Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 7

Oppgave 1
Industribedriften Kongsberg Teknologi AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2014 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 35%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.000.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens resultat (overskudd/underskudd)  i 2. kvartal 2014?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Denne type oppgave kommer ofte på eksamen, da den tester deg i ganske mye.

Du skal her finne bedriftens resultat. Som jeg har sagt før er bedriftens resultat ganske enkelt: inntekt – kostnad. Eller sagt med andre ord: dekningsbidrag – faste kostnader (fordi dekningsbidrag jo er inntekt (omsetning) minus variable kostnader). 

Én måte å sette opp denne oppgaven på er:

Omsetning produkt X: 36.000.000 * 0,4 = …
Omsetning produkt Y: 36.000.000 * 0,6 = …

Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Derfor finner du dekningsbidraget for produktene slik:

Dekningsbidrag produkt X: Omsetning produkt X * dekningsgrad produkt X
Dekningsbidrag produkt Y: Omsetning produkt Y * dekningsgrad produkt Y
= totalt dekningsbidrag. 

Dermed gjenstår det bare å trekke fra de faste kostnadene, så har du resultatet ditt. 

 

Oppgave 2
Industribedriften Kongsberg Teknologi AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2014 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 35%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.000.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens nullpunktomsetning  i 2. kvartal 2014?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Nullpunktomsetning regnes ut med FK/DG, som vi vet. Når vi har flere produkter må vi finne en gjennomsnitlig dekningsgrad. Her har vi 2 produkter, som har både forskjellig omsetning, og forskjellig dekningsgrad. De bidrar med andre ord ulikt til både omsetning og resultat. Mange tenker at når vi skal finne gjennomsnittlig dekningsgrad, så tar vi 45+35 delt på 2, det blir feil ettersom de vektes forskjellig i produksjonen. 

Vi må derfor finne gjennomsnittlig DG på følgende måte:

Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning

“MEN FAEN, VI VET JO IKKE DE VARIABLE KOSTNADENE DIN DRITTHOBBYØKONOM!!”

Greit nok, men total omsetning – totale variable kostnader er jo det samme som:

Totalt dekningsbidrag / total omsetning 

Da har du altså funnet gjennomsnittlig dekningsgrad, og er klar til å sette inn tallene i NPO-formelen: FK/DG

Edit:
For å gjøre det lettere for dere som står fast. Jeg finner totalt dekningsbidrag sånn:

Omsetning produkt X = 36.000.000 * 0,4 = 14.400.000
Dekningsbidrag produkt X = 14.400.000 * 0,45 = 6.480.000

Omsetning produkt Y =  36.000.000 * 0,6= 21.600.000
Dekningsbidrag produkt Y = 21.600.000 * 0,35 = 7.560.000

Totalt DB = 14.040.000 
Gj.sn. DG = ??

FK/DG = ??

Oppgave 3 [OPPDATERT]
Vi har fått opplyst at en mva-pliktig bedrift forventer å utbetale kr 1.560.000 til sine vareleverandører i 2017. Forventet varekostnad for 2017 er 1.300.000. Ved utgangen av 2016 var varelageret på kr 80.000, og det forventes en reduksjon på 15% i løpet av 2017. Balanseført leverandørgjeld ved utgangen av 2016 var kr 250.000 Hva er foventet leverandørgjeld ved utgangen av 2017? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Masse info. La oss break it down litt. 

Bedriften skal utbetale 1.560.000 til sine vareleverandører (trolig da inkludert mva). 
IB leverandørgjeld: 250.000

Varekostnad: 1.300.000
IB varelager: 80.000
UB varelager: 80.000*0,85= 68.000 (fordi varelageret skulle reduseres med 15%. 15% av 80.000 er 12.000)

Vi må bruke ligningen jeg har gjennomgått mange ganger med dere før:
IB + tilkomst – avgang = UB

Først finner vi varekjøpet ved å bruk ligningen med hensyn på varelageret.
IB varelager + varekjøp – varekostnad = UB varelager
80.000 + varekjøp – 1.300.000 = 68.000
Varekjøp = 68.000 – 80.000 + 1.300.000
Varekjøp = ?
Varekjøp inkludert mva = ?

Så putter du varekjøp inkl. mva inn i samme sammenheng, men nå med leverandørgjeld:
IB leverandørgjend + varekjøp inkl mva – utbetalt til leverandører = UB leverandørgjeld
 

Oppgave 4
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 12.000.000 i omløpsmidler, kr 13.000.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.100.000 i langsiktig gjeld og kr 12.670.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

 

AM + OM = EK + LG + KG

Hvis denne ligningen virker gresk for deg, er det fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik: 
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

Løs oppgaven som en ligning med en ukjent.

 

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 273.000 i diverse driftskostnader i 2014. Per 01.01.2014 hadde bedriften ubetalte driftskostnader fra 2013 for kr 19.000. Per 31.12.2014 viste det seg at av driftskostnader betalt i 2014 var kr 11.000 forskuddsbetaling for 2015. Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2014? Se bort fra mva i denne oppgaven.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er repetisjon. Dette er periodisering. Dette kan du. (Hvis ikke: se tidligere innlegg fra arbeidskrav med samme type oppgaver) 🙂

 

Oppgave 6

 

Produkt X

Produkt Y

  

Timeforbruk per enhet

Timeforbruk per enhet

Maskintimer

Tilv.avd. 1

2

2

12 000

Tilv.avd. 2

1

2

  8 000

Spesialmaskin

1

0

  3 500

 

Salgsprisene er henholdsvis kr 2 200 for produkt X og kr 2 000 for produkt Y. Variable enhetskostnader er kr 1 800 for produkt X og kr 1 000 for produkt Y.

 

Sett opp et diagram. Langs vannrett akse avsetter du antall enheter X. Langs loddrett akse avsetter du antall enheter Y. La 1 cm være 1 000 enheter langs begge aksene.

 

Beregn totalt dekningsbidrag ved den økonomisk sett gunstigste produktkombinasjonen. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til råvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vårt tilfelle, maskinkraft. Når vi ser på flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet. 

I denne oppgaven blir vi bedt om å tegne opp et kapasitetsdiagram. Dette er de type oppgaver jeg finner mest irriterende. Mest fordi jeg suger til å tegne, jeg er utålmodig, og fordi det er vanskelig å sette to strek under en tegning. Jeg skal likevel gjøre et forsøk, siden jeg er så glad i mine medstudenter 😉

Vi må regne ut hva vi maksimalt kan produsere av hvert av de to produktene i de forskjellige avdelingene ved hjelp av:

maskinkapasitet / timeforbruk pr enhet

Altså: 

T1: Kun X: 12000/2 = 6000
T1: Kun Y: 12000/2 = 6000

T2: Kun X: 8000/1 = 8000
T2: Kun Y: 8000/2 = 4000

 

Dette setter vi inn i et diagram på denne måten:
 

Jeg har skravert et område med lilla. Dette er et område som er avgrenset av flaskehalsene dine. Vi kaller området “kapasitetsområdet”. Det er i et av hjørnene av kapasitetsområdet (de hjørnene jeg har tegnet rød firkant i) at optimal produktkombinasjon finnes.  

Nå må du regne ut dekningsbidragene for hvert av produktene (pris-vek), og deretter finne total DB i de forskjellige hjørnene.

F.eks i skjæringspunktet mellom T2 og spesialmaskin:
DB X = (2200-1800)*3500 = 1.400.000 
DB Y = (2000-1000)*2250 = 2.250.000
Totalt = 3.650.000

Gjør det samme med alle hjørnene, og se hvor du får høyest mulig DB!

 

Oppgave 7
Til en ordre forventes å medgå direkte materialkostnader for kr 55.000 og direkte lønnskostnader for kr 50.000. Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader er 20% i tilvirkningsavdelingen og 8% i salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål ved innkalkulering av indirekte variable kostnader er direkte lønnskostnader i tilvirkningsavdelingen og variable tilvirkningskostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen. Dekningsgraden er 40%. Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten desimaler, og bruk  punktum som tusenskiller.
 

Jeg skriver det samme som jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Legg merke til at tallene i figurene under er annerledes enn tallene i oppgaven, da disse figurene ble laget til en oppgave med andre tall. 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material 
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 20%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 20% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 8% av de variable tilvirningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 40%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%. Dette er ikke tilfellet i denne oppgaven, men jeg orker ikke tegne nye figurer. I denne oppgaven er dekningsgraden 40%, som betyr at de variable kostnadene utgjør 60%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

Sett opp en bidragskalkyle for oppgaven vår, og regn så ut salgsprisen ved hjelp av sammenhengen overfor.  🙂

 

Oppgave 8 [OPPDATERT]
En varehandelbedrift hadde ved utgangen av 2016 en egenkapital på kr 1.345.675. Forventet årsresultat for 2017 er kr 560.000. Bedriften forventer å avsette 30% av årsresultatet til utbytte. Hva er forventet egenkapital ved utgangen av budsjettåret 2017? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Inngående balanse for egenkapitalen er altså 1.345.675. Dette var det egenkapitalen sto bokført som ved inngagnen av året. Som dere kanskje vet vil egenkapitalen (kan) påvirkes av resultatet. Et positivt resultat kan (forenklet) enten utbetales til eierne i form av utbytte, eller beholdes i bedriften som opptjent egenkapital. Det er andre ting som også kan påvirke egenkapitalen, som f.eks innskudd av kapital, men det skal dere få kose dere med i andre fag senere i studieløpet. Årsreultatet for 2017 var 560.000, og 30% av dette skal utbetales som utbytte, og resten (70%) tilføres egenkapitalen. Hvor mye tilføres egenkapitalen, og hvor mye er egenkapitalen på ved årets slutt? 

 

Oppgave 9

En bedrifts årsregnskap for 2014 viste et driftsresultat på kr 11.271.000.  Det framgår ikke av regnskapet at bedriften per 01.01.2014 hadde skjulte reserver i sine eiendeler for kr 426.000 og per 31.12.2014 skjulte reserver for kr 614.000.  Hva var bedriftens korrekte driftsresultat i 2014? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg har skrevet i tidligere innlegg:

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke. 

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver (som i vår oppgave) er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

 Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2013 = 426.000
Skuljte reserver UB 2014 = 614.000
Endring skjulte reserver = 188.000 (økning)

 

Bokført driftsresultat 2014= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???

 

Oppgave 10

En bedrift kjøpte ved inngangen til år 20×1 en maskin for kr 4.000.000. Antatt restverdi ved utløpet av levetiden var kr 400.000. De årlige avskrivninger (lineære avskrivninger) ble beregnet til kr 600 000. Hvor mange år har bedriften lagt til grunn som levetid for maskinen? Svaret (kun tallet) oppgis som antall hele år.

 

Du husker formelen for lineære avskrivinger: 

Årlige avskrivinger = (Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Her har du en ligning med én ukjent.

600.000 = (4.000.000 – 400.000) / X

 

 

Daaaa håper jeg dere får en fin uke videre. Dere som går på BI Trondheim: Husk å kom på øvingsforelesningene med studentassistentene på tirsdag! 16:40 i A1! Vi skal gå gjennom produktprioritering.

16 kommentarer
    1. Utifra fremgangsmåten din så har jeg kommet frem til: 36.000.000 (omsetning) – 14 040 000 (total DB fordi DB er det samme som faste kostnader+overskudd) = 21.960.000 ?

    2. Vi har fått opplyst at en mva-pliktig bedrift forventer å utbetale kr 1.560.000 til sine vareleverandører i 2017. Forventet varekostnad for 2017 er 1.300.000. Ved utgangen av 2016 var varelageret på kr 80.000, og det forventes en reduksjon på 15% i løpet av 2017. Balanseført leverandørgjeld ved utgangen av 2016 var kr 250.000 Hva er foventet leverandørgjeld ved utgangen av 2017? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. ​
      Her en den oppgaven som jeg har på itslearning…

    3. Oppgave 8: Hei. Jeg har bare gått ut fra at også arbeidskrav 7 var lik som i 2015, ettersom alle de andre har vært det så langt i år. Hvis noen kunne sendt meg hele arbeidskravet skal jeg sørge for å oppdatere med riktige oppgaver og løsninger.

    4. Hei, jeg sliter litt med oppgave 6.. forstår ikke hvordan jeg skal regne ut dekningsbidragene i de 3 andre hjørnene, forstår den du har forklart, men der er jo 3500 hvor spesialmaskinen krysser T2 og 2250 der spesialmaskinen går fra x-aksen.

    5. Heia jeg sliter med det samme som andrea på oppgave 6 er.
      Jeg tenker: produserer jeg maks mengde av y (4000)*DG så kan jeg produsere 2000 av X*DG. Jeg fikk da et totalt dekningsbidrag på 5.400.000 enheter men som var feil svar.
      Prøvde også samme utreiningsmåte med maks enheter av y men det og var feil.
      Ruten nede til kan vi vel bare utelukke for da produserer vi jo 0enheter?

    6. Kristian: Ruten i origo kan du bare se bort fra ja. Den vil være mest lønnsom dersom produktene har negativt dekningsbidrag f.eks.

      Produserer du 4000Y så produserer du ingen X. Da er du jo på 0 på X-aksen.

    7. oppgave 3
      IB leverandørgjend + varekjøp inkl mva – utbetalt til leverandører = UB leverandørgjeld
      hvordan finner jeg utbetalt til leverandører??

    8. Hei, vil bare takke deg for utrolig god hjelp 🙂 Forklaringene dine gjør det mye enklere å forstå relativt vanskelige oppgaver. har fått mange “aha” opplevelser.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg