har anskaffet kapitalen for å finansiere disse ressursene. Summen av våre aktiva eller våre passiva (AM + OM eller EK + LG + KG) er bedriftens totalkapital. Logikken er enkel. Summen av våre eiendeler skal være lik summen av kapitalen som som har finansiert eiendelene.
I fjor løste vi noen enkle oppgaver med balansen, som for eksempel å vise effekten i balansen ved noen enkle transaksjoner. F.eks:
“En bedrift selger en tjeneste for 1.000 kroner eks. mva på kreditt. Vis effekten på balansen. Mva-satsen er 25%”
Så gjorde vi noe så enkelt som dette:
AM:
OM: + 1.250 (kundefordring)
=
EK: + 1.000 (resultat)
LG:
KG: + 250 (skyldig mva)
Altså ganske basic.
Kredit og debet
Kredit og debet gir ikke mye mening når man først blir introdusert til det, men prinsippene bak dette er mange hundre år gamle. Dere ble allerede i fjor introdusert til “det dobbelte bokholderis prinsipp”, som går ut på at hver transaksjon alltid skal bokføres på (minst) to kontoer i et regnskap. Disse beløpene skal summere seg til null – det skal altså være like store beløp på kredit- og debetsiden. På denne måten går regnskapet i balanse.
Når vi regnskapsfører en transaksjon, skal altså transaksjonen ses fra to sider: hvordan er kapitalen brukt, og hvordan er kapitalen finansiert.
Regnskapet består av mange kontoer på eiendelssiden og kostnadssiden. Det første sifferet i kontonummeret forteller hvilken klasse kontokodene tilhører:
1xxx: eiendeler
2xxx: egenkapital og gjeld
Disse to kontokodeklassene avsluttes altså mot balansen. Videre har vi:
3xxx: driftsinntekter
4xxx: varekostnader
5xxx: lønnskostnader
6xxx og 7xxx: andre driftskostnader
8xxx: finanskostnader og finansinntekter, samt resultatdisponering
Tegnet som ofte brukes for kredit er, kanskje litt forvirrende, minus. Ofte settes også kredit-verdier i parentes: “(800)” i stedet for “-800”. Hva du velger er likegyldig på eksamen.
Hva skal krediteres og hva skal debeteres
Dette er kanskje litt forvirrende i starten, men du kommer fort inn i det. Det som kan være greit å se på er hvordan bokføringen påvirker balansen.
Eiendelssiden:
– Dersom bokføringen øker regnskapsposten skal kontoen debeteres
– Dersom bokføringen reduserer regnskapsposten skal kontoen krediteres.
Siden for egenkapital og gjeld:
– Dersom bokføringen øker regnskapsposten skal kontoen krediteres
– Dersom bokføringen reduserer regnskapsposten skal kontoen debeteres.
Eksempel:
Dersom du selger en vare kontant for 1000 kroner (se bort fra mva):
På eiendelssiden vil bankbeholdningen vår øke. Den blir debetert.
På egenkapital (og gjeld)-siden har vi kontoen for salgsinntekt. Denne vil øke, og som vi ser i oversikten over skal bokføringer som fører til at en post på EK-siden øker, krediteres. Derfor krediteres salgsinntekt.
Figur 4-5 i boka deres (side 54 i den nyeste utgaven) viser generelle prinsipper for bokføring:
Følgende debeteres:
*Økte eiendeler (E+)
*Redusert gjeld (G-)
*Redusert EK (EK-)
-herunder privatforbruk/kapitaluttak og kostnader
Følgende krediteres:
*Reduserte eiendeler (E-)
*Økt gjeld (G+)
*Økt EK (EK+)
– herunder kapitalinnskudd og inntekter
Det var alt for denne gang. Håper å få skrevet noen flere innlegg i dette faget, så kom gjerne med spørsmål og tips til temaer jeg kan ta for meg 🙂