Bedriftsøkonomisk analyse – Arbeidskrav 4 (2018)

Denne gangen tar vi for oss mer regnskapsanalyse, litt periodisering og litt budsjettering. 

 

Vi kjører igang, og benytter disse tallene for de neste oppgavene:

 

Du får oppgitt følgende nøkkeltall fra en bedrifts årsregnskap for 2015:

Totalkapitalens rentabilitet = 15%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden  = 10%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2015 = 2

Egenkapitalprosenten per 31.12.2015 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2015 = kr 6.500.000 (Per 01.01.2015 = kr 5.500.000)

Omløpsmidler per 31.12.2015= kr 4.500.000 (Per 01.01.2015 = kr 3.500.000)

 

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og første gang de ble presentert på eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av gråt, sinne, frustrasjon og hodekløing. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg ønsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere får en oppgave som ikke er blitt gitt på eksamen før. Dere går på en økonomisk høyskole, og skal inneha viktige roller i næringslivet i årene fremover – så det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner på, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver. Husk også at du skal forberede deg på den eksamenen som kommer, og ikke de som har vært før! 

Det vi skal gjøre i de kommende oppgavene er å snu og vende på formler. Og igjen, vær så snill å pugg formler i dette kapittelet (det innebærer også å forstå dem). Det er ingen vei utenom, som vi skal se på i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du får en litt mer helhetlig forståelse av faget. 
 

Så, til oppgaven:

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor andel av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften. 

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2015. Her har vi fått oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som følger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Som vi har sett før kan vi ofte løse slike oppgaver ved å se på formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av våre aktiva (eiendeler) eller summen av våre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi fått oppgitt at våre AM og våre OM til sammen utgjør 11.000.000. Altså er vår totalkapital 11.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med én ukjent, og det skal du kunne klare å løse.

 

Oppgave 2
Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vår består av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at 
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med én ukjent. Vær så god, kjør på 🙂

 

Oppgave 3
Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i all verden skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk på hva vi har fått oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med én ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom våre omløpsmidler og vår kortsiktige gjeld. Den er som følger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=2), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! 🙂

 

Oppgave 4
Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2015?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Hei, og velkommen til spørsmål 4. Din frustrasjon er registrert. 
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger når du er offer for stress), og se hva vi har å jobbe med. 

Igjen, prøv å finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omløpshastighet kan funke:

Kapitalens omløpshastighet  = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu på, slik at den blir slik (ganger med gjennomsnittlig totalkapital på begge sider av likehetstegnet):

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omløpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omløpshastigheten og salgsinntekt), så vi må finne én av dem.
 

I forrige arbeidskrav så vi på DuPont-modellen, som forteller oss at: 

TKR = resultatgrad * kapitalens omløpshastighet

Hvis vi snur på denne får vi at:

Kapitalens omløpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi fått oppgitt (=15%). Resultatgraden har vi fått oppgitt (=10%). Finn kapitalens omløpshastighet, sett den inn i den første ligningen, og løs 🙂

Hvis det er noen trøst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan få på eksamen (i dette temaet, hehe).

Det finnes nok flere måter å løse denne oppgaven på, men nå fikk vi jo gått gjennom en del formler – og det var jo fint, eller?

 

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2015. Per 1.1.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2014 for kr 22.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.2015 viste at av betalte driftskostnader i 2015 var kr 13.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2016. Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015?Oppgi beløpet i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Dette begynner vi å bli proffe på nå. Hva het dette igjen…? Jo, periodisering. 

Du har betalt 272.500 inkl. mva (hva blir dette eks. mva? Det bør du regne ut først) for diverse greier i 2015. 22.000 av disse hørte ikke med i 2015, men 2014 – og skal derfor naturligvis ikke føres på 2015. 13.000 av dem var forskudd for neste år (kunne f.eks. vært en forsikring som skal gå for neste år), og skal derfor heller ikke med i 2015, men i 2016. 

Riktig måte å sette opp dette på eksamen blir altså:

Totale diverse betalte driftskostnader
+/- 22.000 ubetalt fra 2014
+/- 13.000 forskudd for 2016

Hva som er pluss eller minus må du tenke deg til selv.

Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

 

Oppgave 6
En bedrift regnskapsfører kr 80.000 inkl. mva som tap på fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

Skal vi bare eliminere? 
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) står på OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen står som 80.000, og er inkludert mva –  fordi det er det som står på fakturaen til kunden. 
La oss bare fjerne denne momsen først som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer på hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er altså mva-beløpet.
80.000 – 16.000 = beløp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du også kommet frem til ved å ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vår uærlige eller konkurstruede kunde, gjorde vår sexy regnskapsfører følgende endring i balansen vår:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

Nå gikk det dessverre ikke slik, så vår hardtarbeidende regnskapsfører må trå til igjen, og reversere dette. Hva gjør hun (eller han…?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

 

Oppgave 7
En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år (fordi 100/25 = 4). Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv. 

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 18.000 mer enn den egentlige (bokførte) verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år). Trekk disse fra anskaffelseskosten. Det du sitter igjen med da er bokført verdi etter 3 år. Pluss deretter på gevinsten, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Vi bruker følgende tall for de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften.  Trollgard AS for året 20×1.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%. Alle beløp er i kr 1.000.

 

Resultatbudsjett for året

20×1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

59.000

 

Driftsresultat

21.000

 

Renteinntekter

300

 

Rentekostnader

1.300

 

Resultat før skattekostnad

20.000

 

Skattekostnad

5.600

 

Årsresultat

14.400

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omløpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.000

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

33.000

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            5.000

Kundefordringer                         8.000          12.000

Leverandørgjeld                        14.000          10.000

Varekostnad                              30.000

Avskrivninger                           10.000

Tap på fordringer                           800​

Alt varekjøp og varesalg skjer på kreditt. 
Posten driftsinntekter i resultatbudsjettet er i sin helhet varesalgsinntekter.

Posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid.
I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 3.000.

 

Oppgave 8
Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandørene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner , og bruk punktum som tusenskiller.  

Her husker vi den ligninga jeg presenterte til dere i et tidligere innlegg:

IB + Tilkomst – Avgang = UB
Hvor:
-IB = inngående balanse 
-Tilkomst = det som får balanseposten til å ØKE
-Avgang = det som får balanseposten til å MINKE
-UB = utgående balanse

Her spørres det om utbetaling til leverandører, og da må vi spørre oss: hvilken balansepost er det utbetalinger til leverandører vil påvirke? Jo, selvfølgelig vil det påvirke balanseposten “leverandørgjeld:
Derfor kan vi bruke den generelle ligningen over, og vi må spørre oss videre: 
– Hva får balanseposten “leverandørgjeld” til å øke (hva er tilkomsten?):
Svar: Balanseposten vil øke dersom vi pådrar oss ny gjeld. Gjeld til leverandører pådras ved å kjøpe varer på kreditt. I oppgaveteksten ser vi at alt varesalg skjer på kreditt. Derfor blir tilkomsten vår: varekjøp.
– Hva får balanseposten “leverandørgjeld” til å minke (hva er avgangen?)
Svar: Balanseposten vil minke dersom vi betaler ned gjeld (eller gjelden slettes, nedskrives osv). Det er det denne oppgaven spør om; hva som ble utbetalt til vareleverandørene. 

Da kan vi tilpasse den generelle formelen over. Det er viktig å huske at dette er budsjetterte tall, så verdiene er budsjetterte tall, og balansepostenes verdi er anslag:
IB + Tilkomst – Avgang = UB
blir til
IB leverandørgjeld + varekjøp (inkl. mva*) – utbetalt til leverandører = UB leverandørgjeld

For å finne varekjøpet må vi bruke den generelle ligninga på enda en balansepost, nemlig varelageret.
IB + Tilkomst – Avgang = UB
blir til
IB varelager + varekjøp – vareforbruk = UB varelager
(vareforbruk er det samme som varekostnad)

*Grunnen til at beløpet må være inkludert mva er at “leverandørgjeld” er oppgitt med mva i balansen.. Dette er logisk, fordi på regningen vår står det et beløp inkludert mva. Når vi kjøper varer på kreditt, blir også mva en del av gjelda. Det vi betaler ut til leverandørene er også inkludert mva. Når vi regner ut varekjøpet gjennom ligninga for varelageret, finner vi varekjøpet uten mva, fordi varelageret vårt naturligvis verdsettes uten mva. Derfor må du legge til mva på det beløpet du finner for varekjøpet.

 

Oppgave 9
Hva planlegger bedriften å ta opp som nye langsiktige lån i 20×1?  Oppgi svaret i hele kr 1.000, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du må bare se sammenhengen i ting. Teksten sier “posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 3.000.” Dersom du ikke hadde tenkt å betale ned på lånet, ville lånopptaket vært differansen mellom det du har når du går inn i året, og det du har når du går ut av året. Ettersom du har tenkt å betale ned 3.000, må lånopptaket med andre ord være den differansen PLUSS de 3.000. Du hadde 34.000 i langsiktig gjeld, og det økte til 36.000.
Eller som jeg pleier å si:
IB + Tilkomst – Avgang = UB
Tilkomsten til balanseposten “langsiktig gjeld” blir det som får balanseposten til å øke – altså opptak av ny gjeld.
Avgangen til balanseposten “langsiktig gjeld” blir det som får balanseposten til å minke – altså nedbetaling av gjeld
Da får vi:
IB LG + opptak av ny gjeld – avdrag = UB LG

Løs ligningen så finner du svaret.

 

Oppgave 10
Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kr 1.000, og bruk punktum som tusenskiller.

Igjen:
IB + Tilkomt – Avgang = UB
Her må vi se på balanseposten for kundefordringer. 
Hva øker balanseposten (tilkomst)? Jo, det er at vi selger en vare på kreditt.
Hva minker balanseposten (avgang)? Jo, det er når kundene betaler det de skylder oss.
Da får vi:

IB kundefordring + salgsinntekt (inkl mva*) – innbetaling fra kunder = UB kundefordring

*Kundefordringene står verdsatt med mva i balanseposten, og det som blir innbetalt fra kundene er også inkludert mva, mens salgsinntekten ikke er inkludert mva i regnskapet/budsjettet (ettersom mva ikke resultatføres). Derfor må vi legget til mva på salgsinntektene. 

Her er det viktig å merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi budsjetterer med et tap på fordring på 800 kroner. Denne “knipa” løser du enkelt ved å fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt. 

 

Nå er du i mål med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg