Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 3 (2017)

Hei alle sammen. Her kommer en veiledning til arbeidskrav 3. Fint med tilbakemeldinger 🙂

Dere har nå kommet til den delen av pensum som studentene erfaringsmessig sliter mest med. Grunnen til det er at her får man beskjed om å pugge formler til den store gullmedalje, og mange er kanskje ikke klar over hva formlene faktisk representerer.

(Stemmer nesten)

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Selv om mange av dere ikke ser for dere et liv som regnskapsførere, så er det essensielt å kunne noe regnskapsanalyse, for å bedømme tilstanden og utviklingen til en bedrift. Det du skal lære i denne arbeidskravperioden er blant annet å beregne sentrale nøkkeltall som skal fortelle noe om en bedrifts:

-lønnsomhet (bedriftens evne til å skape overskudd)
-finansiering (hvordan bedriften anskaffer og anvender kapital)
-soliditet (hvor rustet bedriften er til å tåle tap)
-likviditet (har bedriften penger til å betale sin gjeld og andre løpende forpliktelser?)

Som du kanskje forstår, er ikke dette tall som er mest interessant for revisor. Dette er tall som ledelsen, investorer, kreditorer, kunder og konkurrenter, osv. er interessert i. Du skal også lære å beregne kredittid og omløpshastigheter. Det fine med dette er at det er enkel matematikk.

Jeg skal prøve å ta dere gjennom begrepene underveis, og forklare på en måte som forhåpentligvis gjør at formlene gir litt mer mening, og derfor blir lettere å huske. Men jeg skal innrømme, denne delen av pensum er pugging. Masse pugging – men voldsomt lærerikt, interessant og praktisk anvendbart! 🙂

Vi kommer til å bruke følgende tall for de neste spørsmålene:

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            5.000

Kundefordringer                            8.000          12.000

Leverandørgjeld                          14.000          10.000

Varekostnad                               30.000

Avskrivninger                             10.000

Oppgave 1
Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for Trollgard AS i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften (altså både egenkapitalen og gjeld – våre passiva). Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB – Inngående Balanse) pluss totalkapitalen fra dette året (UB – Utgående Balanse) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone. Dette kommer vi tilbake til når vi ser på brekkstangformelen i senere oppgaver.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

Oppgave 2
Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for Trollgard AS i 20×1?  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen, som vi skal se på senere i arbeidskravet her. For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen.

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. UB egenkapital i våre tall er 41.000, og IB egenkapital er…?

Oppgave 3
Beregn likviditetsgrad 1 per 31.12.20×1. Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.

Vi skal nå foreta ett ledd i det som kalles en likviditetsanalyse. Det er en analyse av betalingsevnen til en bedrift, altså bedriftens evne til å betale sine regninger i tide. Så vidt jeg kan se, skal dere ta for dere følgende “direkte” måter å beregne likviditeten til en bedrift på:
– Likviditetsgrad 1 (bør være større enn 2)
– Likviditetsgrad 2 (bør være større enn 1)
– Arbeidskapital

Det er viktig å presisere at man ikke får et fullstendig bilde ved å foreta disse analysene, da de er basert på balansen. Som vi vet gir balansen et uttrykk for en bedrifts finansielle situasjon på et gitt tidspunkt. Det kan gi et feilaktig bilde. Ta f.eks. en titt på likviditetsgradene til en av verdens største bedrifter, Coca Cola. Er likviditeten pr. definisjon god? Kanskje ikke. Er Coca Cola på randen av konkurs? Tvilsomt.

Det er viktig å se på andre faktorer, som f.eks. kredittider på gjeld og fordringer, nedbetalingstider, ubenyttet kassakreditt osv, osv…

Likviditetsgrad 1 er et enkelt regnestykke. Man ser på forholdet mellom omløpsmidlene (bankinnskudd, fordringer, varelager osv.) og den kortsiktige gjelden. Altså:

L1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Her skal du bruke tallene for 20X1, ikke gjennomsnittet mellom IB og UB!

For norske aksjeselskaper var likviditetsgrad 1 i snitt 1,2 (SSB). Sliter alle norske selskaper med likviditeten?

Oppgave 4:
Beregn likviditetsgrad 2 per 31.12.20×1. Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet  og bruk komma som desimaltegn.

Likviditetsgrad 2 beregnes nesten likt som L1, men tar utgangspunkt i våre mest likvide omløpsmidler – altså de omløpsmidlene som er penger, eller fort kan gjøres om til penger (eller til “likvider” som man sier når man skal være fancy). Dette betyr for alle praktiske formål omløpsmidler minus regnskapsført verdi på varelageret vårt. Dette ser vi i forhold til kortsiktig gjeld. Altså:

L2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld

Oppgave 5
Hva var varekjøpet inkl. mva i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner, og bruk punktum som tusenskiller

I forrige arbeidskrav presenterte jeg lagerligningen for dere.
IB + tilkomst – avgang = UB

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes for å se på varelagerets beholdningsendring fra starten av året (IB) til slutten av året (UB). Da må vi spørre oss: hva er “tilkomsten” og “avgangen” til balanseposten: varelager? Jo, balanseposten (varelageret) ØKER når vi kjøper inn varer – det er tilkomsten vår. Varelageret MINKER når vi forbruker varer. Derfor kan vi si at:

IB varelager + varekjøp – vareforbruk = UB varelager.

Det du hadde ved inngangen til året, pluss det du kjøpte inn, minus det du brukte, er det du sitter igjen med ved slutten av året.

Denne kan vi snu og vende på, som ligninger flest. Hvis du kan å løse ligninger, skal du lett få riktig svar. Hvis du ikke kan å løse ligninger, får du spandere middag på en god venn som kan lære deg det.

Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad. Dette fordi en kostnad påløper når man forbruker noe (periodisering).

OBSOBS, du må huske å plusse på MVA, da vi betalte mva da vi kjøpte varene – og oppgaven spør om det.

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Oppgave 6
Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20×1?  Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er nødvendig).

For å regne ut gjennomsnittlig lagringstid for varer kan man enten først beregne varelagerets omløpshastighet, og deretter dele 360 på denne summen, eller ta gjennomsnittlig varelager delt på varekostnad ganget med 360. Jeg skal presentere begge nedenfor. Jeg er litt i stuss på hvorfor Sending og co mener man skal bruke 360, når man i annen pensumlitteratur får oppgitt at det er 365 som skal benyttes. Uansett, dere må bare forholde dere til at dere skal benytte 360. Jeg kommer også til å gjøre det på bloggen, når jeg skriver om bedriftsøkonomisk analyse.

Når vi snakker om omløpshastigheten til et varelager, snakker vi om hvor mange ganger lageret “byttes ut” pr. år. Det er fint å ha en relativt høy omløpshastighet, da dette som regel betyr at man har mindre kapital bundet i et varelager som tar lang tid å omsette. Dessuten slipper man at varene på lageret blir gamle og taper seg i verdi.

For å beregne varelagerets omløpshastighet får du:

varelagerets omløpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig varelager

Igjen, gjennomsnittlig varelager er (IB varelager + UB varelager) / 2

Når du har funnet omløpshastigheten tar du:

360 / varelagerets omløpshastighet

En annen måte å løse det på, som kanskje går litt fortere

Gjennomsnittlig lagringstid for varer = (gjennomsnittlig varelager * 360) / varekostnad

Tallet du får som svar forteller oss hvor mange dager varene i snitt ligger på lager før de blir solgt.

Oppgave 7
Du får følgende opplysninger om en bedrift:  Totalkapitalens omløpshastighet er 4. Resultatgraden er 3%. Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%. Total gjeld utgjør 15 mill.kr. Egenkapitalen utgjør 30 mill.kr. Hva er egenkapitalens rentabilitet? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Denne fremstår kanskje som litt krevende, men det er ved å løse slike oppgaver at det ofte går opp et lys eller to. La oss systematisere informasjonen noe:

Altså:
-Totalkapitalens omløpshastighet er 4.
*Forteller oss at den investerte kapitalen blir omsatt 4 ganger i løpet av et år. Formelen for totalkapitalens omløpshastighet er:
salgsinntekt / gjennomsnittlig totalkapital

-Resultatgraden er 3%.
*Forteller oss hvor stor del som tilfaller selskapet av hver krone som omsettes. Mao, hvor stor lønnsomheten er i forhold til de totale inntektene.
Formelen er: ordinært resultat før skatt + rentekostnad / salgsinntekt

-Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
*Forteller oss at vi i snitt betaler 5% rente på våre lån.
Formelen for gjennomsnittlig gjeldsrente er: rentekostnad/gjennomsnittlig gjeld

-Total gjeld utgjør 15.000.000
-Egenkapitalen utgjør 30.000.000
* Summen av total gjeld og egenkapital forteller oss at totalkapitalen er på 45.000.000 kroner. Totalkapitalen er jo som kjent summen av våre eiendeler (aktiva) eller vår egenkapital og gjeld (passiva)

Når jeg da i tillegg presenterer følgende formel, som kalles brekkstangformelen (viktig å lære, kommer ofte tekstspørsmål om denne på eksamen)

Brekkstangformelen:
EKR = TKR + (TKR – GGR) * G/EK

Hvor:
EKR = egenkapitalrentabiliteten
TKR = totalkapitalrentabiliteten
GGR = gjennomsnittlig gjeldsrente
G/EK = gjeld/egenkapital

Nå har vi en ligning med to ukjente (TKR og EKR). Hvis vi da retter vårt blikk til side 450 i Sending-boka, ser vi på DuPont-modellen at totalkapitalrentabiliteten fremkommer som et produkt av kapitalens omløpshastighet og resultatgraden. Med andre ord finner vi TKR ved å ta:

Kapitalens omløpshastighet * resultatgraden = 4 * 3% = 4*0,03 = 0,12

Nå er brekkstangformelen plutselig bare med én ukjent, nemlig EKR, så da er det bare å regne ut.

Litt mer om brekkstangformelen:

Brekkstangformelen forteller oss noe om hvordan egenkapitalen forrenter seg, avhengig av gjeldsgraden (Gjeld/Egenkapital). Formelen forteller oss at dersom vi har en høyere avkastning på vår totalkapital enn vi betaler i rente på gjelda vår, så vil egenkapitalens avkastning bli høyere enn totalkapitalens avkastning. Den forteller oss også at i et prosjekt eller en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital, vil egenkapitalens- og totalkapitalens rentabilitet være lik.

Et nøkkelbegrep i denne sammenhengen er «gearing» («giring» på norsk). Giring går ut på å bruke gjeld som en finansieringsform for en investering. Jo høyere giring, jo høyere andel gjeld er benyttet til å finansiere prosjektet. Et virkelighetsnært eksempel er investering i bolig. Som vi vet kan vi låne inntil 85% av boligens verdi (uten tilleggssikkerhet).

La oss si du kjøper en leilighet for 4 millioner kroner, og selger den for 5 millioner, altså med 1 million i gevinst. Gevinsten tilfaller deg som eier uansett om du har lånefinansiert eller egenkapitalfinansiert kjøpet. Det vil si at dersom du finansierte kjøpet med 85% gjeld og 15% egenkapital, så investerte du 600.000 i egenkapital, og fikk 1 million i avkastning, og satt derfor med 1.600.000 etter salget. Det er over 160% avkastning på egenkapitalen.

Dersom du på den annen side hadde finansiert kjøpet med 100% egenkapital ville du fremdeles ha fått 1 million i gevinst, som tilsvarer en avkastning på egenkapitalen på 25%.

Poenget her er at så lenge avkastningen på boligen som helhet (1 million) er prosentvis høyere enn lånerenta, så vil avkastningen på egenkapitalen være høyere med økende gjeldsgrad (giring).

Oppgave 8
Nivået på skjulte reserver per 31.12. utgjorde for årene 20×1, 20×2 og 20×3 henholdsvis kr 140.000, kr 120.000 og kr 130.000. I bedriftens årsrapporter for de samme årene var driftsresultatet bokført med kr 1 600 000, kr 1 260 000 og kr 1 420 000. Hva var virkelig driftsresultat i 20×3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk tusenskiller

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som 20×1-20×2 i vår oppgave) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver (som i 20×2-20×3 i vår oppgave) er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 20×2 = 120.000
Skuljte reserver UB 20×3 = 130.000
Økning skjulte reserver = 10.000

Bokført driftsresultat 20×3= ???
Økning i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat = ???

Oppgave 9
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, du husker vel at ved lineære avskrivinger så er avskrivningssummen den samme hvert år. Hvis du vil lese mer om avskrivninger, se innlegget for arbeidskrav 2 (eventuelt les i pensumboka, heh…)

Formelen for lineære avskrivninger er

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summen skal være eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lære mer om mva-regning, se mitt innlegg om dette.

Oppgave 10
En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingssatsene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

Et eksempel med tall:

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave. Husk at også her må du trekke fra mva. på alle verdiene 🙂