Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 8 – del 1

Da har jeg fått skrevet ned hvordan jeg løste oppgavene i det siste arbeidskravet i finans og økonomistyring. Si gjerne ifra hvis dere ser at jeg har skrevet noe feil, eller har skrevet noe uklart.

Oppgave 1

Et investeringsprosjekt har en beta lik 1,4. Den risikofrie renten er 5 % og forventet avkastning på en veldiversifisert markedsportefølje er 12 %. Med utgangspunkt i disse opplysningene, hva blir prosjektets (avkastningskrav) diskonteringsrente i henhold til kapitalverdimodellen?  Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet.


Som det skrives i oppgaven, må vi her benytte oss av kapitalverdimodellen (KVM)

Den er som følger:

E(Ri) = Rf + (E(Rm) – Rf)*βi

Jeg skal fort forklare leddene, for de som ikke kjenner modellen.

E(Ri) er forventet avkastning for investering i (i vårt tilfelle egenkapitalen som helhet).

Rf er den risikofrie renta. Den du får ved å sette pengene i banken f.eks. Den regnes typisk ut fra historisk risikofri realrente, eller lang statsobligasjon. Det er uansett, sagt med andre ord, den renten du får uten noe som helst risiko.


E(Rm)
 er den forventede avkastningen til markedsporteføljen (hovedindeksen f.eks.). 

Når man tar hele denne parentesen (E(Rm) – Rf) får vi det som kalles risikopremie. Det er meravkastningen du krever ved å påta deg risiko.


Betakoeffisienten
 er markedets systematiske risiko. Altså den risikoen vi ikke får diversifisert bort. Det kan være nedgangstider, manglende likviditet, markedskollaps osv.

 

Sett tallene inn i denne formelen (husk at prosentene skrives som desimal. 5% = 0,05 f.eks.)

 


Oppgave 2

Du vurderer et investeringsprosjekt som har en forventet avkastning på 18 % og et standardavvik på 10 %. Samtidig vet du at markedsporteføljen har en forventet avkastning på 15 % og et standardavvik på 5 %. Investeringsprosjektets systematiske risiko (betaen) er vurdert til 1,4. Hva er korrelasjonskoeffisienten mellom prosjektets og markedsporteføljens avkastning?

Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet,  og bruk komma som desimaltegn.

 

La oss se hvordan vi kan beregne kovarians og deretter korrelasjonskoeffisient. Vi må nemlig først beregne kovariansen. La oss kalle investeringsprosjektet I og markedsporteføljen M, slik at vi skal finne kovariansen til IM (σIM)

Det gjør vi ved hjelp av formel 6.3 i formelheftet du får utgitt på eksamen:

 

Formelen brukes egentlig til å regne ut investeringsprosjektets systematiske risiko (betaen), som vi allerede har fått oppgitt. Hvis vi snur på formelen skal vi klare å finne kovariansen. Den ser slik ut:

βj = σAB / σ²M

Jeg har for vanskelighetens skyld, og bare for å være en drittsekk brukt andre bokstaver på våre porteføljer, slik at den blir seende slik ut.

βI = σIM / σ²M

Eller for å si det i klartekst: Betaen til I = kovariansen til IM / variansen til M (variansen er standardavviket opphøyd i andre)

Siden vi skal finne kovariansen til IM, snur vi formelen slik at den blir:

σIM = βI * σ²M

Da skal det se noe slikt ut:

σIM = 1,4 * 0,05^2
σIM = 0,0035

Når du har gjort det kan du vende blikket mot formel 5.6 i formelheftet du får utdelt sammen med eksamen. Der finner du nemlig formelen for å regne om den informasjonen vi nå har til korrelasjonskoeffisienten.

Den ser slik ut

ρAB = σAB / σA * σB

Eller med våre bokstaver:

ρIM = σIM / σI * σM

I klartekst: Korrelasjonskoeffisienten = kovariansen til porteføljene IM delt på standardavviket til de to porteføljene multiplisert.

Sett inn våre tall, og denne skal være i boks! Lykke til!

 

Oppgave 3
En portefølje består av 30 % investert i aksje A som har en beta på 1,4 og 70 % investert i aksje B som har en beta på 1,6.  Hva er porteføljens beta? Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Jeg finner ingen formel for dette i formelheftet, men det kan hende det er fordi den er så enkel å huske. Her må vi «veie» aksjebetaene for å finne porteføljebetaen. Slik gjør du det:

(WA * βA) + (WB * βB) = ?

W = vektingen av aksjen. F.eks. har aksje B en vekting på 70% = 0,7

Oppgave 4
En bedrift vurderer et tre-årig investeringsprosjekt med samme risiko som selskapets eksisterende aktiviteter. Investeringen beløper seg til kr 500 000, mens årlige innbetalingsoverskudd forventes å bli kr 230 000 i hvert av de tre årene prosjektet varer. Selskapet ønsker å opprettholde en gjeldsgrad (= gjeld/egenkapital) på 3. Egenkapitalkostnaden er beregnet til 14 %, mens marginal effektiv lånerente er 6 %.

 

Hva er prosjektets nåverdi?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller.  Se bort fra skatt.

 

Først må vi finne avkastningskravet. Avkastningskravet kalles også kapitalkostnad. Når vi skal finne kapitalkostnaden til et prosjekt beregnes dette som et veid gjennomsnitt av kostnadene for egenkapital og gjeld. Vekten viser altså hvor mye av investeringsprosjektet som er finansiert med egenkapital og hvor mye som er finansiert med gjeld (lån). Denne veide kapitalkostnaden kalles for WACC (Weighted Average Cost of Capital). Ganske grunnleggende altså: Total markedsverdi for investeringen (V) = Egenkapital (E) + Gjeld (G) 

Det er også flere sammenhenger vi kan lese ut i fra oppgaveteksten. Vi kan f.eks. lese at gjeldsgraden er 3. At gjeldsgraden er 3, betyr at vi har 3 ganger mer gjeld enn egenkapital. Det vil altså si at vi har 3/4 gjeld, og 1/4 egenkapital.

Med andre ord deler vi opp investeringen vår (500.000) på fire.

Investeringen dekkes med 3/4 gjeld (375.000) og 1/4 egenkapital (125.000)

Da kan jeg nevne en enkel generell sammenheng som du kan få bruk for senere i livet. Vi sier altså at den totale markedsverdien for prosjektet er V. Egenkapitalandelen er E/V og gjeldsandelen er G/V.

1 = E/V + G/V

I vårt eksempel ser du at 125.000/500.000 + 375.000/500.000 = 0,25 + 0,75, som summerer seg til 1.

Tilbake til oppgaven. Vi skal regne ut kapitalkostnaden (WACC) for å finne et fornuftig avkastningskrav å legge inn i kalkulatoren vår. Formelen er:

WACC = (Re * E/V) + (Rg * G/V)

hvor:
Re = egenkapitalkostnaden (oppgitt som 14% = 0,14 i vår oppgave)
E/V = egenkapitalandel delt på total markedsverdi for investering
Rg = Gjeldskostnad (er det samme som lånerenten, som er oppgitt som 6% = 0,06 i vår oppgave)
G/V = gjeldsandel delt på total markedsverdi for investering

Når du har funnet WACC legger du inn kontantstrømmen fra oppgaven på kalkulator:

-500.000     +230.000      +230.000      +230.000

Legg inn WACC som avkastningskrav, og finn nåverdien slik du alltid har gjort det J

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 7

Hei!

Nå har dere vært veldig tålmodige! Beklager at arbeidskravet kommer litt sent denne uka, men det nærmer seg eksamen må vite. 😉

Uansett. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Igjen. vær så snill å si ifra hvis jeg har surra. Jeg har fått 100% på arbeidskravet, men det kan hende jeg har slurva når jeg skrev denne veiledninga 🙂

Spm1
Aksjene  X og  Y har betakoeffisienter (β) på henholdsvis 1,3 og 1,5. Siste noterte omsetningskurser for begge aksjene var kr 285. Hva blir porteføljebetaen i en portefølje bestående av 40 aksjer i X og 60 aksjer i Y?  Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Du finner porteføljebetaen ved å benytte deg av følgende formel:

(Βx*Wx) + (βy*Wy)

Her tar du altså betaen til hver aksje, og ganger den med vektingen til den samme aksjen. Vektingen her er 40% og 60%, altså 0,4 og 0,6. Lykke til 🙂

 

Spm2
Et selskap har en beta på 1,3. Markedets risikopremie er 8 %.  Den risikofrie renten er 4 %  Hva er egenkapitalens avkastningskrav?  Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

 

Her kommer en veldig sentral formel inn i bildet. Nemlig kapitalverdimodellen (KVM), som du like gjerne kan lære deg først som sist. Den kan brukes til å regne ut avkastningskrav på prosjekter, egenkapital osv. Den sier at:

E(Ri) = Rf + (E(Rm) – Rf)*βi

Jeg skal fort forklare leddene, for de som ikke kjenner modellen.

E(Ri) er forventet avkastning for investering i (i vårt tilfelle egenkapitalen som helhet).

Rf er den risikofrie renta. Den du får ved å sette pengene i banken f.eks. Den regnes typisk ut fra historisk risikofri realrente, eller lang statsobligasjon. Det er uansett, sagt med andre ord, den renten du får uten noe som helst risiko.

E(Rm) er den forventede avkastningen til markedsporteføljen (hovedindeksen f.eks.).

Når man tar hele denne parentesen (E(Rm) – Rf) får vi det som kalles risikopremie. Det er meravkastningen du krever ved å påta deg risiko.

Betakoeffisienten er markedets systematiske risiko. Altså den risikoen vi ikke får diversifisert bort. Det kan være nedgangstider, manglende likviditet, markedskollaps osv.

 

Så, da skulle det bare være å putte inn tallene? Her har de vært så hyggelige at de har regnet ut risikopremien (E(Rm) – Rf) for oss, slik at det skulle se noe slikt ut:

E(Ri) = 0,04 (0,08)*1,3

 

Spm3
Aksje A har et standardavvik på 20 % og en forventet avkastning på 15 %. Aksje B har et standardavvik på 30 % og forventet avkastning på 20 %. Korrelasjonen mellom de to aksjene er 0,2. Hva er standardavviket til en likeveid portefølje som består av A og B? Oppgi svaret (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Her må du bruke formel 5.7 fra formelarket du får utdelt på eksamen.

Her har du fått oppgitt korrelasjonen mellom aksjene, og må derfor bruke den nederste av de to som er oppgitt på formelarket. Eventuelt kan du regne ut kovariansen ved å leke deg litt med formel 5.6

Husk at når det står at aksjene er likeveid i porteføljen, betyr det at de er vektet like mye (50/50)

Når du har funnet variansen, tar du kvadratroten av dette for å finne standardavviket (formel 5.8)

Spm 4
Anta at du har en portefølje hvor 30 % av formuen din er investert i et risikofritt verdipapir med en avkastning på 6,5 %. Resten av formuen har du investert i risikofylte verdipapirer med en forventet avkastning på 14 % og et standardavvik på 45 %. Hva er standardavviket til din portefølje? Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Her bruker du ganske enkelt samme formel som i forrige oppgave. Men det er viktig å huske at risikofri betyr det samme som 0 i standardavvik/varians. Det betyr at du vil få null i bidrag fra 2 av de tre leddene i regnestykket. Fordi når du regner ut leddet med (Vekting Rf * Varians Rf) får du jo (0,3 * 0) som = 0. Enig? Det eneste leddet du får bidrag fra er:

(Vekting til b * Variansen til b) hvor B representerer den delen av porteføljen du har eksponert ut mot den mer risikofylte delen av markedet.

 

Spm 5
Selskap As utbytte per aksje forventes å stige med 5 % i all evighet. Hva er dagens kurs på aksjen hvis du forutsetter at utbyttet som utbetales om ett år er kr 12 og avkastningskravet på egenkapitalen er 8 %? Se bort fra skatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.


Her må vi bruke formel 6.7 i formelheftet du får utdelt på eksamen:

P0 = D1/r-g

Hvor:
P0 er nåverdien på aksjen
D1 er neste års utbytte
r er kapitalkostnad (eller avkastningskrav, som du kanskje vil kalle det)
g er den fremtidige konstante veksten.

Kos deg 🙂

 

Spm 6
Korrelasjonskoeffisienten er et standardisert mål for samvariasjon. Koeffisienten varierer mellom -1 og +1.  Hva må korrelasjonskoeffisienten mellom aksje A og aksje B være for at det skal være mulig å fjerne all porteføljerisiko (med portefølje menes her en eller annen kombinasjon av aksje A og aksje B)?


Jeg skal kjapt forklare korrelasjonskoeffisient på en svært enkel måte. Korrelasjonskoeffisienten kan variere fra -1 til +1.

Se for deg at du eier like store andeler i to aksjer. Én andel i Statoil og én i Idex. La oss nå si at Statoil en dag stiger med 10%

Dersom korrelasjonskoeffisienten mellom de to aksjene er +1 (kalles en «perfekt positiv lineær korrelasjon»), vil Idex aksjen stige tilsvarende. Dette betyr at risikoen din er veldig høy, fordi hvis den ene aksjen synker i verdi, vil den andre aksjen også synke.

Dersom korrelasjonskoeffisienten er -1, vil det motsatte skje. Dette kalles en perfekt lineær negativ korrelasjon. Altså, dersom Statoilaksjen synker med 10%, vil Idex-aksjen stige med 10%. Du vil derfor gå i 0 – og all risikoen din er med andre ord i teorien forsvunnet.

I praksis finner man veldig få tilfeller med negativ korrelasjon, og en perfekt negativ korrelasjon forekommer aldri. Oftest ligger korrelasjonen mellom enkeltaksjers avkastning på rundt 0,6 til 0,7. Ved å fordele pengene sine i flere forskjellige aksjer i forskjellige bransjer, vil man kunne redusere risikoen sin – men aldri fjerne den helt.

 

Spm 7:
Selskap A har akkurat utbetalt et utbytte på kr 20,- pr aksje. Det forventes at selskapets utbytte pr aksje kommer til å øke med 5% p.a  i overskuelig fremtid (les: i det uendelige).  Avkastningskravet er 10%. Hva blir nåverdien av de fremtidige ubyttene? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.


Du må igjen bruke formel 6.7, men denne gang får du oppgitt hva årets utbytte var. Vi husker at D1 skal være neste års utbytte, men ettersom vi vet at neste års utbytte er 5% mer enn i dag, skulle dette være lett match 🙂

P0 = D1/r-g

Spm 8
En bedrift som benytter standardkost har registrert at ved periodens produksjon på 3 000 enheter er realisert forbruk av direkte materialer på 12 600 kg. Realiserte direkte materialkostnader er kr 1 159 200. Mengdeavviket på materialer er gunstig og beløper seg til kr 38 000. Totalt materialavvik er negativt (ugunstig) og utgjør kr 26 000.

 

Hva er standard direkte materialkostnader for perioden? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller.


Ikke et skikkelig arbeidskrav uten litt standardkost. Vi får oppgitt at den realiserte direkte materialkostnaden (det vi FAKTISK brukte) er 1.159.200. Vi får også vite at materialavviket (avviket mellom det vi SKULLE brukt dersom standarden stemte, og det vi FAKTISK brukte) er ugunstig, og utgjør 26.000 kroner. Med andre ord hadde vi altså sett for oss at vi skulle bruke 26.000 mindre enn det vi gjorde. Regnestykket blir derfor??

 

Spm9
En bedrift som benytter standardkost har registrert at ved periodens produksjon på 3 000 enheter er realisert forbruk av direkte materialer på 12 600 kg. Realiserte direkte materialkostnader er kr 1 159 200. Mengdeavviket på materialer er gunstig og beløper seg til kr 12 800.  Totalt materialavvik er negativt (ugunstig) og utgjør i beløp kr 25 000. Hva er standard pris for materialer per kg? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner.

Denne er litt tricky, men det du må gjøre er å se på sammenhengen mellom det totale materialavviket og de to oppsplittede delene, nemlig prisavviket og mengdeavviket. Jeg har prøvd å illustrere:

 

Med andre ord, du får en ligning som ser slik ut:

Totalt materialavvik = prisavvik +/- mengdeavvik

Eller sagt på vårt fantastiske økonomistyringsspråk:

(Ms*Ps) –(Mv*Pv) = ((Ps-Pv)*Mv) + ((Ms-Mv)*Ps)


La oss fylle inn det vi har. Vi vet at det totale materialavviket er på 25000 (ugunstig, altså minus). Vi vet at mengde virkelig er 12600 kg. Vi vet at mengdeavviket er på 12800 (gunstig, altså pluss) og ved å ta:

Realiserte direkte materialkostnader / antall kg får vi prisen vi virkelig betalte pr kg, altså Pris Virkelig

Da har vi følgende ligning med én ukjent:

– 25.000 = ((Ps-92)*12600) + 12.800

Løser du den, får du svaret.

Spm 10
Bedriften Eagle AS setter opp sitt standardkostregnskap etter bidragsmetoden. Bedriften har organisert sin virksomhet i tre avdelinger; tilvirkningsavdeling 1, tilvirkningsavdeling 2 og salgs- og administrasjonsavdelingen. Aktivitetsmål for de tre avdelingene er direkte lønn i tilvirkningsavdeling 1, direkte arbeidstimer i tilvirkningsavdeling 2 og variable tilvirkningskostnader for solgte varer i salgs- og administrasjonsavdelingen.  Tilleggssatsene for indirekte variable kostnader i de tre avdelingene er henholdsvis 20%, kr 90 per arbeidstime og 10%. Realisert salgsinntekt for januar måned er kr 1 422 000, mens budsjettert salgsinntekt var 1 500 000. Beholdningen av varer i arbeid i januar har økt med kr 70 000. Beholdningen av ferdigvarer er redusert med kr 50 000. Kalkulert dekningsbidrag er kr 300 000.

 

Beregn periodens variable tilvirkningskostnader (standardkost). Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Javel, at denne oppgaven kommer på arbeidskravet bør være en indikasjon på at den kommer på eksamen. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan eller vil forklare hvorfor dette blir som det blir, men utregningen er veldig enkel, og du trenger bare en brøkdel av informasjonen i oppgaven (takk Gud…)

Du får oppgitt at du har realisert inntekt på 1.422.000 kroner og at dekningsbidraget ditt er 300.000. Vi vet at dekningsbidrag = inntekt – VK, og da må VK være differansen mellom inntekt og dekningsbidrag, altså 1.122.000 kroner.

Du har fått oppgitt i oppgaveteksten at de indirekte variable kostnadene i salg- og admin.avdelingen er 10% av variable tilvirkningskostnader. 1.122.000 er altså de variable tilvirkningskostandene for solgte varer (de variable kostnadene i T1 og T2) + de variable kostnadene i salgs- og administrasjonsavdelingen. Med andre ord: 1.122.000 er 110% av de variable tilvirkningskostnadene for solgte enheter. Hvis vi da kan finne ut hva 1.122.000 er 110% av, så finner vi de totale variable tilvirkningskostnadene for solgte enheter.   

Med denne informasjonen i hånd, kan du altså regne deg tilbake til de totale variable tilvirkningskostnadene for solgte varer ved hjelp av følgende sammenheng:

Variable kostnader / 1+ prosentsats i salgs- og administrasjonsavdelingen
Altså:
1.122.000 / 1,10 = 1.020.000

Nå har du funnet de variable tilvirkningskostnadene for solgte varer. Det du blir spurt om er å finne periodens totale variable tilvirkningskostnader.

Du er nesten i mål, og veien videre er ganske enkel. Du må bare korrigere for beholdningsendring i FV og VIA. Plusse på beholdningsøkning – og trekke fra beholdningsreduksjon. Altså:

Variable kostnader +/- beholdningsendring VIA +/- beholdningsendring FV = totale variable tilvirkningskostnader 

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 6

Hei alle sammen! For oss på BI Trondheim er en flott helg med BI-ball og BI-revy lagt bak oss, og det er tid for arbeidskrav i finans og matematikk.

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å lage et innlegg på matematikken, som jeg gjorde ferdig først i dag. Dette fordi jeg ikke tror jeg har mye å bidra med på forklaring osv. Finans kan jeg imidlertid hjelpe dere med. Vi kjører på! Sleng gjerne igjen en kommentar, og anbefal gjerne bloggen videre til andre BI-studenter i nød! 🙂

Vi benytter oss av denne informasjonen til de første oppgavene:

Industribedriften Drifter AS benytter standardkostkalkyler og ? regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20×1 så slik  ut:

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 122,50)          kr     490

Dirrekte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)               kr    300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 180)           kr    540

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                  kr    100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)             kr    270

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                            kr 1 700

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)             kr   170

Totale variable kostnader                                                                              kr 1 870

Budsjettert salgspris                                                                                     kr  2 800

Budsjettert dekningsbidrag                                                                             kr    930

Budsjetterte faste kostnader for året 20×1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr  4 800 000                

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr  6 000 000

Salgs- og adm. avdeling      kr  3 600 000

Sum faste kostnader          kr 14 400 000

Budsjettert salg for januar måned 20×1: 1 600 enheter

Virkelig produksjon og salg i januar 20×1:

Satt i produksjon   1 500 enheter

Ferdigprodusert     1 400 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 417 500)

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

Virkelige kostnader i januar 20×1 utgjorde:

Variable

Faste

Direkte material ( 5 757 kg)

719 625

Direkte lønn i T 1 (2 875 t)

523 250

Direkte lønn i T 2 (4 040 t)

735 280

Tilvirkningsavdeling 1

133 750

423 000

Tilvirkningsavdeling 2

380 000

511 000

Salgs- og adm avd

261 400

300 000

Oppgave 1

Hva utgjør materialavviket i kroner på direkte materialkostnader i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

 Her velger jeg å beregne standard materialforbruk i kg først. Det gjør jeg på følgende vis:

(satt i produksjon * mengde standard) + (ferdigprodusert – satt i produksjon * (0,10*mengde standard))

Grunnen til at jeg ganger (ferdigprodusert – satt i produksjon) med (0,10*mengde standard) er informasjonen vi får om at “en enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene i T1.” Du kan altså se at vi har satt i gang 1500 enheter, men bare ferdigstilt 1400. Du kan derfor se for deg at vi tar 100 enheter som har fått tilført 90% av materialet, og setter det på lageret. Dette må vi korrigere for.

Altså tar vi først å regner ut antall kg vi bruker for å produsere 1500 enheter, og korrigerer derfor for de 100 enhetene hvor 10% av materialet ikke er tilført ennå. Håper det gjorde ting litt klarere 🙂

Når dette er gjort har du kommet frem til at:
(1500*4) + (1400-1500 * (0,10*4)
= 6000 – 40 = 5960

Når du har gjort det kan du finne ut hvor mye dette er verdt i kroner ved å ta (mengde virkelig * pris standard)

Det vi blir spurt om i oppgaven er materialavviket, altså differansen mellom det vi ville antatt at vi hadde brukt gitt vår produserte mengde, og hva som faktisk ble brukt. Det som faktisk ble brukt av direkte material finner du i den siste tabellen i oppgaveteksten. Det er differansen mellom (5960* pris standard) og virkelig mengde du er ute etter. Husk at dersom du har brukt MER enn det man ville antatt, så blir det et UGUNSTIG avvik, og skal derfor merkes med et minustegn. Har du brukt MINDRE enn det du ville antatt gitt standard og antall produserte enheter blir det et GUNSTIG avvik. 

Oppgave 2 

 Hva utgjør mengdeavviket totalt målt i kroner på direkte materialkostnader i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og med to desimaler. Bruk punktum som tusenskiller, og benytt komma som desimaltegn.  Hvis avviket er negativt (ugunstig), markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.

Dette finner vi ved å ta (mengde standard – mengde virkelig) * pris standard

Mengde virkelig finner du i tabellen for virkelige kostnader for perioden, og mengde standard fant vi i forrige oppgave 🙂

 

Oppgave 3

 Hva utgjør prisavviket totalt i kroner på direkte materialkostnader i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og med to desimaler. Bruk punktum som tusenskiller, og benytt komma som desimaltegn . Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Prisavviket finner vi ved å ta (pris standard – pris virkelig) * mengde virkelig

Pris virkelig finner du enkelt ved å dele de variable kostnadene for direkte material i tablellen for virkelige kostnader, og dele dem på antall kg materiale i samme tabell. Altså 719.625 / 5.757

 

Vi benytter følgende informasjon til de neste oppgavene:

Selskap A skal foreta en prosjektinvestering på kr 7,2 mill. Prosjektets netto kontantstrøm (inntekter minus betalbare kostnader) er kr 1,8 mill det første året og øker deretter med 5% i året. Investeringen avskrives lineært over prosjektets levetid (fire år). Vi forutsetter for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten betales i inntektsåret. Prosjektet finansieres med 60% gjeld og 40% egenkapital. Lånet er et serielån som nedbetales årlig etterskuddsvis over fire år. Selskapets skattesats er 27%. Nominell lånerente er 4% p.a før skatt. Egenkapitalens avkastningskrav er 15 % p.a etter skatt.

På grunnlag av denne informasjonen velger jeg å lage en oppstilling, som er veldig lur å bare lære seg først som sist. Det tar litt tid å plotte inn alt, men du får bruk for det. Det finnes flere måter å sette opp dette på, men jeg valgte å gjøre det på denne måten, blant annet for å belyse skattefordelene. Du legger kanskje også merke til at jeg liker å oppsummere kontantstrømmene underveis. En fin vane 🙂

 

Litt om hvorfor:

Årlig netto: 1.800.000 øker med 5% hvert år
Avskriving: Vi trekker fra avskriving i første omgang for å få et korrekt skattegrunnlag. Etter skatten er lagt til, plusser vi på avskrivingene igjen. Avskrivingen får vi oppgitt at er lineær og fordelt på 4 år. Altså 7.200.000/4 = 1.800.000
Skatt: 27% av skattegrunnlaget. (skattegrunnlag*0,27)
Lån: Oppgaven oppgir at 60% av finansieringen til prosjektets investering var lån. 60% av 7.200.000 = 4.320.000. Lånet er et serielån, som nedbetales med like store avdrag hvert år. 4.320.000/4 = 1.080.000
Renter: Rentene regnes ut i fra hvor mye som gjenstår på lånet ditt. Renten på lånet er 4% p.a før skatt.

Skattefordel: Dette er rentebeløpet du betaler i perioden * skattesatsen. F.eks (86.400*0,27) i år 3

 

Oppgave 4

Hva blir prosjektets driftsresultat i år 2? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller.

Driftsresultatet er det samme som skattegrunnlaget i dette oppsettet. Skattegrunnlaget er (nettokontantstrøm – avskrivinger)

 

Oppgave 5

Hvor mye betales i renter (før skattefradrag) i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner , og bruk punktum som tusenskiller.


Dette er rentene du betaler på det som står igjen på lånet ditt i år 3.

 

Oppgave 6

Hva blir skattefordelen knyttet til rentefradraget i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Når du betjener gjeldsrenter får du et fradrag på skatten, dette kalles skattefordel. I mitt oppsett beregnes skattefordelen som et eget punkt nederst, og er verdien av (gjeldsrenten*skattesats), f.eks (172.800*0,27) i år 1 

 

Oppgave 7

Hva blir prosjektets kontantstrøm til egenkapitalen etter skatt i år 3? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner,  og bruk punktum som tusenskiller.

Dette finner du ved å summere kontantstrømmen etter at skatt er trukket fra og avskrivinger er lagt til, pluss/minus verdiene for lån, renter og skattefordeler. 

 

Oppgave 8

Hva blir prosjektets nåverdi etter skatt sett fra egenkapitaleiernes ståsted?  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller. 

Plott inn den endelige (nederste) kontantstrømmen i finanskalkulatoren din ved hjelp av CF-funksjonen.

Oppgave 9

Hva blir prosjektets internrente etter skatt sett fra egenkapitaleiernes ståsted?  Oppgi svaret (kun tallet) i prosent med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Bruk IRR-funksjonen på finanskalkulatoren!

 

Oppgave 10

Hva blir nominell rente hvis realrenten er 2,5% og forventet inflasjon er 3%,? Oppgi svaret i prosent (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet.

Formelen er (1+realrente) * (1+inflasjon) = (1+nominell rente)

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 5 del 2

Her er del 2. Innlegget ble for langt 😉

I de neste oppgavene benytter vi følgende felles oppgavetekst.

Selskap A skal foreta en prosjektinvestering på kr 7,2 mill. Prosjektets netto kontantstrøm      (inntekter minus betalbare kostnader) er kr 1,8 mill det første året og øker deretter med 5% i året. Investeringen avskrives lineært over prosjektets levetid (fire år). Antatt utrangeringsverdi etter utløpet av levetiden er kr 0. Vi forutsetter for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten betales i inntektsåret. Selskapets skattesats er 27% og avkastningskravet (veid gjennomsnittlig kapitalkostnad) etter skatt er 7% p.a.

 

På grunnlag av oppgaveteksten lagde jeg følgende oppstilling:

0

1

2

3

4

Investering

-7200000

0

Årlig netto

1800000

1890000

1984500

2083725

Kontantstrøm

-7200000

1800000

1890000

1984500

2083725

Avskrivinger

0

-1800000

-1800000

-1800000

-1800000

Skattegrunnlag (1)

0

90000

?

283725

Skatt (2)

0

-24300

-49815

-76605,75

KS (3)

-7200000

1800000

1865700

?

2007119,25


(1): (Kontantstrøm – avskrivinger)
(2): (Skattegrunnlag * -0,27)
(3): (Kontantstrøm – skatt)

 

Oppgave 4
Hva blir prosjektets driftsresultat i år 3? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Prosjektet driftsresultat er her det samme som skattegrunnlaget. Da tar du med andre ord nettokontantstrømmen i år 3 minus avskrivinger i år tre – slik jeg har gjort alle de andre årene.

Oppgave 5

Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt i år 3? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Du ser kanskje mønsteret i de andre årene på hvordan jeg har regnet ut den endelige KS? Jeg har tatt nettokontantstrømmen – skatten. Da skal du klare å finne svaret.

Oppgave 6:

Hva blir avskrivningsbeløpet i år 4? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Vi finner avskrivingsbeløpet ved å ta (investeringsbeløp-utrangeringsverdi)/forventet levetid
I vår oppgave er utrangeringsverdien null.

Oppgave 7:

Hva blir prosjektets nåverdi etter skatt? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Her ser vi igjen på oppstillinga lengre opp i innlegget mitt. For å finne nåverdien legger du bare inn den «endelige» kontantstrømmen og avkastningskravet på kalkulatoren via CF-funksjonen. TIPS: Nåverdien blir negativ, og de siste tre sifrene er 681 (så slipper du avrundingsfeil).

Oppgave 8:

Hva blir prosjektets internrente etter skatt?  Oppgi svaret i prosent (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Bare gjør som du alltid har gjort, trykk på IRR og CPT.


Oppgave 9:

Du setter kr 130 000 i banken.  Innskuddsrenten er 3,25% p.a. Rentene godskrives din innskuddskonto ved utgangen av hvert år.  Hva er renteinntekten for år 6?  Oppgi svaret i nærmeste hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Som vi gjorde sist, er én grei løsning på dette å finne ut hva som er på kontoen din ved utgangen av år 6, og utgangen av år 5. Da finner du renteinntekten din ved å ta differansen av dette. Dette kan du bruke kalkulatoren din til:

Etter 5 år:
PV: -130000 (husk minus)
N: 5
I/Y: 3,25
CPTàFV = 152.543,4815

Så gjør du det samme etter 6 år. Differansen er svaret.

Oppgave 10

Du har tatt opp et lån som er avdragsfritt første året. Renter beregnes og belastes kontoen din i slutten av hver måned. Banken har oppgitt at effektiv rente første året er 16%. Hva er den nominelle årsrenten? Oppgi svaret i prosent (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Det enkleste er å gjøre det på kalkulatoren ved hjelp av ICONV. Trykk på 2nd og 2-tasten, så får du opp ICONV. Bruk pil ned for å komme ned på EFF. Sett inn 16 på EFF, pil opp og CPT NOM. Da får du svaret (husk å trykke pil ned til C/Y, og se til at den står på 12).

Håper det var til hjelp 🙂

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 5 del 1

God dag, og velkommen tilbake. Artig at dere fortsatt stikker innom bloggen, og håper den er til hjelp.

 

En bedrift benytter standardkostkalkyler og – regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20×1 så slik  ut:

 

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 125)                kr     500

Dirrekte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)                kr     300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 200)             kr    600

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                    kr    100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)               kr    300

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                              kr 1 800

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)              kr    180

Totale variable kostnader                                                                                kr 1 980

Budsjettert salgspris                                                                                       kr  3 400

Budsjettert dekningsbidrag                                                                              kr  1 420

 

Budsjetterte faste kostnader for året 20×1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr   4 800 000               

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr   6 000 000

Salgs- og adm. avdeling      kr   3 600 000

Sum faste kostnader           kr 14 400 000

 

Budsjettert salg for januar måned 201×1: 1 600 enheter

 

Virkelig produksjon og salg i januar 20×1:

Satt i produksjon   1 460 enheter

Ferdigprodusert     1 520 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 882 500)

 

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

 

Virkelige kostnader i januar 20×1 utgjorde:

 

 

Variable

Faste

Direkte material ( 5 775 kg)

721 875

 

Direkte lønn i T 1 (2 790 t)

523 250

 

Direkte lønn i T 2 (4 020 t)

735 280

 

Tilvirkningsavdeling 1

132 950

423 000

Tilvirkningsavdeling 2

380 000

511 000

Salgs- og adm avd

261 400

300 000

 

Oppgave 1:

Hva utgjør forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 1 i januar måned?  Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Her skal vi se på forbruksavviket på de indirekte variable kostnadene i T1, og svaret skal oppgis i kroner. Som du kanskje har forstått er dette det avviket som skiller hva vi etter planen skulle ha forbrukt (standard) gitt den mengden vi har produsert, og hva vi faktisk har forbrukt (virkelig).

Dette spørsmålet fikk vi på forrige arbeidskrav også. Forskjellen da var at vi regnet ut for T2, som slik som denne gang hadde en prosentsats som tilleggssats, noe som «kompliserte» formelen noe. Denne gangen har vi en kronesats på 50, og utregningen blir derfor slik:

Forbruksavvik på ind var. kost = (virkelig tid*standard tilleggssats i kroner) – virkelig indirekte variable kostnader.

 

Oppgave 2

Hva utgjør resultatavviket på inntektene i januar måned? Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.  Hvis avviket er negativt (ugunstig), markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.

Resultatavviket regnes ut ved å finne differansen mellom kalkulert og budsjettert dekningsbidrag. 
Altså: 

Kalkulert DB (realisert salgspris – budsjettert variable kostnader)*virkelig salg
-Budsjettert DB (budsjettert salgspris – budsjettert variable kostnader)*budsjettert salg
=resultatavvik.

Denne gang har vi ikke fått oppgitt i klartekst hva realisert salgspris er, men vi vet at de solgte 1550 enheter, og at inntekten for de salgene var 4.882.500. Derfor er det enkelt nok å regne seg frem til at salgspris er 3.150 kroner.

 

Oppgave 3

En bedrift produserer og selger to produkter.  Kapasitetsforbruk og kapasitetsbegrensninger er som vist i tabellen nedenfor.

 

   

Produkt X

Produkt Y

Total kapasitet

  

Timeforbruk per enhet

Timeforbruk per enhet

Maskintimer

Tilv.avd. 1

3

2

 6 000

Tilv.avd. 2

2

3

 6 000

Spesialmaskin

1

0

 1 500

 

Salgsprisene er henholdsvis kr 1 980 for produkt X og kr 2 070 for produkt Y. Variable enhetskostnader er kr 1 620 for produkt X og kr 1 350 for produkt Y.

 

Sett opp et diagram. Langs vannrett akse avsetter du antall enheter X. Langs loddrett akse avsetter du antall enheter Y. 

 

Beregn totalt dekningsbidrag ved den økonomisk sett gunstigste produktkombinasjonen. Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

 

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til råvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vårt tilfelle, maskinkraft. Når vi ser på flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet.

I denne oppgaven blir vi bedt om å tegne opp et kapasitetsdiagram. Dette er de type oppgaver jeg finner mest krevende. Mest fordi jeg suger til å tegne, jeg er utålmodig, og fordi det er vanskelig å sette to strek under en tegning. Jeg skal likevel gjøre et forsøk, siden jeg er så glad i mine medstudenter. Dere må GJERNE komme med tips til slike oppgaver.

I første omgang må jeg imidlertid systematisere dette rotet av en oppgave vi har fått presentert.

 

   

Produkt X

Produkt Y

Total kapasitet

  

Timeforbruk per enhet

Timeforbruk per enhet

Maskintimer

Tilv.avd. 1

3

2

 6 000

Tilv.avd. 2

2

3

 6 000

Spesialmaskin

1

0

 1 500

Salgspris                           1.980,-                          2.070,-
VK                                    1.620,-                          1.350,-
DB                                    360,-                                720,-

Deretter kan jeg regne ut hva jeg maksimalt kan produsere av hvert av de to produktene i de forskjellige avdelingene ved hjelp av: maskinkapasitet/timeforbruk pr enhet

T1: Kun X: 6000/3 = 2000
T1: Kun Y: 6000/2 = 3000

T2: Kun X: 6000/2 = 3000
T2: Kun Y: 6000/3 = 2000

Deretter plotter jeg dette inn i et (jævla) diagram.


Det er i et av hjørnene av det innerste «området» (der hvor jeg har skravert med grått), at den optimale produktmiksen ligger.


Som dere (kanskje) ser av mine kråketegn og ynkelige forsøk på et diagram, finner jeg at det er i hjørnet M1 at den optimale miksen ligger. Altså 2000Y og 0 X, som gir et dekningsbidrag på 2000*720. I hvertfall godkjente It’s Learning dette, så får vi håpe det holder til eksamen også.

Dette kan, så vidt jeg forstår, eventuelt løses ved å tegne en isobidragslinje, og forskyve denne. Dette gjør du ved å ta et gitt antall av én av enhetene, og regner ut det totale dekningsbidraget for det valget, og finner ut hvor mange av den andre enheten du må ha for å oppnå samme dekningsbidrag. F.eks. tar du 500Y, som gir et totalt dekningsbidrag på 360.000(500*720). Ta 360.000 delt på dekningsbidraget til produkt X (360), og du finner hvor mange X-produkter du trenger for å oppnå samme dekningsbidrag som 500Y. Dette blir 1000 enheter. Merk av 500Y og 1000X på diagrammet ditt, og trekk en rett linje. Dette er isobidragslinjen. Denne skal du da etter beste evne parallellforskyve isobidragslinja til du er i ferd med å forlate mulighetsområdet. Det siste punktet den berører på mulighetsområdet representerer optimale produktmiks.


Men som jeg sa til foreleseren min, så er det uaktuelt å sitte som en gjøk å forskyve linjalen på eksamensdagen, stressa og med ustø hender grunnet inntak av x antall kopper kaffe. Du må gjerne gjøre det, men jeg velger heller å regne ut bidragene i hjørnene.

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 4

Hei alle sammen! Beklager at arbeidskravet kommer litt sent denne gangen. Jeg har vært opptatt noen dager – men nå har jeg klart å kladde sammen et løsningsforslag til dere!
Jeg takker for alle gode tilbakemeldinger! Si ifra om du finner noe feil, det er fort gjort å slurve litt.

En bedrift benytter standardkostkalkyler og – regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20×1 så slik  ut:

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 125)               kr     500

Dirrekte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)               kr     300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 200)           kr     600

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                   kr     100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)              kr    300

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                             kr 1 800

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)             kr     180

Totale variable kostnader                                                                               kr 1 980

Budsjettert salgspris                                                                                      kr  3 600

Budsjetterte faste kostnader for året 20×1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr  4 800 000                

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr  6 000 000

Salgs- og adm. avdeling         kr  3 600 000

Sum faste kostnader               kr 14 400 000

Budsjettert salg for januar måned 20×1: 1 600 enheter

Virkelig produksjon og salg i januar 20×1:

Satt i produksjon   1 550 enheter

Ferdigprodusert     1 480 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 417 500)

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt alle materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

Virkelige kostnader i januar 20×1 utgjorde:

Variable

Faste

Direkte material ( 5 775 kg)

721 675

Direkte lønn i T 1 (2 975 t)

523 520

Direkte lønn i T 2 (4 020 t)

735 820

Tilvirkningsavdeling 1

133 570

423 200

Tilvirkningsavdeling 2

380 600

511 600

Salgs- og adm avd

264 100

301 000

Oppgave 1:

Hva var budsjettert produksjonsresultat for januar 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Vi blir spurt om budsjettert produksjonsresultat. Altså ønsker de at vi skal fortelle hva man budsjetterer at resultatet skal bli. Det er ikke noe vits å tenke at dette må være noe mer komplisert enn det har vært tidligere, bare fordi det denne gang er snakk om en «standardkost-oppgave».

Resultatet er jo inntekt – kostnad som alltid før.
Altså må vi ta de budsjetterte inntektene vi har, og trekke fra de budsjetterte kostnadene våre.
Sagt på en annen måte:
Dekningsbidrag – FK.

Budsjettert DB pr enhet finner vi ved å ta (pris-VEK)
Som vi ser er budsjettert salgspris 3.600. Budsjetterte VEK er 1.980. Da skulle DB bli 1.620. Ganger vi dette med antall enheter vi budsjetterer å selge (1.600) får vi 2.592.000.

Så må vi trekke fra de faste kostnadene, og de er oppgitt til å være 14.400.000 pr år. Altså, for å finne ut hva vi budsjetterer de faste kostandene til å være i januar måned, må vi nesten dele på 12.

Tar du DB – FK nå, så skal du se då får riktig svar på oppgaven.

Oppgave 2.

 Hva utgjør standard materialforbruk i kg i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kg uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Vi blir spurt om standard materialforbruk i kg. Altså hva som er det standardiserte materialforbruket gitt faktisk produksjon. Når det dukker opp slike oppgaver er det viktig å ta en titt på informasjonen som forteller oss noe om hvordan produksjonen er fordelt på de forskjellige tilvirkningsavdelingene (i dette tilfellet T1 og T2).

Denne gangen ser vi at «VIA» har fått tilført all materiale i tilvirkningsavdeling 1. Det betyr at 100% av material er medgått i produksjonen i en tidligere periode, og at 75% av arbeidet er gjort (ergo er 75% av timene har blitt «arbeidet» i en tidligere periode).

Det betyr videre at vi bare trenger å regne med de enhetene vi har satt i produksjon når vi skal finne standard materialforbruk. Dette fordi ALLE enhetene som blir satt i produksjon denne perioden blir tilført 100% av materialene de trenger. At bare 1480 av disse ble ferdigstilt, betyr ingenting – fordi alle 1550 enheter fikk tilført 100% av materialet i perioden.

Det betyr ganske enkelt at vi bare trenger å gange enheter satt i produksjon med antall kg pr enhet. Lykke til J

Oppgave 3:

Hva utgjør standard materialforbruk i kr i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller

For å finne standard materialforbruk i kg ganger du antall kg du har brukt (som du fant i oppgave 2) med antall kroner det koster pr kg!

Oppgave 4:

Hva utgjør standard timeforbruk  i tilvirkningsavdeling 1 i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i timer uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Standard timeforbruk i T1 finner du enkelt ved å se på hvor mange timer som brukes på en enhet i tilvirkningsavdeling 1. Det er da viktig å skille mellom en vare i arbeid («VIA») og en ferdigvare («FV»)

For en VIA ser vi at 75% av jobben allerede er gjort i en tidligere periode (se for deg at den er satt på et lager etter at den er 75% ferdigarbeidet, og at du i januar tok den ut for å gjøre den ferdig). Det betyr at vi må gjøre følgende regnestykker:

Timeforbruk FV = (ferdigprodusert*antall timer som brukes pr enhet i T1)
Timeforbruk VIA = (satt i produksjon – ferdigprodusert *(antall timer*0,75)

Finner du disse to, og legger dem sammen, har du svaret ditt.

Oppgave 5:

Hva utgjør standard direkte lønnskostnader  i tilvirkningsavdeling 2 i januar måned? Svaret (kun tallet) oppgis i kroner uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Javel, så hva med T2, tenker du! Samme som T1? Ikke helt. Her skal svaret oppgis i antall kroner. Vi ser av informasjonen at VIA ikke har vært innom T2 i det heletatt. Det betyr ganske greit at alle de ferdigproduserte enhetene har vært innom T2 denne perioden (og bare de, fordi de 70 enhetene som ble satt i produksjon, men ikke ferdigstilt fortsatt «står på lager» i T1)

Da tar du ganske enkelt: (ferdigproduserte enheter*lønnskostnadene i T2)

Oppgave 6:

Hva utgjør effektivitetsavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 1  i januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Effektivitetsavviket blir vi spurt om her. Effektivitetsavviket på de indirekte variable kostnadene skyldes over- eller underforbruk av direkte timer i forhold til forventningene (da direkte timer er aktivitetsmålet som uttrykker effektiviteten i våre oppgaver)

Effektivitetsavvik indirekte variable kostnader = (standard tid*standard tilleggssats i kr) – (virkelig tid * standard tilleggssats i kr)

Vi har en tilleggssats for indirekte variable kostnader på 50 kroner pr direkte time.
Periodens standard direkte timer er beregnet til 3.065 (som vi fant i oppgave 4).
Virkelig direkte timer utgjør 2.975 (oppgitt i oppgaveteksten).

Lykke til!

Oppgave 7:

Hva utgjør forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 2 i  januar måned?  Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk  punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Vi blir spurt om forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdelingen. I vårt tilfelle har vi en prosentsats for indirekte variable kostnader i T2, på 50%. Da får vi følgende formel:

Forbruksavvik = ((Tid virkelig * Lønn standard) * Tilleggssats) – Virkelige indirekte variable kostnader
Forbruksavvik = ((????*???)*0,5) – 380.600
Forbruksavvik= ?

Oppgave 8:

Hva utgjør beholdningsendringen i kroner for varer i arbeid i januar måned forutsatt at bedriften har satt opp sitt driftsregnskap etter bidragsmetoden? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller. Hvis det er en nedgang i beholdningen, setter du et minustegn foran beløpet. Hvis det er en økning, setter du ikke fortegn foran beløpet.

For å finne beholdningsendring i kroner, er det lurt å først finne beholdningsendring i antall enheter.
Det er ganske enkelt. Du må bare se på hvor mye større eller mindre lagret ditt er på slutten av måneden sammenlignet med starten av måneden. Også her er det nødvendig å skille mellom VIA og FV.

I vår oppgave har vi satt i gang hele 1550 enheter, og vi har ferdigstilt 1480. Det betyr at vi i første omgang har fått 1480 ferdigvarer, og 70 (1550-1480) VIA på lageret vårt.
Men, så skjer det ting, vi selger 1550 enheter, det vil si at etter vi satte 1480 ferdigvarer inn, så tar vi 1550 ferdigvarer ut. Følger vi denne tankerekken ser vi at vi har fått 70 VIA ekstra på lager, men at vi har tatt ut 70 FV.

Beholdningsendring i antall enhet er derfor slik:
Beholdningsendring VIA: +70
Beholdningsendring FV: -70

Det er VIA vi blir spurt om i oppgaven, og derfor må vi finne ut hva en VIA er verdt forutsatt at vi bruker bidragsmetoden (som i praksis betyr at vi ikke regner med de faste kostnadene). Vi skjønner at verdien av VIA består av materialkostnadene, lønnskostnadene og de indirekte variable kostandene

VIA materialkostnad: 500
VIA lønnskostnad: 300*0,75 = 225 (fordi vi anvender bare 75% av arbeidstimene i T1 på VIA)
VIA indirekte variable kostnader: 100*0,75=75
=VIA verdi: 800

En VIA er altså verdt 800 kroner, og vi har fått 70 flere på lager. Hva tror du verdien av “VIA-hylla” på lageret vårt har økt med?

Oppgave 9:

Hva utgjør beholdningsendringen i kroner for ferdigvarer i januar måned forutsatt at bedriften har satt opp sitt driftsregnskap etter bidragsmetoden? Svaret (kun tallet) oppgis i kr uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller.  Hvis det er en nedgang i beholdningen, setter du et minustegn foran beløpet. Hvis det er en økning, setter du ikke fortegn foran beløpet.

Ferdigvarene på lager er verdt 1800 (VTVK). Vi har fått 70 mindre siden starten av måneden. Hvor mye mindre er “FV-hylla” vår verdt? Enkelt regnestykke, lykke til. Husk negativt fortegn.

Oppgave 10.

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å gi følgende salgsinntekter per år målt i mill. kr:  40, 42, 44, 42, 40.  Betalbare driftskostnader forventes per år å utgjøre 85% av salgsinntektene.  Prosjektet krever innkjøp av et varig driftsmiddel ved oppstart.  Denne investeringsutgiften antas å utgjøre kr 20 mill.  Antatt salgsverdi av driftsmiddelet ved utløpet av prosjektperioden er kr 4 mill. Driftsmiddelet avskrives lineært med 20% av avskrivningsgrunnlaget per år. Arbeidskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 20% av salgsinntekten samme år. Avkastningskravet er 12% per år. Se bort fra skatt.

Beregn prosjektets nåverdi.  Oppgi svaret (kun tallet) i millioner kroner med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

Denne skal du kunne klare nå. Sjekk mine oppgaveløsninger fra tidligere arbeidskrav. Lykke til.

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 3

Javel, god dag, god dag. Dere står fast på arbeidskravet? Det skal vi få orden på. Jeg skrev dette i de sene kveldstimer, så det kan godt hende det er noen skrivefeil og slurvfeil! Si ifra om noe ikke gir mening, så skal jeg rette på det dersom det er feil!

 

Faste kostnader per år er budsjettert til kr 30 000 000. I januar måned hadde bedriften budsjettert å produsere og selge 2 200 enheter. Realisert salgspris ble kr 4 350. Realisert materialforbruk ble 10 690 kg, og realisert innkjøpspris per kg for materialer ble kr 38. Realisert timeforbruk ble 4 180 timer i tilvirkningsavdeling 1 og 8 320 timer i tilvirkningsavdeling 2. Realisert lønnssats per time ble kr 197 i tilvirkningsavdeling 1 og kr 206 i tilvirkningsavdeling 2.

Oppgave 1:

Beregn standard materialforbruk i kg i januar måned.  Svaret oppgis i kg uten benevning og uten desimaler.  Bruk punktum som tusenskiller.

Her blir vi spurt om hva vi bør forvente å ha brukt av materialer til de 2100 enhetene vi har produsert. I følge standardkalkylen bruker vi 5 kg pr enhet ferdigvare. Vi har altså ferdigprodusert 2100 varer, men bare 2000 av dem ble satt i produksjon denne perioden. Det vil si at vi har tatt 100 VIA (varer i arbeid) fra forrige periode (eller tidligere), og ferdigstilt dem denne perioden. Som vi ser av oppgaveteksten er allerede 85% av materialet til disse 100 produktene forbrukt i en annen periode, som vil si at i vår periode tilfører vi bare 15% av 5 kg. Da blir formelen slik:

(Satt i produksjon * mengde std) + (ferdigprodusert – satt i produksjon * (0,15 *mengde std))
Skulle se noe slikt ut:
(2000*5) + (???-2000 * (0,15*??) = ??

 

Oppgave 2:

Hva utgjør standard materialforbruk i kr i januar måned? Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Her blir vi spurt om hva standard materialforbruk utgjør i kroner. Det skulle si seg selv at det må være standard materialforbruk i kg multiplisert med standardprisen pr kg? So why don’t you?

 

Oppgave 3:

Hva utgjør standard timeforbruk i tilvirkningsavdeling 1 i januar måned? Svaret oppgis i timer uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Timeforbruket i T1 må sees i sammenheng med informasjonen om antall enheter vi har produsert og hvor lang tid man beregner for hvert produkt i avdelingen. Dette ser vi at er 2 timer. Her må vi være OBS på at for 100 av våre 2100 ferdigproduserte enheter, er 65% av arbeidstiden allerede forbrukt i en foregående periode. Derfor må sammenhengen bli slik:

(Enheter satt i produksjon * standard tid pr enhet i T1) + (ferdigprodusert – satt i prod.*(0,35*std tid))
Skulle se noe slikt ut:
(????*2) + (100 * (0,35*?)

Oppgave 4:

Hva utgjør standard timeforbruk i tilvirkningsavdeling 2 i januar måned? Svaret oppgis i timer uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Her er det såre enkelt bare å ta antall enheter vi har ferdigprodusert multiplisert med antall timer vi forventer å bruke pr produkt i T2! Grunnen til at dette er «enklere» enn i oppgave er at ingen av de 2100 produktene våre har vært innom T2 tidligere!

Oppgave 5:

Hva utgjør kalkulert dekningsbidrag i januar måned? Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.

Det kalkulerte dekningsbidraget finner vi ved å se på den flotte sammenhengen:

(Realisert salgspris – standard variable kostnader)*antall solgte enheter

Realisert salgspris finner vi i oppgavetekstens nederste avsnitt, og standard variable kostnader finner vi i standardkalkylen. Antall solgte enheter er 2050.

Oppgave 6:

Hva utgjør totalt materialavvik målt i kr i januar måned? Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt (ugunstig), markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.

Totalt materialavvik = mengdeavvik + prisavvik.
Mengdeavvik = (mengde standard – mengde virkelig) * pris standard
Prisavvik = (Pris standard – pris virkelig) * mengde virkelig

Mengdeavvik = (10.075 – ??) * 36 = -22.???
Prisavvik = (36-38) * ??  = -21.???

Oppgave 7:

Hva utgjør totalt lønnsavvik målt i kr i januar måned i tilvirkningsavdeling 1? Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.  Hvis avviket er negativt (ugunstig), markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.

Lønnsavviket i T1 er altså differansen mellom det vi forventet å ha i lønnskostnader i T1 og det vi faktisk fikk. Det man må gjøre er da å regne ut nettopp de to. Vi starter med standardlønn:

Her kan vi trekke frem den generelle sammenhengen:

(Ferdigprodusert * standardkost FV) + ((satt i arbeid – ferdigprod)*standardkost VIA)

For å gjøre den mer knyttet til vårt tema:

(Ferdigprodusert * standard lønnssats for FV i T1) + ((satt i arbeid – ferdigprodusert)*standard lønnssats for VIA i T1)

Skulle se omtrent slik ut:

Standard lønn = (2100*??) + (2000-2100)*? =

Deretter må du regne ut den virkelige lønna. Den har en noe enklere og meget logisk formel.

Virkelig lønn = Realisert timeforbruk * realisert lønnssats pr time

Når du har regnet ut de to, ser du på differansen. Tips: i dette tilfellet har vi brukt mer enn vi hadde forespeilet, og det er derfor et ugunstig avvik, og har negativt fortegn.

 

Oppgave 8:

Hva utgjør resultatavviket på inntektene i januar måned? Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.  Hvis avviket er negativt (ugunstig), markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.

Resultatavviket regnes ut ved å finne differansen mellom kalkulert og budsjettert dekningsbidrag.
Altså:

Budsjettert DB (budsjettert salgspris – budsjettert variable kostnader)*budsjettert salg
– Kalkulert DB (realisert salgspris – budsjettert variable kostnader)*virkelig salg
=resultatavvik.

Legg merke til at du bruker budsjetterte variable kostnader i både budsjettert og kalkulert DB, men at du multipliserer med budsjettert salg (2200) i budsjettert DB og virkelig salg (2050) i kalkulert DB!

Dekningsbidraget er, for den glemske: salgspris – variable kostnader.

 

Oppgave 9

Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å gi følgende salgsinntekter per år målt i mill. kr:  35, 40, 45, 40, 35.  Betalbare driftskostnader forventes per år å utgjøre 80% av salgsinntektene.  Prosjektet krever innkjøp av et varig driftsmiddel ved oppstart.  Denne investeringsutgiften antas å utgjøre kr 25 mill.  Antatt salgsverdi av driftsmiddelet ved utløpet av prosjektperioden er kr  6 mill. Driftsmiddelet avskrives lineært med 20% av avskrivningsgrunnlaget per år. Arbeidskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 20% av salgsinntekten samme år. Avkastningskravet er 13% per år. Se bort fra skatt.

Beregn prosjektets nåverdi.  Oppgi svaret (kun tallet) i millioner kroner med to desimalers nøyaktighet.  Bruk komma som desimaltegn.

 

Sett opp det slik:


Husk for all del at du IKKE skal ha med avskrivingen når du regner ut kontantstrømmen. Den har du likevel regnet med ettersom du har med kjøp og salg av varig driftsmiddel! Ikke tenk så mye på det, men bare husk at du ikke skal ha med avskriving i et kontantstrømoppsett!


Her har jeg vist hvordan du regner ut endring i arbeidskapital. Legg merke til at IB AK alltid er det samme som UB AK året før. Dette fordi det du går ut av året med, er alltid det du går inn i det nye med!

 

Hiv kontantstrømmen inn i finanskalkulatoren din, legg inn avkastningskravet, og kalkuler NPV. Sånn, da har du svaret ditt.

Oppgave 10:

 

Samme som oppgave 9, men gå inn på IRR på kalkulatoren og kalkuler ut internrenta. 

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Emosjoner

Kapittel 3 og 9 (Kaufmann, Kaufmann) er knyttet sammen i eksamensoppgaven. Som jeg ser det, er det lurt å lese kapittel 3 først, fordi det legger «grunnmuren», så belyses stoffet fra kapittel 3 med gode eksempler i kap. 9. Her er min oppsummering fra kapittel 3, dersom noen er interessert.

Emosjoner er samlebetegnelsen for følelser, affekter og humørtilstander. Store deler av uka vår tilbringes på jobb, og derfor er det naturlig å tenke at emosjoner har innvirkning på jobben vi gjør, og i et større bilde har innvirkning på organisasjonen som helhet. I nyere organisasjonsteori er emosjoner sett på som et «aktiva» for en bedrift. En kilde til positiv energi, jobbutførelse og beslutningstaking. Det er slutt på den tiden hvor man så på en organisasjon som en maskin, hvor vår arbeidshverdag er preget av rasjonell atferd. Emosjoner og affekt har større plass i nyere organisasjonsteori – i trå med utviklingen i generell psykologiforskning for øvrig.

Hvor man tidligere trodde at tanker og følelser var to uavhengige fenomener, mener man i dag at humør og følelser kan virke inn på hvordan vi tenker. Dette understøttes av forsking på individer med en hjerneskade som kutter forbindelsen mellom tanker og følelser. De klarer å resonere seg frem til logiske løsninger IQ-tester, men klarer seg ikke uten hjelp i praktiske og sosiale oppgaver. Det kan virke som at emosjoner har en viktig funksjon i analysen av en god og dårlig beslutning/handling.

Dette kan vi jo kjenne igjen; vi føler oss ofte mer konstruktive i tankegangen når vi er i godt humør, enn når vi er i dårlig humør.  Konstruktivitet og innovasjon blir en viktigere og viktigere valuta i dagens marked, derfor er det en absolutt fordel at arbeidsstokken er fornøyd, sant? Men, det er ikke så enkelt som at positiv humørtilstand = bra og negativ humørtilstand = dårlig. Det er gjerne sånn at man får en mer realistisk tankegang når man har en negativ humørtilstand, og det kan jo være veldig positivt. F.eks. kan en person med negativ humørtilstand få fortgang i endringer i organisasjonen, hvor «de positive» har slått seg til ro med status quo.

Amerikaneren James A. Russell hevder at det i bunnen av vår følelsestilstand ligger en «kjerneaffekt». Det han mener er at man kan være i godt humør, altså ha en positiv affektiv tilstand, uten at det trenger å ha med et bestemt objekt eller hendelse å gjøre. Du kan bare være i godt humør – uten at du trenger å ha vunnet i lotto av den grunn. På samme måte kan du ha en negativ affektiv tilstand, uten at du helt vet hvorfor. Har du opplevd et dødsfall i nære relasjoner, er det lett å peke på hva som er grunnen til at du er litt trist, men du kan også være i dårlig humør uten at du kan peke på hva som gjør det. Boka kaller dette «noe å peke på» et kognitivt element. Stolthetsfølelse kan for eksempel ikke oppstå uten at man har et slikt element å peke på. Du kan ikke bare være generelt stolt, uten grunn. Du må ha NOE å være stolt over for å ha den følelsen. 

Russell mente at det finnes to dimensjoner for å beskrive disse affektene. Den ene var, som vi har nevnt, positiv til negativ affektiv tilstand. Den andre går fra passiv til aktiv. Setter vi dette i et hjul, ser det slik ut i boka:


 

Det vi kan lese av den er at forskjellige følelser er knyttet til om vi er aktive eller passive, og om vi har en positiv eller negativ affektiv tilstand.

Emosjoner har mye å si for arbeidslivet. Dersom vi ser på de positive emosjonene først, så skaper de gjerne såkalt prososial atferd. Det vil si atferd som er rettet mot å hjelpe, støtte og glede dine kolleger. Det er også større sannsynlighet for at en person med en positiv emosjonell legning utvikler et forpliktende organisasjonsengasjement. Et eksempel på det siste begrepet. Da jeg gikk på videregående, jobbet jeg på en bensinstasjon. På denne stasjonen var vi en rekke ungdommer som jobbet, og vi var alle veldig fornøyd med tingenes tilstand. Dette førte til at vi pratet pent om arbeidsplassen vår til andre, og faktisk var vi ungdommene ofte der utenfor arbeidstid, og dersom det kom en kunde som trengte hjelp med noe, stilte vi opp selv om vi ikke var på jobb. Dersom vi hadde vært misfornøyd med arbeidsplassen vår, eller hatt en negativ emosjonell legning hadde vi sannsynligvis aldri orket å løfte en finger for arbeidsplassen utover det som var forventet av oss for å kunne heve lønn der. Organisasjonsengasjement i praksis.

En person med positive emosjoner har også større tro på egne prestasjoner, og har derfor bedre utholdenhet, og høyere aktivitetsnivå enn i motsatt fall. Det gir mening at dette er personer som er lengre i jobbene sine, enn de som føler de ikke strekker til.

Kreativitetsforskeren Mihalyi Csikszentmihalyi (automatisk A på eksamen om du klarer å stave det?) introduserte teorien om flytsonen, en situasjon hvor en ekstrem positiv emosjonell tilstand skaper maksimalt engasjement og maksimal yteevne. Når man ligger i flytsonen føler man det som at man går i ett med oppgaven, at man er engasjert og involvert optimalt med den. «Alt flyter av seg selv». Det er imidlertid ikke BARE de grunnleggende emosjonene som resulterer i denne flytfølelsen. Det må også være en hårfin balanse mellom kompetanse og oppgavens krav. Denne flyten kan skje både på høyt og lavt kompetansenivå, så lenge det er klaff mellom kompetanse og oppgavens vanskelighet. Kompetansen må ikke være for lav, og heller ikke for høy i forhold til oppgaven.

Du syns sikkert selv at positive personer har en større tiltrekningskraft enn negative personer? Jeg mener i hvertfall at det er mest givende å omgås positive mennesker. Personlig mener jeg at evnen å holde en positiv tankegang når man møter litt motgang er en av de flotteste attributtene et menneske kan ha. Slike mennesker har lettere for å bli tilegnet en glorieeffekt (som et motstykke til horneffekt), som du kanskje har lest om i kapittelet om personlighet. Glorieeffekten gjør at folk i større grad kapitaliserer de positive trekkene ved deg, og overser de negative. I tillegg kan du tillegges egenskaper som kanskje ikke er til stede i så stor grad (veldig klok og sjenerøs f.eks.).

Å ha en slik glorieeffekt kan være veldig positivt for deg, men i fall egenskapene som tillegges deg ikke er sanne, kan det være en ulempe for organisasjonen. En person med positiv emosjonell legning kan lettere bli tillagt positive egenskaper enn de har (i jobbintervju og oppgavedelegering). På den måten kan det hende at du får jobben selv om du ikke egentlig har nødvendig kompetanse til å gjennomføre den. Det kan være negativt for deg også, i og for seg, ettersom det er meget lite tilfredsstillende å jobbe med en oppgave du ikke får til.

Det å være positiv vil sannsynligvis smitte over til andre medarbeidere. Forskning viser at mennesker har en naturlig tendens til å imitere hverandre. Når en person smiler og gir uttrykk for å være glad, smitter dette til oss, og vi begynner med ett å føle oss glade vi også. Neste gang du er litt nedfor kan du jo prøve å se en film av folk som ler på Youtube, og se om det smitter? Dette kalles emosjonell smitte, og kan skje både mellom to personer og på gruppenivå.

I tillegg til en mer konstruktiv arbeidshverdag, sosial støtte fra kolleger og et bedre liv generelt, vil man tenke at man som positiv medarbeider kanskje skal ha fordeler som ikke en negativ kollega skal ha? Studier viser at en person med positiv emosjonell legning vil ha en høyere standing hos sine sjefer. Det gjorde at den positive ansatte fikk flere varierte og interessante arbeidsoppgaver enn en negativ kollega. Høy standing kan også gi positive utspring i karrieren. En god referanse kan ta deg langt! Det er imidlertid viktig ikke å undervurdere innsatsen til mindre positive mennesker. Vi er forskjellige, og ikke alle har en positiv emosjonell legning, men kan være store ressurser likevel!

En negativ emosjon er misforstått tenkt å være en byrde for organisasjonen. Dette er ikke nødvendigvis riktig, som nevnt i tidligere avsnitt. En negativ emosjon kan f.eks være angst, noe de neste avsnittene skal handle om.

Angst, som Søren Kierkegaard klargjorde, er noe helt annet enn frykt. Vi leste tidligere om kognitive element, altså «noe å skylde på». Dersom du føler frykt, er det som regel en grunn til det. Det kan f.eks. være frykten for brann på kjøkkenet fordi det elektriske anlegget er gammelt. Angst derimot kan ikke sies å skyldes et slikt kognitiv ytre element. Angst er på en måte en frykt uten et objekt, bortsett fra fobier, som er angst for objekter som i utgangspunktet er ufarlige. Hvor angsten kommer fra strides de lærde om. Freud mente at angsten kommer av uløste konflikter i våre første leveår. Carl Rogers mener at angsten kommer av at det finnes en uoverensstemmelse mellom det selvbildet vi har, og de erfaringer vi tilegner oss. Et eksempel er den flinke jenta i klassen, som bare fikk seksere på videregående. På grunn av disse karakterene får hun en stilling som setter høye krav til kreativitet og problemløsing – men nå har hun ikke lenger en lærebok å pugge. Følelsen av å ikke strekke til kan føre til at vedkommende utvikler angst. Det kognitive perspektivet går ut på at angsten skyldes dysfunksjonelle tankemønstre. Et godt eksempel på et tankemønster som er destruktivt er katastrofetankegang, hvor man hele tiden forestiller seg at det verste som kan skje, skjer. F.eks. når du skal på ferie til Thailand, og det eneste du kan tenke på er at det skal komme en flodbølge å ta deg, eller at flyet ditt styrter på tur dit, eller at du som den naturligste ting av verden skal bli offer for et gisseldrama på Gardermoen.

De vanligste formene for angst er:
-Generell angstforstyrrelse, som karakteriseres av at man plages av overdreven bekymring for ting som folk flest ikke ser noen grunn til å engste seg for. F.eks. frykten for å bli sagt opp, når det egentlige ikke er noen grunn til å ha den bekymringen.
-Panikkforstyrrelser, som er akutte angstanfall som kommer plutselig og uten forvarsel.
-Fobier, som til en viss grad er relativt vanlige. Å ha en liten fobi mot å ta heis eller å fly er vanlig. Sosial fobi, som å være konstant nervøs for å «dumme seg ut» i sosiale sammenhenger, som f.eks. besvime, skjelve, eller bli snakket til.

Angsten kan, i tillegg til å være ubehagelig, ha en negativ influens på vår yteevne. Dette fordi den stjeler mye av kapasiteten i arbeidsminnet vårt i form av blant annet bekymringsfulle tanker, noe som fører til at vi har vanskelig for å gjennomføre resonnementer og tankeprosesser på en effektiv måte. I beslutningskapittelet leste vi jo om vår begrensninger i arbeidsminnet. Et av særtrekkene til personer som lider av angst passer heller dårlig med dagens krav til innovasjon og kreativ problemløsing i organisasjonene. Nemlig at de tenderer til å ta avgjørelser av mindre originale karakter. Man kan være sikker på å gjøre en del feil når en organisasjon skal gjøre endringer, og om man da sitter med et beslutningsorgan preget av angst, kan vegringen mot å gjøre feil være svært uheldig. MEN, som vi har snakket om tidligere betyr ikke negativt alltid negativt.

Angst kan, som andre former for negative emosjoner, være positive for en organisasjon. Kierkegaard mente nemlig at angsten kunne gjøre noe godt også. Hva tenker du på når noen sier kreativitet og nytenking? Noen vil kanskje tenke at man må «slippe seg løs» og «miste kontrollen». Det er nettopp det som kan skje når man lider av angst. Man mister kontrollen, og kan i så måte være kilden til nyskaping og annen positiv energi. Dette syns jeg er en veldig interessant måte å se det på. En teori utviklet av en polsk psykolog mener at angsten kan være et tegn på moden utvikling, og at angsten oppstår når man forlater gamle og tradisjonelle tankemønstre. Når vi ser på den teorien, kan vi se på angsten som en overgang til mer moderne tilpasningsformer.

Å skulle ta med oss dette inn i organisasjonen, og å kunne snu det negative til noe positivt, fordrer at vi kjenner til både begrensingene og mulighetene knyttet til en «angstbefengt» organisasjon.

Dersom vi undertrykker angsten vår, oppstår gjerne depresjon. Altså en sterk negativ sinnsstemning med nedsatt selvbilde. Også her mangler vi et kognitivt element, noe som gjør depresjon til noe annet enn sorg, hvor vi kan knytte sorgfølelsen til et objekt eller en hendelse. Det vil si, det kan ha skjedd ting som kan være en tilsynelatende årsak til depresjonen, men det er ikke samsvar mellom hvordan vi føler oss og det som har skjedd. Kanskje har du truffet noen med depresjon, og prøvd å si at «folk har vært gjennom verre ting, men de klarer seg jo». Dette vil sannsynligvis gjøre ting verre for vedkommende.

Det er viktig i alle ledd av en organisasjon kjenne til depressive tilstander, for ikke å bagatellisere dem.

Vi har altså sett at også «negative folk» kan være positive for organisasjonen. Folk som er positive (har en positiv emosjonell legning) har en tendens til å se litt vel rosenrødt på fremtiden og på seg selv (positive illusjoner). En person med nøytral eller negativ legning vil derimot ha et mer realistisk syn på hvordan fremtiden vil utarte seg (depressiv realisme). Det betyr at selv om det er de med positiv humørtilstand som i størst grad er oppfinnsomme og idérike (kanskje fordi man blir litt mer «løs» i tankegangen), har de også en tendens til å være ukritiske til den endelige beslutningen. De med nøytral og negativ humørtilstand tenderer til å kunne redefinere problemstillingen slik at man ser den fra en annen synsvinkel. Det er jo også logisk å tenke at personer som har en positiv humørtilstand kan være fornøyd med tingenes tilstand, mens de med nøytral og negativ humørtilstand kanskje vil være en pådriver for å komme seg ut av status quo. Det kan være veldig positivt! Så, for å gjenta: negativt betyr ikke nødvendigvis negativt – om man bare vet det!  

Jeg tror det er viktig å ha en positiv holdning. Som jeg skrev tidligere anser jeg evnen til å forholde seg positiv når ting butter imot som en svært attraktiv egenskap hos folk. Likevel har jeg gjennom jobber som konsulent i eventbransjen sett veldig stor nytte i å ha en litt «påtatt negativ holdning» i startfasen. For at et arrangement skal bli bra, har jeg funnet at man i startfasen trenger en person som setter spørsmålstegn ved, og kritiserer de fleste ideer. Da tenker man seg om en gang til, kanskje finner man på noe bedre, kanskje forkaster man ideen, eller kanskje innser man at det absolutt var en jævlig god idé. Likevel, og boka kommer med et eksempel på dette. Dersom du har en positiv innstilling «går det deg godt, og du får leve lenge i landet!».

Etter å ha lest dette kapittelet sitter jeg igjen med veldig mye, og jeg blir bare mer og mer glad i dette faget (viktig å ha en positiv innstilling, hehe!) Jeg føler at jeg bedre kan forstå egne og andres følelser, og å kunne reagere på en følelsesmessig hensynsfull måte – som jo er det emosjonell intelligens er!

Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 2

God dag!

Skal vi se litt på arbeidskrav 2 for finans og økonomistyring 2? JAAA!

Her er oppgaveteksten for de 4 første oppgavene:

Bedriften Eidsvoll Industrier AS produserer en komponent som brukes i vindturbiner.  Bedriften har følgende standardkostkalkyle per enhet for produktet:

 

Bedriften har også utarbeidet en selvkostkalkyle. Denne viser et påslag for faste kostnader i tilvirkningsavdeling 1 på kr 250 per enhet ferdigvare og kr 550 i tilvirkningsavdeling 2 per enhet ferdigvare. I salg og administrasjon er påslaget for indirekte faste kostnader kr 300 per enhet ferdigvare. Påslagene for faste kostnader er basert på årsbudsjettets forutsetninger om produksjon og salg.

I budsjettet for 20×1 regnet bedriften med at antall produserte og solgte enheter på årsbasis ville bli    24 000 enheter.  Det er også dette antall enheter selvkostkalkylen er basert på.  Budsjettert antall produserte og solgte enheter for januar måned 20×1 var 2 000 enheter.

Bedriften benytter standardkostregnskap i sin økonomistyring.  Dette regnskapet settes opp etter bidragsmetoden. Bedriften satte i gang produksjon av 2 070 enheter i januar 20×1, ferdigproduserte     2 050 enheter og solgte 2 080 enheter. Da regnskapstallene for januar måned 20×1 var klare, viste de at bedriften hadde et positivt (gunstig) forbruksavvik på indirekte faste kostnader på kr 112 000.  På de indirekte variable kostnadene hadde bedriften et forbruksavvik på minus (ugunstig) kr 51 000 og et effektivitetsavvik på pluss (ugunstig) kr 18 000. Materialavviket var positivt (gunstig) og lik kr 37 000.  Lønnsavviket var negativt (ugunstig) og lik kr 36 400. Salgsinntektene var kr 110 000 høyere enn budsjettert.

Oppgave 1:

Beregn kalkulert dekningsbidrag for januar 20×1. Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Her blir vi bedt om å beregne kalkulert dekningsbidrag. Dekningsbidraget er differansen mellom salgsinntektene og de variable kostnadene. Dette finner vi i denne oppgaven ved å se på de budsjetterte salgsinntektene, korrigert for avvik i salgsinntekter. Videre trekker vi fra de kalkulerte variable kostnadene. Altså:

(budsjettert salgspris * budsjettert antall enheter). I dette tilfellet må vi også korrigere for et positivt (gunstig) avvik i våre salgsinntekter på 110.000 kroner.
Med våre tall vil det se slikt ut:
(3.900*2000) + 110.000 = 7.910.000

Deretter må vi trekke fra de variable kostnadene, ganget antall solgte enheter.
Altså:
(Totale variable kostnader*antall solgte enheter i perioden)
Med våre tall:
(2945,25*2080) = 6.126.120

Da kan vi oppsummere med:

Kalkulert dekningsbidrag:
(budsjettert salgspris * budsjettert antall enheter) + (avvik i salgsinntekt)
– (Totale variable kostnader*antall solgte enheter i perioden)
= kalkulert dekningsbidrag

Oppgave 2:

Beregn realiserte (virkelige) direkte materialkostnader for januar 20×1. Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Vi hopper videre, og her spørres det etter den virkelige direkte materialkostnaden.
Litt generelt. Det samlede avviket for direkte materialer kalles for materialavvik, og finnes ved å ta differansen mellom virkelige og standard direkte materialer. Standard direkte materialer er gitt ved produktet mellom standard materialkostnad pr. enhet og virkelig antall produserte enheter. Materialavviket består av pris- og mengdeavvik.

Prisavviket viser om virkelig pris pr. kg er større eller mindre enn den som ble forutsatt ved standard pris. Merk at prisavviket beregnes på grunnlag av virkelig mengde, idet virkelig forbruk legges til grunn for materialkostnaden. Når virkelig kilopris er høyere (lavere) enn standard pris, fører dette til at prisavviket får et positivt (negativt) fortegn. Et positivt fortegn forteller at det har funnet sted en kostnadsoverskridelse (ufordelaktig avvik), mens et negativt fortegn angir en kostnadsbesparelse (fordelaktig avvik) i forhold budsjettet.

For å finne virkelige direkte materialkostnader tar vi:
(Antall enheter satt i produksjon * standard direkte materialkostnader pr enhet) + (materialavvik)

Med våre tall blir det (2.070 enheter * 240) + (-37.000) = ??

Oppgave 3:

Beregn realiserte (virkelige) indirekte faste kostnader for januar 20×1. Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Spørsmålet er hva våre realiserte (virkelige) indirekte faste kostnader er. Det vi må gjøre for å finne det, er å ta de budsjetterte påslagene for faste kostnader, som er oppgitt i teksten, ganget med budsjettert antall solgte enheter.

«Bedriften har også utarbeidet en selvkostkalkyle. Denne viser et påslag for faste kostnader i tilvirkningsavdeling 1 på kr 250 per enhet ferdigvare og kr 550 i tilvirkningsavdeling 2 per enhet ferdigvare. I salg og administrasjon er påslaget for indirekte faste kostnader kr 300 per enhet ferdigvare

Altså:
(250+550+300)*2000

I tillegg må vi korrigere for et gunstig avvik på 112.000 kroner. Når vi har et avvik i en kostnad som er gunstig for oss, vil det bli korrigert ved å gi det et negativt fortegn.

Da skulle du ha svaret ditt.

Oppgave 4:

Beregn beholdningsendringen  i kroner for ferdigvarelageret for januar 20×1. Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller. Hvis det er en nedgang i ferdigvarelageret, setter du minustegn foran endringsbeløpet.  Hvis det er en økning i ferdigvarelageret, oppgir du bare beløpet uten fortegn.

Her skal vi se på hva som var beholdningsendringen vår er. Det betyr altså at vi skal se hvor mye mer eller mindre vi har på lageret vårt ved utgangen av måneden, i forhold til hva vi hadde ved starten av måneden. I praksis betyr det om vi har produsert mer enn vi har solgt, som vil gjøre at vi legger resten på lager (lagerøkning), eller om vi selger mer enn vi har produsert, som betyr at vi må ha tatt noe fra lager (lagerreduksjon). Regnestykket er latterlig enkelt:

(ferdigproduserte varer – solgte varer)
(2050-2080) = -30 enheter.

Vi har altså tatt 30 enheter fra lager. Dette skal regnes om til kroner. Da må du gange (-30) med verdien av en ferdigprodusert vare. Klarer du å tenke deg til hva verdien er? HINT: Det er ikke 2.945,25!

Oppgave 5

Et seks-årig investeringsprosjekt forventes å gi følgende salgsinntekter per år målt i mill. kr:  40, 42, 44, 46, 44, 42.  Betalbare driftskostnader forventes per år å utgjøre 80% av salgsinntektene. Prosjektet krever innkjøp av et varig driftsmiddel ved oppstart.  Denne investeringsutgiften antas å utgjøre kr 29 mill.  Antatt salgsverdi av driftsmiddelet ved utløpet av prosjektperioden er kr 6 mill. Driftsmiddelet avskrives lineært med 16,67% av avskrivningsgrunnlaget per år. Arbeidskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 20% av salgsinntekten samme år. Avkastningskravet er 15 % per år. Se bort fra skatt.

Beregn prosjektets nåverdi.  Oppgi svaret i millioner kroner (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Repetisjon fra i fjor. Sett opp den informasjonen du trenger for å regne ut kontantstrømmen, og legg den inn på kalkulatoren. Legg inn avkastningskrav, og CPT nåverdien.

Oppgave 6:

Beregn prosjektets internrente.  Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Bruk samme info som i oppgave 6, og CPT IRR på kalkulatoren din.

Oppgave 7:

Du setter kr 100 000 i banken.  Innskuddsrenten er 2,75% p.a. Rentene godskrives din innskuddskonto ved utgangen av hvert år.  Hva er renteinntekten for år 5?  Oppgi svaret i nærmeste hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Det jeg gjorde var å regne ut på kalkulatoren hva verdien på kontoen var etter 4 år, noterte meg det, og regnet ut hva det beløpet var etter ytterligere ett år. Deretter var det ganske enkelt:
(Verdien etter 5 år – verdien etter fire år) = renteinntektene for det femte året. Kan hende det finnes en enklere måte, men denne funket fint for meg.

Oppgave 8:

Bedriften  KB AS hadde 4. kvartal 2014 en salgsinntekt på 6 000 000.  Bedriftens totale kostnader besto både av faste og variable kostnader. Totale kostnader utgjorde 90% av salgsinntekten i perioden. Dekningsgraden utgjorde 40%. Hva var nullpunktomsetningen?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Skulle være ganske greit. Vi får vite at det er 10% fortjeneste (fortjeneste = inntekt – kostnad), og vi vet at DG er 40 %. Vi vet også at DG er sammensatt av fortjeneste og faste kostnader. Derfor må de faste kostnadene være 30%!

Da finner vi ut hva 30% av 6.000.000 er:

6.000.000*0,3 = 1.800.000.

Formelen for nullpunktomsetning:
NPO = FK/DG

Lykke til 😉

Oppgave 9:

En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle per enhet for produktet. 

Salgspris                                 85 000

Direkte material                        40 000

Direkte lønn                             20 000

Indirekte variable kostnader        6 000

Indirekte faste kostnader          10 000

Selvkost                                  76 000

Fortjeneste                                9 000

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 000 enheter per periode.  De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 200 enheter.

Den kommende periode forventer bedriften å selge 900 enheter.  Hva blir budsjettert resultat?  Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Resultat = (pris – vek)*antall enheter – (FK*normalproduksjon)

All informasjonen du trenger for å fylle inn denne formelen er oppgitt i teksten. Lykke til! J

 

Oppgave 10:

Varehandelsbedriften Super 100 budsjetterer for en periode med faste kostnader på kr 13 000 000. Målsatt omsetning er kr 50 000 000 og målsatt overskudd kr 8 000 000. Hva er budsjettert dekningsgrad? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

Dekningsgrad er dekningsbidraget i prosent av omsetningen. Formelen er derfor:

DG = DB/omsetning

Dekningsbidraget er fortjeneste og faste kostnader. Da er det ikke så mange måter å gjøre det på? J

 

Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:


Vipps: 536077
Eller via Ko-fi: Ko-fi.com/hobbyokonomen

Beslutninger

God kveld!

Første arbeidskrav i organisasjonsatferd og ledelse er ute, og jeg tenkte derfor jeg skulle poste deler av mine notater, dersom det skulle være av interesse. Dette innlegget er ikke min arbeidskravsbesvarelse. 

 

Jeg syns faget er veldig spennende, og jeg syns boka “psykologi i organisasjon og ledelse” (Kaufmann, Kaufmann) er en god bok. Artikkelsamlinga til Martinsen har også mye for seg, men flere av mine medstudenter sier at akkurat dette tema kan virke litt flytende. Kanskje du føler det samme. Uansett er det et uhyre spennende tema, og et viktig et. Å ta en beslutning kan være sjebnesvangert for både organisasjonen og din egen karriere, og er gjerne forbundet med risiko. Ved å lære seg å se de største farene ved en hjerne som løper litt løpsk, kan vi kanskje klare å bedre korrigere for dem, og ta bedre beslutninger. Det beste hjelpemiddelet er kunnskap.

 

Lederen blir presentert som en informasjonsbehandler, som hele tiden opplever en strøm av informasjon knyttet til bedriften og dens nettverk. I neste omgang blir lederen en beslutningstaker som må ta en beslutning om hvordan å forholde seg til den informasjonen som hele tiden strømmer på. 

 

Når vi ser på klassisk beslutningsteori ser vi på normativ teori for hvordan vi bør ta beslutninger for å maksimere nytte, og deskriptiv teori for hvordan vi faktisk tar beslutninger, gjerne sett sammen med begrenset rasjonalitet.

 

Kaufmann, Kaufmann (KK) skriver om vår begrensede rasjonalitet, noe et hvert menneske har (også ledere…). Begrenset rasjonalitet kan formuleres som en begrensning i vår kapasitet til å behandle og bearbeide informasjon. Når vi snakker om denne begrensingen omtales hukommelsen som todelt. Vi lagrer kunnskap, fakta og prosedyrer i langtidsminnet, mens arbeidsminnet tar seg av det som skjer her og nå. Eksemplet som brukes i kap. 12 i artikkelsamlinga sier at formlene for å regne ut et regnestykke ligger i langtidsminnet, mens det aktuelle regnestykket likker i arbeidsminnet. Begrensingen i vår kognitive kapasitet gjør at de fleste av oss bare kan regne ett regnestykke av gangen.

 

En informasjonsbehandler kan løse dette på flere måter, og boka skriver spesielt om mentale tommelfingerregler. I følge boka oppfordrer denne regelen til å benytte seg av de stereotypene som omfatter f.eks. yrkesgrupper eller forsamlinger dersom man skal gjøre seg opp et bilde av en person eller en begivenhet. Dette fordi stereotypene er det som er lagret i langtidsminnet, mens den rasjonelle tanken om at det ikke er mulig å generalisere så kraftig ligger i arbeidsminnet. Likevel kan det være tungt å skulle bruke arbeidsminnet til å analysere alt og alle, og derfor er stereotyper og tommelfingerregler fine avlastninger for vårt arbeidsminne. Dette syns jeg virker litt sketchy, men det er godt at boka understreker at ledere vanligvis ikke lar det være behandlingskapasitet til gode når viktige beslutninger skal fattes. 

 

Det at vi jobber med problememsituasjoner ved hjelp av et slikt simplifisert  og ubevisst mentalt bilde, eller heuristiske strategier, fører til at vi tilrettelegger og forstår problemet på en måte som, dog hensiktsmessig, kan gjøre oss mer utsatt for å handle i strid med invariansprinsippet i klassisk rasjonalitetsteori. Invariansprisnippet sier at det er situasjonen som i all objektivitet skal bety noe for vårt valg – og ikke måten det blir presentert for oss. Det viser seg nemlig at når et problem formuleres som å ville gi en positiv gevinst, er man ikke villig til å ta en like stor risiko i beslutningen sin, som når det samme problemet forumleres som å kunne gi et tap. 

Forskning viser også, og dette kan vi vel relatere oss ganske enkelt til, at vår subjektive opplevelse av gevinst er svakere enn opplevelse av tap. Her kan man f.eks. bruke aksjehandel som et eksempel. Jeg får en mye større emosjonell reaksjon dersom jeg en taper 10 000 kroner på en investering, enn hvis jeg får 10 000 i positiv avkastning. Gleden av å finne en 1000-lapp på bussen er ikke like sterk som “sorgen” av å miste en 1000-lapp. Dette faller innunder prospektteorien, som handler om våre bedømmelser under usikkerhet. 

 

For å trekke eksempelet med aksjemarkedet videre inn i prospektteorien, kan sikkert mange “hobbytradere” der ute kjenne seg igjen i at dersom man gjør en dårlig investering (f.eks å kjøpe Opera-aksjen tirsdag denne uka, hehe), er man mer villig til å ta stor risiko for å vinne tilbake det vi har tapt. Kanskje solgte vi oss ut av Opera onsdag ettermiddag til en latterlig lav pris i panikk etter at aksjen hadde sunket 40%. For å vinne igjen disse pengene satser vi pengene på en annen aksje eller annet trading-produkt med høy risiko, mens det mer fornuftige viste seg å være å vente noen dager til aksjen stabiliserte seg igjen. 

 

I frykt for å bli en “taper” i aksjemarkedet har også folk en tendens til å selge vinneraksjene alt for tidlig, for å sikre seg gevinst – jfr. teorien om at vi blir mer risikovegrende når vi snakker om mulig gevinst. På samme måte sitter vi lengre på taperne, og blir kanskje med på en god og lang tur ned – fordi vi ikke ønsker å realisere tapet, og bli en “taper” i aksjemarkedet. Det er ikke bare amatør- og hobbyinvestorer som er “offer” for dette. Forskning viser at fond som er aktivt betjente av profesjonelle investorer gjør det dårligere enn f.eks indeksfond som er passitvt betjent. Dette blant annet fordi forvalterne velger å selge aksjer som ligger over kjøpspris uavhengig av kursens videre retningsprognose. 

 

Det finnes forskning som viser at organisasjoner som har intensiv informasjonsflyt ofte foretar strategiske beslutninger enn andre organisasjoner, noe som kan være en viktig faktor for ikke å “havne bakpå” med f.eks. innovasjon og endring i markedet. 

 

En mulig dysfunksjonell effekt av informasjon kan imidertid være at man blir for selvsikker på egne vurderinger, kalt overkonfidens, og at vi tror vi har kontroll og påvirkningskraft på usikre begivenheter. Denne urealistiske oppfatningen av egne evner kalles kontrollillusjon.  F.eks. kan vi ha større tro på at vi vinner i lotto om vi fyller ut rekka selv, enn om en datamaskin gjør det. Selvfølgelig stemmer ikke det, ettersom sannsynligheten for en rekke er den samme enten det er 1,2,3,4,5,6,7 eller 4,9,13,16,19,22,29. Bare det å ha tilgang til informasjon, om man ikke analyserer den eller ikke, kan føre til at man får mer tiltro til egen evne til å ta beslutninger. Mye tilgjengelig informasjon kan altså skape en kontrollillusjon. 

 

I hverdagen bruker vi ofte sannsynlighet som en faktor når vi skal ta avgjørelser. Dette leder oss til begrepet representativitet, som innebærer at vi f.eks. vurderer hvor lik den situasjonen/personen vi står overfor er mtp tidligere situasjoner/personer vi har opplevd/møtt/hørt om. Tilgjengelighet er også et relevant begrep nært knyttet til dette, som sier at vi vurderer sannsynligheten av en hendelse på bagrunn av hvor lett det er å forestille seg eksempler på at hendelsen kan oppstå. F.eks. dersom flere i din nærmeste familie har lidd av kreft, er det lettere å se for seg at sjansen for å få kreft er til stede enn for en person som ikke har opplevd kreft i nære relasjoner. Det er flere begreper knyttet til dette med likhet, som f.eks familiaritet og intrykksfaktor. 

 

Våre vurderinger kan også bli påvirket av helt enkle ting som et tilfeldig tall. Ankereffekten er en systematisk forskyvning i vurderingen vår i forhold til en bestemt ugangsverdi. Vi tar et eksempel som forklarer litt.
Hvis du spør en kompis hvor mange billetter han tror Fifty Shades of Grey har solgt i Skandinavia før premieren, og ber han ta utgangspunkt i tallet 200 000. Kanskje sier han “ca 400 000”
Stiller du samme spørsmål til en annen kompis og ber han ta utgangspunkt i tallet 900 000, så vil han sannsynligvis oppgi et høyere tall en den første kompisen. Forankring kan også komme i form av fordommer knyttet til bekledning eller rase. Denne irrasjonaliteten kan skyldes flere ting, men blant annet enkle heuristiske strategier og forenklinger basert på informasjon av uformell og subjektiv karakter (“stefortredende informasjon”), i motsetning til  formelle og objektive vurderinger som sannsynlgivis ville gitt oss et riktigere bilde. Noen ganger er det imidlertid umulig å komme frem til en optimal løsning for et problem, og vi må nøye oss med vårt variert utviklede skjønn – noe som kan føre til heldige utfall, men også at vi “går i baret”. 

 

Som beslutningstaker bør du unngå å gå i fella å “forankre” deg i den første informasjonen du mottar. Enkle grep som blant annet å tenke over problemer for deg selv før du rådfører deg med andre, benytte deg av objektive tredjeparter, og være spesielt oppmerksom på faren for forankring kan være gode midler for å unngå denne fella.

 

Folk har også en tendens til å søke den informasjon som bekrefter din oppfatning. Dette kan være lett å kjenne igjen fra politikken, hvor vinklingen på et problem vil være veldig forskjellig fra parti til parti, og sannsynligvis vil informasjonen hvert enkelt parti benytter bekrefte deres politikk. 

 

Det finnes flere metoder for å løse problemer. F.eks. rashetsmetoden, prioriteringsmetoden og “ta-den-beste”-metoden osv.

 

Man liker å se på mennesket som et rasjonelt vesen, men noe jeg lærte av en tidligere sjef var at mennesket ikke er rasjonelt. Dette illustreres godt ved “status quo”. Det som ligger i det begrepet er at vi ofte har et ønske om å la ting være som de er. F.eks. dersom du arver en antikvitet som du vet du kan få en del penger for dersom du selger til rett person. Dersom du ikke har bruk for tingen er det rasjonelle du kan gjøre å selge den. Likevel velger folk flest å beholde antikviteten, ettersom det er mest komfortabelt å forholde seg i status quo. Da risikerer vi i hvertfall ikke å gjøre noe dumt som vi kan angre på. Fenomenet forsterker seg jo flere valgmuligheter vi får. Dersom du fikk tilbudet om å bytte antikviteten mot en båt, en bil, et maleri, en hytte, eller penger, så ville du stått mer i fare for å velge feil enn dersom du bare hadde hatt to valgmuligheter. Nei, best ikke å gjøre noe, eller? Kan godt hende det er best i mange situasjoner, men man bør aldri betrakte det som den eneste muligheten. Hold øynene åpne, og unngå fella!

 

Det er en hel del feller til, som kan være lurt å lese på til eksamen. 

 

Har du noen tanker rundt temaet? Noe du reagerer på som feilaktig i innlegget?