Som dere sikkert har lagt merke til ligger det få eksamener med gode sensorveiledninger ute i faget Finansiell Styring. Dette skyldes at faget tidligere var flervalgseksamen. Jeg har løst noen av de gamle eksamensoppgavene som var flervalgseksamen. Dere kan derfor finne en rekke løsningsforslag på oppgaver fra de gamle eksamenssettene som åpenbart er veldig eksamensrelevante.
I oppgavene referer jeg til forskjellige “univers”, eller situasjoner. Når jeg prater om “univers A, B, C” osv, refererer jeg til de ulike universene av skatt/gjeld.
Sammendrag av formler og sammenhenger for de forskjellige universene kan du finne i dette dokumentet: Gjeldsfinansiering og verdi
Her er eksamenssett for V2012. Vær OBS på at det går relativt fort når jeg regner disse, så det kan være noen feil 🙂
1. Selskapene Conduct ASA og Silicon ASA er helt like bortsett fra at Conduct er 100% egenkapital finansiert, mens Silicon har en gjeldsgrad på 1 (gjeld/egenkapital). Begge selskapene har markedsverdi på 20 millioner kroner. Silicon betaler 4% rente på den evigvarende gjelden. Forventet, evig overskudd før renter er 2 millioner kroner i begge selskapene. Se bort fra skatt.
Hva er totalkapitalkostnaden i de to selskapene? (a) 10% i Conduct ASA og 10% i Silicon ASA.
(b) 10% i Conduct ASA og 14% i Silicon ASA.
(c) 10% i Conduct ASA og 16% i Silicon ASA.
(d) 14% i Conduct ASA og 16% i Silicon ASA.
Silicon ASA:
EK 10
G: 10 (fordi G/E = 1, og TK = 20)
Vi vet at totalkapitalkostnaden (Kt) er uavhengig av finansieringen, så vi trenger egentlig ikke regne ut det i denne oppgaven, fordi vi ser at det bare er alternativ a) som kan være riktig, da det er det eneste svaralternativet hvor Kt er lik for begge selskapene. Vi gjør det likevel:
2. Selskapene Conduct ASA og Silicon ASA er helt like bortsett fra at Conduct er 100% egenkapital finansiert, mens Silicon har en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) på 1. Begge selskapene har markedsverdi på 20 millioner kroner. Silicon betaler 4% rente på den evigvarende gjelden. Forventet, evig overskudd før renter er 2 millioner kroner i begge selskapene. Se bort fra skatt.
Hva er egenkapitalkostnaden i de to selskapene?
(a) 10% i Conduct ASA og 10% i Silicon ASA.
(b) 10% i Conduct ASA og 14% i Silicon ASA. (c) 10% i Conduct ASA og 16% i Silicon ASA.
(d) 14% i Conduct ASA og 16% i Silicon ASA.
Egenkapitalkostnaden (Ke) er imidlertid avhengig av finansieringen. Den vil være økende med økt gjeldsgrad, med mindre gjelden er risikofri.
Ke i Conduct vil være lik Kt, altså 10%
Ke i Silicon kan vi regne ut på to måter:
Alternativ 1:
Ke = Kontantstrøm til eier / EK
Ke = 2.000.000 – (10.000.000*0,04) / 10.000.000
Ke = 1.600.000/10.000.000 Ke = 16%
Alternativ 2:
Ke = Ku + (Ku – Kg)*G/EK
Hvor Ku = totalkapitalkostnad uten gjeld
Ke = 0,10 + (0,10-0,04)*1 Ke = 16%
3. Selskapet Andora ASA bestemmer seg for å øke gjeldsgraden (gjeld/egenkapital) fra 1 til 2, ved å erstatte egenkapital med gjeld.
Hvilken innvirkning har denne beslutningen for egenkapitalkostnaden?
(a) Beslutningen har ingen innvirkning på egenkapitalkostnaden.
(b) Beslutningen vil medføre at egenkapitalkostnaden reduseres. (c) Beslutningen vil medføre at egenkapitalkostnaden øker.
(d) Beslutningen vil kun ha en innvirkning på egenkapitalkostnaden dersom
gjeldsgraden øker til 3.
Som jeg skrev i forrige oppgave vil Ke være stigende med økt gjeldsgrad. Det betyr at alternativ C er riktig.
4. Kvick ASA er 100% egenkapital finansiert. Selskapet har 1 million utestående aksjer med en markedsverdi på $50 per aksje. Kvick bestemmer seg for å forandre kapitalstruktur. Selskapet låner $20 millioner til 4% rente og bruker lånet til tilbakekjøp av egne aksjer. Lånet er evigvarende. Selskapet betaler 20% selskapsskatt. (Se bort fra investor- og kreditorskatt).
Hva er totalverdien av Kvick etter forandringen av kapitalstrukturen?
(a) $20 millioner
(b) $32 millioner
(c) $50 millioner (d) $54 millioner
Selskapet tilbakekjøper aksjer for 20 millioner. Dette reduserer antallet utestående aksjer i markedet. I balansen føres tilbakekjøpte aksjer under egne aksjer i form av et negativt tall. Dette vil påvirke selskapsverdien, men ikke aksjeverdien. Hvorfor?
Se for deg at aksjeprisen i dette selskapet er 100 kroner og at det er 1 million utestående aksjer. Verdien til selskapet er da 100 millioner. Dersom selskapet tilbakekjøper aksjer for 10 millioner (altså 100.000 aksjer) vil verdien av egenkapitalen (selskapsverdien i et selskap uten gjeld) være 10 millioner mindre, altså 90 millioner.. Antall utestående aksjer vil være 100.000 færre, altså 900.000. Teoretisk aksjepris vil da være 90.000.000/900.000 = 100
Til oppgaven:
Tidligere var markedsverdien på egenkapitalen (og derfor verdien på selskapet):
1.000.000*50 = 50.000.000 dollar.
Da finnes det flere måter å gjøre dette på. Vi kan f.eks. bruke denne sammenhengen
Verdi av bedrift med gjeld = verdi av bedrift uten gjeld + nåverdi av skattebesparelsen
Skattebesparelsen finner vi slik:
r*PG*Sb / Kg
0,04*20.000.000*0,20 / 0,04 = 4.000.000
Vm = Vu + NV(skattebesparelse)
Vm = 50.000.000 + 4.000.000 Vm = 54.000.000 dollar
Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:
5. Selskapet Micro-Energy AS ønsker å investere i et prosjekt for utvikling av en ny varmepumpe. Investeringen koster 18 millioner kroner. Prosjektet forventes å ha en levetid på 3 år. Forventet, nominell kontantstrøm etter skatt er estimert til 7,5 millioner kroner per år. Selskapets målsatte gjeldsandel er 50%, og selskapet kan låne til risikofri rente før skatt. Selskapets skattesats er 28%. Investeringsbetaen er 1,2, markedsavkastningen er 11 % og risikofri rente er 4 %. Anta at M&M63s ett-leddsbeskatning gjelder (sK = sE = 0).
Hva er nominell kapitalkostnad basert på investeringsrisikoen?
(a) 11,0%
(b) 11,8% (c) 12,4%
(d) 13,2%
Bruker formelen for kapitalverdimodellen: (www.finanssans.no/kapitalverdimodellen)
E(Ri) = 0,04 + (0,11-0,04)*1,2 E(Ri) = 12,4%
6. Selskapet Micro-Energy AS ønsker å investere i et prosjekt for utvikling av en ny varmepumpe. Investeringen koster 18 millioner kroner. Prosjektet forventes å ha en levetid på 3 år. Forventet, nominell kontantstrøm etter skatt er estimert til 7,5 millioner kroner per år. Selskapets målsatte gjeldsandel er 50%, og selskapet kan låne til risikofri rente før skatt. Selskapets skattesats er 28 %. Investeringsbetaen er 1,2, markedsavkastningen er 11 % og risikofri rente er 4 %. Anta at M&M63s ett-leddsbeskatning gjelder (sK = sE = 0).
Er prosjektet lønnsomt basert på investeringsverdien? (a) Prosjektet er ikke lønnsomt basert på investeringsverdien.
(b) Prosjektets lønnsomhet kan ikke vurderes.
(c) Prosjektet er lønnsomt basert på investeringsverdien.
(d) Prosjektets lønnsomhet er avhengig av skattesatsen.
Setter opp en kontantstrøm, og neddiskonterer med avkastningskravet vi fant i forrige oppgave.
Prosjektet gir negativ nåverdi, og er derfor ikke lønnsomt basert på investeringsverdien
7. Selskapet Micro-Energy AS ønsker å investere i et prosjekt for utvikling av en ny varmepumpe. Investeringen koster 18 millioner kroner. Prosjektet forventes å ha en levetid på 3 år. Forventet, nominell kontantstrøm etter skatt er estimert til 7,5 millioner kroner per år. Selskapets målsatte gjeldsandel er 50%, og selskapet kan låne til risikofri rente før skatt. Selskapets skattesats er 28 %. Investeringsbetaen er 1,2, markedsavkastningen er 11 % og risikofri rente er 4 %. Anta at M&M63s ett-leddsbeskatning gjelder (sK = sE = 0).
Hva er nåverdien av finansieringen dersom nåverdibasert gjeldskapasitet legges til grunn?
(a) -0,196
(b) -0,101
(c) 0,101 (d) 0,196
Oppgaven legger opp til at selskapet ikke låner penger spesifikt til dette prosjektet, men at den har en konstant gjeld på 50% av totalkapitalen. Baseres gjeldskapasiteten på nåverdi, betyr det at utestående gjeld til enhver tid skal utgjøre 50 % av gjenværende kontantstrøms nåverdi.
Da får vi følgende kontantstrøm:
Inntekter
7,5
7,5
7,5
Nåverdi av gjenværene inntekter
17,89063
12,60907
6,672598
0
Gjeldskapasitet (50%)
8,945317
6,304536
3,336299
0
Avdrag
2,640781
2,968237
3,336299
Renter (4%)
0,357813
0,252181
0,133452
Renteskattebesparelse
0,100188
0,070611
0,037367
Basert på gjeldskapasiteten på nåverdi, vil derfor investeringen til Micro-Energy muliggjøre et lån på 8,7 millioner som tilbakebetales med stigende avdrag. -Nåverdi av gjenværende inntekter er regnet ut ved å neddiskontere de gjenværende inntekter til det året vi ser på. F.eks i år 0 er nåverdi av gjenværende inntekt: 7,5/1,124 + 7,5/1,124^2 + 7,5/1,124^3. I år 1 gjenstår det to år, så da er nåverdien av gjenværende inntekt 7,5/1,124 + 7,5/1,124^2.
Gjeldskapasiteten er 50% av nåverdien av gjenværende inntekt.
– Avdrag er reduksjonen i gjeldskapasiteten fra året før.
– Renter er 4% av inngående gjeldskapasitet, altså 4% av gjeldskapasiteten ved utgangen av året før. I år 1 er det 4¤ av gjeldskapasiteten i år 0 osv.
– Renteskattebesparelse er 28% av rentene.
Nåverdien av finansieringen finner vi ved å regne ut nåverdien av renteskattebesparlsen
Neddiskonter den med rente etter skatt:
rente*(1-Skattesats): 0,04*(1-0,28) = 2,88%
Da fikk jeg en nåverdi lik: 0,198411221, så ca 0,196
8. Selskapet Micro-Energy AS ønsker å investere i et prosjekt for utvikling av en ny varmepumpe. Investeringen koster 18 millioner kroner. Prosjektet forventes å ha en levetid på 3 år. Forventet, nominell kontantstrøm etter skatt er estimert til 7,5 millioner kroner per år. Selskapets målsatte gjeldsandel er 50%, og selskapet kan låne til risikofri rente før skatt. Selskapets skattesats er 28 %. Investeringsbetaen er 1,2, markedsavkastningen er 11 % og risikofri rente er 4 %. Anta at M&M63s ett-leddsbeskatning gjelder (sK = sE = 0).
Hva er prosjektets justerte nåverdi?
(a) -0,109
(b) -0,101 (c) 0,087
(d) 0,196
Justert nåverdi = nåverdien av investeringen + nåverdien av finansieringen
Justert nåverdi = -0,11 + 0,196 Justert nåverdi = ca 0,087
9. Selskapet New-Tech AS ønsker å investere i et prosjekt for utvikling av en ny varmepumpe. Investeringen koster 18 millioner kroner. Prosjektet forventes å ha en levetid på 3 år. Selskapets målsatte gjeldsandel er 50%. New-Tech kan låne til 4% rente. I Strandnes kommune er det stort behov for nye arbeidsplasser. Den lokale sparebanken tilbyr selskapet New-Tech et rentefritt serielån på 9 millioner i tre år dersom selskapet etablerer seg i Strandnes kommune. Lånet skal nedbetales med like store avdrag hvert år.
Hva er nåverdien av dette rentefrie lånet?
(a) 0,196
(b) 0,556 (c) 0,675
(d) 0,750
Vi får en kontantstrøm som ser slik ut:
0
1
2
3
9
-3
-3
-3
Vi neddiskonterer den til år 0 med den effektive markedsrenten på tilsvarende lån – altså 4%.
Nåverdi = +9 – 3/1,04 … – 3/1,04^3 Nåverdi = 0,675
10. Tigris ASA og Arco ASA er to selskaper i reiselivsbransjen. Tigris er 100% egenkapital finansiert, mens Arco har en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) på 1. Tigris har 2 millioner utestående aksjer, mens Arco har 1 millioner utestående aksjer. Arco har 75 millioner kroner i gjeld og gjeldskostnaden er 4%. Begge selskapene antar at overskuddet før renter og skatt neste år vil enten bli 10 millioner kroner eller 20 millioner kroner. De antar at sannsynligheten for de to utfallene er like. Selskapene betaler 20% selskapsskatt.
Hva er forventet overskudd per aksje etter skatt i de to selskapene?
(a) 3,60 kroner i Tigris ASA og 3,60 kroner i Arco ASA.
(b) 3,60 kroner i Tigris ASA og 6,00 kroner i Arco ASA.
(c) 6,00 kroner i Tigris ASA og 6,00 kroner i Arco ASA. (d) 6,00 kroner i Tigris ASA og 9,60 kroner i Arco ASA.
11. Tigris ASA er 100% egenkapitalfinansiert, og har 2 millioner utestående aksjer. Selskapet antar at overskuddet før renter og skatt neste år vil enten bli 10 millioner kroner eller 20 millioner kroner. Det er like stor sannsynlighet for de to utfallene. Selskapet betaler 20% selskapsskatt. Tigris vurderer å utbetale 60 % av det forventede overskuddet per aksje etter renter og skatt i dividende (utbytt(e) til aksjonærene. Det er ingen skatt på dividende eller kapitalgevinst.
Hva er forventet endring i Tigris aksjekurs på ex-dividende dagen? (Forutsett at det bare er dividendeutbetalingen som endrer aksjens verdi).
(a) -6,00 kroner (b) -3,60 kroner
(c) 0,00 kroner
(d) 6,00 kroner
Endringen i aksjekurs vil tilsvare endringen i EK som en følge av utbetalingen, enkelt sagt forskjellen på E(OPA) før og etter dividendeutbetalingen.
E(OPA) = 6
Til utbetaling pr aksje: 6*0,6 = 3,6
For å forklare enkelt, så endres eiernes verdier i selskapet med -3,6 kroner pr aksje, og da er det naturlig at prisen pr aksje synker tilsvarende.
12. Aksjene i selskapet Riverside ASA omsettes i dag for 80 kroner per aksje. Det omsettes også europeiske kjøps- og salgsopsjoner på aksjene i Riverside med forfall om tre måneder og innløsningskurs på 80 kroner. Det forventes at markedsverdien av aksjen er enten 90 kroner eller 75 kroner om tre måneder. Risikofri rente er 4 % per år.
Hva er kjøpsopsjonenes verdi i dag?
(a) 3,04 kroner (b) 3,83 kroner
(c) 4,11 kroner
(d) 5,41 kroner
Dere kan se på tidligere innlegg for å se hvordan jeg kommer frem til følgende:
A0 = 80
I = 80
ø=1,125
Kø = 10
n = 0,9375
Kn = 0
Risikofri rente = 4% pr år = 4/4 = 1% pr kvartal
K0 = 1/1,01 * 10*(1,01-0,9375)/1,125-0,9375 Ko = 3,83
13. Aksjene i selskapet Campac ASA omsettes i dag for 100 kroner per aksje. Det omsettes også europeiske kjøps- og salgsopsjoner på aksjene i Campac med forfall om tre måneder og innløsningskurs på 90 kroner. Kjøpsopsjonen omsettes i dag for 15 kroner. Det forventes at markedsverdien av aksjen er enten 120 kroner eller 75 kroner om tre måneder. Risikofri rente er 4 % per år.
Hva er salgsopsjonens verdi?
(a) 3,04 kroner
(b) 3,83 kroner (c) 4,11 kroner
(d) 5,41 kroner
Tar utgangspunkt i salg-kjøp paritet
K0 – S0 = A0 – I/1+rf
S0 = K0 – A0 + I/1+rf
S0 = 15 – 100 + 90/1+0,01 S0 = 4,11
14. Kjøpsopsjonens verdi avhenger ikke av (forutsett binomisk prisingsmodell):
(a) Dagens pris på den underliggende aksjen. (b) Sannsynligheten for at den underliggende aksjen stiger eller synker.
(c) Risikofri rente.
(d) Volatiliteten til den underliggende aksjen
Opsjonsverdien avhenger av prisen på det underliggende verdiobjektet, den risikofri renten, og som alle andre derivater påvirkes verdien av svingingen i verdien på det underliggende verdiobjektet.
15. Hvordan kan du ved hjelp av en aksje, en kjøpsopsjon og en salgsopsjon oppnå en risikofri investering? (a) Kjøp en aksje, selg en kjøpsopsjon, og kjøp en salgsopsjon.
(b) Kjøp en aksje, kjøp en kjøpsopsjon, og selg en salgsopsjon.
(c) Kjøp en aksje, selg en kjøpsopsjon, og selg en salgsopsjon.
(d) Selg en aksje, kjøp en kjøpsopsjon, og kjøp en salgsopsjon.
Bruker følgende sammenheng:
A + S = B + K
Hvor:
A = aksje
S = salgsopsjon
B = obligasjon (risikofri komponent)
K = kjøpsopsjon
B = A + S – K
16. Aksjene i selskapet Tetra ASA omsettes i dag for 100 kroner per aksje. Det omsettes også kjøps- og salgs opsjoner på aksjene i Tetra med forfall om tre måneder og innløsnings-kurs på 100 kroner. Du kjøper 1000 kjøpsopsjoner i dag. Om tre måneder er aksjekursen 120 kroner.
Hva er verdien av kjøpsopsjonene om tre måneder?
(a) De har ingen verdi.
(b) De er verd 10 000 kroner. (c) De er verd 20 000 kroner.
(d) De er verd 100 000 kroner.
På innløsningstidspunktet (At) vil verdien av å kunne kjøpe en aksje for 100 kroner som omsettes i markedet for 120 kroner være 20 kroner (altså markedspris minus innløsningskurs). 20*1000 = 20.000
17. Aksjene i selskapet Antra ASA omsettes i dag for 100 kroner per aksje. Det omsettes også kjøps- og salgsopsjoner på aksjene i Antra med forfall om tre måneder og innløsningskurs på 100 kroner. Du kjøper 1000 kjøpsopsjoner i dag. Om tre måneder er aksjekursen 100 kroner.
Hva er verdien av kjøpsopsjonene om tre måneder? (a) De har ingen verdi.
(b) De er verd 10 000 kroner.
(c) De er verd 20 000 kroner.
(d) De er verd 100 000 kroner.
100-100 = 0.
18. Et norsk selskap vurderer valutarisikoen knyttet til en eksportkontrakt. I følge kontrakten vil selskapet motta USD 5 millioner om 6 måneder når varene leveres. Som bakgrunnsmateriale for sin vurdering har selskapet har fått følgende informasjon fra sin bank:
– Forventet inflasjon det neste året i Norge: 2 %
– Forventet inflasjon det neste året i USA: 4 %
– Dagens dollarkurs i Norge: 6,00
Banken forventer at valutakursen vil endre seg i henhold til relativ kjøpekraftsparitet.
Hvor mye vil USD endres i verdi i forhold til NOK om 6 måneder fra et norsk synspunkt?
(a) -1,98% (b) -0,98%
(c) 0,98%
(d) 1,98%
Ettersom det er snakk om et halvår, og ikke et år, blir forventet inflasjon i Norge og USA henholdsvis 1% og 2% det neste året.
((1 + Inflasjon i hjemlandet) / (1 + Inflasjon i utlandet)) – 1
1,01/1,02 – 1 = -0,0098
19. Et selskap har nylig utstedet en 10-års obligasjon med 6% kupongrente. Markedsrenten på tilsvarende obligasjoner er 8% i dag.
Obligasjonen omsettes i dag:
(a) Til pålydende.
(b) Over pålydende. (c) Under pålydende.
(d) Det er ikke nok informasjon til å besvare spørsmålet.
Når avkastningskravet øker, så faller prisen på obligasjoner, og omvendt. Hvis vi skal akseptere å få en kontantstrøm med lavere rente enn det vi alternativt kunne fått, vil vi kreve å få en bedre pris på obligasjonen.
Kupongrente > markedets avkastningskrav –> pris > pålydende
Kupongrente < markedets avkastningskrav –> pris < pålydende
Kupongrente = markedets avkastningskrav –> pris = pålydende
20. Prisen på en aksje i Contec ASA dagen før retten til dividende bortfaller (siste rights-on dag) er $50. Dividenden er på $10 per aksje. Investorer betaler 28% skatt på kapitalgevinst og dividendeinntekt.
Hva er prisen på en aksje første ex-rights dag?
(a) $10 (b) $40
(c) $50
(d) $60
Enkleste måte å se dette på er at aksjene representerer eiernes verdier i selskapet (eiendeler – gjeld). La oss se for oss at selskapet bare eier penger. Dersom et gjeldsfritt selskapet da eier 50.000 dollar, og har 1000 utestående aksjer er verdien pr aksje 50 dollar. Dersom selskapet bestemmer seg for å betale ut 10.000 dollar fra bankkontoen, er det bare 40.000 dollar igjen i selskapet, og verdien på aksjen blir 40 dollar.
21. I en verden med bedriftsskatt og finansiell risiko, hvilken av følgende uttalelser om et selskaps gjennomsnittlig veide kapitalkostnad (WACC) er korrekt?
(a) Den vil øke hvis forholdet gjeld/egenkapital øker.
(b) Den vil avta hvis forholdet gjeld/egenkapital øker.
(c) Den vil forbli uendret enten forholdet gjeld/egenkapital øker eller avtar. (d) Vi kan ikke si noe om kapitalkostnaden vil øke eller avta når forholdet gjeld/egenkapital øker.
Vi kan ikke si noe om Kt basert på gjeldsgraden. Se
22. I en verden med selskapsskatt og finansiell risiko, hvilken av følgende uttalelser er korrekt, alt annet likt?
(a) Verdien av et selskap med gjeld
= Verdien av et tilsvarende selskap uten gjeld – Nåverdien av skattebesparelsen – Nåverdien av konkurskostnadene.
(b) Verdien av et selskap med gjeld
= Verdien av et tilsvarende selskap uten gjeld – Nåverdien av skattebesparelsen + Nåverdien av konkurskostnadene. (c) Verdien av et selskap med gjeld
= Verdien av et tilsvarende selskap uten gjeld + Nåverdien av skattebesparelsen – Nåverdien av konkurskostnadene.
(d) Verdien av et selskap med gjeld
= Verdien av et tilsvarende selskap uten gjeld + Nåverdien av skattebesparelsen + Nåverdien av konkurskostnadene.
Dette behøver vel ingen nærmere forklaring. Bare se på oppgaver vi allerede har gjennomgått, der forklares dette. Dvs, vi har aldri tatt hensyn til nåverdien av konkurskostnader i oppgavene som er regnet frem til nå, men det skulle være ganske intuitivt at NV av konkurskostnader må trekkes fra.
23. Et selskap regner med å opprettholde en stabil utbytteandel (som % av overskudd etter skatt) på 70 %. Selskapet forventer en årlig avkastning på investert kapital på 20 %.
Hvilken vekstrate for overskudd etter skatt kan selskapet forventes å opprettholde? (a) 6 %
(b) 10 %
(c) 14 %
(d) 15 %
0,2*(1-0,7) = 0,06
24. Et selskap har en konstant avkastning på investert kapital. Anta ingen ekstern finansiering.
Hvilken av følgende uttalelser, alt annet likt, om selskapets utbyttepolitikk er korrekt? (a) En økning i vekstraten for selskapets eiendeler vil trolig redusere selskapet utbytteandel.
(b) En økning i selskapets investeringsmuligheter med positiv nåverdi vil trolig øke selskapets utbytteandel.
(c) En økning i skattesatsen på kapitalgevinst vil trolig redusere selskapets utbytteandel.
(d) En økning i transaksjonskostnadene ved emisjon av nye aksjer vil trolig øke selskapets utbytteandel.
Dersom selskapet er bare finansiert av egenkapital, og veksten i totalkapital (les: EK, ettersom EK-finansiert) tiltar uten at avkastningen på totalkapitalen øker vil trolig selskapets utbytteandel (i prosent) reduseres.
25. Du eier en aksje som ikke forventes å utbetale utbytte i løpet av de neste 30 dagene. Det finnes europeiske opsjoner (både kjøps- og salgsopsjoner) på aksjen med samme innløsningskurs.
Hvilken av følgende uttalelser er korrekt? (a) Å eie aksjen tilsvarer å eie en risikofri 30-dagers obligasjon, samt å kjøpe en kjøpsopsjon og selge en salgsopsjon.
(b) Å eie aksjen tilsvarer å eie en risikofri 30-dagers obligasjon, samt å selge en kjøpsopsjon og kjøpe en salgsopsjon.
(c) Å eie aksjen tilsvarer å låne et beløp tilsvarende nåverdien av opsjonenes innløsningskurs, samt å kjøpe en kjøpsopsjon og selge en salgsopsjon.
(d) Å eie aksjen tilsvarer å låne et beløp tilsvarende nåverdien av opsjonenes innløsningskurs, samt å selge en kjøpsopsjon og kjøpe en salgsopsjon.
-Ved å eie obligasjonen får du risikofri rente.
– Ved å kjøpe en kjøpsopsjon har du rett, men ikke plikt til å kjøpe aksjen til innløsningskurs
– Ved å selge en kjøpsopsjon har du plikt til å kjøpe aksjen til innløsningskurs
26. Bokverdien for et selskaps egenkapital er følgende:
Pålydende verdi (2 kroner; 200 000 aksjer): kr 400 000
Innskutt egenkapital: kr 800 000
Opptjent egenkapital: kr 1 800 000
Selskapet planlegger en 15 % fondsemisjon.
Hva kan forventes vil skje med aksjekursen etter fondsemisjon, alt annet likt?
(a) Den vil avta med 15 %. (b) Den vil avta med 13 %.
(c) Den vil forbli uendret.
(d) Vi kan ikke si hva som vil skje med aksjekursen, gitt den tilgjengelige informasjonen.
– La oss se for oss at en aksjonær eier alle 200.000 aksjene og at kursen = pålydende, altså 2 kroner, altså totalt 400.000 kroner. Fondsemisjonen her er 15% (altså forholdet : 1:6,66666…)
– Det betyr at investorens aksjeverdi på 400.000 må fordeles på 200.000*1,15= 230.000 aksjer. Forventet kurs etter fondsemisjonen blir derfor 400000/230000 =1,739 kroner.
– (1,739-2) / 2 = -13,05%
27. Anta at både udekket (?international Fisher effect?) og dekket renteparitet holder for to lands valutaer.
Hvilken av følgende uttalelser er korrekt?
(a) Kjøpekraftsparitet holder også.
(b) Forventet fremtidig inflasjon er lik i to landene.
(c) Forventet fremtidig dagskurs (spotkurs) tilsvarer dagens dagskurs. (d) Forventet fremtidig dagskurs (spotkurs) tilsvarer dagens terminkurs.
28. En norsk bedrift forventer å motta et dollarbeløp om 30 dager i forbindelse med en eksportkontrakt. Bedriften ønsker å benytte seg av en valutaopsjon for å redusere valutarisikoen.
Hvilken av følgende transaksjoner bør bedriften foreta?
(a) Kjøpe dollar kjøpsopsjoner.
(b) Selge dollar kjøpsopsjoner. (c) Kjøpe dollar salgsopsjoner.
(d) Selge dollar salgsopsjoner.
Dersom du skal motta et dollarbeløp og ønsker å sikre deg mot risiko, må du kjøpe en dollar salgsopsjon, slik at du har rett men ikke plikt til å selge valutaen til gitt kurs.
29. Anta at Modigliani-Miller forutsetningene holder, og at det ikke er skatter. Torsk AS har en gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) på 1. Avkastningen på selskapets gjeld er 5% og egenkapitalavkastningen er 8%. Selskapets evigvarende årlige kontantstrøm er 500,000 kroner.
Hva er totalverdien av Torsk?
(a) 469,484 kroner
(b) 6,250,000 kroner (c) 7,692,308 kroner
(d) 10,000,000 kroner
30. Du har solgt både en kjøpsopsjon (call) og en salgsopsjon (put).
Hvilket av de følgende utsagn vil øke din fortjeneste?
(a) En stor økning i volatiliteten (standardavviket) til den underliggende aksjen.
(b) En stor økning i prisen på den underliggende aksjen.
(c) Et stort fall i prisen på den underliggende aksjen. (d) Verken (a), (b) eller (c).
Den ene opsjonen vil stige i verdi og den andre vil synke tilsvarende i verdi ved scenarioene i a, b og c.
Jeg ønsker å takke alle som har lest bloggen min dette semesteret. Håper det tikker inn mange A´er i løpet av sommeren. Til dere som ikke er helt ferdige med alle eksamener: nyt resten av eksamenstiden, og masse lykke til.
Jeg er tilbake etter ferien! God sommer til dere alle!
Jeg vet at kontantstrømoppsettet kan være en pine for mange, og at noen kanskje ser på det som en umulighet å pugge. Det er ikke så ille, og dere kan bruke stort sett samme oppsett hver gang. Det som er viktig er å vite hva som skal inn FØR skatteberegning, og hva som må legges inn ETTER skatteberegningen. Det er også viktig å kunne skille mellom oppsettet til totalkapitalen, og oppsettet til egenkapitalen. I sistnevnte skal finansieringen av investeringen (lånopptak, avdrag og rente) være med. Det kan også variere fra oppgave til oppgave om dere har gevinst ved salg av anleggsmiddel.
Legg merke til at det er ENDRING i arbeidskapital, og ikke arbeidskapitalen i seg selv som skal legges inn i kontantstrømmen. Mange stusser også over at vi legger inn 6 i UB AK på år 0, når det står at “arbeiskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 20% av salgsinntekten samme år”. Dette er ikke så rart, fordi for at vi skal ha 6 i IB i år 1, så må vi ha 6 i UB år 0 (IB år N = UB år N-1 som du husker)
Avskrivingene må vi trekke fra før skattegrunnlaget, fordi det er en kostnad som har innvirkning på vårt skattbare resultat. Du ser imidlertid at vi plusser dem på igjen etter skatten er beregnet. Dette er fordi avskrivingene er en kalkulatorisk kostnad, som ikke fører til en utbetaling (den fører ikke til en “strøm i kontanter”, og skal derfor ikke inngå i kontantstrømmen.) Investeringen kommer ETTER skattegrunnlaget. Hvorfor? Fordi det ikke er en kostnad som har innvirkning på skattegrunnlaget, men en utgift. Kostnaden fremkommer gjennom avskrivingene, hvilket som sagt påvirker skattegrunnlaget. Gevinsten ved salg må inn FØR skatteberegninge, fordi det er en inntekt som skal beskattes.
Skatten beregnes som: skattesats*skattegrunnlag
For ekesempel: 5*0,27 = 1,35
Oppsettet til egenkapitalen ser ikke SÅ forskjellig ut. Den eneste forskjellen er at finansieringen av investeringen er med. Dvs lånopptaket, avdragene og rentene på lånet. Rentene utløser en skattefordel. De er fradragsberettiget på skatten både for selskaper og for privatpersoner, og vil derfor redusere skattegrunnlaget (og derfor skatteutbetalingen). Dvs at staten “tar 27% av regninga” (i dette tilfellet, siden skattesatsen i oppgaven er 27%). Avdragene og lånopptaket kommer etter skatteberegningen. Jeg har inkludert hvordan jeg pleier å sette opp utregningen av rentene. I denne oppgaven var det serielån med etterskuddsvise terminer, som betyr at renten = IB lånebeløp*lånerente
f.eks i år 2: 16*0,04
Bruk dette oppsettet, så blir det A på eksamen. Hvordan huske det, spør du? Forstå det, svarer jeg!
Spørsmål? Kjør på.
Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:
Dette semesteret har jeg makroøkonomi. Dette er et fag jeg (som de fleste fag, kan det virke som) finner interessant. Makroøkonomi dreier seg jo tross alt om hva som skjer rundt oss. Etter å ha gjennomgått kapittelet om arbeidsledighet fikk jeg lyst til å skrive et kort innlegg om det. Jeg ønsker ikke å skrive om de tekniske og matematiske aspektene i kapittelet. Jeg tenkte å ha en litt mer overfladisk, samfunnsøkonomisk tilnærming i dette innlegget. Kanskje noen syns det er grei lesning.
Læreboka starter kapittel 5 med å si at arbeidsledighet er et stort problem, både sosialt og økonomisk – men hvorfor har vi arbeidsledighet egentlig? Dersom man ser på arbeidskraft som hvilken som helst annen vare, skal jo i teorien de fleste som vil selge en vare få solgt den – så lenge de selger den billig nok. Dersom du selger arbeidstimen din til 200 kroner, og det blir for dyrt, må du sette ned prisen. Arbeidsledighet var altså bare et resultat av at man ikke ønsket å selge arbeidstimene sine billig nok, mente man før.
Etter hvert skjønte (blant annet) økonomene at det ikke var sånn det lå an. Keynes, som dere kjenner til, pekte på en selvforsterkende spiral som grunn til arbeidsledighet. Arbeidsgiverne ville ikke ansette fordi de ikke trodde de kom til å tjene noe, ettersom ingen kjøpte produktene deres. Dette førte til at folk ikke fikk jobb, og derfor ikke hadde råd til å kjøpe produktene. Keynes mente at et land ikke burde spare penger når det oppsto en lavkonjunktur, men heller bruke mer for å få økonomien i gang igjen. Da finanskrisen oppsto i 2008, begynte vi i Norge å pusse opp skoler, barnehager, veier osv.
Arbeidsledighet oppstår av ulike årsaker, og man deler ofte ledigheten inn i tre hovedtyper. Friksjonsledighet, konjunkturledighet og strukturledighet.
Friksjonsledighet er når Marita ønsker å jobbe for 150 kroner timen, og en arbeidsgiver er villig til å ansette henne for den timelønna – men de ikke vet om hverandre. Man kan si at det er en friksjon i koordineringen mellom arbeidstimen og jobben. Det kan finnes 1000 ledige stillinger, og 2000 arbeidsledige som kunne tatt jobben – men de kjenner ikke til hverandre. Dersom man spesialiserer seg på ett felt, er det kanskje vanskeligere å finne “den rette”, enn hvis man har en bredere kompetanse? Myndighetene kan bidra til å minske denne typen ledighet ved å legge til rette for god informasjonsflyt i arbeidsmarkedet – gjennom f.eks. å gi en god oversikt over ledige stillinger gjennom tjenester slik som den man blant annet finner på nav.no.
Konjunkturledighet er når en arbeidsgiver tror det kommer til å bli dårlige tider, og derfor venter med å ansette en person som krever en lønn som arbeidsgiveren i normale tider ville vært rimelig. Grunnen til at det kalles konjunkturledighet kan være at dette vanligvis er et problem i lavkonjunkturer (dårlige tider). Historisk sett har konjunkturer vært roten til stor ledighet. Dette kan vi se i sammenheng med det jeg skrev ovenfor om den selvforsterkende spiralen. Man tenker at det blir dårlige tider, man ansetter færre, og man permitterer folk. Den samlede kjøpekraften (og dermed etterspørselen etter varer og tjenester) blir mindre. Dette fører igjen til ytterligere permitteringer, som igjen fører til enda lavere samlet etterspørsel, osv osv…. Myndighetene kan som nevnt bidra ved blant annet å øke aktiviteten med statlige investeringer.
Strukturledighet er mer komplekst. Det handler om hvordan vi klarer å tilpasse oss nye strukturer i samfunnet, og om forholdet mellom lønn og kompetanse. Det kan være at man ikke får den lønnen man ønsker, med den jobben man ønsker. Da må man enten gå ned i lønn for å få den jobben man ønsker, eller omskolere seg for å få den lønna man ønsker. Den tiden det tar å omskolere seg vil ha innvirkning på hvor omfattende strukturledigheten er. Det er viktig å se dette i et globalt perspektiv også. Dersom et land plutselig blir bedre enn oss til å produsere en vare, må vi omstille oss og finne et annet produkt hvor vi har et fortrinn. Bruken av overtidstimer virker også inn på strukturledigheten. F.eks dersom man får de som allerede er i jobb til å jobbe overtid i perioder med stor etterspørsel – i stedet for å ansette en person til. Heldigvis finnes det reguleringer for bruk av overtid i arbeidsmiljøloven, som sammen med en balansert stigning i lønninger (balansert, som i at det er samsvar mellom lønnen og den produktiviteten arbeidstimen gir) er med å minke strukturledigheten.
De av dere som leser aviser, eller til en viss grad følger med på hva som skjer rundt dere, har sikkert fått med dere diskusjonene rundt den nye teknologiske og digitale revolusjonen vi står overfor nå. “Roboter tar over arbeidsplassene” sies det. Det høres kanskje skummelt ut, og mange tenker at det vil føre til stor ledighet – men det er ikke noe nytt. Jeg vil heller si at “roboter tar over dagens arbeidsoppgaver”. Dersom du på 1700-tallet hadde fortalt om datamaskiner og all annen teknologi som preger samfunnet vårt i dag, ville man tro at all arbeidskraft ville være overflødig, og at arbeidsledigheten hadde vært opp mot 100%. Vi har jo ikke det. Arbeidsledigheten i Norge ligger på rundt 4,1% i dag. Vi kan derfor ikke skylde på teknologi som en grunn til arbeidsledigheten, fordi det vil alltid dukke opp nye behov og nye arbeidsoppgaver.
Når robotene “tar over” må vi begynne å gjøre andre ting. Vi kan utforske havdypet, bygge gamlehjem på mars, skrive tragikomiske dikt, heve vraket av Titanic, blogge osv. Vi kan heller ikke klage på at innvandrere tar jobbene våre, eller at mer produktive land tar over produksjonen vår – for det vil være det samme som å si at vi har et konstant antall jobber i samfunnet vårt. Så lenge vi har kommentarfeltene til VG, vil vi kunne se at vi ikke blir helt arbeidsledige med det første. Så lenge det er noe som må gjøres i samfunnet vårt, kan vi ikke avskrive oss selv helt.
Når vi oppsummerer, ser vi at arbeidsledighet ofte kan oppstå dersom det ikke er god koordinasjon mellom tilbudet og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Arbeidsledighet kan også oppstå når man spisser seg inn på ett fagfelt. Fordi da skal lønnskravet og produktiviteten i arbeidstimene veies, og noen kan falle utenfor pga for lav kompetanse, eller for høye lønnskrav. Dessuten kan det jo bli vanskeligere (les: mer tidkrevende) for en som “bare” kan å føre regnskap å skulle omskoleres til en annen jobb, enn en med bachelor i økonomi og administrasjon fra BI (*smattsmatt*). Det kan hende at arbeidsgiverne tror det blir dårlige tider snart, og at de derfor unngår å ansette folk av den grunn. Det kan være usikkerhet rundt det å ansette noen nye, uten at man har en garanti for at de er like effektive som de som allerede jobber hos deg – og at du derfor heller lar dine ansatte jobbe overtid.
Jeg vil skrive noen få ord om velferdsstaten Norge, og om de sjenerøse ordningene vi har her i landet. Fordi ja, vi har veldig sjenerøse ordninger. Man kan ta seg relativt god tid her til lands for å finne seg jobb. I mellomtiden betaler staten for vårt daglige brød. Spørsmålet er om en sjenerøse ordninger gjør at folk dropper å jobbe, og motivasjonen for å jobbe synker. Svaret er nok nei. Norge er blant de landene med høyest andel eldre og lavt utdannede i arbeid. Vi er også det landet med høyest andel folk med helseproblemer i arbeid. Riktignok er andelen av de med lav utdanning og helseproblemer sunket med den generelle sysselsettingsveksten. Dette er ikke spesielt for Norge, men noe man ser i mange vestlige land. Sosiolog og forsker Kjetil van der Wel sier at det henger sammen med endringen i produksjons- og konkurranseforhold som er felles for stort sett hele vesten. Det blir rett og slett ikke plass til alle med lav utdannede, da disse ofte representerer en lavere produktivitet enn høyt utdannede.
Andelen uføre er riktignok høyere enn på lenge. Det betyr ikke nødvendigvis at moralen og motivasjonen er dårlig. Tvert imot viser forskning at folk i sjenerøse velferdsstater har mer positiv innstilling til å jobbe enn i andre land. Jeg tror det er en god investering med en sjenerøs velferdsstat, og jeg tror faktisk det er sånn at det er flere som får mindre enn de har krav på, enn som får for mye. Det jeg mener med at det er en god investering er at dersom staten betaler for de ekstra to månedene det tar for en person til faktisk å finne seg en jobb vedkommende kan trives og jobbe lenge i, vil det gi en mye større inntekt til staten enn dersom vedkommende blir kastet inn i en jobb hun verken trives i eller mestrer. Da vil det kanskje ikke ta lang tid før hun blir sykemeldt, og påfører staten utgifter over en lengre periode.
Skal jeg konkludere med noe? Nei. God helg.
Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:
I neste ukes episode av podcasten Dekningsbidraget skal jeg besvare spørsmål knyttet til bedriftsøkonomi og finans fra BI-studenter. Dere har mulighet til å sende inn spørsmål dere måtte ha til BØK-fagene, så skal jeg svare etter beste evne. “Hvorfor er det sånn?” “Hva er sammenstillingsprinsippet?” “Hva er en kontantstrøm?” Prøv å treng meg opp i et hjørne da vel! 🙂
Send inn spørsmålene deres til: [email protected] (eller her, men helst på mail)
Hvis det blir en suksess, kjører vi flere sånne runder gjennom året! 🙂
For de av dere som ikke er kjent med konseptet podcast, kan du laste ned og abonnere på podcasten via en podcast-app på telefonen din. Har du iPhone er podcast-appen installert på forhånd. Har du ikke iPhone kan du laste ned en podcast-app via app-butikken på telefonen. Det er helt gratis å lytte til og abonnere på podcast.
Hei alle sammen, og tusen takk til alle som har fulgt bloggen min, og kommet med innspill dette semesteret. Jeg håper virkelig bloggen min har vært med på å gjøre bedøk litt mer forståelig, og dermed også mer morsomt og givende. Personlig syns jeg dette faget er et stort kosefag, men jeg vet det er et fag mange sliter med.
Frem mot eksamen er det lurt å gjøre arbeidskravene én gang til, for å se at dere virkelig har forstått det. Dermed er egentlig nøkkelen til suksess å løse gamle eksamenssett. Bruk oppgaver fra finans og økonomistyring 1 (BØK3411) og finans og økonomistyring 2 (BØK3421). Fra BØK3411 er det vel del 2 og 3 som er relevant for dere. Fra BØK 3421 er det del 1 og 2.
Jeg kommer sannsynligvis ikke til å være tilgjengelig på bloggen fremover, da jeg har mine egne fag å konsentrere meg om. Dere som går på BI Trondheim og vet hvem jeg er, må bare huke tak i meg i gangene hvis dere trenger hjelp. Men til dere andre: hvis dere følger mine råd, og løser arbeidskrav og tidligere eksamenssett, så skal nok dette gå veldig bra. Hvis dere kan å løse oppgavene (som er veldig like fra år til år) så har dere i hvertfall godt nok grunnlag til å oppnå en C i faget. Hvis dere derimot både kan å løse oppgavene, OG faktisk skjønner hva dere gjør og hvorfor – ja da, mine venner er dere A-studenter.
Masse, masse lykke til. Vi snakkes neste semester 🙂
Jeg er 22 år, bleik, halvfeit, og en relativt god student. Jeg studerer førsteåret økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI. På denne bloggen ønsker jeg å snakke om stoff relatert til noen av fagene jeg tar. Jeg kommer også til å prøve å gå gjennom arbeidskravene i mitt yndlingsfag, finans og økonomistyring. Noen av dere benyttet dere kanskje av “Trendsetters” oppgaveløsninger på diskusjon.no i forrige semester? Jeg håper dere også vil følge med her, og komme med innspill! Hadde vært artig å få til en dialog rundt fagstoff!
I tillegg til fagstoff fra skolen kan det godt hende jeg lager noen innlegg knyttet til hva som rører seg i økonomien og markedet – fra en hobbyøkonoms ståsted, såklart.
Blogg er egentlig ikke min kopp med te, men jeg tror det kan være en noe bedre kanal å dele mine tanker og erfaringer enn diskusjon.no eller en youtube-kanal.
Nå kom jeg jo igang litt for sent til å gi dere løsning på første arbeidskrav i finans, men jeg håper det gikk fint. Det var jo tross alt bare repetisjon fra i fjor.
Jajajaja, jeg er ingen hobby-foto-redigerer. Dette designet får holde!
