Bedriftsøkonomisk analyse – Arbeidskrav 6 (2018)

Oppgave 1
Varehandelsbedriften Brattvåg AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt på kr 2.740.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.000.000. Hva er budsjettert avanse i %?

Avansen er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener på å selge en vare.

Avansen er på en måte varehandelens dekningsbidrag, altså pris minus variable kostnader. Du kan klare å resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene i en varehandelsbedrift. Fordi jo flere varer du selger, jo større kostnad får du ved at du må ta ut varer fra lageret. De varierer altså med antall solgte enheter = variabel kostnad.

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger én type vare til én pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Avansen din i denne oppgaven er med andre ord inntekt – variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi avansen i prosent av innkjøpsprisen. Med andre ord: avanse / innkjøpspris

 

Oppgave 2
Fossum Trevare AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lønnskostnader forventes å bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 30 % . Aktivitetsmål er direkte lønn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 12%. Aktivitetsmål er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 30%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 30% av direkte lønn. I praksis ute i næringslivet er det også veldig vanlig at indirekte kostnader fordeles som en andel av direkte kostnader. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 12% av de variable tilvirningskostandene.

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag.

Funfact: Visste du at det tidligere fantes en BI-podcast som het Dekningsbidraget?

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π).

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kallerdekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

 

Oppgave 3
Varehandelsbedriften Løkke AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva på kr 2 500 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 500 000. Diverse kostnader som lønn, telefon, husleie osv forventes å bli kr 800 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Bruttofortjeneste er som avansen, salgsinntekt – varekostnad. Forskjellen mellom bruttofortjeneste og avansen er at når vi regner den i prosent, regner vi bruttofortjenesten i forhold til salgsinntekt. Når vi regner avansen i prosent, regner vi den derimot i forhold til innkjøpsprisen (varekostnaden).

Jeg sier altså at bruttofortjenesten er salgsinntekt – varekostnad. Varekostnad husker vi er det samme som vareforbruk.

 

Oppgave 4
Varehandelsbedriften KBL AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av både fast og variable kostnader) er forventet å utgjøre 80% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke så vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lær deg dette. Du får det garantert på eksamen, så denne formelen må du kunne.

Så til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 80% av dette, altså 36.000.000. Du har i tillegg fått oppgitt en dekningsgrad på 45%. Hvis du ser på den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare å resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Når dekningsgraden er 45% må med andre ord de variable kostnadene være…?

Når lyset har gått opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved å ta:
Totale kostnader (altså 36.000.000) minus de variable kostnadene. Nå har du alt du trenger for å regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk å oppgi DG som 0,45 – ikke 45!
Oppgave 5
Varehandelsbedriften  Greenhouse  AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 10.320.000. Målsatt omsetning er kr 28.000.000, og målsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.


Vi ser på denne igjen. Omsetningen (28.000.000) er altså 100%. FK og overskudd utgjør dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning. Denne greier du, søta 🙂

 

Oppgave 6
Neste periode budsjetterer Greenhouse AS med faste kostnader på kr 10.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 3.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Samme sammenheng igjen. Prøv selv’a <3

 

Oppgave 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet av produktet: 

Salgspris                                 80.000

Direkte material                     40.000

Direkte lønn                           18.000

Indirekte variable kostnader    5.000

Indirekte faste kostnader         7.000

Selvkost                                 70.000

Fortjeneste                             10.000

 

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 000 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 200 enheter.

 

For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

 

Lesing til den interesserte. Dersom du ikke er interessert, kan du hoppe over dette avsnittet:
Her ser vi at i tillegg til variable kostnader, har vi også fordelt en andel av de faste kostnadene inn i kalkylen. Hvorfor er det slik at vi fører faste kostnader til våre produkter? La oss ta et eksempel hvor vi har en bedrift som produserer sko. Denne bedriften har bare én maskin, og den er en fast kostnad (avskriving). For enkelhets skyld sier vi at vi kun har faste kostnader knyttet til å produsere disse skoene (litt rar antakelse, men la oss si at maskinen produserer stoff og skolisser ut av løse luften). Vi produserer skoene i 2017 og selger dem i 2018. Hvordan overfører man da faste kostnader fra 2017 til 2018? Jo, man kan produsere for varelager, dermed absorbere faste kostnader og føre de året etterpå. Dette mener kanskje noen at ikke blir riktig – men det praktiskpragmatiske synet er at hvis man produserer sko det ene året og selger i det neste, og man ikke tar med de faste kostnadene inn i produktprisen, så vil man få alle kostnadene det ene året, og varelageret vil ha en verdi lik null (ettersom varelagerets verdi i utgangspunktet er lik produksjonskostnaden til varene), og man får alle inntektene det neste året (hvis alle kostnader er faste). Det ville vært misvisende, og vi har derfor sammenstillingsprinsippet. Et godt argument for å fordele faste kostnader til produktene er derfor for å sammenstille kostnader og inntekter.

 

—> Sånn, her kan dere som ikke er interessert begynne å lese<—-
Nå skal jeg lære dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt – FEK*normalproduksjon = resultat

Denne kaller vi resultatligninga, og denne MÅ du huske. VEK er “variable enhetskostnader”, altså de variabel kostnadene per enhet (dvs at hvis du øker produksjonen med én enhet, vil de totale kostnadene dine øke med VEK) og FEK er “faste enhetskostnader”.

Når jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen på (i dette tilfellet 1000 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller færre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) må du derimot gange med det du FAKTISK selger.

 

Oppgave 8
En bedrift forbrukte i en gitt periode råvarer for kr 42.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens råvarekjøp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lært dere tidligere:

IB + tilkomst – avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng:

IB lager + varekjøp – vareforbruk = UB lager

Husk å legge på mva.

 

Oppgave 9
Rørvik Mekaniske Verksted AS har budsjettert med følgende kostnader for året 20×1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lønnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 600 000. Bedriften benytter budsjettallene til å beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter én tilleggssats for indirekte variable kostnader og én tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lønnskostnader er aktivitetsmål.

Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Det de ønsker at du skal gjøre her å vise at du har skjønt hvor den prosentsatsen du ofte får oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmålet for tilleggsatsene er lønnskostnader. Måten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved å ta

årsbudsjett / aktivitetsmål

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt på direkte lønn. 

 

Oppgave 10
Industribedriften North Park AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

3

4

5,1

6,3

7,6

9

10,5

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale kostnader

Dette er en oppgave som ofte kommer på eksamen. Meningen med oppgaven er å teste at du forstår hvordan variable kostnader kan forløpe seg. Jeg skal ta meg bryet med å forklare de 3 alternativene, så skal du få “gjette” hva riktig svar er.

Når vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forløpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen på Y-aksen, og kvantum på X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved større kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi øker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden øke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. være grunnet kvantumsrabatt på innkjøpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du søler mindre kakestrø på gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange løp.

Når vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Altså at du som baker bruker akkurat like mye tid på hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen øker med 100% vil også kostnadene øke med 100%

Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden

Dette betyr at dersom vi øker produksjonen med 100% vil kostnadene stige med mer enn 100%. Eksempler på dette kan være at dersom produksjonen øker, så må de ansatte være lengre på jobb, og at du må betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket “jo flere kokker, jo mere søl”. Det er ikke sikkert at “kokkene” klarer å opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere når arbeidsmengden øker.

Sees neste uke!

Love,
Hobbyøkonomen

6 kommentarer
    1. Oppgave 2
      skjønner ikke hva jeg har gjort feil.
      DM 8000
      +DL 10000
      +IND VAR TVK 3000 (30 %DL)
      +IND VAR S&A 360 (12% IND TVK)
      =21360 = 65%
      stemmer disse tallene så langt?

    2. sliter:
      Hei. Du har tatt utgangspunkt i at aktivitetsmålet for indirekte variable kostnader i S&A er indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdelingen. Aktivitetsmålet er i følge oppgaven TOTALE variable tilvirkningskostnader – ikke bare de indirekte variable tilvirkningskostnadene.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg