Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 8

Her kommer veiledning til siste arbeidskrav i bedriftsøkonomi og finans dette semesteret!

 

Spørsmål 1

Du setter kr 40 000 i banken. Innskuddsrenten er 2,2 % per år. Hva har beløpet vokst til etter fem år?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

På finanskalkulator (jeg bruker Texas Instruments sin)

PV: -40.000 (husk minus)
N: 5
I/Y: 2,2
CPT–>FV = ?

 

Spørsmål 2

Hvor mye penger må du sette i banken i dag for at innskuddet skal vokse til kr 50 000 om fem år? Bruk en rentesats på 2,1 % per år. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Kalkulator:

FV: -50000
N: 5
I/Y: 2,1
CPT–>PV = ?

 

Spørsmål 3

Du tar opp et kortsiktig annuitetslån på kr 60 000. Lånet skal tilbakebetales over to år med like store terminbeløp ved utgangen av hvert kvartal. Lånerenten er 8% per år.  Vi ser bort fra andre lånekostnader. Hva er terminbeløpet (=sum renter og avdrag)?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk finanskalkulator f.eks.

PV: -60000
N: 8
I/Y: 2
CPT–>PMT

Svaret du får (PMT) er terminbeløpet

 

Spørsmål 4

En elektrokjede tilbyr deg “gratis” kreditt i tre måneder.  Elektrokjeden oppgir at du kun må betale et gebyr på kr 200 ved kjøp av en vare, men ingen renter, hvis det beløpet du skylder, blir betalt senest etter tre måneder.  Anta at du kjøper en vare for kr  4 000, betaler gebyret på kr 200, utsetter betalingen av varen, for så å betale kr 4 000 etter tre måneder. Hva blir den effektive renten per år for denne kreditten?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.

Du må sette opp de to alternativene og la de danne en differansekontantstrøm

 

  I dag Om en måned Om to måneder Om tre måneder
Kontant -4000 0 0 0
Kreditt -200 0 0 -4000
Differansekontantstrøm 3800(*1) 0 0 -4000
Effektiv rente (IRR)(*2) ?%      
Effektiv årsrente(*3) ?%      

*1 (-200) – (-4000) = 3800
*2: Legg inn kontantstrømmen i kalkulator og finn internrenta. IRR er da effektiv månedsrente. 
*3: F.eks. hvis månedsrenta er 2,63%, omregner vi til årsrente slik: (1+0,00263)12 – 1 = 36,59%. Gjør det med de tallene du får 

EDIT:
Eventuelt kan du gjøre det sånn: 

 

  T0 (i dag) T1 (3mnd)
Kontant 4000 0
Utsettelse -200 -4000
Differansekontantstrøm 3800 -4000
IRR (effektiv rente) pr 3mnd ??  
IRR årlig (fra kort til lang rente) ?? *(1)  

*(1): (1+r)^t – 1 ==> [(1,?)^4] -1
eks: hvis du finner ut at IRR per tre måneder er 1,7%, regner du ut det sånn: (1+0,017)^4 – 1 = 0,0697537 = 6,98%

Her er tanken den at du regner ut IRR (det vil si effektiv rent) for hvert kvartal (tre mnd). Det vil med andre ord si at heller enn å opphøye i 12, som du gjør når du har månedsrenta, opphøyer du i 4, fordi det er 4 kvartaler i et år. Det er litt mindre trykking, men fremgangsmåten er jo den samme. 

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets nåverdi?  Oppgi svaret i millioner kroner med to desimalers nøyaktighet.Spørsmål 5

Legg inn kontantstrømmen i kalkulatoren din, legg inn avkastningskravet = 20% og la kalkulatoren kalkulere nåverdien. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut nåverdi på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.

 

Spørsmål 6

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets internrente?  Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.

Et par tastetrykk til så har du regnet ut IRR. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut IRR på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.

 

For den interesserte:

Hva betyr det egentlig at et prosjekt har positiv nåverdi? Betyr det at hvis nåverdien er 100 millioner, så er avkastningen på prosjektet 100 millioner? Nei, det gjør det ikke. Det betyr at prosjektets avkastning er 100 millioner kroner MER enn det vi alternativt kunne fått ved å investere pengene våres annerledes. Jeg pleier å si at verdiskapning handler om hva vi måler i forhold til. Hva kunne vi alternativt fått ut av ressursene? Noen ganger kan vi jo måle opp mot nåsituasjonen, men uansett: det handler om alternativ anvendelse av kapital. Det jeg prøver å formidle her er at verdiskapning skjer når et prosjekt skaper verdier utover beste alternative anvendelse av ressurser. Det er DETTE som skaper positiv nåverdi.

Begrepet “positiv nåverdi” har mange flere navn: superprofitt, EVA (Economic Value Added), Residualinntekt, økonomisk rente osv. 

Verdiskapningen skjer altså når man tar ut en fortjeneste som er unormalt høy. Det skal i teorien ikke være mulig å gjøre i et effisient marked, ettersom det alltid vil komme nye aktører i markeder der det er mulig å oppnå superprofitt (positiv nåverdi). Det vil med andre ord si at når aktører etablerer seg i markeder, er det fordi de tror de kan hente ut superprofitt i markedet. Det er litt nerdete, men jeg vil likevel si det. Det er litt morsomt at et effisient marked består av utrolig mange aktører som mener at markedet ikke er effisient. 

Det jeg har forsøkt å gjøre her er å fortelle dere forskjellen mellom nåverdi og avkastning. Nåverdien er den avkastning vi får UTOVER det vi krever å få for at vi skal gå for dette prosjektet heller enn et alternativt prosjekt. Internrenten er den prosentvise avkastningen vi FAKTISK får. Er denne større enn avkastningskravet har vi positiv nåverdi, fordi avkastningen vi faktisk får er større enn den vi krever. Er internrenten mindre enn avkastningskravet får vi negativ nåverdi, og vi vil få bedre avkastning ved å investere pengene i alternative prosjekter. Har vi en internrente som er lik avkastningskravet blir nåverdien lik 0. Vi får ingen avkastning utover det vi krever, og det vi kan få alternativt. 

 

 

Vi benytter følgende tall til de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften  North Park ASA.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet.

                                                                    

Resultatregnskap for året    

20×1

 

Driftsinntekter

70.000.000

 

Driftskostnader

58.000.000

 

Driftsresultat

12.000.000

 

Renteinntekter

150.000

 

Rentekostnader

2.050.000

 

Resultat før skattekostnad

10.100.000

 

Skattekostnad

2.727.000

 

Årsresultat

7.373.000

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000.000

65.000.000

Omløpsmidler

30.000.000

25.000.000

Sum eiendeler

106.000.000

90.000.000

 

 

 

Egenkapital

33.700.000

30.000.000

Langsiktig gjeld

42.000.000

34.000.000

Kortsiktig gjeld

30.300.000

26.000.000

Sum egenkapital og gjeld

106.000.000

90.000.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000.000             4.000.000

Kundefordringer                            8.000.000           12.000.000

Leverandørgjeld                          14.000.000           10.000.000

Varekostnad                               31.000.000

Avskrivninger                              11.000.000

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                120.000

Oppgave 7

Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA  i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

 

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

I dette regnskapet er finansinntekter det samme som renteinntekter. Det er ofte det, så remember. 

Oppgave 8
Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA  i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet og bruk komma som desimaltegn.

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen som du finner på side 454 i Sending-boka.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen. 

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital 

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. IB EK er 30 mill. Hva er UB EK?

Oppgave 9
Alt varekjøp har skjedd på kreditt.  Posten leverandørgjeld er i sin helhet gjeld til vareleverandører. Hva ble utbetalt til bedriftens vareleverandører i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Husker dere sammenhengen jeg skrev om tidligere?
IB + tilkomst – avgang = UB
Altså: Balansepostens størrelse på starten av året + det som øker balanseposten – det som reduserer balanseposten = balansepostens størrelse på slutten av året

I denne sammenhengen vil varekjøp (på kreditt) gjøre at balanseposten “leverandørgjeld” øker (fordi du får MER gjeld). Du forstår også at hvis du betaler ned gjelda di, så vil balanseposten reduseres (fordi du får MINDRE gjeld).

MAO: 
IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene =  UB leverandørgjeld

Du må huske å plusse på mva på innkjøpet, fordi leverandørgjeld-posten i balansen er inkludert mva (fordi det beløpet som står på fakturaen din er inkludert mva, hvis det gir mer mening)
Denne snur vi på og får følgende oppsett

IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – UB leverandørgjeld  = utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker). 

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva!

Da er det bare å regne da 🙂

Oppgave 10

Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20×1?  Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er nødvendig).

 

For å regne ut gjennomsnittlig lagringstid for varer kan man enten først beregne varelagerets omløpshastighet, og deretter dele 360 på denne summen, eller ta gjennomsnittlig varelager delt på varekostnad ganget med 360. Jeg skal presentere begge nedenfor. Hvorfor bruker vi 360 og ikke 365? Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor kjører vi på høyre side av veien? Jeg vet ikke, det bare er sånn…

Når vi snakker om omløpshastigheten til et varelager, snakker vi om hvor mange ganger lageret “byttes ut” pr. år. Det er fint å ha en relativt høy omløpshastighet, da dette som regel betyr at man har mindre kapital bundet i et varelager som tar lang tid å omsette. Dessuten slipper man at varene på lageret blir gamle og taper seg i verdi.

For å beregne varelagerets omløpshastighet får du:

varelagerets omløpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig varelager

Igjen, gjennomsnittlig varelager er (IB varelager + UB varelager) / 2

Når du har funnet omløpshastigheten tar du:

360 / varelagerets omløpshastighet

 

En annen måte å løse det på, som kanskje går litt fortere 

Gjennomsnittlig lagringstid for varer = (gjennomsnittlig varelager * 360) / varekostnad

 

Tallet du får som svar forteller oss hvor mange dager varene i snitt ligger på lager før de blir solgt.

50 kommentarer
    1. oppgave 8.
      jeg får 10.100.000 / 46.850.000
      = 0,21558164
      har prøvd med både 21,5% og 22,0% men får fortsatt ikke rett svar? hva gjør jeg galt?

    2. Hei.
      Jeg får feil på disse, men skjønner ikke hvor feilen ligger:
      3. Mitt svar: 33.646
      5. Mitt svar: 1.305.941,36
      Jeg får rett på oppgave 6, som tar utgangspunkt i svaret i nr 5, så dette er rart.
      Kan du hjelpe meg?

    3. Jeg skjønner ikke helt hva jeg gjør feil i oppgave 3. Noen som vil forklare litt nærmere. Bruker kalkulator og får svaret 14.016 men det blir feil..

    4. Er det noen her som har lyst til å forklare helt presis hvordan man finner IRR på Texas BA II? Jeg har gjort det før, men klarer ikke å finne forelesningsnotatene mine fra de timene vi har gjort det.

    5. Klarte oppgave 3 til slutt 🙂
      60.000 PV
      8 N (2 år x 4 kvartal)
      2 I/Y (80 %/4 kvartal)
      CPT PMT
      Noen som har fått oppg 5 rett?

    6. Hei, til deg som lurer på oppgave 8. Husk at de spør etter gjennomsnittlig egenkapital, (inkluderer ikke gjeld mm. Dette ville isåfall vært totalkapitalen). Dermed 30.000.000+33.700.000/2, deretter delt på Ord res før skatt .

    7. Plages med Spørsmål 1. finner ut at ved økning på 2.2% ved år 5 er svaret 44.497. Står at det er kun tallet som skal inn. Med desimaler vil tallet mitt bli 44 497,9062. Hva er feil her? skal jo være ganske enkelt.

    8. Takk Aileen! Får også det samme svaret på oppgave 3. som Fredrik over her. Sliter også selv med oppgave 7. Noen som vil hjelpe?

    9. Aileen: aha, det ser jeg nå 🙂 forsto litt bedre da! tusen takk for hjelpen! jeg prøvde å regne ut oppgave 2 på kalkulatoren etter at jeg fikk til regne ut oppgave 1 , men svare blir feil uansett hva jeg prøver. skjønner ikke

    10. Hei igjen!
      Får feil på oppgave 5. Jeg får NVP= 1,088,284,47 Er jeg helt på viddene eller skiver jeg bare svaret inn feil på itslearning?

    11. Kan noen være så snill å forklare hvorfor jeg får feil på oppgave 3, selvom jeg bruker samme fremgangsmåte som vist over her?? Ender opp med 14016,08 uansett hva jeg gjør, og det er tydeligvis ikke riktig…

    12. H: Vet ikke hvordan den nye kalkulatoren fungerer, men på Texas Instruments sin må du iallfall huske å “renske” (clear) kalkulatoren før du begynner med en ny oppgave. På Texas gjør du det ved å trykke på “2ND” + “CE I C” og deretter “2ND” + “FV”

    13. Hei,
      På eksamen i Strategisk økonomi (3.klasse), hvordan regner man ut oppgave: Eksamen høst 2016, oppgave 1C,V)?
      “Hvis kundene til Rørosmat betalte på halve tiden de gjorde i 2015, drøft hvor mange % rabatt kunne Rørosmat maksimalt gitt sine kunder, uten å tape på beslutningen? Her må du ta nødvendige forutsetninger.”

    14. camilla:

      Inntekt pr år: 38.721.000
      Inntekt pr dag: 106.085
      Gammel kredittid: 40,5
      Antar avkastningskrav = TKR = 13%

      Halverer kapitalbinding knyttet til kundefordring:
      Gj.sn. kundefordring: 4.300.500
      50%=2.150.000

      Kapitalbindingen reduseres med 2.150.000
      Redusert kapitalkostnad = 2.150.000*0,13=279.532,5
      Kapitalkostnadsbesparelse i prosent av salg = 279.532,5 / 38.721.000 = 0,72%

      0,72% er maks rabatt de kan gi uten å tape på beslutningen.

    15. Takk for svar lenger oppe 🙂
      Har enda en oppgave jeg lurer på i strategisk økonomistyring. Dette er vår 2014 oppgave 2,B)
      Hvordan finner man endring i KF, VL og LEV G? Stått fast på denne lenge nå…

    16. Hei! Kan du hjelpe med Strategisk øk. – eksamen vår 13, oppg. 2d.
      Skjønner ikke hvordan svaret blir 138 757 982.
      Her er KS jeg får:
      Ny inntekt 2011 418 124 694,86
      Ny kostnad 2011 -233 657 917,71
      Avskrivninger -1 500 000,00
      Res f/skatt 182 966 777,14
      Skatt 25 % -45 741 694,29
      Res e/ skatt 137 225 082,86
      Avskrivninger 1 500 000,00
      Endring arbeidskapital
      Kundefordringer 12 494 908,99
      Lager 1 621 631,60
      Leverandørgjeld -3 376 751,55
      Investering -5 000 000,00
      KS 144 464 871,90

    17. Melton: Dette er en eksamen fra 2013 og dermed er skattesatsen 28%.
      Om du bruker 28% skatt skal svare ditt bli riktig 🙂

    18. Er det noen som vet om man får oppgitt alt man trenger til eksamen i Strategisk Økonomistyring?
      Jeg tok arbeidskravet ifjor og skal bare ta eksamenen i år, så har ikke deltatt i noe case.

    19. Hei dere! Jeg har et spørsmål ang eksamen i BØK bedriftsøkonomi og finans.
      Følger det med formler for de ulike utreningene til eksamen? Var helt skråsikker på det, men nå ble jeg plutselig i tvil

    20. Ser Daniell ikke har fått noe svar, men nå ble jeg også i tvil… Trodde IKKE det fulgte med formler?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg