Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 8 – del 2

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å gi følgende salgsinntekter per år målt i mill. kr:  24, 26, 28, 26, 22.  Betalbare driftskostnader forventes per år å bli (målt i mill. kr): 17, 19, 21, 19, 17.  Prosjektet krever innkjøp av et varig driftsmiddel ved oppstart.  Denne investeringsutgiften antas å utgjøre kr 15 mill. Driftsmiddelet avskrives lineært med kr 2.5 mill per år og selges ved utløpet av prosjektperioden. Antatt salgsgevinst (salgssum minus bokført verdi) er kr 1.5 mill. Det forutsettes for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten både på inntekt og eventuelle salgsgevinster betales i inntektsåret (dvs det året skatteforpliktelsen oppstår). Alle inn- og utbetalinger skjer i slutten av året. Arbeidskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 25% av salgsinntekten samme år. Prosjektet finansieres med et låneopptak på kr 10 mill og resten ved hjelp av egenkapital. Lånet er et serielån med årlige etterskuddsvise terminer og nedbetales med like store beløp hvert år over fem år. Selskapets skattesats er 27%. Nominell lånerente er 4% per år  før skatt. Egenkapitalens avkastningskrav etter skatt er 12 % per år.

Oppgave5
Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt til totalkapitalen i år 1?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.  Bruk punktum som tusenskiller.


Oppgave6

Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt til egenkapitalen i år 1?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.  Bruk punktum som tusenskiller.

Jeg har hatt greit stor suksess med følgende oppsett. 

[]

 

Sett inn tallene, og du skal få riktig svar. Det fikk i hvertfall jeg.

 

 

Spørsmål 7

Du får oppgitt følgende om sannsynligheter og avkastning i % for aksjene A og B i tre mulige tilstander:

Tilstand

Sannsynlighet

Avkastning A

Avkastning B

 

1

0,5

20

40

 

2

0,2

28

30

 

3

0,3

40

24

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er forventet avkastning i % for aksje A? Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

 

Her tar du ganske enkelt sannsynligheten for hvert utfall, multiplisert med avkastningen til den tilhørende sannsynligheten, og plusser disse sammen.

(0,5*0,20) + (0,2*0,28) + (????) = ????

 

 

 

Spørsmål 8

En bedrift benytter standardkostregnskap og har 12 regnskapsperioder per år. I januar måned er standard variable tilvirkningskostnader for solgte varer kr 2 140 000. I løpet av måneden har beholdningen av ferdigvarer økt med kr 67 000, mens beholdningen av varer i arbeid har sunket med kr 18 000. Hva er standard variable tilvirkningskostnader for ferdigproduserte varer? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten benevning.  Bruk punktum som tusenskiller.

Veien til suksess her blir: 

Standard variable tilvirkningskostnader for solgte varer +/- beholdningsendring FV
 

Spørsmål 9:
En bedrift produserer to produkter, X og Y. Produksjonsprosessen krever at de bearbeides i to tilvirkningsavdelinger hvor de legger beslag på samme maskinkapasitet. Vi har følgende opplysninger om kapasitetsgrenser, kapasitetsforbruk, og dekningsbidrag:

 

 

Produkt X

Produkt Y

Total kapasitet

 

Tilv.avd. 1

Tilv.avd. 2

Timeforbruk per enhet

          5

          2,5

Timeforbruk per enhet

           2,5

           5

Maskintimer

     1 500

     1 500

Dekningsbidrag per enhet

     kr 620

    kr 400

 

 

Beregn totalt dekningsbidrag  ved den produktkombinasjon som er økonomisk sett mest gunstig.  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

 

På eksamen vil de at du skal tegne et diagram, og tegne inn flaskehalsene, og finne optimal mengde på den måten. Jeg hater å tegne, og sverger til denne metoden som – nesten – alltid funker.
Den enkleste måten å løse denne oppgaven på er å sette opp en ligning med to ukjente:

5X +2,5Y = 1500
2,5X + 5Y = 1500

Regn ut denne, finn X og Y, og gang antall X med DB til X og antall Y med DB til Y
Hvis du f.eks. finner ut at X = 200, ganger du 200 med 620 for å finne totalt DB til X.

 


Oppgave 10

En bedrift produserer to produkter, X og Y. Produksjonsprosessen krever at de bearbeides i to tilvirkningsavdelinger hvor de legger beslag på samme maskinkapasitet. Vi har følgende opplysninger om kapasitetsgrenser, kapasitetsforbruk og dekningsbidrag:

 

 

Produkt X

Produkt Y

Total kapasitet

 

Tilv.avd. 1

Tilv.avd. 2

Timeforbruk per enhet

          5

          2,5

Timeforbruk per enhet

           2,5

           5

Maskintimer

     1 500

     1 500

Dekningsbidrag per enhet

     kr 620

    kr 400

 

 

Hva måtte dekningsbidraget per enhet for X minst ha vært dersom det økonomisk sett skulle ha vært mest gunstig å produsere bare X og 0 enheter av Y?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler.

 

 

Her kan du for eksempel sette opp en ulikhet. 

Du vet hva optimal mengde X og Y er, fordi det løste du forhåpentligvis i oppgave 9, før du kom ned hit (200X og 200Y). Du må finne ut hva maksimal mengde X er, ettersom det er den det blir spurt om i oppgaven. Maksimalt kan du produsere 300X (1500 timer ledig kapasitet delt på 5 timer pr enhet X i T1)

Ulikheten blir derfor seende slik ut:

200X + 200Y < 300X
Sett inn dekningsbidraget for Y:

200X + 200*400 < 300X

Løs ulikheten, og du har svaret!

10 kommentarer
    1. HeiI! du hjalp meg med en oppgave tidligere, jeg har en oppgave til som jeg ikke klarer. Hadde vært fint om du kunne ha hjulpet meg igjen 🙂
      Det er oppgave 12 fra eksamen høst 2014:
      Hva ville den økonomisk sett gunstigste produktkombinasjon ha vært dersom det ikke hadde
      vært begrenset tilgang på råvaren? Hva ville totalt dekningsbidrag da ha blitt?

    2. Anonym: Ettersom det er produkt X som er mest lønnsom (høyest dekningsbidrag), vil det være fornuftig å produsere så mange X som mulig, og ergo bruke alle de disponible timene i T1 og T2 på X. Ettersom det nå ikke er noen begrensning på råvarer, er det kapasiteten i T1 som er den trangeste flaskehalsen.

      Du kan produsere 5000/1,25 = 4.000 enheter X i T1. Regn ut totalt dekningsbidrag for 4000X =)

    3. Hei du! Lurer på en ting. Hvis du sjekker ut Finans II, 2014 vår. Også ser du på oppgave 5. Svaret blir: -722.200. (som er inntektsavvik) MEN i oppgave teksten står det det “Salgsinntektene var kr
      268 600 lavere enn budsjetter”. Hva er forskjellen, og hvorfor er ikke dette samme tall?

    4. Noen som har et godt svar på hvordan man finner ut “Beregn dekningsgraden for hvert av de to produktene.” til eksamen vår 2013?

    5. Ik: Jeg tror ikke jeg har noe kjempebra og enkelt svar. Men det jeg tenker, er at når de sier at “Salgsinntektene var kr 268 600 lavere enn budsjettert.” er dette basert på tallene:
      Vi budsjetterte med å selge 2000 enheter til pris 4200, som ville gitt 8.400.000 i salgsinntekt.
      Vi solgte faktisk 2180 enheter til pris 3730, som ga oss 8.131.400 i salgsinntekt.
      Avviket vårt var 268.600 lavere.

      Det er viktig å huske at standard ikke er det samme som budsjettert. Når vi regner standard regner vi med de tallene vi har i standardkalkylen GITT VÅR FAKTISKE PRODUKSJON. F.eks. i oppgave 5 bruker vi jo blant annet dekningsbidraget fra standardkalkylen vår til å regne ut volumavviket – ikke vårt realiserte dekningsbidrag.

      Det er det beste svaret jeg kan gi deg. Som du skjønner er informasjonen om salgsinntektsavviket der for at vi skal kunne regne ut virkelig salgspris 🙂

      Hvis noen har et bedre svar – let us know! 🙂

    6. Sti: Det kan godt hende, hvis jeg finner en god løsning på det. Det som er litt “trist” er at vi ikke har noe arbeidskrav i disse fagene, og at stoffet (særlig i mikro) baserer seg på mye bruk av grafer o.l.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg