Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 5

Hei igjen! Her er arbeidskrav 5. Artig at dere er aktive i kommentarfeltet. Fint om dere prøver å hjelpe hverandre litt også, ettersom jeg ikke har tid til å sitte å lese kommentarfeltet hele dagen. Dere vet; den beste måten å lære på, er å lære bort til andre. 

 

Lez go:

 

Vi bruker følgende tall til de neste oppgavene.

Resultatregnskap for året 

2014

 

Driftsinntekter

70 000 000

 

Driftskostnader

50 000 000

 

Driftsresultat

20 000 000

 

Renteinntekter

500 000 

 

Rentekostnader

2 500 000

 

Resultat før skattekostnad

18 000 000

 

Skattekostnad

4 860 000

 

Årsresultat

13 140 000

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

2014

2013

Anleggsmidler

60 000 000

50 000 000

Omløpsmidler

    48 000 000

40 000 000

Sum eiendeler

108 000 000

90 000 000

 

 

  

Egenkapital

45 000 000

35 000 000

Langsiktig gjeld

25 000 000

15 000 000  

Kortsiktig gjeld

38 000 000

40 000 000

Sum egenkapital og gjeld

108 000 000

90 000 000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6 000 000            4 000 000

Kundefordringer                            8 000 000          12 000 000

Leverandørgjeld                          14 000 000          10 000 000

Varekostnad                               31 000 000

Avskrivninger                                           ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                  90 000

 

Oppgave 1
Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2014?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi så på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye, sist. 

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her? 

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

 

Oppgave 2

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2014.  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften. 

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er for 2014 vi skal beregne, bruker vi tallene fra 2014 (UB).

 

Oppgave 3
Bedriften solgte i 2014 brukte anleggsmidler for kr 1 200 000 inkl. mva. Samme år kjøpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva.  Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2014? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vår igjen.

IB + tilkomst – avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjøp. I dette faget er det bare kjøp som gjør at vi får høyere verdi på anleggsmidlene våre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg på 90.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 960.000 (1.200.000 eks mva) som i dine papirer er verdt 90.000 mindre: (960.000 – 90.000). Hvis du syns dette blir for komplisert: se på gevinsten som en tilkomst.

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er først og fremst salg og avskrivning. Salg gjør jo at verdien på våre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsføring på anleggsmidler, som gjør at de taper verdi. Eventuelt har dere også nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da må du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et så riktig bilde på selskapets tilstand som mulig. 

Så, med denne informasjonen skal du klare å sette opp følgende:

IB + kjøp – (salg fratrukket gevinst) – avskrivning – nedskrivning = UB

Løs ligningen med hensyn på avskrivninger. Husk å fjerne mva fra kjøp og salg. 

Frustrert BI-student: “JAMEN FAEN DA, DET STÅR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!”
Svar fra meg: “neivei, da er det vel nedskrivningene null da…”

 

Oppgave 4

Det var per 31.12.2013 skjulte reserver i eiendelene for kr 5 200 000. Per 31.12.2014 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 600 000. Hva var korrekt beløp for driftsresultatet i 2014?

Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke. 

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

 Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2013 = 5.200.000
Skuljte reserver UB 2014 = 4.600.000
Endring skjulte reserver = 600.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2014= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???

 

Oppgave 5:
Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2014.  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto. 

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide. 

 

Oppgave 6
Beregn totalkapitalens rentabilitet før skatt for 2014. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.
 

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Oppgave 7

Kragerø Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vært benyttet i produksjonen det siste året. Utstyret ble opprinnelig kjøpt inn for kr 400.000. Utstyret står i dag bokført i regnskapet med kr 110.000. Antatt salgsverdi er kr  125.000. Bedriften vurderer å bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt. Hvilken verdi skal settes på det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Det er på tide å introdusere begrepet “alternativkostnad”. Økonomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, ønsker vi å maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, ønsker vi å forvalte dem på den best mulig måten for å oppnå en så god avkastning som mulig. Når vi bruker de 100 arbeidstimene på å bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene på å bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi må tilsidesette er alternativkostnaden ved å bygge hus. 

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved å gifte meg med Marita er at jeg ikke kan gifte meg med Tone. Jeg vil derfor kreve at Marita blir en bedre kone enn Tone, hvis ikke er alternativkostnaden større enn gevinsten min – og da vil jeg velge det andre alternativet, altså Tone. 

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi går glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne fått dersom ressursen hadde vært plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg 😉

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes økonomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer på begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den dårligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved å velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For å illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show på Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en forespørsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om å underholde på et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier altså noen at alternativkostnaden er 10.000 – 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved å velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved å velge BI Trondheim er 40.000 kroner. 

Når vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring å plotte inn de kontantstrømmene som vi ser at direkte medgår i prosjektet. Men vi må også medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag på knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til å skape en kontantstrøm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrøm i det andre prosjektet må derfor også regnes med som en alternativkostnad i kontantstrømmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi fører. Da må vi regne med reduksjonen i kontantstrøm på det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrømmen til vårt nye produkt. 

Så til oppgaven: 

For å komme litt nærmere oppgaven, kan alternativkostnad også illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vår eier et anleggsmiddel til en bokført verdi på 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) på 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det være utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling på 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi må medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, må være minst like bra som det vi kunne fått ved å selge den, sant?

Det jeg prøver å si er: i disse oppgavene må vi se på hva som er relevant for oss. Hva det ble kjøpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, altså en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ å selge det. Bokført verdi er den verdien utstyret er verdt i våre papirer. Vi kunne sikkert fått solgt det for 110.000, men det er dumt å selge den under den prisen markedet ønsker å betale… Dersom vi benytter det, går vi glipp av 125.000 som vi kunne solgt det for. 125.000 er altså alternativkostnaden ved å benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi å bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som påløper eller er påløpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i så måte ikke beslutningsrelevante.
F.eks. hvis jeg kjøper en ikke-refunderbar billett til London for å shoppe, men like før jeg skal til å reise går jeg på en smell, og bruker opp alle sparepengene mine på å prøve å imponere damer på The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til å ha så mye penger å bruke på shopping lengre. La oss nå si at en av de søteste jentene fra kvelden på The Mint ringer meg, og inviterer meg på romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting å gjøre i London uten penger, og jeg bør jo prioritere teltturen med drømmejenta? Men på den annen side har jeg jo betalt billetten, så hvis jeg ikke reiser er det jo å kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftsøkonomisk på det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes når jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg å reise til London uten å ha noe der å gjøre, så jeg blir med på telttur. 

Oppgave 8:

Industribedriften Kløver AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

7

8

9

10

11

12

13

 

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner uten desimaler. 

Dere har nå altså begynt å jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt. 
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene være det du putter i kaka. For vi kan være enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har “proporsjonale variable kostnader”. Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den første kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lønn. Vi skjønner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, så er tiden (og dermed lønnskostnaden) variabel. Vi forutsetter også her at lønnskostnadene er proporsjonale.
 

I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil være 7.000 uansett om du produserer én kake eller 1.000 kaker. 

Hvis vi da ser på tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 7 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 8.000. Hva er de faste kostnadene? 

Oppgave 9

Industribedriften Kløver AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

7

8

9

10

11

12

13

 

Hvor store er bedriftens variable kostnader når produksjonsmengden er 3.000 enheter? Oppgi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler. 

Se forklaringen på oppgave 8. 

 

Oppgave 10
En restaurant kjøpte i en gitt periode inn råvarer for kr 41.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 6.000.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.000. Hva var restaurantens råvarekostnad i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen bør du kunne nå. Hvis ikke er sammenhengen: 

IB + tilkomst – avgang = UB
mao: IB + kjøp – forbruk = UB
Løs med hensyn på forbruk, så har du svaret.

71 kommentarer
    1. Hei!
      Sliter med første oppg. tar IB EK = res + innskutt EK – avsatt utbytte = UB EK
      35.000.000 = 18.000.000 + 108.000.000 – 45.000.000 = 81.000.000
      også tar jeg 81.000.000 – 35.000.000 ved å flytte IB EK over.

    2. …: Hehe. Det er fordi det skal være IB + res + innskutt – avsatt = UB. Prøv det du, så skal jeg se over innlegget om jeg finner noen flere slurvefeil ^^,

    3. Tusen takk for at du publiserer dette! Har dårlig forståelse i dette faget og du redder meg virkelig.

    4. skjønner ikke hvordan jeg kan få feil på oppgave 2 når jeg tar 45 000 000 (EK) / 108 000 000 (sum eindeler)?

    5. på oppgave 1. hvordan kan du ta – avsatt utbytte når det er den vi skal inne ut? Jeg skjønte ikke helt hva du mener…

    6. Hobbyokonomen, he’s the hero BI needs, but not the one we deserve. So we’ll find his blog. Because he can take it. Because he’s our hero. He’s a silent economist, a watchful senior. A hobby economist.

    7. Håkon Wikestad Johansen: Husk at hvordan du presterer i fagene i stor grad henger sammen med hvilken instilling du har til dem. Du må gå inn i alle fag med en interesse og entusiasme, og prøve å se hvordan de kan anvendes i praksis. De som går ut fra BI med flest A´er, er ikke de som er mest intelligente. Det er de som har vært best på å være “gode studenter”. Lykke til med fagene, og husk å støtt deg på det gode studentmiljøet og de flinke foreleserne på BI 🙂

    8. Hei!
      Kunne du hjulpet litt i forhold til “innskutt egenkapital” på oppgave 1? Er det en egen formel for det? Skjønner virkelig ikke. 🙁

    9. Så formelen er altså i bunn og grunn bare “IB EK + resultat – avsatt utbytte = UB EK? Kan feilen være at jeg bruker “resultat før skattekostnad”?

    10. L: Ja, det er absolutt helt feil å bruke resultat før skattekostnad. Det jeg prøver på ved å skrive bloggen på den måten jeg gjør, er å få dere til å tenke litt over hva dere gjør, og reflektere litt rundt hvorfor dere gjør det. Dette faget og sammenhengene i faget er ikke tilfeldige. Når du bruker resultat før skattekostnad, hvorfor gjør du det? Vil egenkapitalen øke med resultat før skatt? Skal eierne få penger FØR staten? Nei, det får de ikke. Først skal leverandørene våre, de ansatte, bankene og ikke minst staten ha penger. Deretter, helt til sist, får eierne penger. Dette er en helt tydelig, klar og ikke minst sentral sammenheng.

    11. Hva er “innskutt EK” i oppg. 1? Det står ikke noe sted.
      Jeg testet med EK for 2013 (dvs. samme som IB EK), men det ble feil.

    12. Oppgave 3:
      Formuleringene her forvirrer meg litt.
      Nå ser det ut for meg; 50.000.000 + x + y – 0 = 60.000.000
      Der jeg skal lose for y men ikke kjenner x (tilkomst) heller.
      “Hvis du syns dette blir for komplisert: se på gevinsten som en tilkomst.”
      Hvis den er EN tilkomst og ikke tilkomsten alene, hva skal den legges til? Den kan ikke legges til salgssum, da den andre varianten er å trekke den fra salgssummen.
      “kjøp – (salg fratrukket gevinst)”
      Salgssum eks. mva. (for du sa vi skal eksklusdere mva) – gevinst = tilkomst.
      1.200.000 – 90.000 ga meg 1.110.000 for x men det var ikke korrekt.
      Hva er hemmeligheten her?
      Oppgave 6:
      Her har jeg satt opp:
      (Driftsinntekter – Finansinntekter) / (Gj.sn. totalkapital)

      (20.000.000 + 500.000) / (99.000.000)
      =
      0,2071 –> 0,21
      Dette ble feil.
      Det er ingen post som heter Finansinntekter, men det ene som faller innunder dette i oversikten er renteinntekter. Eller?

    13. Oppgave 1 er det bare rot. Jeg har:
      IB EK = IB + res + innskutt – avsatt
      IB = 45 000 000
      Res = 13 140 000
      Innskutt = 0
      Avsatt = årsresultat – økning EK = 3 140 000
      = 41 873 140

    14. hun_derre: Jeg skjønner ikke helt hvordan du tenker. Jeg skriver at du skal ta

      “IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK”

      Dere kan å snu på en ligning, sant? Hvis dere ikke kan det, så anbefaler jeg at dere setter av en kveld til å lære dere det. Når dere skal løse en ligning med hensyn på X, må dere få X´en alene på den ene siden av likhetstegnet, og regne ut summen av det som står på den andre siden. På den måten finner dere X. I denne oppgaven er “avsatt til utbytte” Xen vår, og oppgaven må derfor løses med hensyn på avsatt til utbytte.

      Grunnen til at jeg inkluderer innskutt EK når jeg skriver er at dere går på en økonomisk høyskole, og tross alt bør ha/få en viss forståelse for det vi holder på med. Jeg vil ikke gi dere svarene, jeg vil at dere skal bruke bloggen til veiledning, og at dere skal tenke litt selv.

    15. Marie: Jeg sier at du skal trekke fra gevinsten fra anleggsmidlets salgsverdi. Dette er fordi sammenhengen med
      IB + tilkomst – avgang = UB, er i utgangspunktet et redskap for å regne ut din utgående balanse ved at du tar din inngående balanse, og legger til det som øker balanseposten, og trekker fra det som reduserer balansekosten. Det jeg prøver å fortelle dere er at dere må bruke dette redskapet som en ligning. I alle oppgavene dere får i denne stilen, blir dere bedt om å regne ut én ukjent. Det gjør dere ved hjelp av ligning, med utgangspunkt i sammenhengen over.

      På grunn av denne sammenhengen blir det riv ruskende galt å skrive at salgssummen på 960.000 (eks mva) er det du kvitter deg med av anleggsmidler, fordi det er ikke dette som er verdien av anleggsmiddelet. Verdien av anleggsmidlet blir salgssummen minus den gevinsten du får ved salget. (salgssum – gevinst ved salg) er med andre ord bokført verdi av det du selger. I tillegg må du selvfølgelig fjerne avskrivningene også.

      Det blir som at du har en bil til bokført verdi 50.000 ved inngangen av året, og du selger den for 70.000 fordi noen i markedet ønsker å kjøpe den til den prisen. Da kan du ikke skrive i regnskapet at du har kvittet deg med anleggsmidler for 70.000, fordi da går du jo i minus på anleggsmidler…

      Når det gjelder oppgave 6 har du riktig svar, men du har oppgitt feil. Du skal oppgi i prosent med to desimaler. Når du får 0,2071 er dette 20,71%
      Når du får 0,09309 er dette 9,31% fordi – igjen – du må runde riktig.

    16. Jeg sliter veldig med oppg. 3 selv…. tror jeg har skjønt oppsettet, men hvordan regner jeg ut avskrivningene?

    17. Tusen, tusen takk! setter virkelig pris på alt arbeidet du legger ned for å hjelpe oss. Sliter veldig med dette faget, så alt hjelper masse her, samt tilleggsinformasjon du kommer med, feks. det med alternativkostnader.
      Hilsen takknemlig student 🙂

    18. Hei. Til alle dere som skriver er det og det rett; glem det, det er ikke lov for hobbyøkonomen å skrive svarene, men han kan hjelpe oss til å forstå bedre og det er supert. Ikke legg ut hint inne her, det eneste vi risikerer er at noen oppdager det, og siden blir stengt=(
      hobbyøkonomen; du har ikke tilfeldigvis lyst å skrive fremgangsmåte til arbeidskravene i finansregnskap og regnskapsanalyse også da?Fasiten ligger ute, men fremgangsmåten er manglende der=)

    19. Supert. Siden jeg tar halvparten 1. klassefag og halvparten 2. klassefag kan det være litt mye for å si det sånn=)

    20. Okei, det må være en innstilling på kalkulatoren min jeg må endre, for når jeg regner ut oppgave 2 får jeg ikke det hobbyøkonomen skrev i kommentaren lenger oppe. Jeg får et meget avrundet svar (0,42), som blir feil, men når jeg prøvde svaret ditt (41,66) og rundet opp så ble det riktig. Noen som vet?
      (har HP 10bII+ Financial calculator)

    21. Hei. på oppgave 3 får jeg :
      IB+kjøp-salg fratrukket gevinst=avskriving
      men hva er IB?
      og hva er Kjøp?
      salg fratrukket gevinst er : 59910000

    22. skjønner ikke helt hva jeg gjør feil her:
      tar ib: 90.000.000 – kjøp: 22.400.000 – salg fratrukket gevinst: 870.000 – ub: 108.000.000 = …… hvorfor blir dette feil har trukket fra moms på kjøp og salg, trukket fra gevinst på salg, hva er feil i likningen min? setter stor pris på svar

    23. M: Det står ikke. Vi må derfor anta at den er null 😉

      Grunnen til at jeg inkluderer innskutt EK er at dere går på en økonomisk høyskole, og tross alt bør ha/få en viss forståelse for det vi holder på med i faget. Jeg vil at dere skal tenke litt selv.

    24. M: Les kommentarfeltet før du spør, spørsmålet ditt har allerede blitt besvart… Selv om formelen inneholder en verdi betyr det ligger noe under denne verdien i alle situasjoner. I dette tilfellet er ikke innskutt EK inkludert, dermed må vi gå ut fra at det ikke var noe innskutt EK.
      Innskutt EK er med andre ord null.

    25. Selv om jeg må medgi at det for min del kan være litt forvirrende når det inkluderes begreper i formler jeg ikke finner i informasjonen vi har fått.
      Dette er fordi så mange begreper brukes om hverandre, og jeg aner ikke om det benyttes et annet ord for en verdi i informasjonen enn det som står i formelen. Et eksempel på dette er jo “lånekostnad” og “rentekostnad” og til slutt “finansinntekter” som du kalte det i din formell. Lite intuitivt for meg egentlig at “finansinntekter” er det samme som lånekostnad/rentekostnad..

    26. Til Marie over her. Grunnen til at du får feil svar er fordi du bruker formelen feil.
      (Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital
      Der har du formelen. Det er ikke:
      (Driftsinnteker + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

    27. Økonomistudent: Finansinntekter er ikke en kostnad, men en inntekt. Det kan f.eks. være inntekt i form av renter på bankinnskudd osv. Finanskostnader kan derimot være rentekostnad, som man igjen ganske lett bør kunne resonere seg frem til at er det samme som lånekostnad. Renter er jo det du betaler for å låne penger.

      Grunnen til at jeg liker å bruke forskjellige ord er, som jeg har skrevet tidligere, at jeg syns dere bør kunne en del uttrykk. Dere går tross alt på bedriftsøkonomisk institutt, så det er å forvente at dere kan noe mer enn en gjennomsnittlig videregåendeelev.

    28. Kjempebra blogg. Du utfyller de til tider kompliserte og kortfattede beskrivelsene fra pensum på en svært god måte, og jeg er som mange andre glad for at du ikke publiserer løsningene, men tvinger oss til å jobbe for lønna.
      Tips! Til de som sliter med matten kan jeg anbefale videoene til Njål Foldnes på youtube. Der er statistikk, matte for økonomer osv med ganske gode eksempler som gjør det letter å forstå hva det dreier seg om.
      Lykke til med høsten, medstudenter, og igjen: takk for super blogg. Kommer til å følge deg videre!

    29. De fleste av formelene vi bruker i dette arbeidskravet kommer fra kap 16 i boka.
      Men over på noe annet. I Oppgave 6 brukte jeg denne formelen for TKR: Ord.res før skattekostand + lånekostnad(rente,finanskostnad m.m) / gj.snitt total kap(EKIB+EKUB/2) X 100.
      Jeg så nå at du bruker finansinntekter istdenfor å bruke ord.res. Hva er grunnen til det?
      Er det noe forskjell mellom ordninært resultat og ord.res før skattekostnad?
      EAN

    30. Okei nå ble det rett. Jeg blinksa litt med g.snitt TK.
      Men jeg lurer fortsatt på hvorfor du bruker Finansinntekter(renteinntekter)+driftsresultat istdenfor ord.res før skatt.

    31. Immanuel Kant Jr.: Du kan like gjerne bruke (ordinært res. før skatt + finanskostnader). Det tallet vil jo bli det samme som (driftsresultat + finansinntekt).

      Du kan jo tenke deg til hva forskjellen på ordinært resultat før skatt og ordinært resultat (etter skatt) er 😉

    32. Hei!
      Jeg sliter litt med en oppgave om skjulte reserver.
      Hvordan løser jeg en slik oppgave?
      Min oppgave er at man har en skjult reserve på 600 000 i 01.01, mens i 31.12 er den på 450 000. hvilken virkning har reduksjonen på årest resultat før skatt ?

    33. Vær så snill hjelp snille hobbyokonomen, jeg sitter fast med oppgave 3:
      IB 50 000 + KJØP 22 400 – SALG 870 000 (960 000 – 90 000) – x (avskrivning) – 0 (nedskrivning) = UB 60 000
      50 000 + 22 400 – 870 000 – 60 000 = x (avskrivning)
      – 857 600 = x ?
      På forhånd tusen takk for hjelpen.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg