Makroøkonomi for økonomer – eksamen høst 2015

Hei! Tenkte jeg kunne løse et eksamenssett her på bloggen. Har blitt litt lite blogging i denne eksamensperioden, og det skyldes at jeg har jobbet en del 🙂
Hvis dere ser jeg har gjort noe feil, eller mener jeg har løst noen oppgaver på en tungvint måte, så sleng igjen en kommentar! Masse lykke til på eksamen.

 

Så vidt jeg kan se er dette noen av de ligningen vi bør huske:

1: Generalbudsjettligningen/realligningen:
[Y = C + I + G + X – Q]

2: Ligninga for nettonasjonalprodukt
[NNP = Y – D]

3: Ligninga for nettoeksport/handelsbalansen
[NX = X – Q]        

4. Ligninga for driftsbalansen
[CA = NX + F]

5. Ligninga for disponibel inntekt
[R = NNP + F]

6. Ligningene for samlet sparing:
1) [S = (I – D) + CA]              
2) [S = R – C – G]

 

Jeg kommer tilbake til flere av disse i svarene.

 

1) – a

Hvilket av følgende utsagn er et normativt utsagn?

a) Av flere grunner bør handlingsregelen for bruk av statens oljeinntekter endres.

b) På grunn av fallet i oljeinvesteringene stiger arbeidsledigheten i Norge.

c) Den 24 september i år ble styringsrenten satt ned fra 1% til 0,75%.

d) Hvis oljeprisen ikke raskt kommer over 65 dollar per fat, vil ledigheten i Norge fortsette å stige gjennom hele 2016.

 

Vi ser at utsagnene i b, c og d er utsagn hvor man beskriver hva som skjer i økonomien, og hvor vi enkelt kan si «dette er sant/usant». Disse er deskriptive. Utsagn a er et utsagn som sier mer om hva som bør skje i økonomien, og er ikke et utsagn som entydig kan sies å «være sant eller usant». Derfor er A det normative utsagnet.

 

2) – a

Vi har følgende opplysninger om et lands økonomi i 2014 (alle tall er i euro): Privat konsum (C) var 1480 mrd., bruttoinvesteringer i realkapital (I) var 560 mrd., nettonasjonalprodukt (NNP) var 2750 mrd., kapitalslitet (D) var 310 mrd. og nettoeksporten (NX) var 40 mrd. I dette landet var da offentlig konsum (G) lik

a) 980 mrd.

b) 1020 mrd.

c) 670 mrd.

d) 790 mrd

Generalbudsjettligningen/realligningen

[Y + Q = C + I + G + X]

Y er mengden varer vi produserer innenlands (BNP)
Q er det vi importerer fra andre land.
Y + Q, tilgangen vår, benytter vi til:
C: privat konsum
I: brutto realinvesteringer
G: offentlig konsum
X: eksport til andre land

(X-Q) vil være nettoeksport (NX):
Y= C + I + G + NX

Vi vet at [NNP = Y – D] –> Y = NNP + D –> Y = 2750 + 310 = 3060

Da kan vi løse ligninga med hensyn på G:
G = Y – C – I – NX
G = 3060 – 1480 – 560 – 40
G = 980
 

3) – b

Vi har følgende tall fra et lands nasjonalregnskap i 2014 (alle tall i mrd. euro): Disponibel inntekt (R) = 5000 mrd., BNP = 5200 mrd., kapitalslit (D) = 400 mrd. og nettoeksport = 100 mrd. Landets overskudd på driftsbalansen (CA) var da

a) 200
b) 300
c) 400
d) 500

Landets overskudd på driftsbalansen består av nettoeksporten pluss lønns- og forumesinntekter og inntektsoverføringer overfor utlandet (F):
[CA = NX + F]

Men denne ligninga kommer vi ikke sjukt langt med. Vi må finne F.
En annen ligning vi må huske, hvor F inngår er ligninga for vår disponible inntekt:
[R = NNP + F]
NNP vet vi at er BNP (Y) – kapitalslit (D)
NNP = 5200-400 = 4800
Løser denne med hensyn på F:
F = R – NNP –> F = 5000 – 4800 = 200

Da kan vi løse ligninga for driftsbalansen:
CA = 100 + 200 = 300

 

4) – c

Hvilken av følgende ligninger er ikke en ligning i nasjonalregnskapet?

a) R = NNP + F
b) CA = NX + F
c) S = CA – (I – D)
d) BNP = NNP + D

Viser til ligningene i starten av innlegget. Ligninga i alternativ C er feil. Samlet sparing er summen av (I-D) – altså nettorealinvestering –  og saldoen på driftsbalansen, ikke driftsbalansen minus nettorealinvestering.

5) – d

Hvilket av følgende utsagn er riktig?

a) Hvis driftsbalansen er positiv, må også nettoeksporten (handelsbalansen) være positiv.
b) Hvis landets sparing er positiv, må også offentlig forvaltnings sparing være positiv.
c) Hvis summen av privat og offentlig konsum er større enn nettoeksporten, må landets sparing være negativ.
d) Hvis posten lønns- og formuesinntekter og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto, er negativ, vil nettonasjonalproduktet være høyere enn landets disponible inntekt.

Bare se på ligningen for disponibel inntekt:
[R = NNP + F]
Dersom vi ser på denne med hensyn på NNP:
NNP = R – F
Dersom F er negativ får du et positivt bidrag (minus og minus blir pluss) Da vil NNP fære høyere enn landets disponible inntekt, R.

Talleksempel
R = 20
F = -10

NNP = 20 – (-10)
NNP = 20 + 10
NNP = 30
30>20 –> NNP>R —>  alternativ D er riktig.

 

Det gir også mening i praksis så klart. Dersom vi har en negativ F, betyr det at utlendingers opptjening av lønn, renter og utbytter på pengeplassering i Norge og norske stønader til utlandet er større enn nordmenns opptjening av ditto i utlandet, og de gaver og stønader vi måtte få av utlandet.

Disponibel inntekt er det vi kan benytte uten at vår formue endres. Dersom summen av lønns- og formuesinntekt samt inntektsoverføringer til utlandet er negativt, vil vår disponible inntekt reduseres, og NNP vil bli større enn R.
 

6) – c

I en gruppe på 6 land med forskjellige pengeenheter er antall valutakurser 15. Av disse er antall frie valutakurser

a) 14
b) 10
c) 5
d) 4

Hvis det er n forskjellige pengeenheter, er det n-1 frie valutakurser. Her er det 6 pengeenheter, og derfor 5 frie valutakurser.
Du kan lese mer om dette på side 74/75 i boka.

 

 

7) – a

En økning i nominelle lønninger på 5% kan, blant annet, komme fra

a) en økning i reallønn på 6% og en deflasjon på 1%.
b) en nedgang i reallønn på 1% og en deflasjon på 4%.
c) en økning i reallønn på 2% og en inflasjon på 2,5%.
d) en økning i reallønn på 6% og en inflasjon på 1%

 

Reallønnsøkning = nominell lønnsøkning – inflasjon
Deflasjon er negativ inflasjon.
Dersom vi har en økning i nominelle lønninger på 5%, og i tillegg en deflasjon på 1%, vil reallønnen være: 5 – (-1) = 6%
Alternativ a er riktig.

 

8) – d

Et fall i nominell kronekurs vil, gitt alt annet likt, føre til at

a) realkronekursen stiger.
b) realvalutakursen synker.
c) realvalutakursen ikke endres.
d) realvalutakursen stiger

Forskjellen på nominell valutakurs og realvalutakurs er at nominell valutakurs er verdien av et lands pengeenhet i forhold til verdien av pengeenheten til et annet land. Realvalutakursen forteller om prisforholdet mellom goder som er produsert i ett land i forhold til et annet.
Realvalutakurs kan dermed forklares slik: det antallet av en norsk handlekurv som skal til for å kjøpe en tilsvarende varekurv i utlandet. Den nominelle valutakursen er antall norske kroner som må til for å kjøpe en utenlandsk valuta, mens den reelle valutakursen mellom to valutaer er den nominelle valutakursen multiplisert med en utenlandsk handlekurv dividert på en norsk (“hjemlandsk”) handlekurv.

Eks: Den nominelle valutakursen er 0,90 NOK/DKK. Varekurven koster 100 DKK i Danmark og 150 NOK i Norge. Den reelle valutakursen blir da: (0,9NOK/DKK * 100 DKK) / (150 NOK) = 0,6. MAO: det koster 0,6 norske kurver for å kjøpe en dansk kurv. Man kan altså selge en norsk kurv, dra til Danmark og kjøpe samme kurv for bare 60% av pengene vi tjente på å selge den norske kurven.

Anta nå at den nominelle kronekursen synker, slik at det blir dyrere å kjøpe DKK
Anta: nominelle valutakurs er 0,95 NOK/DKK. Varekurven koster 100 DKK i Danmark og 150 NOK i Norge. Reel valutakurs blir da:
(0,95NOK/DKK*100DKK) / (150 NOK) = 0,63

Dersom nominell kronekurs synker (nominell depresiering av kronen), vil altså realvalutakursen stige. Alternativ D.

 

9) – b

Hvis vi i en produksjonssektor dividerer gjennomsnittlig reallønn med gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet, finner vi sektorens

a) totale faktorproduktivitet.
b) inntektsandelen for lønnstagere.
c) kapitalintensitet.
d) nominelle lønnsgjennomsnitt.

Mulig jeg har misforstått her, men jeg brukers samme sammenheng som ved makroproduktfunksjonen. MPL*L blir samlet arbeidsinntekt. Deles denne på Y får vi (1-a), som er arbeidsinntektens andel.
Vi skal ha gjennomsnittet, altså MPL * L / L. Dette skal deles på gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet y = Y / L
Altså: (MPL*L/L) / (Y/L) –> MPL / (Y/L)-à MPL * L / ((Y/L)*L)àetter en lang omvei har vi fremdeles MPL*L / Y = (1-a)  Utledningen til denne kan du se på side 115.

 

10) – b

Ta utgangspunkt i følgende makroproduktfunksjon: Y = 5K0,3 L 0,7. Her vil arbeidskraftens grenseprodukt være lik

a) 3,5L^-0,3
b) 3,5(K/L)^0,3
c) 5K/L
d) 5(L/K)^0,7

Dette er makroproduktfunksjon:

Vi må derivere produktfunksjonen med hensyn på L. Da får vi:
3,5(K/L)0,3
Generelt: (1-a)*A(K/L)a (se side 115 for forklaring)

 

11) – a

Hvis makroproduktfunksjonen har konstant utbytte med hensyn på skalaen, er

a) summen av arbeidskraftens inntektsandel og kapitalens inntektsandel lik 1.
b) arbeidskraftens inntektsandel og kapitalens inntektsandel like store.
c) grenseproduktet av kapital lik grenseproduktet av arbeidskraft.
d) total faktorproduktivitet konstant over tid.

Sentrale karakteristika ved makroproduktfunksjonen er at summen av eksponentene er lik 1 (0,7 + 0,3 i oppgave 10 f.eks). Altså at summen av arbeidskraftens og kapitalens inntektsandel er lik 1. Dette fører til konstant skalautbytte.

 

12) – b

I henhold til effektivitetslønnshypotesen

a) vil arbeidsmarkedet fungere godt slik at lønningene alltid reflekterer arbeidskraftens effektivitet.
b) oppstår arbeidsledighet fordi lønnen legges over likevektslønnen under frikonkurranse for at arbeiderne skal yte høyere innsats.
c) vil arbeidsledigheten i det lange løp ligge under den strukturelle ledighetsraten fordi arbeidskraftens effektivitet øker over tid.
d) vil arbeidsmarkedet fungere effektivt fordi lønningene gir likhet mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet.

Denne hypotesen tar utgangspunkt i situasjoner hvor det er kostnadskrevende å observere individuell arbeidsinnsats. Det antas at enkelte ansatte ikke yter høy innsats dersom man vet at det ikke kan observeres, og at kostnaden dersom man blir oppdaget og får sparken er lav. Dersom arbeidsgiver gir en lønn som er større enn det arbeiderne kan få i andre jobber, er kostnaden ved å få sparken høyere, og arbeiderne vil muligens yte mer. Følgelig vil arbeidskraften oppfattes som dyrere, og etterspørselen vil derfor synke.

Jeg vil derfor mene at alternativ b er riktig.
 

13) – a

Figuren nedenfor illustrerer en modell for forklaring av strukturell arbeidsledighet. Likevekten er i utgangspunktet gitt ved en spesifikk kombinasjon av reallønn og sysselsetting (w0, L0). Både prissettingskurven og lønnssettingskurven skifter deretter som angitt ved de stiplede linjene i figuren, og vi får en ny likevekt i (w1, L1).


a) en økning i arbeidsproduktiviteten og lavere arbeidsledighetstrygd.
b) økt konkurranse i næringslivet og en økning i arbeidstyrken.
c) økt arbeidsledighetstrygd og en nedgang i total faktorproduktivitet.
d) svakere stillingsvern og mindre konkurranse i næringslivet.

Her resonerer jeg meg frem til riktig svar.
– A: En økning i arbeidsproduktivitet vil påvirke prissettingskurven til å skifte oppover. En lavere arbeidsledighetstrygd vil føre til at det blir verre å bli arbeidsledig, noe som gjør at arbeidstakere blir mer tilbakeholdne med å kreve høy lønn. Det skifter lønnssettingskurven nedover. Alternativ a er riktig

14) – c

Vi ser på 2 land, A og B, hvor begge landene har fleksibel valutakurs og landene handler mye med hverandre. Hvilket av følgende utsagn er riktig?

a) I henhold til kjøpekraftsparitetshypotesen vil lavere rente i A enn i B føre til at As valuta vil styrke seg mot Bs valuta.
b) I henhold til udekket renteparitet vil lavere rente i A enn i B reflektere at A har høyere inflasjon enn B.
c) I henhold til kjøpekraftsparitetshypotesen vil lavere inflasjon i A enn i B føre til at As valuta vil styrke seg mot Bs valuta.
d) I henhold til kjøpekraftsparitetshypotesen vil høyere rente i A enn i B føre til at As valuta vil svekke seg mot Bs valuta

Kjøpekraftsparitet innebærer at det er likhet (paritet) i kjøpekraften mellom forbrukere på ulike steder som har samme mynt til rådighet. Dersom du har en euro, skal du – i fall det er kjøpekraftsparitet – kunne kjøpe like mye for den i Hellas som i USA. Er det ikke tilfelle, vil du kunne tjene på å kjøpe varer i det landet det er billigst (der du får mest for pengene = du har størst kjøpekraft). I følge makroøkonomisk teori om at det skal være kjøpekraftsparitet mellom to land ligger det tre momenter vi må ta hensyn til:
– Prisnivået i hjemlandet
– Prisnivået i utlandet
– Valutakurs
Vi sier at man skal kunne kjøpe en norsk burger med en dansk burger. Med andre ord, om jeg selger en burger i Norge skal betalingen jeg får tilsvare det jeg må betale for en burger i Danmark etter å ha vekslet om til danske kroner.

Teorien sier at dersom et land har høyere prisstigning enn det landet man sammenligner seg med, vil landet oppleve at deres valuta svekkes, og at i motsatt fall – dersom landet opplever lavere prisstigning enn sammenligningslandet, vil landet oppleve at deres valuta styrker seg. Dette stemmer overens med det som står i alternativ c.

 

 

15) – d

Anta at det forventes at kronen skal svekke seg med 1% mot euroen i løpet av et år. Renten i eurosonen er 2%. Den rente hjemme som er forenelig med renteparitet er da

a) 1%
b) 1,5%
c) 2%
d) 3%

Kort oppsummert sier hypotesen om udekket renteparitet at dersom det er fri adgang til å plassere eller låne penger i forskjellige valutaer, vil det føre til en utjevning av forventet avkastning mellom valutaområdene. Det vil med andre ord ikke være mulig å låne penger i én valuta, og plassere pengene i en annen. Det vil jevne seg ut. Denne sammenhengen kan skrives sånn: i = i* + gE hvor i er renten i hjemlandet, i* er renten i utlandet og gE er forventet økning i valutakursen.

I vårt eksempel står det at kronen skal svekke seg mot euroen med 1%, så gE er altså +1. Altså:

i=2%+1% = 3%

 

16) – d

Hvilket av følgende utsagn er feil?

a) Lagerinvesteringer er ledende indikatorer og er medsykliske.
b) Aksjekursindekser er ledende indikatorer og er medsykliske.
c) Arbeidsledighet er en sammenfallende/etterslepende indikator og er motsyklisk.
d) Antall konkurser er en sammenfallende indikator og er medsyklisk

 

«Økonomiteoriens merkelige oppgave er å vise folk hvor lite e faktisk vet om det de forestiller seg at de kan planlegge»
– F.A. Hayek, østerriksk økonom.

 

Dette med å bruke økonomiske indikatorer til å spå fremtidige konjunkturbevegelser er ganske interessant, og det er viktig. Mye står på spill, sparepenger, boligen din, hva slags karriere du skal satse på osv, osv.

 

For BNP-vekst er noen de viktigste økonomiske indikatorene:
– forventet produksjonsvekst (fra Norges banks spørreundersøkelser)
– Endring i oljeinvesteringer
– BNP-vekst i USA.
– Forbrukertillitsindeksen
– Konsumprisvekst
– Renteforskjellen mellom ett- og tiårige norske statsobligasjoner
– Endring i antallet nye inkassosaker
– Endring i antallet omsatte boliger.

Disse indikatorene kan være ledende, sammenfallende eller etterslepende sett opp mot den faktoren de er opptatt av, BNP-vekst i denne sammenheng. Er indikatoren ledende kan den si noe om hva som kommer til å kje med den faktoren vi er opptatt av. Gode ledende indikatorer er som regel de med mest verdi. Er indikatoren sammenfallende betyr det at indikatoren bekrefter utfallet på den faktoren man følger med omtrent samtidig som tallene for denne faktoren foreligger. En etterslepende indikator bekrefter i ettertid utfallet på den faktoren man følger. Arbeidsledighet er normalt en etterslepende indikator på BNB-vekst.

I tillegg kan vi si om retningen på nøkkeltallene i indikatorene er medsyklisk eller motsyklisk. For eksempel vil økning i BNP-vekst, føre til en reduksjon i arbeidsledighet. Vi sier derfor at ledighetsraten er motsyklisk.

På side 247 finner dere en oversikt over noen indikatorer som er knyttet til BNP-vekst, og om de er motsykliske/medsykliske og hvorvidt de er ledende, sammenfallende eller etterslepende.

Der ser vi blant annet at antall konkurser er motsyklisk og sammenfallende med BNP-vekst. Det gir jo mening, fordi økt BNP-vekst vil føre til reduksjon i konkurser, ikke en økning.

 

17) – c

Produksjonsgapet er definert som

a) nominelt BNP dividert med reelt BNP.
b) nominelt BNP dividert med BNP-deflatoren.
c) differansen mellom faktisk BNP og normalt BNP, dividert med normalt BNP.
d) differansen mellom BNP ved full sysselsetting og normalt BNP, dividert med reelt BNP.

 

Produksjonsgapet er differansene mellom faktisk BNP og normalt BNP delt på normalt BNP. Normalt BNP er BNP i en normal konjunktursituasjon. I en normal konjunktursituasjon vil arbeidsledighet være lik strukturell ledighetsrate Se mer på side 316 i boka.

 

18) – b

Vi ser på en kortsiktig multiplikatormodell for en åpen økonomi, der nettoskatt (T) er en endogen størrelse:
(1) Y = Z (likevektsbetingelsen)
(2) Z = C + I + G + X – Q (samlet innenlands etterspørsel)
(3) C = 0,75(Y – T) + 200 (privat konsum)
(4) T = 0,4Y (skattefunksjonen)
(5) Q = 0,25Y (importfunksjonen)

Notasjonen er den samme som i læreboken. De eksogene størrelsene er G, I og X. Innenfor denne modellen vil en økning i offentlige utgiftertil varer og tjenester på 100 mrd. føre til at BNP øker med

a) 100 mrd.
b) 125 mrd.
c) 150 mrd.
d) 200 mrd

Det er vel bare å løse ligning her da.

(1) Y = Z  
(2) Z = C + I + G + X – Q
(3) C = 0,75(Y – T) + 200
(4) T = 0,4Y
(5) Q = 0,25Y

Z = (0,75Y-0,75(0,4Y)+200) + I + G + X – 0,25Y
Y=Z –> Y = (0,75Y-0,75(0,4Y)+200) + I + G + X – 0,25Y
Y=0,45Y-0,25Y + 200 + I + G + X
Y = 0,2Y + 200 + I + G + X
0,8Y = 200 + I + G + X
Y = 250 + I/0,8 + G/0,8 + X/0,8

Med andre ord, dersom vi får en økning i offentlige konsum (G) på 100 vil den påvirke BNP (Y) med 100/0,8 = 125
 

 

19) – a

Automatiske stabilisatorer bidrar isolert sett til å redusere effektene av

a) etterspørselssjokk på konjunkturbevegelsene.
b) kostnadssjokk på inflasjonen.
c) utenlandske rentesjokk på rentenivået.
d) konkurranseevnesjokk på nettoeksporten.

 

Skatt vil for eksempel være en automatisk stabilisator. Hvis vi analyserer ligningene i oppgave 18 ser vi at skatten vil ha en innvirkning på modellen. En økning i G vil føre til at produksjonen øker, som vil føre til økt inntekt, som vil føre til økt konsum, som vil føre til økt produksjon osv osv. Dette er det vi kaller multiplikatoreffekten. Det ene forsterker det andre, som forsterker det ene igjen i en evig selvforsterkende spiral. Multiplikatoren blir imidlertid dempet noe fordi skatten i oppgave 18 er en funksjon av inntekt. Når bruttoinntekten øker, øker også skatten, og økningen i disponibel inntekt er derfor mindre enn økningen i bruttoinntekt. Konsumøkningen blir derfor svakere og svakere for hver runde i spiralen vår. Derfor kan vi si at en automatisk stabilisator bidrar til å redusere effekten av etterspørselssjokk på konjunkturbevegelsene.

 

20) – c

Figuren nedenfor illustrerer en kortsiktig IS-MP modell for en åpen økonomi med faste priser og fleksibel valutakurs.

 

Her er det åpenbart at den nøytrale renta ligger under 0 på Y-aksen.

 

21) – c

Bruk følgende kortsiktige IS-MP modell for en åpen økonomi med faste priser og fleksibel valutakurs:

(1) Y = Z (likevektsbetingelsen)
(2) Z = C + I + G + NX (samlet innenlandsk etterspørsel)
(3) C + I = 0,75Y – 375r (privat etterspørsel)
(4) NX = 400 – 250(r – r* + 1) – 0,25Y (nettoeksport)

Notasjonen er den samme som i læreboken. Vi har følgende verdier på de eksogene variable: G = 1000 mrd. euro, r = 0,02 og r* = 0,01. Normalt BNP i dette landet er 2300 mrd. euro. Modellens løsning gir a) Y = 2160 og landet er i en høykonjunktur b) Y = 2200 og landet er i en lavkonjunktur c) Y = 2280 og landet er i en lavkonjunktur d) Y = 2320 og landet er i en høykonjunktur.

Y=Z
Z=C+I+G+NX
C + I = 0,75Y – 375r
NX = 400 – 250(r-r*+1)-0,25Y

|

|

Y=Z
Z=(0,75Y-375*0,02)+1000+(400-250(0,02-0,01+1)-0,25Y
Y = 0,75Y – 7,5 + 1000 + (400 – 252,5)-0,25Y
Y = 0,75Y-0,25Y + 1000 + 147,5 -7,5
0,5Y = 1140
Y=2280

BNP < normal BNP, ergo: landet er i en lavkonjunktur.

 

22) – b

Ta utgangspunkt i en IS-MP modell for en lukket økonomi med faste priser. Innenfor en slik modell vil en økning i offentlige utgifter gi desto sterkere multiplikatoreffekter jo

a) høyere spareraten er.
b) høyere inntektsfølsomheten til privat etterspørsel er
c) høyere den marginale importtilbøyelighet er
d) lavere rentefølsomheten til privat etterspørsel er.

Skattelette er en heftig debatt, og når politikerne debatterer skattelette hører man ofte om den marginale konsumtilbøyeligheten. Man hører at skattelette til de med høy inntekt og høy formue ikke har noe effekt på konsumet, men at skattelette til de med lav inntekt og formue vil gi utslag på konsumet. Dette er fordi de som har lav inntekt har veldig mye høyere inntektsfølsomhet enn de med høy inntekt. Hvis en person som er rik, og allerede har et høyt konsum får 1000 kroner i skattelette, går de 1000 kronene til sparing, mens dersom en person med lav inntekt får 1000 kroner i skattelette, går pengene til konsum. Multiplikatoreffekten vil bli sterkere jo høyere inntektsfølsomheten til privat etterspørsel er.

23) – c

Anta at inflasjonen i et land blir bestemt gjennom følgende modell
(1) πt = πet + β( ustrek – ut)
(2) πet  = πt-1
 der πt = inflasjonsraten i år t, πt-1 = inflasjonsraten i år t – 1, πet = forventet inflasjon i år t, u = strukturell ledighetsrate (eksogen størrelse), ut = faktisk ledighetsrate i år t (eksogen størrelse) og β er et positivt tall.

I henhold til denne modellen vil

a) forventet inflasjon være den samme over tid.
b) inflasjonen i år t synke hvis u > ut.
c) forventet inflasjon i år t være lavere enn den faktiske inflasjonen hvis u > ut.
d) det ikke være noen sammenheng mellom rente og inflasjon.

(1) πt = πet + β( ustrek – ut)
(2) πet  = πt-1
|

πt = πt-1 + β( ustrek – ut)

Dersom ustrek er større enn ut vil forventet inflasjon i år t, πet være lavere enn den faktiske inflasjonen, πt fordi det blir et positivt bidrag fra parentesen.

 

24) – b

Du skal her bruke Phillipskurvemodellen. Anta at forventet inflasjon er konstant over tid. På langs sikt er inflasjonen

a) null.
b) lik forventet inflasjon.
c) stigende over tid.
d) fallende over tid.

I et langsiktig perspektiv vil man anta at den faktiske inflasjonen vil være lik den forventede inflasjonen.

 

Hvorfor?
Fordi:
1) Hvis faktisk ledighet er mindre enn forventet ledighet:
– Realinvesteringer stiger–>etterspørsel stiger–>bedriftenes produksjon stiger–>sysselsetting stiger–>ledighet går ned–>lønnspresset øker–>bedriftene setter opp prisene–>økt prisnivå frem til pris- og lønnsnivå igjen gir en ledighet lik forventet ledighet, dvs stigende inflasjon.

2) Hvis faktisk ledighet er større enn forventet ledighet
X går ned –> etterspørsel går ned –> bedriftenes produksjon går ned –> sysselsetting går ned –> ledighet stiger –> fallende lønns og prisvekst, dvs fallende inflasjon.

25) – d

Hvilket av følgende utsagn er riktig

a) Hvis prisstigningen på innenlandske varer og tjenester er større enn 0 %, må KPI-inflasjonen også være positiv.
b) Hvis prisene på innenlandske varer og tjenester og prisene på importvarer (målt i utenlandsk valuta) ikke endres, må KPI-inflasjonen også være lik 0%.
c) Hvis prisstigningen på innenlandske varer og tjenester er 2 % og prisstigningen på importvarer (målt i utenlandsk valuta) er 3%, må KPI-inflasjonen være lik 2,5%.
d) Hvis prisene på innenlandske varer og tjenester og prisene på importvarer (målt i utenlandsk valuta) ikke endres, og kronen styrker seg, må KPI-inflasjonen være negativ

Hvis kronen styrker seg, blir det billigere for oss å kjøpe varer fra utlandet. Det vil med andre ord si at det vil koste det samme for oss å kjøpe varer fra hjemlandet, men vi får kjøpt mer varer fra utlandet for samme kronebeløp som før. Da må KIP-inflasjonen være negativ.

 

26) – b

Hvilket av følgende utsagn om deltagelse i Den europeiske pengeunionen (EMU) er galt?

a) Styringsrenten for alle medlemslandene fastsettes av Den europeiske sentralbanken som er lokalisert i Frankfurt.
b) Alle medlemslandene må ha samme rente på sine statsobligasjoner.
c) Felles valuta gjør det enklere å sammenligne priser på tvers av landegrenser, og det har økt konkurransen i produktmarkedene.
d) Det enkelte medlemsland kan ikke bruke devaluering som et virkemiddel i den økonomiske politikken

 

Det er riktig at styringsrenten for alle medlemsland fastsettes av den europeiske sentralbanken i Frankfurt.
Det er for så vidt riktig at felles valuta gjør det lettere å sammenligne priser på tvers av landegrenser. Det er lett å se om en burger er billigere i ett euro-land enn et annet bare ved å se på den faktiske prisen i euro.
Det er riktig at det enkelte medlemsland ikke kan bruke devaluering som virkemiddel i den økonomiske politikken, fordi de har jo felles valuta.

 

27) – c

I Norge er det slik at offentlige utgifter i hovedsak finansieres ved

a) lån i sentralbanken.
b) avkastningen på Statens Pensjonsfond Utland.
c) skatter og avgifter fra Fastlands-Norge.
d) inntekter fra offentlig forretningsdrift.

Hva skal man si. C er riktig svar.

 

28) – a

I den økonomiske politikken er det en konflikt mellom målene om samfunnsøkonomisk effektivitet og inntektsutjevning, blant annet fordi

a) en høy grad av inntektsutjevning finansiert ved høye skattesatser på inntekt og formue, vil føre til lavt arbeidstilbud og lite bedriftsetableringer.
b) en høy grad av inntektsutjevning fører til lav samlet etterspørsel og lavkonjunktur.
c) en høy grad av inntekstutjevning innebærer at staten må trykke mye penger for å finansiere overføringer til de med lave lønninger. Den høye veksten i pengemengden vil gi høy inflasjon, noe som påfører økonomien en rekke kostnader.
d) et høyt fokus på effektivitet vil føre til at mange trekker seg ut av arbeidsmarkedet, noe som igjen fører til lave skatteinntekter og lave overføringer til de med lav inntekt.

Her er det vel strengt tatt bare alternativ a det er noe hold i. Det vil være flere målkonflikter i den økonomiske politikken. Dersom myndighetene satser ensidig på fordelingspolitikk vil det går utover samfunnsøkonomisk effektivitet og økonomisk vekst, mens dersom det satses entydig på økonomisk vekst vil det føre til store inntektsforskjeller. Du kan lese mer om dette i kapittel 13.2.1 i boka.

 

29) – b

Ett, av flere, argumenter for at Ricardiansk ekvivalens ikke holder i praksis, er at

a) økonomiske aktører ikke har pengeillusjon.
b) kapitalmarkedene ikke fungerer perfekt.
c) hypotesen forutsetter at økonomiske aktører ikke er så rasjonelle som de faktisk er.
d) offentlige budsjetter ikke behøver å balansere på kort sikt.

Kort oppsummert dreier Ricardiansk ekvivalens seg om at nåverdien av alle statens fremtidige utgifter ikke kan være større enn nåverdien av alle inntekter. Ergo, dersom man låner penger i dag, må det betales med skatter en gang i fremtiden. Man tar også utgangspunkt i at alle husholdninger forholder seg rasjonelt til dette, og at de har full innsikt i myndighetenes langsiktige budsjettbalanse. Dette betyr at dersom man i dag lånefinansierer utgifter, vil husholdningene umiddelbart sette i gang sparing for å kompensere for den fremtidige økningen i skatter/avgifter. Likeså kan vi si at dersom skatten settes ned, kanskje for å øke konsumet, vil ikke konsumet øke, fordi alle vil sette det de sparer i skatt av til sparing for de skattene som i fremtiden skal betale for den midlertidige reduserte skatten. Om det finnes noe godt empirisk bevis for dette tror jeg ikke. Folk er ikke oppegående nok, heh.

 

30) – d

Myndighetene i et land ønsker å begrense den offentlige gjelden (D) til 100% av BNP. Det antas at realrenten på lang sikt blir 2% og at den langsiktige BNP-veksten vil ligge på 1% per år. Dette innebærer at det primære budsjettoverskuddet (T – G) i prosent av BNP må være lik

a) 3%
b) 1,5%
c) 2%
d) 1%

T = samlede nettoskatter
G = offentlige utgifter til varer og tjenester.

Dersom den offentlige gjelden skal være 100% av BNP, og renten er 2%, og veksten i BNP på lang sikt vil være 1% må budsjettoverskuddet være differansen mellom de to, altså 1%. Da vil overskuddet (differansen mellom skatteinntekt og offentlige utgifter) dekke inn den siste prosenten. Les mer om budsjettskranken på side 509/510
 

11 kommentarer

Siste innlegg