Kategori: Bedriftsøkonomi og finans

Hei hå! Her kommer min lille hjelper til dere i arbeidskrav 5. Setter pris på at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet, da jeg er litt presset på tid.

 

Vi bruker følgende tall til de neste oppgavene

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Tombstone ASA. Bedriften er mva-pliktig.

 

Resultatregnskap for året	2015
Driftsinntekter	84 000 000
Driftskostnader	60 000 000
Driftsresultat	24 000 000
Renteinntekter	600 000
Rentekostnader	3 000 000
Resultat før skattekostnad	21 600 000
Skattekostnad	5 832 000
Årsresultat	15 768 000
Balanse per 31.12.	2015	2014
Anleggsmidler	60 000 000	50 000 000
Omløpsmidler	48 000 000	40 000 000
Sum eiendeler	108 000 000	90 000 000
Egenkapital	45 000 000	35 000 000
Langsiktig gjeld	25 000 000	15 000 000
Kortsiktig gjeld	38 000 000	40 000 000
Sum egenkapital og gjeld	108 000 000	90 000 000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6 600 000            4 400 000

Kundefordringer                            8 800 000          13 200 000

Leverandørgjeld                          14 000 000          11 000 000

Varekostnad                               34 000 000

Avskrivninger                                           ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                  96 000

 

Spørsmål 1

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi har tidligere sett på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0.

 

Spørsmål 2

 

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2015.  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 2015 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 2015 🙂

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Spørsmål 3

Bedriften solgte i 2015 brukte anleggsmidler for kr 1 000 000 inkl. mva. Samme år kjøpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva.  Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vår igjen.

IB + tilkomst – avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjøp. Kjøp av anleggsmidler gjør jo at balanseposten til anleggsmidler blir større. I dette faget er det bare kjøp som gjør at vi får høyere verdi på anleggsmidlene våre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg på 96.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 800.000 (1.000.000 eks mva, fordi mva er jo ikke en del av balanseposten til AM) som i dine papirer er verdt 96.000 mindre: (800.000 – 96.000). Se for deg at i regnskapet ditt har du ett anleggsmiddel verdt 100.000 kroner. Det vil med andre ord si at den regnskapsmessige verdien er 100.000. Det at den regnskapsmessige verdien er 100.000 er et resultat av hvordan du har valgt å avskrive (eventuelt nedskrive) anleggsmidlet. Så skal du selge rubbel og bit. Hvis markedet da er villig til å betale 120.000, så kvitter du deg jo ikke med anleggsmidler for 120.000. Du reduserer fremdeles bare balanseposten med 100.000, hvis ikke hadde det jo stått minus i balanseposten, og det går jo ikke. Grunnen til at markedet vil betale mer enn den regnskapsmessige verdien kan f.eks. være at du har avskrevet anleggsmidlet lineært, men brukt det veldig lite eller veldig forsiktig.
Hvis du syns dette blir for komplisert: les det igjen. Syns du fremdeles det er for komplisert: se på gevinsten som en tilkomst. 

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er først og fremst salg og avskrivning. Salg gjør jo at verdien på våre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsføring på anleggsmidler, som gjør at de taper verdi. Eventuelt har dere også nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da må du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et så riktig bilde på selskapets tilstand som mulig.

Så, med denne informasjonen skal du klare å sette opp følgende:

IB + kjøp – (salgssum fratrukket gevinst) – avskrivning – nedskrivning = UB

Løs ligningen med hensyn på avskrivninger. Husk å fjerne mva fra kjøp og salg, da de ikke har innvirkning på balanseposten til AM.

Frustrert BI-student: “JAMEN FAEN DA, DET STÅR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!”
Svar fra meg: “neivei, da er det vel nedskrivningene null da… Chill”

 

Spørsmål 4

Det var per 31.12.2014 skjulte reserver i eiendelene for kr 4 600 000. Per 31.12.2015 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 200 000. Hva var korrekt beløp for driftsresultat i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave, fra 4,6 mill til 4,2 mill) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 4.600.000
Skuljte reserver UB 2015 = 4.200.000
Endring skjulte reserver = 400.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2015= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2015 = ???

 

Spørsmål 5

Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2015.  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

 

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto.

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide.

 

Spørsmål 6

Beregn totalkapitalens rentabilitet før skatt for 2015. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Spørsmål 7

Tønsberg Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vært benyttet i produksjonen det siste året. Utstyret ble opprinnelig kjøpt inn for kr 400.000. Utstyret står i dag bokført i regnskapet med kr 125.000. Antatt salgsverdi er kr  100.000. Bedriften vurderer å bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt.

 

Hvilken verdi skal settes på det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Kjære venner. Dette er en litt lang tekst, men vær vennlig å svar på den. Den er gjennomlest og gitt tommel opp fra foreleser.

Det er på tide å introdusere begrepet “alternativkostnad”. Økonomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, ønsker vi å maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, ønsker vi å forvalte dem på den best mulig måten for å oppnå en så god avkastning (målt i penger eller velferd/nytte) som mulig. Når vi bruker de 100 arbeidstimene på å bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene på å bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi må tilsidesette er alternativkostnaden ved å bygge hus.

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved å gifte meg med Katharina er at jeg ikke kan gifte meg med Sarah. Jeg vil derfor kreve at Katharina blir en bedre kone enn Sarah, hvis ikke er alternativkostnaden større enn gevinsten min – og da vil jeg velge det andre alternativet, altså Sarah.

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi går glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne fått dersom ressursen hadde vært plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg 😉

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes økonomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer på begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den dårligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved å velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For å illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show på Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en forespørsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om å underholde på et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier altså noen at alternativkostnaden er 10.000 – 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved å velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved å velge BI Trondheim er 40.000 kroner.

Når vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring å plotte inn de kontantstrømmene som vi ser at direkte medgår i prosjektet. Men vi må også medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag på knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til å skape en kontantstrøm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrøm i det andre prosjektet må derfor også regnes med som en alternativkostnad i kontantstrømmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi fører. Da må vi regne med reduksjonen i kontantstrøm på det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrømmen til vårt nye produkt.

Så til oppgaven:

For å komme litt nærmere oppgaven, kan alternativkostnad også illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vår eier et anleggsmiddel til en bokført verdi på 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) på 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det være utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling på 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi må medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, må være minst like bra som det vi kunne fått ved å selge den, sant?

Det jeg prøver å si er: i disse oppgavene må vi se på hva som er relevant for oss. Hva det ble kjøpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, altså en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ å selge det. Bokført verdi er den verdien utstyret er verdt i våre papirer. Dersom vi benytter det, går vi glipp av 100.000 som vi kunne solgt det for. 100.000 er altså alternativkostnaden ved å benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi å bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som påløper eller er påløpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i så måte ikke beslutningsrelevante.
F.eks. hvis jeg kjøper en ikke-refunderbar billett til London for å shoppe, men like før jeg skal til å reise går jeg på en smell, og bruker opp alle sparepengene mine på å prøve å imponere damer på The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til å ha så mye penger å bruke på shopping lengre. La oss nå si at en av de søteste jentene fra kvelden på The Mint ringer meg, og inviterer meg på romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting å gjøre i London uten penger, og jeg bør jo prioritere teltturen med drømmejenta? Men på den annen side har jeg jo betalt billetten, så hvis jeg ikke reiser er det jo å kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftsøkonomisk på det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes når jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg å reise til London uten å ha noe der å gjøre, så jeg blir med på telttur.

 

Spørsmål 8

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde	0	1000	2000	3000	4000	5000	6000
Kostnader	8	9	10	11	12	13	14

 

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner

Dere har nå altså begynt å jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt.
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene være det du putter i kaka. For vi kan være enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har “proporsjonale variable kostnader”. Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den første kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lønn. Vi skjønner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, så er tiden (og dermed lønnskostnaden) variabel. Vi forutsetter også her at lønnskostnadene er proporsjonale.
I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil være 7.000 uansett om du produserer én kake eller 1.000 kaker.

Hvis vi da ser på tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 8 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 9. Hva er de faste kostnadene?

Spørsmål 9

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde	0	1000	2000	3000	4000	5000	6000
Kostnader	8	9	10	11	12	13	14

 

Hvor store er bedriftens variable kostnader når produksjonsmengden er 3.000 enheter? Angi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler.

Se forklaring på oppgave 8

 

Spørsmål 10

En restaurant kjøpte i en gitt periode inn råvarer for kr 44.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 5.000. Hva var restaurantens råvarekostnad i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen bør du kunne nå. Hvis ikke er sammenhengen:

IB + tilkomst – avgang = UB
mao: IB + kjøp – forbruk = UB
Løs med hensyn på forbruk, så har du svaret.

Hei hå! Hvordan står det til? Her kommer arbeidskravet i bedriftsøkonomi og finans for denne uka.
 

Vi tar utgangspunkt i følgende tall til de neste oppgavene:

 

Du får oppgitt følgende nøkkeltall fra en bedrifts årsregnskap for 2015:

 

Totalkapitalens rentabilitet = 12%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden  = 15%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2015 = 1,5

Egenkapitalprosenten per 31.12.2015 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2015 = kr 6.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 5.000.000)

Omløpsmidler per 31.12.2015= kr 4.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 3.000.000)

 

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og første gang de ble presentert på eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av gråt, sinne, frustrasjon og hodekløing. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg ønsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere får en oppgave som ikke er blitt gitt på eksamen før. Dere går på en høyskole, og skal inneha viktige roller i næringslivet i årene fremover – så det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner på, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver.

Det vi skal gjøre i de kommende oppgavene er å snu og vende på formler. Og igjen, vær så snill å pugg (og forstå) formlene i dette kapittelet. Det er ingen vei utenom, som vi skal se på i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du får en litt mer helhetlig forståelse av det man driver med.

BTW: noen har spurt meg om å lage et formelark i faget. Det kunne jeg gjort, men jeg vil at dere skal gjøre det selv. For det jeg anbefaler dere å gjøre er å bla gjennom boka, skriv ned og systematiser formlene selv. Da lærer dere mye! 🙂

Så, til oppgaven:

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2015. Her har vi fått oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som følger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Som vi har sett før kan vi ofte løse slike oppgaver ved å se på formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av våre aktiva (eiendeler) eller summen av våre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi fått oppgitt at våre AM og våre OM til sammen utgjør 10.000.000. Altså er vår totalkapital 10.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med én ukjent, og det skal du kunne klare å løse.

 

Oppgave 2

Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vår består av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med én ukjent. Vær så god, kjør på 🙂

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Oppgave 3

Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i huleste Sabeltann skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk på hva vi har fått oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med én ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom våre omløpsmidler og vår kortsiktige gjeld. Den er som følger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=1,5), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! 🙂

 

Oppgave 4

Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hei, og velkommen til spørsmål 4. Din frustrasjon er registrert.
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger når du er offer for stress), og se hva vi har å jobbe med.

Igjen, prøv å finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omløpshastighet kan funke:

Kapitalens omløpshastighet  = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu på, slik at den blir slik:

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omløpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omløpshastigheten og salgsinntekt), så vi må finne én av dem.
I forrige arbeidskrav så vi på DuPont-modellen, som forteller oss at:

TKR = resultatgrad * kapitalens omløpshastighet

Hvis vi snur på denne får vi at:

Kapitalens omløpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi fått oppgitt. Resultatgraden har vi fått oppgitt. Finn kapitalens omløpshastighet, sett den inn i den første ligningen, og løs 🙂

Hvis det er noen trøst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan få på eksamen (i dette temaet, hehe).

 

Oppgave 5

En bedrift betalte kr  272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2015.  Per 1.1.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2014 for kr 12.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.215 viste at av betalte driftskostnader i 2015 var kr 15.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2016.  Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015?  Oppgi beløpet i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller. 

Dette mine markedsførere, er periodisering i sin enkleste form!

Du har betalt 272.500 inkl mva i 2015. Ved inngangen av året hadde du 12.000 ekskl. mva som tilhører 2014, men som inngår i de 272.500 du betalte i 2015. De skal likevel ikke føres i 2015, men altså i 2014. Ved utgangen av 2015 viste det seg at i de 272.500 du betalte i 2015 tilhørte 15.000 ekskl. mva 2016.

Riktig måte å sette opp dette på eksamen blir altså:

Totale diverse betalte driftskostnader (OBS: EKS. MVA!)
+/- 12.000 ubetalt fra 2014
+/- 15.000 forskudd for 2016

Hva som er pluss eller minus må du tenke deg til selv.

Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

 

Oppgave 6

En bedrift regnskapsfører kr 80.000 inkl. mva som tap på fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

 

a. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

b. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omløpsmidler reduseres med kr 60. 000.

 

c.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

d.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 64.000.

 

e.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

f.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr med kr 64.000.

 

Skal vi bare eliminere?
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) står på OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet, haha) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen står som 80.000, og er inkludert mva –  fordi det er det som står på fakturaen til kunden.
La oss bare fjerne denne momsen først som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer på hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er altså mva-beløpet (ikke beløpet eks. mva)
80.000 – 16.000 = beløp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du også kommet frem til ved å ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vår uærlige eller konkurstruede kunde, gjorde vår sexy regnskapsfører følgende endring i balansen vår:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

Nå gikk det dessverre ikke slik, så vår hardtarbeidende regnskapsfører må trå til igjen, og reversere dette. Hva gjør hun (eller han…?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

 

Oppgave 7

En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller. 

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år. Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv.

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 18.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år), og pluss på 18.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Vi tar utgangspunkt i følgende tall til de neste oppgavene
Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften Trollgard AS for året 20×1.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%.

 

Resultatbudsjett for året	20×1
Driftsinntekter	80.000
Driftskostnader	59.000
Driftsresultat	21.000
Renteinntekter	300
Rentekostnader	1.300
Resultat før skattekostnad	20.000
Skattekostnad	5.400
Årsresultat	14.600
Balanse per 31.12.	20×1	20×0
Anleggsmidler	76.000	65.000
Omløpsmidler	34.000	25.000
Sum eiendeler	110.000	90.000
Egenkapital	41.000	30.000
Langsiktig gjeld	36.000	34.000
Kortsiktig gjeld	33.000	26.000
Sum egenkapital og gjeld	110.000	90.000

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            4.000

Kundefordringer                            8.000          11.000

Leverandørgjeld                          10.000          14.000

Varekostnad                               30.000

Avskrivninger                             10.000

 

Alt varekjøp og varesalg skjer på kreditt.

 

Oppgave 8

Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandørene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller. 

Jeg har tidligere skrevet om den generelle ligningen for balanseberegninger: IB + tilkomst – avgang = UB. Denne kan vi bruke også her:

Anslått IB leverandørgjeld +budsjettert innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene = budsjettert UB leverandørgjeld

Denne snur vi på, slik som andre ligninger, og får følgende oppsett

Anslått IB leverandørgjeld
+ Budsjettert innkjøp (inkl. mva)
– budsjettert UB leverandørgjeld 
= periodens budsjetterte utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker).

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva! Grunnen til dette skal jeg forklare kort:
I balansen er de alle verdiene oppgitt uten mva, med to unntak: leverandørgjeld og kundefordringer (som jo egentlig er to sider av samme sak. Vår leverandørgjeld er jo leverandørene sin kundefordring, og våre kundefordringer er våre kunders leverandørgjeld). Leverandørgjelda vår er jo det beløpet som står på regninga.

Så når vi skal regne ut hva forventet utbetaling til leverandørene er, må vi regne med mva på innkjøpet. Hvorfor? Fordi det vi betaler ut til leverandøren er jo inkludert mva, fordi beløpet på regninga er inkludert mva. Hvis vi ikke inkluderer mva blir ikke ligninga konsistent.

Da er det bare å regne da 🙂

 

Oppgave 9

Hva planlegger bedriften å ta opp som nye langsiktige lån i 20×1?  Oppgi svaret i hele kr, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du må bare se sammenhengen i ting. Teksten sier “posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 2.000.” Det betyr altså at det du tenker å ta opp i nye lån er differansen mellom det du har når du går ut av året + avdraget du har tatt minus det du hadde da du startet. Eksempelvis, dersom du har 1000 kroner i kredittkortgjeld 1. januar, og 2000 kroner i kredittkortgjeld 31. desember samme år, og du har betalt inn 500 kroner ila året, betyr det at du har tatt opp 1.500 i kredittkortgjeld ila året.

Igjen bruker vi ligninga vår. Denne gang med hensyn på langsiktig gjeld:
Anslått IB langsiktig gjeld – budsjetterte avdrag + budsjettert nye langsiktige lån = UB langsiktig gjeld

Løs ligningen, så finner du svaret.

 

Oppgave 10

Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Anslått IB kundefordring + budsjettert salgsinntekt (inkl mva) – innbetaling fra kunder = UB kundefordring
Denne har vi ingen problemer med å snu på, slik vi gjorde i oppgave 8. Gjør det, og sett den opp slik du ville gjort for sensor.

Her er det viktig å merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi har et tap på fordring på 800 kroner. Denne “knipa” løser du enkelt ved å fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt. Hvorfor legge til mva? Jo fordi, som jeg skrev tidligere, kundefordringene er bokført inkludert mva i balansen, så når kundefordringen slettes (tapsføres) blir hele beløpet slettet fra balansen.

Nå er du i mål med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer.

På tide med arbeidskrav 3.

Vi tar utgangspunkt i disse tallene:

1. Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for Tuscon Subsea AS i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis nødvendig).

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

 

2. Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for Tuscon Subsea AS i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis nødvendig).

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen.

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. UB egenkapital i våre tall er 42.984, og IB egenkapital er…?

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

3. Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.20×1? Oppgi svaret i hele tusen kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lært dere denne sammenhengen, så kan det hende dere syns BØK er litt håpløst. Denne ligninga får ofte mye til å løsne i dette faget:

IB + tilkomst – avgang = UB

For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0!

————-

Vi skal nå foreta ett ledd i det som kalles en likviditetsanalyse. Det er en analyse av betalingsevnen til en bedrift, altså bedriftens evne til å betale sine regninger i tide. Så vidt jeg kan se, skal dere ta for dere følgende “direkte” måter å beregne likviditeten til en bedrift på:
– Likviditetsgrad 1 (bør være større enn 2)
– Likviditetsgrad 2 (bør være større enn 1)
– Arbeidskapital

Det er viktig å presisere at man ikke får et fullstendig bilde ved å foreta disse analysene, da de er basert på balansen. Som vi vet gir balansen et uttrykk for en bedrifts finansielle situasjon på et gitt tidspunkt. Det kan gi et feilaktig bilde. Ta f.eks. en titt på likviditetsgradene til en av verdens største bedrifter, Coca Cola. Er likviditeten pr. definisjon god? Kanskje ikke. Er Coca Cola på randen av konkurs? Tvilsomt.

Det er viktig å se på andre faktorer, som f.eks. kredittider på gjeld og fordringer, nedbetalingstider, ubenyttet kassakreditt osv, osv…

 

 

4. Hva var endringen i arbeidskapitalen fra 20×0 til 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner og bruk punktum som tusenskiller. Har arbeidskapitalen blitt redusert, skal endringen angis med negativt fortegn.

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto.

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide.

 

Regn ut arbeidskapitalen for de to årene, og se hva endringen er.

 

 

5. Beregn likviditetsgrad 1 per 31.12.20×1. Oppgi svaret (tallet) med to desimalers nøyaktighet og uten benevning. Bruk komma som desimaltegn.

Likviditetsgrad 1 er et enkelt regnestykke. Man ser på forholdet mellom omløpsmidlene (bankinnskudd, fordringer, varelager osv.) og den kortsiktige gjelden. Altså:

L1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Her skal du bruke tallene for 20X1, ikke gjennomsnittet mellom IB og UB!

 

Litt om likviditetsgrad 2 i tillegg:

Likviditetsgrad 2 beregnes nesten likt, men tar utgangspunkt i våre mest likvide omløpsmidler – altså de omløpsmidlene som er penger, eller fort kan gjøres om til penger (eller til “likvider” som man sier når man skal være fancy). Dette betyr for alle praktiske formål omløpsmidler minus regnskapsført verdi på varelageret vårt. Dette ser vi i forhold til kortsiktig gjeld. Altså:

L2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld

 

 

 

6. Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.
Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 20X1 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 20×1 🙂

 

 

 

7. Bedriften har verdsatt sitt varelager meget forsiktig. Per 31.12.20×0 utgjorde skjulte reserver kr 4 000 000.  Per 31.12.20×1 utgjorde skjulte reserver kr 4 700 000.  Beregn korrekt driftsresultat for 20×1. Oppgi svaret i kroner (kun tallet). Bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning (slik i vår oppgave) i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 20×0 = 4.000.000
Skuljte reserver UB 20×1 = 4.700.000
Endring skjulte reserver = 700.000 (økning)

 

Bokført driftsresultat 20×1= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 20×1 = ???

 

 

8. Du får følgende opplysninger om en bedrift:
Totalkapitalens omløpshastighet er 4.
Resultatgraden er 3%.
Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
Total gjeld utgjør 15 mill.kr.
Egenkapitalen utgjør 30 mill.kr.

Hva er egenkapitalens rentabilitet? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Denne fremstår kanskje som litt krevende, men det er ved å løse slike oppgaver at det ofte går opp et lys eller to. La oss systematisere informasjonen noe:

 

Altså:
-Totalkapitalens omløpshastighet er 4.
*Forteller oss at den investerte kapitalen blir omsatt 4 ganger i løpet av et år. Formelen for totalkapitalens omløpshastighet er:
salgsinntekt / gjennomsnittlig totalkapital

-Resultatgraden er 3%.
*Forteller oss hvor stor del som tilfaller selskapet av hver krone som omsettes. Mao, hvor stor lønnsomheten er i forhold til de totale inntektene.
Formelen er: ordinært resultat før skatt + rentekostnad / salgsinntekt

-Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
*Forteller oss at vi i snitt betaler 5% rente på våre lån.
Formelen for gjennomsnittlig gjeldsrente er: rentekostnad/gjennomsnittlig gjeld

-Total gjeld utgjør 15.000.000
-Egenkapitalen utgjør 30.000.000
* Summen av total gjeld og egenkapital forteller oss at totalkapitalen er på 45.000.000 kroner. Totalkapitalen er jo som kjent summen av våre eiendeler (aktiva) eller vår egenkapital og gjeld (passiva)

Når jeg da i tillegg presenterer følgende formel, som kalles brekkstangformelen (viktig å lære, kommer ofte tekstspørsmål om denne på eksamen OBSOBS! Les side 454-455 i Økonomistyring 1-boka (Sending)), så blir dette kanskje lettere enn vi hadde trodd.

Brekkstangformelen:
EKR = TKR + (TKR – GGR) * G/EK

Hvor:
EKR = egenkapitalrentabiliteten
TKR = totalkapitalrentabiliteten
GGR = gjennomsnittlig gjeldsrente
G/EK = gjeld/egenkapital

Nå har vi en ligning med to ukjente (TKR og EKR). Hvis vi da retter vårt blikk til side 450 i Sending-boka, ser vi på DuPont-modellen at totalkapitalrentabiliteten fremkommer som et produkt av kapitalens omløpshastighet og resultatgraden. Med andre ord finner vi TKR ved å ta:

Kapitalens omløpshastighet * resultatgraden = 4 * 3% = 4*0,03 = 0,12

Nå er brekkstangformelen plutselig bare med én ukjent, nemlig EKR, så da er det bare å regne ut.

 

 

 

9. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”.

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 5 år (altså skal de fordele kostnadene over 5 år). Når de fem årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 100.000 (80.000 eks mva) – altså er den ikke “helt oppbrukt”.

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving.

Formelen for lineære avskrivninger er

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summene skal være eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lære mer om mva-regning, har jeg skrevet et innlegg om det her: http://hobbyokonomen.blogg.no/1442513016_17092015.html

 

 

 

10. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingssatsene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

 

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

 

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave. Husk at også her må du trekke fra mva. på alle verdiene 🙂

 

Heisann. Her kommer arbeidskravet for Bedriftsøkonomi og finans. Kos eder.

 

Oppgave 1
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.000.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”.

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 5 år (altså skal de fordele kostnadene over5 år). Når de fem årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 100.000  – altså er den ikke “helt oppbrukt”. vi sier at utrangeringsverdien er 100.000.

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving.

Formelen for lineære avskrivninger er

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

 

Oppgave 2

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.000.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingsbeløpene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

 

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

 

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave 🙂

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Oppgave 3
En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 20 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 15.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 20%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 5 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 20%, betyr det at maskinen avskrives med 20% av anskaffelseskost hvert år – og det må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 5 år. Hadde satsen vært 25% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 4 år. 10%, 10 år, osv osv.

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 15.000 mer enn den egentlige verdien).

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år). Trekk disse fra anskaffelseskosten, og pluss på 15.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

Oppgave 4
Bedriften Troll Plast AS betalte i 20×1 diverse driftskostnader med kr 1.323.750 inkl. mva. Ved inngangen til året 20×1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 58.750 inkl. mva. Ved utgangen av året 20×1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 90.000 inkl. mva. Hvilket beløp ble diverse driftskostnader ført med i resultatregnskapet for 20×1? Oppgi beløpet (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Hva hører til 20×1? Vi må forstå at det er forskjell på en utbetaling og en kostnad. En utbetaling kan skje når som helst, men kostnaden skal resultatføres når kostnaden oppstår, og ikke når utbetalingen skjer. Hvis du kjøper noe i januar,  får en regning, og betaler den i mars, skal kostnaden føres i januar – men utbetalingen skjer i mars.

De betalte til sammen 1.323.750 inkl mva i 2016 Av disse tilhører 58.750 året før, og da året var omme var det fremdeles 90.000 de ikke hadde betalt som tilhørte 20×1. Disse betalte du sannsynligvis i 20×2, men de skal fortsatt føres i 20×1

Trekk fra alt som ble betalt i 20×1 som tilhører andre år, og legg til alt som tilhører 20×1, men som ble betalt i et annet år. Trekk deretter fra momsen på beløpet, og du har svaret ditt.

Oppgave 5
I løpet av 2015 har Polar Energy AS registrert mange transaksjoner. Bl.a. har selskapet kjøpt en maskin som ble betalt kontant. I regnskapet ble virkningene registrert på følgende måte

Transaksjon	AM	+	OM	=	EK 1.1	+	Resultat	+	LG	+	KG
Kjøpt maskin	700.000		-875.000								-175.000

 

Maskinen ble kjøpt 1.september og den skal avskrives lineært med en antatt levetid på fem år og en antatt salgsverdi (restverdi) på kr 100.000 ekskl. mva. Ved årsoppgjøret for 2015 har bedriften et resultat før skatt på kr 845.000 før bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen. Hva blir ordinært resultat før skatt i 2015 etter at bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering igjen. Det du må gjøre her er å finne ut hva avskrivingene utgjør hver MÅNED. Deretter må du justere resultatet for de kostnadene avskrivingene faktisk er. Resultatet er jo inntekt-kostnad, så når kostnadssiden øker, vil resultatet forverres noe.

Fremgangsmåte:

#1: finn årlig avskriving
#2: del på 12, for å få månedlig avskriving
#3: Fra 1. september til 31. desember er det 4 måneder. Det vil si at resultatet forverres med 4*månedlig avskrivingsbeløp.

PS: Husk at anskaffelsesverdien ikke er 875.000, men 700.000. Du skal jo ikke avskrive momsen.

 

Oppgave 6
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 10.300.000 i anleggsmidler , kr 14.400.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.860.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her er det bare å bruke balanseligningen, og løse den med hensyn på OM:
AM + OM = EK + LG + KG

 

Oppgave 7
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2015 varer på lager for  kr 2.300.000 målt til innkjøpspriser.  Per 31.12.2015 hadde bedriften varer på lager for kr 2.000.000.  Bedriftens vareforbruk (varekostnad) i 2015 var kr 13.800.000.  Hva var bedriftens varekjøp ekskl. mva i  2015 ?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lært dere denne sammenhengen, så kan det hende dere syns BØK er litt håpløst. Denne ligninga får ofte mye til å løsne i dette faget:

IB + tilkomst – avgang = UB

For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes for å se på varelagerets beholdningsendring fra starten av året (IB) til slutten av året (UB). Da må vi spørre oss: hva er “tilkomsten” og “avgangen” til balanseposten: varelager? Jo, balanseposten (varelageret) ØKER når vi kjøper inn varer – det er tilkomsten vår. Varelageret MINKER når vi forbruker varer. Derfor kan vi si at:

IB varelager + varekjøp – vareforbruk = UB varelager.

Det du hadde ved inngangen til året, pluss det du kjøpte inn, minus det du brukte, er det du sitter igjen med ved slutten av året.

Denne ligninga kan du løse med hensyn på varekjøp, slik at:
Varekjøp =  Vareforbruk + UB varelager – IB varelager

Oppgave 8, 9 og 10
Disse klarer du selv 🙂

 

Hei alle markedsførere, og hyllhyll for at du har funnet frem hit! Jeg skal gjennom bloggen min (og øvinger på campus Trondheim hver onsdag klokken 10:30 fra og med 1. mars) forsøke å hjelpe dere til å forstå faget Bedriftsøkonomi og finans bedre – og ikke minst få dere til å se at det er et veldig interessant, spennende og morsomt fag.

Jeg går tredjeåret økonomi og administrasjon på BI campus Trondheim og har drevet denne bloggen siden førsteåret mitt. Jeg presiserer at dette er noe jeg gjør på min egen fritid, og at Handelshøyskolen BI ikke har ansvar for det som publiseres her.

Jeg kommer til å legge ut et innlegg for hvert arbeidskrav dere får i faget. Dere kommer ikke til å få svarene i klartekst, men forklaringer, tips til måter å tenke på og litt hjelp på veien. Hvis dere har spørsmål er det bare å kaste dem ut i kommentarfeltet. Jeg setter veldig stor pris på om dere kan forsøke å hjelpe hverandre litt i kommentarfeltet, da jeg har en travel hverdag og kanskje ikke kan svare dere med en gang. Dessuten: den beste måten å lære på, er å lære bort til andre!

Lykke til med første arbeidskrav!

 

Oppgave 1
En bedrifts balanse viser per 31.12.20×1 kr 15.890.000 i egenkapital og kr 10.140.000 i gjeld. Hva er beløpet for bedriftens eiendeler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Det er fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene. Summen av våre aktiva og summen av våre passiva skal være den samme – bare da har vi i balanse. Denne summen (enten sum aktiva eller sum passiva) kaller vi totalkapitalen. 

Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

I oppgaven over får vi oppgitt at egenkapital er 15.890.000, mens samlet gjeld er 10.140.000. Summen av disse to er 26.030.000 Dette er summen av våre passiva, og altså vår totalkapital. Ettersom 26.030.000 er summen av våre passiva, må summen av våre eiendeler (aktiva) være….?

 

Oppgave 2
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 10.300.000 i omløpsmidler, kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 38.880.000 i eiendeler. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Du vet at summen av eiendelene er AM + OM. Du får oppgitt at (AM+OM) = 38.880.000, og at OM = 10.300.000
Her har du en ligning med én ukjent. AM + 10.300.000 = 38.880.000

Oppgave 3
En bedrift har per 31.12.20×1 omløpsmidler for kr 2.110.000, kortsiktig gjeld på kr  1.300.000, langsiktig gjeld på kr 1.530.000 og anleggsmidler for kr 2.160.000. Hva er beløpet for bedriftens egenkapital? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

AM + OM = EK + LG + KG

Her har du en ligning med én ukjent igjen. Sett inn det du har, og løs med hensyn på EK.

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Oppgave 4
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2015 varer på lager for  kr 2.100.000 målt til innkjøpspriser.  Bedriften kjøpte i 2015 inn varer for kr 12.900.000. Per 31.12.2015 hadde bedriften varer på lager for kr 2.360.000.  Vi ser i denne oppgaven bort fra mva.  Hva var bedriftens varekostnad i 2015?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette handler om periodisering. En utgift skal regnskapsføres som kostnad i samme periode som inntekten den har vært med å skape. Den skal ikke kostnadsføres før den er forbrukt. For å ta et litt hverdagslig eksempel. Hvis du kjøper inn 6 øl den 11. januar, men bare drikker 3 øl i januar, deretter 2 i februar, og den siste i mars. Da skal du ikke kostnadsføre 6 øl i januar. Du skal kostnadsføre 3 øl i januar, 2 øl i februar og 1 i mars. Utgiften din ble til i januar, men kostnaden skjedde først da du forbrukte ølet.

Så tilbake til oppgaven. Du hadde varer til 2.100.000 ved inngangen til 2015, du kjøpte inn varer til 12.900.000 i løpet av 2015, og du satt igjen med varer til en verdi av 2.360.000 ved utgangen av året.

Det vil altså si at du har varer til en verdi av 260.000 mer enn ved inngangen, men du har handlet inn til 12.900.000. For å se enkelt på det. Du brukte først de 2.100.000 du allerede hadde, så kjøpte du inn for 12.900.000, og på slutten av året hadde du 2.360.000 igjen.

Lær deg følgende sammenheng først som sist:

IB varelager + Varekjøp – Vareforbruk = UB varelager
*Hvor vareforbruk er det samme som varekostnad, da det er forbruket som “skaper” kostnaden.
*IB står for “inngående balanse” og er balansepostens verdi ved inngangen av året.
*UB står for “utgående balanse” og er balansepostens verdi ved utgangen av året.

Denne kan du snu på litt etter hva slags ukjent du har. I denne oppgaven er det vareforbruket som er den ukjente. Da vil løsningen bli:

IB varelager + varekjøp – UB varelager = vareforbruk.

Jeg skal komme nærmere tilbake til den bakenforliggende generelle ligningen i senere arbeidskrav. Jeg kommer også til å gå grundig gjennom den på øvingstimen jeg skal ha 1. mars (Trondheim). Dette er en ligning som gjør at det går opp et lys for mange.

 

Spørsmål 5
En bedrift selger et vareparti for kr 110.000 eksklusive mva.  Bedriften benytter en mva-sats på 25%.  Hvor stort er salgsbeløpet brutto, dvs inklusive mva?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.​

Her skal du regne ut hva beløpet 110.000 er hvis man legger til mva.

Det er flere måter å gjøre det på, men de to enkleste er:
1: Finn ut hva 125% av 110.000 er.
2: Finn ut hva 25% av 110.000 er, og legg til det.

Eks på løsning 1: 125% av 100 er: 100*1,25 = 125. 100 kroner + mva er altså 125 kroner.
Eks på løsning 2: 25% av 100 er: 100*0,25 = 25–> 100+25 = 125

Bruk samme fremgangsmåte(r) på tallene i vår oppgave.

Vil du lære mer? Her kan du lese et innlegg om mva-regning

 

Oppgave 6:
En bedrift kjøper inventar for kr 1.460.000 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Her er det bare å bruke elimineringsmetoden.

Først: Hva er 1.460.000 uten mva? Da har du bare en håndfull igjen å velge i.
Deretter: Hva er mva-beløpet du kan redusere kortsiktig gjeld med? Da har du enda færre å velge i. Du må huske at mva-beløpet er regnet på grunnlag av prisen UTEN mva, og at 25% av 1.460.000 ikke er mva-beløpet. 1.460.000 er altså 125% AV NOE. Det vi må finne ut er hva det er 125% av. Sliter du med det kan du lese innlegget om mva-regning.
Til slutt: Hva er den egentlige verdien av varene du ha plassert på lageret? Det er i hvertfall ikke 1.460.000, fordi du legger jo ikke momsen på lageret.

 

Oppgave 7
En bedrift har solgt varer på kreditt for kr 300.000 inkl. mva.  Mva-satsen er 25%. Etter 30 dager betaler kunden. Pengene går inn på bedriftens bankkonto. Hvilke regnskapsmessige virkninger har betalingstransaksjonen? Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Anbefaler samme fremgangsmåte som på spm 6.

Oppgave 8
Hvilken av nedenstående regnskapsposter kan betraktes som langsiktig gjeld?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Denne klarer du nok selv, men hvis du står litt fast:
Langsiktig gjeld er gjerne gjeld som er hva vi kaller “rentebærende”, det vil si at de har en såpass lang tidshorisont at det påløper renter på gjelden. For deg er dette typisk et billån eller et boliglån. Leverandørgjeld er ikke-rentebærende (vanligvis). Du blir som når du kjøper noe og får en faktura med 14 dagers forfall. Dette er gjeld som ikke forrenter seg. Med det i tankene kan du prøve å tenke deg frem til hvilke av alternativene du tenker er en langsiktig gjeld.

Oppgave 9
Hvilken av nedenstående regnskapsposter kan betraktes som anleggsmidler?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Denne klarer du nok også fint selv. Anleggsmidler er varige driftsmidler. Det betyr at det er eiendeler som du skal ha i lang tid.

 

Oppgave 10
En bedrift har kjøpt diverse produksjonsutstyr og har oppnådd 4% rabatt på leverandørens pris før rabatt.  Rabattbeløpet utgjør kr 40.000.  Beregn leverandørens pris før rabatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

40.000 kroner er altså 4% AV NOE. Hvordan finner vi ut hva 40.000 er 4% av?

La meg si det sånn. Hvis jeg ville funnet ut hva 10 kroner er 10% av, ville jeg tatt 10/0,1

 

Spørsmål 1

Varehandelsbedriften PBL AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva på kr 3 000 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 740 000. Diverse kostnader som lønn, telefon, husleie osv forventes å bli kr 900 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Bruttofortjenesten er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener på å selge en vare.

Bruttofortjenesten er altså det samme som dekningsbidrag, altså pris minus variable kostnader. Du kan klare å resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene. Fordi jo flere varer du selger, jo større kostnad får du ved at du må “ta ut varer fra lageret”. De varierer altså med antall solgte enheter = variabel kostnad.

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger én type vare til én pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Bruttofortjenesten din i denne oppgaven er med andre ord inntekt – variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi bruttofortjenesten i prosent av salgsinntekt. Med andre ord: bruttofortjeneste / salgsinntekt

 

Spørsmål 2

Skattum Netting AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lønnskostnader forventes å bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 28 % . Aktivitetsmål er direkte lønn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 10%. Aktivitetsmål er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 28%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 28% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirningskostandene.

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag.

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik. Det er ikke sikkert foreleseren deres gjør det på denne måten, fordi den er litt “barnslig”, men jeg syns det er en pedagogisk genistrek:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π).

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65% av salgsprisen

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

 

Spørsmål 3

Varehandelsbedriften Geiger AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt på kr 3.036.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.200.000. Hva er budsjettert avanse i %?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.

Avanse er det samme som bruttofortjeneste og dekningsbidrag, bare at når du beregner avanse i prosent regner du det i forhold til innkjøpspris/varekostnad, og ikke i forhold til salgsinntekt. Altså: avanse / innkjøpspris

Det vil med andre ord si at avanse og bruttofortjeneste i KRONER er den samme, men i PROSENT vil de være forskjellige.

Regneeks:

salgsinntekt: 100
varekostnad: 60

Bruttofortjeneste i kroner:
100-60 = 40
Bruttofortjeneste i prosent:
40/100 = 40%

Avanse i kroner:
100-60 = 40
Avanse i prosent
40/60 = 66,67%%
Spørsmål 4

Varehandelsbedriften  LLC AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av både faste og variable kostnader) er forventet å utgjøre 90% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller. 

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke så vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lær deg dette. Du får det garantert på eksamen, så denne formelen må du kunne.

Så til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 90% av dette, altså 40.500.000. Du har i tillegg fått oppgitt en dekningsgrad på 45%. Hvis du ser på den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare å resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Når dekningsgraden er 45% må med andre ord de variable kostnadene være…?

Når lyset har gått opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved å ta:
Totale kostnader (altså 40.500.000) minus de variable kostnadene. Nå har du alt du trenger for å regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk å oppgi DG som 0,45 – ikke 45!

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Spørsmål 5

Varehandelsbedriften  Teabone AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 10.880.000. Målsatt omsetning er kr 28.000.000, og målsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.

Vi ser på denne igjen. Omsetningen (28.000.000) er altså 100%. FK og overskudd (profitt) utgjør dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning, altså: DG = DB/omsetning. Denne greier du, søta 🙂

 

Spørsmål 6

Neste periode budsjetterer Teabone AS med faste kostnader på kr 12.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 4.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Prøv selv da <3

 

Spørsmål 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet av produktet:

         

Salgspris	80.000
Direkte material	40.000
Direkte lønn	18.000
Indirekte variable kostnader	5.000
Indirekte faste kostnader	7.000
Selvkost	70.000
Fortjeneste	10.000

 

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 200 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 400 enheter. For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Nå skal jeg lære dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt – (FEK*normalproduksjon) = resultat

Denne MÅ du huske.

Når jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen på (i dette tilfellet 1200 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller færre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) må du derimot gange med det du FAKTISK selger.
 

Spørsmål 8

En bedrift forbrukte i en gitt periode råvarer for kr 41.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.500.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens råvarekjøp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lært dere tidligere:

IB + tilkomst – avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng:

IB lager + varekjøp – vareforbruk = UB lager

Husk å legge på mva.

 

Spørsmål 9

Mosvika Glass- og snekkerverksted AS har budsjettert med følgende kostnader for året 20×1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lønnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 480 000. Bedriften benytter budsjettallene til å beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter én tilleggssats for indirekte variable kostnader og én tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lønnskostnader er aktivitetsmål. Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Det de ønsker at du skal gjøre her å vise at du har skjønt hvor den prosentsatsen du ofte får oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmålet for tilleggsatsene er lønnskostnader. Måten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved å ta

årsbudsjett / aktivitetsmål

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt på direkte lønn. 

 

Spørsmål 10

Industribedriften Vestmo Plast AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

 

Produksjonsmengde	0	1000	2000	3000	4000	5000	6000
Kostnader	3	4	4,9	5,7	6,4	7	7,5

 

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale variable kostnader

 

Dette er en oppgave som ofte kommer på eksamen. Meningen med oppgaven er å teste at du forstår hvordan variable kostnader kan forløpe seg. Jeg skal ta meg bryet med å forklare de 3 alternativene, så skal du få “gjette” hva riktig svar er.

Når vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forløpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen på Y-aksen, og kvantum på X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved større kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi øker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden øke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. være grunnet kvantumsrabatt på innkjøpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du søler mindre kakestrø på gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange løp.

Når vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Altså at du som baker bruker akkurat like mye tid på hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen øker med 100% vil også kostnadene øke med 100%

Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden

Dette betyr at dersom vi øker produksjonen med 100% vil kostnadene stige med mer enn 100%. Eksempler på dette kan være at dersom produksjonen øker, så må de ansatte være lengre på jobb, og at du må betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket “jo flere kokker, jo mere søl”. Det er ikke sikkert at “kokkene” klarer å opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere når arbeidsmengden øker.

Nå har jeg brukt min mandags ettermiddag for å fortelle deg om disse kostnadene. Nå er det opp til deg å ikke drite deg ut 😉

Snakkes.

Vi bruker følgende tall til de neste oppgavene

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Tombstone ASA. Bedriften er mva-pliktig.

 

Resultatregnskap for året	2015
Driftsinntekter	84 000 000
Driftskostnader	60 000 000
Driftsresultat	24 000 000
Renteinntekter	600 000
Rentekostnader	3 000 000
Resultat før skattekostnad	21 600 000
Skattekostnad	5 832 000
Årsresultat	15 768 000
Balanse per 31.12.	2015	2014
Anleggsmidler	60 000 000	50 000 000
Omløpsmidler	48 000 000	40 000 000
Sum eiendeler	108 000 000	90 000 000
Egenkapital	45 000 000	35 000 000
Langsiktig gjeld	25 000 000	15 000 000
Kortsiktig gjeld	38 000 000	40 000 000
Sum egenkapital og gjeld	108 000 000	90 000 000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6 600 000            4 400 000

Kundefordringer                            8 800 000          13 200 000

Leverandørgjeld                          14 000 000          11 000 000

Varekostnad                               34 000 000

Avskrivninger                                           ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                  96 000

 

Spørsmål 1

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi har tidligere sett på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0.

 

Spørsmål 2

 

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2015.  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 2015 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 2015 🙂

Spørsmål 3

Bedriften solgte i 2015 brukte anleggsmidler for kr 1 000 000 inkl. mva. Samme år kjøpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva.  Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vår igjen.

IB + tilkomst – avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjøp. Kjøp av anleggsmidler gjør jo at balanseposten til anleggsmidler blir større. I dette faget er det bare kjøp som gjør at vi får høyere verdi på anleggsmidlene våre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg på 96.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 800.000 (1.000.000 eks mva, fordi mva er jo ikke en del av balanseposten til AM) som i dine papirer er verdt 96.000 mindre: (800.000 – 96.000). Se for deg at i regnskapet ditt har du ett anleggsmiddel verdt 100.000 kroner. Det vil med andre ord si at den regnskapsmessige verdien er 100.000. Det at den regnskapsmessige verdien er 100.000 er et resultat av hvordan du har valgt å avskrive (eventuelt nedskrive) anleggsmidlet. Så skal du selge rubbel og bit. Hvis markedet da er villig til å betale 120.000, så kvitter du deg jo ikke med anleggsmidler for 120.000. Du reduserer fremdeles bare balanseposten med 100.000, hvis ikke hadde det jo stått minus i balanseposten, og det går jo ikke. Grunnen til at markedet vil betale mer enn den regnskapsmessige verdien kan f.eks. være at du har avskrevet anleggsmidlet lineært, men brukt det veldig lite eller veldig forsiktig.
Hvis du syns dette blir for komplisert: les det igjen. Syns du fremdeles det er for komplisert: se på gevinsten som en tilkomst. 

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er først og fremst salg og avskrivning. Salg gjør jo at verdien på våre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsføring på anleggsmidler, som gjør at de taper verdi. Eventuelt har dere også nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da må du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et så riktig bilde på selskapets tilstand som mulig.

Så, med denne informasjonen skal du klare å sette opp følgende:

IB + kjøp – (salgssum fratrukket gevinst) – avskrivning – nedskrivning = UB

Løs ligningen med hensyn på avskrivninger. Husk å fjerne mva fra kjøp og salg, da de ikke har innvirkning på balanseposten til AM.

Frustrert BI-student: “JAMEN FAEN DA, DET STÅR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!”
Svar fra meg: “neivei, da er det vel nedskrivningene null da… Chill”

 

Spørsmål 4

Det var per 31.12.2014 skjulte reserver i eiendelene for kr 4 600 000. Per 31.12.2015 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 200 000. Hva var korrekt beløp for driftsresultat i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave, fra 4,6 mill til 4,2 mill) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 4.600.000
Skuljte reserver UB 2015 = 4.200.000
Endring skjulte reserver = 400.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2015= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2015 = ???

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Spørsmål 5

Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2015.  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

 

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto.

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide.

 

Spørsmål 6

Beregn totalkapitalens rentabilitet før skatt for 2015. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Spørsmål 7

Tønsberg Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vært benyttet i produksjonen det siste året. Utstyret ble opprinnelig kjøpt inn for kr 400.000. Utstyret står i dag bokført i regnskapet med kr 125.000. Antatt salgsverdi er kr  100.000. Bedriften vurderer å bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt.

 

Hvilken verdi skal settes på det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Kjære venner. Dette er en litt lang tekst, men vær vennlig å svar på den. Den er gjennomlest og gitt tommel opp fra foreleser.

Det er på tide å introdusere begrepet “alternativkostnad”. Økonomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, ønsker vi å maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, ønsker vi å forvalte dem på den best mulig måten for å oppnå en så god avkastning (målt i penger eller velferd/nytte) som mulig. Når vi bruker de 100 arbeidstimene på å bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene på å bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi må tilsidesette er alternativkostnaden ved å bygge hus.

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved å gifte meg med Katharina er at jeg ikke kan gifte meg med Sarah. Jeg vil derfor kreve at Katharina blir en bedre kone enn Sarah, hvis ikke er alternativkostnaden større enn gevinsten min – og da vil jeg velge det andre alternativet, altså Sarah.

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi går glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne fått dersom ressursen hadde vært plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg 😉

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes økonomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer på begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den dårligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved å velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For å illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show på Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en forespørsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om å underholde på et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier altså noen at alternativkostnaden er 10.000 – 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved å velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved å velge BI Trondheim er 40.000 kroner.

Når vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring å plotte inn de kontantstrømmene som vi ser at direkte medgår i prosjektet. Men vi må også medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag på knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til å skape en kontantstrøm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrøm i det andre prosjektet må derfor også regnes med som en alternativkostnad i kontantstrømmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi fører. Da må vi regne med reduksjonen i kontantstrøm på det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrømmen til vårt nye produkt.

Så til oppgaven:

For å komme litt nærmere oppgaven, kan alternativkostnad også illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vår eier et anleggsmiddel til en bokført verdi på 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) på 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det være utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling på 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi må medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, må være minst like bra som det vi kunne fått ved å selge den, sant?

Det jeg prøver å si er: i disse oppgavene må vi se på hva som er relevant for oss. Hva det ble kjøpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, altså en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ å selge det. Bokført verdi er den verdien utstyret er verdt i våre papirer. Dersom vi benytter det, går vi glipp av 100.000 som vi kunne solgt det for. 100.000 er altså alternativkostnaden ved å benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi å bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som påløper eller er påløpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i så måte ikke beslutningsrelevante.
F.eks. hvis jeg kjøper en ikke-refunderbar billett til London for å shoppe, men like før jeg skal til å reise går jeg på en smell, og bruker opp alle sparepengene mine på å prøve å imponere damer på The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til å ha så mye penger å bruke på shopping lengre. La oss nå si at en av de søteste jentene fra kvelden på The Mint ringer meg, og inviterer meg på romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting å gjøre i London uten penger, og jeg bør jo prioritere teltturen med drømmejenta? Men på den annen side har jeg jo betalt billetten, så hvis jeg ikke reiser er det jo å kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftsøkonomisk på det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes når jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg å reise til London uten å ha noe der å gjøre, så jeg blir med på telttur.

 

Spørsmål 8

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde	0	1000	2000	3000	4000	5000	6000
Kostnader	8	9	10	11	12	13	14

 

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner

Dere har nå altså begynt å jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt.
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene være det du putter i kaka. For vi kan være enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har “proporsjonale variable kostnader”. Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den første kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lønn. Vi skjønner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, så er tiden (og dermed lønnskostnaden) variabel. Vi forutsetter også her at lønnskostnadene er proporsjonale.
I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil være 7.000 uansett om du produserer én kake eller 1.000 kaker.

Hvis vi da ser på tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 8 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 9. Hva er de faste kostnadene?

Spørsmål 9

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde	0	1000	2000	3000	4000	5000	6000
Kostnader	8	9	10	11	12	13	14

 

Hvor store er bedriftens variable kostnader når produksjonsmengden er 3.000 enheter? Angi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler.

Se forklaring på oppgave 8

 

Spørsmål 10

En restaurant kjøpte i en gitt periode inn råvarer for kr 44.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 5.000. Hva var restaurantens råvarekostnad i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen bør du kunne nå. Hvis ikke er sammenhengen:

IB + tilkomst – avgang = UB
mao: IB + kjøp – forbruk = UB
Løs med hensyn på forbruk, så har du svaret.

Vi tar utgangspunkt i følgende tall til de neste oppgavene:

 

Du får oppgitt følgende nøkkeltall fra en bedrifts årsregnskap for 2015:

 

Totalkapitalens rentabilitet = 12%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden  = 15%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2015 = 1,5

Egenkapitalprosenten per 31.12.2015 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2015 = kr 6.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 5.000.000)

Omløpsmidler per 31.12.2015= kr 4.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 3.000.000)

 

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og første gang de ble presentert på eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av gråt, sinne, frustrasjon og hodekløing. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg ønsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere får en oppgave som ikke er blitt gitt på eksamen før. Dere går på en høyskole, og skal inneha viktige roller i næringslivet i årene fremover – så det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner på, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver.

Det vi skal gjøre i de kommende oppgavene er å snu og vende på formler. Og igjen, vær så snill å pugg formler i dette kapittelet. Det er ingen vei utenom, som vi skal se på i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du får en litt mer helhetlig forståelse av faget.

BTW: noen har spurt meg om å lage et formelark i faget. Det kunne jeg gjort, men jeg vil at dere skal gjøre det selv. For det jeg anbefaler dere å gjøre er å bla gjennom boka, skriv ned og systematiser formlene selv. Da lærer dere mye! 🙂

Så, til oppgaven:

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2015. Her har vi fått oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som følger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Som vi har sett før kan vi ofte løse slike oppgaver ved å se på formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av våre aktiva (eiendeler) eller summen av våre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi fått oppgitt at våre AM og våre OM til sammen utgjør 10.000.000. Altså er vår totalkapital 10.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med én ukjent, og det skal du kunne klare å løse.

 

Oppgave 2

Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vår består av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med én ukjent. Vær så god, kjør på 🙂

 

Oppgave 3

Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i huleste Sabeltann skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk på hva vi har fått oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med én ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom våre omløpsmidler og vår kortsiktige gjeld. Den er som følger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=1,5), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! 🙂

 

Oppgave 4

Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

 

Hei, og velkommen til spørsmål 4. Din frustrasjon er registrert.
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger når du er offer for stress), og se hva vi har å jobbe med.

Igjen, prøv å finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omløpshastighet kan funke:

Kapitalens omløpshastighet  = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu på, slik at den blir slik:

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omløpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omløpshastigheten og salgsinntekt), så vi må finne én av dem.
I forrige arbeidskrav så vi på DuPont-modellen, som forteller oss at:

TKR = resultatgrad * kapitalens omløpshastighet

Hvis vi snur på denne får vi at:

Kapitalens omløpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi fått oppgitt. Resultatgraden har vi fått oppgitt. Finn kapitalens omløpshastighet, sett den inn i den første ligningen, og løs 🙂

Hvis det er noen trøst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan få på eksamen (i dette temaet, hehe).

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Oppgave 5

En bedrift betalte kr  272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2015.  Per 1.1.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2014 for kr 12.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.215 viste at av betalte driftskostnader i 2015 var kr 15.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2016.  Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015?  Oppgi beløpet i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller. 

Dette mine markedsførere, er periodisering i sin enkleste form!

Du har betalt 272.500 inkl mva i 2015. Ved inngangen av året hadde du 12.000 ekskl. mva som tilhører 2014, men som inngår i de 272.500 du betalte i 2015. De skal likevel ikke føres i 2015, men altså i 2014. Ved utgangen av 2015 viste det seg at i de 272.500 du betalte i 2015 tilhørte 15.000 ekskl. mva 2016.

Riktig måte å sette opp dette på eksamen blir altså:

Totale diverse betalte driftskostnader (OBS: EKS. MVA!)
+/- 12.000 ubetalt fra 2014
+/- 15.000 forskudd for 2016

Hva som er pluss eller minus må du tenke deg til selv.

Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

 

Oppgave 6

En bedrift regnskapsfører kr 80.000 inkl. mva som tap på fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

 

a. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

b. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omløpsmidler reduseres med kr 60. 000.

 

c.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

d.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 64.000.

 

e.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

 

f.  Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr med kr 64.000.

 

Skal vi bare eliminere?
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) står på OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet, haha) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen står som 80.000, og er inkludert mva –  fordi det er det som står på fakturaen til kunden.
La oss bare fjerne denne momsen først som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer på hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er altså mva-beløpet (ikke beløpet eks. mva)
80.000 – 16.000 = beløp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du også kommet frem til ved å ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vår uærlige eller konkurstruede kunde, gjorde vår sexy regnskapsfører følgende endring i balansen vår:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

Nå gikk det dessverre ikke slik, så vår hardtarbeidende regnskapsfører må trå til igjen, og reversere dette. Hva gjør hun (eller han…?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

 

Oppgave 7

En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller. 

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år. Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv.

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 18.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år), og pluss på 18.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Vi tar utgangspunkt i følgende tall til de neste oppgavene
Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften Trollgard AS for året 20×1.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%.

 

Resultatbudsjett for året	20×1
Driftsinntekter	80.000
Driftskostnader	59.000
Driftsresultat	21.000
Renteinntekter	300
Rentekostnader	1.300
Resultat før skattekostnad	20.000
Skattekostnad	5.400
Årsresultat	14.600
Balanse per 31.12.	20×1	20×0
Anleggsmidler	76.000	65.000
Omløpsmidler	34.000	25.000
Sum eiendeler	110.000	90.000
Egenkapital	41.000	30.000
Langsiktig gjeld	36.000	34.000
Kortsiktig gjeld	33.000	26.000
Sum egenkapital og gjeld	110.000	90.000

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            4.000

Kundefordringer                            8.000          11.000

Leverandørgjeld                          10.000          14.000

Varekostnad                               30.000

Avskrivninger                             10.000

 

Alt varekjøp og varesalg skjer på kreditt.

 

Oppgave 8

Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandørene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller. 

Anslått IB leverandørgjeld +budsjettert innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene = budsjettert UB leverandørgjeld

Denne snur vi på, slik som andre ligninger, og får følgende oppsett

Anslått IB leverandørgjeld
+ Budsjettert innkjøp (inkl. mva)
– budsjettert UB leverandørgjeld 
= periodens budsjetterte utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker).

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva!

Da er det bare å regne da 🙂

 

Oppgave 9

Hva planlegger bedriften å ta opp som nye langsiktige lån i 20×1?  Oppgi svaret i hele kr, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du må bare se sammenhengen i ting. Teksten sier “posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 2.000.” Det betyr altså at det du tenker å ta opp i nye lån er differansen mellom det du har når du går ut av året + avdraget du har tatt minus det du hadde da du startet.

Den sammenhengen som står i boka er denne:

Anslått IB langsiktig gjeld – budsjetterte avdrag + budsjettert nye langsiktige lån = UB langsiktig gjeld

Løs ligningen, så finner du svaret.

Oppgave 10

Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Anslått IB kundefordring + budsjettert salgsinntekt (inkl mva) – innbetaling fra kunder = UB kundefordring
Denne har vi ingen problemer med å snu på, slik vi gjorde i oppgave 8. Gjør det, og sett den opp slik du ville gjort for sensor.

Her er det viktig å merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi har et tap på fordring på 800 kroner. Denne “knipa” løser du enkelt ved å fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt.

Nå er du i mål med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer.

Spørsmål? Fyr løs, men vær så snill å prøv deg frem litt før du spør 🙂

En søt liten markedsfører sendte meg arbeidskravet deres, og spurte om jeg kunne lage et innlegg på det. Jeg klarte ikke si nei.

Vi tar utgangspunkt i disse tallene:

1. Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for Tuscon Subsea AS i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis nødvendig).

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

 

2. Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for Tuscon Subsea AS i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis nødvendig).

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen.

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. UB egenkapital i våre tall er 42.984, og IB egenkapital er…?

 

 

 

3. Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.20×1? Oppgi svaret i hele tusen kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lært dere denne sammenhengen, så kan det hende dere syns BØK er litt håpløst. Denne ligninga får ofte mye til å løsne i dette faget:

IB + tilkomst – avgang = UB

For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0!

————-

Vi skal nå foreta ett ledd i det som kalles en likviditetsanalyse. Det er en analyse av betalingsevnen til en bedrift, altså bedriftens evne til å betale sine regninger i tide. Så vidt jeg kan se, skal dere ta for dere følgende “direkte” måter å beregne likviditeten til en bedrift på:
– Likviditetsgrad 1 (bør være større enn 2)
– Likviditetsgrad 2 (bør være større enn 1)
– Arbeidskapital

Det er viktig å presisere at man ikke får et fullstendig bilde ved å foreta disse analysene, da de er basert på balansen. Som vi vet gir balansen et uttrykk for en bedrifts finansielle situasjon på et gitt tidspunkt. Det kan gi et feilaktig bilde. Ta f.eks. en titt på likviditetsgradene til en av verdens største bedrifter, Coca Cola. Er likviditeten pr. definisjon god? Kanskje ikke. Er Coca Cola på randen av konkurs? Tvilsomt.

Det er viktig å se på andre faktorer, som f.eks. kredittider på gjeld og fordringer, nedbetalingstider, ubenyttet kassakreditt osv, osv…

 

 

 

4. Hva var endringen i arbeidskapitalen fra 20×0 til 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner og bruk punktum som tusenskiller. Har arbeidskapitalen blitt redusert, skal endringen angis med negativt fortegn.

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto.

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide.

 

Regn ut arbeidskapitalen for de to årene, og se hva endringen er.

 

 

5. Beregn likviditetsgrad 1 per 31.12.20×1. Oppgi svaret (tallet) med to desimalers nøyaktighet og uten benevning. Bruk komma som desimaltegn.

Likviditetsgrad 1 er et enkelt regnestykke. Man ser på forholdet mellom omløpsmidlene (bankinnskudd, fordringer, varelager osv.) og den kortsiktige gjelden. Altså:

L1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Her skal du bruke tallene for 20X1, ikke gjennomsnittet mellom IB og UB!

 

Litt om likviditetsgrad 2 i tillegg:

Likviditetsgrad 2 beregnes nesten likt, men tar utgangspunkt i våre mest likvide omløpsmidler – altså de omløpsmidlene som er penger, eller fort kan gjøres om til penger (eller til “likvider” som man sier når man skal være fancy). Dette betyr for alle praktiske formål omløpsmidler minus regnskapsført verdi på varelageret vårt. Dette ser vi i forhold til kortsiktig gjeld. Altså:

L2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld

 

 

 

6. Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.
Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 20X1 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 20×1 🙂

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

7. Bedriften har verdsatt sitt varelager meget forsiktig. Per 31.12.20×0 utgjorde skjulte reserver kr 4 000 000.  Per 31.12.20×1 utgjorde skjulte reserver kr 4 700 000.  Beregn korrekt driftsresultat for 20×1. Oppgi svaret i kroner (kun tallet). Bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning (slik i vår oppgave) i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 20×0 = 4.000.000
Skuljte reserver UB 20×1 = 4.700.000
Endring skjulte reserver = 700.000 (økning)

 

Bokført driftsresultat 20×1= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 20×1 = ???

 

 

8. Du får følgende opplysninger om en bedrift:
Totalkapitalens omløpshastighet er 4.
Resultatgraden er 3%.
Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
Total gjeld utgjør 15 mill.kr.
Egenkapitalen utgjør 30 mill.kr.

Hva er egenkapitalens rentabilitet? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Denne fremstår kanskje som litt krevende, men det er ved å løse slike oppgaver at det ofte går opp et lys eller to. La oss systematisere informasjonen noe:

 

Altså:
-Totalkapitalens omløpshastighet er 4.
*Forteller oss at den investerte kapitalen blir omsatt 4 ganger i løpet av et år. Formelen for totalkapitalens omløpshastighet er:
salgsinntekt / gjennomsnittlig totalkapital

-Resultatgraden er 3%.
*Forteller oss hvor stor del som tilfaller selskapet av hver krone som omsettes. Mao, hvor stor lønnsomheten er i forhold til de totale inntektene.
Formelen er: ordinært resultat før skatt + rentekostnad / salgsinntekt

-Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
*Forteller oss at vi i snitt betaler 5% rente på våre lån.
Formelen for gjennomsnittlig gjeldsrente er: rentekostnad/gjennomsnittlig gjeld

-Total gjeld utgjør 15.000.000
-Egenkapitalen utgjør 30.000.000
* Summen av total gjeld og egenkapital forteller oss at totalkapitalen er på 45.000.000 kroner. Totalkapitalen er jo som kjent summen av våre eiendeler (aktiva) eller vår egenkapital og gjeld (passiva)

Når jeg da i tillegg presenterer følgende formel, som kalles brekkstangformelen (viktig å lære, kommer ofte tekstspørsmål om denne på eksamen OBSOBS! Les side 454-455 i Økonomistyring 1-boka (Sending)), så blir dette kanskje lettere enn vi hadde trodd.

Brekkstangformelen:
EKR = TKR + (TKR – GGR) * G/EK

Hvor:
EKR = egenkapitalrentabiliteten
TKR = totalkapitalrentabiliteten
GGR = gjennomsnittlig gjeldsrente
G/EK = gjeld/egenkapital

Nå har vi en ligning med to ukjente (TKR og EKR). Hvis vi da retter vårt blikk til side 450 i Sending-boka, ser vi på DuPont-modellen at totalkapitalrentabiliteten fremkommer som et produkt av kapitalens omløpshastighet og resultatgraden. Med andre ord finner vi TKR ved å ta:

Kapitalens omløpshastighet * resultatgraden = 4 * 3% = 4*0,03 = 0,12

Nå er brekkstangformelen plutselig bare med én ukjent, nemlig EKR, så da er det bare å regne ut.

 

 

 

9. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”.

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 5 år (altså skal de fordele kostnadene over 5 år). Når de fem årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 100.000 (80.000 eks mva) – altså er den ikke “helt oppbrukt”.

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving.

Formelen for lineære avskrivninger er

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summene skal være eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lære mer om mva-regning, har jeg skrevet et innlegg om det her: http://hobbyokonomen.blogg.no/1442513016_17092015.html

 

 

 

10. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingssatsene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

 

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

 

Et eksempel med tall:

 

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

 

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

 

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave. Husk at også her må du trekke fra mva. på alle verdiene 🙂