Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 1 (2017)

Spørsmål 1:
En bedrifts balanse viser per 31.12.20×5 kr 15.890.000 i eiendeler og kr 10.140.000 i gjeld. Hva er beløpet for bedriftens egenkapital? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Det er fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

I oppgaven over får vi oppgitt at eiendelene (AM + OM) er 15.890.000. Gjelden vår tilsvarer 10.140.000. Egenkapitalen blir da ganske enkelt våre aktiva (AM + OM) minus gjelden vår.

 

Spørsmål 2

En bedrift har per 31.12.20×5 kr 10.300.000 i omløpsmidler, kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.880.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

Jeg starter hver slik oppgave med å skrive opp balanseligningen. Deretter kan du bare sette inn de tallene du har. Når du har gjort det, står du igjen med anleggsmidlene som eneste ukjente. Du skal da være i stand til å løse ligningen. Veldig mange oppgaver i disse arbeidskravene – og på eksamen – løses ved hjelp av ligninger. Det betyr at dersom du ikke behersker ligninger enda, er det noe du må lære deg.

AM + OM = EK + LG + KG

Slik vil ligningen se ut etter du har satt inn alle de kjente verdiene:
AM + 10.300.000 = 8.880.000 +16.000.000 + 14.200.000

 

Spørsmål 3

En bedrift har per 31.12.20×5 en egenkapital på kr 1.960.000, kortsiktig gjeld på kr  1.300.000, langsiktig gjeld på kr 1.530.000 og anleggsmidler for kr 3.160.000. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Samme som forrige oppgave. Ligning med én ukjent (OM).

AM + OM = EK + LG + KG

 

Spørsmål 4
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2015 varer på lager for  kr 2.000.000 målt til innkjøpspriser.  Bedriften kjøpte i 2015 inn varer for kr 12.000.000. Per 31.12.2015 hadde bedriften varer på lager for kr 2.400.000.  Vi ser i denne oppgaven bort fra mva.  Hva var bedriftens varekostnad i 2015?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette handler om periodisering. En utgift skal regnskapsføres som kostnad i samme periode som inntekten den har vært med å skape. Den skal ikke kostnadsføres før den er forbrukt. For å ta et litt hverdagslig eksempel. Hvis du kjøper inn 6 øl den 11. januar, men bare drikker 3 øl i januar, deretter 2 i februar, og den siste i mars. Da skal du ikke kostnadsføre 6 øl i januar. Du skal kostnadsføre 3 øl i januar, 2 øl i februar og 1 i mars. Utgiften din ble til den 11. januar, men kostnaden skjedde først da du forbrukte ølet. Før du hadde drukket det var det en del av ditt “varelager”. Hva hadde skjedd om du solgte det til lillebroren din for en profitt? Jo, da hadde kostnaden oppstått samtidig som inntekten oppsto.

 

Så tilbake til oppgaven. Du hadde varer til 2.000.000 ved inngangen til 2015, du kjøpte inn varer til 12.000.000 i løpet av 2015, og du satt igjen med varer til en verdi av 2.400.000 ved utgangen av året.

Det vil altså si at du har varer til en verdi av 400.000 mer enn ved inngangen, men du har handlet inn til 12.000.000. For å se enkelt på det. Du brukte først de 2.000.000 du allerede hadde, så kjøpte du inn for 12.000.000, og på slutten av året hadde du 2.400.000 igjen.

Lær deg følgende sammenheng først som sist:

IB varelager + Varekjøp – Vareforbruk = UB varelager
*Hvor vareforbruk er det samme som varekostnad, da det er forbruket som “skaper” kostnaden.
*IB står for “inngående balanse” og er balansepostens verdi ved inngangen av året.
*UB står for “utgående balanse” og er balansepostens verdi ved utgangen av året.

Denne kan du snu på litt etter hva slags ukjent du har. I denne oppgaven er det vareforbruket som er den ukjente. Da vil løsningen bli:

IB varelager + varekjøp – UB varelager = vareforbruk.

Jeg skal komme nærmere tilbake til den bakenforliggende generelle ligningen i senere arbeidskrav. Dette er en ligning som gjør at det går opp et lys for mange.

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Spørsmål 5
En bedrift selger et vareparti for kr 90.000 inklusive mva.  Bedriften benytter den generelle mva-satsen på 25%.  Hvor stort er salgsbeløpet netto, dvs uten mva?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Her skal du regne ut hva beløpet 90.000 er hvis man trekker fra mva. Du må huske at mva-beløpet er regnet på grunnlag av prisen UTEN mva, og at 25% av 90.000 ikke er mva-beløpet. 90.000 er altså 125% AV NOE. Det vi må finne ut er hva det er 125% av. Det er relativt enkel matematikk. Lykke til.

 

Spørsmål 6
En bedrift kjøper inventar for kr 1.312.500 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.​

Her er det bare å bruke elimineringsmetoden.

#1: Hva er 1.312.500 uten mva? Da har du bare en håndfull igjen å velge i.
#2: Hva er mva-beløpet du kan redusere kortsiktig gjeld med? Da har du enda færre å velge i.
#3: Hva er den egentlige verdien av varene du ha plassert på lageret? Det er i hvertfall ikke 1.312.500.

 

Spørsmål 7
En bedrift kjøper varer for kr 250.000 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Anbefaler samme fremgangsmåte som i spm 6!

 

Spørsmål 8 og 9.

Her syns jeg du skal reflektere litt selv. Hva er gjeld? Hvilken gjeld der kortsiktig? Kortsiktig gjeld er generelt gjeldsforpliktelser med forfall om under 1 år. Anleggsmidler er varige driftsmidler.

 

Spørsmål 10
En bedrift har kjøpt diverse produksjonsutstyr og har oppnådd 5% rabatt på leverandørens pris før rabatt.  Rabattbeløpet utgjør kr 40.000.  Beregn leverandørens pris før rabatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

40.000 kroner er altså 5% AV NOE. Hvordan finner vi ut hva 40.000 er 5% av?

La meg si det sånn. Hvis jeg ville funnet ut hva 10 kroner er 10% av, ville jeg tatt 10/0,10