Finansregnskap: kort om kredit og debet

I fjor ble dere introdusert til balansen og veldig simpel regnskapsteori. Det dere lærte i fjor skal i dette faget bygges på, og til en viss grad utfordres. Det som kan være litt vanskelig i starten er å vite når man skal kreditere og når man skal debetere. Dette skal jeg skrive litt om i dette innlegget. Litt repetisjon først.

Balansen
Vi husker balanseligningen:
AM + OM = EK + LG + KG
Hvor AM + OM er våre eiendeler – våre aktiva, mens det på andre siden av likhetstegnet representerer finansieringen av eiendelene – også kalt passiva. Komponentene i våre aktiva sier altså hvilke ressurser vi har i bedriften, mens komponentene i våre passiva forteller oss hvordan vi har anskaffet kapitalen for å finansiere disse ressursene. Summen av våre aktiva eller våre passiva (AM + OM eller EK + LG + KG) er bedriftens totalkapital. Logikken er enkel. Summen av våre eiendeler skal være lik summen av kapitalen som som har finansiert eiendelene. 

I fjor løste vi noen enkle oppgaver med balansen, som for eksempel å vise effekten i balansen ved noen enkle transaksjoner. F.eks:

“En bedrift selger en tjeneste for 1.000 kroner eks. mva på kreditt. Vis effekten på balansen. Mva-satsen er 25%” 

Så gjorde vi noe så enkelt som dette:

AM: 
OM: + 1.250 (kundefordring)
=
EK: + 1.000 (resultat)
LG:
KG: + 250 (skyldig mva)

Altså ganske basic. 

 

 

Kredit og debet

Kredit og debet gir ikke mye mening når man først blir introdusert til det, men prinsippene bak dette er mange hundre år gamle. Dere ble allerede i fjor introdusert til “det dobbelte bokholderis prinsipp”, som går ut på at hver transaksjon alltid skal bokføres på (minst) to kontoer i et regnskap. Disse beløpene skal summere seg til null – det skal altså være like store beløp på kredit- og debetsiden. På denne måten går regnskapet i balanse. 

Når vi regnskapsfører en transaksjon, skal altså transaksjonen ses fra to sider: hvordan er kapitalen brukt, og hvordan er kapitalen finansiert. 

Regnskapet består av mange kontoer på eiendelssiden og kostnadssiden. Det første sifferet i kontonummeret forteller hvilken klasse kontokodene tilhører:

1xxx: eiendeler
2xxx: egenkapital og gjeld
Disse to kontokodeklassene avsluttes altså mot balansen. Videre har vi:
3xxx: driftsinntekter
4xxx: varekostnader
5xxx: lønnskostnader
6xxx og 7xxx: andre driftskostnader
8xxx: finanskostnader og finansinntekter, samt resultatdisponering

Tegnet som ofte brukes for kredit er, kanskje litt forvirrende, minus. Ofte settes også kredit-verdier i parentes: “(800)” i stedet for “-800”. Hva du velger er likegyldig på eksamen. 

Hva skal krediteres og hva skal debeteres
Dette er kanskje litt forvirrende i starten, men du kommer fort inn i det. Det som kan være greit å se på er hvordan bokføringen påvirker balansen. 
Eiendelssiden:
– Dersom bokføringen øker regnskapsposten skal kontoen debeteres
– Dersom bokføringen reduserer regnskapsposten skal kontoen krediteres.
Siden for egenkapital og gjeld:
– Dersom bokføringen øker regnskapsposten skal kontoen krediteres
– Dersom bokføringen reduserer regnskapsposten skal kontoen debeteres.

Eksempel:
Dersom du selger en vare kontant for 1000 kroner (se bort fra mva):
På eiendelssiden vil bankbeholdningen vår øke. Den blir debetert.
På egenkapital (og gjeld)-siden har vi kontoen for salgsinntekt. Denne vil øke, og som vi ser i oversikten over skal bokføringer som fører til at en post på EK-siden øker, krediteres. Derfor krediteres salgsinntekt. 

Figur 4-5 i boka deres (side 54 i den nyeste utgaven) viser generelle prinsipper for bokføring:
Følgende debeteres:
*Økte eiendeler (E+)
*Redusert gjeld (G-)
*Redusert EK (EK-)
-herunder privatforbruk/kapitaluttak og kostnader

Følgende krediteres:
*Reduserte eiendeler (E-)
*Økt gjeld (G+)
*Økt EK (EK+)
– herunder kapitalinnskudd og inntekter

Det var alt for denne gang. Håper å få skrevet noen flere innlegg i dette faget, så kom gjerne med spørsmål og tips til temaer jeg kan ta for meg 🙂

 

13 kommentarer
    1. Hei! Vi skal ha arbeidskrav i bedrifts økonomis analyse i morgen! Lurte på om jeg kan få mailen din om jeg trenger hjelp?😊

    2. i bedøk var det relevant å gjøre AK. Tenker du at det er nødvendig å gjøre test oppgavene, samt eksamensoppgaver? kunne du gått gjennom avskrivinger?

    3. Per: Det er absolutt relevant å gjøre testoppgavene. De oppgavene er veldig bygd på forståelse rundt faget. Dersom det kommer en oppgave på eksamen du ikke klarer å regne, men du kan benytte noe av forståelsen rundt temaet oppgaven spør deg om kan du få mye uttelling på oppgaven likevel. Dersom du forstår hva du driver med i testene, er du godt forberedt til eksamen 🙂

    4. Per: Når det gjelder avskrivinger kan jeg se om jeg får skrevet et innlegg om det. Mener å huske det ikke var mye mer avansert enn i bedriftsøkonomisk analyse?

    5. Hei.
      Har lest endel på bloggen din og synes du skriver bra. Er det mulig å kjøpe reklameplass / banner på siden din?
      John

    6. Hola Hobbyokonom,
      Først vil jeg si takk. Det du gjør redder mange liv 🙂 Jeg begynte 2. klasse og lurer på om det fines mer om faget Fin.regn. og regn.analyse i din side. Vi har i tillegg et Nasjonalt kursrom 2017H BØK 3532 Fin.regn. og regn.analyse hvor man finner flere test, har du skrev noe om dette? På forhånd takk for hjelpe. Un abrazo, FFM

    7. Fiorella: Hei. Takk for kommentar. Det finnes ikke mye fra min side om de testene. Grunnen til det er at det legges ut veldig gode løsningsforslag fra kursansvarlig ikke på det kursrommet. Jeg føler at jeg bare ville gjentatt det som sto der.

    8. Hola hobbyokonom, takk for rask svar 🙂 skjønner. Så om det faget kan man finne bare ‘kort om kredit og debet? Eller har du skrev noe mer? Jeg har ikke mer ord for å uttrykke hvor takknemlig jeg er med deg. Takk være deg også fortsatt jeg å studere. Jeg følte meg “backed up”. Takk! Fint bildet by the way 🙂

    9. Fiorella: Det stemmer, det er vel det eneste jeg har skrevet i faget. Regnskapsanalyse har jeg vært innom i mange av arbeidskravinnleggene, så du kan sikkert finne mye om mange nøkkeltall i de innleggene. Tusen takk for hyggelige ord. Ønsker deg lykke til med faget 🙂

      1. Hei. Arbeidskravene i det faget er laget på en slik måte at det blir vanskelig å gi veiledning uten å samtidig måtte gi svaret på oppgavene – noe jeg ikke ønsker. Jeg kommer derfor ikke til å legge ut veiledning til arbeidskravene i det faget.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg