Ekstraordinært eksamensseminar for markedsførere

Gladnyhet til markedsførere på campus Trondheim!

Foreleseren deres har forespurt meg om å holde et ekstraordinært eksamensseminar i bedriftsøkonomi og finans for dere. 

Dette vil finne sted onsdag 4. mai, klokken 15:30 i A2!

Jeg kommer til å løse oppgavene på den måten jeg pleier å løse dem, og forklare hvorfor jeg gjør som jeg gjør. 

Håper mange møter opp! 🙂
PS: til dere som skal ta opp finans og økonomistyring 1: pensum er det samme, hvis du vil stikke innom 🙂

Kontantstrømoppsett

Jeg vet at kontantstrømoppsettet kan være en pine for mange, og at noen kanskje ser på det som en umulighet å pugge. Det er ikke så ille, og dere kan bruke stort sett samme oppsett hver gang. Det som er viktig er å vite hva som skal inn FØR skatteberegning, og hva som må legges inn ETTER skatteberegningen. Det er også viktig å kunne skille mellom oppsettet til totalkapitalen, og oppsettet til egenkapitalen. I sistnevnte skal finansieringen av investeringen (lånopptak, avdrag og rente) være med. Det kan også variere fra oppgave til oppgave om dere har gevinst ved salg av anleggsmiddel.

Vi tar utgangspunkt i denne oppgaveteksten:

 

Vi tar totalkapitalen først

Legg merke til at det er ENDRING i arbeidskapital, og ikke arbeidskapitalen i seg selv som skal legges inn i kontantstrømmen. Mange stusser også over at vi legger inn 6 i UB AK på år 0, når det står at “arbeiskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 20% av salgsinntekten samme år”. Dette er ikke så rart, fordi for at vi skal ha 6 i IB i år 1, så må vi ha 6 i UB år 0 (IB år N = UB år N-1 som du husker)

Avskrivingene må vi trekke fra før skattegrunnlaget, fordi det er en kostnad som har innvirkning på vårt skattbare resultat. Du ser imidlertid at vi plusser dem på igjen etter skatten er beregnet. Dette er fordi avskrivingene er en kalkulatorisk kostnad, som ikke fører til en utbetaling (den fører ikke til en “strøm i kontanter”, og skal derfor ikke inngå i kontantstrømmen.) Investeringen kommer ETTER skattegrunnlaget. Hvorfor? Fordi det ikke er en kostnad som har innvirkning på skattegrunnlaget, men en utgift. Kostnaden fremkommer gjennom avskrivingene, hvilket som sagt påvirker skattegrunnlaget. Gevinsten ved salg må inn FØR skatteberegninge, fordi det er en inntekt som skal beskattes.

Skatten beregnes som:
skattesats*skattegrunnlag 
For ekesempel: 5*0,27 = 1,35

 

Oppsettet til egenkapitalen ser ikke SÅ forskjellig ut. Den eneste forskjellen er at finansieringen av investeringen er med. Dvs lånopptaket, avdragene og rentene på lånet. Rentene utløser en skattefordel. De er fradragsberettiget på skatten både for selskaper og for privatpersoner, og vil derfor redusere skattegrunnlaget (og derfor skatteutbetalingen). Dvs at staten “tar 27% av regninga” (i dette tilfellet, siden skattesatsen i oppgaven er 27%). Avdragene og lånopptaket kommer etter skatteberegningen. Jeg har inkludert hvordan jeg pleier å sette opp utregningen av rentene. I denne oppgaven var det serielån med etterskuddsvise terminer, som betyr at renten = IB lånebeløp*lånerente
f.eks i år 2: 16*0,04

Bruk dette oppsettet, så blir det A på eksamen. Hvordan huske det, spør du? Forstå det, svarer jeg!

Spørsmål? Kjør på.

Arbeidsledighet

Dette semesteret har jeg makroøkonomi. Dette er et fag jeg (som de fleste fag, kan det virke som) finner interessant. Makroøkonomi dreier seg jo tross alt om hva som skjer rundt oss. Etter å ha gjennomgått kapittelet om arbeidsledighet fikk jeg lyst til å skrive et kort innlegg om det. Jeg ønsker ikke å skrive om de tekniske og matematiske aspektene i kapittelet. Jeg tenkte å ha en litt mer overfladisk, samfunnsøkonomisk tilnærming i dette innlegget. Kanskje noen syns det er grei lesning. 

Læreboka starter kapittel 5 med å si at arbeidsledighet er et stort problem, både sosialt og økonomisk – men hvorfor har vi arbeidsledighet egentlig? Dersom man ser på arbeidskraft som hvilken som helst annen vare, skal jo i teorien de fleste som vil selge en vare få solgt den – så lenge de selger den billig nok. Dersom du selger arbeidstimen din til 200 kroner, og det blir for dyrt, må du sette ned prisen. Arbeidsledighet var altså bare et resultat av at man ikke ønsket å selge arbeidstimene sine billig nok, mente man før.

Etter hvert skjønte (blant annet) økonomene at det ikke var sånn det lå an. Keynes, som dere kjenner til, pekte på en selvforsterkende spiral som grunn til arbeidsledighet. Arbeidsgiverne ville ikke ansette fordi de ikke trodde de kom til å tjene noe, ettersom ingen kjøpte produktene deres. Dette førte til at folk ikke fikk jobb, og derfor ikke hadde råd til å kjøpe produktene. Keynes mente at et land ikke burde spare penger når det oppsto en lavkonjunktur, men heller bruke mer for å få økonomien i gang igjen. Da finanskrisen oppsto i 2008, begynte vi i Norge å pusse opp skoler, barnehager, veier osv. 

Arbeidsledighet oppstår av ulike årsaker, og man deler ofte ledigheten inn i tre hovedtyper. Friksjonsledighet, konjunkturledighet og strukturledighet.

Friksjonsledighet er når Marita ønsker å jobbe for 150 kroner timen, og en arbeidsgiver er villig til å ansette henne for den timeslønna – men de ikke vet om hverandre. Man kan si at det er en friksjon i koordineringen mellom arbeidstimen og jobben. Det kan finnes 1000 ledige stillinger, og 2000 arbeidsledige som kunne tatt jobben – men de kjenner ikke til hverandre. Dersom man spesialiserer seg på ett felt, er det kanskje vanskeligere å finne “den rette”, enn hvis man har en bredere kompetanse? Myndighetene kan bidra til å minske denne typen ledighet ved å legge til rette for god informasjonsflyt i arbeidsmarkedet – gjennom f.eks. å gi en god oversikt over ledige stillinger gjennom tjenester slik som den man blant annet finner på nav.no.

Konjunkturledighet er når en arbeidsgiver tror det kommer til å bli dårlige tider, og derfor venter med å ansette en person som krever en lønn som arbeidsgiveren i normale tider ville vært rimelig. Grunnen til at det kalles konjunkturledighet kan være at dette vanligvis er et problem i lavkonjunkturer (dårlige tider). Historisk sett har konjunkturer vært roten til stor ledighet. Dette kan vi se i sammenheng med det jeg skrev ovenfor om den selvforsterkende spiralen. Man tenker at det blir dårlige tider, man ansetter færre, og man permitterer folk. Den samlede kjøpekraften (og dermed etterspørselen etter varer og tjenester) blir mindre. Dette fører igjen til ytterligere permitteringer, som igjen fører til enda lavere samlet etterspørsel, osv osv…. Myndighetene kan som nevnt bidra ved blant annet å øke aktiviteten med statlige investeringer. 

Strukturledighet er mer komplekst. Det handler om hvordan vi klarer å tilpasse oss nye strukturer i samfunnet, og om forholdet mellom lønn og kompetanse. Det kan være at man ikke får den lønnen man ønsker, med den jobben man ønsker. Da må man enten gå ned i lønn for å få den jobben man ønsker, eller omskolere seg for å få den lønna man ønsker. Den tiden det tar å omskolere seg vil ha innvirkning på hvor omfattende strukturledigheten er. Det er viktig å se dette i et globalt perspektiv også. Dersom et land plutselig blir bedre enn oss til å produsere en vare, må vi omstille oss og finne et annet produkt hvor vi har et fortrinn. Bruken av overtidstimer virker også inn på strukturledigheten. F.eks dersom man får de som allerede er i jobb til å jobbe overtid i perioder med stor etterspørsel – i stedet for å ansette en person til. Heldigvis finnes det reguleringer for bruk av overtid i arbeidsmiljøloven, som sammen med en balansert stigning i lønninger (balansert, som i at det er samsvar mellom lønnen og den produktiviteten arbeidstimen gir) er med å minke strukturledigheten. 

De av dere som leser aviser, eller til en viss grad følger med på hva som skjer rundt dere, har sikkert fått med dere diskusjonene rundt den nye teknologiske og digitale revolusjonen vi står overfor nå. “Roboter tar over arbeidsplassene” sies det. Det høres kanskje skummelt ut, og mange tenker at det vil føre til stor ledighet – men det er ikke noe nytt. Jeg vil heller si at “roboter tar over dagens arbeidsoppgaver”. Dersom du på 1700-tallet hadde fortalt om datamaskiner og all annen teknologi som preger samfunnet vårt i dag, ville man tro at all arbeidskraft ville være overflødig, og at arbeidsledigheten hadde vært opp mot 100%. Vi har jo ikke det. Arbeidsledigheten i Norge ligger på rundt 4,1% i dag. Vi kan derfor ikke skylde på teknologi som en grunn til arbeidsledigheten, fordi det vil alltid dukke opp nye behov og nye arbeidsoppgaver.

Når robotene “tar over” må vi begynne å gjøre andre ting. Vi kan utforske havdypet, bygge gamlehjem på mars, skrive tragikomiske dikt, heve vraket av Titanic, blogge osv. Vi kan heller ikke klage på at innvandrere tar jobbene våre, eller at mer produktive land tar over produksjonen vår – for det vil være det samme som å si at vi har et konstant antall jobber i samfunnet vårt. Så lenge vi har kommentarfeltene til VG, vil vi kunne se at vi ikke blir helt arbeidsledige med det første. Så lenge det er noe som må gjøres i samfunnet vårt, kan vi ikke avskrive oss selv helt.

Når vi oppsummerer, ser vi at arbeidsledighet ofte kan oppstå dersom det ikke er god koordinasjon mellom tilbudet og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Arbeidsledighet kan også oppstå når man spisser seg inn på ett fagfelt. Fordi da skal lønnskravet og produktiviteten i arbeidstimene veies, og noen kan falle utenfor pga for lav kompetanse, eller for høye lønnskrav. Dessuten kan det jo bli vanskeligere (les: mer tidkrevende) for en som “bare” kan å føre regnskap å skulle omskoleres til en annen jobb, enn en med bachelor i økonomi og administrasjon fra BI (*smattsmatt*). Det kan hende at arbeidsgiverne tror det blir dårlige tider snart, og at de derfor unngår å ansette folk av den grunn. Det kan være usikkerhet rundt det å ansette noen nye, uten at man har en garanti for at de er like effektive som de som allerede jobber hos deg – og at du derfor heller lar dine ansatte jobbe overtid. 

Jeg vil skrive noen få ord om velferdsstaten Norge, og om de sjenerøse ordningene vi har her i landet. Fordi ja, vi har veldig sjenerøse ordninger. Man kan ta seg relativt god tid her til lands for å finne seg jobb. I mellomtiden betaler staten for vårt daglige brød. Spørsmålet er om en sjenerøse ordninger gjør at folk dropper å jobbe, og motivasjonen for å jobbe synker. Svaret er nok nei. Norge er blant de landene med høyest andel eldre og lavt utdannede i arbeid. Vi er også det landet med høyest andel folk med helseproblemer i arbeid. Riktignok er andelen av de med lav utdanning og helseproblemer sunket med den generelle sysselsettingsveksten. Dette er ikke spesielt for Norge, men noe man ser i mange vestlige land. Sosiolog og forsker Kjetil van der Wel sier at det henger sammen med endringen i produksjons- og konkurranseforhold som er felles for stort sett hele vesten. Det blir rett og slett ikke plass til alle med lav utdannede, da disse ofte representerer en lavere produktivitet enn høyt utdannede. 

Andelen uføre er riktignok høyere enn på lenge. Det betyr ikke nødvendigvis at moralen og motivasjonen er dårlig. Tvert imot viser forskning at folk i sjenerøse velferdsstater har mer positiv innstilling til å jobbe enn i andre land. Jeg tror det er en god investering med en sjenerøs velferdsstat, og jeg tror faktisk det er sånn at det er flere som får mindre enn de har krav på, enn som får for mye. Det jeg mener med at det er en god investering er at dersom staten betaler for de ekstra to månedene det tar for en person til faktisk å finne seg en jobb vedkommende kan trives og jobbe lenge i, vil det gi en mye større inntekt til staten enn dersom vedkommende blir kastet inn i en jobb hun verken trives i eller mestrer. Da vil det kanskje ikke ta lang tid før hun blir sykemeldt, og påfører staten utgifter over en lengre periode. 

 

Skal jeg konkludere med noe? Nei. God helg.

Still spørsmål til Hobbyøkonomen på podcast!

Hei!

I neste ukes episode av podcasten Dekningsbidraget skal jeg besvare spørsmål knyttet til bedriftsøkonomi og finans fra BI-studenter. Dere har mulighet til å sende inn spørsmål dere måtte ha til BØK-fagene, så skal jeg svare etter beste evne. “Hvorfor er det sånn?” “Hva er sammenstillingsprinsippet?” “Hva er en kontantstrøm?” Prøv å treng meg opp i et hjørne da vel! 🙂

Send inn spørsmålene deres til: [email protected] (eller her, men helst på mail)

 

Hvis det blir en suksess, kjører vi flere sånne runder gjennom året! 🙂

 

For de av dere som ikke er kjent med konseptet podcast, kan du laste ned og abonnere på podcasten via en podcast-app på telefonen din. Har du iPhone er podcast-appen installert på forhånd. Har du ikke iPhone kan du laste ned en podcast-app via app-butikken på telefonen. Det er helt gratis å lytte til og abonnere på podcast. 

Jeg anbefaler å bruke podcast-app, men du kan også lytte via http://dekningsbidraget.no/episoder/ 

 

Håper det kommer mange gode spørsmål! 

Takk, og lykke til

Hei alle sammen, og tusen takk til alle som har fulgt bloggen min, og kommet med innspill dette semesteret. Jeg håper virkelig bloggen min har vært med på å gjøre bedøk litt mer forståelig, og dermed også mer morsomt og givende. Personlig syns jeg dette faget er et stort kosefag, men jeg vet det er et fag mange sliter med. 

Frem mot eksamen er det lurt å gjøre arbeidskravene én gang til, for å se at dere virkelig har forstått det. Dermed er egentlig nøkkelen til suksess å løse gamle eksamenssett. Bruk oppgaver fra finans og økonomistyring 1 (BØK3411) og finans og økonomistyring 2 (BØK3421). Fra BØK3411 er det vel del 2 og 3 som er relevant for dere. Fra BØK 3421 er det del 1 og 2. 

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å være tilgjengelig på bloggen fremover, da jeg har mine egne fag å konsentrere meg om. Dere som går på BI Trondheim og vet hvem jeg er, må bare huke tak i meg i gangene hvis dere trenger hjelp. Men til dere andre: hvis dere følger mine råd, og løser arbeidskrav og tidligere eksamenssett, så skal nok dette gå veldig bra. Hvis dere kan å løse oppgavene (som er veldig like fra år til år) så har dere i hvertfall godt nok grunnlag til å oppnå en C i faget. Hvis dere derimot både kan å løse oppgavene, OG faktisk skjønner hva dere gjør og hvorfor – ja da, mine venner er dere A-studenter. 

 

Masse, masse lykke til. Vi snakkes neste semester 🙂

Velkommen til en hobbyøkonomblogg

Hei, og velkommen. 

Jeg er 22 år, bleik, halvfeit, og en relativt god student. Jeg studerer førsteåret økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI. På denne bloggen ønsker jeg å snakke om stoff relatert til noen av fagene jeg tar. Jeg kommer også til å prøve å gå gjennom arbeidskravene i mitt yndlingsfag, finans og økonomistyring. Noen av dere benyttet dere kanskje av “Trendsetters” oppgaveløsninger på diskusjon.no i forrige semester? Jeg håper dere også vil følge med her, og komme med innspill! Hadde vært artig å få til en dialog rundt fagstoff!

I tillegg til fagstoff fra skolen kan det godt hende jeg lager noen innlegg knyttet til hva som rører seg i økonomien og markedet – fra en hobbyøkonoms ståsted, såklart.

Blogg er egentlig ikke min kopp med te, men jeg tror det kan være en noe bedre kanal å dele mine tanker og erfaringer enn diskusjon.no eller en youtube-kanal. 

Nå kom jeg jo igang litt for sent til å gi dere løsning på første arbeidskrav i finans, men jeg håper det gikk fint. Det var jo tross alt bare repetisjon fra i fjor. 

Jajajaja, jeg er ingen hobby-foto-redigerer. Dette designet får holde! 

 

//Trendsetter – hobbyøkonom