Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å gi følgende salgsinntekter per år målt i mill. kr: 24, 26, 28, 26, 22. Betalbare driftskostnader forventes per år å bli (målt i mill. kr): 17, 19, 21, 19, 17. Prosjektet krever innkjøp av et varig driftsmiddel ved oppstart. Denne investeringsutgiften antas å utgjøre kr 15 mill. Driftsmiddelet avskrives lineært med kr 2.5 mill per år og selges ved utløpet av prosjektperioden. Antatt salgsgevinst (salgssum minus bokført verdi) er kr 1.5 mill. Det forutsettes for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten både på inntekt og eventuelle salgsgevinster betales i inntektsåret (dvs det året skatteforpliktelsen oppstår). Alle inn- og utbetalinger skjer i slutten av året. Arbeidskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 25% av salgsinntekten samme år. Prosjektet finansieres med et låneopptak på kr 10 mill og resten ved hjelp av egenkapital. Lånet er et serielån med årlige etterskuddsvise terminer og nedbetales med like store beløp hvert år over fem år. Selskapets skattesats er 27%. Nominell lånerente er 4% per år før skatt. Egenkapitalens avkastningskrav etter skatt er 12 % per år.
Oppgave5 Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt til totalkapitalen i år 1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller.
Oppgave6 Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt til egenkapitalen i år 1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller.
Jeg har hatt greit stor suksess med følgende oppsett.
[]
Sett inn tallene, og du skal få riktig svar. Det fikk i hvertfall jeg.
Spørsmål 7
Du får oppgitt følgende om sannsynligheter og avkastning i % for aksjene A og B i tre mulige tilstander:
Tilstand
Sannsynlighet
Avkastning A
Avkastning B
1
0,5
20
40
2
0,2
28
30
3
0,3
40
24
Hva er forventet avkastning i % for aksje A? Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.
Her tar du ganske enkelt sannsynligheten for hvert utfall, multiplisert med avkastningen til den tilhørende sannsynligheten, og plusser disse sammen.
(0,5*0,20) + (0,2*0,28) + (????) = ????
Spørsmål 8
En bedrift benytter standardkostregnskap og har 12 regnskapsperioder per år. I januar måned er standard variable tilvirkningskostnader for solgte varer kr 2 140 000. I løpet av måneden har beholdningen av ferdigvarer økt med kr 67 000, mens beholdningen av varer i arbeid har sunket med kr 18 000. Hva er standard variable tilvirkningskostnader for ferdigproduserte varer? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten benevning. Bruk punktum som tusenskiller.
Veien til suksess her blir:
Standard variable tilvirkningskostnader for solgte varer +/- beholdningsendring FV
Spørsmål 9:
En bedrift produserer to produkter, X og Y. Produksjonsprosessen krever at de bearbeides i to tilvirkningsavdelinger hvor de legger beslag på samme maskinkapasitet. Vi har følgende opplysninger om kapasitetsgrenser, kapasitetsforbruk, og dekningsbidrag:
Produkt X
Produkt Y
Total kapasitet
Tilv.avd. 1
Tilv.avd. 2
Timeforbruk per enhet
5
2,5
Timeforbruk per enhet
2,5
5
Maskintimer
1 500
1 500
Dekningsbidrag per enhet
kr 620
kr 400
Beregn totalt dekningsbidrag ved den produktkombinasjon som er økonomisk sett mest gunstig. Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.
På eksamen vil de at du skal tegne et diagram, og tegne inn flaskehalsene, og finne optimal mengde på den måten. Jeg hater å tegne, og sverger til denne metoden som – nesten – alltid funker.
Den enkleste måten å løse denne oppgaven på er å sette opp en ligning med to ukjente:
5X +2,5Y = 1500
2,5X + 5Y = 1500
Regn ut denne, finn X og Y, og gang antall X med DB til X og antall Y med DB til Y
Hvis du f.eks. finner ut at X = 200, ganger du 200 med 620 for å finne totalt DB til X.
Oppgave 10
En bedrift produserer to produkter, X og Y. Produksjonsprosessen krever at de bearbeides i to tilvirkningsavdelinger hvor de legger beslag på samme maskinkapasitet. Vi har følgende opplysninger om kapasitetsgrenser, kapasitetsforbruk og dekningsbidrag:
Produkt X
Produkt Y
Total kapasitet
Tilv.avd. 1
Tilv.avd. 2
Timeforbruk per enhet
5
2,5
Timeforbruk per enhet
2,5
5
Maskintimer
1 500
1 500
Dekningsbidrag per enhet
kr 620
kr 400
Hva måtte dekningsbidraget per enhet for X minst ha vært dersom det økonomisk sett skulle ha vært mest gunstig å produsere bare X og 0 enheter av Y? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler.
Her kan du for eksempel sette opp en ulikhet.
Du vet hva optimal mengde X og Y er, fordi det løste du forhåpentligvis i oppgave 9, før du kom ned hit (200X og 200Y). Du må finne ut hva maksimal mengde X er, ettersom det er den det blir spurt om i oppgaven. Maksimalt kan du produsere 300X (1500 timer ledig kapasitet delt på 5 timer pr enhet X i T1)
Ulikheten blir derfor seende slik ut:
200X + 200Y < 300X
Sett inn dekningsbidraget for Y:
200X + 200*400 < 300X
Løs ulikheten, og du har svaret!
Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:
Da har jeg fått skrevet ned hvordan jeg løste oppgavene i det siste arbeidskravet i finans og økonomistyring. Si gjerne ifra hvis dere ser at jeg har skrevet noe feil, eller har skrevet noe uklart.
Oppgave 1
Et investeringsprosjekt har en beta lik 1,4. Den risikofrie renten er 5 % og forventet avkastning på en veldiversifisert markedsportefølje er 12 %. Med utgangspunkt i disse opplysningene, hva blir prosjektets (avkastningskrav) diskonteringsrente i henhold til kapitalverdimodellen? Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet.
Som det skrives i oppgaven, må vi her benytte oss av kapitalverdimodellen (KVM)
Den er som følger:
E(Ri) = Rf + (E(Rm) – Rf)*βi
Jeg skal fort forklare leddene, for de som ikke kjenner modellen.
E(Ri) er forventet avkastning for investering i (i vårt tilfelle egenkapitalen som helhet).
Rf er den risikofrie renta. Den du får ved å sette pengene i banken f.eks. Den regnes typisk ut fra historisk risikofri realrente, eller lang statsobligasjon. Det er uansett, sagt med andre ord, den renten du får uten noe som helst risiko.
E(Rm) er den forventede avkastningen til markedsporteføljen (hovedindeksen f.eks.).
Når man tar hele denne parentesen (E(Rm) – Rf) får vi det som kalles risikopremie. Det er meravkastningen du krever ved å påta deg risiko.
Betakoeffisienten er markedets systematiske risiko. Altså den risikoen vi ikke får diversifisert bort. Det kan være nedgangstider, manglende likviditet, markedskollaps osv.
Sett tallene inn i denne formelen (husk at prosentene skrives som desimal. 5% = 0,05 f.eks.)
Oppgave 2
Du vurderer et investeringsprosjekt som har en forventet avkastning på 18 % og et standardavvik på 10 %. Samtidig vet du at markedsporteføljen har en forventet avkastning på 15 % og et standardavvik på 5 %. Investeringsprosjektets systematiske risiko (betaen) er vurdert til 1,4. Hva er korrelasjonskoeffisienten mellom prosjektets og markedsporteføljens avkastning?
Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.
La oss se hvordan vi kan beregne kovarians og deretter korrelasjonskoeffisient. Vi må nemlig først beregne kovariansen. La oss kalle investeringsprosjektet I og markedsporteføljen M, slik at vi skal finne kovariansen til IM (σIM)
Det gjør vi ved hjelp av formel 6.3 i formelheftet du får utgitt på eksamen:
Formelen brukes egentlig til å regne ut investeringsprosjektets systematiske risiko (betaen), som vi allerede har fått oppgitt. Hvis vi snur på formelen skal vi klare å finne kovariansen. Den ser slik ut:
βj = σAB / σ²M
Jeg har for vanskelighetens skyld, og bare for å være en drittsekk brukt andre bokstaver på våre porteføljer, slik at den blir seende slik ut.
βI = σIM / σ²M
Eller for å si det i klartekst: Betaen til I = kovariansen til IM / variansen til M (variansen er standardavviket opphøyd i andre)
Siden vi skal finne kovariansen til IM, snur vi formelen slik at den blir:
σIM = βI * σ²M
Da skal det se noe slikt ut:
σIM = 1,4 * 0,05^2
σIM = 0,0035
Når du har gjort det kan du vende blikket mot formel 5.6 i formelheftet du får utdelt sammen med eksamen. Der finner du nemlig formelen for å regne om den informasjonen vi nå har til korrelasjonskoeffisienten.
Den ser slik ut
ρAB = σAB / σA * σB
Eller med våre bokstaver:
ρIM = σIM / σI * σM
I klartekst: Korrelasjonskoeffisienten = kovariansen til porteføljene IM delt på standardavviket til de to porteføljene multiplisert.
Sett inn våre tall, og denne skal være i boks! Lykke til!
Oppgave 3
En portefølje består av 30 % investert i aksje A som har en beta på 1,4 og 70 % investert i aksje B som har en beta på 1,6. Hva er porteføljens beta? Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.
Jeg finner ingen formel for dette i formelheftet, men det kan hende det er fordi den er så enkel å huske. Her må vi «veie» aksjebetaene for å finne porteføljebetaen. Slik gjør du det:
(WA * βA) + (WB * βB) = ?
W = vektingen av aksjen. F.eks. har aksje B en vekting på 70% = 0,7
Oppgave 4
En bedrift vurderer et tre-årig investeringsprosjekt med samme risiko som selskapets eksisterende aktiviteter. Investeringen beløper seg til kr 500 000, mens årlige innbetalingsoverskudd forventes å bli kr 230 000 i hvert av de tre årene prosjektet varer. Selskapet ønsker å opprettholde en gjeldsgrad (= gjeld/egenkapital) på 3. Egenkapitalkostnaden er beregnet til 14 %, mens marginal effektiv lånerente er 6 %.
Hva er prosjektets nåverdi? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller. Se bort fra skatt.
Først må vi finne avkastningskravet. Avkastningskravet kalles også kapitalkostnad. Når vi skal finne kapitalkostnaden til et prosjekt beregnes dette som et veid gjennomsnitt av kostnadene for egenkapital og gjeld. Vekten viser altså hvor mye av investeringsprosjektet som er finansiert med egenkapital og hvor mye som er finansiert med gjeld (lån). Denne veide kapitalkostnaden kalles for WACC (Weighted Average Cost of Capital). Ganske grunnleggende altså: Total markedsverdi for investeringen (V) = Egenkapital (E) + Gjeld (G)
Det er også flere sammenhenger vi kan lese ut i fra oppgaveteksten. Vi kan f.eks. lese at gjeldsgraden er 3. At gjeldsgraden er 3, betyr at vi har 3 ganger mer gjeld enn egenkapital. Det vil altså si at vi har 3/4 gjeld, og 1/4 egenkapital.
Med andre ord deler vi opp investeringen vår (500.000) på fire.
Investeringen dekkes med 3/4 gjeld (375.000) og 1/4 egenkapital (125.000)
Da kan jeg nevne en enkel generell sammenheng som du kan få bruk for senere i livet. Vi sier altså at den totale markedsverdien for prosjektet er V. Egenkapitalandelen er E/V og gjeldsandelen er G/V.
1 = E/V + G/V
I vårt eksempel ser du at 125.000/500.000 + 375.000/500.000 = 0,25 + 0,75, som summerer seg til 1.
Tilbake til oppgaven. Vi skal regne ut kapitalkostnaden (WACC) for å finne et fornuftig avkastningskrav å legge inn i kalkulatoren vår. Formelen er:
WACC = (Re * E/V) + (Rg * G/V)
hvor:
Re = egenkapitalkostnaden (oppgitt som 14% = 0,14 i vår oppgave)
E/V = egenkapitalandel delt på total markedsverdi for investering
Rg = Gjeldskostnad (er det samme som lånerenten, som er oppgitt som 6% = 0,06 i vår oppgave)
G/V = gjeldsandel delt på total markedsverdi for investering
Når du har funnet WACC legger du inn kontantstrømmen fra oppgaven på kalkulator:
-500.000 +230.000 +230.000 +230.000
Legg inn WACC som avkastningskrav, og finn nåverdien slik du alltid har gjort det J
Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:
Nå har dere vært veldig tålmodige! Beklager at arbeidskravet kommer litt sent denne uka, men det nærmer seg eksamen må vite. 😉
Uansett. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Igjen. vær så snill å si ifra hvis jeg har surra. Jeg har fått 100% på arbeidskravet, men det kan hende jeg har slurva når jeg skrev denne veiledninga 🙂
Spm1
Aksjene X og Y har betakoeffisienter (β) på henholdsvis 1,3 og 1,5. Siste noterte omsetningskurser for begge aksjene var kr 285. Hva blir porteføljebetaen i en portefølje bestående av 40 aksjer i X og 60 aksjer i Y? Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.
Du finner porteføljebetaen ved å benytte deg av følgende formel:
(Βx*Wx) + (βy*Wy)
Her tar du altså betaen til hver aksje, og ganger den med vektingen til den samme aksjen. Vektingen her er 40% og 60%, altså 0,4 og 0,6. Lykke til 🙂
Spm2
Et selskap har en beta på 1,3. Markedets risikopremie er 8 %. Den risikofrie renten er 4 % Hva er egenkapitalens avkastningskrav? Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.
Her kommer en veldig sentral formel inn i bildet. Nemlig kapitalverdimodellen (KVM), som du like gjerne kan lære deg først som sist. Den kan brukes til å regne ut avkastningskrav på prosjekter, egenkapital osv. Den sier at:
E(Ri) = Rf + (E(Rm) – Rf)*βi
Jeg skal fort forklare leddene, for de som ikke kjenner modellen.
E(Ri) er forventet avkastning for investering i (i vårt tilfelle egenkapitalen som helhet).
Rf er den risikofrie renta. Den du får ved å sette pengene i banken f.eks. Den regnes typisk ut fra historisk risikofri realrente, eller lang statsobligasjon. Det er uansett, sagt med andre ord, den renten du får uten noe som helst risiko.
E(Rm) er den forventede avkastningen til markedsporteføljen (hovedindeksen f.eks.).
Når man tar hele denne parentesen (E(Rm) – Rf) får vi det som kalles risikopremie. Det er meravkastningen du krever ved å påta deg risiko.
Betakoeffisienten er markedets systematiske risiko. Altså den risikoen vi ikke får diversifisert bort. Det kan være nedgangstider, manglende likviditet, markedskollaps osv.
Så, da skulle det bare være å putte inn tallene? Her har de vært så hyggelige at de har regnet ut risikopremien (E(Rm) – Rf) for oss, slik at det skulle se noe slikt ut:
E(Ri) = 0,04 (0,08)*1,3
Spm3
Aksje A har et standardavvik på 20 % og en forventet avkastning på 15 %. Aksje B har et standardavvik på 30 % og forventet avkastning på 20 %. Korrelasjonen mellom de to aksjene er 0,2. Hva er standardavviket til en likeveid portefølje som består av A og B? Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.
Her må du bruke formel 5.7 fra formelarket du får utdelt på eksamen.
Her har du fått oppgitt korrelasjonen mellom aksjene, og må derfor bruke den nederste av de to som er oppgitt på formelarket. Eventuelt kan du regne ut kovariansen ved å leke deg litt med formel 5.6
Husk at når det står at aksjene er likeveid i porteføljen, betyr det at de er vektet like mye (50/50)
Når du har funnet variansen, tar du kvadratroten av dette for å finne standardavviket (formel 5.8)
Spm 4
Anta at du har en portefølje hvor 30 % av formuen din er investert i et risikofritt verdipapir med en avkastning på 6,5 %. Resten av formuen har du investert i risikofylte verdipapirer med en forventet avkastning på 14 % og et standardavvik på 45 %. Hva er standardavviket til din portefølje? Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.
Her bruker du ganske enkelt samme formel som i forrige oppgave. Men det er viktig å huske at risikofri betyr det samme som 0 i standardavvik/varians. Det betyr at du vil få null i bidrag fra 2 av de tre leddene i regnestykket. Fordi når du regner ut leddet med (Vekting Rf * Varians Rf) får du jo (0,3 * 0) som = 0. Enig? Det eneste leddet du får bidrag fra er:
(Vekting til b * Variansen til b) hvor B representerer den delen av porteføljen du har eksponert ut mot den mer risikofylte delen av markedet.
Spm 5
Selskap As utbytte per aksje forventes å stige med 5 % i all evighet. Hva er dagens kurs på aksjen hvis du forutsetter at utbyttet som utbetales om ett år er kr 12 og avkastningskravet på egenkapitalen er 8 %? Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.
Her må vi bruke formel 6.7 i formelheftet du får utdelt på eksamen:
P0 = D1/r-g
Hvor:
P0 er nåverdien på aksjen
D1 er neste års utbytte
r er kapitalkostnad (eller avkastningskrav, som du kanskje vil kalle det)
g er den fremtidige konstante veksten.
Kos deg 🙂
Spm 6
Korrelasjonskoeffisienten er et standardisert mål for samvariasjon. Koeffisienten varierer mellom -1 og +1. Hva må korrelasjonskoeffisienten mellom aksje A og aksje B være for at det skal være mulig å fjerne all porteføljerisiko (med portefølje menes her en eller annen kombinasjon av aksje A og aksje B)?
Jeg skal kjapt forklare korrelasjonskoeffisient på en svært enkel måte. Korrelasjonskoeffisienten kan variere fra -1 til +1.
Se for deg at du eier like store andeler i to aksjer. Én andel i Statoil og én i Idex. La oss nå si at Statoil en dag stiger med 10%
Dersom korrelasjonskoeffisienten mellom de to aksjene er +1 (kalles en «perfekt positiv lineær korrelasjon»), vil Idex aksjen stige tilsvarende. Dette betyr at risikoen din er veldig høy, fordi hvis den ene aksjen synker i verdi, vil den andre aksjen også synke.
Dersom korrelasjonskoeffisienten er -1, vil det motsatte skje. Dette kalles en perfekt lineær negativ korrelasjon. Altså, dersom Statoilaksjen synker med 10%, vil Idex-aksjen stige med 10%. Du vil derfor gå i 0 – og all risikoen din er med andre ord i teorien forsvunnet.
I praksis finner man veldig få tilfeller med negativ korrelasjon, og en perfekt negativ korrelasjon forekommer aldri. Oftest ligger korrelasjonen mellom enkeltaksjers avkastning på rundt 0,6 til 0,7. Ved å fordele pengene sine i flere forskjellige aksjer i forskjellige bransjer, vil man kunne redusere risikoen sin – men aldri fjerne den helt.
Spm 7:
Selskap A har akkurat utbetalt et utbytte på kr 20,- pr aksje. Det forventes at selskapets utbytte pr aksje kommer til å øke med 5% p.a i overskuelig fremtid (les: i det uendelige). Avkastningskravet er 10%. Hva blir nåverdien av de fremtidige ubyttene? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.
Du må igjen bruke formel 6.7, men denne gang får du oppgitt hva årets utbytte var. Vi husker at D1 skal være neste års utbytte, men ettersom vi vet at neste års utbytte er 5% mer enn i dag, skulle dette være lett match 🙂
P0 = D1/r-g
Spm 8 En bedrift som benytter standardkost har registrert at ved periodens produksjon på 3 000 enheter er realisert forbruk av direkte materialer på 12 600 kg. Realiserte direkte materialkostnader er kr 1 159 200. Mengdeavviket på materialer er gunstig og beløper seg til kr 38 000. Totalt materialavvik er negativt (ugunstig) og utgjør kr 26 000.
Hva er standard direkte materialkostnader for perioden? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller.
Ikke et skikkelig arbeidskrav uten litt standardkost. Vi får oppgitt at den realiserte direkte materialkostnaden (det vi FAKTISK brukte) er 1.159.200. Vi får også vite at materialavviket (avviket mellom det vi SKULLE brukt dersom standarden stemte, og det vi FAKTISK brukte) er ugunstig, og utgjør 26.000 kroner. Med andre ord hadde vi altså sett for oss at vi skulle bruke 26.000 mindre enn det vi gjorde. Regnestykket blir derfor??
Spm9
En bedrift som benytter standardkost har registrert at ved periodens produksjon på 3 000 enheter er realisert forbruk av direkte materialer på 12 600 kg. Realiserte direkte materialkostnader er kr 1 159 200. Mengdeavviket på materialer er gunstig og beløper seg til kr 12 800. Totalt materialavvik er negativt (ugunstig) og utgjør i beløp kr 25 000. Hva er standard pris for materialer per kg? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.
Denne er litt tricky, men det du må gjøre er å se på sammenhengen mellom det totale materialavviket og de to oppsplittede delene, nemlig prisavviket og mengdeavviket. Jeg har prøvd å illustrere:
Med andre ord, du får en ligning som ser slik ut:
Totalt materialavvik = prisavvik +/- mengdeavvik
Eller sagt på vårt fantastiske økonomistyringsspråk:
(Ms*Ps) –(Mv*Pv) = ((Ps-Pv)*Mv) + ((Ms-Mv)*Ps)
La oss fylle inn det vi har. Vi vet at det totale materialavviket er på 25000 (ugunstig, altså minus). Vi vet at mengde virkelig er 12600 kg. Vi vet at mengdeavviket er på 12800 (gunstig, altså pluss) og ved å ta:
Realiserte direkte materialkostnader / antall kg får vi prisen vi virkelig betalte pr kg, altså Pris Virkelig
Da har vi følgende ligning med én ukjent:
– 25.000 = ((Ps-92)*12600) + 12.800
Løser du den, får du svaret.
Spm 10
Bedriften Eagle AS setter opp sitt standardkostregnskap etter bidragsmetoden. Bedriften har organisert sin virksomhet i tre avdelinger; tilvirkningsavdeling 1, tilvirkningsavdeling 2 og salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål for de tre avdelingene er direkte lønn i tilvirkningsavdeling 1, direkte arbeidstimer i tilvirkningsavdeling 2 og variable tilvirkningskostnader for solgte varer i salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader i de tre avdelingene er henholdsvis 20%, kr 90 per arbeidstime og 10%. Realisert salgsinntekt for januar måned er kr 1 422 000, mens budsjettert salgsinntekt var 1 500 000. Beholdningen av varer i arbeid i januar har økt med kr 70 000. Beholdningen av ferdigvarer er redusert med kr 50 000. Kalkulert dekningsbidrag er kr 300 000.
Beregn periodens variable tilvirkningskostnader (standardkost). Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.
Javel, at denne oppgaven kommer på arbeidskravet bør være en indikasjon på at den kommer på eksamen. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan eller vil forklare hvorfor dette blir som det blir, men utregningen er veldig enkel, og du trenger bare en brøkdel av informasjonen i oppgaven (takk Gud…)
Du får oppgitt at du har realisert inntekt på 1.422.000 kroner og at dekningsbidraget ditt er 300.000. Vi vet at dekningsbidrag = inntekt – VK, og da må VK være differansen mellom inntekt og dekningsbidrag, altså 1.122.000 kroner.
Du har fått oppgitt i oppgaveteksten at de indirekte variable kostnadene i salg- og admin.avdelingen er 10% av variable tilvirkningskostnader. 1.122.000 er altså de variable tilvirkningskostandene for solgte varer (de variable kostnadene i T1 og T2) + de variable kostnadene i salgs- og administrasjonsavdelingen. Med andre ord: 1.122.000 er 110% av de variable tilvirkningskostnadene for solgte enheter. Hvis vi da kan finne ut hva 1.122.000 er 110% av, så finner vi de totale variable tilvirkningskostnadene for solgte enheter.
Med denne informasjonen i hånd, kan du altså regne deg tilbake til de totale variable tilvirkningskostnadene for solgte varer ved hjelp av følgende sammenheng:
Variable kostnader / 1+ prosentsats i salgs- og administrasjonsavdelingen
Altså:
1.122.000 / 1,10 = 1.020.000
Nå har du funnet de variable tilvirkningskostnadene for solgte varer. Det du blir spurt om er å finne periodens totale variable tilvirkningskostnader.
Du er nesten i mål, og veien videre er ganske enkel. Du må bare korrigere for beholdningsendring i FV og VIA. Plusse på beholdningsøkning – og trekke fra beholdningsreduksjon. Altså:
Variable kostnader +/- beholdningsendring VIA +/- beholdningsendring FV = totale variable tilvirkningskostnader
Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:
