Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 6

 

OBS: Dette er et innlegg fra et tidligere semester. Kommentarfeltet er ikke aktivt. Det nyeste innlegget finner du ved å bruke kategorimenyen til høyre.

 

Håper alt står bra til. Her er arbeidskrav 6. Som før, glad for tilbakemeldinger. Jeg setter også pris på at dere stiller spørsmål, og at dere hjelper hverandre i kommentarfeltet. Det finnes ikke dumme spørsmål – bare dumme folk, som jeg pleier å si.

 

Oppgave 1
Varehandelsbedriften Brattvåg AS har en periode budsjettert med en salgsinntekt på kr 2.740.000 uten mva. Forventet vareforbruk er kr 2.000.000. Hva er budsjettert avanse i %?

Avansen er forskjellen mellom salgspris og varekostnad, og viser med andre ord hvor mye man tjener på å selge en vare.

Avansen er på en måte varehandelens dekningsbidrag, altså pris minus variable kostnader. Du kan klare å resonere deg frem til at vareforbruket er de variable kostnadene i en varehandelsbedrift. Fordi jo flere varer du selger, jo større kostnad får du ved at du må ta ut varer fra lageret. De varierer altså med antall solgte enheter = variabel kostnad. 

Inntekten er omsetningen din. La oss se for oss en bedrift som kun selger én type vare til én pris. Da er inntekten (omsetningen): antall enhter solgt * pris. Avansen din i denne oppgaven er med andre ord inntekt – variable kostnader. Du skal imidlertid oppgi avansen i prosent av innkjøpsprisen. Med andre ord: avanse / innkjøpspris

 

Oppgave 2
Fossum Trevare AS skal sette opp en bidragskalkyle for en ordre. Bedriften forventer at direkte materialkostnader vil bli kr 8.000.  Direkte lønnskostnader forventes å bli kr 10.000. Bedriften har delt inn sin virksomhet i to kostnadssteder; tilvirkningsavdelingen og salgs- og administrasjonsavdelingen. Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader er i tilvirkningsavdelingen 30 % . Aktivitetsmål er direkte lønn.  Tilleggssatsen for indirekte variable kostnader  i salgs- og administrasjonsavdelingen er 12%. Aktivitetsmål er totale variable tilvirkningskostnader. Bedriftens krav til dekningsgrad er 35%. 

Beregn salgspris uten mva for ordren. Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Dette er oppsettet for bidragskalkyle. En bidragskalkyle inneholder bare de variable kostnadene (i motsetning til selvkostkalkylen som inkluderer de faste kostnadene også)

Direkte material 
Direkte lønn
Indirekte variable kostnader (IVK), tilvirkning
=variable tilvirkningskostander
Indirekte variable kostnader, salg og administrasjon
=minimumskost

Noen ord om de indirekte kostnadene. Direkte kostnader er jo kostnader som kan knyttes direkte til “kostnadsbærerne”. Dette er ting som material og lønn. Det er lett å knytte stoffet og knappene på skjorta til skjorta. Det samme gjelder lønn. Det er lett å knytte lønnskostnadene til skjorta, ettersom vi vet hvor mye tid arbeiderne bruker på å produsere skjortene. De indirekte kostnadene er kostnader vi ikke kan knytte direkte til det bestemte produktet. Dette kan f.eks. være husleie, strøm, lønn til sjefen (som ikke har noe direkte med produksjonen av produktet å gjøre), avskrivninger, arbeidsgiveravgift osv, osv osv…

Direkte kostnader er altså kostnader som oppstår som en direkte konsekvens av produksjonen av en vare, mens indirekte kostnader er skjønnsmessig fordelt. Disse indirekte kostnadene er kostnader vi er nødt til å fordele på en eller annen måte. I dette faget fordeles de vanligvis ved en fast prosentsats. Denne prosentsatsen er knyttet opp mot et “aktivitetsmål”. I denne oppgaven er prosentsatsen for de indirekte variable kostnadene i tilvirkningsavdelingen 30%, og aktivitetsmålet er direkte lønn. Det betyr at IVK i tilvirkningen er 30% av direkte lønn. I praksis ute i næringslivet er det også veldig vanlig at indirekte kostnader fordeles som en andel av direkte kostnader. Tilleggssatsen for IVK i salg og admin er 12% av de variable tilvirningskostandene. 

I tillegg skal bedriften ha en dekningsgrad på 35%. Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent. Dekningsbidrag skal, som det ligger i ordet: dekke de faste kostnadene, og bidra til et overskudd. Dekningsbidrag. 

Visste du forresten at BI har en egen podcast som produseres på Campus Trondheim som heter Dekningsbidraget?

Jeg vil forsikre meg om at dere har forstått en vesentlig sammeneheng i dette faget. Når jeg skal lære bort denne sammenehengen, syns jeg det er enklest å gjøre det slik:

Se for deg at prisen på et produkt består av 3 deler. De variable kostnadene (VK), de faste kostnadene (FK) og et overskudd (π). 

Den delen av prisen som dekker de faste kostnadene og bidrar til overskudd er altså det vi kallerdekningsbidrag. Dersom dette er oppgitt til å være 35%, vet vi at resten, altså de variable kostnadene er 65%

Så. når du har regnet ut minimumskosten, så vet du at du har funnet de variable kostnadene. Du vet videre at dette må være 65% av totalen, ettersom DG er 35%

Da må du spørre deg selv. “Hva er dette 65% av?”, så regner du ut det. Da har du svaret.

 

Oppgave 3
Varehandelsbedriften Løkke AS budsjetterer for en periode med salgsinntekter uten mva på kr 2 500 000. Vareforbruket er beregnet til kr 1 500 000. Diverse kostnader som lønn, telefon, husleie osv forventes å bli kr 800 000. Hva er budsjettert bruttofortjeneste i %? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Bruttofortjeneste er som avansen, salgsinntekt – varekostnad. Forskjellen mellom bruttofortjeneste og avansen er at når vi regner den i prosent, regner vi bruttofortjenesten i forhold til salgsinntekt. Når vi regner avansen i prosent, regner vi den derimot i forhold til innkjøpsprisen (varekostnaden).

Jeg sier altså at bruttofortjenesten er salgsinntekt – varekostnad. Varekostnad husker vi er det samme som vareforbruk. 

 

Oppgave 4
Varehandelsbedriften KBL AS budsjetterer for en periode med en total salgsinntekt kr 45.000.000. Totale kostnader (som er sammensatt av både fast og variable kostnader) er forventet å utgjøre 80% av salgsinntekten. Budsjettert dekningsgrad er 45%.  Hva er budsjettert nullpunktomsetning? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Det kan sikkert virke som en uoverkommelig oppgave, men slapp av. Den er ikke så vanskelig. Vi skal finne nullpunktsomsetningen, og den finner vi ved:

NPO = FK / DG

Lær deg dette. Du får det garantert på eksamen, så denne formelen må du kunne. 

Så til oppgaven.

Du vet at total salgsinntekt er 45.000.000 kroner, og at de totale kostnadene er 80% av dette, altså 36.000.000. Du har i tillegg fått oppgitt en dekningsgrad på 45%. Hvis du ser på den sammenhengen jeg beskrev i oppgave 2, vil du kunne klare å resonere deg frem til at 45.000.000 er 100% av inntekten din. Når dekningsgraden er 45% må med andre ord de variable kostnadene være…?

Når lyset har gått opp for deg, vil du ha funnet de variable kostnadene. Da finner du de faste kostnadene ved å ta:
Totale kostnader (altså 36.000.000) minus de variable kostnadene. Nå har du alt du trenger for å regne ut nullpunktsomsetningen, som jeg gjentar at du finner ved:

FK / DG

NBNBNB: Husk å oppgi DG som 0,45 – ikke 45!
 

Oppgave 5
Varehandelsbedriften  Greenhouse  AS  budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 10.320.000. Målsatt omsetning er kr 28.000.000, og målsatt overskudd kr 2.000.000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i hele prosent.


Vi ser på denne igjen. Omsetningen (28.000.000) er altså 100%. FK og overskudd utgjør dekningsbidraget. Dekningsgraden er DB i prosent av omsetning. Denne greier du, søta 🙂

 

Oppgave 6
Neste periode budsjetterer Greenhouse AS med faste kostnader på kr 10.000.000. Budsjettert  overskudd er kr 3.000.000, og budsjettert dekningsgrad er 40%.  Hva er budsjettert salgsinntekt? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Samme sammenheng igjen. Prøv selv’a <3

 

Oppgave 7

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet av produktet: 

Salgspris                                 80.000

Direkte material                     40.000

Direkte lønn                           18.000

Indirekte variable kostnader    5.000

Indirekte faste kostnader         7.000

Selvkost                                 70.000

Fortjeneste                             10.000

 

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 000 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 200 enheter.

 

For kommende periode antar bedriften at produksjon og salg vil bli 1 050 enheter. Beregn budsjettert resultat (overskudd/underskudd). Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet), og bruk tusenskiller.

 

Lesing til den interesserte. Dersom du ikke er interessert, kan du hoppe over dette avsnittet:
Her ser vi at i tillegg til variable kostnader, har vi også fordelt en andel av de faste kostnadene inn i kalkylen. Hvorfor er det slik at vi fører faste kostnader til våre produkter? La oss ta et eksempel hvor vi har en bedrift som produserer sko. Denne bedriften har bare én maskin, og den er en fast kostnad (avskriving). For enkelhets skyld sier vi at vi kun har faste kostnader knyttet til å produsere disse skoene (litt rar antakelse, men la oss si at maskinen produserer stoff og skolisser ut av løse luften). Vi produserer skoene i 2017 og selger dem i 2018. Hvordan overfører man da faste kostnader fra 2017 til 2018? Jo, man kan produsere for varelager, dermed absorbere faste kostnader og føre de året etterpå. Dette mener kanskje noen at ikke blir riktig – men det praktiskpragmatiske synet er at hvis man produserer sko det ene året og selger i det neste, og man ikke tar med de faste kostnadene inn i produktprisen, så vil man få alle kostnadene det ene året, og varelageret vil ha en verdi lik null (ettersom varelagerets verdi i utgangspunktet er lik produksjonskostnaden til varene), og man får alle inntektene det neste året (hvis alle kostnader er faste). Det ville vært misvisende, og vi har derfor sammenstillingsprinsippet. Et godt argument for å fordele faste kostnader til produktene er derfor for å sammenstille kostnader og inntekter.

 

—> Sånn, her kan dere som ikke er interessert begynne å lese<—-
Nå skal jeg lære dere en sammenheng som dere vil ha bruk for:

(Pris-VEK)*antall enheter solgt – FEK*normalproduksjon = resultat

Denne kaller vi resultatligninga, og denne MÅ du huske. 

Når jeg sier normalproduksjon mener jeg den produksjonen de har basert kalkylen på (i dette tilfellet 1000 enheter). Grunnen til at du ganger FEK med normalproduksjon er at du da finner de totale faste kostnadene i virksomheten, og den vil forbli uforandret selv om du produserer/selger flere eller færre enheter. Dekningsbidraget ditt (pris-vek) må du derimot gange med det du FAKTISK selger. 

 

Oppgave 8
En bedrift forbrukte i en gitt periode råvarer for kr 42.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 7.000.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.800. Hva var bedriftens råvarekjøp inkl. mva i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Bruk sammenhengen jeg har lært dere tidligere:

IB + tilkomst – avgang = UB

Oversatt til lagersammenheng: 

IB lager + varekjøp – vareforbruk = UB lager

Husk å legge på mva.

 

Oppgave 9
Rørvik Mekaniske Verksted AS har budsjettert med følgende kostnader for året 20×1: Direkte materialkostnader kr 5 000 000, direkte lønnskostnader kr 6 000 000, indirekte variable kostnader kr 1 200 000 og indirekte faste kostnader kr 3 600 000. Bedriften benytter budsjettallene til å beregne tilleggssatser for indirekte kostnader til bruk i sine kalkyler for enkeltordrer. Bedriften benytter én tilleggssats for indirekte variable kostnader og én tilleggssats for indirekte faste kostnader. Direkte lønnskostnader er aktivitetsmål.

Hva blir tilleggssatsen for indirekte faste kostnader?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Det de ønsker at du skal gjøre her å vise at du har skjønt hvor den prosentsatsen du ofte får oppgitt i oppgavene (som f.eks i oppgave 2 i dette arbeidskravet) kommer fra. Her er det oppgitt at aktivitetsmålet for tilleggsatsene er lønnskostnader. Måten du da finner prosentsatsen generelt (dersom det ikke sier seg selv), er ved å ta

årsbudsjett / aktivitetsmål

Med andre ord, for denne oppgaven: de indirekte faste kostnadene delt på direkte lønn. 

 

Oppgave 10
Industribedriften North Park AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

3

4

5,1

6,3

7,6

9

10,5

Hvilken type variable kostnader har bedriften?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

a. Underproporsjonale variable kostnader

b. Proporsjonale variable kostnader

c. Overproporsjonale kostnader

Dette er en oppgave som ofte kommer på eksamen. Meningen med oppgaven er å teste at du forstår hvordan variable kostnader kan forløpe seg. Jeg skal ta meg bryet med å forklare de 3 alternativene, så skal du få “gjette” hva riktig svar er. 

Når vi snakker om underproporsjonale variable kostnader, snakker vi om kostnader som vil forløpe seg slik (ja, jeg bruker Paint. Deal with it):

Her har vi prisen på Y-aksen, og kvantum på X-aksen. Som du ser er prisen pr. enhet lavere ved større kvantum. Det vil med andre ord si at dersom vi øker produksjonsmengden med 100%, vil kostnaden øke med mindre enn 100% Dette kan f.eks. være grunnet kvantumsrabatt på innkjøpspris. Eller ta f.eks. et bakeri. Etterhvert som du baker mange kaker blir du mer og mer effektiv, og du søler mindre kakestrø på gulvet (svinn). Da blir kostnaden lavere pr. produserte kake i det lange løp. 

Når vi snakker om proporsjonale variable kostnader, tar vi utgangspunkt i at de variable kostnadene er de samme pr enhet. Altså at du som baker bruker akkurat like mye tid på hver kake, og at du har akkurat like mye mel og sukker i hver kake. Dersom produksjonen øker med 100% vil også kostnadene øke med 100%

Den siste er overproporsjonale variable kostnader. Dette er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden

Dette betyr at dersom vi øker produksjonen med 100% vil kostnadene stige med mer enn 100%. Eksempler på dette kan være at dersom produksjonen øker, så må de ansatte være lengre på jobb, og at du må betale overtidstillegg. Et annet eksempel kan vi hente fra deg gode gamle uttrykket “jo flere kokker, jo mere søl”. Det er ikke sikkert at “kokkene” klarer å opprettholde sin effektivitet dersom de blir flere når arbeidsmengden øker. 

Sees neste uke! 

Love,
Petter K

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 5

Hei igjen! Her er arbeidskrav 5. Artig at dere er aktive i kommentarfeltet. Fint om dere prøver å hjelpe hverandre litt også, ettersom jeg ikke har tid til å sitte å lese kommentarfeltet hele dagen. Dere vet; den beste måten å lære på, er å lære bort til andre. 

 

Lez go:

 

Vi bruker følgende tall til de neste oppgavene.

Resultatregnskap for året 

2014

 

Driftsinntekter

70 000 000

 

Driftskostnader

50 000 000

 

Driftsresultat

20 000 000

 

Renteinntekter

500 000 

 

Rentekostnader

2 500 000

 

Resultat før skattekostnad

18 000 000

 

Skattekostnad

4 860 000

 

Årsresultat

13 140 000

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

2014

2013

Anleggsmidler

60 000 000

50 000 000

Omløpsmidler

    48 000 000

40 000 000

Sum eiendeler

108 000 000

90 000 000

 

 

  

Egenkapital

45 000 000

35 000 000

Langsiktig gjeld

25 000 000

15 000 000  

Kortsiktig gjeld

38 000 000

40 000 000

Sum egenkapital og gjeld

108 000 000

90 000 000

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6 000 000            4 000 000

Kundefordringer                            8 000 000          12 000 000

Leverandørgjeld                          14 000 000          10 000 000

Varekostnad                               31 000 000

Avskrivninger                                           ?

Gevinst ved salg av brukte

anleggsmidler                                  90 000

 

Oppgave 1
Hvor mye ble avsatt til utbytte per 31.12.2014?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusen skiller.

Vi så på denne sammenhengen, som kan brukes til veldig mye, sist. 

IB + tilkomst – avgang = UB
For den som trenger å få det inn med teskje. Det denne ligninga sier er: 
Så mye hadde jeg (IB) + så mye fikk jeg (tilkomst) – så mye ga jeg bort (avgang) = så mye har jeg igjen (UB).

Tilkomst er det som gjør at beholdningen/balanseposten blir større.
Avgang er det man kvitter seg med, og som følgelig gjør at beholdningen eller balanseposten blir mindre.

Denne kan også brukes her, og da må vi spørre oss selv, hva er “tilkomsten” og “avgangen” her? 

Hvordan er det vi får tilkomst til egenkapitalen? Jo, egenkapitalen vokser hvis vi får et positivt resultat, og/eller hvis man får skutt inn egenkapital fra investorer.
Hvordan får vi “avgang”? Jo, egenkapitalen vil krympe hvis selskapet gir ut utbytte til eierne, eller ved underskudd i driften. Derfor blir sammenhengen slik:

IB EK + resultat + innskutt egenkapital – avsatt utbytte = UB EK

Løs denne ligningen med hensyn på avsatt utbytte.

 

Oppgave 2

Beregn egenkapitalprosenten per 31.12.2014.  Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften. 

Formelen er slik:
Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Totalkapitalen er, som jeg gjentar til det kjedsommelige, summen av dine eiendeler (aktiva) eller summen av din egenkapital og gjeld (passiva). De skal være like store, jfr. balansen. Ettersom det er for 2014 vi skal beregne, bruker vi tallene fra 2014 (UB).

 

Oppgave 3
Bedriften solgte i 2014 brukte anleggsmidler for kr 1 200 000 inkl. mva. Samme år kjøpte bedriften anleggsmidler for kr 28 000 000 inkl. mva.  Hvor store var bedriftens avskrivninger i 2014? Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi bruker sammenhengen vår igjen.

IB + tilkomst – avgang = UB

Hva er tilkomst for anleggsmidler? Jo, det er kjøp. I dette faget er det bare kjøp som gjør at vi får høyere verdi på anleggsmidlene våre. Dessuten, legg merke til i oppgaveteksten at du har en gevinst ved salg på 90.000. Dette betyr egentlig at du selger AM til salgspris 960.000 (1.200.000 eks mva) som i dine papirer er verdt 90.000 mindre: (960.000 – 90.000). Hvis du syns dette blir for komplisert: se på gevinsten som en tilkomst.

Hva er avgang for anleggsmidler? Jo, det er først og fremst salg og avskrivning. Salg gjør jo at verdien på våre anleggsmidler blir lavere. Avskrivning er en planlagt kostnadsføring på anleggsmidler, som gjør at de taper verdi. Eventuelt har dere også nedskriving (men jeg vet ikke om dere har det som pensum.). Nedskrivning er en uforutsett nedjustering av verdien til anleggsmidler. F.eks dersom du eier en eiendom til 10.000.000, og eiendomsmarkedet kollapser, slik at eiendommen plutselig bare er verdt 4.000.000. Da må du nedskrive slik at regnskapet ditt gir et så riktig bilde på selskapets tilstand som mulig. 

Så, med denne informasjonen skal du klare å sette opp følgende:

IB + kjøp – (salg fratrukket gevinst) – avskrivning – nedskrivning = UB

Løs ligningen med hensyn på avskrivninger. Husk å fjerne mva fra kjøp og salg. 

Frustrert BI-student: “JAMEN FAEN DA, DET STÅR JO IKKE NOE OM NEDSKRIVNINGER!!!!!”
Svar fra meg: “neivei, da er det vel nedskrivningene null da…”

 

Oppgave 4

Det var per 31.12.2013 skjulte reserver i eiendelene for kr 5 200 000. Per 31.12.2014 utgjorde skjulte reserver i eiendelene kr 4 600 000. Hva var korrekt beløp for driftsresultatet i 2014?

Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Mange syns dette med skjulte reserver er litt vanskelig, fordi boka forklarer det litt for komplisert for mange. Helt enkelt forklart er en skjult reserve en positiv forskjell mellom den virkelige verdien, og den balanseførte verdien av en eiendel. Man kan også få skjulte reserver i gjeld, men da hvis den virkelige gjelden er lavere enn den balanseførte.

Det vi kan resonere oss fram til er at dersom det viser seg at vi har lavere gjeld eller større verdi på anleggsmidler eller omløpsmidler enn vi trodde, vil dette påvirke egenkapitalposten i balansen vår. Egenkapitalen vil øke. 

De oppgavene dere får er ofte sammensatt av informasjon om skjulte reserver over x antall år, og viser hvordan den skjulte reserven øker, synker eller forholder seg lik over tid. Det som er viktig å merke seg da er at hvis en skjult reserve forholder seg uendret fra et år til et annet, vil ikke dette påvirke resultatet. Dette fordi økningen av egenkapitalen er like stor ved inngangen som utgangen av året. Hvis vi ser en reduksjon i skjulte reserver (som i vår oppgave) vil det reelle resultatet være dårligere enn det fremstår. Hvis vi ser en økning i skjulte reserver er det reelle resultatet bedre enn det som fremstår i regnskapet.

 Så, det var teorien. Hvordan skal vi løse slike oppgaver? Jo, det finnes en veldig enkel fasit, og den er som følger (VIKTIG, kommer ofte på eksamen!):

Skjulte reserver UB 2013 = 5.200.000
Skuljte reserver UB 2014 = 4.600.000
Endring skjulte reserver = 600.000 (reduksjon)

 

Bokført driftsresultat 2014= ???
Endring i skjulte reserver = ???
Virkelig driftsresultat 2014 = ???

 

Oppgave 5:
Beregn arbeidskapitalen per 31.12.2014.  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Arbeidskapitalen er en viktig størrelse i regnskapet, og brukes ofte til å analysere likviditeten til en bedrift. Dette er kapital som en bedrift behøver for å finansiere varer og tjenester i arbeid inntil de er solgt og oppgjøret er på konto. 

Formelen er slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Det vi kan lese ut fra denne sammenhengen er at hvis arbeidskapitalen er positiv (>0), er deler av omløpsmidlene finansiert av langsiktig gjeld eller EK. Dersom den er negativ (<0) er noe av anleggsmidlene finansiert av kortsiktig gjeld. En gylden regel er at de AM ikke skal være finansiert av KG. Er den det, og arbeidskapitalen følgelig negativ, er som regel likviditeten til bedriften også dårlig, og de vil ha problemer med å betale sine forpliktelser i tide. 

 

Oppgave 6
Beregn totalkapitalens rentabilitet før skatt for 2014. Oppgi svaret i % (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.
 

Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har “drevet butikken”. Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital

Når det gjelder gjennomsnittlig totalkapital så finner du denne ved å ta totalkapitalen fra fjoråret (IB) pluss totalkapitalen fra dette året (UB) og dele det på to. Totalkapitalen er sum eiendeler (aktiva) eller sum egenkapital og gjeld (passiva). Disse vet vi (jfr. balansen) at er det samme. For denne bedriften er IB totalkapital 90.000.000 og UB totalkapital…?

Nå er det bare å regne ut på kalkulatoren, så finner du svaret.

Når du ser på svaret, tenker du kanskje “er dette bra eller dårlig”?. Vel, det kommer blant annet an på hvor stor risiko virksomheten representerer, men den bør jo absolutt være høyere enn lånerenten. Altså bør vi for hver krone vi låner, tjene mer enn én krone.

Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet for norske bedrifter i 2011 var 9,2%

 

Oppgave 7

Kragerø Mekaniske Verksted AS har noe brukt produksjonsutstyr som ikke har vært benyttet i produksjonen det siste året. Utstyret ble opprinnelig kjøpt inn for kr 400.000. Utstyret står i dag bokført i regnskapet med kr 110.000. Antatt salgsverdi er kr  125.000. Bedriften vurderer å bruke utstyret i et nytt investeringsprosjekt. Hvilken verdi skal settes på det brukte produksjonsutstyret i investeringsbudsjettet for det nye prosjektet? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler og bruk punktum som tusenskiller. 

Det er på tide å introdusere begrepet “alternativkostnad”. Økonomi er i stor grad studiet om hvordan vi best skal anvende knappe ressurser. Hvis vi har 100 arbeidstimer, ønsker vi å maksimere nytten av de arbeidstimene. Hvis vi har 2.000.000 kroner, ønsker vi å forvalte dem på den best mulig måten for å oppnå en så god avkastning som mulig. Når vi bruker de 100 arbeidstimene på å bygge et hus, kan vi ikke bruke de samme timene på å bygge en hytte. Gevinsten med hyttebyggingen vi må tilsidesette er alternativkostnaden ved å bygge hus. 

Enda et eksempel: Alternativkostnaden min ved å gifte meg med Marita er at jeg ikke kan gifte meg med Tone. Jeg vil derfor kreve at Marita blir en bedre kone enn Tone, hvis ikke er alternativkostnaden større enn gevinsten min – og da vil jeg velge det andre alternativet, altså Tone. 

Alternativkostnad kan defineres som den gevinsten vi går glipp av ved at vi fortrenger den beste alternative anvendelsen av den knappe ressursen. Med andre ord: tapet av den beste inntekt eller fortjeneste man kunne fått dersom ressursen hadde vært plassert i en alternativ aktivitet. Eller med enda flere ord: alternativkostnaden viser verdien av den beste alternative anvendelsen av en ressurs. Der satt den tenker jeg 😉

Det finnes nesten like mange definisjoner av alternativkostnad som det finnes økonomi-forelesere her i verden, og nettet florerer med feilaktige definisjoner og forklaringer på begrepet alternativkostnad. Noen sier at alternativkostnaden er differansen mellom den dårligste og den beste av de to beste alternativene. Dette stemmer ikke. Alternativkostnaden er verdien av den gevinsten du setter til side ved å velge et alternativ. Ikke differansen mellom de to gevinstene. For å illustrere det jeg sier:

Jeg er en veldig show type. Jeg blir derfor hyret inn som konferansier til et show på Trondheim Torg. Honoraret er 40.000 kroner. Samme dag har jeg en forespørsel fra administrasjonen ved BI Trondheim om å underholde på et kurs de skal ha. Honoraret der er 10.000 kroner. Da sier altså noen at alternativkostnaden er 10.000 – 40.000. Dette er feil. Alternativkostnaden ved å velge Trondheim Torg-oppdraget er 10.000 kroner. Alternativkostnaden ved å velge BI Trondheim er 40.000 kroner. 

Når vi setter opp et budsjett er det som regel grei skuring å plotte inn de kontantstrømmene som vi ser at direkte medgår i prosjektet. Men vi må også medregne de indirekte virkningene. Kanskje et prosjekt tar beslag på knappe ressurser i bedriften, som kunne blitt brukt til å skape en kontantstrøm i et annet prosjekt. Reduksjonen i kontantstrøm i det andre prosjektet må derfor også regnes med som en alternativkostnad i kontantstrømmen til det nye prosjektet. Det samme gjelder dersom vi skal produsere et nytt produkt, som kan dekke samme behov som et annet produkt vi fører. Da må vi regne med reduksjonen i kontantstrøm på det andre produktet som en alternativkostnad i kontantstrømmen til vårt nye produkt. 

Så til oppgaven: 

For å komme litt nærmere oppgaven, kan alternativkostnad også illustreres slik: Hvis vi antar at bedriften vår eier et anleggsmiddel til en bokført verdi på 1.500.000 og en markedsverdi (salgsverdi) på 1.000.000 kroner. Vi antar videre at dersom vi bruker anleggsmiddelet i en periode til, vil det være utdatert og derfor vil det ikke kunne selges. Ved videre bruk ofrer vi med andre ord en innbetaling på 1.000.000 kroner. Det er en alternativkostnad vi må medregne. Vi kan derfor konkludere med at gevinsten ved videre bruk, må være minst like bra som det vi kunne fått ved å selge den, sant?

Det jeg prøver å si er: i disse oppgavene må vi se på hva som er relevant for oss. Hva det ble kjøpt inn for (400.000) er ikke relevant for oss. Det er sunk cost*, altså en kostnad vi ikke kan reversere. Hvis vi ikke benytter utstyret i prosjektet er beste alternativ å selge det. Bokført verdi er den verdien utstyret er verdt i våre papirer. Vi kunne sikkert fått solgt det for 110.000, men det er dumt å selge den under den prisen markedet ønsker å betale… Dersom vi benytter det, går vi glipp av 125.000 som vi kunne solgt det for. 125.000 er altså alternativkostnaden ved å benytte utstyret i prosjektet. Hva tror du er riktig verdi å bruke i investeringsbudsjettet?

*Sunk cost. Enkelt sagt: gjort er gjort, spist er spist. Sunk cost er kostnader som påløper eller er påløpt uavhengig av om et prosjekt realiseres eller ikke, og er i så måte ikke beslutningsrelevante.
F.eks. hvis jeg kjøper en ikke-refunderbar billett til London for å shoppe, men like før jeg skal til å reise går jeg på en smell, og bruker opp alle sparepengene mine på å prøve å imponere damer på The Mint (utested i Trondheim red. anm), og ser at jeg ikke kommer til å ha så mye penger å bruke på shopping lengre. La oss nå si at en av de søteste jentene fra kvelden på The Mint ringer meg, og inviterer meg på romantisk telttur i Bymarka. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg reise til London? Jeg har ingenting å gjøre i London uten penger, og jeg bør jo prioritere teltturen med drømmejenta? Men på den annen side har jeg jo betalt billetten, så hvis jeg ikke reiser er det jo å kaste penger ut av vinduet? Nei, skal vi tenke bedriftsøkonomisk på det, skal vi anse billetten som sunk cost, og den skal derfor ikke medregnes når jeg skal ta min beslutning. Det er med andre ord lite rasjonelt av meg å reise til London uten å ha noe der å gjøre, så jeg blir med på telttur. 

Oppgave 8:

Industribedriften Kløver AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

7

8

9

10

11

12

13

 

Hvor store er bedriftens faste kostnader? Oppgi svaret( kun tallet) i millioner kroner uten desimaler. 

Dere har nå altså begynt å jobbe med det som heter variable og faste kostnader. Det er egentlig veldig, veldig enkelt. 
De variable kostnadene er de kostnadene som varierer med hvor mange varer du produserer. Hvis du er en baker, vil de variable kostnadene være det du putter i kaka. For vi kan være enige om at antall kg mel og sukker vil variere med antall kaker du baker, sant? I dette faget tar vi forutsetning om at vi har “proporsjonale variable kostnader”. Det betyr i all enkelhet at vi forutsetter at vi bruker like mye mel og sukker i den første kaka, som i den andre, tredje, fjerde osv. En annen kostnad som er variabel er lønn. Vi skjønner jo at hvis en person skal bake 1 kake, eller om en person skal bake 5 kaker, så er tiden (og dermed lønnskostnaden) variabel. Vi forutsetter også her at lønnskostnadene er proporsjonale.
 

I motsetning til de variable kostnadene, er de faste kostnadene like store uansett hvor mange enheter du produserer (det er egentlig ikke sant, men i dette faget forutsetter vi det). Det kan vi illustrere ved at bakeriet ditt har en fast husleie. Du betaler 6.000 i mnd i husleie. I tillegg har du en stekeovn og diverse annet bakeutstyr, du leaser for 1.000 kroner i mnd. Da blir din faste kostnad 7.000 kroner i mnd. Den vil være 7.000 uansett om du produserer én kake eller 1.000 kaker. 

Hvis vi da ser på tabellen over, ser du at hvis du produserer 0 enheter, er de totale kostnadene dine (faste kostnader + variable kostnader) 7 (millioner). Hvis du produserer 1.000 enheter er kostnadene dine 8.000. Hva er de faste kostnadene? 

Oppgave 9

Industribedriften Kløver AS har følgende sammenheng mellom kostnader i millioner kroner og produksjonsmengde i antall enheter:

Produksjonsmengde

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Kostnader

7

8

9

10

11

12

13

 

Hvor store er bedriftens variable kostnader når produksjonsmengden er 3.000 enheter? Oppgi svaret (kun tallet) i millioner kroner uten desimaler. 

Se forklaringen på oppgave 8. 

 

Oppgave 10
En restaurant kjøpte i en gitt periode inn råvarer for kr 41.000. Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr 6.000.  Beholdningen av råvarer ved periodens slutt var kr 8.000. Hva var restaurantens råvarekostnad i perioden?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Denne ligningen bør du kunne nå. Hvis ikke er sammenhengen: 

IB + tilkomst – avgang = UB
mao: IB + kjøp – forbruk = UB
Løs med hensyn på forbruk, så har du svaret.

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 4

Hei igjen! Tusen takk for kjempegod respons på mitt forrige arbeidskravinnlegg. 

Denne gangen tar vi for oss mer regnskapsanalyse, litt periodisering og litt budsjettering (som er helt nytt for meg, da vi ikke hadde dette som pensum da jeg tok BØK)

 

Vi kjører igang, og benytter disse tallene for de neste oppgavene:

Du får oppgitt følgende nøkkeltall fra en bedrifts årsregnskap for 2014:

 

Totalkapitalens rentabilitet = 15%

Egenkapitalens rentabilitet = 20%

Resultatgraden  = 10%

Likviditetsgrad 1 per 31.12. 2014 = 2

Egenkapitalprosenten per 31.12.2014 = 30%

Anleggsmidler per 31.12.2014 = kr 6.500.000 (Per 01.01.2014 = kr 5.500.000)

Omløpsmidler per 31.12.2014= kr 4.500.000 (Per 01.01.2014 = kr 3.500.000)

 

Oppgave 1

Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.2014?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Disse oppgavene vipper folk lett av pinnen, og første gang de ble presentert på eksamen var eksamenssalene rundt om i landet preget av gråt, sinne, frustrasjon og hodekløing. Mange leverte blankt, og forlot eksamen etter 1 time. Dette er det jeg ønsker at ikke skal skje hvis dere kommer i en situasjon hvor dere får en oppgave som ikke er blitt gitt på eksamen før. Dere går på en høyskole, og skal inneha viktige roller i næringslivet i årene fremover – så det er viktig at vi har litt kunnskap om det vi regner på, og ikke bare memorerer gamle eksamensoppgaver. 

Det vi skal gjøre i de kommende oppgavene er å snu og vende på formler. Og igjen, vær så snill å pugg formler i dette kapittelet. Det er ingen vei utenom, som vi skal se på i dette arbeidskravet. Jeg elsker disse oppgavene, fordi du får en litt mer helhetlig forståelse av faget. 

BTW: noen har spurt meg om å lage et formelark i faget. Det kunne jeg gjort, men jeg vil at dere skal gjøre det selv. For det jeg anbefaler dere å gjøre er å bla gjennom boka, skriv ned og systematiser formlene selv. Da lærer dere mye! 🙂

Så, til oppgaven:

Egenkapitalprosenten (også kalt egenkapitalandelen) viser hvor stor del av samlet kapital i bedriften som er egenkapital, altså hvor stor prosent av eiendelen som er finansiert med egne midler. Med andre ord viser dette hvor mye bedriften kan tape før det begynner å gå på bekostning av de vi har lånt penger av. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens soliditet. Soliditeten til en bedrift forteller oss noe om hvor stor evne bedriften har til å tåle tap. Jo større prosent, desto mer solid er bedriften. 

Her blir vi spurt om hva egenkapitalen er ved utgangen av 2014. Her har vi fått oppgitt egenkapitalprosenten, som er 30%. Formelen for egenkapitalprosent er som følger.

Egenkapitalprosent = egenkapital / totalkapital

Som vi har sett før kan vi ofte løse slike oppgaver ved å se på formlene som ligninger. Det som er viktig da er at vi husker formlene. Overfor ser vi en formel, som i bunn og grunn er en ligning. Vi vet egenkapitalprosenten, og vi vet totalkapitalen. Totalkapitalen er som vi huser summen av våre aktiva (eiendeler) eller summen av våre passiva (egenkapital og gjeld). Her har vi fått oppgitt at våre AM og våre OM til sammen utgjør 11.000.000. Altså er vår totalkapital 11.000.000. Da mine venner, har vi en ligning med én ukjent, og det skal du kunne klare å løse.

 

// <![CDATA[
var uri = 'https://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21848054)a(2769348)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

Oppgave 2

Hvor stor er samlet gjeld per 31.12.2014?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Vi vet at gjelden vår består av kortsiktig og langsiktig gjeld (jfr balanseligningen). Vi vet at 
AM + OM = EK + LG + KG

Hvis vi da skriver
AM + OM = EK + gjeld

Du har AM, OM og EK (hvis du har klart oppgave 1), og vil finne gjelden. Ligning med én ukjent. Vær så god, kjør på 🙂
 

Oppgave 3

Hvor stor er kortsiktig gjeld per 31.12.2014?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet), og bruk punktum som tusenskiller.

Ja, hvordan i huleste Sabeltann skal vi finne ut dette da? Joda, ta en slurk kaffe, og tenk på hva vi har fått oppgitt. Kan vi tenke oss en formel som kan gi oss en ligning med én ukjent? Ja, det kan vi. Vi har f.eks. formelen for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 1 er jo et tall som viser forholdet mellom våre omløpsmidler og vår kortsiktige gjeld. Den er som følger:

L1 = OM/KG

Vi har L1 (=2), og OM. Da skal du finne KG ved hjelp av enkel matematikk! 🙂

Oppgave 4

Hvor store var bedriftens salgsinntekter i 2014?  Oppgi svaret i kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Hei, og velkommen til spørsmål 4. Din frustrasjon er registrert.
La oss igjen ta en slurk kaffe, eller nypete (nyper inneholder masse C-vitamin, noe du trenger når du er offer for stress), og se hva vi har å jobbe med. 

Igjen, prøv å finn en formel du kan, som inneholder det du leter etter. Jeg tenker at formelen for kapitalens omløpshastighet kan funke:

Kapitalens omløpshastighet  = salgsinntekt/gjennomsnittlig totalkapital

Denne kan du naturligvis snu på, slik at den blir slik:

Salgsinntekt = Gjennomsnittlig totalkapital * kapitalens omløpshastighet

Her har du imidlertid en ligning med TO ukjente (omløpshastigheten og salgsinntekt), så vi må finne én av dem.
 

I forrige arbeidskrav så vi på DuPont-modellen, som forteller oss at: 

TKR = resultatgrad * kapitalens omløpshastighet

Hvis vi snur på denne får vi at:

Kapitalens omløpshastighet = TKR/resultatgrad

TKR (Totalkapitalens rentabilitet) har vi fått oppgitt (=15%). Resultatgraden har vi fått oppgitt (=10%). Finn kapitalens omløpshastighet, sett den inn i den første ligningen, og løs 🙂

Hvis det er noen trøst, dette er nok den vanskeligste oppgaven du kan få på eksamen (i dette temaet, hehe).

 

Oppgave 5

En bedrift betalte kr  272.500 inkl. mva i diverse driftskostnader i 2014.  Per 1.1.2014 hadde bedriften ubetalte driftskostnader ekskl. mva fra 2013 for kr 22.000. En gjennomgang av regnskapet per 31.12.2014 viste at av betalte driftskostnader i 2014 var kr 13.000 ekskl. mva forskuddsbetaling for 2015.  Hva ble resultatført som driftskostnader i resultatregnskapet i 2014?  Oppgi beløpet i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Dette begynner vi å bli proffe på nå. Hva het dette igjen…? Jo, periodisering. 

Du har betalt 272.500 inkl. mva (hva blir dette eks. mva? Det bør du regne ut først) for diverse greier i 2014. 22.000 av disse hørte ikke med i 2014, men i 2013 – og skal derfor naturligvis ikke føres på 2014. 13.000 av dem var forskudd for neste år (kunne f.eks. vært en forsikring som skal gå for neste år), og skal derfor heller ikke med i 2014, men i 2015. 

Riktig måte å sette opp dette på eksamen blir altså:

Totale diverse betalte driftskostnader
+/- 22.000 ubetalt fra 2013
+/- 13.000 forskudd for 2015

Hva som er pluss eller minus må du tenke deg til selv.

Dette blir et veldig enkelt regnestykke. Lykke til.

 

Oppgave 6

En bedrift regnskapsfører kr 80.000 inkl. mva som tap på fordringer. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet nedenfor som du mener er korrekt.

Skal vi bare eliminere? 
Husker du balanseligningen?

AM + OM = EK + LG + KG

En kundefordring (faktura) står på OM, fordi det vanligvis (dog ikke i dette tilfellet, haha) blir omgjort til penger ila kort tid. Denne kundefordringen står som 80.000, og er inkludert mva –  fordi det er det som står på fakturaen til kunden. 
La oss bare fjerne denne momsen først som sist. Da ganger vi med 0,20 (ikke 0,25, se eget innlegg om mva-regning hvis du lurer på hvorfor)

80.000*0,20 = 16.000. 16.000 er altså mva-beløpet (ikke beløpet eks. mva)
80.000 – 16.000 = beløp eks. mva = 64.000 (64.000 kunne du også kommet frem til ved å ta 80.000/1,25)

Da vi i god tro sendte ut denne fakturaen til vår uærlige eller konkurstruede kunde, gjorde vår sexy regnskapsfører følgende endring i balansen vår:

AM:
OM: +80.000 (kundefordring)
=
EK: +64.000 (resultat)
LG
KG: +16.000 (skyldig moms til staten)

Nå gikk det dessverre ikke slik, så vår hardtarbeidende regnskapsfører må trå til igjen, og reversere dette. Hva gjør hun (eller han…?) da, og hvilket svaralternativ blir rett?

 

Oppgave 7:

En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 18.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år. Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv. 

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 18.000 mer enn den egentlige verdien)

Finn akkumulerte avskrivinger for de 3 årene (altså den samlede avskrivingen etter 3 år), og pluss på 18.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

// <![CDATA[
var uri = 'https://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(22823508)a(2769348)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

Vi bruker følgende informasjon til de neste oppgavene:

Nedenfor er vist et resultatbudsjett og balansebudsjett for bedriften.  Trollgard AS for året 20×1.   Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet. Mva-satsen er 25%. Alle beløp er i kr 1.000.

 

Resultatbudsjett for året 

20×1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

59.000

 

Driftsresultat

21.000

 

Renteinntekter

300

 

Rentekostnader

1.300

 

Resultat før skattekostnad

20.000

 

Skattekostnad

5.600

 

Årsresultat

14.400

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20×1

20×0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omløpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.000

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

33.000

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager                                     6.000            5.000

Kundefordringer                         8.000          12.000

Leverandørgjeld                        14.000          10.000

Varekostnad                              30.000

Avskrivninger                           10.000

 

Alt varekjøp og varesalg skjer på kreditt.

Posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1

skal bedriften betale avdrag med kr 3.000.

 

Oppgave 8
Beregn budsjetterte utbetalinger til leverandørene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner , og bruk punktum som tusenskiller.

Sammenhengen er som følger (står i Sending-boka forøvrig)

Anslått IB leverandørgjeld +budsjettert innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene = budsjettert UB leverandørgjeld

Denne snur vi på, slik som andre ligninger, og får følgende oppsett

Anslått IB leverandørgjeld
+ Budsjettert innkjøp (inkl. mva)

– budsjettert UB leverandørgjeld 
= periodens budsjetterte utbetalinger til leverandører

Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker). 

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager 

Husk at varekjøpet skal være inkl mva!

Da er det bare å regne da 🙂

Oppgave 9
Hva planlegger bedriften å ta opp som nye langsiktige lån i 20×1?  Oppgi svaret i hele kr 1.000, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette er i grunn relativt simpel regning. Du må bare se sammenhengen i ting. Teksten sier “posten langsiktig gjeld i balansen inneholder flere langsiktige lån med ulik løpetid. I 20×1 skal bedriften betale avdrag med kr 3.000.” Det betyr altså at det du tenker å ta opp i nye lån er differansen mellom det du har når du går ut av året + avdraget du har tatt minus det du hadde da du startet.

Den sammenhengen som står i boka er denne:

Anslått IB langsiktig gjeld – budsjetterte avdrag + budsjettert nye langsiktige lån = UB langsiktig gjeld

Løs ligningen, så finner du svaret.

 

Oppgave 10
Beregn budsjetterte innbetalinger fra kundene i 20×1.  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kr 1.000, og bruk punktum som tusenskiller.

Dette løser man ved å benytte seg av sammenhengen som står i Sending-boka (s. 545)

Anslått IB kundefordring + budsjettert salgsinntekt (inkl mva) – innbetaling fra kunder = UB kundefordring
 

Denne har vi ingen problemer med å snu på, slik vi gjorde i oppgave 8. Gjør det, og sett den opp slik du ville gjort for sensor.

Her er det viktig å merke seg tilleggsinformasjonen i oppgaven. Nemlig at vi har et tap på fordring på 800 kroner. Denne “knipa” løser du enkelt ved å fjerne 800 + mva. fra det opprinnelige svaret ditt. 

 Nå er du i mål med denne ukes arbeidskrav. Gratulerer. 

Spørsmål? Fyr løs, men vær så snill å prøv deg frem litt før du spør 🙂

Kort om mva og mva-regning

Hei alle sammen. Jeg får ofte spørsmål om mva-regning og dens hemmeligheter og folks vanligste feiltrinn, så jeg tenkte å lage et kjapt innlegg på det.

Først litt forenklet teori om mva. 

Merverdiavgift, mva for short, er det som kalles en indirekte skatt. Skatt i dens direkte form kjenner vi til. Det er forenklet sagt en prosentandel av vår inntekt som går med til å finansiere velferdsgodene i samfunnet vårt. Merverdiavgiften går også med til å finansiere velferdssamfunnet, ja faktisk utgjør merverdiavgiften en ganske stor inntektspost for “AS Norge”. 

Den generelle mva-satsen her til lands er 25%, og for dere som tar bedriftsøkonomisk analyse i år, er det for alle praktiske formål denne satsen dere alltid bruker. For undervisningstjenester er det imidlertid ingen merverdiavgift, så vi slipper heldigvis å betale mva for å gå på BI, og de studentene jeg fakturerer for privatundervisning slipper også litt billigere unna. Yey.

Grunnen til at det heter merverdiavgift er fordi vi betaler en avgift på MERVERDIEN av det vi selger, sett opp mot det vi kjøpte det for. Vi sier at vi betaler en avgift på merverdien på omsetningsleddet. 

Vi skiller mellom inngående og utgående merverdiavgift. Den inngående merverdiavgiften er den vi krever tilbake fra staten. En bedrift som er mva-pliktig har nemlig rett til å kreve tilbake merverdiavgiften den betaler. Den utgående merverdiavgiften er den vi krever inn fra våre kunder, og som vi betaler til staten. Med andre ord: når vi sender en faktura til en kunde på 100 kroner + 25 kroner mva, blir de 25 kronene utgående merverdiavgift for oss, som vi betaler til staten. De samme 25 kronene blir inngående merverdiavgift for bedriften vi selger til, og de kommer til å kreve tilbake de 25 kronene fra staten.
Hva er da vitsen med mva, spør du? Jo, for se nå:

En produsent lager en krakk som koster 100 kroner. Den selges til en grossist for 100 kroner + 25 kroner mva. 
-Produsenten får en utgående mva på 25 kroner
Staten tjener 25 kroner.

Grossisten selger krakken videre til et møbelvarehus for 200 kroner + 50 kroner mva. 
-Grossisten har en inngående mva på 25 kroner
-Grossisten får en utgående mva på 50 kroner
Staten tar inn 50-25=25 kroner

Møbelvarehuset selger krakken til deg for 400 kroner + 100 kroner mva.
-Møbelvarehuset har en inngående mva på 50 kroner
-Møbelvarehuset får en utgående mva på 100 kroner
Staten tar inn 100-50 = 50 kroner

Her kan vi se hvordan staten tar 25% av merverdien på omsetningsleddene, og hvordan staten ender opp med 100 kroner i mva for krakken.

Jeg syns det er litt morsommere (og forsåvidt riktigere) å se på det på denne måten:

En produsent lager en krakk som koster 100 kroner. Den selges til en grossist for 100 kroner + 25 kroner mva. 
-Produsenten betaler 25 kroner inn til staten.
-Grossisten krever inn 25 kroner fra staten. 
Staten har hittil tjent: 0 kroner

Grossisten selger krakken videre til et møbelvarehus for 200 kroner + 50 kroner mva. 
-Grossisten betaler inn 50 kroner til staten
-Møbelvarehuset krever inn 50 kroner fra staten
Staten har hittil tjent: 0 kroner

Møbelvarehuset selger krakken til deg for 400 kroner + 100 kroner mva.
-Møbelvarehuset betaler inn 100 kroner til staten
-Du kan ikke kreve noe tilbake fra staten, da du ikke er mva-pliktig.
Staten har tjent: 100 kroner (og det var du som betalte hele greia, hihi)

For det er det som skjer i praksis. Det er du som sluttbruker som faktisk betaler merverdiavgift. 

 

Så til litt regning.

La oss ta en enkel oppgave, med svært enkle tall. 

En bedrift selger en vare for 100.000 eks. mva på kreditt til en kunde. Hva er beløpet som skal betales til staten (mva), og hva er prisen inkl. mva?

 

 Det finnes mange veier til lesesalen som en venn av meg aldri sier (men så har ikke han så høyt snitt heller…). Det samme gjelder med økonomijungelen.

Logikken i momsregning går enkelt og greit ut på hvilket beløp du tar utgangspunkt i når du regner ut mva. 

I vårt eksempel selger vi en vare for 100.000, og skal legge på moms. Da skal du legge på 25% av 100 000. 25% av 100 000 finner du ved å ta 100 000*0,25 = 25.000.
25 000 er altså 25% av 100 000. Fakturaen du sender ut til kunden blir derfor på 125 000 kroner. 

La oss nå si at du får en faktura på 125 000, hvorav 25% er moms, og du skal finne ut hvor mye som er moms, slik at du kan kreve det tilbake fra staten. Da frister det kanskje å ta 125.000*0,25, men da får du jo 31,250, fordi det er 25% av 125 000. Vi vet jo allerede at det er feil, siden vi nettopp regnet ut at mva er 25 000.
 
Nå har det seg “på magisk vis” sånn at 20% av prisen til et produkt inkl. mva er det samme som 25% av den samme prisen eks. mva. 

F.eks: 
25% av 500 000 = 500 000*0,25 = 125 000. 
Legger sammen, og finner pris inkl. mva: 500 000 + 125 000 = 625 000
20% av 625 000 = 625 000*0,20 = 125 000
 
Derfor ganger du med 0,25 når du regner “opp” mva og 0,20 når du regner “ned” mva  

Ellers regner du lett ut beløp eks. mva ved å ta:

(Beløp inkl. mva) / 1,25

F.eks:

Pris inkl. mva: 200.000
Pris eks mva: 200.000 / 1,25 = 160.000
 

Lurer du på noe mer? Gi beskjed!

 

// <![CDATA[
var uri = 'https://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(22266374)a(2769348)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 2

Hei igjen. Ny uke, nye muligheter til å lære seg mye nytt i økonomijungelen. La oss bare kjøre på med arbeidskrav 2.

Jeg setter forresten stor pris på tilbakemeldinger fra dere.

 

Oppgave 1

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter lineære avskrivninger. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Hva er en avskriving? Det enkleste er å se på det som en slags periodisering av kostnadene knyttet til en stor investering som du “forbruker” over tid. F.eks. hvis du kjøper et anleggsmiddel i form av en maskin du skal bruke til produksjonen, er det feil å sette av hele denne utgiften i det året du kjøpte den. Du fordeler utgiften som kostnad over dens levetid.

Det finnes flere måter å beregne avskrivinger på, og det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvilken metode som er mest fornuftig for deres investeringer. De metodene vi kommer borti i dette faget er:

Lineær avskriving. Lineær avskrivingsmetode betyr at avskrivingen skal være den samme hvert år.
Saldoavskriving: Hvert enkelt år avskrives med en konstant prosentandel av det som er bokført verdi av f.eks maskinen ved årets begynnelse (01.01.XXXX). Denne metoden innebærer, i motsetning til lineær avskriving at avskrivingene vil bli lavere for hvert år, siden bokført verdi hele tiden reduseres etter hvert som driftsmiddelet avskrives.
I tillegg til disse har du også produksjonsenhetsmetoden, som tar hensyn til at driftsmidlets verdiforringelse skyldes bruken av det, og ikke så mye av “tidens tann”.

I denne oppgaven får du oppgitt at bedriften bruker lineær avskrivingsmetode. Vi får oppgitt at forventet levetid er 5 år (altså skal de fordele kostnadene over 5 år). Når de fem årene har gått, kommer den fremdeles til å ha en markedsverdi på 100.000 (altså er den ikke “helt oppbrukt”).

Da må du rett og slett finne ut hva den årlige avskrivingssummen er. Den er som sagt den samme hvert år når man benytter lineær avskriving.

Formelen er: (anskaffelsverdi – utrangeringsverdi) / levetid

 

Oppgave 2: 

En bedrift har anskaffet et varig driftsmiddel for kr 1.200.000 eksklusive mva. Forventet levetid for driftsmiddelet er 5 år. Anslått salgsverdi ved utløpet av levetiden er kr 100.000 eksklusive mva. Anta at bedriften benytter saldoavskrivninger. Saldoavskrivningssatsen er satt til 40%. Hva blir avskrivningene i år tre? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Som sagt. Saldoavskrivingssatsene vil variere fra år til år. De vil bli mindre for hvert år, ettersom de baseres på en prosentsats av restverdien ved inngangen av året.

Generelt betyr det altså.

År 1: restverdi pr. 1.1 * saldosats = avskrivingsbeløp år 1
År 2: (restverdi år 1 – avskrivingsbeløp år 1) * saldosats.

Et eksempel med tall:

Verdi varig driftsmiddel: 1.000.000
Prosentsats: 10%

År 1: 1.000.000 * 0,10 = 100.000 <—– Avskrivingsbeløpet i år 1 er altså 100.000
År 2: (1.000.000-100.000) * 0,10 = 90.000 <——- Verdien i år 2 er 900.000, og avskrivingssummen er derfor 90.000
År 3: (900.000-90.000) * 0,10 = 81.000 <—- Avskrivingssummen i år 3 er 81.000

Nå, prøv det samme med tallene i vår oppgave 🙂

 

Oppgave 3: 

En bedrift benytter lineære avskrivninger for sine maskiner. Avskrivningssatsen er 25 %. Maskinene ble kjøpt inn ved inngangen til året 20×1 for kr 2.000.000 eksklusive mva. Restverdi ved utløpet av levetiden ble anslått til kr 200.000 eksklusive mva. Etter tre år ble maskinen solgt. Gevinsten ved salget var kr 15.000.  Hva var salgssummen eksklusive mva? Oppgi salgssummen (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Her har vi lineære avskrivinger, men med en avskrivingssats på 25%. Dette kan virke forvirrende, siden vi har en prosentsats OG beskjed om å bruke lineær metode. Dette er egentlig bare en måte å si at du skal avskrive over 4 år. Lineær avskrivingsmetode betyr jo at avskrivingen skal være den samme hvert år. Ettersom vi også får oppgitt at avskrivingssatsen er 25%, må det bety at de beregner levetiden (brukstiden) til å være 4 år. Hadde satsen vært 20% hadde de beregnet levetiden (brukstiden) å være 5 år. 10%, 10 år, osv osv.

Twisten i denne oppgaven er at de ikke hadde den hele den planlagte levetiden. De solgte den etter 3 år. Da må finne ut hva maskinene var verdt etter tre år. I tillegg får du informasjon om at de solgte den med en gevinst (altså fikk de 15.000 av den egentlige verdien)

Finn årlig avskriving, og trekk fra dette ganger tre, og pluss på 15.000, så har du nok svaret. Det fikk i hvertfall jeg.

 

Oppgave 4: 

Bedriften Kittelsen AS betalte i 20×1 diverse driftskostnader med kr 1.323.750 inkl. mva. Ved inngangen til året 20×1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 90.000 inkl. mva. Ved utgangen av året 20×1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 58.750 inkl. mva. Hvilket beløp ble diverse driftskostnader ført med i resultatregnskapet for 20×1? Oppgi beløpet (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Hva hører til 20×1?

De betalte til sammen 1.323.750 inkl mva i 20×1. Av disse tilhører 90.000 året før, og når året var omme var det fremdeles 58.750 de ikke hadde betalt som tilhørte 20×1. Disse betalte du sannsynligvis i 20×2, men de skal fortsatt føres i 20×1.

Trekk fra de du betalte for året før, legg til de du “glemte” å betale i 20×1. Trekk deretter fra momsen på beløpet, og du har svaret ditt.

 

Oppgave 5

I løpet av 20×1 har Troll Plast AS registrert mange transaksjoner. Bl.a. har selskapet kjøpt en maskin som ble betalt kontant. I regnskapet ble virkningene registrert på følgende måte

Transaksjon

AM

+

OM

=

EK 1.1

+

Resultat

+

LG

+

KG

Kjøpt maskin

700.000

 

-875.000

 

 

 

 

 

 

 

-175.000

Maskinen ble kjøpt 1.august og den skal avskrives lineært med en antatt levetid på fem år og en antatt salgsverdi (restverdi) på kr 100.000 ekskl. mva. Ved årsoppgjøret for 2014 har bedriften et resultat før skatt på kr 845.000 før bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen. Hva blir ordinært resultat før skatt i 2014 etter at bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Periodisering. Her går jeg ut i fra at den som lagde oppgaven har vært veldig kjapp, og at 20×1 betyr 2014. Det du må gjøre her er å finne ut hva avskrivingene utgjør hver MÅNED. Deretter må du innkalkulere de kostnadene avskrivingene jo faktisk er. Resultatet er jo inntekt-kostnad, så når kostnadssiden øker, vil resultatet forverres noe.

Fremgangsmåte:

#1: finn årlig avskriving
#2: del på 12, for å få månedlig avskriving
#3: Fra 1. august til 31. desember er det 5 måneder. Det vil si at resultatet forverres med 5*månedlig avskrivingsbeløp.

PS: Husk at anskaffelsesverdien er 700.000, ikke 875.000. Du skal ikke avskrive momsen.

 

Oppgave 6

En bedrift har per 31.12.20×1 kr 10.300.000 i anleggsmidler , kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.860.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

Hvis du ikke kan balanseligningen, se mitt forrige innlegg for forklaring.

AM + OM = EK + LG + KG

Sett inn det du har, og du har en ligning med én ukjent. Ganske lett.

 

Oppgave 7

En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2014 varer på lager for  kr 2.000.000 målt til innkjøpspriser.  Per 31.12.2014 hadde bedriften varer på lager for kr 2.300.000.  Bedriftens vareforbruk (varekostnad) i 2014 var kr 13.800.000.  Hva var bedriftens varekjøp ekskl. mva i  2014?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Lær deg følgende sammenheng først som sist:

Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager

Denne kan du snu på litt etter hva slags ukjent du har. I denne oppgaven er det varekjøpet som er den ukjente. Da vil løsningen bli:

Varekjøp =  Vareforbruk + UB varelager – IB varelager
Oppgave 8, 9 og 10

Disse får dere nesten ta selv. Her har jeg ingenting fornuftig å tilføre.

 

Bedriftsøkonomisk analyse – arbeidskrav 1

Hei alle førsteårsstudenter ved BI. Ettersom jeg ikke har noen fag med arbeidskrav, tenkte jeg å holde kunnskapen fra finans 1 og 2 ved like ved å hjelpe dere med det helt nye faget «Bedriftsøkonomisk analyse», som består av stort sett det samme som vi hadde i det tidligere faget «finans og økonomistyring». Jeg kommer til å gå gjennom arbeidskravene i samme stil som jeg gjorde i fjor. Jeg hjelper dere på vei, men kommer ikke til å gi dere svaret. Det må dere regne ut selv. Ettersom jeg ikke har tilgang til arbeidskravet selv, vil jeg ikke kunne legge ut en post før jeg har fått sett spørsmålene av noen som tar faget.

Let’s go.

 
Spørsmål 1

En bedrifts balanse viser per 31.12.20×1 kr 15.890.000 i eiendeler og kr 10.140.000 i gjeld. Hva er beløpet for bedriftens egenkapital? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

 

Det er fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.

Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.

Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.

Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG

Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:

AM + OM = EK + LG + KG

I oppgaven over får vi oppgitt at eiendelene (AM + OM) er 15.890.000. Gjelden vår tilsvarer 10.140.000. Egenkapitalen blir da ganske enkelt våre aktiva (AM + OM) minus gjelden vår.

Oppgave 2
En bedrift har per 31.12.20×1 kr 10.300.000 i omløpsmidler, kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.880.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

AM + OM = EK + LG + KG

Sett inn det du vet, og vips så har du en likning med én ukjent (AM). Det bør du kunne klare å løse 😉

 

Oppgave 3:
En bedrift har per 31.12.20×1 en egenkapital på kr 1.960.000, kortsiktig gjeld på kr  1.300.000, langsiktig gjeld på kr 1.530.000 og anleggsmidler for kr 3.160.000. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Samme som forrige oppgave. AM + OM = EK + LG + KG

Oppgave 4:
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2014 varer på lager for  kr 2.000.000 målt til innkjøpspriser.  Bedriften kjøpte i 2014 inn varer for kr 12.000.000. Per 31.12.2014 hadde bedriften varer på lager for kr 2.400.000.  Vi ser i denne oppgaven bort fra mva.  Hva var bedriftens varekostnad i 2014?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette handler om periodisering. En utgift skal regnskapsføres som kostnad i samme periode som inntekten den har vært med å skape. Den skal ikke kostnadsføres før den er forbrukt. For å ta et litt hverdagslig eksempel. Hvis du kjøper inn 6 øl den 11. januar, men bare drikker 3 øl i januar, deretter 2 i februar, og den siste i mars. Da skal du ikke kostnadsføre 6 øl i januar. Du skal kostnadsføre 3 øl i januar, 2 øl i februar og 1 i mars. Utgiften din ble til i januar, men kostnaden skjedde først da du forbrukte ølet. Før du hadde drukket det kunne du jo solgt det til lillebroren din?

 

Så tilbake til oppgaven. Du hadde varer til 2.000.000 ved inngangen til 2014, du kjøpte inn varer til 12.000.000 i løpet av 2014, og du satt igjen med varer til en verdi av 2.400.000 ved utgangen av året.

Det vil altså si at du har varer til en verdi av 400.000 mer enn ved inngangen, men du har handlet inn til 12.000.000. For å se enkelt på det. Du brukte først de 2.000.000 du allerede hadde, så kjøpte du inn for 12.000.000, og på slutten av året hadde du 2.400.000 igjen.

Regnestykket for forbruket blir derfor:
IB + innkjøp – UB

 

Oppgave 5:

 En bedrift selger et vareparti for kr 90.000 inklusive mva.  Bedriften benytter den generelle mva-satsen på 25%.  Hvor stort er salgsbeløpet netto, dvs uten mva?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Her skal du regne ut hva beløpet 90.000 er hvis man trekker fra mva. Du må huske at mva-beløpet er regnet på grunnlag av prisen UTEN mva, og at 25% av 90.000 ikke er mva-beløpet. 90.000 er altså 125% AV NOE. Det vi må finne ut er hva det er 125% av. Det er relativt enkel matematikk. Lykke til.

Oppgave 6

En bedrift kjøper inventar for kr 1.312.500 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

 

Her er det bare å bruke elimineringsmetoden.

Først: Hva er 1.312.500 uten mva? Da har du bare en håndfull igjen å velge i.
Deretter: Hva er mva-beløpet du kan redusere kortsiktig gjeld med? Da har du enda færre å velge i.
Til slutt: Hva er den egentlige verdien av varene du ha plassert på lageret? Det er i hvertfall ikke 1.312.500.

Spørsmål 7

En bedrift kjøper varer for kr 250.000 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen?  Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.

Anbefaler samme fremgangsmåte som i spm 6!

 

Spørsmål 8 og 9.

Dette får du ikke noe hjelp til fra meg altså?

Spørsmål 10

En bedrift har kjøpt diverse produksjonsutstyr og har oppnådd 5% rabatt på leverandørens pris før rabatt.  Rabattbeløpet utgjør kr 40.000.  Beregn leverandørens pris før rabatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

40.000 kroner er altså 5% AV NOE. Hvordan finner vi ut hva 40.000 er 5% av?

La meg si det sånn. Hvis jeg ville funnet ut hva 10 kroner er 10% av, ville jeg tatt 10/0,10

 

 

 

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 8 – del 2

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å gi følgende salgsinntekter per år målt i mill. kr:  24, 26, 28, 26, 22.  Betalbare driftskostnader forventes per år å bli (målt i mill. kr): 17, 19, 21, 19, 17.  Prosjektet krever innkjøp av et varig driftsmiddel ved oppstart.  Denne investeringsutgiften antas å utgjøre kr 15 mill. Driftsmiddelet avskrives lineært med kr 2.5 mill per år og selges ved utløpet av prosjektperioden. Antatt salgsgevinst (salgssum minus bokført verdi) er kr 1.5 mill. Det forutsettes for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten både på inntekt og eventuelle salgsgevinster betales i inntektsåret (dvs det året skatteforpliktelsen oppstår). Alle inn- og utbetalinger skjer i slutten av året. Arbeidskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 25% av salgsinntekten samme år. Prosjektet finansieres med et låneopptak på kr 10 mill og resten ved hjelp av egenkapital. Lånet er et serielån med årlige etterskuddsvise terminer og nedbetales med like store beløp hvert år over fem år. Selskapets skattesats er 27%. Nominell lånerente er 4% per år  før skatt. Egenkapitalens avkastningskrav etter skatt er 12 % per år.

Oppgave5
Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt til totalkapitalen i år 1?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.  Bruk punktum som tusenskiller.


Oppgave6

Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt til egenkapitalen i år 1?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.  Bruk punktum som tusenskiller.

Jeg har hatt greit stor suksess med følgende oppsett. 

[]

 

Sett inn tallene, og du skal få riktig svar. Det fikk i hvertfall jeg.

 

 

Spørsmål 7

Du får oppgitt følgende om sannsynligheter og avkastning i % for aksjene A og B i tre mulige tilstander:

Tilstand

Sannsynlighet

Avkastning A

Avkastning B

 

1

0,5

20

40

 

2

0,2

28

30

 

3

0,3

40

24

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er forventet avkastning i % for aksje A? Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

 

Her tar du ganske enkelt sannsynligheten for hvert utfall, multiplisert med avkastningen til den tilhørende sannsynligheten, og plusser disse sammen.

(0,5*0,20) + (0,2*0,28) + (????) = ????

 

 

 

Spørsmål 8

En bedrift benytter standardkostregnskap og har 12 regnskapsperioder per år. I januar måned er standard variable tilvirkningskostnader for solgte varer kr 2 140 000. I løpet av måneden har beholdningen av ferdigvarer økt med kr 67 000, mens beholdningen av varer i arbeid har sunket med kr 18 000. Hva er standard variable tilvirkningskostnader for ferdigproduserte varer? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten benevning.  Bruk punktum som tusenskiller.

Veien til suksess her blir: 

Standard variable tilvirkningskostnader for solgte varer +/- beholdningsendring FV
 

Spørsmål 9:
En bedrift produserer to produkter, X og Y. Produksjonsprosessen krever at de bearbeides i to tilvirkningsavdelinger hvor de legger beslag på samme maskinkapasitet. Vi har følgende opplysninger om kapasitetsgrenser, kapasitetsforbruk, og dekningsbidrag:

 

 

Produkt X

Produkt Y

Total kapasitet

 

Tilv.avd. 1

Tilv.avd. 2

Timeforbruk per enhet

          5

          2,5

Timeforbruk per enhet

           2,5

           5

Maskintimer

     1 500

     1 500

Dekningsbidrag per enhet

     kr 620

    kr 400

 

 

Beregn totalt dekningsbidrag  ved den produktkombinasjon som er økonomisk sett mest gunstig.  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

 

På eksamen vil de at du skal tegne et diagram, og tegne inn flaskehalsene, og finne optimal mengde på den måten. Jeg hater å tegne, og sverger til denne metoden som – nesten – alltid funker.
Den enkleste måten å løse denne oppgaven på er å sette opp en ligning med to ukjente:

5X +2,5Y = 1500
2,5X + 5Y = 1500

Regn ut denne, finn X og Y, og gang antall X med DB til X og antall Y med DB til Y
Hvis du f.eks. finner ut at X = 200, ganger du 200 med 620 for å finne totalt DB til X.

 


Oppgave 10

En bedrift produserer to produkter, X og Y. Produksjonsprosessen krever at de bearbeides i to tilvirkningsavdelinger hvor de legger beslag på samme maskinkapasitet. Vi har følgende opplysninger om kapasitetsgrenser, kapasitetsforbruk og dekningsbidrag:

 

 

Produkt X

Produkt Y

Total kapasitet

 

Tilv.avd. 1

Tilv.avd. 2

Timeforbruk per enhet

          5

          2,5

Timeforbruk per enhet

           2,5

           5

Maskintimer

     1 500

     1 500

Dekningsbidrag per enhet

     kr 620

    kr 400

 

 

Hva måtte dekningsbidraget per enhet for X minst ha vært dersom det økonomisk sett skulle ha vært mest gunstig å produsere bare X og 0 enheter av Y?  Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler.

 

 

Her kan du for eksempel sette opp en ulikhet. 

Du vet hva optimal mengde X og Y er, fordi det løste du forhåpentligvis i oppgave 9, før du kom ned hit (200X og 200Y). Du må finne ut hva maksimal mengde X er, ettersom det er den det blir spurt om i oppgaven. Maksimalt kan du produsere 300X (1500 timer ledig kapasitet delt på 5 timer pr enhet X i T1)

Ulikheten blir derfor seende slik ut:

200X + 200Y < 300X
Sett inn dekningsbidraget for Y:

200X + 200*400 < 300X

Løs ulikheten, og du har svaret!

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 8 – del 1

Da har jeg fått skrevet ned hvordan jeg løste oppgavene i det siste arbeidskravet i finans og økonomistyring. Si gjerne ifra hvis dere ser at jeg har skrevet noe feil, eller har skrevet noe uklart. 

Oppgave 1

Et investeringsprosjekt har en beta lik 1,4. Den risikofrie renten er 5 % og forventet avkastning på en veldiversifisert markedsportefølje er 12 %. Med utgangspunkt i disse opplysningene, hva blir prosjektets (avkastningskrav) diskonteringsrente i henhold til kapitalverdimodellen?  Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet.


Som det skrives i oppgaven, må vi her benytte oss av kapitalverdimodellen (KVM)

Den er som følger:

E(Ri) = Rf + (E(Rm) – Rf)*βi

Jeg skal fort forklare leddene, for de som ikke kjenner modellen.

E(Ri) er forventet avkastning for investering i (i vårt tilfelle egenkapitalen som helhet).

Rf er den risikofrie renta. Den du får ved å sette pengene i banken f.eks. Den regnes typisk ut fra historisk risikofri realrente, eller lang statsobligasjon. Det er uansett, sagt med andre ord, den renten du får uten noe som helst risiko.


E(Rm)
 er den forventede avkastningen til markedsporteføljen (hovedindeksen f.eks.). 

Når man tar hele denne parentesen (E(Rm) – Rf) får vi det som kalles risikopremie. Det er meravkastningen du krever ved å påta deg risiko.


Betakoeffisienten
 er markedets systematiske risiko. Altså den risikoen vi ikke får diversifisert bort. Det kan være nedgangstider, manglende likviditet, markedskollaps osv.

 

Sett tallene inn i denne formelen (husk at prosentene skrives som desimal. 5% = 0,05 f.eks.)

 


Oppgave 2

Du vurderer et investeringsprosjekt som har en forventet avkastning på 18 % og et standardavvik på 10 %. Samtidig vet du at markedsporteføljen har en forventet avkastning på 15 % og et standardavvik på 5 %. Investeringsprosjektets systematiske risiko (betaen) er vurdert til 1,4. Hva er korrelasjonskoeffisienten mellom prosjektets og markedsporteføljens avkastning?

Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet,  og bruk komma som desimaltegn.

 

La oss se hvordan vi kan beregne kovarians og deretter korrelasjonskoeffisient. Vi må nemlig først beregne kovariansen. La oss kalle investeringsprosjektet I og markedsporteføljen M, slik at vi skal finne kovariansen til IM (σIM)

Det gjør vi ved hjelp av formel 6.3 i formelheftet du får utgitt på eksamen:

 

Formelen brukes egentlig til å regne ut investeringsprosjektets systematiske risiko (betaen), som vi allerede har fått oppgitt. Hvis vi snur på formelen skal vi klare å finne kovariansen. Den ser slik ut:

βj = σAB / σ²M

Jeg har for vanskelighetens skyld, og bare for å være en drittsekk brukt andre bokstaver på våre porteføljer, slik at den blir seende slik ut.

βI = σIM / σ²M

Eller for å si det i klartekst: Betaen til I = kovariansen til IM / variansen til M (variansen er standardavviket opphøyd i andre)

Siden vi skal finne kovariansen til IM, snur vi formelen slik at den blir:

σIM = βI * σ²M

Da skal det se noe slikt ut:

σIM = 1,4 * 0,05^2
σIM = 0,0035

Når du har gjort det kan du vende blikket mot formel 5.6 i formelheftet du får utdelt sammen med eksamen. Der finner du nemlig formelen for å regne om den informasjonen vi nå har til korrelasjonskoeffisienten.

Den ser slik ut

ρAB = σAB / σA * σB

Eller med våre bokstaver:

ρIM = σIM / σI * σM

I klartekst: Korrelasjonskoeffisienten = kovariansen til porteføljene IM delt på standardavviket til de to porteføljene multiplisert.

Sett inn våre tall, og denne skal være i boks! Lykke til!

 

Oppgave 3
En portefølje består av 30 % investert i aksje A som har en beta på 1,4 og 70 % investert i aksje B som har en beta på 1,6.  Hva er porteføljens beta? Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Jeg finner ingen formel for dette i formelheftet, men det kan hende det er fordi den er så enkel å huske. Her må vi «veie» aksjebetaene for å finne porteføljebetaen. Slik gjør du det:

(WA * βA) + (WB * βB) = ?

W = vektingen av aksjen. F.eks. har aksje B en vekting på 70% = 0,7

Oppgave 4
En bedrift vurderer et tre-årig investeringsprosjekt med samme risiko som selskapets eksisterende aktiviteter. Investeringen beløper seg til kr 500 000, mens årlige innbetalingsoverskudd forventes å bli kr 230 000 i hvert av de tre årene prosjektet varer. Selskapet ønsker å opprettholde en gjeldsgrad (= gjeld/egenkapital) på 3. Egenkapitalkostnaden er beregnet til 14 %, mens marginal effektiv lånerente er 6 %.

 

Hva er prosjektets nåverdi?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller.  Se bort fra skatt.

 

Først må vi finne avkastningskravet. Avkastningskravet kalles også kapitalkostnad. Når vi skal finne kapitalkostnaden til et prosjekt beregnes dette som et veid gjennomsnitt av kostnadene for egenkapital og gjeld. Vekten viser altså hvor mye av investeringsprosjektet som er finansiert med egenkapital og hvor mye som er finansiert med gjeld (lån). Denne veide kapitalkostnaden kalles for WACC (Weighted Average Cost of Capital). Ganske grunnleggende altså: Total markedsverdi for investeringen (V) = Egenkapital (E) + Gjeld (G) 

Det er også flere sammenhenger vi kan lese ut i fra oppgaveteksten. Vi kan f.eks. lese at gjeldsgraden er 3. At gjeldsgraden er 3, betyr at vi har 3 ganger mer gjeld enn egenkapital. Det vil altså si at vi har 3/4 gjeld, og 1/4 egenkapital.

Med andre ord deler vi opp investeringen vår (500.000) på fire.

Investeringen dekkes med 3/4 gjeld (375.000) og 1/4 egenkapital (125.000)

Da kan jeg nevne en enkel generell sammenheng som du kan få bruk for senere i livet. Vi sier altså at den totale markedsverdien for prosjektet er V. Egenkapitalandelen er E/V og gjeldsandelen er G/V.

1 = E/V + G/V

I vårt eksempel ser du at 125.000/500.000 + 375.000/500.000 = 0,25 + 0,75, som summerer seg til 1.

Tilbake til oppgaven. Vi skal regne ut kapitalkostnaden (WACC) for å finne et fornuftig avkastningskrav å legge inn i kalkulatoren vår. Formelen er:

WACC = (Re * E/V) + (Rg * G/V)

hvor:
Re = egenkapitalkostnaden (oppgitt som 14% = 0,14 i vår oppgave)
E/V = egenkapitalandel delt på total markedsverdi for investering
Rg = Gjeldskostnad (er det samme som lånerenten, som er oppgitt som 6% = 0,06 i vår oppgave)
G/V = gjeldsandel delt på total markedsverdi for investering

Når du har funnet WACC legger du inn kontantstrømmen fra oppgaven på kalkulator:

-500.000     +230.000      +230.000      +230.000

Legg inn WACC som avkastningskrav, og finn nåverdien slik du alltid har gjort det J

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 7

Hei! 

Nå har dere vært veldig tålmodige! Beklager at arbeidskravet kommer litt sent denne uka, men det nærmer seg eksamen må vite. 😉

Uansett. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Igjen. vær så snill å si ifra hvis jeg har surra. Jeg har fått 100% på arbeidskravet, men det kan hende jeg har slurva når jeg skrev denne veiledninga 🙂

Spm1
Aksjene  X og  Y har betakoeffisienter (β) på henholdsvis 1,3 og 1,5. Siste noterte omsetningskurser for begge aksjene var kr 285. Hva blir porteføljebetaen i en portefølje bestående av 40 aksjer i X og 60 aksjer i Y?  Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Du finner porteføljebetaen ved å benytte deg av følgende formel:

(Βx*Wx) + (βy*Wy)

Her tar du altså betaen til hver aksje, og ganger den med vektingen til den samme aksjen. Vektingen her er 40% og 60%, altså 0,4 og 0,6. Lykke til 🙂

 

Spm2
Et selskap har en beta på 1,3. Markedets risikopremie er 8 %.  Den risikofrie renten er 4 %  Hva er egenkapitalens avkastningskrav?  Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

 

Her kommer en veldig sentral formel inn i bildet. Nemlig kapitalverdimodellen (KVM), som du like gjerne kan lære deg først som sist. Den kan brukes til å regne ut avkastningskrav på prosjekter, egenkapital osv. Den sier at:

E(Ri) = Rf + (E(Rm) – Rf)*βi

Jeg skal fort forklare leddene, for de som ikke kjenner modellen.

E(Ri) er forventet avkastning for investering i (i vårt tilfelle egenkapitalen som helhet).

Rf er den risikofrie renta. Den du får ved å sette pengene i banken f.eks. Den regnes typisk ut fra historisk risikofri realrente, eller lang statsobligasjon. Det er uansett, sagt med andre ord, den renten du får uten noe som helst risiko.

E(Rm) er den forventede avkastningen til markedsporteføljen (hovedindeksen f.eks.).

Når man tar hele denne parentesen (E(Rm) – Rf) får vi det som kalles risikopremie. Det er meravkastningen du krever ved å påta deg risiko.

Betakoeffisienten er markedets systematiske risiko. Altså den risikoen vi ikke får diversifisert bort. Det kan være nedgangstider, manglende likviditet, markedskollaps osv.

 

Så, da skulle det bare være å putte inn tallene? Her har de vært så hyggelige at de har regnet ut risikopremien (E(Rm) – Rf) for oss, slik at det skulle se noe slikt ut:

E(Ri) = 0,04 (0,08)*1,3

 

Spm3
Aksje A har et standardavvik på 20 % og en forventet avkastning på 15 %. Aksje B har et standardavvik på 30 % og forventet avkastning på 20 %. Korrelasjonen mellom de to aksjene er 0,2. Hva er standardavviket til en likeveid portefølje som består av A og B? Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Her må du bruke formel 5.7 fra formelarket du får utdelt på eksamen.

Her har du fått oppgitt korrelasjonen mellom aksjene, og må derfor bruke den nederste av de to som er oppgitt på formelarket. Eventuelt kan du regne ut kovariansen ved å leke deg litt med formel 5.6

Husk at når det står at aksjene er likeveid i porteføljen, betyr det at de er vektet like mye (50/50)

Når du har funnet variansen, tar du kvadratroten av dette for å finne standardavviket (formel 5.8)

Spm 4
Anta at du har en portefølje hvor 30 % av formuen din er investert i et risikofritt verdipapir med en avkastning på 6,5 %. Resten av formuen har du investert i risikofylte verdipapirer med en forventet avkastning på 14 % og et standardavvik på 45 %. Hva er standardavviket til din portefølje? Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Her bruker du ganske enkelt samme formel som i forrige oppgave. Men det er viktig å huske at risikofri betyr det samme som 0 i standardavvik/varians. Det betyr at du vil få null i bidrag fra 2 av de tre leddene i regnestykket. Fordi når du regner ut leddet med (Vekting Rf * Varians Rf) får du jo (0,3 * 0) som = 0. Enig? Det eneste leddet du får bidrag fra er:

(Vekting til b * Variansen til b) hvor B representerer den delen av porteføljen du har eksponert ut mot den mer risikofylte delen av markedet.

 

Spm 5
Selskap As utbytte per aksje forventes å stige med 5 % i all evighet. Hva er dagens kurs på aksjen hvis du forutsetter at utbyttet som utbetales om ett år er kr 12 og avkastningskravet på egenkapitalen er 8 %? Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.


Her må vi bruke formel 6.7 i formelheftet du får utdelt på eksamen:

P0 = D1/r-g

Hvor:
P0 er nåverdien på aksjen
D1 er neste års utbytte
r er kapitalkostnad (eller avkastningskrav, som du kanskje vil kalle det)
g er den fremtidige konstante veksten.

Kos deg 🙂

 

Spm 6
Korrelasjonskoeffisienten er et standardisert mål for samvariasjon. Koeffisienten varierer mellom -1 og +1.  Hva må korrelasjonskoeffisienten mellom aksje A og aksje B være for at det skal være mulig å fjerne all porteføljerisiko (med portefølje menes her en eller annen kombinasjon av aksje A og aksje B)?


Jeg skal kjapt forklare korrelasjonskoeffisient på en svært enkel måte. Korrelasjonskoeffisienten kan variere fra -1 til +1.

Se for deg at du eier like store andeler i to aksjer. Én andel i Statoil og én i Idex. La oss nå si at Statoil en dag stiger med 10%

Dersom korrelasjonskoeffisienten mellom de to aksjene er +1 (kalles en «perfekt positiv lineær korrelasjon»), vil Idex aksjen stige tilsvarende. Dette betyr at risikoen din er veldig høy, fordi hvis den ene aksjen synker i verdi, vil den andre aksjen også synke.

Dersom korrelasjonskoeffisienten er -1, vil det motsatte skje. Dette kalles en perfekt lineær negativ korrelasjon. Altså, dersom Statoilaksjen synker med 10%, vil Idex-aksjen stige med 10%. Du vil derfor gå i 0 – og all risikoen din er med andre ord i teorien forsvunnet.

I praksis finner man veldig få tilfeller med negativ korrelasjon, og en perfekt negativ korrelasjon forekommer aldri. Oftest ligger korrelasjonen mellom enkeltaksjers avkastning på rundt 0,6 til 0,7. Ved å fordele pengene sine i flere forskjellige aksjer i forskjellige bransjer, vil man kunne redusere risikoen sin – men aldri fjerne den helt.

 

Spm 7:
Selskap A har akkurat utbetalt et utbytte på kr 20,- pr aksje. Det forventes at selskapets utbytte pr aksje kommer til å øke med 5% p.a  i overskuelig fremtid (les: i det uendelige).  Avkastningskravet er 10%. Hva blir nåverdien av de fremtidige ubyttene? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.


Du må igjen bruke formel 6.7, men denne gang får du oppgitt hva årets utbytte var. Vi husker at D1 skal være neste års utbytte, men ettersom vi vet at neste års utbytte er 5% mer enn i dag, skulle dette være lett match 🙂

P0 = D1/r-g

Spm 8
En bedrift som benytter standardkost har registrert at ved periodens produksjon på 3 000 enheter er realisert forbruk av direkte materialer på 12 600 kg. Realiserte direkte materialkostnader er kr 1 159 200. Mengdeavviket på materialer er gunstig og beløper seg til kr 38 000. Totalt materialavvik er negativt (ugunstig) og utgjør kr 26 000.

 

Hva er standard direkte materialkostnader for perioden? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller.


Ikke et skikkelig arbeidskrav uten litt standardkost. Vi får oppgitt at den realiserte direkte materialkostnaden (det vi FAKTISK brukte) er 1.159.200. Vi får også vite at materialavviket (avviket mellom det vi SKULLE brukt dersom standarden stemte, og det vi FAKTISK brukte) er ugunstig, og utgjør 26.000 kroner. Med andre ord hadde vi altså sett for oss at vi skulle bruke 26.000 mindre enn det vi gjorde. Regnestykket blir derfor??

 

Spm9
En bedrift som benytter standardkost har registrert at ved periodens produksjon på 3 000 enheter er realisert forbruk av direkte materialer på 12 600 kg. Realiserte direkte materialkostnader er kr 1 159 200. Mengdeavviket på materialer er gunstig og beløper seg til kr 12 800.  Totalt materialavvik er negativt (ugunstig) og utgjør i beløp kr 25 000. Hva er standard pris for materialer per kg? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.

Denne er litt tricky, men det du må gjøre er å se på sammenhengen mellom det totale materialavviket og de to oppsplittede delene, nemlig prisavviket og mengdeavviket. Jeg har prøvd å illustrere:

 

Med andre ord, du får en ligning som ser slik ut:

Totalt materialavvik = prisavvik +/- mengdeavvik

Eller sagt på vårt fantastiske økonomistyringsspråk:

(Ms*Ps) –(Mv*Pv) = ((Ps-Pv)*Mv) + ((Ms-Mv)*Ps)


La oss fylle inn det vi har. Vi vet at det totale materialavviket er på 25000 (ugunstig, altså minus). Vi vet at mengde virkelig er 12600 kg. Vi vet at mengdeavviket er på 12800 (gunstig, altså pluss) og ved å ta:

Realiserte direkte materialkostnader / antall kg får vi prisen vi virkelig betalte pr kg, altså Pris Virkelig

Da har vi følgende ligning med én ukjent:

– 25.000 = ((Ps-92)*12600) + 12.800

Løser du den, får du svaret.

Spm 10
Bedriften Eagle AS setter opp sitt standardkostregnskap etter bidragsmetoden. Bedriften har organisert sin virksomhet i tre avdelinger; tilvirkningsavdeling 1, tilvirkningsavdeling 2 og salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål for de tre avdelingene er direkte lønn i tilvirkningsavdeling 1, direkte arbeidstimer i tilvirkningsavdeling 2 og variable tilvirkningskostnader for solgte varer i salgs- og administrasjonsavdelingen.  Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader i de tre avdelingene er henholdsvis 20%, kr 90 per arbeidstime og 10%. Realisert salgsinntekt for januar måned er kr 1 422 000, mens budsjettert salgsinntekt var 1 500 000. Beholdningen av varer i arbeid i januar har økt med kr 70 000. Beholdningen av ferdigvarer er redusert med kr 50 000. Kalkulert dekningsbidrag er kr 300 000.

 

Beregn periodens variable tilvirkningskostnader (standardkost). Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Javel, at denne oppgaven kommer på arbeidskravet bør være en indikasjon på at den kommer på eksamen. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan eller vil forklare hvorfor dette blir som det blir, men utregningen er veldig enkel, og du trenger bare en brøkdel av informasjonen i oppgaven (takk Gud…)

Du får oppgitt at du har realisert inntekt på 1.422.000 kroner og at dekningsbidraget ditt er 300.000. Vi vet at dekningsbidrag = inntekt – VK, og da må VK være differansen mellom inntekt og dekningsbidrag, altså 1.122.000 kroner.

Du har fått oppgitt i oppgaveteksten at de indirekte variable kostnadene i salg- og admin.avdelingen er 10% av variable tilvirkningskostnader. 1.122.000 er altså de variable tilvirkningskostandene for solgte varer (de variable kostnadene i T1 og T2) + de variable kostnadene i salgs- og administrasjonsavdelingen. Med andre ord: 1.122.000 er 110% av de variable tilvirkningskostnadene for solgte enheter. Hvis vi da kan finne ut hva 1.122.000 er 110% av, så finner vi de totale variable tilvirkningskostnadene for solgte enheter.   

Med denne informasjonen i hånd, kan du altså regne deg tilbake til de totale variable tilvirkningskostnadene for solgte varer ved hjelp av følgende sammenheng:

Variable kostnader / 1+ prosentsats i salgs- og administrasjonsavdelingen
Altså:
1.122.000 / 1,10 = 1.020.000

Nå har du funnet de variable tilvirkningskostnadene for solgte varer. Det du blir spurt om er å finne periodens totale variable tilvirkningskostnader.

Du er nesten i mål, og veien videre er ganske enkel. Du må bare korrigere for beholdningsendring i FV og VIA. Plusse på beholdningsøkning – og trekke fra beholdningsreduksjon. Altså:

Variable kostnader +/- beholdningsendring VIA +/- beholdningsendring FV = totale variable tilvirkningskostnader 

 

 

 

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 6

Hei alle sammen! For oss på BI Trondheim er en flott helg med BI-ball og BI-revy lagt bak oss, og det er tid for arbeidskrav i finans og matematikk. 

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å lage et innlegg på matematikken, som jeg gjorde ferdig først i dag. Dette fordi jeg ikke tror jeg har mye å bidra med på forklaring osv. Finans kan jeg imidlertid hjelpe dere med. Vi kjører på! Sleng gjerne igjen en kommentar, og anbefal gjerne bloggen videre til andre BI-studenter i nød! 🙂

Vi benytter oss av denne informasjonen til de første oppgavene:

Industribedriften Drifter AS benytter standardkostkalkyler og ? regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20×1 så slik  ut:

 

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 122,50)          kr     490

Dirrekte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)               kr    300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 180)           kr    540

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                  kr    100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)             kr    270

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                            kr 1 700

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)             kr   170

Totale variable kostnader                                                                              kr 1 870

Budsjettert salgspris                                                                                     kr  2 800

Budsjettert dekningsbidrag                                                                             kr    930

 

Budsjetterte faste kostnader for året 20×1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr  4 800 000                

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr  6 000 000

Salgs- og adm. avdeling      kr  3 600 000

Sum faste kostnader          kr 14 400 000

 

Budsjettert salg for januar måned 20×1: 1 600 enheter

 

Virkelig produksjon og salg i januar 20×1:

Satt i produksjon   1 500 enheter

Ferdigprodusert     1 400 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 417 500)

 

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

 

Virkelige kostnader i januar 20×1 utgjorde:

 

 

Variable

Faste

Direkte material ( 5 757 kg)

719 625

 

Direkte lønn i T 1 (2 875 t)

523 250

 

Direkte lønn i T 2 (4 040 t)

735 280

 

Tilvirkningsavdeling 1

133 750

423 000

Tilvirkningsavdeling 2

380 000

511 000

Salgs- og adm avd

261 400

300 000

 

Oppgave 1

Hva utgjør materialavviket i kroner på direkte materialkostnader i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

 

 Her velger jeg å beregne standard materialforbruk i kg først. Det gjør jeg på følgende vis:

(satt i produksjon * mengde standard) + (ferdigprodusert – satt i produksjon * (0,10*mengde standard))

Grunnen til at jeg ganger (ferdigprodusert – satt i produksjon) med (0,10*mengde standard) er informasjonen vi får om at “en enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene i T1.” Du kan altså se at vi har satt i gang 1500 enheter, men bare ferdigstilt 1400. Du kan derfor se for deg at vi tar 100 enheter som har fått tilført 90% av materialet, og setter det på lageret. Dette må vi korrigere for.

Altså tar vi først å regner ut antall kg vi bruker for å produsere 1500 enheter, og korrigerer derfor for de 100 enhetene hvor 10% av materialet ikke er tilført ennå. Håper det gjorde ting litt klarere 🙂

Når dette er gjort har du kommet frem til at:
(1500*4) + (1400-1500 * (0,10*4) 
= 6000 – 40 = 5960

Når du har gjort det kan du finne ut hvor mye dette er verdt i kroner ved å ta (mengde virkelig * pris standard)

Det vi blir spurt om i oppgaven er materialavviket, altså differansen mellom det vi ville antatt at vi hadde brukt gitt vår produserte mengde, og hva som faktisk ble brukt. Det som faktisk ble brukt av direkte material finner du i den siste tabellen i oppgaveteksten. Det er differansen mellom (5960* pris standard) og virkelig mengde du er ute etter. Husk at dersom du har brukt MER enn det man ville antatt, så blir det et UGUNSTIG avvik, og skal derfor merkes med et minustegn. Har du brukt MINDRE enn det du ville antatt gitt standard og antall produserte enheter blir det et GUNSTIG avvik. 

Oppgave 2 

 Hva utgjør mengdeavviket totalt målt i kroner på direkte materialkostnader i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og med to desimaler. Bruk punktum som tusenskiller, og benytt komma som desimaltegn.  Hvis avviket er negativt (ugunstig), markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.

Dette finner vi ved å ta (mengde standard – mengde virkelig) * pris standard

Mengde virkelig finner du i tabellen for virkelige kostnader for perioden, og mengde standard fant vi i forrige oppgave 🙂

 

Oppgave 3

 Hva utgjør prisavviket totalt i kroner på direkte materialkostnader i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og med to desimaler. Bruk punktum som tusenskiller, og benytt komma som desimaltegn . Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Prisavviket finner vi ved å ta (pris standard – pris virkelig) * mengde virkelig

Pris virkelig finner du enkelt ved å dele de variable kostnadene for direkte material i tablellen for virkelige kostnader, og dele dem på antall kg materiale i samme tabell. Altså 719.625 / 5.757

 

Vi benytter følgende informasjon til de neste oppgavene:

Selskap A skal foreta en prosjektinvestering på kr 7,2 mill. Prosjektets netto kontantstrøm (inntekter minus betalbare kostnader) er kr 1,8 mill det første året og øker deretter med 5% i året. Investeringen avskrives lineært over prosjektets levetid (fire år). Vi forutsetter for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten betales i inntektsåret. Prosjektet finansieres med 60% gjeld og 40% egenkapital. Lånet er et serielån som nedbetales årlig etterskuddsvis over fire år. Selskapets skattesats er 27%. Nominell lånerente er 4% p.a før skatt. Egenkapitalens avkastningskrav er 15 % p.a etter skatt.

På grunnlag av denne informasjonen velger jeg å lage en oppstilling, som er veldig lur å bare lære seg først som sist. Det tar litt tid å plotte inn alt, men du får bruk for det. Det finnes flere måter å sette opp dette på, men jeg valgte å gjøre det på denne måten, blant annet for å belyse skattefordelene. Du legger kanskje også merke til at jeg liker å oppsummere kontantstrømmene underveis. En fin vane 🙂

 

Litt om hvorfor:

Årlig netto: 1.800.000 øker med 5% hvert år
Avskriving: Vi trekker fra avskriving i første omgang for å få et korrekt skattegrunnlag. Etter skatten er lagt til, plusser vi på avskrivingene igjen. Avskrivingen får vi oppgitt at er lineær og fordelt på 4 år. Altså 7.200.000/4 = 1.800.000
Skatt: 27% av skattegrunnlaget. (skattegrunnlag*0,27)
Lån: Oppgaven oppgir at 60% av finansieringen til prosjektets investering var lån. 60% av 7.200.000 = 4.320.000. Lånet er et serielån, som nedbetales med like store avdrag hvert år. 4.320.000/4 = 1.080.000
Renter: Rentene regnes ut i fra hvor mye som gjenstår på lånet ditt. Renten på lånet er 4% p.a før skatt.

Skattefordel: Dette er rentebeløpet du betaler i perioden * skattesatsen. F.eks (86.400*0,27) i år 3

 

Oppgave 4

Hva blir prosjektets driftsresultat i år 2? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller.

Driftsresultatet er det samme som skattegrunnlaget i dette oppsettet. Skattegrunnlaget er (nettokontantstrøm – avskrivinger)

 

Oppgave 5

Hvor mye betales i renter (før skattefradrag) i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller.


Dette er rentene du betaler på det som står igjen på lånet ditt i år 3.

 

Oppgave 6

Hva blir skattefordelen knyttet til rentefradraget i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Når du betjener gjeldsrenter får du et fradrag på skatten, dette kalles skattefordel. I mitt oppsett beregnes skattefordelen som et eget punkt nederst, og er verdien av (gjeldsrenten*skattesats), f.eks (172.800*0,27) i år 1 

 

Oppgave 7

Hva blir prosjektets kontantstrøm til egenkapitalen etter skatt i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner,  og bruk punktum som tusenskiller.

Dette finner du ved å summere kontantstrømmen etter at skatt er trukket fra og avskrivinger er lagt til, pluss/minus verdiene for lån, renter og skattefordeler. 

 

Oppgave 8

Hva blir prosjektets nåverdi etter skatt sett fra egenkapitaleiernes ståsted?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

Plott inn den endelige (nederste) kontantstrømmen i finanskalkulatoren din ved hjelp av CF-funksjonen.

Oppgave 9

Hva blir prosjektets internrente etter skatt sett fra egenkapitaleiernes ståsted?  Oppgi svaret (kun tallet) i prosent med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Bruk IRR-funksjonen på finanskalkulatoren!

 

Oppgave 10

Hva blir nominell rente hvis realrenten er 2,5% og forventet inflasjon er 3%,? Oppgi svaret i prosent (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Formelen er (1+realrente) * (1+inflasjon) = (1+nominell rente)