Bedriftsøkonomi og Finans (markedsførere) – Arbeidskrav 6

Spørsmål 1

Varehandelsbedriften PBL AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva på kr 3 000 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 740 000. Diverse kostnader som lønn, telefon, husleie osv forventes å bli kr 900 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Bruttofortjenesten er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener på å selge en vare.

Bruttofortjenesten er altså det samme som dekningsbidrag, altså pris minus variable kostnader. Du kan klare å resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene. Fordi jo flere varer du selger, jo større kostnad får du ved at du må “ta ut varer fra lageret”. De varierer altså med antall solgte enheter = variabel kostnad. 

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger én type vare til én pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Bruttofortjenesten din i denne oppgaven er med andre ord inntekt – variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi bruttofortjenesten i prosent av salgsinntekt. Med andre ord: bruttofortjeneste / salgsinntekt

 

Spørsmål 2

Skattum Netting AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lønnskostnader forventes å bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 28 % . Aktivitetsmål er direkte lønn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 10%. Aktivitetsmål er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material 
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 28%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 28% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik. Det er ikke sikkert foreleseren deres gjør det på denne måten, fordi den er litt “barnslig”, men jeg syns det er en pedagogisk genistrek:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65% av salgsprisen

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

 

Spørsmål 3

Varehandelsbedriften Geiger AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt på kr 3.036.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.200.000. Hva er budsjettert avanse i %?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.

Avanse er det samme som bruttofortjeneste og dekningsbidrag, bare at når du beregner avanse i prosent regner du det i forhold til innkjøpspris/varekostnad, og ikke i forhold til salgsinntekt. Altså: avanse / innkjøpspris

Det vil med andre ord si at avanse og bruttofortjeneste i KRONER er den samme, men i PROSENT vil de være forskjellige.

Regneeks:

salgsinntekt: 100
varekostnad: 60

Bruttofortjeneste i kroner:
100-60 = 40
Bruttofortjeneste i prosent:
40/100 = 40%

Avanse i kroner:
100-60 = 40
Avanse i prosent
40/60 = 66,67%%
 

Spørsmål 4

Varehandelsbedriften  LLC AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av både faste og variable kostnader) er forventet å utgjøre 90% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller. 

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke så vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lær deg dette. Du får det garantert på eksamen, så denne formelen må du kunne. 

Så til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 90% av dette, altså 40.500.000. Du har i tillegg fått oppgitt en dekningsgrad på 45%. Hvis du ser på den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare å resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Når dekningsgraden er 45% må med andre ord de variable kostnadene være…?

Når lyset har gått opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved å ta:
Totale kostnader (altså 40.500.000) minus de variable kostnadene. Nå har du alt du trenger for å regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk å oppgi DG som 0,45 – ikke 45!

 

Spørsmål 5

Varehandelsbedriften  Teabone AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 10.880.000. Målsatt omsetning er kr 28.000.000, og målsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.


Vi ser på denne igjen. Omsetningen (28.000.000) er altså 100%. FK og overskudd (profitt) utgjør dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning, altså: DG = DB/omsetning. Denne greier du, søta 🙂

 

Spørsmål 6

Neste periode budsjetterer Teabone AS med faste kostnader på kr 12.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 4.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Prøv selv da <3

 

Spørsmål 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet av produktet:

         

Salgspris

80.000

Direkte material

40.000

Direkte lønn

18.000

Indirekte variable kostnader

  5.000

Indirekte faste kostnader

  7.000

Selvkost

70.000

Fortjeneste

10.000

 

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 200 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 400 enheter. For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Nå skal jeg lære dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt – (FEK*normalproduksjon) = resultat

Denne MÅ du huske. 

Når jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen på (i dette tilfellet 1200 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller færre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) må du derimot gange med det du FAKTISK selger. 
 

 

Spørsmål 8

En bedrift forbrukte i en gitt periode råvarer for kr 41.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.500.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens råvarekjøp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lært dere tidligere:

IB + tilkomst – avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng: 

IB lager + varekjøp – vareforbruk = UB lager

Husk å legge på mva. 

 

Spørsmål 9

Mosvika Glass- og snekkerverksted AS har budsjettert med følgende kostnader for året 20×1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lønnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 480 000. Bedriften benytter budsjettallene til å beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter én tilleggssats for indirekte variable kostnader og én tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lønnskostnader er aktivitetsmål. Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Det de ønsker at du skal gjøre her å vise at du har skjønt hvor den prosentsatsen du ofte får oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmålet for tilleggsatsene er lønnskostnader. Måten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved å ta 

årsbudsjett / aktivitetsmål

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt på direkte lønn. 

 

Spørsmål 10

Industribedriften Vestmo Plast AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

 

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

3

4

4,9

5,7

6,4

7

 7,5

 

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale variable kostnader

 

Dette er en oppgave som ofte kommer på eksamen. Meningen med oppgaven er å teste at du forstår hvordan variable kostnader kan forløpe seg. Jeg skal ta meg bryet med å forklare de 3 alternativene, så skal du få “gjette” hva riktig svar er. 

Når vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forløpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen på Y-aksen, og kvantum på X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved større kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi øker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden øke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. være grunnet kvantumsrabatt på innkjøpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du søler mindre kakestrø på gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange løp. 

Når vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Altså at du som baker bruker akkurat like mye tid på hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen øker med 100% vil også kostnadene øke med 100%

Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden

Dette betyr at dersom vi øker produksjonen med 100% vil kostnadene stige med mer enn 100%. Eksempler på dette kan være at dersom produksjonen øker, så må de ansatte være lengre på jobb, og at du må betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket “jo flere kokker, jo mere søl”. Det er ikke sikkert at “kokkene” klarer å opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere når arbeidsmengden øker. 

Nå har jeg brukt min mandags ettermiddag for å fortelle deg om disse kostnadene. Nå er det opp til deg å ikke drite deg ut 😉

Snakkes.

11 kommentarer
    1. Skjønner ikke helt oppgave 1. Jeg får hele tiden 0,28 og det blir feil. Hva gjør jeg galt eller tenker jeg helt feil?

    2. Oppgave 6….
      Hvis FK er 12 mill og overskudd er 4 mill, er det ikke dette som utgjør dekningsgraden på 40%??? Og hvis resten 60% er VK blir ikke salgsinntekten da det som ligger under dekningsgraden??? Eller er jeg heeeeeelt ute å svømmer her?

    3. Anonym: Jo det stemmer, jeg bare orket ikke lage en ny tegning, så jeg brukte den jeg brukte i forklaringen lengre oppe. DG er 40%, altså er 16 mill 40%, så finner du ut hva 16 mill er 40% av, ved å ta 16.000.000/0,4 🙂

    4. Oppgave 7
      Hei! 🙂
      Jeg fulgte formelen din i oppgaven, og kom til 8.400.000 som svar. Fasit sier 9.450.000.
      Er det noe jeg har glemt?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg