Makroøkonomi – Arbeidskrav 5 (gjesteinnlegg)

Vår gode venn Jostein Fiveltun har igjen stilt opp og skrevet et fantastisk godt innlegg i forbindelse med arbeidskravet i makroøkonomi. Jeg oppfordrer alle som har hatt glede av dette til å legge igjen en hilsen til Jostein i kommentarfeltet. God lesning! 🙂

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Arbeidskrav 5 makroøkonomi

Skrevet av Jostein Fiveltun, leder for Bull Invest.

Så var det altså tid for et nytt arbeidskrav i makroøkonomi, Hobbyøkonomen spurte meg pent om å løse dette også for dere heldige lesere etter stor etterspørsel. Veldig hyggelig at folk likte det første. Som sist, skulle det være noe mer dere lurer på eller ikke forstår rundt oppgavene så er det bare å legge igjen en kommentar under innlegget så får dere svar så fort Hobbyøkonomen har varslet meg om at det er behov for det. Som sist nevner jeg også at jeg løser disse oppgavene uten boka til Steigum, så svarene kan avvike noe fra deres pensum, men de er absolutt korrekte.

Oppgave 1

Ah, gode gamle IS/MP modellen, en fin innføring til å forstå noe av grunnprinsippene bak dynamikken i pengepolitikken og finanspolitikken og hvordan denne over tid er avhengig av hverandre. Vi skal her betrakte en modell med realrenten på y aksen og BNP på x aksen. Vi ser på to kurver “IS” og “MP”. Før vi går løs på spørsmålet må vi forstå hva de enkelte aksene representerer. IS står for “investment savings” og representerer likevekten mellom sparing og investering. Enkelt forklart så spares det mer jo høyere renten er, og det investeres mer jo lavere renten er. En analogi på dette er at vi setter pengene i banken når renten er høy, og vi tar oss større lån til å investere når det å låne penger ikke er så dyrt. Det er viktig å notere seg at IS-kurven matematisk kan utledes slik: Y=C(Y-T(Y)+I(r)+G+NX(Y). Det vil si en funksjon av renten og skatt. (Den fulle utledningen er mye lengre og belyser rentefølsomheten i variablene.) Med andre ord kan man si at IS-kurven er et utrykk for hvor mye inntekt vi har disponibel. Det viktigste å notere seg for dere, og poenget med modellen er å belyse at renten påvirker BNP. MP står for “monetary policy” altså pengepolitikk, som i denne sammenhengen ganske enkelt er styringsrenten.

Okei, så hva ser vi på grafen? Jo, at IS-kurven flyttes utover. Det vil si at handlingsrommet eller tilgjengelig inntekt har økt. Dette er en konsekvens av ekspansiv finanspolitikk, som vil si at skatten settes ned slik at mindre av inntekten går til skatt og med det mer til konsum, sparing og investering. Nå må sentralbanken sette opp renten for å få BNP tilbake til det naturlige nivået (ønsket produksjonsnivå). Hvorfor det? Jo, fordi for høy produksjon (BNP) over tid fører til økt inflasjon, og det vil vi ikke. (Dette kan vi snakke mye om, anbefaler de som er interesserte til å google “why inflation is bad”)

Med andre ord, svaret er: Ekspansiv finanspolitikk fører til et skift utover i IS-kurven. Da setter sentralbanken opp renten (MP-kurven skifter oppover) for å forhindre at BNP blir større enn normalt BNP.

Oppgave 2

Definisjonen på “den nøytrale renten” er renten man trenger for å havne på normalt BNP. Med utgangspunkt i forrige oppgave kan vi nå legge sammen 2+2 og tenke oss at dersom finanspolitikken strammes inn så vi har mindre disponibel inntekt, så må renten ned for at vi skal være i stand til å betjene lånene som trengs for å opprettholde investeringen som kreves for å ligge på normalt BNP.

Svaret er: Finanspolitikken strammes til.

Oppgave 3

Hele poenget med denne oppgaven er å belyse hvorfor individuell pengepolitikk er såpass viktig og hjelpsomt. Legg merke til at likevektsrenten for land 1 er betraktelig høyere enn likevektsrenten for land 2. Dette er to land med forskjellige IS kurver, de må derfor ha forskjellig pengepolitikk fra hverandre for at pengepolitikken skal være optimal. Det vil si at de krever forskjellig rente for å havne på normalt BNP. Dersom landene styrte etter fast valutakurs kunne de ikke justert styringsrenten fordi det ville påvirket valutakursen deres. Fast valutakursstyre for den som ikke vet det, er når sentralbanken setter som mål at valutaen deres skal ligge fast i verdi målt i mot en annen valuta. Dette har sine fordeler, men som dere nå ser demonstrert også åpenbart sine ulemper.

Svaret er: Med fleksibel valutakurs mellom de to landene kan renten settes opp i land I og ned i land II.

Oppgave 4

Se for deg valutakurser som prisen på en valuta. Når renten settes opp i et land vil flere ønske å kjøpe den valutaen for å spare i den, samt det faktum at renteoppgang er et signal fra sentralbanken at økonomien er sterk. Dette gjør valutaen mer attraktiv så flere kjøper den, det vil si at etterspørselssiden øker, de som har hatt mikro vet at når kjøpspresset øker så stiger prisen. Slik er det også for valuta. Når valutaen da stiger i verdi kaller vi det appresiering. Men en sterkere krone betyr også at konkurranseevnen ovenfor utlandet svekkes. Grunnen til dette er at norske varer da blir dyrere, fordi kronen er dyrere. Med andre ord synker nettoeksporten (NX=X-Q, lavere X = lavere NX)

Svaret er: Hvis renten settes opp, vil det finne sted en rask realappresiering av kronen som svekker eksportbedriftenes konkurranseevne. Dermed synker nettoeksporten.

Oppgave 5

Uff, phillipskurven. Antageligvis en av de mest kontroversielle modellene innenfor makroøkonomi, det debatteres enda hvor gyldig denne egentlig er. Jeg tør ikke uttale meg om hva fasiten egentlig bør være her, annet enn at stagflasjonen utover 1970-årene direkte motbeviste phillipskurvens validitet. Jeg har dessverre ikke boka til Steigum så jeg får ikke sett noteringene, men jeg ser umiddelbart på alternativene hvilket svar som er riktig i henhold til deres pensum. Phillipskurven demonstrerer at på kort sikt så er inflasjonen avhengig av inflasjonsforventningene, mens den på lang sikt ikke er det, grunnen til dette er at naturlig ledighet er avhengig av en bestemt inflasjonsrate på lang sikt. Denne sammenhengen er veldig kompleks, og som nevnt også veldig kontroversiell, hvis du er ekstra interessert kan du google “NAIRU og Edmund Phelps”

Svaret er: Det eksisterer et kortsiktig bytteforhold mellom arbeidsledighet og inflasjon i den økonomiske politikken.

Oppgave 6

Ikke mye å kommentere her, det er en bestemt definisjon på streng inflasjonsmålstyring. Det som for øvrig er verdt å kommentere er fordelene og ulempen ved dette. Fordelen er at man i større grad kan opprettholde stabil inflasjon over tid, men ulempen er at dette går bekostning av sentralbanken tar liten eller ingen hensyn til produksjonsgapet. (Produksjonsgapet er differansen mellom faktisk BNP og normal BNP)

Svaret er: Under streng inflasjonsmålsstyring ønsker sentralbanken å eliminere ethvert avvik mellom inflasjonsmålet og inflasjonen så raskt som mulig.

Oppgave 7

EMU, eller “economic and monetary union” er navnet på unionen for myntenheten EURO. Ikke mye å kommentere her annet enn at den europeiske sentralbanken står for pengepolitikken for alle medlemslandene, altså de setter renten for myntenheten samt kontrollerer kvantitative lettelser. Dette fører til at medlemslandene ikke har en individuell pengepolitikk, dette kan være en utfordring da man kan ende opp i lignende situasjon som i oppgave 3.

Svar: Kjennetegnes av at den europeiske sentralbanken (ECB) bestemmer pengepolitikken for hele EMU.

Oppgave 8

Jeg har ikke boka til Steigum som nevnt, men svaret her er innlysende. Dersom alle hadde tjent like mye uansett arbeid, hvem hadde orket å jobbe overtid? Hvem hadde orket lange utdannelser? Hvem hadde orket å jobbe hardt for å oppnå gode resultater og unik verdiskapning? Kanskje noen. Kanskje de med sterk indre motivasjon og et voldsomt ønske om å drive verden fremover. Sannheten er dessverre at slik funker det ikke i stor skala. Mennesker er noen griske jævler. Les dere gjerne opp på Adam Smith og egeninteressen for å forstå problemstillingen bedre. Man er nødt til å ha et kapitalistisk incentiv, (for deretter å ha et effektivt skattesystem som i størst mulig grad fordeler godene uten for store effektivitetstap) for å oppnå en god verdiskapning.

Svar: Lik disponibel inntekt for alle, vil føre til lav verdiskapning.

Oppgave 9

Ricardiansk ekvivalens. Dessverre nok en teori med mangelfull empirisk oppbakking. Men sammenhengen er viktig å kunne og fin å ha med seg i bakhodet når man drøfter finanspolitiske tiltak. Teorien er eldgammel, David Ricardo kom faktisk opp med den i 1820. Teorien bygger på den forutsetning av at nåverdien av en regjerings utgifter ikke kan være større enn nåverdien av fremtidige inntekter. Dette betyr at låneopptak av regjeringen i dag, samt skattelettelser og budsjettunderskudd må finansieres av fremtidige skatter. Gitt den forutsetning at publikum har fullt innsyn og full forståelse av regjeringens tiltak vil de tilpasse seg dette. Det vil si at dersom inntekten til publikum øker på grunn av skattelette vil de spare disse pengene for å betale en fremtidig økning i skatt. Lite visste David Ricardo i 1820 at mennesker flest ikke skjønner verken tall, økonomi eller skatter, og i 2017 ikke bare bruker det de tjener men faktisk på internasjonal basis racker opp noe helvettes til forbruksgjeld. Han hadde nok snudd seg i graven. Lite visste David Ricardo i 1820 at bankene etter hvert kom til å innføre et brøkdelsbanksystem, som snur den første forutsetningen fullstendig på hodet. Jeg nevnte dette systemet i sist arbeidskrav også, de som vil og tør kan jo google “fractional reserve banking”.

Svaret er: En skattelette her og nå vil ikke ha noen effekt på privat konsum.

Oppgave 10

Nok en ren definisjon, ikke mye å kommentere eller utrede her. Staten betaler pensjon til pensjonistene ved bruk av skatteinntekter og avgifter fra de som fortsatt er yrkesaktive. OBS! Dette er ikke bærekraftig, hvis du som leser dette ikke har begynt å tenke på pensjon enda, begynn å tenk på det. Du er avhengig av å spare selv skal du ha noe håp om å ha en ok pensjonstilværelse. Grunnen til dette er at det hele tiden blir færre og færre yrkesaktive bak hver pensjonist.

Svaret er: Statens utgifter til pensjonister blir finansiert løpende over statsbudsjettet ved bruk av staten inntekter fra skatter og avgifter.