Finansiell styring – innleveringsoppgave høst 2016

Nå mine venner. Dette innlegget er way overdue, jeg vet. Jeg har hatt mye å gjøre med verv og ikke minst ferdigstillelse av strategioppgaven.

NOK UNNSKYLDNINGER, HÆ? La oss komme igang! Rop ut om noe er feil eller uklart.

OBS: Når jeg prater om “univers A, B, C” osv, refererer jeg til de ulike universene av skatt/gjeld. Du bør lese dette korte innlegget før du setter i gang:
Gjeldsfinansiering og verdi

Litt teori først. ​En opsjon er et derivat. Et derivat er et finansielt instrument hvor verdien av instrumentet avhenger av verdien et underliggende objekt – f.eks. en aksje. En opsjon gir eieren (innehaveren) av opsjonen en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe (kjøpsopsjon) eller selge (salgsopsjon). Du har et valg: en “option”. Selgeren (utstederen) av opsjonen har derimot en plikt til å innfri opsjonen. Altså:

Kjøper (innehaver) Selger (utsteder)
Kjøpsopsjon Har rett, men ikke plikt, til å kjøpe Har plikt til å selge
Salgsopsjon Har rett, men ikke plikt, til å selge Har plikt til å kjøpe

Et eksempel. Du eier noen aksjer i Statoil. Statoil-aksjen i dag ligger på 132 kroner. Jeg utsteder en salgsopsjon som gir deg retten til å selge en Statoil-aksje til meg for 140 kroner om 3 måneder. Hvis aksjekursen forholder seg i ro, vil du etter 3 måneder kunne selge en aksje for 8 kroner over markedsverdi. Opsjonen er da lønnsom å bruke, og vi sier at den er “in the money”. Hvis prisen på Statoil-aksjen på den annen side stiger til 145 kroner, vil du tjene mer på å selge aksjene dine i markedet enn ved å benytte deg av salgsopsjonen. Ettersom du bare har en rett – men ikke en plikt – til å selge, kan du bare la være å benytte deg av opsjonen. Du har da bare tapt det du betalte for opsjonen i utgangspunktet. Opsjonen er ikke lønnsom å utøve, og vi sier at den er “out of the money”.

Oppgave 1

Aksjene i selskapet Aramas ASA omsettes i dag for 75 kroner per aksje. Det omsettes også kjøps- og salgsopsjoner på aksjene i Aramas med forfall om tre måneder og innløsningskurs på 75 kroner. Det forventes at markedsverdien av aksjen er enten 90 kroner eller 75 kroner om tre måneder. Risikofri rente er 4% per år.

(a) Hva er kjøpsopsjonens verdi i dag?

I eksemplet i teorigjennomgangen over er det lett å se at verdien av salgsopsjonen på innløsningstidspunktet er 140-132 = 8. Hva opsjonsverdien er 3 måneder frem i tid er ikke like lett å se.  Legg merke til at risikofri rente er oppgitt pr. år å være 4%, så med andre ord 4/12 = 0,33% hver mnd, altså 1% pr kvartal.

 

K0 = 1/(1+0,01) * 15 * (1,01-1)/(1,20-1)
K0 = 0,9900990*15*0,05
K0 = 0,7425743

(b) Hva er salgsopsjonens verdi?

S0 = 0,7425743 – 75 + 75/1,01
S0 = 0

Dette svaret kommer vel kanskje ikke som noen bombe. Opsjonen gir deg muligheten til å selge en aksje for 75 kroner etter tre måneder. Aksjekursen vil enten være 75 eller 90, som betyr at du kan selge aksjen til nøyaktig samme pris (75) eller en betraktelig høyere pris (90) i markedet, som betyr at opsjonen ikke gir noen (mer)verdi, som betyr at opsjonsverdien er null. Hvis innløsningskursen er lik markedskurs sier vi at opsjonen er “at the money”.

Du har stor tro på at markedet vil prise aksjene i Aramas ASA til 90 kroner om tre måneder, og bestemmer deg for å investere i selskapet. Du har ingen penger, men kan låne penger i banken til risikofri rente. Du kan enten låne penger til å kjøpe 1000 aksjer i dag eller låne penger og kjøpe 1000 kjøpsopsjoner i dag med innløsningskurs på 75 kroner.

(c) Vis kontantstrømmen for de to alternativene i dag og om 3 måneder.
Antar at lånerenter blir betalt samtidig som lånet blir tilbakebetalt, ettersom oppgaven ber oss om å vise kontantstrømmen i dag og om 3 måneder (og ikke for månedene mellom.) Antar at aksjene selges ved innløsningstidspunkt i alternativ 1. Antar også at i alternativ 2 skjer oppgjøret på en sånn måte at vi ikke trenger å ta opp nytt lån (f.eks. at du shorter aksjen, bruker pengene på å innløse opsjonen, og kjøper tilbake aksjene igjen samme dag (“intradag”), som ikke utløser renter/avgifter, eller at utsteder av opsjonen bare betaler deg mellomlegget mellom innløsningskursen og markedsverdien på aksjen).

 

(d) Hvilket alternativ velger du? Forklar hvorfor.
I utgangspunktet har de to alternativene identiske nettokontantstrømmer, og samme nåverdi. Ved å kjøpe aksjen og selge den etter tre måneder får du hele gevinsten fra verdiøkningen selv. Ved å kjøpe opsjoner vil noe av verdiøkningen “gå tapt” i form av premie til utsteder. I dette tilfellet blir mergevinsten fra alternativ 1 “spist opp” av den ekstra rentekostnaden. Noen aspekter å tenke på da er kanskje:
– Er det tilrådelig å låne 75.000 for å kjøpe aksjer?
– Høyere rente på alternativ 1 gir skattefordel mot alternativ 2.
– Risiko. Riktignok er det ingen risiko i denne oppgaven i så måte. Hvis aksjekursen forblir 75, vil du i alternativ 1 ha tapt de 750 kronene i renter. I alternativ to vil du ha tapt 742,57 kroner i opsjonspremie og 7,43 kroner i renter som også blir 750 kroner.

Hva ville jeg valgt? Jeg ville nok kjøpt aksjene, fordi det er mindre stress.

(e) Hva er det som avgjør kjøpsopsjonens verdi i tillegg til dagens aksjekurs?

– Volatilitet (svingninger, standardavvik) i aksjekursen øker verdien av opsjonen, fordi den gir mindre risiko enn en aksje som svinger mye.
– Tid til forfall. Jo lengre tid det er til forfall, jo større er sjansen for at opsjonen ved forfall er lønnsom å benytte seg av (“in the money”). Det gir også mening at en rett (uten plikt) er mer verdt jo lengre du har retten.
– Innløsningskurs. Verdien av kjøpsopsjoner avtar med økende innløsningskurs, fordi jo høyere innløsningskursen er, jo mindre er sannsynligheten for at aksjekursen ved forfall er høyere enn innløsningskursen.
– Risikofri rente. Jo høyere rente, jo lavere nåverdi av innløsningskursen.

Oppgave 2

To selskaper, Oljeutstyr ASA og Oil-Ex ASA, er helt like bortsett fra at Oljeutstyr er 100% egenkapitalfinansiert med en totalkapitalkostnad på 10%. Oil-Ex har en gjeldsgrad på 1. Oil-Ex har 5 millioner kroner i gjeld og en gjeldskostnad på 5%. Se bort fra skatt.

(a) Hva er egenkapitalkostnaden i de to selskapene?

I en bedrift som er 100% finansiert av egenkapitalen vil alltid totalkapitalkostnaden og egenkapitalkostnaden være den samme. Hvorfor? Fordi totalkapital er summen av egenkapital og gjeld, så hvis selskapet bare har egenkapital er totalkapitalen lik egenkapitalen.

Vi vet derfor at egenakpaitalkostnaden i Oljeutstyr = 10%

Vi vet også at totalkapitalkostnaden er uavhengig av gjeldsgraden, altså vet vi at ettersom de to selskapene er helt like bortsett fra måten de er finansiert på, er totalkapitalkostnaden i Oil-Ex ASA også 10%. Da kan vi bruke brekkstangformelen f.eks:

[Ke = Kt + (Kt – Kg)*G/EK]

Ke = 0,10 + (0,10-0,05)*1 = 0,15 = 15%

(b) Forklar hvorfor det er forskjell på egenkapitalkostnaden i de to selskapene.

I Oljeutstyr er hele selskapet finansiert av egenkapital. I Oil-Ex har imidlertid selskapet forpliktelser til sine långivere som skal ha sine renter og avdrag før eierne får det som eventuelt måtte bli til overs. Dette betyr at risikoen for eierne øker, som betyr at egenkapitalkostnaden også øker.

(c) Forventet overskudd før renter er 1 million kroner i begge selskapene, hva er verdien av egenkapitalen i de to selskapene?

Verdien av egenkapitalen finner vi ved å ta forventet overskudd etter renter og dele på egenkapitalkostnaden.

Oljeutstyr: [EK = E(OER)/Ke]—> 1.000.000 / 0,10 = 10.000.000

Oil-Ex: EK = (1.000.000-(5.000.000*0,05)) / 0,15 = 5.000.000

 

(d) Hva er totalverdien av de to selskapene?

I dette faget bruker vi en metode for verdsetting av selskaper som kalles “Enterprise Value” (EV)-metoden. Den baserer seg på at man ved oppkjøp ikke bare kjøper selskapets verdier, men også dens gjeld, penger og pengeekvivalenter. Selskapsverdien er beregnet som:

markedsverdi + gjeld – cash

Grunnen til at man trekker fra cash er at disse vil være tilgjengelig etter oppkjøpet for å betale ned gjeld eller lignende. Jeg tror ikke vi kommer til å få en oppgave på eksamen hvor man trenger å ta hensyn til cash, men jeg nevner det likevel. Markedsverdi (market cap) er som vi vet prisen pr aksje ganget med antall utestående aksjer.

For Oljeutstyr som ikke har noe gjeld blir EV = markedsverdi –> EV = EK –> EV=10.000.0000

For Oil-Ex som har gjeld blir EV = markedsverdi + gjeld –> 5.000.000 + 5.000.000 = 10.000.000

Forenklet kan vi se at verdien av et selskap ikke avhenger av finansieringen i et univers uten skatt.

Myndighetene bestemmer at Oljeutstyr ASA og Oil-Ex må betale 28 % selskapsskatt. Se bort fra investor- og kreditorskatt.

(e) Hva er totalverdien av Oljeutstyr og av Oil-Ex nå når de betaler skatt?

Oi, her har vi fått innført skatt. Det går bra. Vi må bare vite at:
#1: Skatten vil redusere forventet overskudd
#2: Skatten vil føre til en skattebesparelse på rentene våre (renteskattebesparelse)

Vi bruker følgende sammenhenger.:

Verdi for selskap uten gjeld = [E(OERS) / Ke]

Verdi for selskap med gjeld = Verdi for selskap med gjeld + Pålydende Gjeld * Skattesats –> [Vm = Vu + PG*Sb]

Med våre tall, og prøv å se effekten av skatten i de to selskapene. :

Oljeutstyr: Vu = 1.000.000*(1-0,28) / 0,10 = 7.200.000
Her ser vi at skatten fører til et lavere forventet overskudd.

Oil-Ex: Vm = 7.200.000+(5.000.000*0,28) = 8.600.000
Her ser vi at skatten først fører til et lavere forventet overskudd, men at vi på grunn av renteskattebesparelsen får en høyere forventet kontantstrøm, og derfor høyere selskapsverdi.

 

Oppgave 3

 

(a) Anta at vi har følgende markedskurser og rentesatser: (Alle rentene er perioderenter).

Spot NOK/USD: 8,00
Rentesats NOK plassering 6 mnd.: 2,10 %
Rentesats NOK lån 6 mnd.: 2,15 %
Rentesats USD plassering 6 mnd.: 1,00 %
Rentesats USD lån 6 mnd.: 1,20 %

I. Hva blir 6 måneders terminkurs for en norsk eksportør hvis det ikke er noen arbitrasjemulighet?

II. Hva blir 6 måneders terminkurs for en norsk importør hvis det ikke er noen arbitrasjemulighet?

En terminkontrakt har mye til felles med opsjoner. Begge er finansielle instrumenter hvor verdien avhenger av et underliggende objekts verdi (et derivat). Begge instrumentene innebærer at to parter avtaler en fremtidig transaksjon, og at betingelsene for transaksjonen avtales i dag. Forskjellen er at både selger og kjøper (utsteder og innehaver) forplikter seg til å gjennomføre transaksjonen, mens vi husker at det for opsjoner er innehaveren som velger hvorvidt vedkommende ønsker å benytte seg av avtalen. Med mindre spotkurs ved innløsningstidspunktet er lik terminkursen, vil en av partene ha en gevinst på kontrakten, mens den andre parten vil ha en tilsvarende ugunst. Summen av gevinst og tap vil være null, og vi sier derfor at det er et “null-sum-spill”.

Her bruker vi følgende sammenheng.
På I.: Terminkurs for eksportør = Spot * (1+plasseringsrente i hjemlandet) / (1+lånerente i utlandet)
På II: Terminkurs for importør = Spot * (1+lånrente i hjemlandet) / (1+plasseringsrente i utlandet)

Med våre tall:

I: 8*(1+0,021) / (1+0,012) = 8,07
II: 8* (1+0,0215) / (1+0,01) = 8,09

 

(b) En norsk importør har gjort en avtale om levering av et vareparti fra en tysk leverandør på 1 millioner euro med levering om 2 måneder og 1 måneds betalingsutsettelse. Importøren har mottatt følgende opplysninger fra sin bankforbindelse:

(Alle rentene er periode renter).
Spot NOK/EUR: 9,00
Termintillegg 3 måneder: 3,56 øre
3 måneders lånerente NOK: 1,20 %
3 måneders plasseringsrente EUR: 1,00 %
Kjøpsopsjoner EUR 3 måneder (innløsningskurs = terminkurs) har premie 1,5%.

Importøren vurderer å terminsikre den åpne posisjonen, eventuelt å benytte en valutaopsjon.

Spotkurs om 3 måneder blir:
8,9 eller 9,0 eller 9,1 eller 9,2

Alle med like stor sannsynlighet. Hva blir importørens kontantstrøm for de tre alternativene (åpen, termin, opsjon) om 3 måneder?


(Åpne bildet i ny fane dersom ikke hele teksten vises)

c) Hva er fordelene/ulempene med terminsikring fremfor bruk av opsjon?

En fordel er at man kan redusere risiko for valutasvingning. Som jeg nevnte avtales den valutakursen man skal benytte for den fremtidige transaksjonen allerede i dag, slik at risikoen for svingninger ikke påvirker noen av partene. En annen fordel er at man slipper å betale en premie for å inngå kontrakten, slik man må med opsjoner. Dette er en ren kostnad man betaler for fleksibiliteten en opsjon innebærer, men den slipper man å betale ved inngåelse av terminkontrakt. En vanlig opsjon er dessuten mye mer standardisert enn en terminkontrakt, som man kan tilpasse mer etter behov.

 

Jeg legger ved denne lille sammenhengen mellom paritetene, som noen kanskje har sett før, hvis den kan være til hjelp:

 

Oppgave 4

Selskapet Admiral ASA er finansiert med egenkapital og gjeld.

(a) Hva viser skatteverdifaktoren N*?

Skatteverdifaktoren viser nåverdien av netto skattebesparelse pr evigvarende gjeldskrone. Formelen er:

[N* = 1- (1-Sb) * (1-Se) / (1-Sk)]

I telleren ser vi hva eierne får årlig etter skatt, når bedriftens kontantstrøm før skatt beskattes av en selskapsskatt, før eierne betaler en dividendeskatt på det resterende (M&M forutsetter som vi husker at overskudd utbetales i sin helhet til eierne).

(b) Hva er skatteverdifaktoren N* under ett-leddsbeskatning?

Ett-leddsbeskatning betyr at vi lever i et univers hvor bare selskapet beskattes (altså ingen kreditorskatt eller dividendeskatt).
Når det bare er selskapsskatt blir Se og Sk lik null. Hvis vi løser formelen over, og setter inn de tallene:
N* = 1 – (1-Sb) * (1-0) / (1-0)
N* = 1 – (1-Sb)*1 / 1
N* = Sb

(c) Hva er optimal gjeldsgrad under ett-leddsbeskatning? Bruk maks. tre linjer på svaret.

I oppgave 2 e) regnet vi på verdien av to bedrifter i et univers med ett-leddsbeskatning. Da kom vi frem til at bedriften med gjeld var mer verdt enn bedriften uten gjeld. Vi konkluderte med at dette var fordi renteskattebesparelsen førte til en høyere forventet kontantstrøm, som derfor førte til en høyere selskapsverdi. Vi kan konkludere med at denne skattebesparelsen vil bli høyere for hver egenkapitalkrone vi erstatter med en gjeldskrone. Enhver gjeldspolicy som maksimerer markedsverdien er best for eierne. Derfor blir optimal gjeldsgrad for et selskap i et univers med ett-leddsbeskatning: så høy som mulig.

(d) Hva er skatteverdifaktoren N* under nøytral to-leddsbeskatning?

N* kan innta tre former:
– >0 (gjeldsfavoriserende – altså at selskapsverdien øker med økt gjeldsgrad)
– <0 (egenkapitalfavoriserende – altså at selskapsverdien synker med økt gjeldsgrad)
– = 0 (nøytral – altså at selskapsverdien er uavhengig av finansieringen

I en nøytral to-leddsbeskatning er altså N* = 0

(e) Hva betyr nøytral to-leddsbeskatning for selskapsverdien?

Som nevnt over, nøytral to-leddsbeskatning vil si at selskapsverdien er uavhengig av hvordan selskapet er finansiert.

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Oppgave 5

Konsulentselskapet Pelican ASA har nettopp fått en ny 5-års kontrakt som forventes å gi følgende kontantstrøm etter skatt i de neste 5 årene, (tallene er i millioner kroner):

Tid 1 2 3 4 5
Kontantstrøm 100 110 150 170 180

Denne 5-års kontrakten (prosjektet) krever en investering på 500 millioner kroner. Pelican forventer å finansiere prosjektet med egenkapital og et serielån. Pelican betaler 5% rente på lånet. Målsatt gjeldsandel er 50%. Prosjektets investeringsbeta er anslått til 1.0, markedets risikopremie er 6% før skatt, og risikofri rente er 4%. Selskapet betaler 28% skatt. Anta at Modigliani & Millers ett-leddsbeskatning (M&M63) gjelder (sK=sE=0).

(a) Hva er nåverdien av prosjektet dersom det hadde vært 100% egenkapitalfinansiert?

Først finner vi kapitalkostnaden til egenkapitalen. Da bruker vi vår gode gamle formel:
[Ke = rf + (E(rm) – rf)*βe] 
Med våre tall:
0,04 + 0,06*1 = 0,10 = 10%

Da kan vi regne ut nåverdien av investeringen ved å legge den inn på finanskalkulatoren, eller manuelt ved å neddiskontere slik:

-500 + 100/1,10 + 110/1,10^2+……..+180/1,10^5 = 22,39

(b) Hvilken verdi har finansieringen? Pelican beregner gjeldsandel og gjeldskapasitet ut fra bokførte verdier.

Verdien av finansieringen uttrykkes ved nåverdien av renteskattebesparelsen. Da må vi første finne denne. Da må vi finne ut hva selskapet betaler i rente i perioden:

Tid 0 1 2 3 4 5
Lån IB 0 250 200 150 100 50
Lån UB 250 200 150 100 50 0
Avdrag 0 50 50 50 50 50
Renter*1 0 12,5 10 7,5 5 2,5
Renteskattebesparelse*2 0 3,5 2,8 2,1 1,4 0,7

*1: Lån IB * rentesats
*2: Rente * skattesats

Da kan vi finne nåverdien av renteskattegevinsten ved å neddiskontere renteskattegevinsten med lånerenta vår.
NV = 3,5/1,05 + 2,8/1,05^2 + …… + 0,7/1,05^5 = 9,39
(c) Hva er prosjektets justerte nåverdi?

Justert nåverdi = investeringens nåverdi + nåverdi av renteskattebesparelsen
Justert nåverdi = 22,39 + 9,39 = 31,78

(d) Redegjør for prosjektets lønnsomhet basert på investeringen og finansieringen. Bruk maks. 5 linjer.

Nåverdien er positiv, ergo er investeringen lønnsom. Vi får positiv nåverdi av renteskattegevinsten, og en positiv justert nåverdi, så da er finansieringen lønnsom. Prosjektet bør iverksettes.
Oppgave 6

Selskapet Mio ASA har et overskudd per aksje på 10 kroner. Selskapet betaler dividende, og ønsker å ha et stabilt utdelingsforhold på 50%. Overskudd per aksje neste år er forventet å bli

14 kr. Selskapet ønsker en dividende vekst på 10%.

Selskaper velger selv hvorvidt de skal betale ut utbytte (dividende), og størrelsen på et eventuelt utbytte. Utbetaling av dividende vil medføre at man tar verdier (inkludert cash) ut av selskapet, som vil øke gjeldsandelen. I dette faget sier vi at dividendepolitikken skal ha en effekt på selskapets verdi. Man må spørre seg: vil dividendeutbetalingen øke eller redusere verdien av selskapet med hensyn på eierne?

Det finnes flere måter å betale ut dividende på. Det vanligste er kontantutbetaling, altså at man betaler ut cash til aksjonærene gjerne basert på antall aksjer du har. Dette kan betales ut regelmessig (f.eks kvartalsvis), eller ekstraordinært (f.eks. hvis man har fått en gevinst på salg, eller man generelt ønsker å redusere likviditeten i bedriften).

(a) Hva må justeringsfaktoren i Lintner-modellen bli?
Lintner-modellen sier at dividendepolitikken til et selskap har to parametre:
1) Målsatt utbetalingsforhold (dividende pr aksje / overskudd pr aksje).
2) Hvor fort dagens dividende tilpasses målet.

For å forklare litt nærmere. 1) er grei. Det betyr bare at utbetalingsforholdet viser hvor stor prosentandel av overskuddet som skal betales ut, men 2) er kanskje litt mer uklar. Bedriftene ønsker gjerne å sette et utbetalingsforhold som en del av en stabil dividendepolitikk. Dersom en bedrift ikke har stabil vekst, kan endringene i dividendeutbetalingene fra år til år bli veldig store dersom man utelukkende skal benytte dette utbetalingsforholdet til å avgjøre fordeling. Som jeg har skrevet ønsker bedrifter en stabil dividendepolitikk, og det Lintners modell gjør er å sørge for at dividendeutbetalingene blir mer stabile enn overskuddet. Ustabile dividendeutbetalinger er vanligvis ikke gunstig. Litt om hvorfor:

I følge signalteorien vil investorer tolke dividendeendringer som en endring i forventet inntjening. Endring i forventet inntjening fører som vi vet til endring i selskapets verdi. Usikkerhet er noe av det verste markedet vet (bortsett fra de som trader derivater, da verdien på derivater øker med økt usikkerhet), og ettersom dividendeendring er en så kraftig indikasjon for investorene på fremtidig inntjening vil en ustabil dividendepolitikk føre til mye usikkerhet rundt selskapets verdi, som er ugunstig. Det finnes mye empiri som viser at markante endringer i dividendeutbetalinger fører til markante endringer i selskapets verdi. Det finnes imidlertid ikke noe empirisk bevis på at endring i dividende fører til endring i den fremtidige inntjeningen. Imidlertid er det vist en sterk kobling mellom årets dividendeutbetaling og fjorårets og årets overskudd, som egentlig bare betyr at dividendeendring et signal på fremtidig inntjening, men historisk inntjening (i år og i fjor).

Jesus, vi må komme tilbake til oppgaven. Jeg håper tanken bak Lintners modell virker mer fornuftig nå. Jeg kan gjenta det viktigste: bedrifter ønsker en stabil dividendepolitikk, og det Lintners modell gjør er å sørge for at dividendeutbetalingene blir mer stabile enn overskuddet.

Formelen vi bruker er:
DPAt = DPA(t-1) + a*[(b*OPAt)-DPA(t-1)
hvor:
DPA = Dividende pr aksje
OPA = Overskudd pr aksje
a = justeringsfaktor
b = målsatt utbetalingsforhold

Formelen forteller oss at årets dividendeutbetaling = fjorårets utbetaling +/- noe. Justeringsleddet avhenger av hvor mye målsatt dividendeutbetaling (basert på utbetalingsforholdet og det faktiske overskuddet) avviker fra fjorårets utbetaling og hvor raskt bedriften ønsker at dividenden skal endres (hvor mye mer stabil dividenden skal være i forhold til overskuddet).

Med våre tall (DPAt blir 5*1,10 fordi det er dividende pr aksje i år t, ettersom vi har en dividendevekst på 10%):

5*1,10 = 5 + a*[(0,50*14)-5)]
5,5 = 5 + a*(2)
2a = 0,5
a = 0,25

Justeringsleddet vi fant her vil påvirke hvor stor dividendeendringen skal være sammenlignet med endring i overskudd. Dersom a = 1 er prosentvis endring i dividendeutbetaling lik prosentvis endring i overskudd Som vi nevnte er det gjerne gunstig om dividendeendring er mer stabil enn endring i overskudd.

 

(b) Hva sier Irrelevansprinsippet om dividendepolitikken?

Irrelevansprinsippet sier at under gitte forutsetninger vil det ikke være mulig å påvirke verdien av et selskap gjennom dividendepolitikk. Den påstår at det er et nullsumspill som gjør at effekten av dividendeendring vil nøytraliseres av en tilsvarende endring i aksjekurs. Forutsetningene er:
1) Kapitalmarkedet er perfekt, men det kan være skatt på bedrifter og investorer.
2) Egenkapitalbeskatningen er nøytral.
3) Alt annet enn dividendepolitikken holdes konstant (dividendepolitikken påvirker inne investerings- og gjeldsgradsbeslutninger).

Bedriften må hele tiden ha en kontantstrømbalanse: Tilgang på penger = bruk av penger:
Kontantstrøm fra drift + ny gjeld + nytegnet egenkapital = renter + avdrag + nyinvestering + dividende

Med de forutsetningene jeg listet opp, betyr ligninga over at enhver endring i dividende vil kreve en tilsvarende endring i nytegnet egenkapital (emisjoner). Forutsetningene i irrelevansprinsippet sier at dersom vi øker dividendeutbetalingene med X kroner, vil det samtidig måtte utstedes nye aksjer for å hente inn X kroner. Når vi fordeler makredsverdien på flere aksjer, blir verdien på aksjen vannet ut, og mindre verdt.

Dette kan kanskje være litt komplisert forklart i boken, og kanskje ikke veldig intuitivt, men prøv å les litt om det i boka.

(c) Hvorfor ønsker selskapet Mio ASA en dividendevekst?

Som vi har snakket om vil en dividendevekst tolkes av investorne som et signal på økt forventet inntjening i fremtiden fra selskapets styre og ledelse. Signalteorien sier så vakkert at dividenden er budbringeren, og budskapet er økt evne og vilje til å betale dividende i fremtiden

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 8 (2016)

OBS: DETTE ER ET INNLEGG FRA ET TIDLIGERE SEMESTER 

 

Takk for tålmodigheten. Jeg har vært på konferanse i helga, og jeg har jo mine egne fag å ta meg av også. Her er endelig arbeidskrav 8.

Vi benytter følgende tall til de neste oppgavene:

 

En bedrift benytter standardkostkalkyler og ? regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20×1 så slik  ut:

 

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 125)              kr     500

Direkte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)              kr     300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 200)           kr     600

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                  kr     100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)             kr    300

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                            kr 1 800

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)            kr    180

Totale variable kostnader                                                                              kr 1 980

Budsjettert salgspris                                                                                     kr  3 300

Budsjettert dekningsbidrag                                                                            kr  1 320

 

Budsjetterte faste kostnader for året 20×1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr  4 800 000                

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr  6 000 000

Salgs- og adm. avdeling      kr  3 600 000

Sum faste kostnader           kr 14 400 000

 

Budsjettert salg for januar måned 20×1: 1 800 enheter

 

Virkelig produksjon og salg i januar 20×1:

Satt i produksjon   1 500 enheter

Ferdigprodusert     1 400 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 417 500)

 

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt alle materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

 

Virkelige kostnader i januar 20×1 utgjorde:

 

  Variable Faste
Direkte material ( 5 775 kg) 721 875  
Direkte lønn i T 1 (2 875 t) 523 250  
Direkte lønn i T 2 (4 040 t) 735 280  
Tilvirkningsavdeling 1 133 750 423 000
Tilvirkningsavdeling 2 380 000 511 000
Salgs- og adm avd 261 400 300 000

 

 

Oppgave 1
Hva var budsjettert produksjonsresultat for januar 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Vi blir spurt om budsjettert produksjonsresultat. Altså ønsker de at vi skal fortelle hva man budsjetterer at resultatet skal bli. Det er ikke noe vits å tenke at dette må være noe mer komplisert enn det har vært tidligere, bare fordi det denne gang er snakk om en «standardkost-oppgave».

Resultatet er jo inntekt – kostnad som alltid før.
Altså må vi ta de budsjetterte inntektene vi har, og trekke fra de budsjetterte kostnadene våre.
Sagt på en annen måte:
Dekningsbidrag – FK.

Budsjettert DB pr enhet finner vi ved å ta (pris-VEK)
Som vi ser er budsjettert salgspris 3.300. Budsjetterte VEK er 1.980. Da skulle DB bli 1.320 (noe de forsåvidt også har regnet ut for oss, men fint med en repetisjon, ey?). Ganger vi dette med antall enheter vi budsjetterer å selge (1800) får vi

Så må vi trekke fra de faste kostnadene, og de er oppgitt til å være 14.400.000 pr år. Altså, for å finne ut hva vi budsjetterer de faste kostandene til å være i januar måned, må vi nesten dele på 12.

Tar du DB – FK nå, så skal du se då får riktig svar på oppgaven.

Oppgave 2

Hva utgjør standard materialforbruk i kg i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kg uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Vi blir spurt om standard materialforbruk i kg. Altså hva som er det standardiserte materialforbruket gitt faktisk produksjon. Når det dukker opp slike oppgaver er det viktig å ta en titt på informasjonen som forteller oss noe om hvordan produksjonen er fordelt på de forskjellige tilvirkningsavdelingene (i dette tilfellet T1 og T2).

Denne gangen ser vi at varer i arbeid, altså «VIA», har fått tilført all materiale i tilvirkningsavdeling 1. Det betyr at 100% av material er medgått i produksjonen i en tidligere periode, og at 75% av arbeidet er gjort (ergo er 75% av timene har blitt «arbeidet» i en tidligere periode).

Det betyr videre at vi bare trenger å regne med de enhetene vi har satt i produksjon når vi skal finne standard materialforbruk. Dette fordi ALLE enhetene som blir satt i produksjon denne perioden blir tilført 100% av materialene de trenger. At bare 1400 av disse ble ferdigstilt, betyr ingenting – fordi alle 1500 enheter fikk tilført 100% av materialet i perioden.

Det betyr ganske enkelt at vi bare trenger å gange enheter satt i produksjon med antall kg pr enhet. Lykke til

 

Oppgave 3
Hva utgjør standard materialforbruk i kr i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

For å finne standard materialforbruk i kg ganger du antall kg du har brukt (som du fant i oppgave 2) med antall kroner det koster pr kg!

 

Oppgave 4

Hva utgjør standard timeforbruk  i tilvirkningsavdeling 1 i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i timer uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.
Standard timeforbruk i T1 finner du enkelt ved å se på hvor mange timer som brukes på en enhet i tilvirkningsavdeling 1. Det er da viktig å skille mellom en vare i arbeid («VIA») og en ferdigvare («FV»)

For en VIA ser vi at 75% av jobben allerede er gjort i en tidligere periode (se for deg at den er satt på et lager etter at den er 75% ferdigarbeidet, og at du i januar tok den ut for å gjøre den ferdig). Det betyr at vi må gjøre følgende regnestykker:

Timeforbruk FV = (ferdigprodusert*antall timer som brukes pr enhet i T1)
Timeforbruk VIA = (satt i produksjon – ferdigprodusert *(antall timer*0,75)

Finner du disse to, og legger dem sammen, har du svaret ditt.

 

Oppgave 5
Hva utgjør standard direkte lønnskostnader i tilvirkningsavdeling 2 i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kroner uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.
Javel, så hva med T2, tenker du! Samme som T1? Ikke helt. Her skal svaret oppgis i antall kroner. Vi ser av informasjonen at VIA ikke har vært innom T2 i det heletatt. Det betyr ganske greit at alle de ferdigproduserte enhetene har vært innom T2 denne perioden (og bare de, fordi de 100 enhetene som ble satt i produksjon, men ikke ferdigstilt fortsatt «står på lager».)

Da tar du ganske enkelt: (ferdigproduserte enheter*lønnskostnadene i T2)

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Oppgave 6
Hva utgjør effektivitetsavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 1  i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Effektivitetsavviket blir vi spurt om her. Effektivitetsavviket på de indirekte variable kostnadene skyldes over- eller underforbruk av direkte timer i forhold til forventningene (da direkte timer er aktivitetsmålet som uttrykker effektiviteten i våre oppgaver)
Effektivitetsavvik indirekte variable kostnader = (standard tid*standard tilleggssats i kr) – (virkelig tid * standard tilleggssats i kr)
Vi har en tilleggssats for indirekte variable kostnader på 50 kroner pr direkte time.
Periodens standard direkte timer er beregnet til ??? (dette fant vi i oppgave 4).
Virkelig direkte timer utgjør 2.875 (oppgitt i oppgaveteksten).

Lykke til!

 

Oppgave 7

Hva utgjør forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 2 i  januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk  punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.
Vi blir spurt om forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 2. I vårt tilfelle har vi en prosentsats for indirekte variable kostnader i T2, på 50%. Da får vi følgende formel:

Forbruksavvik = ((Tid virkelig * Lønn standard) * Tilleggssats) – Virkelige indirekte variable kostnader
Forbruksavvik = ((????*???)*0,5) – 380.000
Forbruksavvik= ?

 

Oppgave 8

Hva utgjør beholdningsendringen i kroner for varer i arbeid i januar måned forutsatt at bedriften har satt opp sitt driftsregnskap etter bidragsmetoden? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller. Hvis det er en nedgang i beholdningen, setter du et minustegn foran beløpet. Hvis det er en økning, setter du ikke fortegn foran beløpet.

For å finne beholdningsendring i kroner, er det lurt å først finne beholdningsendring i antall enheter.
Det er ganske enkelt. Du må bare se på hvor mye større eller mindre lagret ditt er på slutten av måneden sammenlignet med starten av måneden. Også her er det nødvendig å skille mellom VIA og FV.

Jeg har laget en provisorisk Paint-tegning som kanskje kan gjøre dette litt lettere å forstå. Boksene med “material”, “VIA” og “FV” er liksom lagere. Den litt lengre boksen skal liksom være et samlebånd. Det siste er en lastebil. Jeg er ingen kunstner.


I vår oppgave har vi satt i gang hele 1500 enheter, så vi legger i første omgang material til 1500 enheter på samlebåndet. Deretter, underveis på samlebåndet tar vi av 100 enheter for å legge dem på VIA-lageret vårt, slik at vi kan fortsette produksjonen senere. Vi får altså en økning på (1500-1400=100) enheter VIA i beholdningsøkning. De 1400 ferdigvarene settes på ferdigvarelageret vårt.
Men, så skjer det ting, vi selger 1550 enheter, det vil si at etter vi satte 1400 ferdigvarer inn, så tar vi 1550 ferdigvarer ut. Følger vi denne tankerekken ser vi at vi har fått (1400-1550 = -150) ferdigvarer mindre på lager.
Beholdningsendring i antall enhet er derfor slik:
Beholdningsendring VIA: +100
Beholdningsendring FV: -150

Det er VIA vi blir spurt om i oppgaven, og derfor må vi finne ut hva en VIA er verdt forutsatt at vi bruker bidragsmetoden (som i praksis betyr at vi ikke regner med de faste kostnadene). Vi skjønner at verdien av VIA består av materialkostnadene, lønnskostnadene og de indirekte variable kostandene

VIA materialkostnad: 500
VIA lønnskostnad: 300*0,75 = 225 (fordi vi anvender bare 75% av arbeidstimene i T1 på VIA)
VIA indirekte variable kostnader: 100*0,75=75
=VIA verdi: 800

En VIA er altså verdt 800 kroner, og vi har fått 100 flere på lager. Hva tror du verdien av “VIA-hylla” på lageret vårt har økt med?

 

Oppgave 9

Hva utgjør beholdningsendringen i kroner for ferdigvarer i januar måned forutsatt at bedriften har satt opp sitt driftsregnskap etter bidragsmetoden? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller.  Hvis det er en nedgang i beholdningen, setter du et minustegn foran beløpet. Hvis det er en økning, setter du ikke fortegn foran beløpet.

Ferdigvarene på lager er verdt 1800 (VTVK). Vi har fått 150 mindre siden starten av måneden. Hvor mye mindre er “FV-hylla” vår verdt? Enkelt regnestykke, lykke til. Husk negativt fortegn.

 

Oppgave 10:

Resultatregnskap for året    

20×1

 
Driftsinntekter

70.000.000

 
Driftskostnader

58.000.000

 
Driftsresultat

12.000.000

 
Renteinntekter

150.000

 
Rentekostnader

2.050.000

 
Resultat før skattekostnad

10.100.000

 
Skattekostnad

2.727.000

 
Årsresultat

7.373.000

 
 

 

 
Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000.000

65.000.000

Omløpsmidler

30.000.000

25.000.000

Sum eiendeler

106.000.000

90.000.000

 

 

 

Egenkapital

33.700.000

30.000.000

Langsiktig gjeld

42.000.000

34.000.000

Kortsiktig gjeld

30.300.000

26.000.000

Sum egenkapital og gjeld

106.000.000

90.000.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                            6.000.000     4.000.000

Kundefordringer                                   8.000.000   12.000.000

Leverandørgjeld                                 14.000.000   10.000.000

Varekostnad                                      31.000.000

Avskrivninger                                    11.000.000

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                        120.000

 

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.20×1?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner og bruk punktum som tusenskiller.  Det har ikke vært innskudd av ny egenkapital i løpet av året.

Vi har tidligere sett på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0.

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 7 (2016)

OBS: DETTE ER ET INNLEGG FRA ET TIDLIGERE SEMESTER 

 

Hei. Innlegget kommer litt sent. Blogg.no var nede på fredag, og i helgen har jeg prioritert strategioppgaven min. For øvrig vil jeg gi en shout-out deg som sendte meg et nakenbilde på e-post på torsdag. Det var meget generøst, men jeg hadde kanskje satt mer pris på det om du var av det kvinnelige kjønn. Vel, nok om det. Her er mine ord om denne ukens arbeidskrav.

Oppgave 1
Industribedriften Kongsberg Teknologi AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2014 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 35%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.000.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens resultat (overskudd/underskudd)  i 2. kvartal 2014?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Denne type oppgave kommer ofte på eksamen, da den tester deg i ganske mye.

Du skal her finne bedriftens resultat. Som jeg har sagt før er bedriftens resultat ganske enkelt: inntekt – kostnad. Eller sagt med andre ord: dekningsbidrag – faste kostnader (fordi dekningsbidrag jo er inntekt (omsetning) minus variable kostnader).

Én måte å sette opp denne oppgaven på er:

Omsetning produkt X: 36.000.000 * 0,4 = …
Omsetning produkt Y: 36.000.000 * 0,6 = …

Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Derfor finner du dekningsbidraget for produktene slik:

Dekningsbidrag produkt X: Omsetning produkt X * dekningsgrad produkt X
Dekningsbidrag produkt Y: Omsetning produkt Y * dekningsgrad produkt Y
= totalt dekningsbidrag.

Dermed gjenstår det bare å trekke fra de faste kostnadene, så har du resultatet ditt.

 

Oppgave 2
Industribedriften Kongsberg Teknologi AS  produserer to produkter, X og Y.  I  2. kvartal 2014 hadde bedriften en omsetning på kr 36.000.000 fordelt med 40% på X og 60% på Y. Dekningsgraden for X var 45%. Dekningsgraden for Y var 35%. Bedriftens faste kostnader utgjorde kr 12.000.000. Bedriftens variable kostnader er proporsjonale. Hva var bedriftens nullpunktomsetning  i 2. kvartal 2014?  Oppgi svaret i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Nullpunktomsetning regnes ut med FK/DG, som vi vet. Når vi har flere produkter må vi finne en gjennomsnitlig dekningsgrad. Her har vi 2 produkter, som har både forskjellig omsetning, og forskjellig dekningsgrad. De bidrar med andre ord ulikt til både omsetning og resultat. Mange tenker at når vi skal finne gjennomsnittlig dekningsgrad, så tar vi 45+35 delt på 2, det blir feil ettersom de vektes forskjellig i produksjonen.

Vi må derfor finne gjennomsnittlig DG på følgende måte:

Total omsetning – totale variable kostnader / total omsetning

“MEN FAEN, VI VET JO IKKE DE VARIABLE KOSTNADENE DIN DRITTHOBBYØKONOM!!”

Greit nok, men total omsetning – totale variable kostnader er jo det samme som:

Totalt dekningsbidrag / total omsetning 

Da har du altså funnet gjennomsnittlig dekningsgrad, og er klar til å sette inn tallene i NPO-formelen: FK/DG

Edit:
For å gjøre det lettere for dere som står fast. Jeg finner totalt dekningsbidrag sånn:

Omsetning produkt X = 36.000.000 * 0,4 = 14.400.000
Dekningsbidrag produkt X = 14.400.000 * 0,45 = 6.480.000

Omsetning produkt Y =  36.000.000 * 0,6= 21.600.000
Dekningsbidrag produkt Y = 21.600.000 * 0,35 = 7.560.000

Totalt DB = 14.040.000
Gj.sn. DG = ??

FK/DG = ??

Oppgave 3
En bedrift har i en periode solgt 1.000 enheter av sitt produkt til en pris av kr 500. Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 200 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 200.000 per periode. Maksimal kapasitet er 2.000 enheter. Markedsundersøkelser tyder på at priselastisiteten er  ? 1,8.  I hvilken retning og med hvilket beløp vil bedriftens resultat bli endret hvis bedriften reduserer prisen med 20 %? Hvis resultatet forbedres, angis resultatforbedringen uten fortegn. Hvis resultatet forverres, angis resultatnedgangen med negativt fortegn. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Priselastisitet sier noe om hvor følsom etterspørselen etter et produkt er for pris. Sånn egentlig er elastisitet en individuell greie. Min følsomhet til prisen på en mac vil kanskje være annerledes enn din. Fordi jeg er rikere enn deg, spør du? Nja, kanskje, kanskje ikke. Det handler like mye, om ikke mer, om hvor mye nytte vi ser i produktet. Når vi regner priselastisitet i dette faget er det summen av alle individenes følsomhet.

Når priselastisiteten er -1,8 betyr det at når prisen stiger med 1 prosent, synker etterspørselen med 1,8 prosent. Hvis prisen synker med 10% stiger etterspørselen med 18%.

Når du skal regne ut dette trenger du egentlig bare å se på endring i dekningsbidrag. Endringen i dekningsbidrag vil være det samme som endringen i resultat, da de faste kostnadene vil være uendret.

Det jeg gjør først er å regne ut dekningsbidraget før prisreduksjon:

(Pris – VEK)*antall enheter solgt 
(500-200)*1000 = total DB før prisreduksjon

Så vet vi at de skal redusere prisen med 20%. Da vet vi, ettersom priselastisiteten er -1,8 at etterspørselen vil øke med 36% (20*1,8).

Da regner vi ut DB etter prisreduksjon slik (ja, jeg har gjort det slik at du må tenke litt selv):

(Pris*0,8 – 200)*(1000*???) = total DB etter prisreduksjon

Nå skal du kunne finne resultatendringen

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Oppgave 4
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 12.000.000 i omløpsmidler, kr 13.000.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.100.000 i langsiktig gjeld og kr 12.670.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

 

AM + OM = EK + LG + KG

Hvis denne ligningen virker gresk for deg, er det fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

Løs oppgaven som en ligning med en ukjent.

 

Oppgave 5
En bedrift betalte kr 273.000 i diverse driftskostnader i 2014. Per 01.01.2014 hadde bedriften ubetalte driftskostnader fra 2013 for kr 19.000. Per 31.12.2014 viste det seg at av driftskostnader betalt i 2014 var kr 11.000 forskuddsbetaling for 2015. Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2014? Se bort fra mva i denne oppgaven.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er repetisjon. Dette er periodisering. Dette kan du. (Hvis ikke: se tidligere innlegg fra arbeidskrav med samme type oppgaver) 🙂

 

Oppgave 6

Produkt X

Produkt Y

  

Timeforbruk per enhet

Timeforbruk per enhet

Maskintimer

Tilv.avd. 1

2

2

12 000

Tilv.avd. 2

1

2

  8 000

Spesialmaskin

1

0

  3 500

 

Salgsprisene er henholdsvis kr 2 200 for produkt X og kr 2 000 for produkt Y. Variable enhetskostnader er kr 1 800 for produkt X og kr 1 000 for produkt Y.

 

Sett opp et diagram. Langs vannrett akse avsetter du antall enheter X. Langs loddrett akse avsetter du antall enheter Y. La 1 cm være 1 000 enheter langs begge aksene.

 

Beregn totalt dekningsbidrag ved den økonomisk sett gunstigste produktkombinasjonen. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til råvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vårt tilfelle, maskinkraft. Når vi ser på flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet.

I denne oppgaven blir vi bedt om å tegne opp et kapasitetsdiagram. Dette er de type oppgaver jeg finner mest irriterende. Mest fordi jeg suger til å tegne, jeg er utålmodig, og fordi det er vanskelig å sette to strek under en tegning. Jeg skal likevel gjøre et forsøk, siden jeg er så glad i mine medstudenter 😉

Vi må regne ut hva vi maksimalt kan produsere av hvert av de to produktene i de forskjellige avdelingene ved hjelp av:

maskinkapasitet / timeforbruk pr enhet

Altså:

T1: Kun X: 12000/2 = 6000
T1: Kun Y: 12000/2 = 6000

T2: Kun X: 8000/1 = 8000
T2: Kun Y: 8000/2 = 4000

 

Dette setter vi inn i et diagram på denne måten:

Jeg har skravert et område med lilla. Dette er et område som er avgrenset av flaskehalsene dine. Vi kaller området “kapasitetsområdet”. Det er i et av hjørnene av kapasitetsområdet (de hjørnene jeg har tegnet rød firkant i) at optimal produktkombinasjon finnes.

Nå må du regne ut dekningsbidragene for hvert av produktene (pris-vek), og deretter finne total DB i de forskjellige hjørnene.

F.eks i skjæringspunktet mellom T2 og spesialmaskin:
DB X = (2200-1800)*3500 = 1.400.000
DB Y = (2000-1000)*2250 = 2.250.000
Totalt = 3.650.000

Gjør det samme med alle hjørnene, og se hvor du får høyest mulig DB!

 

Oppgave 7
Til en ordre forventes å medgå direkte materialkostnader for kr 55.000 og direkte lønnskostnader for kr 50.000. Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader er 20% i tilvirkningsavdelingen og 8% i salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål ved innkalkulering av indirekte variable kostnader er direkte lønnskostnader i tilvirkningsavdelingen og variable tilvirkningskostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen. Dekningsgraden er 40%. Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten desimaler, og bruk  punktum som tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Legg merke til at tallene i figurene under er annerledes enn tallene i oppgaven, da disse figurene ble laget til en oppgave med andre tall.

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 20%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 20% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 8% av de variable tilvirningskostandene.

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 40%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag.

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π).

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%. Dette er ikke tilfellet i denne oppgaven, men jeg orker ikke tegne nye figurer. I denne oppgaven er dekningsgraden 40%, som betyr at de variable kostnadene utgjør 60%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

Sett opp en bidragskalkyle for oppgaven vår, og regn så ut salgsprisen ved hjelp av sammenhengen overfor.  🙂

 

Oppgave 8
En bedrift har i en periode solgt 12.800 enheter av sitt produkt til en pris av kr 1000. Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 750 per enhet. Faste kostnader utgjør kr 2.500.000 per periode. Markedsundersøkelser tyder på at ved en prisøkning på 10 % vil bedriftens overskudd forbedres med kr 50 000. Hva er priselastisiteten ved denne prisøkningen?  Oppgi svaret (kun tallet med fortegn) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Priselastisiteten finner vi ved å ta: prosentvis endring i mengde / prosentvis endring i pris.

Prisøkningen har vi. Den er 10 prosent

For å finne endring i mengde må vi gjøre litt matte.
Vi vet at de tidligere har hatt følgende resultat:

(Pris – VEK) * antall enheter solgt – faste kostnader = resultat    <— denne ligningen heter resultatligningen
(1000-750)*12800 – 2.500.000 = 700.000
Vi vet at den nye prisen blir 1.000*1,10, og at VEK fremdeles er 750 kroner. Da sitter vi igjen med 350.
Vi vet at de faste kostnadene er 2.500.000. Det vi trenger å finne er mengden. Vi vet, jamfør resultatligningen at

(pris-VEK)*antall enheter solgt – FK = resultat

Hvis vi setter inn tallene vi har, og løs ligningen med hensyn på X (antall enheter solgt):
(1100 – 750) * X – 2.500.000 = 750.000
Som sagt finner vi elastisiteten slik:

ep = Relativ mengdeendring / Relativ prisendring

som rent teknisk kan uttrykkes slik:

ep = [(X2 – X1)/X1] / [(P2 – P1)/P1]

Hvor X2 er den nye mengden, X1 er den gamle mengden, P2 er den nye prisen og P1 er den gamle prisen.

[(X2 – X1) / X1] er altså den relative mengdeendringen. [(P2 – P1) / P1] er den relative prisendringen.

Mengdeendringen i prosent finner vi med andre ord slik

X2 – 12.800 / 12.800 (X2 er det du fant ved hjelp av resultatligning 2 lengre oppe)

Da har du alt du trenger for å regne ut elastisiteten. Husk fortegn! 🙂

 

Oppgave 9

En bedrifts årsregnskap for 2014 viste et driftsresultat på kr 11.271.000.  Det framgår ikke av regnskapet at bedriften per 01.01.2014 hadde skjulte reserver i sine eiendeler for kr 426.000 og per 31.12.2014 skjulte reserver for kr 614.000.  Hva var bedriftens korrekte driftsresultat i 2014? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Jeg skriver det samme som jeg har skrevet i tidligere innlegg:

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver (som i vår oppgave) er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2013 = 426.000
Skuljte reserver UB 2014 = 614.000
Endring skjulte reserver = 188.000 (økning)

 

Bokført driftsresultat 2014= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???

 

Oppgave 10

En bedrift kjøpte ved inngangen til år 20×1 en maskin for kr 4.000.000. Antatt restverdi ved utløpet av levetiden var kr 400.000. De årlige avskrivninger (lineære avskrivninger) ble beregnet til kr 600 000. Hvor mange år har bedriften lagt til grunn som levetid for maskinen? Svaret (kun tallet) oppgis som antall hele år.

 

Du husker formelen for lineære avskrivinger:

Årlige avskrivinger = (Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Her har du en ligning med én ukjent.

600.000 = (4.000.000 – 400.000) / X

 

 

Daaaa håper jeg dere får en fin uke videre. Dere som går på BI Trondheim: Husk å kom på øvingsforelesningene med studentassistentene på tirsdag! 16:40 i A1! Vi skal gå gjennom produktprioritering.

Finansiell styring – Test 1

Som dere kanskje har lagt merke til på It´s Learning er det blitt lagt ut en test til faget finansiell styring. Jeg har løst det, og tenkte å dele det her for de som vil sjekke svarene sine, står fast eller bare vil skjønne mer om hvorfor det blir som det blir.

 

Oppgave 1 

Et selskap skal opprettes med en startkapital på 6 millioner kroner. Ledelsen vurderer å finansiere selskapet ved hjelp av 120 000 aksjer til kurs 30 kroner pluss gjeld til 5 % rente. Ledelsen regner med at selskapet vil få et driftsresultat før renter på 360 000 kroner med sannsynlighet på 1/3 og på 900 000 kroner med sannsynlighet på 2/3. Se bort fra skatt.

a)  Hva er det forventede overskuddet per aksje?

1/3 sannsynlighet for driftsresultat før renter på 360.000
2/3 sannsynlighet for driftsresultat før renter på 900.000

Forventet OFR (Overskudd Før Renter):
E(OPR) = (360.000*1/3) + (900.000*2/3) = 120.000 + 600.000 = 720.000

Lånebeløpet må være differansen mellom startkapitalen på 6.000.000 og den egenkapital som blir innskutt gjennom utstedelse av aksjer.
Lånebeløp = 6.000.000 – (120.000*30) = 2.400.000

Rente:
2.400.000*0,05 = 120.000

Forventet OER (Overskudd Etter Renter)
[OFR – renter]
720.000 – 120.000 = 600.000

Forventet OPA (overskudd pr aksje):
[OER/antall aksjer]
600.000/120.000 = 5 kroner

 

b)  Hva er standardavviket til forventet overskudd pr. aksje?

Standardavviket er kvadratrota til variansen:
Sannsynligheten er 1/3 for et OPA på (360.000-120.000)/120.000 =  2
Sannsynligheten er 2/3 for et OPA på (900.000-120.000)/120.000 = 6,5

Her ser du at du kunne funnet forventet OPA ved å ta
(1/3*2) + (2/3*6,5) = 5

Varians:
1/3*(2-5)^2 + 2/3*(6,5-5)^2
= 3 + 1,5
= 4,5

Standardavviket er kvadratrota av 4,5, altså 2,12

c)  Hva er det som måles med standardavviket til forventet overskudd per aksje? Bruk maks. 3 linjer på svaret.

Standardavviket er en måte å måle spredningen i fordelingen over mulige avkastninger i et prosjekt/investering. Standardavviket til forventet OPA er derfor en måte å måle usikkerheten (risikoen) til eierne på.

Ledelsen bestemmer seg for å finansiere selskapet med bare egenkapital.

d)  Hvor mange aksjer må selskapet utstede til kurs 30 kroner per aksje?

Hvor mange aksjer må selskapet utstede til kurs 30 kroner for å få dekket kapitalbehovet på 6.000.000 kroner?

30*X=6.000.000
X= 200.000 aksjer

e)  Hva er det forventede overskuddet per aksje når selskapet er 100% egenkapitalfinansiert?

Vi kan se to åpenbare konsekvenser av at selskapet velger å finansiere selskapet med bare egenkapital:

1. Antall aksjer stiger (som vil påvirke resultatet per aksje negativt, ettersom vi får et større tall i nevner)
2. Rentene bortfaller (som vil påvirke resultatet per aksje positivt, ettersom vi får et større tall i teller)

Forventet OFR har vi allerede regnet ut
(360.000*1/3) + (900.000*2/3) = 120.000 + 600.000 = 720.000

Ettersom vi ikke har noe renter, blir jo dette det endelige overskuddet. Vi deler dette på det nye antallet aksjer.
Da får vi OPA = 720.000/200.000 = 3,6

f)  Vil standardavviket til forventet overskudd per aksje ved 100% egenkapitalfinansiering bli større eller mindre enn standardavviket til forventet overskudd per aksje i spørsmål b)? Begrunn svaret.
Bruk maks. 5 linjer på svaret. (Du trenger ikke å regne.)

Dersom det finnes investeringsrisiko, det vil si at det er mer enn 1 mulig utfall for OFR (slik som i denne oppgaven) vil en positiv gjeldsgrad påføre eierne finansieringsrisiko. Risikoen i forventet overskudd per aksje øker med gjeldsgraden. Ettersom standardavvik er et mål på risiko, og et høyere standardavvik betyr høyere risiko, vil standardavviket til forventet overskudd per aksje ved 0% gjeld (100% EK) være mindre enn standardavviket til forventet OPA ved mer enn 0% gjeld. Vi ser at forventet OPA er 5 kroner når vi har gjeld, og bare 3,6 uten gjeld. I sum over tid sier vi at en høyere risiko skal kompenseres med en høyere avkastning, og vise versa. Vi ser dette også ved å sammenligne utfallsrommet i oppgave e) med det i oppgave b). som Utfallsrommet i e) er 4.50-1.80=2.70. Utfallsrommet i b) er: 6.50-2.00=4.50 – altså større.

 

Oppgave 2 

Noran ASA har så langt vært gjeldfritt. Selskapet har betalt dividende på 28 millioner kroner årlig, som tilsvarer hele overskuddet. Egenkapitalkostnaden er 14 %, risikofri rente er 3 %, og forventet risikopremie er 6 %. Noran opptar nå gjeld for 100 millioner kroner til markedsrente på 5 %. Lånebeløpet brukes til å tilbakekjøpe aksjer. Ny gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) regnet til markedsverdi er 1. Forutsett at M&M-forutsetningene holder, og se bort fra skatt.

a)  Hvordan påvirkes selskapets totalkapitalkostnad av refinansieringen?

Jeg tenkte å si hva som menes med “M&M-forutsetningene”:

Forutsetningen for perfekt kapitalmarked innebærer følgende:
– Alle investorer har full informasjon om mulighetene i markedet.
– Alle kan låne til samme rente og med samme risiko, og det er ingen transaksjonskostnader.
– Egenkapitalen i selskapene er fritt omsettelig (aksjer og obligasjoner)
Miller og Modigliani (M&M) tar videre flere forutsetninger enn det som ligger i definisjonen av det perfekte kapitalmarked for å kunne finne verdien av selskaper innenfor samme risikoklasse. De forutsetter at for et gitt selskap vil sannsynlighetsfordelingen til overskudd før renter (OFR) være den samme i alle perioder. Videre antas OFR evigvarende og gjeldsgrad konstant over tid. Miller og Modigliani antar også at overskuddet i sin helhet betales ut som utbytte til eierne. Forventningsverdien til OFR og kontantstrømmen til kreditorer og til eiere blir derfor som uendelige annuiteter å regne.

 

Basert på disse forutsetningene kan vi si at:
Kapitalkostnaden til totalkapitalen = E(OFR)/V
hvor:
*E(OFR) er forventet overskudd før renter
*V er markedsverdien av selskapet (altså EK + gjeld)

Vi har fått oppgitt at egenkapitalkostnaden til selskapet før refinansieringen er 14%. Ettersom totalkapitalen utelukkende besto av egenkapital før refinansieringen, betyr det at totalkapitalkostnaden også var 14%. Dette er samme logikk som med totalkapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitet. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor.

Dette kan vi kontrollregne, selv om det ikke er nødvendig:
[Kapitalkostnaden til totalkapitalen = E(OFR)/V]
Forventet OFR er jo 28 millioner. V, altså verdien av selskapet må være 200 millioner. Dette vet vi fordi selskapet har tatt opp et lån på 100 millioner, hvilket gir dem en G/E=1. Det betyr at ettersom G er 100 millioner, må også E være 100 millioner. V=totalkapitalen, altså G+E som må være 200 millioner.
Det gir oss:
28.000.000/200.000.000 = 0,14 etter refinansiering (og som vi så tidligere, vil ikke denne avhenge av finansieringen, så derfor er den 14% både før og etter refinansieringen.)

Oppsummert: Ettersom totalkapitalkostnaden er uavhengig av gjeldsgraden (med andre ord at finansieringsstrukturen ikke påvirker selskapets verdi) under disse forutsetningene, vil den forbli uendret etter refinansieringen.

 

b)  Hva blir egenkapitalkostnaden etter refinansieringen?

I motsetning til totalkapitalkostnaden som er uavhengig av gjeldsgrad (G/E) er egenkapitalkostnaden økende ved økt gjeldsgrad. Dette skjønner vi når vi ser formelen for egenkapitalkostnad i M&Ms resultat nummer to:
Ke = Kt + (Kt – Kg)*G/E
Vi har allerede stadfestet at standardavviket, og derfor risikoen for eierne, øker når gjeldsgraden stiger. Uttrykket over viser hvordan dette påvirker egenkapitalkostnaden.

Så til oppgaven rent regneteknisk:

Da kan vi videre bruke flere formler. F.eks denne:
Ke = Kt + (Kt-Kg)*G/E
Ke = 0,14 + (0,14-0,05)*1
Ke = 0,23 = 23%

c)  Kan du ved hjelp av en figur illustrere sammenhengen mellom totalkapitalkostnad og gjeldsgrad, og sammenhengen mellom egenkapitalkostnad og gjeldsgrad?

Ja, for dere kan jeg vel gjøre hva som helst:

Overstående figur gjelder altså for M&M sitt “univers” – uten skatt.
d)  Hva er verdien av Noran når selskapet er 100% egenkapitalfinansiert?

Dette finner vi ved å ta overskuddet og dele på egenkapitalkostnaden (som for øvrig er lik totalkapitalkostnaden):

Markedsverdien av selskapet = V = 28.000.000/0,14 = 200.000.000

 

e)  Hva er verdien av Noran etter at selskapet opptar gjeld?

Markedsverdien av selskapet = V = EK + G = 100.000.000 + 100.000.000 = 200.000.000

 

Oppgave 3
(OBS: Dette har vi ikke gått gjennom i forelesning enda – iallfall ikke på campus Trondheim.)

Callamare ASA har så langt vært gjeldfritt. Selskapet har betalt dividende på 28 millioner kroner årlig, som tilsvarer hele overskuddet. Egenkapitalkostnaden er 14 %, risikofri rente er 3 %, og forventet risikopremie er 6 %. Callamare opptar nå gjeld for 100 millioner kroner til markedsrente på 5 %. Lånebeløpet brukes til å tilbakekjøpe aksjer. Ny gjeldsgrad (gjeld/egenkapital) regnet til markedsverdi er 1. Forutsett at M&M-forutsetningene holder, og at selskapet betaler 27% selskapsskatt. (Se bort fra investor-skatt, sE=sK=0).

 

a)  Hva blir egenkapitalkostnaden etter refinansieringen?

Dette er et relativt greit uttrykk. Egenkapitalkostnaden er en funksjon av kapitalkostnaden for gjeld (Kg), kapitalkostnaden for et selskap finansiert med 100% egenkapital (Ku), bedriftsskatten (Sb) og gjeldsgraden (G/E):

Ke = Ku + (Ku – Kg)*G/E*(1-Sb)
Med våre tall:
Ke = 0,14 + (0,14-0,05)*1*(1-0,27) = 0,2057 = 20,57%

b)  Hva blir totalkapitalkostnad av refinansieringen?

Her må vi finne vektet gjennomsnitlig kaptialkostnad (WACC – Weighted Average Cost of Capital), og justere den for skatt. Det er ikke noe vanskeligere enn å bruke den formelen vi kjenner fra tidligere kurs, og justere for skatt.
Vi ganger kapitalkostnaden for egenkapital og gjeld med vektingen av henholdsvis egenkapital og gjeld (altså andelen. I vårt tilfelle 50% av hver)
Altså, generelt:
Kt = (Ke*We) + (Kg*Wg)*(1-Sb)
Med våre tall:
Kt = (0,2057*0,5)+(0,05*0,5)*(1-0,27) = 0,1211 =12,11%

c)  Hva er verdien av Callamare når selskapet er 100% egenkapitalfinansiert?

Minner om at vi fortsatt forholder oss til Miller og Modiglianis forutsetninger.
Kontantstrømmen forutsettes evigvarende, og som evige annuiteter flest kan man beregne selskapsverdien ved å neddiskontere årlig forventet kontantstrøm med avkastningskravet for et gjeldfritt selskap (Ku). Vi må justere den årlige forventede kontantstrømmen (E(OFRS)) for skatt ved å legge til skatteleddet.
Altså, generelt:
Vu = (E(OFRS)*(1-Sb)) / Ku
Med våre tall:
Vu = (28.000.000*(1-0,27)) / 0,14 = 146.000.000

d)  Hva er verdien av Callamare etter at selskapet opptar gjeld?

Den generelle formelen er:
Vm = Vu + PG*N* 
Hvor:
Vm er altså er verdien av selskapet når det er delvis gjeldsfinansiert
Vu er verdien av et 100% egenkapitalfinansiert selskap
PG er pålydende gjeld
PG * N* (PG ganget med N* – altså Nstjerne. Litt forvirrende ettersom jeg bruker stjerne som gangetegn også). PG*Nstjerne er verdien av renteskattfordelen ved gjeld.

N* defineres som:
[1-(1-Sb)*(1-Se)] / (1-Sk)
Som vi ser i oppgaveteksten at vi har ettleddsbeskatning, altså skal vi se bort fra investorskatt, hvilket betyr at Se og Sk = 0. Da ser vi at uttrykket blir:
1 – (1-Sb) * (1-0) / (1-0)  —>  = 1- (1-Sb) / 1 —–> = Sb

Da kan vi se at formelen Vm = Vu + PG*N* blir:
Vm = Vu + PG*Sb
Med våre tall:
146.000.000 + 100.000.000*0,27 = 173.000.000

 

Det innføres nå investor-skatt, sE=sK=27%.

e) Hva er nå verdien av Callamare etter at selskapet opptar gjeld?

Nå har vi fått investorskatt. Investorskatten er imidlertid lik selskapsskatten, så den som har gransket uttrykket for N* vil se at dette ikke vil gjøre mye forskjell på verdien av selskapet. Vi skal likevel regne det på vanlig måte. Kanskje lærer vi noe 😀

Formelen blir fremdeles lik den i oppgave d)
Vm = Vu + PG*N* – bare at nå er i utgangspunktet ikke N* lengre lik Sb, men vi må regne ut uttrykke, slik at vi får:
Vm = Vu + PG*[1-(1-Sb)*(1-Se) / (1-Sk)
Med våre tall:
Vm = 146.000.000 + 100.000.000*[1 – ((1-0,27)*(1-0,27)) / (1-0,27)]
Vm = 146.000.000 + 100.000.000*0,27 = 173.000.000

Som du kanskje ser ble N* lik Sb likevel, ettersom investorskatt og selskapsskatt i oppgaven er like.

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

 

Oppgave 4

Cansas ASA har en gjeldsgrad på 0,5. Selskapets investeringsbeta er 1,1, mens aksjebetaen er 1,5. Risikofri rente er 4%, og forventet avkastning på markedsporteføljen er 10%. Se bort fra skatt.

a)  Hva er den systematiske risiko for selskapets gjeld?

Denne formelen husker vi fra tidligere kurs:
βi = βe*We + βg*Wg
Med våre tall:
1,1 = 1,5*2/3 + βg*1/3
1,1 = 1 + 0,33βg
0,1 = 0,33βg
βg = 0,3

b)  Hva er kapitalkostnaden til gjelden?

Uttrykket for kapitalkostnaden til gjelden er:
Kg = rf+βg * [E(Rm) – rf * S*)
hvor
rf er risikofri lånerente
– βg systematisk risiko for gjelden
E(Rm) er forventet markedsavkastning
S* er skattefaktoren. Den uttrykkes som (1-Sk)/(1-Se) hvor Sk og Se er henholdvis skatt på renteinntekt og egenkapitalinntekt.

Med våre tall:
0,04+0,3*[0,10-0,04]=0,058 = 5,8%
c)  Hva betyr det at gjelden har en beta-verdi som er større enn null? Bruk maks. 3 linjer på svaret.

Dersom gjelden har en betaverdi som er større enn null, betyr det at gjelden har risiko. Med en gjeldsbeta større enn null finnes det konkursrisiko. Dersom det er sjanse for konkurs, vil en del av investeringsrisikoen bli veltet over fra eierne til kreditorene. For å gå litt utover de tre linjene, vil dette føre til at effektiv lånerente må stige over risikofri rente for å kompensere for den investeringsrisikoen som kreditorene må bære.

 

Oppgave 5

Tre-års spotrente er i dag 4%, og fire-års spotrente er 5%.

a)  Hva er terminrenten fra år tre til år fire, (3f4)?

Implisitte terminrenter bygger på obeserverte effektive nullkupong-statsobligasjonsrenter.

Under forventningshypotensen (samt likviditetspremieteorien og markedssegmenteringsteorien, men disse er ikke viet plass i dette kurset) vil 1f2 som vist på paint-tegningen over være et anslag på en ettårsrente neste år. Det vil med andre ord være r1 om ett år.

Den generelle formelen bygger på et geometrisk gjennomsnitt:

Dette uttrykket kan generaliseres, og det er litt lettere å huske til eksamen:

I vårt tilfelle, blir det slik (jeg tar hele utredningen, men legg merke til at vi kommer frem til det generelle uttrykket som står over til slutt):

Med våre tall:

[(1+0,005)^4 / (1+0,04)^3] – 1 = 0,0805 = 8,05%

 

b)  Gi en kort beskrivelse av forventningsteorien. Bruk maks 5 linjer på svaret.

Jeg bruker litt mer enn 5 linjer.

Forventningsteorien bygger kort fortalt på at teminstrukturkurven formes etter investorenes tanker om fremtidens rentenivå. Terminstrukturen vil være stigende dersom man forventer at rentenivået i markedet vil øke, og motsatt dersom man forventer at den vil falle. Dersom du ser for deg at en investor har valget mellom å kjøpe en obligasjon med enten lang eller kort løpetid, og den effektive renten er den samme på de to verdipapirene. Da er det lett å forstå at investoren ikke ville kjøpt obligasjonen med lang løpetid dersom han eller hun forventer at renten skal øke. Da ville investoren kjøpt en obligasjon med kort løpetid, og heller reinvestert pengene ved forfall. Dersom renten imidlertid forventes å falle, ville investoren kjøpt den lange obligasjonen – ja faktisk kunne investoren vært interessert i å kjøpe en lang obligasjon med lavere effektiv rente enn den korte også, avhengig av hvor stort rentefall investoren forventer.

Vi antar at kapitalmarkedskonkurransen er så sterk at de implisitte terminrentene i dagens lange rente blir lik de forventede fremtidige ettårsrentene i markedet. Forventningsteorien sier altså at du skal kunne oppnå samme avkastning ved å kjøpe en 2-åring (obligasjon med 2 års løpetid) som ved å kjøpe en ettåring i dag, og en ny ettåring om ett år. Altså at en toåring skal ha samme verdi som to påfølgende ettåringer. Det betyr også at en 4-åring skal gi samme avkastning som om du kjøper en 3-åring i dag, og en ettåring om 3 år.

Oppgave 6 

Atona ASA er 100 % egenkapitalfinansiert. Selskapet har 1 million utestående aksjer med en markedsverdi på $100 per aksje. Atona trenger $40 millioner til et nytt prosjekt og bestemmer seg for å hente ny egenkapital i markedet. Selskapet gjør en emisjon med forkjøpsrett for gamle aksjonærer. Emisjonskursen blir satt til $80 per aksje. Se bort fra skatt.

1. Hva er en emisjon?
En emisjon er en finansieringsform som selskaper benytter når de har behov for mer egenkapital. Dette gjøres ved at selskapet mot innskudd i penger utsteder nye aksjer til dem som allerede eier aksjer i selskapet og/eller til noen som ikke eier aksjer i selskapet fra før.

2. Hva er en tegningsrett? 
En tegningsrett gir deg rett (men ikke plikt) til å tegne og få tildelt nye aksjer i en emisjon i selskapet til en bestemt i pris, og i et bestemt tidsrom (tegningsperioden). Tegningsretten har normalt en økonomisk verdi dersom tegningskursen er lavere enn aksjekursen i markedet. Tegningsretter som ikke benyttes eller selges er uten verdi. De bortfaller etter tegningsperioden uten kompensasjon til eierne. Med andre ord bør du selge tegningsretten din dersom du ikke tenker å bruke den, hvis ikke er det et rent tap for deg, da aksjekursen kommer til å synke, uten at du blir kompensert med fortjeneste ved salg av tegningsretten (eventuelt fortjeneste i form av rabatt på aksjen hvis du velger å tegne deg)

Et eksempel:


(http://e24.no/boers-og-finans/bw-offshore-limited/bw-offshore-henter-penger-langt-under-dagens-kurs/23723858)

I sommerferien fikk jeg beskjed om en fortrinnsrettsemisjon i selskapet jeg har aksjer i; BW Offshore Limited, en av verdens ledende tilbydere innen utleie og drift av enheter for offshore, flytende produksjon og lagring. Selskapet er notert på Oslo Børs. Som mange har fått med seg er kanskje ikke offshore stedet hvor man ønsker å ha alle sparepengene sine plassert for tiden, men man trenger da litt spenning i hverdagen. Det er enorme restruktureringer innen olje og offshore for tiden. Styret i BWO hadde, som en del av en overordnet refinansiering av selskapet, vedtatt å gjennomføre en garantert fortrinnsrettet emisjon på inntil 856 millioner kroner, ved å utstede hele 8.599.810.000 nye aksjer til en tegningskurs på 0,10 øre per nye aksje.

Som aksjonær i BWO ble jeg tildelt tegningsretter. Disse tegningsrettene ga meg rett til å tegne meg for aksjer i fortrinnsrettsemisjonen. Jeg fikk tildelt ca 12,49 tegningsretter for hver aksje jeg hadde i selskapet. Hver tegningsrett ga meg rett til å kjøpe én ny aksje. Med andre ord fikk jeg mulighet til å kjøpe 12,49 nye aksjer til 0,10 kroner for hver aksje jeg hadde. Jeg kunne tegnet meg for flere enn det, men jeg hadde ikke vært garantert å fått dem. Dette ville avhenge av hvor mange som eventuelt ikke benyttet seg av sine tegningsretter.

Tegningsrettene poppet opp i nettbanken i nettbanken min hos Nordnet, som jeg bruker til å handle verdipapirer. Da hadde jeg valget om enten å bruke tegningsrettene til å tegne meg for nye aksjer, eller selge dem på samme måte som jeg ville solgt en “vanlig aksje”. Disse tegningsrettene ble omsatt for omtrent 5 øre. Det betyr at hvis jeg hadde tegnet meg hadde min kostnad pr aksje (hvis vi ser bort fra kurtasje) vært 15 øre pr aksje (10 øre i emisjonskurs og 5 øre i alternativkostnad ved ikke å selge dem). Aksjekursen i dag er på 27 øre, så det var mulighet for noe kortsiktig gevinst på akkurat disse aksjene. Uten at jeg skal spekulere i kursbevegelsene: den justerte aksjekursen i starten av tegningsperioden var på så lite som 0,14 øre, som kanskje kan forklare hvorfor noen valgte å selge sine tegningsretter?

Sånn i utgangspunktet så denne emisjonen veldig attraktiv ut for meg som aksjonær. Hva jeg valgte å gjøre med tegningsrettene får være en hemmelighet.

 

 

La oss ta en titt på oppgavene.

a)  Hva blir ex-rights-kursen?

De trenger 40.000.000 til det nye prosjektet, og setter emisjonskursen til 80. Da må de utstede: 40.000.000/80=500.000 nye aksjer

Ex-rights-kursen er altså den kursen aksjen forventes å få i markedet etter at emisjonen er gjennomført. Formelen for den teoretiske ex-rights-kursen er:

Px = [(n*P0) + (m*Pe)] / (n+m)
hvor:
n er antall gamle aksjer
m er antall nye aksjer
P0 er kursen før emisjonen (rights-on)
Pe er emisjonskursen

Med våre tall:

(1.000.0000*100) + (500.000*80) / (1.000.0000 + 500.000)
= 93,33

 

b)  Hva er verdien av en tegningsrett?

Verdien av tegningsretten:
Tn = (Px-Pe)*1/N
hvor
Px er ex-rights-kursen
N = n/m, altså gamle aksjer delt på nye aksjer.

Med våre tall:
N = n/m = 1.000.000/500.000 = 2

(93,33-80)* 1/2
=6,67

 

c)  Anna Berg eier 20 aksjer i Atona før emisjonen, hvor mange tegningsretter får hun tildelt?

Dette spørsmålet har ikke et entydig svar. I pensumboka står det at “antall tegningsretter tilsvarer antall utestående aksjer. En investor med 50 aksjer i et selskap får derfor 50 tegningsretter ved enhver nyemisjon i selskapet”. Dette er jo åpenbart ikke helt riktig i et hvert tilfelle, jfr det jeg skrev om emisjonen i BW Offshore, hvor jeg fikk utstedt 12,49 tegningsretter per aksje jeg hadde. Dette ville imidlertid ha tilsvart at jeg hadde fått én tegningsrett per aksje, og at hver tegningsrett hadde gitt meg muligheten til å kjøpe 12,49 aksjer. Jeg har sendt en mail til foreleseren min for å få klarhet i dette, og svar hvorfor boka og foilene i kurset er så bastant. Det viktigste er at tegningsrettene du får gir deg mulighet til å opprettholde din relative (prosentvise) eierandel i selskapet.

Med andre ord, skal vi følge fagansvarlig sin tilnærming, vil Anna Berg få 20 tegningsretter. Ettersom forholdet mellom gamle og nye aksjer = 500.000/1.000.000 = 0,5 får hun bare kjøpt en halv aksje pr. tegningsrett. Hun får altså kjøpt 10 nye aksjer med sine 20 tegningsretter.

Alternativt, dersom selskapet ville utstede tegningsretter som ga et tegningsforhold 1:1 hadde selskapet måtte gitt Anna 20*0,5 = 10 tegningsretter, da forholdet mellom gamle og nye aksjer er 0,5 nye aksjer pr gamle.

 

d)  Hvilket beløp må Anna Berg investere hvis hun deltar i emisjonen og benytter alle sine tegningsretter?

Anna kan kjøpe 10 nye aksjer. Emisjonskursen er 80 dollar per aksje. Altså må hun investere 800 dollar.

e)  Hvor stor andel av Atona eier Anna Berg etter emisjonen?

Eierandelen er:
20+10 / 1.000.000 + 500.000 = 30/1.500.000 = 0.00002

Anna eier 0,002% av Atona. 

Det er ikke en del av oppgaven, men:
Hva var eierandelen hennes før emisjonen?

20/1.000.000 = 0.00002 = 0,002%. Ergo, hun har gjennom å benytte seg av tegningsrettene sine opprettholdt sin eierandel etter emisjonen.

 

Håper dere lærte noe. Rop ut hvis dere finner noe feil, eller ønsker å diskutere det som står skrevet.

Finansregnskap: kort om kredit og debet

I fjor ble dere introdusert til balansen og veldig simpel regnskapsteori. Det dere lærte i fjor skal i dette faget bygges på, og til en viss grad utfordres. Det som kan være litt vanskelig i starten er å vite når man skal kreditere og når man skal debetere. Dette skal jeg skrive litt om i dette innlegget. Litt repetisjon først.

Balansen
Vi husker balanseligningen:
AM + OM = EK + LG + KG
Hvor AM + OM er våre eiendeler – våre aktiva, mens det på andre siden av likhetstegnet representerer finansieringen av eiendelene – også kalt passiva. Komponentene i våre aktiva sier altså hvilke ressurser vi har i bedriften, mens komponentene i våre passiva forteller oss hvordan vi har anskaffet kapitalen for å finansiere disse ressursene. Summen av våre aktiva eller våre passiva (AM + OM eller EK + LG + KG) er bedriftens totalkapital. Logikken er enkel. Summen av våre eiendeler skal være lik summen av kapitalen som som har finansiert eiendelene. 

I fjor løste vi noen enkle oppgaver med balansen, som for eksempel å vise effekten i balansen ved noen enkle transaksjoner. F.eks:

“En bedrift selger en tjeneste for 1.000 kroner eks. mva på kreditt. Vis effekten på balansen. Mva-satsen er 25%” 

Så gjorde vi noe så enkelt som dette:

AM: 
OM: + 1.250 (kundefordring)
=
EK: + 1.000 (resultat)
LG:
KG: + 250 (skyldig mva)

Altså ganske basic. 

 

 

Kredit og debet

Kredit og debet gir ikke mye mening når man først blir introdusert til det, men prinsippene bak dette er mange hundre år gamle. Dere ble allerede i fjor introdusert til “det dobbelte bokholderis prinsipp”, som går ut på at hver transaksjon alltid skal bokføres på (minst) to kontoer i et regnskap. Disse beløpene skal summere seg til null – det skal altså være like store beløp på kredit- og debetsiden. På denne måten går regnskapet i balanse. 

Når vi regnskapsfører en transaksjon, skal altså transaksjonen ses fra to sider: hvordan er kapitalen brukt, og hvordan er kapitalen finansiert. 

Regnskapet består av mange kontoer på eiendelssiden og kostnadssiden. Det første sifferet i kontonummeret forteller hvilken klasse kontokodene tilhører:

1xxx: eiendeler
2xxx: egenkapital og gjeld
Disse to kontokodeklassene avsluttes altså mot balansen. Videre har vi:
3xxx: driftsinntekter
4xxx: varekostnader
5xxx: lønnskostnader
6xxx og 7xxx: andre driftskostnader
8xxx: finanskostnader og finansinntekter, samt resultatdisponering

Tegnet som ofte brukes for kredit er, kanskje litt forvirrende, minus. Ofte settes også kredit-verdier i parentes: “(800)” i stedet for “-800”. Hva du velger er likegyldig på eksamen. 

Hva skal krediteres og hva skal debeteres
Dette er kanskje litt forvirrende i starten, men du kommer fort inn i det. Det som kan være greit å se på er hvordan bokføringen påvirker balansen. 
Eiendelssiden:
– Dersom bokføringen øker regnskapsposten skal kontoen debeteres
– Dersom bokføringen reduserer regnskapsposten skal kontoen krediteres.
Siden for egenkapital og gjeld:
– Dersom bokføringen øker regnskapsposten skal kontoen krediteres
– Dersom bokføringen reduserer regnskapsposten skal kontoen debeteres.

Eksempel:
Dersom du selger en vare kontant for 1000 kroner (se bort fra mva):
På eiendelssiden vil bankbeholdningen vår øke. Den blir debetert.
På egenkapital (og gjeld)-siden har vi kontoen for salgsinntekt. Denne vil øke, og som vi ser i oversikten over skal bokføringer som fører til at en post på EK-siden øker, krediteres. Derfor krediteres salgsinntekt. 

Figur 4-5 i boka deres (side 54 i den nyeste utgaven) viser generelle prinsipper for bokføring:
Følgende debeteres:
*Økte eiendeler (E+)
*Redusert gjeld (G-)
*Redusert EK (EK-)
-herunder privatforbruk/kapitaluttak og kostnader

Følgende krediteres:
*Reduserte eiendeler (E-)
*Økt gjeld (G+)
*Økt EK (EK+)
– herunder kapitalinnskudd og inntekter

Det var alt for denne gang. Håper å få skrevet noen flere innlegg i dette faget, så kom gjerne med spørsmål og tips til temaer jeg kan ta for meg 🙂

 

GOD SOMMER!

Jeg ønsker å takke alle som har lest bloggen min dette semesteret. Håper det tikker inn mange A´er i løpet av sommeren. Til dere som ikke er helt ferdige med alle eksamener: nyt resten av eksamenstiden, og masse lykke til. 

Jeg er tilbake etter ferien! God sommer til dere alle!

 

Makroøkonomi for økonomer – eksamen høst 2015

Hei! Tenkte jeg kunne løse et eksamenssett her på bloggen. Har blitt litt lite blogging i denne eksamensperioden, og det skyldes at jeg har jobbet en del 🙂
Hvis dere ser jeg har gjort noe feil, eller mener jeg har løst noen oppgaver på en tungvint måte, så sleng igjen en kommentar! Masse lykke til på eksamen.

 

Så vidt jeg kan se er dette noen av de ligningen vi bør huske:

1: Generalbudsjettligningen/realligningen:
[Y = C + I + G + X – Q]

2: Ligninga for nettonasjonalprodukt
[NNP = Y – D]

3: Ligninga for nettoeksport/handelsbalansen
[NX = X – Q]        

4. Ligninga for driftsbalansen
[CA = NX + F]

5. Ligninga for disponibel inntekt
[R = NNP + F]

6. Ligningene for samlet sparing:
1) [S = (I – D) + CA]              
2) [S = R – C – G]

 

Jeg kommer tilbake til flere av disse i svarene.

 

1) – a

Hvilket av følgende utsagn er et normativt utsagn?

a) Av flere grunner bør handlingsregelen for bruk av statens oljeinntekter endres.

b) På grunn av fallet i oljeinvesteringene stiger arbeidsledigheten i Norge.

c) Den 24 september i år ble styringsrenten satt ned fra 1% til 0,75%.

d) Hvis oljeprisen ikke raskt kommer over 65 dollar per fat, vil ledigheten i Norge fortsette å stige gjennom hele 2016.

 

Vi ser at utsagnene i b, c og d er utsagn hvor man beskriver hva som skjer i økonomien, og hvor vi enkelt kan si «dette er sant/usant». Disse er deskriptive. Utsagn a er et utsagn som sier mer om hva som bør skje i økonomien, og er ikke et utsagn som entydig kan sies å «være sant eller usant». Derfor er A det normative utsagnet.

 

2) – a

Vi har følgende opplysninger om et lands økonomi i 2014 (alle tall er i euro): Privat konsum (C) var 1480 mrd., bruttoinvesteringer i realkapital (I) var 560 mrd., nettonasjonalprodukt (NNP) var 2750 mrd., kapitalslitet (D) var 310 mrd. og nettoeksporten (NX) var 40 mrd. I dette landet var da offentlig konsum (G) lik

a) 980 mrd.

b) 1020 mrd.

c) 670 mrd.

d) 790 mrd

Generalbudsjettligningen/realligningen

[Y + Q = C + I + G + X]

Y er mengden varer vi produserer innenlands (BNP)
Q er det vi importerer fra andre land.
Y + Q, tilgangen vår, benytter vi til:
C: privat konsum
I: brutto realinvesteringer
G: offentlig konsum
X: eksport til andre land

(X-Q) vil være nettoeksport (NX):
Y= C + I + G + NX

Vi vet at [NNP = Y – D] –> Y = NNP + D –> Y = 2750 + 310 = 3060

Da kan vi løse ligninga med hensyn på G:
G = Y – C – I – NX
G = 3060 – 1480 – 560 – 40
G = 980
 

3) – b

Vi har følgende tall fra et lands nasjonalregnskap i 2014 (alle tall i mrd. euro): Disponibel inntekt (R) = 5000 mrd., BNP = 5200 mrd., kapitalslit (D) = 400 mrd. og nettoeksport = 100 mrd. Landets overskudd på driftsbalansen (CA) var da

a) 200
b) 300
c) 400
d) 500

Landets overskudd på driftsbalansen består av nettoeksporten pluss lønns- og forumesinntekter og inntektsoverføringer overfor utlandet (F):
[CA = NX + F]

Men denne ligninga kommer vi ikke sjukt langt med. Vi må finne F.
En annen ligning vi må huske, hvor F inngår er ligninga for vår disponible inntekt:
[R = NNP + F]
NNP vet vi at er BNP (Y) – kapitalslit (D)
NNP = 5200-400 = 4800
Løser denne med hensyn på F:
F = R – NNP –> F = 5000 – 4800 = 200

Da kan vi løse ligninga for driftsbalansen:
CA = 100 + 200 = 300

 

4) – c

Hvilken av følgende ligninger er ikke en ligning i nasjonalregnskapet?

a) R = NNP + F
b) CA = NX + F
c) S = CA – (I – D)
d) BNP = NNP + D

Viser til ligningene i starten av innlegget. Ligninga i alternativ C er feil. Samlet sparing er summen av (I-D) – altså nettorealinvestering –  og saldoen på driftsbalansen, ikke driftsbalansen minus nettorealinvestering.

5) – d

Hvilket av følgende utsagn er riktig?

a) Hvis driftsbalansen er positiv, må også nettoeksporten (handelsbalansen) være positiv.
b) Hvis landets sparing er positiv, må også offentlig forvaltnings sparing være positiv.
c) Hvis summen av privat og offentlig konsum er større enn nettoeksporten, må landets sparing være negativ.
d) Hvis posten lønns- og formuesinntekter og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto, er negativ, vil nettonasjonalproduktet være høyere enn landets disponible inntekt.

Bare se på ligningen for disponibel inntekt:
[R = NNP + F]
Dersom vi ser på denne med hensyn på NNP:
NNP = R – F
Dersom F er negativ får du et positivt bidrag (minus og minus blir pluss) Da vil NNP fære høyere enn landets disponible inntekt, R.

Talleksempel
R = 20
F = -10

NNP = 20 – (-10)
NNP = 20 + 10
NNP = 30
30>20 –> NNP>R —>  alternativ D er riktig.

 

Det gir også mening i praksis så klart. Dersom vi har en negativ F, betyr det at utlendingers opptjening av lønn, renter og utbytter på pengeplassering i Norge og norske stønader til utlandet er større enn nordmenns opptjening av ditto i utlandet, og de gaver og stønader vi måtte få av utlandet.

Disponibel inntekt er det vi kan benytte uten at vår formue endres. Dersom summen av lønns- og formuesinntekt samt inntektsoverføringer til utlandet er negativt, vil vår disponible inntekt reduseres, og NNP vil bli større enn R.
 

6) – c

I en gruppe på 6 land med forskjellige pengeenheter er antall valutakurser 15. Av disse er antall frie valutakurser

a) 14
b) 10
c) 5
d) 4

Hvis det er n forskjellige pengeenheter, er det n-1 frie valutakurser. Her er det 6 pengeenheter, og derfor 5 frie valutakurser.
Du kan lese mer om dette på side 74/75 i boka.

 

 

7) – a

En økning i nominelle lønninger på 5% kan, blant annet, komme fra

a) en økning i reallønn på 6% og en deflasjon på 1%.
b) en nedgang i reallønn på 1% og en deflasjon på 4%.
c) en økning i reallønn på 2% og en inflasjon på 2,5%.
d) en økning i reallønn på 6% og en inflasjon på 1%

 

Reallønnsøkning = nominell lønnsøkning – inflasjon
Deflasjon er negativ inflasjon.
Dersom vi har en økning i nominelle lønninger på 5%, og i tillegg en deflasjon på 1%, vil reallønnen være: 5 – (-1) = 6%
Alternativ a er riktig.

 

8) – d

Et fall i nominell kronekurs vil, gitt alt annet likt, føre til at

a) realkronekursen stiger.
b) realvalutakursen synker.
c) realvalutakursen ikke endres.
d) realvalutakursen stiger

Forskjellen på nominell valutakurs og realvalutakurs er at nominell valutakurs er verdien av et lands pengeenhet i forhold til verdien av pengeenheten til et annet land. Realvalutakursen forteller om prisforholdet mellom goder som er produsert i ett land i forhold til et annet.
Realvalutakurs kan dermed forklares slik: det antallet av en norsk handlekurv som skal til for å kjøpe en tilsvarende varekurv i utlandet. Den nominelle valutakursen er antall norske kroner som må til for å kjøpe en utenlandsk valuta, mens den reelle valutakursen mellom to valutaer er den nominelle valutakursen multiplisert med en utenlandsk handlekurv dividert på en norsk (“hjemlandsk”) handlekurv.

Eks: Den nominelle valutakursen er 0,90 NOK/DKK. Varekurven koster 100 DKK i Danmark og 150 NOK i Norge. Den reelle valutakursen blir da: (0,9NOK/DKK * 100 DKK) / (150 NOK) = 0,6. MAO: det koster 0,6 norske kurver for å kjøpe en dansk kurv. Man kan altså selge en norsk kurv, dra til Danmark og kjøpe samme kurv for bare 60% av pengene vi tjente på å selge den norske kurven.

Anta nå at den nominelle kronekursen synker, slik at det blir dyrere å kjøpe DKK
Anta: nominelle valutakurs er 0,95 NOK/DKK. Varekurven koster 100 DKK i Danmark og 150 NOK i Norge. Reel valutakurs blir da:
(0,95NOK/DKK*100DKK) / (150 NOK) = 0,63

Dersom nominell kronekurs synker (nominell depresiering av kronen), vil altså realvalutakursen stige. Alternativ D.

 

9) – b

Hvis vi i en produksjonssektor dividerer gjennomsnittlig reallønn med gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet, finner vi sektorens

a) totale faktorproduktivitet.
b) inntektsandelen for lønnstagere.
c) kapitalintensitet.
d) nominelle lønnsgjennomsnitt.

Mulig jeg har misforstått her, men jeg brukers samme sammenheng som ved makroproduktfunksjonen. MPL*L blir samlet arbeidsinntekt. Deles denne på Y får vi (1-a), som er arbeidsinntektens andel.
Vi skal ha gjennomsnittet, altså MPL * L / L. Dette skal deles på gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet y = Y / L
Altså: (MPL*L/L) / (Y/L) –> MPL / (Y/L)-à MPL * L / ((Y/L)*L)àetter en lang omvei har vi fremdeles MPL*L / Y = (1-a)  Utledningen til denne kan du se på side 115.

 

10) – b

Ta utgangspunkt i følgende makroproduktfunksjon: Y = 5K0,3 L 0,7. Her vil arbeidskraftens grenseprodukt være lik

a) 3,5L^-0,3
b) 3,5(K/L)^0,3
c) 5K/L
d) 5(L/K)^0,7

Dette er makroproduktfunksjon:

Vi må derivere produktfunksjonen med hensyn på L. Da får vi:
3,5(K/L)0,3
Generelt: (1-a)*A(K/L)a (se side 115 for forklaring)

 

11) – a

Hvis makroproduktfunksjonen har konstant utbytte med hensyn på skalaen, er

a) summen av arbeidskraftens inntektsandel og kapitalens inntektsandel lik 1.
b) arbeidskraftens inntektsandel og kapitalens inntektsandel like store.
c) grenseproduktet av kapital lik grenseproduktet av arbeidskraft.
d) total faktorproduktivitet konstant over tid.

Sentrale karakteristika ved makroproduktfunksjonen er at summen av eksponentene er lik 1 (0,7 + 0,3 i oppgave 10 f.eks). Altså at summen av arbeidskraftens og kapitalens inntektsandel er lik 1. Dette fører til konstant skalautbytte.

 

12) – b

I henhold til effektivitetslønnshypotesen

a) vil arbeidsmarkedet fungere godt slik at lønningene alltid reflekterer arbeidskraftens effektivitet.
b) oppstår arbeidsledighet fordi lønnen legges over likevektslønnen under frikonkurranse for at arbeiderne skal yte høyere innsats.
c) vil arbeidsledigheten i det lange løp ligge under den strukturelle ledighetsraten fordi arbeidskraftens effektivitet øker over tid.
d) vil arbeidsmarkedet fungere effektivt fordi lønningene gir likhet mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet.

Denne hypotesen tar utgangspunkt i situasjoner hvor det er kostnadskrevende å observere individuell arbeidsinnsats. Det antas at enkelte ansatte ikke yter høy innsats dersom man vet at det ikke kan observeres, og at kostnaden dersom man blir oppdaget og får sparken er lav. Dersom arbeidsgiver gir en lønn som er større enn det arbeiderne kan få i andre jobber, er kostnaden ved å få sparken høyere, og arbeiderne vil muligens yte mer. Følgelig vil arbeidskraften oppfattes som dyrere, og etterspørselen vil derfor synke.

Jeg vil derfor mene at alternativ b er riktig.
 

13) – a

Figuren nedenfor illustrerer en modell for forklaring av strukturell arbeidsledighet. Likevekten er i utgangspunktet gitt ved en spesifikk kombinasjon av reallønn og sysselsetting (w0, L0). Både prissettingskurven og lønnssettingskurven skifter deretter som angitt ved de stiplede linjene i figuren, og vi får en ny likevekt i (w1, L1).


a) en økning i arbeidsproduktiviteten og lavere arbeidsledighetstrygd.
b) økt konkurranse i næringslivet og en økning i arbeidstyrken.
c) økt arbeidsledighetstrygd og en nedgang i total faktorproduktivitet.
d) svakere stillingsvern og mindre konkurranse i næringslivet.

Her resonerer jeg meg frem til riktig svar.
– A: En økning i arbeidsproduktivitet vil påvirke prissettingskurven til å skifte oppover. En lavere arbeidsledighetstrygd vil føre til at det blir verre å bli arbeidsledig, noe som gjør at arbeidstakere blir mer tilbakeholdne med å kreve høy lønn. Det skifter lønnssettingskurven nedover. Alternativ a er riktig

14) – c

Vi ser på 2 land, A og B, hvor begge landene har fleksibel valutakurs og landene handler mye med hverandre. Hvilket av følgende utsagn er riktig?

a) I henhold til kjøpekraftsparitetshypotesen vil lavere rente i A enn i B føre til at As valuta vil styrke seg mot Bs valuta.
b) I henhold til udekket renteparitet vil lavere rente i A enn i B reflektere at A har høyere inflasjon enn B.
c) I henhold til kjøpekraftsparitetshypotesen vil lavere inflasjon i A enn i B føre til at As valuta vil styrke seg mot Bs valuta.
d) I henhold til kjøpekraftsparitetshypotesen vil høyere rente i A enn i B føre til at As valuta vil svekke seg mot Bs valuta

Kjøpekraftsparitet innebærer at det er likhet (paritet) i kjøpekraften mellom forbrukere på ulike steder som har samme mynt til rådighet. Dersom du har en euro, skal du – i fall det er kjøpekraftsparitet – kunne kjøpe like mye for den i Hellas som i USA. Er det ikke tilfelle, vil du kunne tjene på å kjøpe varer i det landet det er billigst (der du får mest for pengene = du har størst kjøpekraft). I følge makroøkonomisk teori om at det skal være kjøpekraftsparitet mellom to land ligger det tre momenter vi må ta hensyn til:
– Prisnivået i hjemlandet
– Prisnivået i utlandet
– Valutakurs
Vi sier at man skal kunne kjøpe en norsk burger med en dansk burger. Med andre ord, om jeg selger en burger i Norge skal betalingen jeg får tilsvare det jeg må betale for en burger i Danmark etter å ha vekslet om til danske kroner.

Teorien sier at dersom et land har høyere prisstigning enn det landet man sammenligner seg med, vil landet oppleve at deres valuta svekkes, og at i motsatt fall – dersom landet opplever lavere prisstigning enn sammenligningslandet, vil landet oppleve at deres valuta styrker seg. Dette stemmer overens med det som står i alternativ c.

 

 

15) – d

Anta at det forventes at kronen skal svekke seg med 1% mot euroen i løpet av et år. Renten i eurosonen er 2%. Den rente hjemme som er forenelig med renteparitet er da

a) 1%
b) 1,5%
c) 2%
d) 3%

Kort oppsummert sier hypotesen om udekket renteparitet at dersom det er fri adgang til å plassere eller låne penger i forskjellige valutaer, vil det føre til en utjevning av forventet avkastning mellom valutaområdene. Det vil med andre ord ikke være mulig å låne penger i én valuta, og plassere pengene i en annen. Det vil jevne seg ut. Denne sammenhengen kan skrives sånn: i = i* + gE hvor i er renten i hjemlandet, i* er renten i utlandet og gE er forventet økning i valutakursen.

I vårt eksempel står det at kronen skal svekke seg mot euroen med 1%, så gE er altså +1. Altså:

i=2%+1% = 3%

 

16) – d

Hvilket av følgende utsagn er feil?

a) Lagerinvesteringer er ledende indikatorer og er medsykliske.
b) Aksjekursindekser er ledende indikatorer og er medsykliske.
c) Arbeidsledighet er en sammenfallende/etterslepende indikator og er motsyklisk.
d) Antall konkurser er en sammenfallende indikator og er medsyklisk

 

«Økonomiteoriens merkelige oppgave er å vise folk hvor lite e faktisk vet om det de forestiller seg at de kan planlegge»
– F.A. Hayek, østerriksk økonom.

 

Dette med å bruke økonomiske indikatorer til å spå fremtidige konjunkturbevegelser er ganske interessant, og det er viktig. Mye står på spill, sparepenger, boligen din, hva slags karriere du skal satse på osv, osv.

 

For BNP-vekst er noen de viktigste økonomiske indikatorene:
– forventet produksjonsvekst (fra Norges banks spørreundersøkelser)
– Endring i oljeinvesteringer
– BNP-vekst i USA.
– Forbrukertillitsindeksen
– Konsumprisvekst
– Renteforskjellen mellom ett- og tiårige norske statsobligasjoner
– Endring i antallet nye inkassosaker
– Endring i antallet omsatte boliger.

Disse indikatorene kan være ledende, sammenfallende eller etterslepende sett opp mot den faktoren de er opptatt av, BNP-vekst i denne sammenheng. Er indikatoren ledende kan den si noe om hva som kommer til å kje med den faktoren vi er opptatt av. Gode ledende indikatorer er som regel de med mest verdi. Er indikatoren sammenfallende betyr det at indikatoren bekrefter utfallet på den faktoren man følger med omtrent samtidig som tallene for denne faktoren foreligger. En etterslepende indikator bekrefter i ettertid utfallet på den faktoren man følger. Arbeidsledighet er normalt en etterslepende indikator på BNB-vekst.

I tillegg kan vi si om retningen på nøkkeltallene i indikatorene er medsyklisk eller motsyklisk. For eksempel vil økning i BNP-vekst, føre til en reduksjon i arbeidsledighet. Vi sier derfor at ledighetsraten er motsyklisk.

På side 247 finner dere en oversikt over noen indikatorer som er knyttet til BNP-vekst, og om de er motsykliske/medsykliske og hvorvidt de er ledende, sammenfallende eller etterslepende.

Der ser vi blant annet at antall konkurser er motsyklisk og sammenfallende med BNP-vekst. Det gir jo mening, fordi økt BNP-vekst vil føre til reduksjon i konkurser, ikke en økning.

 

17) – c

Produksjonsgapet er definert som

a) nominelt BNP dividert med reelt BNP.
b) nominelt BNP dividert med BNP-deflatoren.
c) differansen mellom faktisk BNP og normalt BNP, dividert med normalt BNP.
d) differansen mellom BNP ved full sysselsetting og normalt BNP, dividert med reelt BNP.

 

Produksjonsgapet er differansene mellom faktisk BNP og normalt BNP delt på normalt BNP. Normalt BNP er BNP i en normal konjunktursituasjon. I en normal konjunktursituasjon vil arbeidsledighet være lik strukturell ledighetsrate Se mer på side 316 i boka.

 

18) – b

Vi ser på en kortsiktig multiplikatormodell for en åpen økonomi, der nettoskatt (T) er en endogen størrelse:
(1) Y = Z (likevektsbetingelsen)
(2) Z = C + I + G + X – Q (samlet innenlands etterspørsel)
(3) C = 0,75(Y – T) + 200 (privat konsum)
(4) T = 0,4Y (skattefunksjonen)
(5) Q = 0,25Y (importfunksjonen)

Notasjonen er den samme som i læreboken. De eksogene størrelsene er G, I og X. Innenfor denne modellen vil en økning i offentlige utgiftertil varer og tjenester på 100 mrd. føre til at BNP øker med

a) 100 mrd.
b) 125 mrd.
c) 150 mrd.
d) 200 mrd

Det er vel bare å løse ligning her da.

(1) Y = Z  
(2) Z = C + I + G + X – Q
(3) C = 0,75(Y – T) + 200
(4) T = 0,4Y
(5) Q = 0,25Y

Z = (0,75Y-0,75(0,4Y)+200) + I + G + X – 0,25Y
Y=Z –> Y = (0,75Y-0,75(0,4Y)+200) + I + G + X – 0,25Y
Y=0,45Y-0,25Y + 200 + I + G + X
Y = 0,2Y + 200 + I + G + X
0,8Y = 200 + I + G + X
Y = 250 + I/0,8 + G/0,8 + X/0,8

Med andre ord, dersom vi får en økning i offentlige konsum (G) på 100 vil den påvirke BNP (Y) med 100/0,8 = 125
 

 

19) – a

Automatiske stabilisatorer bidrar isolert sett til å redusere effektene av

a) etterspørselssjokk på konjunkturbevegelsene.
b) kostnadssjokk på inflasjonen.
c) utenlandske rentesjokk på rentenivået.
d) konkurranseevnesjokk på nettoeksporten.

 

Skatt vil for eksempel være en automatisk stabilisator. Hvis vi analyserer ligningene i oppgave 18 ser vi at skatten vil ha en innvirkning på modellen. En økning i G vil føre til at produksjonen øker, som vil føre til økt inntekt, som vil føre til økt konsum, som vil føre til økt produksjon osv osv. Dette er det vi kaller multiplikatoreffekten. Det ene forsterker det andre, som forsterker det ene igjen i en evig selvforsterkende spiral. Multiplikatoren blir imidlertid dempet noe fordi skatten i oppgave 18 er en funksjon av inntekt. Når bruttoinntekten øker, øker også skatten, og økningen i disponibel inntekt er derfor mindre enn økningen i bruttoinntekt. Konsumøkningen blir derfor svakere og svakere for hver runde i spiralen vår. Derfor kan vi si at en automatisk stabilisator bidrar til å redusere effekten av etterspørselssjokk på konjunkturbevegelsene.

 

20) – c

Figuren nedenfor illustrerer en kortsiktig IS-MP modell for en åpen økonomi med faste priser og fleksibel valutakurs.

 

Her er det åpenbart at den nøytrale renta ligger under 0 på Y-aksen.

 

21) – c

Bruk følgende kortsiktige IS-MP modell for en åpen økonomi med faste priser og fleksibel valutakurs:

(1) Y = Z (likevektsbetingelsen)
(2) Z = C + I + G + NX (samlet innenlandsk etterspørsel)
(3) C + I = 0,75Y – 375r (privat etterspørsel)
(4) NX = 400 – 250(r – r* + 1) – 0,25Y (nettoeksport)

Notasjonen er den samme som i læreboken. Vi har følgende verdier på de eksogene variable: G = 1000 mrd. euro, r = 0,02 og r* = 0,01. Normalt BNP i dette landet er 2300 mrd. euro. Modellens løsning gir a) Y = 2160 og landet er i en høykonjunktur b) Y = 2200 og landet er i en lavkonjunktur c) Y = 2280 og landet er i en lavkonjunktur d) Y = 2320 og landet er i en høykonjunktur.

Y=Z
Z=C+I+G+NX
C + I = 0,75Y – 375r
NX = 400 – 250(r-r*+1)-0,25Y

|

|

Y=Z
Z=(0,75Y-375*0,02)+1000+(400-250(0,02-0,01+1)-0,25Y
Y = 0,75Y – 7,5 + 1000 + (400 – 252,5)-0,25Y
Y = 0,75Y-0,25Y + 1000 + 147,5 -7,5
0,5Y = 1140
Y=2280

BNP < normal BNP, ergo: landet er i en lavkonjunktur.

 

22) – b

Ta utgangspunkt i en IS-MP modell for en lukket økonomi med faste priser. Innenfor en slik modell vil en økning i offentlige utgifter gi desto sterkere multiplikatoreffekter jo

a) høyere spareraten er.
b) høyere inntektsfølsomheten til privat etterspørsel er
c) høyere den marginale importtilbøyelighet er
d) lavere rentefølsomheten til privat etterspørsel er.

Skattelette er en heftig debatt, og når politikerne debatterer skattelette hører man ofte om den marginale konsumtilbøyeligheten. Man hører at skattelette til de med høy inntekt og høy formue ikke har noe effekt på konsumet, men at skattelette til de med lav inntekt og formue vil gi utslag på konsumet. Dette er fordi de som har lav inntekt har veldig mye høyere inntektsfølsomhet enn de med høy inntekt. Hvis en person som er rik, og allerede har et høyt konsum får 1000 kroner i skattelette, går de 1000 kronene til sparing, mens dersom en person med lav inntekt får 1000 kroner i skattelette, går pengene til konsum. Multiplikatoreffekten vil bli sterkere jo høyere inntektsfølsomheten til privat etterspørsel er.

23) – c

Anta at inflasjonen i et land blir bestemt gjennom følgende modell
(1) πt = πet + β( ustrek – ut)
(2) πet  = πt-1
 der πt = inflasjonsraten i år t, πt-1 = inflasjonsraten i år t – 1, πet = forventet inflasjon i år t, u = strukturell ledighetsrate (eksogen størrelse), ut = faktisk ledighetsrate i år t (eksogen størrelse) og β er et positivt tall.

I henhold til denne modellen vil

a) forventet inflasjon være den samme over tid.
b) inflasjonen i år t synke hvis u > ut.
c) forventet inflasjon i år t være lavere enn den faktiske inflasjonen hvis u > ut.
d) det ikke være noen sammenheng mellom rente og inflasjon.

(1) πt = πet + β( ustrek – ut)
(2) πet  = πt-1
|

πt = πt-1 + β( ustrek – ut)

Dersom ustrek er større enn ut vil forventet inflasjon i år t, πet være lavere enn den faktiske inflasjonen, πt fordi det blir et positivt bidrag fra parentesen.

 

24) – b

Du skal her bruke Phillipskurvemodellen. Anta at forventet inflasjon er konstant over tid. På langs sikt er inflasjonen

a) null.
b) lik forventet inflasjon.
c) stigende over tid.
d) fallende over tid.

I et langsiktig perspektiv vil man anta at den faktiske inflasjonen vil være lik den forventede inflasjonen.

 

Hvorfor?
Fordi:
1) Hvis faktisk ledighet er mindre enn forventet ledighet:
– Realinvesteringer stiger–>etterspørsel stiger–>bedriftenes produksjon stiger–>sysselsetting stiger–>ledighet går ned–>lønnspresset øker–>bedriftene setter opp prisene–>økt prisnivå frem til pris- og lønnsnivå igjen gir en ledighet lik forventet ledighet, dvs stigende inflasjon.

2) Hvis faktisk ledighet er større enn forventet ledighet
X går ned –> etterspørsel går ned –> bedriftenes produksjon går ned –> sysselsetting går ned –> ledighet stiger –> fallende lønns og prisvekst, dvs fallende inflasjon.

25) – d

Hvilket av følgende utsagn er riktig

a) Hvis prisstigningen på innenlandske varer og tjenester er større enn 0 %, må KPI-inflasjonen også være positiv.
b) Hvis prisene på innenlandske varer og tjenester og prisene på importvarer (målt i utenlandsk valuta) ikke endres, må KPI-inflasjonen også være lik 0%.
c) Hvis prisstigningen på innenlandske varer og tjenester er 2 % og prisstigningen på importvarer (målt i utenlandsk valuta) er 3%, må KPI-inflasjonen være lik 2,5%.
d) Hvis prisene på innenlandske varer og tjenester og prisene på importvarer (målt i utenlandsk valuta) ikke endres, og kronen styrker seg, må KPI-inflasjonen være negativ

Hvis kronen styrker seg, blir det billigere for oss å kjøpe varer fra utlandet. Det vil med andre ord si at det vil koste det samme for oss å kjøpe varer fra hjemlandet, men vi får kjøpt mer varer fra utlandet for samme kronebeløp som før. Da må KIP-inflasjonen være negativ.

 

26) – b

Hvilket av følgende utsagn om deltagelse i Den europeiske pengeunionen (EMU) er galt?

a) Styringsrenten for alle medlemslandene fastsettes av Den europeiske sentralbanken som er lokalisert i Frankfurt.
b) Alle medlemslandene må ha samme rente på sine statsobligasjoner.
c) Felles valuta gjør det enklere å sammenligne priser på tvers av landegrenser, og det har økt konkurransen i produktmarkedene.
d) Det enkelte medlemsland kan ikke bruke devaluering som et virkemiddel i den økonomiske politikken

 

Det er riktig at styringsrenten for alle medlemsland fastsettes av den europeiske sentralbanken i Frankfurt.
Det er for så vidt riktig at felles valuta gjør det lettere å sammenligne priser på tvers av landegrenser. Det er lett å se om en burger er billigere i ett euro-land enn et annet bare ved å se på den faktiske prisen i euro.
Det er riktig at det enkelte medlemsland ikke kan bruke devaluering som virkemiddel i den økonomiske politikken, fordi de har jo felles valuta.

 

27) – c

I Norge er det slik at offentlige utgifter i hovedsak finansieres ved

a) lån i sentralbanken.
b) avkastningen på Statens Pensjonsfond Utland.
c) skatter og avgifter fra Fastlands-Norge.
d) inntekter fra offentlig forretningsdrift.

Hva skal man si. C er riktig svar.

 

28) – a

I den økonomiske politikken er det en konflikt mellom målene om samfunnsøkonomisk effektivitet og inntektsutjevning, blant annet fordi

a) en høy grad av inntektsutjevning finansiert ved høye skattesatser på inntekt og formue, vil føre til lavt arbeidstilbud og lite bedriftsetableringer.
b) en høy grad av inntektsutjevning fører til lav samlet etterspørsel og lavkonjunktur.
c) en høy grad av inntekstutjevning innebærer at staten må trykke mye penger for å finansiere overføringer til de med lave lønninger. Den høye veksten i pengemengden vil gi høy inflasjon, noe som påfører økonomien en rekke kostnader.
d) et høyt fokus på effektivitet vil føre til at mange trekker seg ut av arbeidsmarkedet, noe som igjen fører til lave skatteinntekter og lave overføringer til de med lav inntekt.

Her er det vel strengt tatt bare alternativ a det er noe hold i. Det vil være flere målkonflikter i den økonomiske politikken. Dersom myndighetene satser ensidig på fordelingspolitikk vil det går utover samfunnsøkonomisk effektivitet og økonomisk vekst, mens dersom det satses entydig på økonomisk vekst vil det føre til store inntektsforskjeller. Du kan lese mer om dette i kapittel 13.2.1 i boka.

 

29) – b

Ett, av flere, argumenter for at Ricardiansk ekvivalens ikke holder i praksis, er at

a) økonomiske aktører ikke har pengeillusjon.
b) kapitalmarkedene ikke fungerer perfekt.
c) hypotesen forutsetter at økonomiske aktører ikke er så rasjonelle som de faktisk er.
d) offentlige budsjetter ikke behøver å balansere på kort sikt.

Kort oppsummert dreier Ricardiansk ekvivalens seg om at nåverdien av alle statens fremtidige utgifter ikke kan være større enn nåverdien av alle inntekter. Ergo, dersom man låner penger i dag, må det betales med skatter en gang i fremtiden. Man tar også utgangspunkt i at alle husholdninger forholder seg rasjonelt til dette, og at de har full innsikt i myndighetenes langsiktige budsjettbalanse. Dette betyr at dersom man i dag lånefinansierer utgifter, vil husholdningene umiddelbart sette i gang sparing for å kompensere for den fremtidige økningen i skatter/avgifter. Likeså kan vi si at dersom skatten settes ned, kanskje for å øke konsumet, vil ikke konsumet øke, fordi alle vil sette det de sparer i skatt av til sparing for de skattene som i fremtiden skal betale for den midlertidige reduserte skatten. Om det finnes noe godt empirisk bevis for dette tror jeg ikke. Folk er ikke oppegående nok, heh.

 

30) – d

Myndighetene i et land ønsker å begrense den offentlige gjelden (D) til 100% av BNP. Det antas at realrenten på lang sikt blir 2% og at den langsiktige BNP-veksten vil ligge på 1% per år. Dette innebærer at det primære budsjettoverskuddet (T – G) i prosent av BNP må være lik

a) 3%
b) 1,5%
c) 2%
d) 1%

T = samlede nettoskatter
G = offentlige utgifter til varer og tjenester.

Dersom den offentlige gjelden skal være 100% av BNP, og renten er 2%, og veksten i BNP på lang sikt vil være 1% må budsjettoverskuddet være differansen mellom de to, altså 1%. Da vil overskuddet (differansen mellom skatteinntekt og offentlige utgifter) dekke inn den siste prosenten. Les mer om budsjettskranken på side 509/510
 

Noen teorispørsmål til anvendt mikro

Jeg har sett gjennom noen gamle eksamenssett og funnet noen teorispørsmål, som jeg har besvart, for den som er interessert 🙂

 

Hva menes med kollektive goder? Gi eksempler.

Et kollektivt gode er et gode hvor én ekstra bruker ikke påfører samfunnet – alle andre mennesker – noen kostnader. Ettersom vi i et frikonkurransemarked sier at pris skal være like marginalkostnad, betyr det at hvis kostnaden for å produsere én ekstra enhet er null, skal også prisen være null. Men hvis prisen på et gode skal være null, er det ingen som vil produsere godet. Kollektive goder er altså goder man ikke kan overlate til markedet å produsere, fordi da blir de ikke produsert. Staten på sin side kan levere kollektive goder, gjennom skatter. Da betaler vi en engangssum, og slipper å betale for hver gang vi «konsumerer» godet.

Tenk deg f.eks at du skal starte opp en bedrift som leverer fyrtårntjenester. Det ville vært imponerende om du hadde klart det, fordi hvordan skal du klare å sørge for at «Titanic» og «Jekta Pauline» betaler for tjenestene dine? De kan jo bare si at de ikke benyttet seg av lysene eller signalene fra fyret ditt (gratispassasjer-problemet). I mikroøkonomi snakker vi om «ekskludering» og «rivalisering». I dette tilfellet er det vanskelig å ekskludere brukere. Det vil si at det er vanskelig å nekte «Titanic» å bruke lyset fra fyrtårnet ditt, selv om selskapet ikke betaler for å bruke det. Vi kan også si at godet ikke er rivaliserende i bruken. Dersom «Jekta Pauline» benytter seg av lyset fra fyrtårnet ditt, fortrenger ikke det Titanics mulighet til å benytte seg av det samme lyset. Lyset lyser uansett hvor mange skip som navigerer etter det.

Kollektive goder er altså ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende, i motsetning til private goder som er både rivaliserende i bruket, og ekskluderende i salget. For å illustrere: En softis er et privat gode. Dersom jeg spiser en softis, kan ikke du spise den samme softisen. Det er altså rivalisering om bruken. Kostnaden ved å fremskaffe en ny softis er ikke null, og selgeren kan nekte å servere oss softis (ekskludere oss) dersom vi ikke ønsker å betale for den.

 

Redegjør for betingelsen for samfunnsøkonomisk optimal produksjon for henholdsvis et privat og et kollektivt gode.

Hva er optimal produksjon for private goder? Ved samfunnsøkonomisk tenkning skal pris være lik marginalkostnad. Marginalkostnadskurven danner tilbudskurven, mens summen av betalingsvilligheten til individene, summert horisontalt i markedet danner etterspørselskurvene. Der kurvene krysser (MK=MBV) finner vi optimal mengde.

Hva er optimal produksjon for et kollektivt gode? Her summerer vi de individuelle betalingsvillighetene vertikalt, noe som danner samlet etterspørsel. Samfunnsøkonomisk optimal mengde er der hvor marginal betalingsvillighet = marginalkostnad.

 

Hva menes med eksterne effekter? Gi eksempler

Eksterne effekter, eller eksternaliteter er et av de beste eksemplene på at markedet ikke alltid fungerer optimalt. Markedsøkonomi bygger på at prisen skal reflektere kostnadene knyttet til fremstilling. Når prisen ikke lenger gjør det, er det et problem. La meg beskrive fenomenet med et eksempel. Ida driver en fabrikk som ligger ved en elv. Den produserer allværsjakker til studentene på Gløshaugen. Jakkene koster 200 kroner å produsere, og dette er også prisen hun selger de for. Produksjonene av disse jakkene fører imidlertid til en del utslipp i elva, som gjør at laksen i elva forsvinner. Olav, som driver med laksefiske som sitt levebrød ser at tilgangen på laks blir dårligere, hvilket tvinger han til å sette opp prisen på laksen sin. Dette fører til at folk får mindre laks for buksene sine (men flere allværsjakker). Vi ser altså at Idas beslutninger får konsekvenser for Olav. I mikro- og samfunnsøkonomi sier vi at allværsjakkene er for billige, fordi de ikke reflekterer alle kostnadene som samfunnet har ved produksjon. La oss si at det vil koste ca 25 kroner pr jakke å rense elva for de utslippene hver jakke gir. Da vil 225 kroner være rett pris for allværsjakkene.

En måte for å løse problemet på kan være at staten pålegger Ida å rense vannet etter seg, hvilket vil bety at hun må sette opp prisen. Vi sier da at Ida internaliserer de kostnadene som før var eksternaliteter, og prisene vil igjen representere de virkelige kostnadene ved produksjon. En annen løsning er at staten legger inn en miljøavgift på produksjonen, slik at Ida har incentiver til å slippe ut mindre, men at det hun slipper ut blir en kostnad som videre gjør at jakkeprisen øker til et nivå som representerer kostnadene ved produksjon.

Gjør kort rede for grunner til at vi har en offentlig sektor.

Vi kan gjøre det kort, og dele det inn i tre hovedgrunner:

  1. Samfunnsøkonomisk effektivitet og bærekraftig vekst
    Myndighetene skal bidra til å forhindre produkter og produksjoner som gir negative eksterne effekter (eksternatliteter) og fremme de produkter som har positive eksterne effekter. Det offentlige skal investere i infrastruktur, utdanning og andre (offentlige) goder som gir en positiv effekt på økonomien.
  2. Utjevning av inntektsforskjeller
    Det offentlige kan hindre store inntektsforskjeller i samfunnet
  3. Stabilitet i den økonomiske utviklingen
    Ved hjelp av motkonjunkturpolitikk kan myndighetene bidra til stabil utvikling i økonomien. I makroøkonomien lærer vi jo mye om hvordan vi kan bruke forskjellige instrumenter, som renter og skatter som brems eller gasspedal i høy- og lavkonjunkturer.

 

Hvorfor har vi skatter?

En skatt er en finansiell kostnad som er pålagt en skattebetaler (kan være mennesker og bedrifter) som det ikke er noen direkte motytelser til. Det vil si at vi betaler ikke direkte for en vare, som vi gjør når vi f.eks betaler i butikken (markedstransaksjoner). En annen viktig forskjell er at markedstransaksjonene er frivillige (vi kan velge om vi vil kjøpe varen eller ikke), mens skatt er en tvungen transaksjon.

 

Vi kan liste opp fire hovedgrunner til at vi har skatt.

  1. Aktivitetsregulering. At skatten skal finansiere de utjevningstiltakene som må til for å møte høy- og lavkonjunkturer. De skal også sørge for aktiviteter som går til produksjon av kollektive goder.
  2. Korrigerende hensyn. Skatt skal korrigere markedssvikt slik som f.eks. eksternaliteter.
  3. Formyndergrunner. Myndighetene ønsker å styre konsumet av enkelte usunne konsumvarer, som f.eks. alkohol.
  4. Fordeling. Skatten skal overføre noe av inntekten til de rike over til de fattige.

 

Hva menes med henholdsvis Paretoforbedring og Paretooptimalitet?

Vi ser for enkelhets skyld på et bytteforhold mellom to personer. I mikroøkonomi sier vi at alle bytter som kan skje, som gjør at noen får det bedre (eller at én får det bedre, mens den andre har det like bra), bør gjennomføres. Paretoforbedring er når et bytte fører til at minst én av partene får det bedre, uten at den andre parten får det verre. Paretooptimalitet er når ingen bytter kan skje som gjør at noen av de to partene får det bedre – altså at ingen paretoforbedringer kan skje. Det finnes altså ingen fordelinger mellom de to som er bedre enn den som foreligger.

 

Hva menes med en nyttekostnadsanalyse? Gi eksempler på områder der slike analyser er relevante å benytte

En nytte-kostnadsanalyse er et forsøk på systematisk å finne og veie de gevinstene og kostnadene offentlige prosjekter bringer med seg. Dette gjøres med hensyn på å se om prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme eller ikke, og derfor om de bør gjennomføres eller ikke. Dersom de samfunnsøkonomiske kostnadene overstiger de samfunnsøkonomiske gevinstene, bør man ikke gjennomføre prosjektet.

Ekstraordinært eksamensseminar for markedsførere

Gladnyhet til markedsførere på campus Trondheim!

Foreleseren deres har forespurt meg om å holde et ekstraordinært eksamensseminar i bedriftsøkonomi og finans for dere. 

Dette vil finne sted onsdag 4. mai, klokken 15:30 i A2!

Jeg kommer til å løse oppgavene på den måten jeg pleier å løse dem, og forklare hvorfor jeg gjør som jeg gjør. 

Håper mange møter opp! 🙂
PS: til dere som skal ta opp finans og økonomistyring 1: pensum er det samme, hvis du vil stikke innom 🙂

Oppsett fra dagens øving (Trondheim)

Til dere som var på øvinga i Trondheim i dag, her er det oppsettet jeg brukte til oppgave 4. 

Takk for at dere har møtt opp på øvingene det semesteret her. Jeg vet ikke med dere, men jeg har iallfall hatt det morsomt sjøl! Lykke til med eksamenstida. 

Løv <3