Hobbyokonomen

Posted on 11.04.201619.04.2022

Bedriftsøkonomi og Finans (markedsførere) – Arbeidskrav 6

Spørsmål 1

Varehandelsbedriften PBL AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva på kr 3 000 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 740 000. Diverse kostnader som lønn, telefon, husleie osv forventes å bli kr 900 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Bruttofortjenesten er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener på å selge en vare.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Bruttofortjenesten er altså det samme som dekningsbidrag, altså pris minus variable kostnader. Du kan klare å resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene. Fordi jo flere varer du selger, jo større kostnad får du ved at du må “ta ut varer fra lageret”. De varierer altså med antall solgte enheter = variabel kostnad.

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger én type vare til én pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Bruttofortjenesten din i denne oppgaven er med andre ord inntekt – variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi bruttofortjenesten i prosent av salgsinntekt. Med andre ord: bruttofortjeneste / salgsinntekt

Spørsmål 2

Skattum Netting AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000. Direkte lønnskostnader forventes å bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 28 % . Aktivitetsmål er direkte lønn. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen er 10%. Aktivitetsmål er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%.

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 28%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 28% av direkte lønn. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 10% av de variable tilvirningskostandene.

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag.

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik. Det er ikke sikkert foreleseren deres gjør det på denne måten, fordi den er litt “barnslig”, men jeg syns det er en pedagogisk genistrek:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π).

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kaller dekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65% av salgsprisen

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

Spørsmål 3

Varehandelsbedriften Geiger AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt på kr 3.036.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.200.000. Hva er budsjettert avanse i %? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.

Avanse er det samme som bruttofortjeneste og dekningsbidrag, bare at når du beregner avanse i prosent regner du det i forhold til innkjøpspris/varekostnad, og ikke i forhold til salgsinntekt. Altså: avanse / innkjøpspris

Det vil med andre ord si at avanse og bruttofortjeneste i KRONER er den samme, men i PROSENT vil de være forskjellige.

Regneeks:

salgsinntekt: 100
varekostnad: 60

Bruttofortjeneste i kroner:
100-60 = 40
Bruttofortjeneste i prosent:
40/100 = 40%

Avanse i kroner:
100-60 = 40
Avanse i prosent
40/60 = 66,67%%
Spørsmål 4

Varehandelsbedriften LLC AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av både faste og variable kostnader) er forventet å utgjøre 90% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%. Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke så vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lær deg dette. Du får det garantert på eksamen, så denne formelen må du kunne.

Så til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 90% av dette, altså 40.500.000. Du har i tillegg fått oppgitt en dekningsgrad på 45%. Hvis du ser på den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare å resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Når dekningsgraden er 45% må med andre ord de variable kostnadene være…?

Når lyset har gått opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved å ta:
Totale kostnader (altså 40.500.000) minus de variable kostnadene. Nå har du alt du trenger for å regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk å oppgi DG som 0,45 – ikke 45!

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Spørsmål 5

Varehandelsbedriften Teabone AS budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 10.880.000. Målsatt omsetning er kr 28.000.000, og målsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.

Vi ser på denne igjen. Omsetningen (28.000.000) er altså 100%. FK og overskudd (profitt) utgjør dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning, altså: DG = DB/omsetning. Denne greier du, søta 🙂

Spørsmål 6

Neste periode budsjetterer Teabone AS med faste kostnader på kr 12.000.000. Budsjettert overskudd er kr 4.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%. Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Prøv selv da <3

Spørsmål 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet av produktet:

Salgspris	80.000
Direkte material	40.000
Direkte lønn	18.000
Indirekte variable kostnader	5.000
Indirekte faste kostnader	7.000
Selvkost	70.000
Fortjeneste	10.000

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 200 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 400 enheter. For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Nå skal jeg lære dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt – (FEK*normalproduksjon) = resultat

Denne MÅ du huske.

Når jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen på (i dette tilfellet 1200 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller færre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) må du derimot gange med det du FAKTISK selger.

Spørsmål 8

En bedrift forbrukte i en gitt periode råvarer for kr 41.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.500. Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens råvarekjøp inkl. mva i perioden? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lært dere tidligere:

IB + tilkomst – avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng:

IB lager + varekjøp – vareforbruk = UB lager

Husk å legge på mva.

Spørsmål 9

Mosvika Glass- og snekkerverksted AS har budsjettert med følgende kostnader for året 20×1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lønnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 480 000. Bedriften benytter budsjettallene til å beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter én tilleggssats for indirekte variable kostnader og én tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lønnskostnader er aktivitetsmål. Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Det de ønsker at du skal gjøre her å vise at du har skjønt hvor den prosentsatsen du ofte får oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmålet for tilleggsatsene er lønnskostnader. Måten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved å ta

årsbudsjett / aktivitetsmål

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt på direkte lønn.

Spørsmål 10

Industribedriften Vestmo Plast AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde	0	1000	2000	3000	4000	5000	6000
Kostnader	3	4	4,9	5,7	6,4	7	7,5

Hvilken type variable kostnader har bedriften? Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale variable kostnader

Dette er en oppgave som ofte kommer på eksamen. Meningen med oppgaven er å teste at du forstår hvordan variable kostnader kan forløpe seg. Jeg skal ta meg bryet med å forklare de 3 alternativene, så skal du få “gjette” hva riktig svar er.

Når vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forløpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen på Y-aksen, og kvantum på X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved større kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi øker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden øke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. være grunnet kvantumsrabatt på innkjøpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du søler mindre kakestrø på gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange løp.

Når vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Altså at du som baker bruker akkurat like mye tid på hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen øker med 100% vil også kostnadene øke med 100%

Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden

Dette betyr at dersom vi øker produksjonen med 100% vil kostnadene stige med mer enn 100%. Eksempler på dette kan være at dersom produksjonen øker, så må de ansatte være lengre på jobb, og at du må betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket “jo flere kokker, jo mere søl”. Det er ikke sikkert at “kokkene” klarer å opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere når arbeidsmengden øker.

Nå har jeg brukt min mandags ettermiddag for å fortelle deg om disse kostnadene. Nå er det opp til deg å ikke drite deg ut 😉

Snakkes.

Posted on 05.04.201619.04.2022

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 5

Vi bruker følgende tall til de neste oppgavene

Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Tombstone ASA. Bedriften er mva-pliktig.

Resultatregnskap for året	2015
Driftsinntekter	84 000 000
Driftskostnader	60 000 000
Driftsresultat	24 000 000
Renteinntekter	600 000
Rentekostnader	3 000 000
Resultat før skattekostnad	21 600 000
Skattekostnad	5 832 000
Årsresultat	15 768 000

Balanse per 31.12.	2015	2014
Anleggsmidler	60 000 000	50 000 000
Omløpsmidler	48 000 000	40 000 000
Sum eiendeler	108 000 000	90 000 000

Egenkapital	45 000 000	35 000 000
Langsiktig gjeld	25 000 000	15 000 000
Kortsiktig gjeld	38 000 000	40 000 000
Sum egenkapital og gjeld	108 000 000	90 000 000

Tilleggsopplysninger:

Varelager 6 600 000 4 400 000

Kundefordringer 8 800 000 13 200 000

Leverandørgjeld 14 000 000 11 000 000

Varekostnad 34 000 000

Avskrivninger ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler 96 000

Spørsmål 1

Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi har tidligere sett på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye.

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0.

Spørsmål 2

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2015. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 2015 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 2015 🙂

Spørsmål 3

Bedriften solgte i 2015 brukte anleggsmidler for kr 1 000 000 inkl. mva. Samme år kjøpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva. Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vår igjen.

IB + tilkomst – avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjøp. Kjøp av anleggsmidler gjør jo at balanseposten til anleggsmidler blir større. I dette faget er det bare kjøp som gjør at vi får høyere verdi på anleggsmidlene våre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg på 96.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 800.000 (1.000.000 eks mva, fordi mva er jo ikke en del av balanseposten til AM) som i dine papirer er verdt 96.000 mindre: (800.000 – 96.000). Se for deg at i regnskapet ditt har du ett anleggsmiddel verdt 100.000 kroner. Det vil med andre ord si at den regnskapsmessige verdien er 100.000. Det at den regnskapsmessige verdien er 100.000 er et resultat av hvordan du har valgt å avskrive (eventuelt nedskrive) anleggsmidlet. Så skal du selge rubbel og bit. Hvis markedet da er villig til å betale 120.000, så kvitter du deg jo ikke med anleggsmidler for 120.000. Du reduserer fremdeles bare balanseposten med 100.000, hvis ikke hadde det jo stått minus i balanseposten, og det går jo ikke. Grunnen til at markedet vil betale mer enn den regnskapsmessige verdien kan f.eks. være at du har avskrevet anleggsmidlet lineært, men brukt det veldig lite eller veldig forsiktig.
Hvis du syns dette blir for komplisert: les det igjen. Syns du fremdeles det er for komplisert: se på gevinsten som en tilkomst.

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er først og fremst salg og avskrivning. Salg gjør jo at verdien på våre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsføring på anleggsmidler, som gjør at de taper verdi. Eventuelt har dere også nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da må du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et så riktig bilde på selskapets tilstand som mulig.

Så, med denne informasjonen skal du klare å sette opp følgende:

IB + kjøp – (salgssum fratrukket gevinst) – avskrivning – nedskrivning = UB

Løs ligningen med hensyn på avskrivninger. Husk å fjerne mva fra kjøp og salg, da de ikke har innvirkning på balanseposten til AM.

Frustrert BI-student: “JAMEN FAEN DA, DET STÅR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!”
Svar fra meg: “neivei, da er det vel nedskrivningene null da… Chill”

Spørsmål 4

Det var per 31.12.2014 skjulte reserver i eiendelene for kr 4 600 000. Per 31.12.2015 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 200 000. Hva var korrekt beløp for driftsresultat i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave, fra 4,6 mill til 4,2 mill) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2014 = 4.600.000
Skuljte reserver UB 2015 = 4.200.000
Endring skjulte reserver = 400.000 (reduksjon)

Bokført driftsresultat 2015= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2015 = ???

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Spørsmål 5

Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2015. Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto.

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide.

Spørsmål 6

Beregn totalkapitalens rentabilitet før skatt for 2015. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

Spørsmål 7

Tønsberg Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vært benyttet i produksjonen det siste året. Utstyret ble opprinnelig kjøpt inn for kr 400.000. Utstyret står i dag bokført i regnskapet med kr 125.000. Antatt salgsverdi er kr 100.000. Bedriften vurderer å bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt.

Hvilken verdi skal settes på det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller.

Kjære venner. Dette er en litt lang tekst, men vær vennlig å svar på den. Den er gjennomlest og gitt tommel opp fra foreleser.

Det er på tide å introdusere begrepet “alternativkostnad”. Økonomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, ønsker vi å maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, ønsker vi å forvalte dem på den best mulig måten for å oppnå en så god avkastning (målt i penger eller velferd/nytte) som mulig. Når vi bruker de 100 arbeidstimene på å bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene på å bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi må tilsidesette er alternativkostnaden ved å bygge hus.

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved å gifte meg med Katharina er at jeg ikke kan gifte meg med Sarah. Jeg vil derfor kreve at Katharina blir en bedre kone enn Sarah, hvis ikke er alternativkostnaden større enn gevinsten min – og da vil jeg velge det andre alternativet, altså Sarah.

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi går glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne fått dersom ressursen hadde vært plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg 😉

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes økonomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer på begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den dårligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved å velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For å illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show på Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en forespørsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om å underholde på et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier altså noen at alternativkostnaden er 10.000 – 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved å velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved å velge BI Trondheim er 40.000 kroner.

Når vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring å plotte inn de kontantstrømmene som vi ser at direkte medgår i prosjektet. Men vi må også medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag på knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til å skape en kontantstrøm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrøm i det andre prosjektet må derfor også regnes med som en alternativkostnad i kontantstrømmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi fører. Da må vi regne med reduksjonen i kontantstrøm på det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrømmen til vårt nye produkt.

Så til oppgaven:

For å komme litt nærmere oppgaven, kan alternativkostnad også illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vår eier et anleggsmiddel til en bokført verdi på 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) på 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det være utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling på 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi må medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, må være minst like bra som det vi kunne fått ved å selge den, sant?

Det jeg prøver å si er: i disse oppgavene må vi se på hva som er relevant for oss. Hva det ble kjøpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, altså en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ å selge det. Bokført verdi er den verdien utstyret er verdt i våre papirer. Dersom vi benytter det, går vi glipp av 100.000 som vi kunne solgt det for. 100.000 er altså alternativkostnaden ved å benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi å bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som påløper eller er påløpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i så måte ikke beslutningsrelevante.
F.eks. hvis jeg kjøper en ikke-refunderbar billett til London for å shoppe, men like før jeg skal til å reise går jeg på en smell, og bruker opp alle sparepengene mine på å prøve å imponere damer på The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til å ha så mye penger å bruke på shopping lengre. La oss nå si at en av de søteste jentene fra kvelden på The Mint ringer meg, og inviterer meg på romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting å gjøre i London uten penger, og jeg bør jo prioritere teltturen med drømmejenta? Men på den annen side har jeg jo betalt billetten, så hvis jeg ikke reiser er det jo å kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftsøkonomisk på det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes når jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg å reise til London uten å ha noe der å gjøre, så jeg blir med på telttur.

Spørsmål 8

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde	0	1000	2000	3000	4000	5000	6000
Kostnader	8	9	10	11	12	13	14

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner

Dere har nå altså begynt å jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt.
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene være det du putter i kaka. For vi kan være enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har “proporsjonale variable kostnader”. Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den første kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lønn. Vi skjønner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, så er tiden (og dermed lønnskostnaden) variabel. Vi forutsetter også her at lønnskostnadene er proporsjonale.
I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil være 7.000 uansett om du produserer én kake eller 1.000 kaker.

Hvis vi da ser på tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 8 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 9. Hva er de faste kostnadene?

Spørsmål 9

Industribedriften Fjorden AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde	0	1000	2000	3000	4000	5000	6000
Kostnader	8	9	10	11	12	13	14

Hvor store er bedriftens variable kostnader når produksjonsmengden er 3.000 enheter? Angi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler.

Se forklaring på oppgave 8

Spørsmål 10

En restaurant kjøpte i en gitt periode inn råvarer for kr 44.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.000. Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 5.000. Hva var restaurantens råvarekostnad i perioden? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen bør du kunne nå. Hvis ikke er sammenhengen:

IB + tilkomst – avgang = UB
mao: IB + kjøp – forbruk = UB
Løs med hensyn på forbruk, så har du svaret.

Posted on 16.03.201619.04.2022

Bedriftsøkonomi og finans – arbeidskrav 4

Vi tar utgangspunkt i følgende tall til de neste oppgavene:

Du får oppgitt følgende nøkkeltall fra en bedrifts årsregnskap for 2015:

Totalkapitalens rentabilitet = 12%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden = 15%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2015 = 1,5

Egenkapitalprosenten per 31.12.2015 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2015 = kr 6.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 5.000.000)

Omløpsmidler per 31.12.2015= kr 4.000.000 (Per 01.01.2015 = kr 3.000.000)

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og første gang de ble presentert på eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av gråt, sinne, frustrasjon og hodekløing. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg ønsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere får en oppgave som ikke er blitt gitt på eksamen før. Dere går på en høyskole, og skal inneha viktige roller i næringslivet i årene fremover – så det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner på, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver.

Det vi skal gjøre i de kommende oppgavene er å snu og vende på formler. Og igjen, vær så snill å pugg formler i dette kapittelet. Det er ingen vei utenom, som vi skal se på i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du får en litt mer helhetlig forståelse av faget.

BTW: noen har spurt meg om å lage et formelark i faget. Det kunne jeg gjort, men jeg vil at dere skal gjøre det selv. For det jeg anbefaler dere å gjøre er å bla gjennom boka, skriv ned og systematiser formlene selv. Da lærer dere mye! 🙂

Så, til oppgaven:

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2015. Her har vi fått oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som følger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Som vi har sett før kan vi ofte løse slike oppgaver ved å se på formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av våre aktiva (eiendeler) eller summen av våre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi fått oppgitt at våre AM og våre OM til sammen utgjør 10.000.000. Altså er vår totalkapital 10.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med én ukjent, og det skal du kunne klare å løse.

Oppgave 2

Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vår består av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med én ukjent. Vær så god, kjør på 🙂

Oppgave 3

Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2015? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i huleste Sabeltann skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk på hva vi har fått oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med én ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom våre omløpsmidler og vår kortsiktige gjeld. Den er som følger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=1,5), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! 🙂

Oppgave 4

Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2015? Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Hei, og velkommen til spørsmål 4. Din frustrasjon er registrert.
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger når du er offer for stress), og se hva vi har å jobbe med.

Igjen, prøv å finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omløpshastighet kan funke:

Kapitalens omløpshastighet = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu på, slik at den blir slik:

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omløpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omløpshastigheten og salgsinntekt), så vi må finne én av dem.
I forrige arbeidskrav så vi på DuPont-modellen, som forteller oss at:

TKR = resultatgrad * kapitalens omløpshastighet

Hvis vi snur på denne får vi at:

Kapitalens omløpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi fått oppgitt. Resultatgraden har vi fått oppgitt. Finn kapitalens omløpshastighet, sett den inn i den første ligningen, og løs 🙂

Hvis det er noen trøst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan få på eksamen (i dette temaet, hehe).

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Oppgave 5

En bedrift betalte kr 272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2015. Per 1.1.2015 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2014 for kr 12.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.215 viste at av betalte driftskostnader i 2015 var kr 15.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2016. Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2015? Oppgi beløpet i hele kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Dette mine markedsførere, er periodisering i sin enkleste form!

Du har betalt 272.500 inkl mva i 2015. Ved inngangen av året hadde du 12.000 ekskl. mva som tilhører 2014, men som inngår i de 272.500 du betalte i 2015. De skal likevel ikke føres i 2015, men altså i 2014. Ved utgangen av 2015 viste det seg at i de 272.500 du betalte i 2015 tilhørte 15.000 ekskl. mva 2016.

Riktig måte å sette opp dette på eksamen blir altså:

Totale diverse betalte driftskostnader (OBS: EKS. MVA!)
+/- 12.000 ubetalt fra 2014
+/- 15.000 forskudd for 2016

Hva som er pluss eller minus må du tenke deg til selv.

Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

Oppgave 6

En bedrift regnskapsfører kr 80.000 inkl. mva som tap på fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen? Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

b. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omløpsmidler reduseres med kr 60. 000.

c. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

d. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 80.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr 64.000.

e. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 60.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 20.000 og omløpsmidler reduseres med kr 80. 000.

f. Ordinært resultat før skatt reduseres med kr 64.000, skyldig mva (netto) reduseres med kr 16.000 og omløpsmidler reduseres med kr med kr 64.000.

Skal vi bare eliminere?
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) står på OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet, haha) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen står som 80.000, og er inkludert mva – fordi det er det som står på fakturaen til kunden.
La oss bare fjerne denne momsen først som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer på hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er altså mva-beløpet (ikke beløpet eks. mva)
80.000 – 16.000 = beløp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du også kommet frem til ved å ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vår uærlige eller konkurstruede kunde, gjorde vår sexy regnskapsfører følgende endring i balansen vår:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

Nå gikk det dessverre ikke slik, så vår hardtarbeidende regnskapsfører må trå til igjen, og reversere dette. Hva gjør hun (eller han…?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

Oppgave 7

En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000. Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år. Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv.

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 18.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år), og pluss på 18.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

Vi tar utgangspunkt i følgende tall til de neste oppgavene
Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften Trollgard AS for året 20×1. Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%.

Resultatbudsjett for året	20×1
Driftsinntekter	80.000
Driftskostnader	59.000
Driftsresultat	21.000
Renteinntekter	300
Rentekostnader	1.300
Resultat før skattekostnad	20.000
Skattekostnad	5.400
Årsresultat	14.600

Balanse per 31.12.	20×1	20×0
Anleggsmidler	76.000	65.000
Omløpsmidler	34.000	25.000
Sum eiendeler	110.000	90.000

Egenkapital	41.000	30.000
Langsiktig gjeld	36.000	34.000
Kortsiktig gjeld	33.000	26.000
Sum egenkapital og gjeld	110.000	90.000

Tilleggsopplysninger:

Varelager 6.000 4.000

Kundefordringer 8.000 11.000

Leverandørgjeld 10.000 14.000

Varekostnad 30.000

Avskrivninger 10.000

Alt varekjøp og varesalg skjer på kreditt.

Oppgave 8

Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandørene i 20×1. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller.

Anslått IB leverandørgjeld +budsjettert innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene = budsjettert UB leverandørgjeld

Denne snur vi på, slik som andre ligninger, og får følgende oppsett

Anslått IB leverandørgjeld
+ Budsjettert innkjøp (inkl. mva)
– budsjettert UB leverandørgjeld
= periodens budsjetterte utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker).

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager

Husk at varekjøpet skal være inkl mva!

Da er det bare å regne da 🙂

Oppgave 9

Hva planlegger bedriften å ta opp som nye langsiktige lån i 20×1? Oppgi svaret i hele kr, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du må bare se sammenhengen i ting. Teksten sier “posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 2.000.” Det betyr altså at det du tenker å ta opp i nye lån er differansen mellom det du har når du går ut av året + avdraget du har tatt minus det du hadde da du startet.

Den sammenhengen som står i boka er denne:

Anslått IB langsiktig gjeld – budsjetterte avdrag + budsjettert nye langsiktige lån = UB langsiktig gjeld

Løs ligningen, så finner du svaret.

Oppgave 10

Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20×1. Oppgi svaret (kun tallet) i kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Anslått IB kundefordring + budsjettert salgsinntekt (inkl mva) – innbetaling fra kunder = UB kundefordring
Denne har vi ingen problemer med å snu på, slik vi gjorde i oppgave 8. Gjør det, og sett den opp slik du ville gjort for sensor.

Her er det viktig å merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi har et tap på fordring på 800 kroner. Denne “knipa” løser du enkelt ved å fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt.

Nå er du i mål med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer.

Spørsmål? Fyr løs, men vær så snill å prøv deg frem litt før du spør 🙂

Posted on 07.03.201619.04.2022

Bedriftsøkonomi og Finans (markedsførere) – Arbeidskrav 3

En søt liten markedsfører sendte meg arbeidskravet deres, og spurte om jeg kunne lage et innlegg på det. Jeg klarte ikke si nei.

Vi tar utgangspunkt i disse tallene:

1. Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for Tuscon Subsea AS i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis nødvendig).

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

2. Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for Tuscon Subsea AS i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent (avrund hvis nødvendig).

Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen.

Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.

Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres “lomme”, derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:

ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital

Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. UB egenkapital i våre tall er 42.984, og IB egenkapital er…?

3. Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.20×1? Oppgi svaret i hele tusen kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Hvis dere ikke har lært dere denne sammenhengen, så kan det hende dere syns BØK er litt håpløst. Denne ligninga får ofte mye til å løsne i dette faget:

IB + tilkomst – avgang = UB

For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er:
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her?

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

Oppgaven sier ikke noe om innskutt egenkapital, så denne antar vi at er 0!

————-

Vi skal nå foreta ett ledd i det som kalles en likviditetsanalyse. Det er en analyse av betalingsevnen til en bedrift, altså bedriftens evne til å betale sine regninger i tide. Så vidt jeg kan se, skal dere ta for dere følgende “direkte” måter å beregne likviditeten til en bedrift på:
– Likviditetsgrad 1 (bør være større enn 2)
– Likviditetsgrad 2 (bør være større enn 1)
– Arbeidskapital

Det er viktig å presisere at man ikke får et fullstendig bilde ved å foreta disse analysene, da de er basert på balansen. Som vi vet gir balansen et uttrykk for en bedrifts finansielle situasjon på et gitt tidspunkt. Det kan gi et feilaktig bilde. Ta f.eks. en titt på likviditetsgradene til en av verdens største bedrifter, Coca Cola. Er likviditeten pr. definisjon god? Kanskje ikke. Er Coca Cola på randen av konkurs? Tvilsomt.

Det er viktig å se på andre faktorer, som f.eks. kredittider på gjeld og fordringer, nedbetalingstider, ubenyttet kassakreditt osv, osv…

4. Hva var endringen i arbeidskapitalen fra 20×0 til 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner og bruk punktum som tusenskiller. Har arbeidskapitalen blitt redusert, skal endringen angis med negativt fortegn.

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Regn ut arbeidskapitalen for de to årene, og se hva endringen er.

5. Beregn likviditetsgrad 1 per 31.12.20×1. Oppgi svaret (tallet) med to desimalers nøyaktighet og uten benevning. Bruk komma som desimaltegn.

Likviditetsgrad 1 er et enkelt regnestykke. Man ser på forholdet mellom omløpsmidlene (bankinnskudd, fordringer, varelager osv.) og den kortsiktige gjelden. Altså:

L1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Her skal du bruke tallene for 20X1, ikke gjennomsnittet mellom IB og UB!

Litt om likviditetsgrad 2 i tillegg:

Likviditetsgrad 2 beregnes nesten likt, men tar utgangspunkt i våre mest likvide omløpsmidler – altså de omløpsmidlene som er penger, eller fort kan gjøres om til penger (eller til “likvider” som man sier når man skal være fancy). Dette betyr for alle praktiske formål omløpsmidler minus regnskapsført verdi på varelageret vårt. Dette ser vi i forhold til kortsiktig gjeld. Altså:

L2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld

6. Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.20×1. Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.
Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften.

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er 20X1 vi skal regne ut, bruker vi tallene fra 20×1 🙂

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

7. Bedriften har verdsatt sitt varelager meget forsiktig. Per 31.12.20×0 utgjorde skjulte reserver kr 4 000 000. Per 31.12.20×1 utgjorde skjulte reserver kr 4 700 000. Beregn korrekt driftsresultat for 20×1. Oppgi svaret i kroner (kun tallet). Bruk punktum som tusenskiller.

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning (slik i vår oppgave) i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 20×0 = 4.000.000
Skuljte reserver UB 20×1 = 4.700.000
Endring skjulte reserver = 700.000 (økning)

Bokført driftsresultat 20×1= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 20×1 = ???

8. Du får følgende opplysninger om en bedrift:
Totalkapitalens omløpshastighet er 4.
Resultatgraden er 3%.
Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
Total gjeld utgjør 15 mill.kr.
Egenkapitalen utgjør 30 mill.kr.

Hva er egenkapitalens rentabilitet? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimals nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Denne fremstår kanskje som litt krevende, men det er ved å løse slike oppgaver at det ofte går opp et lys eller to. La oss systematisere informasjonen noe:

Altså:
-Totalkapitalens omløpshastighet er 4.
*Forteller oss at den investerte kapitalen blir omsatt 4 ganger i løpet av et år. Formelen for totalkapitalens omløpshastighet er:
salgsinntekt / gjennomsnittlig totalkapital

-Resultatgraden er 3%.
*Forteller oss hvor stor del som tilfaller selskapet av hver krone som omsettes. Mao, hvor stor lønnsomheten er i forhold til de totale inntektene.
Formelen er: ordinært resultat før skatt + rentekostnad / salgsinntekt

-Gjennomsnittlig gjeldsrente er 5%.
*Forteller oss at vi i snitt betaler 5% rente på våre lån.
Formelen for gjennomsnittlig gjeldsrente er: rentekostnad/gjennomsnittlig gjeld

-Total gjeld utgjør 15.000.000
-Egenkapitalen utgjør 30.000.000
* Summen av total gjeld og egenkapital forteller oss at totalkapitalen er på 45.000.000 kroner. Totalkapitalen er jo som kjent summen av våre eiendeler (aktiva) eller vår egenkapital og gjeld (passiva)

Når jeg da i tillegg presenterer følgende formel, som kalles brekkstangformelen (viktig å lære, kommer ofte tekstspørsmål om denne på eksamen OBSOBS! Les side 454-455 i Økonomistyring 1-boka (Sending)), så blir dette kanskje lettere enn vi hadde trodd.

Brekkstangformelen:
EKR = TKR + (TKR – GGR) * G/EK

Hvor:
EKR = egenkapitalrentabiliteten
TKR = totalkapitalrentabiliteten
GGR = gjennomsnittlig gjeldsrente
G/EK = gjeld/egenkapital

Nå har vi en ligning med to ukjente (TKR og EKR). Hvis vi da retter vårt blikk til side 450 i Sending-boka, ser vi på DuPont-modellen at totalkapitalrentabiliteten fremkommer som et produkt av kapitalens omløpshastighet og resultatgraden. Med andre ord finner vi TKR ved å ta:

Kapitalens omløpshastighet * resultatgraden = 4 * 3% = 4*0,03 = 0,12

Nå er brekkstangformelen plutselig bare med én ukjent, nemlig EKR, så da er det bare å regne ut.

9. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”.

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 5 år (altså skal de fordele kostnadene over 5 år). Når de fem årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 100.000 (80.000 eks mva) – altså er den ikke “helt oppbrukt”.

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving.

Formelen for lineære avskrivninger er

(Anskaffelseskost – utrangeringsverdi) / forventet levetid

Husk at summene skal være eks mva. Du skal jo ikke avskrive momsen. Vil du lære mer om mva-regning, har jeg skrevet et innlegg om det her: http://hobbyokonomen.blogg.no/1442513016_17092015.html

10. En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 inklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 inklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Saldoavskrivingssatsene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1

År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

Et eksempel med tall:

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000

Prosentsats: 10%

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000

År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000

År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave. Husk at også her må du trekke fra mva. på alle verdiene 🙂

Posted on 27.02.201619.04.2022

Metode og økonometri – arbeidskrav 1

Første arbeidskrav i metode og økonometri er ute, og kanskje har dere allerede bestått med glans. For de som ikke har det: la oss finne ut av dette sammen. Siden dere ikke har nummeret mitt, og ikke kan vippse meg penger, får dere heller legge igjen en kommentar hvis dere syns dette er et innlegg du setter over gjennomsnittet pris på (eller verdsettelse-strek som vi sier i dette faget, hehehehehehehehehehehe.) Har ikke orket å lese over innlegget, så si ifra hvis du finner noen feil også.

I dette arbeidskravet skal vi blant annet se på en rekke forhold på arbeidsplassen (uavhengige variabler) og hvordan de utgjør den samlede poengsummen (indeksen) som uttrykker hvor fornøyd de ansatte er med sjefen sin (Y).

I oppgave 1-10 i arbeidskravet har vi X uavhengige variabler (X2, X3… X7). Så det vi ønsker å finne ut fra en regresjonsanalyse er å finne ut f.eks hvor mye, og i hvilken retning, en endring i X2, som i vårt tilfelle er prosentandelen ansatte som mener sjefen ikke forskjellsbehandler de ansatte, påvirker Y (den avhengige variablen).

Det første jeg gjør er å importere excel-arket “survey on bosses” i Stata, og kjører en regress på modell (1). Dette gjør du ved å skrive “regress y x2 x3 x4 x5 x6 x7” i command-linja. Da kjører du en regresjon på modellen: Y = B1 + B2x2+B3x3… +B7x7 + u

I oppgave 1 skal vi finne den estimerte effekten på tilfredsheten med klage-håndtering. Det du må se etter da er B2, altså “Coef.” til x2. Den ser du er 0.6131876.

I oppgave 2 skal du ta utgangspunkt i beregningen til modell 1, og se hvilken av de 4 tolkningene som er korrekte. Spørsmålet er knyttet til x3, altså forskjellsbehandlingen. Her er det viktig å merke seg den negative sammenhengen mellom den uavhengige variablen x3 og den avhengige variablen. Det kan med andre ord se ut som at dersom antallet som mener sjefen ikke forskjellsbehandler stiger, så synker tilfredsheten noe (0,07305), gitt at de andre uavhengige variablene forblir uendret.

I oppgave 3 blir du bedt om å finne residualkvadratsummen (RSS – Residual Sum of Squares). Den finner du der det står “residual” og under SS. Altså 1149,00.

I oppgave 4 skal du også ta utgangspunkt i modell 1, og svare på hvor mye av variasjonene i indeksen for tilfredsheten med sjefen som forklares av modellen. Det er det vi kaller forklaringskraft, og den regnes ut ved (1 – (RSS/TSS)). RSS fant du i oppgave 3, og TSS er “total”, altså 4296,96667. Den er også regnet ut i modellen. Da må du se på R-squared. Den sier 73,26%.

I oppgave 5 skal vi se på generell tilfredshet på jobben. De variablene som har med de ansattes forhold til sjefen å gjøre basert på generell tilfredshet er x2, x3 og x6. Derfor må du kjøre en regress på de variablene. Da får du en ny RSS (RSSmed) som er 1361,80481. RSSuten har du fra før, for den fant du i oppgave 3.
Så bruker du denne formelen for å finne testobservator: ((RSSmed – RSSuten) / m) / ((RSSuten / (N – K )) hvor m er antall hypoteser/restriksjoner, N er antall observasjoner og K er koeffisienter i regresjonsmodellen (uten restriksjoner)
((1361,8004 – 1149 ) / 3) / (1149 / (30 – 7)) = 1,42

I oppgave 6 må du slå opp i tabellene på 1%, 5% og 10% signifikansnivå og se på m=3 og N-K = 23 for å se om noen av verdiene der er lavere enn 1,42. Er de lavere, forkastes nullhypotesen. Jeg får henholdsvis verdiene 4,76, 3,03 og 2,32. Ingen av dem er lavere enn 1,42, som betyr at nullhypotesen ikke forkastes på noen av de tre signifikansnivåene.

I oppgave 7 gjør du samme prosess, men med X2, X3 og X6 satt lik null, slik at du kjører regress på X4, X5 og X7

((RSSmed – RSSuten) / m) / ((RSSuten / (N – K ))

((1923,42417 – 1149) / 3) / (1149 / 23) = 5,17

I oppgave 8 sjekker du tabellene igjen, og ser om noen av verdiene er lavere enn 5,17. Igjen, jeg får henholdsvis verdiene 4,76, 3,03 og 2,32. Alle av dem er lavere enn 5,17, hvilket betyr at nullhypotesen forkastes ved alle de tre signifikansnivåene.

I oppgave 9 kjører du en regress på bare x2.

((1369,38241 – 1149) / 5) / (1149 / 23) =0,882

Sjekker du m=5 N-K =23 i tabellen får du henholdsvis 3,94, 2,64 og 2,11. Ingen av dem er lavere enn testobservatoren – ergo nullhypotesen forkastes ikke hvis vi bruker et signifikansnivå som er 10% eller lavere.

I oppgave 10 mener jeg det er åpenbart at man bør iverksette tiltak som bedrer sjefens håndtering av ansatteklager, ettersom vi ikke kan forkaste hypotsenen om at dette alene betyr noe for tilfredsheten med sjefen.

I oppgave 11 skal du finne utvalgskovariansen mellom NO2 og CAR. Vi vet at utvalgskovariansen finnes slik:

Men, vi kan også finne den ved å snu om på formelen for utvalgskorrelasjon (som vi har fått oppgitt).

Sx og Sy (Sno2 og Scar) er kvadratrota av de to variansene.
034 = X / rot(1903,84) * rot(1,31)
0,34 = X /43,6330 * 1,1445523
0,34 = X / 49,94
X = 16,98

Oppgave 12: Med utgangspunkt i denne informasjonen kan vi beregne modellen: NO2 = B1 + B2CAR + u slik:
For å beregne B2 bruker du B2 = Cov(CAR,NO2) / Var(CAR). Cov fant du i forrige oppgave. Variansen er gitt i den innledende oppgaveteksten (1,31)

16,98/1,31 = 12,96CAR

Deretter finner du B1 ved:
B1 = NO2-strek – B2*CAR-strek | hvor jeg med strek mener gjennomsnitt (som er gitt i innledende oppgavetekst)

Altså B1 = 52,11 -12,96*1,63 = …

I oppgave 13 skal du finne R^2. Du har oppgitt R (utvalgskorrelasjonen), så bare opphøyd den i andre.

I oppgave 14 skal du finne justert determinasjonskoeffisient

Den finner du ved: 1-(1-R^2) * ((N-1)/(N-K)) | hvor N er antall observasjoner og K er antall regresjonskoeffisienter
Med andre ord:
R^2justert = 1- (1-0,1156) * (63-1) / (63-2) = …

I oppgave 15 skal du bruke modellen du laget i oppgave 12 til å beregne NO2 for 1,63CAR. Da bare legger du inn verdien 1,63 slik at du får
30,99 + (12,96*1,63) = …

I oppgave 16 skal du regne konfidensintervallet. Du vet at stigningstallet er 12,96 jfr oppgave 12. Bruk den som bk i formelen:

Bruk tabell for t-fordeling (60 frihetsgrader) Da burde du få noe slikt:
[12,96 – (2,00*4,59) , 12,96 + (2,00*4,59)]

Regn ut, og finn rett svar!

I oppgave 17 går jeg inn i tabellen, på 18 frihetsgrader, og ser at 1,330 ligger på 20%, altså er svaret 80% sannsynlighet for at testverdien ligger i intervallet.

I oppgave 18 blir løsningen slik:

Testverdi = B2 – H0-verdi / se(b2)
Testverdi = 1,26 – 1 / 0,20
Testverdi = 1,3

I oppgave 19 slår vi opp i tabellen på 40 frihetsgrader ( fordi vi har 2 B-er, dvs k=2, og frihetsgrader er (n-k) = 42-2=40.
Vi finner 1,3 på 20%.

I oppgave 20 må vi forstå hvordan vi finner ut antall Xer. Antall Xer er én mindre enn antall Ber. Antall B-er uttrykkes som k, og frihetsgrader uttrykkes som n-k
Med andre ord får vi nok en ligning her. Jeg stikker mitt usedvanlig velstelte ansikt inn i tabellen for en ensidig test (fordi her har vi bare én side, vi skal sjekke om B2 er større enn null). Jeg finner ut at med 5% signifikansnivå er 23 frihetsgrader gir vår kritiske verdi på 1,714. Det vil altså si at:

n-k = 23
n er gitt som 27 som gir oss en sjukt i hue jævlig enkel ligning:
27-k = 23
k=4

Som jeg sa var k lik antall B-er, og antall Xer er (k-1)
4-1 = 3 skulle jeg mene.

Gratulerer. Du har nå bestått arbeidskrav 1 med 100% riktige svar.

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Posted on 25.02.201619.04.2022

Finans – arbeidskrav 2 (2016)

Hei! Jeg er treig, men dere får ha meg unnskyldt. Det er travle tider, og da blir oppgaveløsing og blogging dessverre litt nedprioritert, da jeg i motsetning til mange andre bloggere ikke har noen økonomisk vinning ved å skrive blogg. Men her kommer da altså en liten forklaring på det arbeidskravet dere har vært igjennom. Håper det gir mening. Og ellers da, går det bra? Får du nok frisk luft? Er “crushet” forelsket i en annen? Venter du på neste episode av Skam? STD-bekymringer? Bannet fra Jodel? Let us know i kommentarfeltet!

Oppgave 1
En investering har en netto nåverdi (NPV) på 10 millioner. Dette betyr at investor:

Bakt inn i avkastningskravet har vi mange elementer, blant annet alternativkostnad. Når du øker avkastningskravet ditt blir nåverdien av investeringen din lavere. Hvis du justerer avkastningskravet NED, blir nåverdien høyere. Du kan se for deg at hvis du alternativt ikke kunne gjort noe annet med pengene dine enn å la de stå i banken, så blir avkastningskravet ditt relativt lavt, og da blir nåverdien av investeringen høy. Dersom risikoen i investeringen er høy, og du kunne fått en god avkastning på risikofrie obligasjoner, vil avkastningskravet ditt være høyere, og nåverdien av investeringen lavere.

I denne oppgaven vil det med andre ord si at de 10 millionene i nåverdi er det vi tjener UTOVER avkastningskravet. Dersom avkastningskravet hadde vært lik internrenten til investeringen – hva hadde nåverdien vært da? Null!

Oppgave 2
En investering på kr 210 medfører en evigvarende kontantstrøm. Neste år vil kontantstrømmen være kr 10,50 og øke med 5% årlig deretter.

Hva er internrenten til denne investeringen?

Igjen, internrenta er det avkastningskravet som gir en nåverdi lik null. Det du må gjøre her er å sette opp den evigvarende kontantstrømmen, og sette den lik null. Du husker hvordan du gjorde det?

-210 + (10,50/i – 0,05) = 0

Regn ut den der, så har du svaret ditt. Jeg fikk 10%

Oppgave 3

Hvilken uttalelse er riktig angående internrenten (IRR) til et prosjekt som kun endrer fortegn på kontantstrømmene en gang?

En merkelig forutsetning at prosjektet kun endrer fortegn èn gang, tenker du kanskje? Neida. En av ulempene ved internrentemetoden er at den er ubrukelig dersom fortegnet på kontantstrømmen skifter flere ganger enn èn. Det betyr at vi ikke han ha en kontantstrøm som ser slik ut:

År0	År1	År2	År3	År4
-210	+80	+40	-50	+100

Hvis du forsto hva du gjorde i oppgave 2, vet du hva svaret på denne oppgaven er. Dersom i’en i oppgave 2 hadde vært 10% hadde nåverdien vært null. Det betyr altså at internrenta også er null. Den i’en kaller vi diskonteringsrenta. Riktig svar på oppgave 3 er at Internrenten er lik diskonteringsrenten som gjør netto nåverdien (NPV) til prosjektet lik null.

Oppgave 4

Du har valget mellom å motta 20.000 kroner om to år eller å motta 50.000 kroner om syv år. Hvilken kapitalkostnad gjør alternativene likeverdige?

Sett opp alternativene som en kontantstrøm. Uten å tenke for mye over HVORFOR vi gjør det, ta det første alternativet minus det andre alternativet, så får du en nettokontantstrøm som du kan legge inn i finanskalkulatoren. Regn ut internrenten. Svaret du får er den kapitalkostnaden som gjør at alternativene er likeverdige. Du kan se for deg at kontantstrømmen er “konsekvensen” av å velge alternativ 1. Du får +20.000 i år to, men -50.000 i år 7, fordi du går glipp av de 50.000 i år 7. Om du tar -20.000 i år 2 og +50.000 i år 7 får du fortsatt samme internrente forresten.

	1	2	3	4	5	6	7
Alt 1	0	20000	0	0	0	0	0
Alt 2	0	0	0	0	0	0	50000
CF	0	20000	0	0	0	0	-50000

Jeg fikk 20,11%

Oppgave 5

I en situasjon med inflasjon vil et investeringsprosjekts nåverdi bli:

Hvis du setter opp en reell kontantstrøm, og diskonterer med en nominell diskonteringsrente vil nåverdien naturlig nok bli lavere – altså undervurdert. På samme måte som at hvis du har en nominell kontantstrøm, og diskonterer med en reel rente vil nåverdien bli overvurdert. Det må være samsvar mellom diskonteringsrenten og kontantstrømmens beregning. Senere i studiet skal dere lære å justere avkastningskrav for inflasjon, men inntil videre får dere oppgitt “relevant avkastningskrav” til kontantstrømmene deres, slik at dere hele tiden vet at det avkastningskravet dere opererer med står i samsvar med kontantstrømmens verdiberegning.

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Oppgave 6

Som en kompensasjon for at du mister jobben blir du tilbudt et verdipapir som garanterer en evigvarende årlig utbetaling på 50.000 kroner. Den første utbetalingen kommer umiddelbart. Deretter vil utbetalingene øke med 5% årlig for å opprettholde kjøpekraften.

Hva er nåverdien av kompensasjonen hvis ditt avkastningskrav er 12%?

Dividendemodellen sier at:

D1/r-g | hvor D1 (dividende i år 1) er neste års kontantstrøm, r er avkastningskravet og g er vekst

D1 er altså neste års kontantstrøm, og den vil jo bli (50000*1,05). Derfor blir det slik:

(50.000*1,05)//0,12-0,05) = 750.000.

MEN – det er ikke svaret. I tillegg får du informasjon om at det kommer en utbetaling umiddelbart, altså en D0 (dividende år 0). Den må være på 50.000, siden den skjer i dag.

Da blir det slik: 50.000 + 750.000 = 800.000

Oppgave 7
For å finansiere kjøpet av en ny leilighet har du tatt opp et annuitetslån på 1 million kroner. Lånet har en løpetid på 20 år og du må betale en årlig rente på 7%.

Hva blir den årlige annuiteten?

Bruk finanskalkulator f.eks.

PV: -1.000.000
N: 20
I/Y: 7
CPT–>PMT

Jeg fikk 94.393

Oppgave 8

Som sesongarbeider arbeider du bare to måneder i året, november og desember. Du får utbetalt en månedslønn på 110.000 kroner i slutten av hver av disse månedene. Det er i dag 1. november og du ønsker å bruke de kommende månedslønnene på en slik måte at du forbruke det samme beløpet i hver av de neste 12 månedene. Du kan låne og plassere penger til 0,5% per måned.

Hvor mye kan du forbruke i slutten av hver måned i de neste 12 månedene?

		November	Desember	Sum
		110.000	110.000
Rente	0,50%
Nåverdi 1. november		109.453	108.908	218.361
Antall perioder til fordeling	12

Annuitetsfaktoren finner du ved å bruke formelen i tabell 4:
Annuitetsfaktor: 0,08606643
216.361*0,08606643 = 18.793

Oppgave 9
En bank tilbyr lån til 10% årlig nominell rente. Lånet har månedlige avdrag- og rentebetalinger. Hva er lånets årlige effektive rente?

Nominell rente er 10%, det er 12 terminer i året.
Formel blir slik:
(1 + 0,10/12)12 – 1
= (1 + 0,00833)12 – 1
= 1,1047 – 1 = 0,1047 = 10,47%

Oppgave 10
Et prosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm:

T	0	1	2	3
Ct	300	-80	-100	-120

Relevant diskonteringsrente er 10%.

Hvilke av følgende uttalelser er korrekt?

(a)   Prosjektet bør aksepteres fordi internrenten (IRR) er lavere enn diskonteringsrenten.
(b)   Prosjektet bør forkastes fordi den effektive avkastningen er null.
(c)   Den effektive finansieringskostnaden for prosjektet er null.
(d)   Både (a) og (c).
Rar oppgave tenker du kanskje? Vi er jo vant til å ha minus i år null, og dermed positive kontantstrømmer, men ikke her altså. Legger du den inn i finanskalkulatoren vil du se at du får en positiv nåverdi, og prosjektet bør derfor aksepteres. Når du tar hensyn til pengenes tidsverdi og andre faktorer som er bakt inn i avkastningskravet mener man altså at man skal klare å oppnå en avkastning utover avkastningskravet. Du kan se for deg ta du tar opp et lån på 300, og at du betaler henholdsvis 80, 100 og 120 i renter og avdrag de neste tre årene. Du klarer altså å få en bedre utnyttelse av pengene du får inn i år 0, enn det du betaler i renter og avdrag. Du ser at internrenten er lavere enn 10%. Alternativ a er derfor riktig. MEN, du ser også at summert er den effektive finansieringskostnaden lik null. Hvis vi bruker lånopptakeksemplet betyr det med andre ord at du ikke betaler noen renter for lånet ditt. Både a og c er derfor riktig.

Oppgave 11

(10) Et prosjekt koster 1 million kroner og vil vare i 20 år. Årlig driftsresultat før skatt er beregnet til 200.000 kroner. Prosjektet avskrives lineært over 10 år. Skattesatsen er 30%.

Hva er tilbakebetalingstid (Payback) for prosjektet?

Du investerer 1.000.000 i år 0. Hvert år etter får du 200.000 i resultat fra drift. Hvert av de første 10 årene får du 100.000 i avskrivinger fra prosjektet, som gjør at du betaler (200.000-100.000)*0,30 = 30.000 i skatt. Det betyr at netto har du 170.000 inn de første 10 årene (deretter noe mindre, da skattegrunnlaget blir høyere, men det spiller ingen rolle). Du ser det vil ta 1.000.000 / 170.000 = 5,88 år å oppnå full payback for prosjektet.

Oppgave 12

Som nylig ansatt Finansdirektør i et selskap blir du presentert et prosjekt med følgende kontantstrøm: (-100, 40, 60, 50)

Selskapet har et avkastningskrav på denne type prosjekter på 12% etter skatt.

Hva er netto nåverdi (NPV) for prosjektet?
Legg inn kontantstrømmen og avkastningskrav på finanskalkulatoren (eventuelt gjør det manuelt)

-100 + (40/(1,12)) + (60/(1,12^2)) + (50/(1,12^3)) = 19,14

Oppgave 13

Hva blir internrenten (IRR) til prosjektet i oppgave 12?

Bruk finanskalkulatoren. Jeg fikk 22,4%

Oppgave 14

Du vurderer to gjensidig utelukkende prosjekter (A og B). Prosjekt A krever en investering på 100 millioner og har en årlig kontantstrøm på 23,1 millioner. Prosjekt B krever en investering på 70 millioner og har en årlig kontantstrøm på 16,6 millioner. Begge prosjektene forventes å vare i 5 år, og den relevante diskonteringsrenten for begge prosjektene er 7%.

Hvilken beslutning er mest lønnsom?
Gjensidig utelukkende prosjekter betyr at du må velge en av dem. Begge lar seg ikke gjøre samtidig. Det kan komme av at du ikke har arbeidskraft nok til å gjøre begge prosjektene samtidig, eller at det er staten som er oppdragsgiver, og at de bare lar din bedrift gjøre ett av prosjektene f.eks.

Det vil gjerne være fornuftig å ta det prosjektet som gir deg størst relativ avkastning, altså prosentvis best avkastning. Når du regner på disse to prosjektene, og legger dem inn i finanskalkulatoren din, vil du legge merke til at begge prosjektene gir deg en internrente som er lavere enn avkastningskravet, altså får du negativ nåverdi. Du bør ikke igangsette noen av prosjektene.

Oppgave 15

Problemer ved anvendelse av tilbakebetalingskriteriet (payback) for uavhengige prosjekter er:

Dette er et typisk eksamensspørsmål. Kom med positive og negative aspekter med payback-metoden. Paybackmetoden er et veldig simpelt konsept. Det er så simpelt at moren din kan forstå det. “Hvis jeg får 100 kroner av deg, og gir deg 10 kroner pr dag tilbake. Hvor lang tid tar det før du har fått tilbake alt?” Det vil til og med en barneskoleelev forstå. Med andre ord er payback-metoden velegnet til å forklare økonomiske beslutninger og til dels innvirkning på likviditet for ikke-økonomer. Problemet er imdlertid at payback-metoden ikke sier noe om verken den relative eller absolutte avkastningen til prosjektet, den forteller ikke noe om de kontantstrømmene som kommer etter prosjektet er tilbakebetalt. Den tar heller ikke hensyn til pengenes tidsverdi, og at en krone i morgen ikke er verdt like mye som en krone i dag.

Oppgave 16:

Et prosjekt har følgende kontantstrømmer i årene 0, 1 og 2: − 100; + 230; − 132.

Prosjektets avkastningskrav er 15%.

Hvilke av følgende uttalelser er korrekt?
(a) Aksepter prosjektet fordi internrenten overstiger avkastningskravet.
(b) Avslå prosjektet fordi internrenten er lavere enn avkastningskravet.
(c) Det er umulig å avgjøre om prosjektet bør aksepteres eller avslås fordi det har to internrenter.
(d) Aksepter prosjektet fordi det har positiv nåverdi.
Vel. Legger du prosjektet inn i kalkultatoren vil du se at nåverdien er positiv, og det vil med andre ord si at man bør iverksette. Internrenten er tilsynelatende 10% ifølge kalkulatoren, men som jeg nevnte i en tildigere oppgave, så vil ikke internrentemetoden, eller å bruke internrente som referanse ha noe for seg i de tilfeller hvor vi har mer enn ett fortegnskift i kontantstrømmen (her har vi 2. Fra minus til pluss, og fra pluss til minus). Du må ta avgjørelsen på grunnlag av at prosjektet gir positiv nåverdi.

Posted on 23.02.201619.04.2022

Kontantstrømoppsett

Jeg vet at kontantstrømoppsettet kan være en pine for mange, og at noen kanskje ser på det som en umulighet å pugge. Det er ikke så ille, og dere kan bruke stort sett samme oppsett hver gang. Det som er viktig er å vite hva som skal inn FØR skatteberegning, og hva som må legges inn ETTER skatteberegningen. Det er også viktig å kunne skille mellom oppsettet til totalkapitalen, og oppsettet til egenkapitalen. I sistnevnte skal finansieringen av investeringen (lånopptak, avdrag og rente) være med. Det kan også variere fra oppgave til oppgave om dere har gevinst ved salg av anleggsmiddel.

Vi tar utgangspunkt i denne oppgaveteksten:

Vi tar totalkapitalen først

Legg merke til at det er ENDRING i arbeidskapital, og ikke arbeidskapitalen i seg selv som skal legges inn i kontantstrømmen. Mange stusser også over at vi legger inn 6 i UB AK på år 0, når det står at “arbeiskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 20% av salgsinntekten samme år”. Dette er ikke så rart, fordi for at vi skal ha 6 i IB i år 1, så må vi ha 6 i UB år 0 (IB år N = UB år N-1 som du husker)

Avskrivingene må vi trekke fra før skattegrunnlaget, fordi det er en kostnad som har innvirkning på vårt skattbare resultat. Du ser imidlertid at vi plusser dem på igjen etter skatten er beregnet. Dette er fordi avskrivingene er en kalkulatorisk kostnad, som ikke fører til en utbetaling (den fører ikke til en “strøm i kontanter”, og skal derfor ikke inngå i kontantstrømmen.) Investeringen kommer ETTER skattegrunnlaget. Hvorfor? Fordi det ikke er en kostnad som har innvirkning på skattegrunnlaget, men en utgift. Kostnaden fremkommer gjennom avskrivingene, hvilket som sagt påvirker skattegrunnlaget. Gevinsten ved salg må inn FØR skatteberegninge, fordi det er en inntekt som skal beskattes.

Skatten beregnes som:
skattesats*skattegrunnlag
For ekesempel: 5*0,27 = 1,35

Oppsettet til egenkapitalen ser ikke SÅ forskjellig ut. Den eneste forskjellen er at finansieringen av investeringen er med. Dvs lånopptaket, avdragene og rentene på lånet. Rentene utløser en skattefordel. De er fradragsberettiget på skatten både for selskaper og for privatpersoner, og vil derfor redusere skattegrunnlaget (og derfor skatteutbetalingen). Dvs at staten “tar 27% av regninga” (i dette tilfellet, siden skattesatsen i oppgaven er 27%). Avdragene og lånopptaket kommer etter skatteberegningen. Jeg har inkludert hvordan jeg pleier å sette opp utregningen av rentene. I denne oppgaven var det serielån med etterskuddsvise terminer, som betyr at renten = IB lånebeløp*lånerente
f.eks i år 2: 16*0,04

Bruk dette oppsettet, så blir det A på eksamen. Hvordan huske det, spør du? Forstå det, svarer jeg!

Spørsmål? Kjør på.

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Posted on 06.02.201619.04.2022

Arbeidsledighet

Dette semesteret har jeg makroøkonomi. Dette er et fag jeg (som de fleste fag, kan det virke som) finner interessant. Makroøkonomi dreier seg jo tross alt om hva som skjer rundt oss. Etter å ha gjennomgått kapittelet om arbeidsledighet fikk jeg lyst til å skrive et kort innlegg om det. Jeg ønsker ikke å skrive om de tekniske og matematiske aspektene i kapittelet. Jeg tenkte å ha en litt mer overfladisk, samfunnsøkonomisk tilnærming i dette innlegget. Kanskje noen syns det er grei lesning.

Læreboka starter kapittel 5 med å si at arbeidsledighet er et stort problem, både sosialt og økonomisk – men hvorfor har vi arbeidsledighet egentlig? Dersom man ser på arbeidskraft som hvilken som helst annen vare, skal jo i teorien de fleste som vil selge en vare få solgt den – så lenge de selger den billig nok. Dersom du selger arbeidstimen din til 200 kroner, og det blir for dyrt, må du sette ned prisen. Arbeidsledighet var altså bare et resultat av at man ikke ønsket å selge arbeidstimene sine billig nok, mente man før.

Etter hvert skjønte (blant annet) økonomene at det ikke var sånn det lå an. Keynes, som dere kjenner til, pekte på en selvforsterkende spiral som grunn til arbeidsledighet. Arbeidsgiverne ville ikke ansette fordi de ikke trodde de kom til å tjene noe, ettersom ingen kjøpte produktene deres. Dette førte til at folk ikke fikk jobb, og derfor ikke hadde råd til å kjøpe produktene. Keynes mente at et land ikke burde spare penger når det oppsto en lavkonjunktur, men heller bruke mer for å få økonomien i gang igjen. Da finanskrisen oppsto i 2008, begynte vi i Norge å pusse opp skoler, barnehager, veier osv.

Arbeidsledighet oppstår av ulike årsaker, og man deler ofte ledigheten inn i tre hovedtyper. Friksjonsledighet, konjunkturledighet og strukturledighet.

Friksjonsledighet er når Marita ønsker å jobbe for 150 kroner timen, og en arbeidsgiver er villig til å ansette henne for den timelønna – men de ikke vet om hverandre. Man kan si at det er en friksjon i koordineringen mellom arbeidstimen og jobben. Det kan finnes 1000 ledige stillinger, og 2000 arbeidsledige som kunne tatt jobben – men de kjenner ikke til hverandre. Dersom man spesialiserer seg på ett felt, er det kanskje vanskeligere å finne “den rette”, enn hvis man har en bredere kompetanse? Myndighetene kan bidra til å minske denne typen ledighet ved å legge til rette for god informasjonsflyt i arbeidsmarkedet – gjennom f.eks. å gi en god oversikt over ledige stillinger gjennom tjenester slik som den man blant annet finner på nav.no.

Konjunkturledighet er når en arbeidsgiver tror det kommer til å bli dårlige tider, og derfor venter med å ansette en person som krever en lønn som arbeidsgiveren i normale tider ville vært rimelig. Grunnen til at det kalles konjunkturledighet kan være at dette vanligvis er et problem i lavkonjunkturer (dårlige tider). Historisk sett har konjunkturer vært roten til stor ledighet. Dette kan vi se i sammenheng med det jeg skrev ovenfor om den selvforsterkende spiralen. Man tenker at det blir dårlige tider, man ansetter færre, og man permitterer folk. Den samlede kjøpekraften (og dermed etterspørselen etter varer og tjenester) blir mindre. Dette fører igjen til ytterligere permitteringer, som igjen fører til enda lavere samlet etterspørsel, osv osv…. Myndighetene kan som nevnt bidra ved blant annet å øke aktiviteten med statlige investeringer.

Strukturledighet er mer komplekst. Det handler om hvordan vi klarer å tilpasse oss nye strukturer i samfunnet, og om forholdet mellom lønn og kompetanse. Det kan være at man ikke får den lønnen man ønsker, med den jobben man ønsker. Da må man enten gå ned i lønn for å få den jobben man ønsker, eller omskolere seg for å få den lønna man ønsker. Den tiden det tar å omskolere seg vil ha innvirkning på hvor omfattende strukturledigheten er. Det er viktig å se dette i et globalt perspektiv også. Dersom et land plutselig blir bedre enn oss til å produsere en vare, må vi omstille oss og finne et annet produkt hvor vi har et fortrinn. Bruken av overtidstimer virker også inn på strukturledigheten. F.eks dersom man får de som allerede er i jobb til å jobbe overtid i perioder med stor etterspørsel – i stedet for å ansette en person til. Heldigvis finnes det reguleringer for bruk av overtid i arbeidsmiljøloven, som sammen med en balansert stigning i lønninger (balansert, som i at det er samsvar mellom lønnen og den produktiviteten arbeidstimen gir) er med å minke strukturledigheten.

De av dere som leser aviser, eller til en viss grad følger med på hva som skjer rundt dere, har sikkert fått med dere diskusjonene rundt den nye teknologiske og digitale revolusjonen vi står overfor nå. “Roboter tar over arbeidsplassene” sies det. Det høres kanskje skummelt ut, og mange tenker at det vil føre til stor ledighet – men det er ikke noe nytt. Jeg vil heller si at “roboter tar over dagens arbeidsoppgaver”. Dersom du på 1700-tallet hadde fortalt om datamaskiner og all annen teknologi som preger samfunnet vårt i dag, ville man tro at all arbeidskraft ville være overflødig, og at arbeidsledigheten hadde vært opp mot 100%. Vi har jo ikke det. Arbeidsledigheten i Norge ligger på rundt 4,1% i dag. Vi kan derfor ikke skylde på teknologi som en grunn til arbeidsledigheten, fordi det vil alltid dukke opp nye behov og nye arbeidsoppgaver.

Når robotene “tar over” må vi begynne å gjøre andre ting. Vi kan utforske havdypet, bygge gamlehjem på mars, skrive tragikomiske dikt, heve vraket av Titanic, blogge osv. Vi kan heller ikke klage på at innvandrere tar jobbene våre, eller at mer produktive land tar over produksjonen vår – for det vil være det samme som å si at vi har et konstant antall jobber i samfunnet vårt. Så lenge vi har kommentarfeltene til VG, vil vi kunne se at vi ikke blir helt arbeidsledige med det første. Så lenge det er noe som må gjøres i samfunnet vårt, kan vi ikke avskrive oss selv helt.

Når vi oppsummerer, ser vi at arbeidsledighet ofte kan oppstå dersom det ikke er god koordinasjon mellom tilbudet og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Arbeidsledighet kan også oppstå når man spisser seg inn på ett fagfelt. Fordi da skal lønnskravet og produktiviteten i arbeidstimene veies, og noen kan falle utenfor pga for lav kompetanse, eller for høye lønnskrav. Dessuten kan det jo bli vanskeligere (les: mer tidkrevende) for en som “bare” kan å føre regnskap å skulle omskoleres til en annen jobb, enn en med bachelor i økonomi og administrasjon fra BI (*smattsmatt*). Det kan hende at arbeidsgiverne tror det blir dårlige tider snart, og at de derfor unngår å ansette folk av den grunn. Det kan være usikkerhet rundt det å ansette noen nye, uten at man har en garanti for at de er like effektive som de som allerede jobber hos deg – og at du derfor heller lar dine ansatte jobbe overtid.

Jeg vil skrive noen få ord om velferdsstaten Norge, og om de sjenerøse ordningene vi har her i landet. Fordi ja, vi har veldig sjenerøse ordninger. Man kan ta seg relativt god tid her til lands for å finne seg jobb. I mellomtiden betaler staten for vårt daglige brød. Spørsmålet er om en sjenerøse ordninger gjør at folk dropper å jobbe, og motivasjonen for å jobbe synker. Svaret er nok nei. Norge er blant de landene med høyest andel eldre og lavt utdannede i arbeid. Vi er også det landet med høyest andel folk med helseproblemer i arbeid. Riktignok er andelen av de med lav utdanning og helseproblemer sunket med den generelle sysselsettingsveksten. Dette er ikke spesielt for Norge, men noe man ser i mange vestlige land. Sosiolog og forsker Kjetil van der Wel sier at det henger sammen med endringen i produksjons- og konkurranseforhold som er felles for stort sett hele vesten. Det blir rett og slett ikke plass til alle med lav utdannede, da disse ofte representerer en lavere produktivitet enn høyt utdannede.

Andelen uføre er riktignok høyere enn på lenge. Det betyr ikke nødvendigvis at moralen og motivasjonen er dårlig. Tvert imot viser forskning at folk i sjenerøse velferdsstater har mer positiv innstilling til å jobbe enn i andre land. Jeg tror det er en god investering med en sjenerøs velferdsstat, og jeg tror faktisk det er sånn at det er flere som får mindre enn de har krav på, enn som får for mye. Det jeg mener med at det er en god investering er at dersom staten betaler for de ekstra to månedene det tar for en person til faktisk å finne seg en jobb vedkommende kan trives og jobbe lenge i, vil det gi en mye større inntekt til staten enn dersom vedkommende blir kastet inn i en jobb hun verken trives i eller mestrer. Da vil det kanskje ikke ta lang tid før hun blir sykemeldt, og påfører staten utgifter over en lengre periode.

Skal jeg konkludere med noe? Nei. God helg.

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Posted on 04.02.2016

Still spørsmål til Hobbyøkonomen på podcast!

Hei!

I neste ukes episode av podcasten Dekningsbidraget skal jeg besvare spørsmål knyttet til bedriftsøkonomi og finans fra BI-studenter. Dere har mulighet til å sende inn spørsmål dere måtte ha til BØK-fagene, så skal jeg svare etter beste evne. “Hvorfor er det sånn?” “Hva er sammenstillingsprinsippet?” “Hva er en kontantstrøm?” Prøv å treng meg opp i et hjørne da vel! 🙂

Send inn spørsmålene deres til: [email protected] (eller her, men helst på mail)

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hvis det blir en suksess, kjører vi flere sånne runder gjennom året! 🙂

For de av dere som ikke er kjent med konseptet podcast, kan du laste ned og abonnere på podcasten via en podcast-app på telefonen din. Har du iPhone er podcast-appen installert på forhånd. Har du ikke iPhone kan du laste ned en podcast-app via app-butikken på telefonen. Det er helt gratis å lytte til og abonnere på podcast.

Jeg anbefaler å bruke podcast-app, men du kan også lytte via http://dekningsbidraget.no/episoder/

Håper det kommer mange gode spørsmål!

Posted on 01.02.201619.04.2022

Finans – Arbeidskrav 1 (2016)

Hei igjen! Håper alt står bra til i BØK-fagene deres.

Jeg har lyst til å hjelpe dere dette semesteret også, men jeg har ikke fått tilgang til arbeidskravene dere på It´s Learning før nå. Derfor kommer første arbeidskrav “litt” sent denne gang. Det er ikke hundre prosent sikkert at jeg kommer til å publisere innlegget før fristen på arbeidskravet dette semesteret. Grunnen til det er at jeg har veldig mye å gjøre, og at dere tross alt får godkjent arbeidskravet uten å trenge å kunne stoffet uansett. Denne bloggen blir for dere som faktisk ønsker å lære!

Jeg vet at markedsførerne har arbeidskrav i sitt BØK-fag også. Hvis dere vil ha hjelp, send meg arbeidskravet på melding.

Spørsmål 1

En kontantstrøm på 150.000 kroner for et prosjekt i en gitt periode beregnet etter egenkapitalmetoden betyr at?

En kontantstrøm er et begrep dere skal være kjent med fra BØK3422-kurset fra forrige semester, men kort fortalt er det summen av alle innbetalinger fratrukket alle utbetalinger i en periode. Når vi budsjetterer en kontantstrøm må vi budsjettere prosjektets regnskapsmessige resultat. Det vil si periodens inntekter og kostnader prosjektet vil medføre. Deretter må vi justere det for å komme frem til prosjektets kontantstrøm. F.eks. er jo avskrivinger med i det regnskapsmessige resultatet – men ettersom avskrivinger er en såkalt kalkulatorisk kostnad, som ikke medfører noen utbetalinger (den fører ikke til “strøm i kontanter”), skal den heller ikke være med i kontantstrømmen.

Det er også andre ting som gjør at kontantstrøm og regnskapsmessig resultat er forskjellig. F.eks. må man ved utarbeidelse av regnskapet ta hensyn til en rekke regnskapsprinsipper (opptjening- og sammenstillingsprinsippet som dere lærte om i forrige semester). Kontantstrømmen tar ikke hensyn til disse prinsippene, og viser det faktiske tidspunktet de likvide midlene kom inn på, eller gikk ut fra konto. Med andre ord, selv om du regnskapsfører en innbetaling når du sender faktura, blir ikke kontantstrømmen påvirket før du mottar innbetalingen. På samme måte, når du mottar en faktura kostnadsføres den i samme periode som kostnaden ble til, men du betaler den sikkert ikke før ved forfall. Det vil derfor finnes et viss avvik mellom det du har beregnet som resultat og det du har beregnet som kontantstrøm. En måte å korrigere for dette avviket er ved å beregne endring i arbeidskapital. Arbeidskapital beregnes, som du kanskje husker, ved å ta omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Kundefordring er omløpsmidler, og leverandørgjeld er kortsiktig gjeld, og ved å se på endringen i disse får vi fanget opp avvikene som følger av kreditt til kunder og fra leverandører.

Kontantstrømmen viser altså summen av alle inn- og utbetalinger i perioden. Se for deg bankkontoen din på slutten av måneden. Alle inn- og utbetalinger i perioden utgjør kontantstrømmen din. Vi sier at en kontantstrøm viser “rene penger”.

I denne oppgaven får vi oppgitt at de har beregnet prosjektet etter egenkapitalmetoden – altså at de har satt opp prosjektets kontantstrøm til egenkapitalen. Det betyr at vi setter opp den delen av prosjektets kontantstrøm som kan tas ut av eierne (altså etter kreditorer osv. har fått sitt.) Det vil med andre ord si at de 150.000 kronene går til egenkapitalen, og derfor styrker eiernes likviditet med 150.000.

Spørsmål 2

Hvilke elementer skal ikke inkluderes når du benytter totalkapitalmetoden til å budsjettere et prosjekts kontantstrøm?

Når man setter opp prosjektets kontantstrøm til totalkapitalen, ser vi bort fra finansielle strømmer som renter og avdrag, fordi finansieringen ikke påvirker prosjektets lønnsomhet (som dere sikkert kommer nærmere tilbake til, hvis dere ikke har gått gjennom det allerede). Svaret blir derfor at verken renter eller avdrag skal inkluderes.

Spørsmål 3

Gratulerer! Du har nettopp vunnet kr 15.000.000 i et nasjonalt lotteri. Gevinsten betales ut i 15 like store beløp i begynnelsen av hvert av de neste 15 årene.

Hva er nåverdien av gevinsten når relevant diskonteringsrente er 8%?

Nåverdi er et spennende konsept. Hvis du fikk velge: 100 kroner i dag, eller 100 kroner i morgen? Rent økonomisk ønsker vi å få de 100 kronene i dag, slik at vi kan sette dem inn på konto og tjene renter på dem. Med andre ord er 100 kroner i dag faktisk verdt mer enn 100 kroner i morgen. Derfor pleier vi ofte å regne verdien i dag av et beløp i fremtiden, når vi skal avgjøre om et prosjekt eller en investering er lønnsom.

Et eksempel for å forklare begrepet ytterligere:
Hvis vi har 100 kroner i dag, og setter dem på konto med 10% årlig rente, da har vi 110 kroner om ett år. Vi sier da at 110 kroner er sluttverdien (fremtidsverdien, future value, FV – kjært barn har mange navn).

La oss nå stille oss spørsmålet: hva må vi sette inn i banken i dag, for å få 110 kroner om ett år med 10% rente? Jo, den relativt oppegående student vil si 100 kroner. Vi sier derfor at 100 kroner er nåverdien (present value, PV) av 110 kroner dersom vi har 10% rente, og ser på en ettårsperiode.

Fremtidsverdi = nåverdi * (1+i), hvor i er renten
Altså i vårt eksempel: fremtidsverdi = 100*1,10 = 110

Hvis vi snur på denne ser vi at:

Nåverdi = Fremtidsverdi/(1+i)
Nåverdi = 110/1,10 = 100

Det var generelt. I denne oppgaven skal vi beregne nåverdien av flere like beløper. En kontantstrøm med mange like beløp kalles en annuitet.

Vi får oppgitt en diskonteringsrente (kalles også diskonteringssats). Nåverdien blir derfor også noen ganger omtalt som “den diskonterte verdien”.

Det er lett å regne ut nåverdi av en annuitet på kalkulatoren. Jeg bruker TI BAII Plus, og gjør slik:

Du bruker tastene på rad 3 ovenfra:
N (antall perioder): 15
I/Y (rente per periode): 8
PMT (annuiteten): 1.000.000
Så trykker du CPT (compute) og på PV (present value). Da får du svaret, som er 8.559.500 kroner (eller tilnærmet det).

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:

Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Spørsmål 4

Anta at din onkel i Amerika ønsker å få utbetalt $20,000 hvert år etter at han pensjonerer seg om 20 år. Anta videre at han forventer å leve så lenge etter den tid at man kan betrakte den årlige utbetalingen som evigvarende. Forventet avkastning er 4% p.a (årlig)

Hvor mye må din onkel spare pr. år for å oppnå målet sitt?

Plagsom onkel som skal leve evig her altså. Nuvel. Når vi snakker om en årlig “evigvarende” utbetaling, bruker vi ofte betegnelsen uendelig annuitet. Jeg skal beskrive hvorfor vi kan regne det som en uendelig annuitet.

Hvis du skal regne ut annuitetsfaktoren bruker du følgende formel:

(1+i)ⁿ – 1 / i*(1+i)ⁿ

La oss for eksempel regne ut annuitetsfaktoren for 10% og 10 år:

(1 + 0,10)^{10 –} 1 / 0,10*(1 + 0,10)¹⁰ = 6,14456 Det betyr at nåverdien av 1 krone i slutten av hvert år i 10 år med en rente på 10% er 6,14456 kroner. La oss stoppe opp litt og tenke: hva betyr det?
Jo, det betyr at hvis du fikk 6,14456 kroner i dag, og satte det på konto til 10% rente, ville du hatt det samme på konto om 10 år som hvis du fikk 1 krone hvert år i 10 år til 10% rente. Du ser at framtidsverdien (sluttverdien) av en annuitet på 1 krone i 10 år med 10% rente er 15,937 kroner.
Framtidsverdien av 6,14456 kroner som forrenter seg på en konto med 10% rente i 10 år er også 15,937 kroner.

Gjør du det samme med 20 år og 10% får du 8,5136

Gjør du det samme med 50 år får du 9,9138

Gjør du det samme med 72 år får du 9,99

Gjør du det samme med 99 år får du også 9,99

Nåverdien av annuiteten vokser, men veksten er avtakende. Derfor kan vi si at når vi kommer over et gitt punkt, kan vi kalle annuiteten for “evig”. Dette punktet har i hvertfall jeg lært at er 30 år.

Men whatever, det er ikke det de spør om. De ber oss regne ut denne casen her. Vi regner først ut nåverdien av kontantstrømmen hans (cash flow, CF).

PV = CF/i

PV = 20.000 / 0,04 = 500.000

Det er jo logisk. Hvis han har 500.000 på konto kan han hvert bidige år ta ut renter på 20.000 kroner. Det vil aldri gå tomt.

Hvor mye må han spare årlig for å få 500.000 i sluttverdi med en rente på 4%?

Dere trenger egentlig ikke å pugge alle formler. Jeg skal heller lære dere å bruke kalkulatoren deres. Jeg har en Texas Instruments BA II Plus. Sånn løste jeg resten av oppgaven:

N: 20
I/Y: 4
FV: 500.000
CPT–>PMT

Da fikk jeg som svar: 16.790,88

Spørsmål 5

Du investerer 1.000 kroner i dag til en årlig rente på 10%. Hvor mange år tar det før denne investeringen har vokst til 2.600 kroner?

Dette blir problemet vårt:

1.000*(1,10)ⁿ = 2.600
n blir vår ukjente, og da må vi inn med logaritmer (eller løs det enkelt på kalkulator, som jeg viser etterpå). Jeg vet ikke hvor langt dere har kommet i pensum i matematikk, men mange av dere er sikkert kjent med logaritmer fra tidligere. Jeg velger

1.000*(1,10)ⁿ = 2.600
(1,10)ⁿ=2,6
n*ln(1,10) = ln(2,6)
n=10,025

Svaret blir ca 10 år

På finanskalkulator:

PV: 1.000
FV: 2.600
I/Y: 10
CPT–>N

Spørsmål 6

Et selskap har bestemt seg for å øke sitt ferdigvarelager for å imøtekomme økt usikkerhet i etterspørselen etter sine produkter. Lagerøkningen betales kontant.

Hva blir effekten på arbeidskapitalen?

Vi vet at arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld
Hvis du øker lageret med f.eks 1000 kroner, og du betaler 1000 kroner kontant (dvs tar pengene ut fra bankkontoen, som også er omløpsmidler), forblir omløpsmidlene uendret (1000 inn, 1000 ut). Derfor forblir også arbeidskapitalen uendret.

Spørsmål 7

Fra et selskaps budsjett for neste år ser du at brutto driftsresultat før avskrivninger blir 100.000 kroner. Avskrivninger er budsjettert til 20.000 kroner. Rentebetalingene forventes å bli 10.000 kroner. Avdrag vil utgjøre 40.000 kroner. Selskapet betaler 40% skatt.

Hva vil neste års kontantstrøm til egenkapitalen bli?

Som nevnt skal ikke avskrivingene inn i kontantstrømmen. Det vil si, de blir ofte satt inn i kontantstrømoppsettet med negativt fortegn for å regne ut skattbart resultat, men de korrigeres for ved å legge dem inn igjen med positivt fortegn etter resultat etter skatt er beregnet.

Derfor gjør vi sånn:

Resultat fra drift før skatt	+ 100.000
– Renter (1)	– 10.000
– Avskrivinger	– 20.000
= skattegrunnlag	70.000
Skatt(2)	-28.000
+ Avskrivinger (3)	20.000
-avdrag	40.000
Netto kontantstrøm	22.000

(1) Fordi skattesystemet i Norge er sånn at man (både bedrifter og enkeltindivider) kan trekke fra rentene fra skattegrunnlaget. Dette er veldig gunstig, fordi det betyr i praksis at staten betaler deler av rentene dine.
(2) 100.000 – 10.000 – 20.000 er ditt skattbare resultat. Skatten blir derfor 70.000*0,40 = 28.000
(3) Ettersom avskrivinger er en kalkulatorisk kostnad, som ikke fører til en utbetaling, skal ikke avskrivingene være med i kontantstrømmen.

Spørsmål 8

Et prosjekt er forventet å øke lagerbeholdningen med 15.000 kroner. I tillegg forventes det at kortsiktig gjeld øker med 10.000 kroner mens kundefordringer reduseres med 1.000 kroner som en følge av prosjektet.

Hvilken effekt har dette på arbeidskapitalen?

Omløpsmidlene endres slik: +15.000 (lagerøkning) – 1.000 (kunderfordringsreduksjon)
Kortsiktig gjeld endres slik: +10.000 (økning KG)

Arbeidskapital = OM – KG
Arbeidskapitalendring = OMendring – KGendring
Arbeidskapitalendring = 14.000 – 10.000
Endring i AK = 4.000 (økning)

Spørsmål 9

På hvilken måte påvirker avskrivninger investeringsprosjekter?

Som nevnt tidligere påvirker ikke avskrivingene kontantstrømmen direkte, da de som kjent ikke er en utbetaling, men en kalkulatorisk kostnad. De vil imidlertid påvirke kontantstrømmen gjennom at de påvirker skattbar inntekt, og dermed skatteutbetalingen.

Spørsmål 10

Diskonteringsfaktoren for en kontantstrøm om én periode er 0,8. Hva er renten?

1: Vi vet at diskonteringsfaktoren finnes slik: 1 / (1+r)ⁿ

2: Setter inn: 1 / (1+r)¹ = 0,8

3: 1= 0,8 * (1+r)
1 = 0,8 + 0,8r
0,8r = 0,2
r= 0,25

Spørsmål 11

En diskonteringsfaktor for en kontantstrøm om 5 år når den årlige renten er 7% er 0,7130. Dette betyr at:

Prøv å lek litt med disse tallene (som min gode matematikklærer Steinar Wold pleide å si), og se om du legger merke til et mønster her.

Spørsmål 12

En bank har tilbudt deg et lån med en effektiv årlig rente på 6,5%. Lånet forfaller om 30 år.

Hva er den effektive månedlige renten på lånet?

(1,065)^1/12-1 = 0,0052617 som er tilnærmet lik 0,53%