Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 7

Hei!

Nå har dere vært veldig tålmodige! Beklager at arbeidskravet kommer litt sent denne uka, men det nærmer seg eksamen må vite. 😉

Uansett. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Igjen. vær så snill å si ifra hvis jeg har surra. Jeg har fått 100% på arbeidskravet, men det kan hende jeg har slurva når jeg skrev denne veiledninga 🙂

Spm1
Aksjene  X og  Y har betakoeffisienter (β) på henholdsvis 1,3 og 1,5. Siste noterte omsetningskurser for begge aksjene var kr 285. Hva blir porteføljebetaen i en portefølje bestående av 40 aksjer i X og 60 aksjer i Y?  Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Du finner porteføljebetaen ved å benytte deg av følgende formel:

(Βx*Wx) + (βy*Wy)

Her tar du altså betaen til hver aksje, og ganger den med vektingen til den samme aksjen. Vektingen her er 40% og 60%, altså 0,4 og 0,6. Lykke til 🙂

 

Spm2
Et selskap har en beta på 1,3. Markedets risikopremie er 8 %.  Den risikofrie renten er 4 %  Hva er egenkapitalens avkastningskrav?  Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

 

Her kommer en veldig sentral formel inn i bildet. Nemlig kapitalverdimodellen (KVM), som du like gjerne kan lære deg først som sist. Den kan brukes til å regne ut avkastningskrav på prosjekter, egenkapital osv. Den sier at:

E(Ri) = Rf + (E(Rm) – Rf)*βi

Jeg skal fort forklare leddene, for de som ikke kjenner modellen.

E(Ri) er forventet avkastning for investering i (i vårt tilfelle egenkapitalen som helhet).

Rf er den risikofrie renta. Den du får ved å sette pengene i banken f.eks. Den regnes typisk ut fra historisk risikofri realrente, eller lang statsobligasjon. Det er uansett, sagt med andre ord, den renten du får uten noe som helst risiko.

E(Rm) er den forventede avkastningen til markedsporteføljen (hovedindeksen f.eks.).

Når man tar hele denne parentesen (E(Rm) – Rf) får vi det som kalles risikopremie. Det er meravkastningen du krever ved å påta deg risiko.

Betakoeffisienten er markedets systematiske risiko. Altså den risikoen vi ikke får diversifisert bort. Det kan være nedgangstider, manglende likviditet, markedskollaps osv.

 

Så, da skulle det bare være å putte inn tallene? Her har de vært så hyggelige at de har regnet ut risikopremien (E(Rm) – Rf) for oss, slik at det skulle se noe slikt ut:

E(Ri) = 0,04 (0,08)*1,3

 

Spm3
Aksje A har et standardavvik på 20 % og en forventet avkastning på 15 %. Aksje B har et standardavvik på 30 % og forventet avkastning på 20 %. Korrelasjonen mellom de to aksjene er 0,2. Hva er standardavviket til en likeveid portefølje som består av A og B? Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Her må du bruke formel 5.7 fra formelarket du får utdelt på eksamen.

Her har du fått oppgitt korrelasjonen mellom aksjene, og må derfor bruke den nederste av de to som er oppgitt på formelarket. Eventuelt kan du regne ut kovariansen ved å leke deg litt med formel 5.6

Husk at når det står at aksjene er likeveid i porteføljen, betyr det at de er vektet like mye (50/50)

Når du har funnet variansen, tar du kvadratroten av dette for å finne standardavviket (formel 5.8)

Spm 4
Anta at du har en portefølje hvor 30 % av formuen din er investert i et risikofritt verdipapir med en avkastning på 6,5 %. Resten av formuen har du investert i risikofylte verdipapirer med en forventet avkastning på 14 % og et standardavvik på 45 %. Hva er standardavviket til din portefølje? Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Her bruker du ganske enkelt samme formel som i forrige oppgave. Men det er viktig å huske at risikofri betyr det samme som 0 i standardavvik/varians. Det betyr at du vil få null i bidrag fra 2 av de tre leddene i regnestykket. Fordi når du regner ut leddet med (Vekting Rf * Varians Rf) får du jo (0,3 * 0) som = 0. Enig? Det eneste leddet du får bidrag fra er:

(Vekting til b * Variansen til b) hvor B representerer den delen av porteføljen du har eksponert ut mot den mer risikofylte delen av markedet.

 

Spm 5
Selskap As utbytte per aksje forventes å stige med 5 % i all evighet. Hva er dagens kurs på aksjen hvis du forutsetter at utbyttet som utbetales om ett år er kr 12 og avkastningskravet på egenkapitalen er 8 %? Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.


Her må vi bruke formel 6.7 i formelheftet du får utdelt på eksamen:

P0 = D1/r-g

Hvor:
P0 er nåverdien på aksjen
D1 er neste års utbytte
r er kapitalkostnad (eller avkastningskrav, som du kanskje vil kalle det)
g er den fremtidige konstante veksten.

Kos deg 🙂

 

Spm 6
Korrelasjonskoeffisienten er et standardisert mål for samvariasjon. Koeffisienten varierer mellom -1 og +1.  Hva må korrelasjonskoeffisienten mellom aksje A og aksje B være for at det skal være mulig å fjerne all porteføljerisiko (med portefølje menes her en eller annen kombinasjon av aksje A og aksje B)?


Jeg skal kjapt forklare korrelasjonskoeffisient på en svært enkel måte. Korrelasjonskoeffisienten kan variere fra -1 til +1.

Se for deg at du eier like store andeler i to aksjer. Én andel i Statoil og én i Idex. La oss nå si at Statoil en dag stiger med 10%

Dersom korrelasjonskoeffisienten mellom de to aksjene er +1 (kalles en «perfekt positiv lineær korrelasjon»), vil Idex aksjen stige tilsvarende. Dette betyr at risikoen din er veldig høy, fordi hvis den ene aksjen synker i verdi, vil den andre aksjen også synke.

Dersom korrelasjonskoeffisienten er -1, vil det motsatte skje. Dette kalles en perfekt lineær negativ korrelasjon. Altså, dersom Statoilaksjen synker med 10%, vil Idex-aksjen stige med 10%. Du vil derfor gå i 0 – og all risikoen din er med andre ord i teorien forsvunnet.

I praksis finner man veldig få tilfeller med negativ korrelasjon, og en perfekt negativ korrelasjon forekommer aldri. Oftest ligger korrelasjonen mellom enkeltaksjers avkastning på rundt 0,6 til 0,7. Ved å fordele pengene sine i flere forskjellige aksjer i forskjellige bransjer, vil man kunne redusere risikoen sin – men aldri fjerne den helt.

 

Spm 7:
Selskap A har akkurat utbetalt et utbytte på kr 20,- pr aksje. Det forventes at selskapets utbytte pr aksje kommer til å øke med 5% p.a  i overskuelig fremtid (les: i det uendelige).  Avkastningskravet er 10%. Hva blir nåverdien av de fremtidige ubyttene? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.


Du må igjen bruke formel 6.7, men denne gang får du oppgitt hva årets utbytte var. Vi husker at D1 skal være neste års utbytte, men ettersom vi vet at neste års utbytte er 5% mer enn i dag, skulle dette være lett match 🙂

P0 = D1/r-g

Spm 8
En bedrift som benytter standardkost har registrert at ved periodens produksjon på 3 000 enheter er realisert forbruk av direkte materialer på 12 600 kg. Realiserte direkte materialkostnader er kr 1 159 200. Mengdeavviket på materialer er gunstig og beløper seg til kr 38 000. Totalt materialavvik er negativt (ugunstig) og utgjør kr 26 000.

 

Hva er standard direkte materialkostnader for perioden? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller.


Ikke et skikkelig arbeidskrav uten litt standardkost. Vi får oppgitt at den realiserte direkte materialkostnaden (det vi FAKTISK brukte) er 1.159.200. Vi får også vite at materialavviket (avviket mellom det vi SKULLE brukt dersom standarden stemte, og det vi FAKTISK brukte) er ugunstig, og utgjør 26.000 kroner. Med andre ord hadde vi altså sett for oss at vi skulle bruke 26.000 mindre enn det vi gjorde. Regnestykket blir derfor??

 

Spm9
En bedrift som benytter standardkost har registrert at ved periodens produksjon på 3 000 enheter er realisert forbruk av direkte materialer på 12 600 kg. Realiserte direkte materialkostnader er kr 1 159 200. Mengdeavviket på materialer er gunstig og beløper seg til kr 12 800.  Totalt materialavvik er negativt (ugunstig) og utgjør i beløp kr 25 000. Hva er standard pris for materialer per kg? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.

Denne er litt tricky, men det du må gjøre er å se på sammenhengen mellom det totale materialavviket og de to oppsplittede delene, nemlig prisavviket og mengdeavviket. Jeg har prøvd å illustrere:

 

Med andre ord, du får en ligning som ser slik ut:

Totalt materialavvik = prisavvik +/- mengdeavvik

Eller sagt på vårt fantastiske økonomistyringsspråk:

(Ms*Ps) –(Mv*Pv) = ((Ps-Pv)*Mv) + ((Ms-Mv)*Ps)


La oss fylle inn det vi har. Vi vet at det totale materialavviket er på 25000 (ugunstig, altså minus). Vi vet at mengde virkelig er 12600 kg. Vi vet at mengdeavviket er på 12800 (gunstig, altså pluss) og ved å ta:

Realiserte direkte materialkostnader / antall kg får vi prisen vi virkelig betalte pr kg, altså Pris Virkelig

Da har vi følgende ligning med én ukjent:

– 25.000 = ((Ps-92)*12600) + 12.800

Løser du den, får du svaret.

Spm 10
Bedriften Eagle AS setter opp sitt standardkostregnskap etter bidragsmetoden. Bedriften har organisert sin virksomhet i tre avdelinger; tilvirkningsavdeling 1, tilvirkningsavdeling 2 og salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål for de tre avdelingene er direkte lønn i tilvirkningsavdeling 1, direkte arbeidstimer i tilvirkningsavdeling 2 og variable tilvirkningskostnader for solgte varer i salgs- og administrasjonsavdelingen.  Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader i de tre avdelingene er henholdsvis 20%, kr 90 per arbeidstime og 10%. Realisert salgsinntekt for januar måned er kr 1 422 000, mens budsjettert salgsinntekt var 1 500 000. Beholdningen av varer i arbeid i januar har økt med kr 70 000. Beholdningen av ferdigvarer er redusert med kr 50 000. Kalkulert dekningsbidrag er kr 300 000.

 

Beregn periodens variable tilvirkningskostnader (standardkost). Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Javel, at denne oppgaven kommer på arbeidskravet bør være en indikasjon på at den kommer på eksamen. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan eller vil forklare hvorfor dette blir som det blir, men utregningen er veldig enkel, og du trenger bare en brøkdel av informasjonen i oppgaven (takk Gud…)

Du får oppgitt at du har realisert inntekt på 1.422.000 kroner og at dekningsbidraget ditt er 300.000. Vi vet at dekningsbidrag = inntekt – VK, og da må VK være differansen mellom inntekt og dekningsbidrag, altså 1.122.000 kroner.

Du har fått oppgitt i oppgaveteksten at de indirekte variable kostnadene i salg- og admin.avdelingen er 10% av variable tilvirkningskostnader. 1.122.000 er altså de variable tilvirkningskostandene for solgte varer (de variable kostnadene i T1 og T2) + de variable kostnadene i salgs- og administrasjonsavdelingen. Med andre ord: 1.122.000 er 110% av de variable tilvirkningskostnadene for solgte enheter. Hvis vi da kan finne ut hva 1.122.000 er 110% av, så finner vi de totale variable tilvirkningskostnadene for solgte enheter.   

Med denne informasjonen i hånd, kan du altså regne deg tilbake til de totale variable tilvirkningskostnadene for solgte varer ved hjelp av følgende sammenheng:

Variable kostnader / 1+ prosentsats i salgs- og administrasjonsavdelingen
Altså:
1.122.000 / 1,10 = 1.020.000

Nå har du funnet de variable tilvirkningskostnadene for solgte varer. Det du blir spurt om er å finne periodens totale variable tilvirkningskostnader.

Du er nesten i mål, og veien videre er ganske enkel. Du må bare korrigere for beholdningsendring i FV og VIA. Plusse på beholdningsøkning – og trekke fra beholdningsreduksjon. Altså:

Variable kostnader +/- beholdningsendring VIA +/- beholdningsendring FV = totale variable tilvirkningskostnader 

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

6 thoughts on “Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 7

  1. Takk for hjelpen! På oppgave 9 har du fått byttet om gunstig/ugunstig på det totale materialavviket og mengdeavviket 🙂

  2. Skulle ønske svarene lå tilgjengelig akkurat nå. Glemte rett og slett av arbeidskravet her.

  3. selskap A er eter blitt notert på børsen. A’s første utbytte er nettopp med 5 kroner per aksje. Det forventes at utbyttet vil øke med 20 % per år de neste fem årene, for deretter å falle til en årlig vekst på 3 % i overskuelig fremtid.
    Hva er verdien på A’s aksje hvis avkastningskravet er 12 %?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.